Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen, Freddy de Ruiter, Niclas Tokerud
og Karianne O. Tung, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Morten Wold, fra
Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
viser til Prop. 58 L (2014–2015) der regjeringen fremmer forslag
om normerte regler for inndragning av bevilling ved overtredelse
av alkohollovens regler.
Komiteen viser til at endringene kommer som
en oppfølging av Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk.
I behandlingen av stortingsmeldingen sluttet en enstemmig helse-
og omsorgskomité seg til utarbeidelse av nasjonale, normerte krav
til kommunenes reaksjoner ved brudd på alkoholloven.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
vil fremheve at målet med endringene er en bedre håndhevelse av
alkoholloven, slik at bevillingsordningen i større grad bidrar til
å redusere problemer knyttet til alkoholbruk og samtidig skape større
grad av likhet, forutsigbarhet og rettssikkerhet for den enkelte
bevillingshaver – uavhengig av hvilken kommune man driver næringsvirksomhet
i.
Komiteen mener det
er en utfordring at kommunene praktiserer dagens regler ulikt, og
at det også utøves forskjellig skjønn i inndragningssaker. Tall
fra Statens institutt for rusmiddelforskning viser at det er få
kommuner som foretar inndragning sett i sammenheng med antall innrapporterte
overtredelser. Mange kommuner har ikke noen etablert inndragningspraksis
og tar i liten grad i bruk inndragningsbestemmelsen selv om det
foreligger klare brudd på regelverket. Manglende reaksjoner ved
overtredelser fører til at useriøse aktører får et konkurransefortrinn
på bekostning av de seriøse aktørene. Dette er uheldig.
Komiteen viser til at det foreslås
å innføre et prikktildelingssystem med normerte regler for inndragning
av bevillinger for å møte disse utfordringene. Komiteen mener
endringene tydeliggjør kommunenes ansvar for å reagere ved brudd
på bevillingsvilkårene, og vil sikre likebehandling både innenfor
den enkelte kommune og mellom kommunene, samt bedre forutsigbarhet
for skjenkestedene. Komiteen mener prikktildelingssystem
vil skape en mer effektiv oppfølging av regelbrudd, samtidig som det
vil kunne føre til en betydelig forenkling av kommunens saksbehandling.
Komiteen merker seg at flertallet
av høringsinstansene er positive til forslaget om innføring av normerte
regler. Det blir løftet frem at saksbehandlingen vil bli enklere
for kommunene i slike saker og fremme større grad av likebehandling, og
sikre rettferdige konkurranseforhold mellom ulike nærliggende kommuner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
merker seg at høringsinstansene som ikke støtter innføring av normerte regler
for inndragning av bevilling, trekker frem at kommunene det gjelder
allerede har fungerende systemer og ikke ønsker et regelverk som etter
det de mener vil kunne hindre kommunenes fleksibilitet.
Flertallet mener det er gledelig
at flere kommuner har utviklet prosjekter for å redusere problemer
tilknyttet skjenking av alkohol, og som man flere steder ser at
har hatt suksess. Flertallet er opptatt av at disse
prosjektene ikke forhindres videre funksjon, men at de trygt skal
få eksistere til fordel for næringen selv, gjester og samfunnet
for øvrig. Det er derfor viktig at kommunene er oppmerksomme på
å tydeliggjøre hvilken rolle de innehar under besøk hos virksomheten
– om det er som kontrollør eller veileder. Flertallet er
opptatt av at virksomhetene skal oppleve at de trygt kan drøfte problemstillinger
med veileder, uten frykt for å bli belastet med prikker. God veiledning
vil tjene alle parter, og erfaringene fra kommuner som har utviklet
prosjekter med veiledning og dialog mellom kommune og virksomhet
om problemstiller knyttet til skjenking, viser en positiv reduksjon
i antall problemer knyttet til skjenking av alkohol. Flertallet mener
prikktildelingssystemet ikke skal være til hinder for et godt samarbeid
mellom bevillingsmyndighet og bevillingshaver.
