Klima- og miljødepartementet viser til at formålet
med Meld. St.13 (2014–2015) er å orientere Stortinget om hva som
skal være Norges innspill til internasjonal forpliktelse for perioden
2021–2030. I Revidert nasjonalbudsjett 2014 ble rammene for en ny
norsk klimaforpliktelse beskrevet, og det ble sagt at Stortinget
skal orienteres på egnet måte underveis i prosessen.
Regjeringen vil i første kvartal 2015 sende
inn en selvstendig, indikativ forpliktelse til FNs klimakonvensjon
med følgende elementer:
Norge vil påta seg
en betinget forpliktelse om minst 40 pst. utslippsreduksjon i 2030
sammenlignet med 1990.
Norge vil gå i dialog med EU om å inngå
en avtale om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen sammen med
EU, med et klimamål på minst 40 pst. i 2030 sammenlignet med 1990-nivået. Regjeringen
vil fram mot klimakonferansen i Paris i desember 2015 arbeide for
en intensjonsavtale med EU om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen.
En avtale om felles oppfyllelse med EU vil innebære:
I kvotepliktig sektor
vil Norge bidra til gjennomføring av utslippsreduksjoner på 43 pst.
sammenlignet med 2005 innenfor EUs kvotesystem.
Norge vil også bidra til utslippsreduksjoner
i ikke-kvotepliktig sektor ved at det fastsettes et nasjonalt utslippsmål
for ikke-kvotepliktig sektor på linje med sammenlignbare EU-land.
EU legger opp til at noen av kuttene i
ikke-kvotepliktig sektor kan gjennomføres ved kjøp av kvoter i EUs
kvotesystem eller gjennomføring av klimatiltak i andre EU-land.
Norge vil benytte seg av denne fleksibiliteten på lik linje med
EU-land.
Departementet viser til at dersom en felles
løsning ikke fører fram, vil målet om minst 40 pst. utslippsreduksjon
i 2030 sammenlignet med 1990 være Norges indikative forpliktelse.
Målet er betinget av tilgang på fleksible mekanismer i den nye klimaavtalen
og en godskriving av vår deltakelse i EUs kvotesystem som bidrag
til å oppfylle forpliktelsen. Regjeringen vil da senere konsultere
Stortinget om fastsetting av et nasjonalt mål for ikke-kvotepliktig
sektor.
Meldingen presenterer ikke nye tiltak, men det gis
en beskrivelse av gjeldende virkemiddelbruk og en overordnet beskrivelse
av sektorer hvor det ventelig er potensial for utslippsreduksjoner. Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget med forslag til nye tiltak, blant
annet i de årlige budsjettene.
Departementet viser til at Norge har tatt til
orde for at en ny klimaavtale skal inneholde et langsiktig globalt
mål om at verden må nærme seg netto nullutslipp i 2050, det vil
si utslipp av klimagasser fratrukket opptak og fjerning av klimagasser
for eksempel i skog og gjennom CO2-håndtering.
En slik ambisjon for den globale utslippsutviklingen er en konkretisering av
hva togradersmålet innebærer. Også EU har tatt til orde for at den
nye klimaavtalen bør ha et felles globalt mål for utslippsreduksjoner
og at det bør være basert på FNs klimapanels resultater.
Det vises i meldingen til at en god og effektiv klimaavtale
må ha et minimum av felles regelverk. Det vil kunne bidra til å
utløse den opptrapping av innsatsen som er nødvendig, og det er
behov for et godt internasjonalt regelverk som kan legge til rette
for samarbeid mellom land. Regelverket i den nye klimaavtalen må
også være fleksibelt, for å ta hensyn til at det kan bli stor variasjon
i typer og omfang av klimaforpliktelser. Innspillene land sender
inn i første kvartal 2015 vil gi viktige signaler for hvilke regler
man ønsker og hvordan de bør utformes. Regjeringen legger vekt på
å bruke internasjonalt anerkjent metodikk og tilnærminger man mener
også andre land kan legge til grunn. Departementet viser til at
Norge og EU har sammenfallende syn på dette feltet.
Regjeringen mener at skog og andre arealer bør inkluderes
i en framtidig klimaavtale, og at det bør skapes insentiver for
økt utnyttelse av potensialet og ressursene som finnes i skog. Norge
arbeider for at den nye avtalen skal legge til grunn faglig gode
og etterprøvbare tilnærminger for å beregne opptak og utslipp og
endringer i skog og andre landarealers karbonlager, og at disse
skal gjelde for alle land. Det vises til at regelverket også bør
omfatte gode kontrollordninger som kan hindre datamanipulasjon og
karbonlekkasje.
