Med denne meldingen til Stortinget legger regjeringen
for nittende året på rad frem informasjon om omfanget av eksporten
av våpen, ammunisjon og annet militært materiell (heretter forsvarsmateriell).
Det gis i meldingen innsyn i omfanget av eksporten
av forsvarsmateriell i 2013, både hva gjelder varer, tjenester og
teknologi, til hvilke mottakerland eksporten foregikk samt verdien
av eksporten. Det gis i meldingen videre informasjon om avslag på
søknader om eksportlisens og om utførsel av sivile varer til militære
sluttbrukere.
Regjeringen har som målsetting å bidra til størst mulig
åpenhet om utførselen av forsvarsmateriell, samt å gi mest mulig
innsyn om eksportkontrollpolitikken og praktiseringen av retningslinjene
for Utenriksdepartementets behandling av søknader om utførsel av
forsvarsmateriell. Regjeringen har lagt vekt på å fremstille eksporten
mest mulig tydelig.
Meldingen redegjør om gjeldende regelverk, herunder
styrking av lisensplikten knyttet til forsvarsrelatert materiell
i Utenriksdepartementets forskrift om gjennomføringen av den strategiske
eksportkontrollen. Videre gis det en grundig omtale av praktiseringen
av og arbeidet med å oppdatere retningslinjene for Utenriksdepartementets
behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell.
Det er en etablert praksis med å konsultere
Stortinget om eksportkontrollsaker av særlig utenrikspolitisk eller
prinsipiell betydning. Dette er en linje som regjeringen vil videreføre.
Informasjonen om eksporten som fremgår i meldingen
bygger på rapporter fra eksportørene med utgangspunkt i lisenser.
Det er et vilkår for innvilgelse av eksportlisenser for forsvarsmateriell
at eksportørene skal rapportere kvartalsvis om bruken av de enkelte
tillatelsene. I henhold til loven plikter enhver å gi Utenriksdepartementet
den bistand som kreves for å kontrollere at bestemmelsene i loven
eller forskriftene blir fulgt.
Fra norsk side arbeides det i en rekke fora
for at også andre land skal utvise åpenhet om sin forsvarsmaterielleksport.
Ved den nye eksportkontrollforskriften fra 2013 ble
det besluttet å ta i bruk kontrollistene som er sammenstilt innenfor
EU og som retter seg mot forsvarsmateriell (liste I) og flerbruksvarer
(liste II). Listene er i praksis fremforhandlet og vedtatt ved konsensus innenfor
de multilaterale eksportkontrollregimene hvor Norge deltar aktivt.
Overgangen til ny liste I innebærer at varene har andre kategorireferanser
enn den tidligere norske listen. Dette har betydning for hvordan
eksporten av varer beskrevet på liste I fremstilles i meldingens
oversikter. Forsvarsrelaterte varer som omfattes av liste I klassifiseres
i henhold til Utenriksdepartementets retningslinjer som enten varekategori
A eller varekategori B. Varekategori A omfatter våpen, ammunisjon,
visse typer militært materiell, samt annet materiell med strategisk
kapasitet som vesentlig kan påvirke de militære styrkeforhold ut
over nærområdet. Varekategori Bomfatter øvrige
forsvarsrelaterte varer som ikke har egenskaper eller bruksområder
som definert for varekategori A. B-materiell kan f.eks. være kommunikasjonsutstyr,
nattutstyr eller deler.
Den samlede verdien av eksporten i 2013 var
i underkant av 4,3 mrd. kroner, hvorav ca. 3,3 mrd. kroner utgjorde
salg av militære varer. Av dette utgjorde eksporten av A-materiell
i overkant av 2,5 mrd. kroner og B-materiell ca. 750 mill. kroner.
Verdien av forsvarsrelaterte tjenesteytelser til utenlandske
mottakere var ca. 230 mill. kroner. Eksporten av flerbruksvarer
omfattet av liste II til militær sluttbruk beløp seg til ca. 680 mill.
kroner. Til sammenligning var den samlede verdien av eksporten i 2012
i underkant av 4,6 mrd. kroner, hvorav nær 3,9 mrd. kroner utgjorde
salg av militære varer. Av dette utgjorde eksporten av A-materiell
3,3 mrd. kroner.
I forhold til i 2012 var det i 2013 en nedgang
i verdien av den totale eksporten på om lag 6 pst.
Medlemslandene i NATO, Sverige og Finland er de
største mottakerne av forsvarsmateriell fra Norge. I 2013 utgjorde
eksporten av A-materiell til NATO landene, Finland og Sverige 88 pst.
og for B-materiell 93 pst.
