Jeg viser til Kommunal- og forvaltningskomiteens
brev av 14. januar 2015, hvor det bes om min vurdering av et forslag
fra representantene Karin Andersen, Audun Lysbakken og Torgeir Knag
Fylkesnes om at lengeværende asylbarn som er sendt ut i perioden
1. januar til 18. desember 2014, må få prøvd saken sin på nytt etter
nytt regelverk.
Innledningsvis vil jeg bemerke at de barna forslaget
omhandler oftest er barn i familier som har oppholdt seg ulovlig
i landet i lang tid etter endelig avslag på asylsøknad. Det er således
tale om familier som tidligere var asylsøkere. Det er heller ingen
avklart definisjon av hva som er lengeværende. Det gjør det vanskelig
å si noe presist om hvilke konsekvenser forslagene vil ha.
Justis- og beredskapsdepartementet vedtok 8. desember
2014 endringer i utlendingsforskriften § 8-5 om oppholdstillatelse
på grunnlag av barns tilknytning til Norge. Endringene trådte i
kraft samme dag og innebærer en sterkere vektlegging av barns situasjon.
Når det gjelder barn som har blitt uttransportert før
ovennevnte forskriftsbestemmelse trådte i kraft, viser jeg til representantforslag
fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Karin Andersen om
umiddelbar stans av utsendelser av lengeværende asylbarn i påvente
av nytt regelverk, Dokument 8:33 S (2013–2014), som ble behandlet
i Stortinget 10. juni 2014.
Representantene «ber regjeringen sikre at lengeværende
asylbarn som er sendt ut i perioden 1. januar 2014 og fram til dags
dato 18. desember 2014, får prøvd saken sin på nytt etter nytt regelverk».
Utgangspunktet i forvaltningsretten er at et regelverk
gjelder frem til det blir endret. Forslaget vil således avvike fra
det som er vanlig i saker hvor regelverk endres.
Jeg viser for ordens skyld til at alle de utsendte barnefamiliene
har fått sakene sine grundig vurdert i Utlendingsdirektoratet (UDI)
og Utlendingsnemnda (UNE), og de har fått avslag. Det betyr at vedtaksmyndighetene
har konkludert med at familiene som har søkt beskyttelse ikke har
beskyttelsesbehov og at det er forsvarlig for familien å returnere
til hjemlandet.
Forslagsstillerne vil bedre informasjonen om
det nye regelverket som gis til barn som har oppholdt seg lenge
i landet etter endelig avslag på asylsøknad, også de som er sendt
ut siden januar 2014.
Informasjon om den nye forskriftsbestemmelsen er
gitt på UDI og UNEs hjemmesider, og i tillegg på Justis- og beredskapsdepartementets
hjemmeside. Dette er vanlig praksis ved lov- og forskriftsendringer
på området. Endringene i utlendingsforskriften § 8-5 har i tillegg
fått bred omtale i media.
Det er viktig å sikre at det gis god informasjon om
regelverksendringer. Jeg legger til grunn at de informasjonstiltakene
som er vanlig i slike sammenhenger bør være tilfredsstillende.
Representantene foreslår at utlendingsmyndighetene
gis mulighet til på eget initiativ å omgjøre vedtak for lengeværende
asylbarn.
Utlendingsmyndighetenes adgang til å omgjøre vedtak
av eget tiltak reguleres av forvaltningsloven (fvl.) § 35. Som tidligere
er det tilstrekkelig at familien kort ber om omgjøring for å få
sin sak vurdert etter nytt regelverk. Det er foretatt en oppmykning
av regelverket, men saksbehandlingen og systematikken er ikke endret.
Se likevel omtalen av forslag 4.
I utgangspunktet mener jeg dagens saksbehandlingsregler
er tilfredsstillende fordi terskelen for å be om omgjøring er meget
lav.
Representantene foreslår at UNE pålegges «å vurdere
saker etter ny forskrift når de får beskjed fra Politiets utlendingsenhet
om at en lengeværende barnefamilie skal tvangsreturneres».
Jeg mener forslagets intensjon er ivaretatt
ved at følgende avsnitt ble tatt inn i oversendelsesbrevet til UDI
og UNE i forbindelse med vedtagelsen av ny § 8-5 i utlendingsforskriften
og tilhørende ikrafttredelsesrundskriv: «Når det gjelder vedtak
fattet med hjemmel i tidligere regelverk, og hvor det ikke kan utelukkes
at ny paragraf 8-5 vil kunne ha betydning for avgjørelsen dersom
saken prøves etter denne, ber vi om at UNE og ev. UDI tar stilling
til spørsmålet om iverksetting i nær kontakt med politiet».
I forslag 5 foreslår forslagsstillerne «gratis rettshjelp
for å få prøvd saken sin etter nytt regelverk» til barn med lang
oppholdstid, også de som har blitt sendt ut siden 1. januar 2014.
En utlending som av UDI har fått avslag på sin asylsøknad,
har i dag rett til fritt rettsråd uten behovsprøving ved klage til
UNE. Dersom en utlending som har fått endelig vedtak fra UNE begjærer
dette omgjort, er kostnadene til rettshjelp i den forbindelse noe
utlendingen selv må dekke. Dersom UNE tar utlendingens anmodning
om omgjøring til følge, kan eventuelle sakskostnader kreves dekket
etter fvl. § 36.
Jeg understreker at advokatbistand ikke er en
forutsetning for å begjære et vedtak omgjort. Utlendingsforvaltningen
plikter å veilede om regelverket og saksbehandlingen, jf. fvl. § 11. Forvaltningen
har også utrednings- og informasjonsplikt, jf. fvl. § 17, som blant
annet innebærer at de skal påse at saken er så godt opplyst som mulig
før vedtak treffes. Det kreves ikke gebyr for å innlevere en anmodning
om omgjøring.
Det er ikke gitt særskilte regler for rettshjelp
i saker hvor utlendingen ber om omgjøring av et vedtak på grunn
at barns tilknytning til Norge.