Regjeringen mener at Norges utslippsforpliktelse
i den nye klimaavtalen må reflektere vår nære tilknytning til EU
på klimaområdet. EU har satt seg et mål om å redusere utslippene
i 2030 med minst 40 pst. sammenlignet med 1990. Dette gir en utslippsbane
i tråd med togradersmålet. Norges målsetting skal være minst like ambisiøs
som EUs. Ved å sette et mål på minst 40 pst. som legger til rette
for felles oppfyllelse av forpliktelsen, kan Norge bidra til å forsterke blokken
med de mest ambisiøse og konstruktive landene i klimaforhandlingene.
Med en felles oppfyllelse vil Norge delta i
gjennomføring av det samlete utslippsmålet på minst 40 pst. reduksjon.
Dette vil gjennomføres med utgangspunkt i den fordelingen av innsats
mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor som EU har vedtatt,
der kvotesystemet skal stå for en samlet reduksjon på 43 pst. sammenlignet med
2005 og ikke-kvotepliktig sektor en utslippsreduksjon på 30 pst.
sammenlignet med 2005.
Regjeringen vil at Norge går i dialog med EU
om å inngå en avtale med EU om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen
sammen med EU med et klimamål på minst 40 prosent i 2030 sammenlignet
med 1990-nivået. Det er en forutsetning at regelverket ikke skal
innlemmes i EØS-avtalen, men framforhandles som en bilateral overenskomst.
Det er også en forutsetning at Norge ikke uten videre vil bli bundet
av mål og regelverk på klima- og energiområdet utover det som følger
av EØS-avtalen og avtalen om felles oppfyllelse med EU. Ettersom
Norge allerede er fullt inkludert i EUs kvotesystem gjennom EØS-avtalen,
er det særlig spørsmålene om utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig
sektor og adgangen til fleksibel gjennomføring som må løses. Regjeringen
vil legge vekt på likeverdige rammevilkår for norske bedrifter sammenlignet med
bedrifter i EU.
Fram mot Paris vil regjeringen arbeide for en
intensjonsavtale med EU om en felles oppfyllelse i henhold til Klimakonvensjonens
bestemmelser. Det er nedfelt i Klimakonvensjonen at det skal legges
til rette for samarbeid mellom parter for å gjennomføre tiltak.
Departementet viser i meldingen til at selv
om en intensjonsavtale med EU om felles oppfyllelse kan komme på
plass relativt raskt, kan det ta tid før den endelige avtalen med
EU er forhandlet fram. Her må det tas hensyn til EUs egen tidsplan
for oppfølging av klima- og energirammeverket for 2030, og at flere
vedtak vil være klare først rundt 2016. Det er blant annet derfor, og
for å ta høyde for at forhandlingene med EU ikke fører fram, nødvendig
at Norge sender inn en selvstendig, indikativ forpliktelse til FNs
klimakonvensjon innen første kvartal 2015. Regjeringen vil på egnet
måte holde Stortinget informert om avklaringene med EU.
Regjeringens dialog med EU om felles oppfyllelse
av klimaforpliktelsen vil ikke være sluttført innen fristen for
å melde inn Norges utslippsforpliktelse til FN 31. mars 2015. Regjeringen foreslår
derfor at Norges innsending til FN skal inneholde en indikativ betinget
utslippsforpliktelse på minst 40 pst. innen 2030 sammenlignet med
1990. Norge vil i innsendingen informere om at det forhandles om
felles oppfyllelse av forpliktelsen med EU. Det vil understrekes
at Norge med en felles løsning vil sikre at det totale ambisjonsnivået
opprettholdes, og at informasjonen som gis kan bli justert i lys
av den endelige avtalen med EU.
Departementet viser til at i innsending til
Klimakonvensjonen skal det tas et generelt forbehold om at dersom
framtidig utvikling av regelverk ikke gjør det mulig å gjennomføre
forpliktelsen slik som forutsatt, vil det kunne bli nødvendig å gjennomgå
forpliktelsen igjen. Innsendingen til FN skal også inneholde en
begrunnelse som omtaler eksisterende virkemiddelbruk, utslippsutvikling
og potensial for utslippsreduksjoner, samt en overordnet beskrivelse
av aktuelle politiske initiativ for å redusere utslippene.
Regjeringen vil videreføre en ambisiøs nasjonal klimapolitikk
som bidrar til at Norges nasjonale utslipp reduseres fram mot 2030,
og dermed også til det langsiktige målet om at Norge skal bli et
lavutslippssamfunn i 2050.
Departementet viser til at det pågår et arbeid
med å styrke virkemidlene, blant annet gjennom opprettelsen av Grønn
skattekommisjon, regjeringens strategi for arbeidet med CO2-håndtering som ble lagt fram i Olje-
og energidepartementets Prop. 1 S (2014–2015), den helhetlige gjennomgangen
av bilavgiftene og Nasjonal transportplan.
Regjeringens prioriterte innsatsområder i klimapolitikken
vil være
reduserte utslipp
i transportsektoren
utvikling av lavutslippsteknologi i industrien
og ren produksjonsteknologi
CO2-håndtering
styrke Norges rolle som leverandør av fornybar energi
miljøvennlig skipsfart