I 2013 ble det gitt 19 avslag på søknad om lisens for
eksport av forsvarsmateriell. I meldingens kapittel 9 er det redegjort
grundig for eksporten.
Regjeringen ønsker å legge til rette for at
norske bedrifter sikres fortsatt tydelige og forutsigbare rammevilkår
for sin eksportaktivitet, bl.a. gjennom tydelige og langsiktige
retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader
om eksport av forsvarsmateriell. Regjeringen vil videre fortsatt
legge til rette for at norsk industri kan konkurrere på mest mulig
like vilkår som andre land innenfor EØS.
Norske bedrifter deltar i en rekke store internasjonale
utviklings- og produksjonsprogrammer med andre nærstående land.
Flere norske forsvarsbedrifter besitter nisjekompetanse som gjør
det mulig med et tett samarbeid med store internasjonale partnere, bl.a.
innenfor F-35 prosjektet.
Det har vært bred politisk enighet om betydningen
av at et moderne og effektivt forsvar også krever en levedyktig
industri i Norge. Samtidig er det bred politisk enighet om at eksport
av forsvarsmateriell skal finne sted innenfor rammen av en restriktiv eksportkontrollpraksis
basert på Stortingets vedtak av 11. mars 1959 hvor det heter at
«hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen
og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller
til land hvor det er borgerkrig».
Regjeringen anser Stortingets vedtak som et
bindende pålegg, og eksportkontrollen skal sikre at det blir fulgt.
For å gi mest mulig forutsigbarhet til eksportørene, er
det etablert retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling
av søknader om lisens. Retningslinjene er gjennomgått og styrket
de siste årene, bl.a. når det gjelder kravet til sluttbrukerdokumentasjon.
Regjeringen vil videreføre arbeidet med å fremme oppslutning om
en felles NATO-norm om sluttbrukererklæringer ved eksport av våpen.
Eksportkontrollen er hjemlet i lov og forskrift. Utenriksdepartementets
forskrift av 19. juni 2013 skal sikre gjennomføring av kontrollen
med eksport av både forsvarsrelaterte varer og flerbruksvarer, og representerer
det operative hjemmelsverket for utøvelse av kontrollen.
Regjeringen har foretatt en forskriftsendring
i 2014 for å styrke lisensplikten for materiell som har vært særlig
konstruert eller modifisert for militært formål, uavhengig av materiellets
tilstand på eksporttidspunktet. Slik kontroll kommer i tillegg til
lisensplikten som gjelder for varene og teknologien som er beskrevet
i forskriftens liste I (forsvarsmateriell), og innebærer en vesentlig
styrking av kontrollen.
Utenriksdepartementet har også gjennomgått praksis
når det gjelder utøvelse av lisensplikt for andre varer
enn de som omfattes av listene, når disse er for militær bruk i
land omfattet av våpenembargo vedtatt av FNs sikkerhetsråd under
Kapittel VII eller andre tiltaksregimer som Norge har sluttet seg
til. Det har over tid vokst frem behov for en nærmere avklaring
av betydningen «til militær bruk». EU har definert denne forståelsen
tydelig i sin forordning om eksport av flerbruksvarer (liste II).
Departementet har kommet til at en harmonisering med EU-lands definisjoner
er hensiktsmessig og avklarende, samt vil gi norsk industri de samme
rammevilkår som bedrifter i EU-området.
Retningslinjene for Utenriksdepartementets behandling
av søknader om eksport av forsvarsmateriell, samt teknologi og tjenester
for militære formål, har i rapporteringsperioden vært gjenstand
for oppdatering.
Retningslinjene ble styrket i 2013, bl.a. for
å styrke kravet til sluttbrukerdokumentasjon og å gjøre det klart
at eksport av militære varer i kategori B kan avslås. I 2013 mottok
departementet en søknad om eksport av B-materiell som
ble avslått på bakgrunn av risiko for intern undertrykking i mottakerlandet. Det
er redegjort nærmere om avslag på lisenssøknader i meldingens kapittel
9.
I tråd med Meld. St. 49 (2012–2013) og Innst. 103
S (2012–2013), har departementet innarbeidet Vedlegg A-kriteriene
i selve retningslinjene (pkt. 2.3 og 2.4). På denne måten fremstår
kriteriene tydelige og reflekterer den betydningen de har i forbindelse med
behandlingen av søknader om eksport av forsvarsmateriell. I lys
av Norges ratifikasjon av FNs avtale om handel med våpen (Arms Trade
Treaty, ATT), har departementet også innarbeidet de relevante kriterier
som følger av avtalens artikkel 6 og artikkel 7.