Flertallet ber regjeringen klargjøre
i forskrift hvilken kontakt mellom næringslivet og kommunen som
omfattes av prikksystemet, slik at normerte regler for inndragning
av bevilling ikke vil undergrave tilliten som er opparbeidet gjennom
veiledning og dialog i prosjekter som for eksempel Salutt i Oslo,
Maks i Østfold og Ansvarlig alkoholservering i Kristiansand.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener det er viktig å begrense alkoholens
skadevirkninger. I den forbindelse vil disse medlemmer minne
om at kun anslagsvis 10 til 15 prosent av nordmenns alkoholkonsum
skjer på utesteder, at det trolig ikke er dette alkoholkonsumet
som er den største trusselen mot folkehelsen, at det er viktig å
minne utelivs- og reiselivsbransjen om at den ikke representerer
noe problem, men at det er ønskelig med normerte og like regler
for alle. Disse medlemmer vil understreke at utelivs-
og reiselivsbransjen er en viktig del av både sentrums- og bygdeutvikling,
blant annet gjennom å tilby kulturopplevelser gjennom for eksempel konserter,
samt å være møteplasser som gir folk et godt tilbud blant annet
med tanke på å unngå ensomhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Venstre, merker seg at Helsedirektoratet jobber for å styrke
kommunenes forvaltning av alkoholloven gjennom «Ansvarlig alkoholhåndtering».
Her bidrar Helsedirektoratet med faglig veiledningsmateriell for
kommunene. Alle kommunene, samt politi og næringsliv, får tilbud
om kurs og bistand for å sikre ansvarlig alkoholhåndtering, noe flertallet mener
er formålstjenlig.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
mener en rettferdig og god kontroll av bransjen som sikrer likebehandling av
aktørene i bransjen, fordrer at kontrollen utføres av personer med
god kompetanse. Dette flertallet mener det vil kreves
kursing og opplæring av ansatte i kommunene som utfører kontroller,
for å skape en felles forståelse for hvordan det nye prikksystemet
skal forstås og håndheves. For å sikre verdiene som er ønsket gjennom
prikkbelastningssystemet, som forenkling, likebehandling og bedre
håndheving av alkoholloven, er en avhengig av at kontrollørene har
så lik forståelse av regelverket som det er praktisk mulig.
Dette flertallet viser til endringer
i forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk som trer i kraft
1. januar 2016, hvor § 5-1 sier at kontrollør må ha dokumentert
kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den.
Dette innebærer at kontrollør må ha bestått en kunnskapsprøve. Endringene
i forskriften sier også at kontroll av skjenkesteder skal gjennomføres
med minst to kontrollører. Dette flertallet mener
dette er en positiv endring i forskriften, som er hensiktsmessig
for kommunene, som skal kunne utføre kontroller som forvalter alkoholloven
på en formålstjenlig måte. Samtidig oppfatter dette flertallet dette
som gunstig også for næringslivet, gjennom at kontrollørene er i
stand til å ta presise og pålitelige vurderinger i møte med virksomheten.
Dette flertallet merker seg at
flere kommuner i dag samarbeider interkommunalt for å gjennomføre
kontroll av skjenkesteder. Dette for å ha tilstrekkelig kompetanse
og kapasitet til å gjennomføre pålagte kontroller. Flere kommuner
vil kunne ha nytte av å i større grad samarbeide med nabokommuner
om håndheving av alkoholloven og skjenkekontroll.
Dette flertallet understreker
at politiet ikke er bemyndiget til å ilegge skjenkestedet prikker. Dette
flertallet er glad for at politiet opprettholder ro og orden
når det oppstår situasjoner av forskjellig art ved skjenkestedene,
men mener det er viktig å understreke skillet mellom deres rolle
og myndighet, og det nasjonale prikksystemet.
Dette flertallet er tilfreds
med at proposisjonen tar til orde for at prikkbelastningen skal fastsettes
via forskrift, og ber i den anledning Helse- og omsorgsdepartementet
i veiledningsmateriellet til alkoholloven utdype hva som forstås
med overtredelsen «brudd på kravet om forsvarlig drift», som er
antydet skal gi åtte prikker etter det normerte systemet.
