Slik komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ser det, er en korrupsjonsanklage mot et selskap hvor et av landets viktigste selskaper er minoritetseier, svært alvorlig og vil få konsekvenser for dette selskapets omdømme så vel som Norges renommé som et land hvor det er en faktisk nulltoleranse for korrupsjon. Flertallet har derfor tatt saken på det dypeste alvor og har så langt det har vært mulig, forsøkt å komme til bunns i saken gjennom flere brev til statsråden og åpen kontrollhøring.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til foregående merknad, og mener at den upresist gjengir partsforholdene i saken. Det er, så vidt disse medlemmer har sett, ikke fremmet noen korrupsjonsanklage mot Telenor, men mot et selskap som Telenor deltar i som minoritetseier. Det er heller ikke slik at Stortinget har en generell tilsynskompetanse med selskaper som kun er delvis eid av staten. Derimot har Stortinget ubetinget styringsrett gjennom Nærings- og fiskeridepartementet om forvaltningen av eierandeler av selskaper.

Det avgjørende for komiteen har vært hvorvidt departementet i sin eierdialog med Telenor har fulgt opp Stortingets strenge linje når det gjelder korrupsjon og derigjennom sørget for at Telenor har tatt de nødvendige skritt for å forhindre eventuell korrupsjon som deleiere i VimpelCom.

På tross av komiteens anstrengelser for å komme til bunns i saken, står fortsatt spørsmålet om det har foregått korrupsjon, ubesvart. Hverken statsråden eller Telenors ledelse kan gi svar på hvorvidt det har foregått korrupsjon i VimpelCom. Det er etter komiteenssyn heller ikke i tilstrekkelig grad godtgjort at tiltak er iverksatt for å forhindre korrupsjon av de ansvarlige deleiere av VimpelCom.

Slik komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ser det, er det heller ikke vist tilstrekkelig vilje til å avdekke hva som har skjedd fra departementets side.

Saken er under etterforskning i flere land, og det vil forhåpentligvis med tid og stunder bli avdekket hva som har skjedd. Flertalleter likevel av den oppfatning at våre demokratiske institusjoner har et selvstendig krav på å få vite hvordan Norges lover og overordnede prinsipper har blitt fulgt opp i praksis.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at en bredt anlagt internasjonal etterforskning vil ha som oppgave i fremskaffe bevis for eventuell straffeforfølgelse. Deretter vil man kunne vurdere om det er noen som kan lastes for bestikkelser på selskapsnivå. Opplysningene om dette må fremskaffes som følge av etterforskning, og fastslås som faktum. Deretter kan kritikk rettes presist mot rette ansvarlige.

Disse medlemmer vil likevel understreke betydningen av at ev. kritikk utformes på grunnlag av autoritativt fastslåtte fakta, ikke på bakgrunn av antagelser som fakta, selv om det skulle vise seg at mistanker blir bekreftet. I en rettsstat er forhåndsdømming ansett som en trussel mot rettssikkerheten, selv om mistanken skulle vise seg begrunnet.