På denne måten utgjør EU- og ATT-kriteriene
nå en konsolidert liste over vurderingskriterier som legges til
grunn.
I lys av styrkingen av lisensplikt i forskrift
for materiell som har vært særlig konstruert eller modifisert for
militært formål, uavhengig av nåværende tilstand, omtaler meldingen
også lisensieringsregler som er tatt inn i retningslinjene når det
gjelder behandlingen av søknader om eksport av slikt materiell.
I meldingens kapittel 3.1 og 3.2 er det redegjort grundig
om den konsoliderte kriterielisten som er innarbeidet i retningslinjene.
De oppdaterte retningslinjene følger som vedlegg 5 til meldingen.
Forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger
som undergraver eller truer Ukrainas territoriale integritet,
suverenitet, uavhengighet og stabilitet ble iverksatt 15. august
2014. Forskriften bringer de norske tiltakene på linje med EUs tiltak.
Forskriften innebærer bl.a. forbud mot import og eksport av våpen
og forsvarsmateriell fra og til Russland, forbud mot eksport av
flerbruksvarer og -teknologi som kan være beregnet for militær bruk
eller til militær mottaker, forbud mot handel mv. med russiske verdipapirer
og pengemarkedsinstrumenter, samt begrensninger i eksporten av visse
varekategorier til russisk petroleumssektor. Ved slik
eksport kreves forhåndstillatelse fra Utenriksdepartementet. EU
innførte den 12. september 2014 nye restriktive tiltak mot Russland.
Regjeringen har besluttet å slutte seg til disse og gjennomføre
de nye restriktive tiltakene i forskriften.
Det er redegjort grundig i meldingens kapittel
4 for sanksjons- og tiltaksregimer som Norge gjennomfører i egen
forskrift.
Flerbruksvarer er varer og teknologi som er
utviklet for sivile formål, men som også kan
anvendes for militære formål, herunder for utvikling av masseødeleggelsesvåpen
(MØV) eller konvensjonelle våpen. Kontrollen med flerbruksvarer
bygger på lister og retningslinjer som er vedtatt innenfor de multilaterale
eksportkontrollregimene.
Med sikte på å styrke kontrollen med eksport
av kjernefysiske varer, inngikk Utenriksdepartementet og Statens
strålevern i 2014 et nærmere samarbeid. Dette innebærer at Strålevernet
avsetter nødvendige ressurser for å sikre etterlevelse av eksportkontrollreglene
i forbindelse med sine tilsynsoppgaver overfor relevante aktører
i Norge, samt ved behov yte faglige vurderinger overfor Utenriksdepartementet
i spørsmål om eksport av kjernefysiske varer.
Eksportkontrollforskriften inneholder bestemmelser
om lisensplikt for teknologi, herunder immateriell ytelser.
Norge gjennomfører bl.a. FNs sikkerhetsråds
resolusjoner og EUs utvidede tiltak om sanksjoner mot Iran og Nord-Korea,
som også setter forbud og bestemmelser om kontroll med overføring
av visse typer kunnskap.
Kunnskapsdepartementet (KD) sendte i mars 2014
et brev til lærestedene for å informere om gjeldende regelverk og
bidra til å skape klarhet om regelverket slik at det ikke skapes
unødige problemer for utenlandske studenter ved norske læresteder.
Det er klart at statlige og private universiteter
og høyskoler har en selvstendig plikt til å forhindre lovstridig
overføring av kunnskap innen fagområder som er relevant for spredning
av MØV eller leveringsmidler for slike våpen. Denne plikten følger
av eksportkontrollregelverket og forskrift om sanksjoner mot Nord-Korea
og forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran.
Det vil utarbeides en nærmere veiledning for
å fremme god regelverksforståelse av relevant personell ved universiteter
og læresteder.
Utenriksdepartementets seksjon for eksportkontroll
behandler mer enn 4 000 saker i året, noe som krever særlig ekspertise
og tverrfaglig saksbehandling.
Utenriksdepartementets seksjon for eksportkontroll
deltar aktivt i det omfattende arbeidet som foregår innenfor de
multilaterale eksportkontrollregimene, hvor premissene for kontrollen
med strategiske varer i stor grad settes.
Departementet arbeider med å styrke og målrette informasjons-
og bevissthetsdialogen overfor næringslivet, med vekt på forebyggende
og kompetansebyggende tiltak. Det holdes et årlig seminar for eksportindustrien.