Dette flertallet understreker
at reise- og utelivsbransjen er betydelige aktører i norsk næringsliv,
og at begge er viktige for Norge som turistdestinasjon. Dette
flertallet ønsker ikke å legge hindringer i veien for disse,
men mener proposisjonen bare tar til orde for å etterleve et regelverk
som allerede finnes – og som i dag benyttes på forskjellige måter
fra kommune til kommune. Det er etter dette flertallets syn ønskelig
at normerte regler gir mer likebehandling og rettferdighet, noe
som ikke alltid er tilfellet i dag.
Dette flertallet mener at forslaget
sikrer likebehandling av bevillingshavere og likere konkurransevilkår
for næringsvirksomheter mellom kommunene, da det blir lettere for
kommunene å vurdere inndragningsspørsmål. Et normert system vil
også kunne innebære mindre rom for skjønn i enkeltsaker der kommunene
i dag opplever at det kan være en vanskelig skjønnsmessig vurdering
om forholdet skal sanksjoneres eller ikke. Således kan prikkbelastningssystemet
gi økt forutsigbarhet for næringslivet.
Dette flertallet viser da også
til Trondheim kommunes høringssvar der det trekkes frem at også
mindre overtredelser vil kunne bli sanksjonert som følge av et prikksystem. Dette flertallet mener
et obligatorisk og nasjonalt prikktildelingssystem gir grunnlag
for en forenkling av kommunenes saksbehandling, samt at systemet
vil være enkelt å forholde seg til og forstå for bransjen.
Dette flertallet er glad for
at det vil bli gjennomført en evaluering av endringene i alkoholloven
med normerte regler for inndragning av bevilling. Dette flertallet ber
om at denne evalueringen spesielt vil se på kommuner som i dag har
prosjekter, som Salutt i Oslo, Maks i Østfold og Ansvarlig alkoholservering
i Kristiansand, for å se om prosjektene er ivaretatt og hvordan
endringene i denne saken har påvirket prosjektene.
Dette flertallet mener man så
langt som mulig bør unngå dobbeltsporete kontroller for skjenkesteder
som allerede omfattes av ulike dialog- og veiledningsbaserte kontrollsystemer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at enkeltlovbrudd, som skjenking til mindreårige, er så alvorlig
at det bør føre til umiddelbar inndragning av skjenkebevillingen.
Det foreslåtte reaksjonsnivå er for lite strengt til å ha ønsket
effekt. Flere av de store byene, som Trondheim og Bergen, har høstet
positive erfaringer med et strengere regelverk. Disse medlemmer foreslår
derfor å opprettholde det opprinnelige forslaget om at åtte prikker
medfører inndragning av skjenkebevilling. Det er viktig med et tydelig
signal om hvilket ansvar bevillingshavere har, og at de mest alvorlige
brudd på alkohollovgivningen vil medføre inndragning av skjenkebevillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
er positiv til Helsedirektoratets helhetlige tilnærming for å styrke kommunenes
forvaltning av alkoholloven, og at flere kommuner arbeider etter
modell utviklet av Stad i Stockholm. Salutt i Oslo, Maks i Østfold og
Ansvarlig alkoholservering i Kristiansand er konkrete eksempler
på slike tverretatlige samarbeidsprosjekt for å skape ansvarlig
alkoholservering og et trygt uteliv. Bransjeorganisasjoner som Virke
og NHO Reiseliv, samt flere kommuner, har uttrykt bekymring for
at innføring av et prikksystem vil gjøre det umulig å opprettholde
prosjekter som bygger på dialog, veiledning og samarbeid mellom bransje,
kommune og politi. Departementet er i lovforslaget tydelig på at
det både er mulig og hensiktsmessig å gjennomføre denne type samarbeid,
også ved innføring av normerte regler for inndragning av bevilling.
Utover kontrollvirksomheten står kommuner fritt til å gjennomføre
samtaler og veiledende besøk hos skjenkestedene, noe som ikke vil
være å anse som kontroller som skal knyttes til prikktildelingssystemet.
