Sammendrag

Stortingsrepresentantene Jenny Klinge og Heidi Greni fremmet 6. oktober 2014 følgende forslag:

«Vedtak til lov

om endring i straffeloven (fjerning av foreldelsesfristen for brudd på straffeloven § 148)

I

I lov 22. mai 1902 nr. 10 om Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) skal § 66 tredje ledd nytt tredje punktum lyde:

Det samme gjelder overtredelser av straffeloven § 148 første ledd første punktum annet straffalternativ når noen på grunn av forbrytelsen omkommer.

II

Denne lov trer i kraft straks.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til forslag fra stortingsrepresentantene Jenny Klinge og Heidi Greni om fjerning av foreldelsesfristen for brudd på straffeloven § 148 første ledd første punktum andre straffalternativ (mordbrannparagrafen).

Komiteen viser til vedtak torsdag 3. april 2014, hvor Stortinget vedtok å gå inn for å fjerne foreldelsesfristen i § 192 første ledd (voldtekt), § 196 (overgrep mot barn under 16 år) og § 233 (drap).

Komiteen mener at visse typer straffbare handlinger etter sin natur ikke bør foreldes, enten på grunn av sin helt spesielle art, eller på grunn av handlingens grovhet – som for eksempel forsettlig drap. Dette var også en sentral del av stortingsflertallets begrunnelse for fjerningen av foreldelsesfristen tidligere i 2014.

Komiteen vil bemerke at terskelen for å fjerne foreldelsesfrister bør være høy. Foreldelsesfristene i vårt lovverk er dels begrunnet i samfunnets behov for å legge selv de mest alvorlige straffesakene bak seg, og dels begrunnet i samfunnets behov for å bruke fellesskapets ressurser mest mulig effektivt. Jo flere unntak som gjøres fra vår tradisjon med regler om strafferettslig foreldelse, desto mer fragmentert og uoversiktlig blir regelverket. Det kan her vises til at for eksempel ran med døden til følge og legemsbeskadigelse med døden til følge er sterkt klanderverdige handlinger, men i dag likevel vil foreldes. Komiteen ønsker velkommen en bredere debatt om foreldelse ved forsettlige handlinger som har døden til følge.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om foreldelsesregler for forsettlige handlinger som har døden til følge.»

Komiteen er av den oppfatning at brudd på straffeloven § 148 første ledd første punktum andre straffalternativ (mordbrannparagrafen) må ha samme lovanvendelse som brudd på draps-, voldtekts- og barneovergrepsbestemmelsene i straffeloven.

Komiteen er opptatt av at foreldelsesinstituttet ikke blir uthulet, og at oppheving av foreldelsesreglene må knyttes opp mot svært alvorlig kriminalitet, som drap, incest og voldtekt. Komiteen vil understreke at saker som allerede er foreldet, ikke vil bli omfattet fordi Grunnloven forbyr å gi lover tilbakevirkende kraft.

Komiteen vil derfor tilrå at en i straffeloven § 66 tredje ledd legger til et nytt tredje punktum med følgende ordlyd: «Det samme gjelder overtredelser av straffeloven § 148 første ledd første punktum annet straffalternativ når noen på grunn av forbrytelsen omkommer».

Komiteen presiserer at forslaget om å unnta straffeloven § 148 første ledd første punktum annet straffalternativ fra foreldelse, får virkning i tilfeller der straffansvaret ikke allerede er foreldet ved ikrafttredelsen. Dette innebærer et unntak fra straffeloven § 3. Det henvises i denne sammenheng til departementets vurderinger i Prop. 96 L (2013–2014) pkt. 3.6, samt Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) punkt 30 side 478.

Komiteen viser til at det følger av straffeloven 1902 § 3 første ledd at det må fastsettes særskilt i lov at de endrede foreldelsesfristene skal gjelde også for handlinger begått før lovens ikrafttredelse, men som ikke er foreldet, dersom reglene skal kunne anvendes til ugunst for tiltalte. Komiteen foreslår at dette presiseres i endringslovens ikrafttredelsesbestemmelse.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Vedtak til lov

om endring i straffeloven (fjerning av foreldelsesfristen for brudd på straffeloven § 148)

I

I lov 22. mai 1902 nr. 10 om Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) skal § 66 tredje ledd nytt tredje punktum lyde:

Straffansvar etter § 148 første ledd første handlingsalternativ foreldes heller ikke såfremt noen omkommer på grunn av forbrytelsen.

II

• 1. Denne lov trer i kraft straks.

• 2. Endringen i straffeloven § 66 får virkning i tilfeller der straffansvaret ikke er foreldet ved ikrafttredelsen.»

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

A.

Vedtak til lov

om endring i straffeloven (fjerning av foreldelsesfristen for brudd på straffeloven § 148)

I

I lov 22. mai 1902 nr. 10 om Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) skal § 66 tredje ledd nytt tredje punktum lyde:

Straffansvar etter § 148 første ledd første handlingsalternativ foreldes heller ikke såfremt noen omkommer på grunn av forbrytelsen.

II

• 1. Denne lov trer i kraft straks.

• 2. Endringen i straffeloven § 66 får virkning i tilfeller der straffansvaret ikke er foreldet ved ikrafttredelsen.

B.

vedtak:

I

Stortinget ber regjeringen fremme sak om foreldelsesregler for forsettlige handlinger som har døden til følge.

II

Dokument 8:4 L (2014–2015) – representantforslag frå stortingsrepresentantane Jenny Klinge og Heidi Greni om fjerning av foreldingsfristen for brot på straffelova § 148 første ledd første punktum andre straffalternativ (mordbrannparagrafen) – vedlegges protokollen.

Vedlegg finnes kun i PDF