I 2013 tok departementet initiativ til et prøveprosjekt for kursing
i eksportkontroll og lisensiering av forsvarsmateriell for eksportbedrifter. Kursene
har vist seg å være populære og nyttige, og det vil være en prioritert
oppgave å kunne videreføre tiltaket. I tillegg er det lagt vekt
på å forbedre eksportkontrollens hjemmeside på www.regjeringen.no,
samt utarbeide annet informasjonsmateriell om eksportkontroll for
nye bedrifter.
Utenriksdepartementet samarbeider også nært med
særlig Tollvesenet og Politiets sikkerhetstjeneste, som også har
lovpålagte oppgaver knyttet til kontrolloppgavene. I tillegg
samarbeider departementet med Forsvaret og Statens strålevern i
konkrete eksportsaker. Det anses viktig at representanter fra disse
etatene deltar på relevante møter innenfor de multilaterale eksportkontrollregimene.
Regjeringen vil fortsatt sikre tilstrekkelige
ressurser for å kunne ivareta de omfattende oppgavene på eksportkontrollområdet.
Utenriksdepartementet har siden 2012 arbeidet med
å utvikle en digitalisert tjeneste for effektivisering og modernisering
av eksportkontrollen. Den digitale tjenesten vil oppfylle regjeringens
krav om digitalisering av offentlige tjenester innen 2015. Høsten
2014 vil departementet innføre et skreddersydd elektronisk saksbehandlingssystem
som vil innebære betydelige gevinster for både næringslivet og departementet.
I tillegg til effektivisering av selve lisensieringsarbeidet
vil tjenesten innebære en betydelig økt sikkerhet knyttet til bedriftenes
rapporter og kvalitetssikring av det omfattende og sensitive tallmaterialet som
bl.a. ligger til grunn for de årlige meldingene om eksporten av
forsvarsmateriell til Stortinget.
Avtalen om våpenhandel ble vedtatt av FNs generalforsamling
2. april 2013, og er den første juridisk bindende avtalen som regulerer
internasjonal våpenhandel.
Norge ratifiserte avtalen i februar 2014. Pr.
juli 2014 hadde 41 land ratifisert ATT. Avtalen vil tre i kraft
90 dager etter at den femtiende staten har deponert sine ratifikasjonsdokumenter,
noe som forventes å skje i 2015. Det skal holdes en statspartskonferanse senest
ett år etter at avtalen har trådt i kraft.
Som presisert i Prop. 186 S (2012–2013) legger regjeringen
til grunn at dersom det er overveiende sannsynlig at en av de negative
konsekvensene som er listet i artikkelen, inntrer, skal eksporttillatelse
avslås.
Gjennom nasjonal eksportkontroll tar leverandørland
et særlig ansvar for å sikre etterlevelse av folkerettslige avtaler
på ikke-spredningsområdet, særlig avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen (NPT),
kjemivåpenkonvensjonen (CWC) og konvensjonen om forbud mot biologiske
våpen (BWC).
Norge overtok i 2014 formannskapet i eksportkontrollregimet
Missile Technology Control Regime (MTCR).
Formannskapet går på rotasjon mellom frivillige medlemsland
på ettårig basis, men forutsetter at man deltar i en formannskapstroika
som inngående og utgående formannskap. Selve formannskapet ble innledet
ved at Norge var vertskap for og ledet det årlige plenumsmøtet i
Oslo i oktober 2014. En hovedoppgave under formannskapsåret, i tillegg
til å koordinere og lede forhandlinger innenfor regimet, vil være
å føre en omfattende dialog med ikke-medlemmer og relevante internasjonale
organisasjoner om MTCRs formål og tiltak for å hindre spredning
av leveringsmidler for Masseødeleggelsesvåpen (MØV). MTCR er et
unikt regime, gitt at det ikke finnes noen annen internasjonal arena
hvor slik spredning drøftes eller noen internasjonal avtale knyttet
til å hindre spredning av leveringsmidler for MØV.
På plenumsmøtet i Oslo i oktober 2014 ble det bl.a.
enighet om å invitere ikke-medlemmer til å formelt deklarere at
de slutter seg til og implementerer MTCRs kontrollister og -standarder
i sin nasjonale eksportkontroll. Slike tilslutningsland vil bl.a.
inviteres til regelmessige møter om arbeidet med og endringer i
kontrollistene.
Fra norsk side vil det legges vekt på å føre
et aktivt formannskap, herunder når det gjelder den utadrettede
dialogen.