Det er viktig at kommunene tar ansvar for at de som gjennomfører
kontrollene har god forståelse for oppgaven sin. Det å bli fratatt
retten til å servere alkohol i en periode har store konsekvenser
for virksomhetene, og kommunene må utøve sitt skjønn på en god måte.
Flertallet viser til NHO Reiseliv,
som fremhever dokumentforfalskning og bruk av lånt legitimasjon
blant mindreårige som en økende utfordring for næringen, og at dette
nedprioriteres av politiet. De ser det som et paradoks at skjenking
til mindreårige grunnet bruk av falsk legitimasjon kan ende med
ingen straff for dokumentforfalskeren, mens bedriften kan få inndratt skjenkebevilling
og tap av arbeidsplasser, investering og omsetning. Flertallet har
forståelse for denne utfordringen, og viser til bedriftens krav
om gode rutiner for å sjekke legitimasjon, og forventer at politiet
prioriterer anmeldelser av dokumentforfalskning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser
det som alvorlig dersom det er rett at bare halvparten av kommunene
gjennomfører lovpålagte minstekrav til skjenkekontroll. Disse
medlemmer foreslår derfor at det ved evaluering av ordningen
også vurderes om fylkesmennene bør få i oppgave å føre tilsyn med
at kommunene overholder lovens minimumskrav til antall kontroller
og krav til gjennomføring av kontroller, samt at fylkesmennene gis
myndighet til å iverksette sanksjoner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at det i høringsnotatet ble foreslått
å gruppere overtredelser av alkoholloven slik at de mest alvorlige overtredelsene
ga åtte prikker, mens de øvrige ga henholdsvis fire prikker, to
prikker og én prikk. I høringsnotatet ble det foreslått en opptjeningsperiode
på tre år. Summering av åtte prikker tildelt i løpet av tre år ville
utgjøre grunnlaget for et inndragningsvedtak. I høringsnotatet ble
det foreslått en minstereaksjon på én ukes inndragning ved åtte
opptjente prikker. Disse medlemmer viser til at det
i høringsnotatet ble omtalt at det i flere byer allerede er tatt
i bruk prikkbelastningssystem, og at tilbakemeldingene i all hovedsak
er at det er gode erfaringer med dette. Disse medlemmer vil
understreke at formålet med reglene i alkoholloven er å redusere
skadevirkningene av alkoholbruk, og innføring av normerte regler
for inndragning av bevilling skal bidra til å øke etterlevelsen
av dagens regelverk knyttet til salg og skjenking av alkoholholdig
drikke. Da er det etter disse medlemmers syn avgjørende
at reaksjonsnivået blir riktig. For å oppnå dette la departementet i
høringsnotatet vekt på følgende fire hovedelementer:
1. Lengden på opptjeningstiden,
altså i hvilket tidsrom prikker skal summeres og kunne føre til inndragning.
2. Hvor streng minstereaksjon skal være,
altså lengde på inndragningen.
3. Hvilket antall prikker som skal utløse
et vedtak om inndragning.
4. Hvilket antall prikker som skal tildeles
for den enkelte overtredelse.
I høringsnotatet la departementet videre vekt
på at reaksjonsnivået må være høyt nok til at risikoen for inndragning
framstår som reelt. Disse medlemmer registrerer at
reaksjonsnivået i departementets høringsnotat bygger på Helsedirektoratets
forslag til reaksjonsnivå, som baserte seg på en helhetlig vurdering
hvor det blant annet er tatt hensyn til de kommunene som har erfaring med
prikkbelastningssystemer. Disse medlemmer registrerer
at den nåværende regjeringen foreslår å redusere reaksjonsnivået
etter høringsforslaget. Disse medlemmer mener dette
er uheldig og vil kunne føre til at forslaget slik undergraver selve
formålet med å innføre normerte regler for inndragning av bevilling,
og ikke bygger opp under alkohollovens formål.
Disse medlemmer er kjent med
at noen høringsinstanser mente at normerte regler for inndragning
av bevilling vil hindre metodikken som brukes i samarbeidsprosjekt
som for eksempel Salutt, som Oslo kommune benytter. Disse medlemmer er
enig med Helsedirektoratet som i sitt høringssvar skriver at et
prikktildelingssystem ikke er til hinder for et godt samarbeid mellom
bevillingsmyndighet og bevillingshaver, og at intensjonen med prikktildelingssystemet
er at dette skal inngå i et samspill med de øvrige virkemidlene,
for eksempel veiledning og samarbeid. Disse medlemmer slutter
seg til departementets forslag om at normerte regler kun vil virke
etter intensjonen dersom ordningen gjøres obligatorisk, og er enig med
departementet i at dette er nødvendig for å sikre oppfyllelse av
alkohollovens formål.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
viser til at det har kommet flere innspill på opptjeningstiden og
at flere foreslår kortere opptjening enn det opprinnelige forslaget
på tre år i høringsnotatet. Flertallet støtter regjeringens
endelige forslag om en opptjeningstid på to år. Da legges minst
to kontroller og i gjennomsnitt seks kontroller til grunn, som er
nødvendig og tilstrekkelig for å kunne avdekke uregelmessigheter
ved driften.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at det i høringsnotatet ble foreslått
en opptjeningsperiode på tre år, og at opptjeningsperioden ikke
ble sett i sammenheng med bevillingsperioden. Disse medlemmer viser
til at flere høringsinstanser har kommentert den foreslåtte opptjeningstiden
og at flere foreslår kortere opptjening enn tre år. Disse
medlemmer merker seg at Folkehelseinstituttet støtter forslaget
om opptjeningsperiode på tre år, for å sikre mulighet for flere
kontroller før tidligere prikkbelastninger bortfaller. Disse
medlemmer støtter dette, og vil foreslå at opptjeningsperioden
settes til tre år. Videre støtter disse medlemmer forslaget
i høringsnotatet om at opptjeningstiden ikke blir sett i sammenheng
med bevillingsperioden.
Disse medlemmer viser til at
det i høringsforslaget ble foreslått en minstereaksjon på én ukes
inndragning. Ved inndragning av bevilling vil retten til å utøve
skjenking eller salg av alkoholholdig drikk for den perioden inndragningen gjelder,
være tapt. Det ble foreslått at tildeling av til sammen åtte prikker
skulle føre til inndragning i minst én uke. Det ble foreslått at
kommunen kunne øke lengden på inndragning i tilfeller hvor det foreligger
«svært skjerpede omstendigheter». Disse medlemmer merker
seg at det blant høringsinstansene er ulike syn på hvor lang minstereaksjonen
bør være, og at departementet foreslår at minstereaksjon ved inndragning
bør settes til én uke. Disse medlemmer legger vekt
på at Folkehelseinstituttet i høringen mente at minstetiden burde
økes til flere uker, at IOGT og Juvente foreslår tre uker, mens
Forbundet mot Rusgift og Trondheim kommune foreslår to ukers inndragning.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det er viktig at reaksjonsnivået er høyt nok til å stadfeste alvorlighetsgraden
ved overtredelse av regelverket, og vil foreslå at minstetiden ved
inndragelse settes til to uker.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener forslaget til Senterpartiet
vil ha store næringsmessige konsekvenser, og vil derfor advare mot
dette. Disse medlemmer mener en minstereaksjon ved inndragning
på én uke er en formålstjenlig periode, og vil slå relativt likt
ut for alle bevillingshavere. Disse medlemmer mener
også at én uke vil oppfattes som et insitament til å endre rutiner
eller praksis som førte til ileggelse av prikker.
Disse medlemmer viser til at
minstereaksjonen er ment som en standardreaksjon, og at det vil
være rom for å øke inndragningsperioden hvis det er flere enn tolv
prikker som legges til grunn for inndragningsperioden, samt etter
en skjønnsmessig vurdering.
Disse medlemmer mener også at
ileggelse av prikker handler om tryggheten for arbeidsforholdet
til ansatte i denne næringen, og sikkerhet for deres inntekt. Det
er få andre næringer og yrkesgrupper som er utsatt for å miste inntekten som
følge av at næringsgrunnlaget forsvinner for en kort periode.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at regjeringen foreslår at totalt
antall prikker som skal medføre inndragning skal settes til tolv,
og ikke åtte som foreslått i høringsnotatet. Disse medlemmer er
uenig med regjeringen i dette, og mener at det vil bety en sterk
liberalisering og reduksjon av reaksjonsnivået sammenlignet med det
systemet som de fleste byer som har innført et prikkbelastningssystem,
har i dag. For eksempel vil skjenking til mindreårig – som er definert som
en av de mest grove overtredelser av alkoholloven – ikke lenger
være en selvstendig grunn til inndragning av skjenkebevilling. Disse medlemmer foreslår
at antall prikker som skal medføre inndragning settes til åtte,
slik det er foreslått i høringsnotatet.
Disse medlemmer viser til at
salg og skjenking av mindreårige, brudd på bistandsplikten, brudd
på kravet om forsvarlig drift og hindring av kontroll, er foreslått
å utløse åtte prikker. Disse medlemmer slutter seg
til dette forslaget. Disse medlemmer viser til at
salg og skjenking til åpenbart beruset person, brudd på tidsbestemmelsene,
skjenking av alkoholholdig drikk over 22 volumprosent til person
mellom 18 og 20 år og brudd på alderskrav for den som selger eller
skjenker alkoholholdig drikk, skal utløse fire prikker. Disse
medlemmer slutter seg til dette forslaget, med unntak av
at salg og skjenking til åpenbart beruset person ikke kun bør ilegges
fire prikker, men bør ilegges åtte prikker. Disse medlemmer mener
at salg og skjenking til åpenbart overstadig beruset person er en
svært alvorlig overtredelse av alkoholloven som bør føre til inndragning. Disse
medlemmer viser til høringsuttalelse fra Trondheim kommune,
som er kritisk til at man skal «myke opp» en praksis som har festet
seg og som synes å virke i tråd med alkohollovens formål. Trondheim
kommune ber departementet om å vurdere å innføre minimum inndragningsperiode
på to uker og dessuten at det bør tildeles åtte prikker for overskjenking,
slik at det reageres med inndragning ved første gangs overtredelse. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at salg og skjenking
til åpenbart beruset person skal utløse åtte prikker.
Disse medlemmer vil vise til
at åpenbart påvirket person i lokalet, mangler ved internkontrollsystemet,
konsum av medbrakt alkohol, at gjester tar med alkohol ut, manglende
levering av omsetningsoppgaver og betaling av gebyr, brudd på regler
om styrer og stedfortreder og brudd på reklameforbudet, ifølge høringsnotatet skal
kunne utløse to prikker. Disse medlemmer merker seg
at regjeringen ikke følger opp høringsnotatets forslag om at brudd
på reklamebestemmelsene, at gjester tar med alkohol bort fra skjenkestedet
og konsum av medbrakt alkoholholdig drikk skal ilegges to prikker,
men foreslår at disse overtredelsene bare skal ilegges én prikk. Disse
medlemmer er uenig med regjeringen, og vil foreslå at høringsnotatets forslag
om hvilke overtredelser som skal kunne ilegges to prikker, opprettholdes.
Det vil si at også brudd på reklamebestemmelsene, at gjester tar med
alkohol bort fra skjenkested og konsum av medbrakt alkoholdig drikk
skal ilegges to prikker.
Disse medlemmer viser til at
diverse mindre brudd på alkoholloven, som brudd på reglene om alkoholfrie
alternativer, brudd på reglene om plassering av alkoholholdig drikk
på salgsstedet, brudd på reglene om skjenkemengde for brennevin
og brudd på vilkår i bevillingsvedtaket m.m., skal utløse én prikk. Disse
medlemmer støtter regjeringens forslag om dette.
Disse medlemmer viser til at
flere høringsinstanser tar til orde for at gjentatt narkotikaomsetning
og diskriminering bør ilegges åtte prikker. Disse medlemmer viser
også til at regjeringen presiserer at selv om disse forhold er alvorlige
i seg selv, er ikke gjentatt narkotikaomsetning og diskriminering
i kjerneområdet av alkohollovens formål, og foreslår at overtredelse
av narkotika og diskrimineringsbestemmelsene tildeles to prikker. Disse
medlemmer støtter regjeringen i denne vurderingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
vil bemerke at regjeringen erkjenner at det foreslåtte prikktildelingssystemet
etter alkoholloven skiller seg fra systemet med prikkbelastning
etter veitrafikkloven, som det foreslåtte prikktildelingssystemet
i denne saken bygger på. For å ivareta rettssikkerheten til bevillingshavere
og sørge for deres rett til å klage, foreslår regjeringen at ileggelse
av prikker vil være enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningslovens
regler, noe flertalletstøtter.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det i høringsnotatet ble foreslått at prikktildeling som
ikke medfører inndragningsvedtak, skulle være å anse som en avgjørelse
i forvaltningsrettslig forstand og ikke som et enkeltvedtak med
klagerett og at Helsedirektoratet støttet dette. Dette medlem støtter forslaget
i høringsnotatet. Dette medlem slutter seg ikke til
regjeringens forslag om at prikktildeling som ikke medfører inndragningsvedtak i
loven, skal anses som enkeltvedtak. Dette medlem mener
dette vil føre til unødvendig byråkratisering og merarbeid for kommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Sosialistisk, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i ny forskriftsbestemmelse
om normerte regler for inndragning av bevilling ved overtredelse
av alkohollovens regler, legge til grunn følgende endringer i reaksjonsmønsteret
i forhold til forslaget fremmet i proposisjonen:
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer i tillegg
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i ny forskriftsbestemmelse
om normerte regler for inndragning av bevilling ved overtredelse
av alkohollovens regler, legge til grunn følgende endringer i reaksjonsmønsteret
i forhold til forslaget fremmet i proposisjonen:
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet fremmer i tillegg følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i ny forskriftsbestemmelse
om normerte regler for inndragning av bevilling ved overtredelse
av alkohollovens regler, legge til grunn følgende endringer i reaksjonsmønsteret
i forhold til forslaget fremmet i proposisjonen:
Det skal gis åtte
prikker ved skjenking av synlig påvirket person, ikke seks.
Brudd på reklamebestemmelsene, at gjester
tar med alkohol bort fra skjenkested og konsum av medbrakt alkoholholdig
drikk, ilegges to prikker, ikke én.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer
i tillegg følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i ny forskriftsbestemmelse
om normerte regler for inndragning av bevilling ved overtredelse
av alkohollovens regler, legge til grunn at minstetiden ved inndragelse
settes til to uker, ikke én uke.»
«Stortinget ber regjeringen fastsette i loven
at prikktildeling som ikke medfører inndragning, er en avgjørelse
i forvaltningsrettslig forstand.»
Dersom forslaget om at åtte prikker fører til inndragning
av bevilling, faller, vil dette medlem subsidiært
stemme i mot lovforslaget fra regjeringen i sin helhet, fordi dette
innebærer en tvungen og sterk liberalisering av dagens praksis i
de største byene. Dette reduserte kravet til reaksjonsnivå undergraver
selve formålet med å innføre normerte regler, og lovforslaget kan
derfor ikke støttes.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener at forslaget til åtte prikker
for salg og skjenking til mindreårige viser at dette er et av de
mest alvorlige bruddene. Det er også presisert i proposisjonen at
det ikke er kun de tilfellene hvor serveringspersonalet direkte
serverer den mindreårige, som vil kvalifisere til ileggelse av åtte
prikker. Også i de tilfellene der den mindreårige får overlevert alkoholholdig
drikk fra en som oppfyller alderskravet, vil åtte prikker være utgangspunktet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener selve innretningen med et prikksystem er
et system som kan bidra til at kommunene følger lovens intensjon
om en restriktiv alkoholpolitikk og videre redusere problemer knyttet
til alkoholbruk. Et slikt system vil i større grad også sikre likebehandling
av bevillingshavere. Undersøkelser viser at kommunene ikke tar ut
potensialet i virkemidlene i alkoholloven. Servering av alkohol
til mindreårige og åpenbart berusede personer er utbredt. En del
kommuner bryter loven ved ikke å gjennomføre det antall kontroller
som loven krever. Få overtredelser avdekkes, og det er kun et fåtall
av de avdekkede overtredelsene som fører til inndragning av bevillingen.
Det må arbeides videre for å sikre ansvarlig alkoholhåndtering i
kommunene, herunder at beruselsesnivået senkes og aldersgrensene
sikres. Dette medlem vil understreke at eventuelle
lovendringer ikke må forhindre at godt fungerende systemer for ansvarlig
alkoholhåndtering videreføres. En prikkbelastningsordning må ikke
være et hinder for kommuner som vil gjøre en utvidet innsats for
et ansvarlig uteliv. Ordningen må være et minimumskrav for kommunene,
ikke en maksgrense.
Dette medlem mener skjenking
av mindreårige er en grov overtredelse, og reagerer på at regjeringens
forslag innebærer at man nå skal kunne skjenke til mindreårige uten
å miste bevillingen. Dette betyr i praksis en liberalisering av regelverket
i mange av landets største kommuner. Dette medlem mener
antall prikker som skal medføre inndragning må settes til åtte,
og at reaksjonsnivået for skjenking av mindreårige skal være åtte
prikker. Dette medlem viser videre til at det i høringsforslaget
ble foreslått en minstereaksjon på én ukes inndragning, og videre
at tildeling av til sammen åtte prikker skulle føre til inndragning
i minst én uke.
Dette medlem mener at utesteder
som bryter skjenkereglene, skal miste skjenkebevillingen i inntil
tre måneder. Dette medlem foreslår at salgssteder
for alkohol som selger til mindreårige, skal miste salgsløyvet i
tre måneder og i tillegg ilegges bøter.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at salgssteder
for alkohol som skjenker mindreårige, skal miste salgsløyvet i inntil
tre måneder og i tillegg ilegges bøter.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet erkjenner problemet med diskriminering
i utelivsbransjen. Det er derfor bra at regjeringen vil sanksjonere
diskriminering gjennom prikkbelastningssystemet. Bestemmelsene i
alkoholloven er viktige forebyggende virkemidler mot diskriminering.
Selv om forholdene er alvorlige i seg selv, er ikke gjentatt diskriminering
i kjerneområdet av alkohollovens formål. Derfor støtter disse
medlemmer at gjentatt diskriminering skal straffes med to
prikker.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at diskriminering
på bakgrunn av for eksempel etnisitet og funksjonsevne er et alvorlig problem
i utelivet. Det er derfor positivt at regjeringen vil gjøre diskriminering
til en del av prikksystemet som kan gi inndragelse av skjenkebevilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti finner
det imidlertid underlig at departementet kun vil gi to prikker for
«gjentatt diskriminering». Med en slik ordning vil man måtte påvise
seks tilfeller av «gjentatt diskriminering» før man kan inndra skjenkebevillingen. Dette
medlem er kjent med argumentasjonen om at diskriminering
ikke er i kjerneområdet av alkohollovens formål, men viser til at
flere av høringsinstansene ønsket at diskriminering likevel skulle
bli en del av prikksystemet, og at enkelte høringsinstanser ønsket
åtte prikker for «gjentatt diskriminering». Dette medlem mener
at diskriminering i utelivet er et alvorlig problem, og at inndragelse
av skjenkebevilling kan være et svært effektivt virkemiddel for
å hindre denne typen diskriminering.
På bakgrunn av dette fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre åtte prikker for
gjentatt diskriminering.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at det til en viss
grad er uklart hva som i denne sammenhengen vil utløse reaksjoner
som følge av «uforsvarlig drift». Etter disse medlemmers mening
bør begrepet «uforsvarlig drift» også omhandle sosial dumping og
andre grove brudd på arbeidsmiljøloven, som mangel på arbeidskontrakt
for de ansatte.