Innledning

Kontroll- og konstitusjonskomiteen besluttet i møte 4. desember 2014 å igangsette forberedelser i egen sak til Stortinget om Telenors håndtering i VimpelCom-saken, jf. Stortingets forretningsorden § 15 første ledd annet punktum.

Saken startet med at komiteen i møte 18. november 2014 vedtok å sende brev med spørsmål til næringsminister Monica Mæland. Komiteen viste i brev av 19. november 2014 til oppslag i media der det var fremsatt påstander om bestikkelser og korrupsjon i forbindelse med utbetalinger fra mobilselskapet VimpelCom. Komiteen ba næringsministeren redegjøre for de påstandene som hadde fremkommet og for Telenors håndtering av saken.

Komiteen mottok næringsministerens redegjørelse 26. november 2014. Telenors redegjørelser til Nærings- og handelsdepartementet av 22. november 2012 og Nærings- og fiskeridepartementet av 21. november 2014 fulgte som vedlegg.

Statsråden uttalte blant annet:

«Som utgangspunkt for min redegjørelse, vil jeg understreke at avklaring av sakens faktiske forhold og hvorvidt VimpelCom har gjort noe ulovlig eller ikke, er under etterforskning av politimyndigheter i flere land. Det er ikke kjent om det vil bli reist påtale. Dersom det blir reist påtale vil det deretter eventuelt være opp til de relevante domstoler å ta stilling til hvorvidt det er begått lovbrudd i saken.

Nærings- og fiskeridepartementets rolle som forvalter av statens eierskap i Telenor ASA (Telenor), følger av de grunnleggende rammene for den statlige eierskapsutøvelsen som har ligget fast i lang tid, og som er kommunisert til Stortinget senest i Meld. St. 27 (2013-2014) – Et mangfoldig og verdiskapende eierskap. Av dette følger det blant annet at det er styret i selskapet som har ansvaret for forvaltningen av selskapet og for selskapets operasjonelle drift, og for at virksomheten drives innenfor gjeldende lover og regler. Som aksjeeier er det departementets ansvar å vurdere hvordan styret utøver sin rolle og sitt ansvar, herunder hvordan styret håndterer de forventninger staten har uttrykt i sin eierskapspolitikk.»

Næringsministeren viste videre til at utgangspunktet for medieoppslagene var transaksjoner mellom et datterselskap av VimpelCom og et datterselskap av Takilant, i forbindelse med erverv av lisenser for virksomheten i Usbekistan. Takilant er registrert på Gibraltar, og det er reist spørsmål om disse transaksjonene har gitt VimpelCom tilgang til det usbekiske mobiltelefonimarkedet på en urettmessig måte. Det ble videre vist til at media har påpekt at fremgangsmåten til VimpelCom ligner på fremgangsmåten det svenske mobiltelefoniselskapet TeliaSonera skal ha benyttet ved sine kjøp av mobillisenser i Usbekistan, og at TeliaSonera er under etterforskning av blant annet svensk politimyndighet for disse forholdene.

Næringsministeren skrev følgende om etterforskningen av VimpelCom:

«Avklaring av de faktiske forhold og hvorvidt VimpelCom har begått lovbrudd og straffbare handlinger, er en politisak som nå etterforskes av relevante myndigheter. Telenor har status som vitne i denne saken. Ifølge Telenor har blant annet nederlandske, sveitsiske og amerikanske myndigheter siden våren 2014 etterforsket VimpelComs virksomhet i tilknytning til ovennevnte transaksjoner. Norske Økokrim har bistått etter begjæring fra sveitsiske og nederlandske myndigheter med innehenting av dokumentasjon og under gjennomføring av møter.

VimpelCom er børsnotert i USA og underlagt regler for likedeling av informasjon til alle aksjonærer. Dette er ifølge Telenor en viktig årsak til at alle selskapets styremedlemmer blir pålagt taushet om de forhold som kommer opp i styret eller annen informasjon de får i sin kontakt med selskapet uten at selskapet har offentlig gått ut med den. Et styremedlem er selskapets tillitsmann, og forvalter selskapets informasjon. Å oppheve en slik pålagt taushetsplikt kan ifølge Telenor kun VimpelCom gjøre, i dette tilfellet formodentlig styret som kollegium.»

Næringsministeren redegjorde videre for departementets eierdialog med Telenor og innholdet i Telenors skriftlige redegjørelser. I redegjørelsen datert 22. november 2012 ble det blant annet fremholdt at Telenor har nulltoleranse for korrupsjon og at de Telenor-oppnevnte styrerepresentantene i VimpelCom arbeider for de samme verdier, og etiske retningslinjer skal gjelde i VimpelCom som i Telenor. Det ble videre vist til at VimpelCom er børsnotert i New York og underlagt amerikansk lovgivning. Foreign Corrupt Practices Act (FCPA) er amerikansk lovgivning som retter seg mot internasjonal korrupsjon. Det fremgikk videre at Telenor-oppnevnte styremedlemmer har stilt krav og betingelser om at FCPA-regelverket blir fulgt før Telenor går inn i transaksjoner med VimpelCom. I Telenors redegjørelse av 21. november 2014 ble det blant annet vist til at Telenor har fått forsikringer fra VimpelComs administrasjon om at investeringen i Usbekistan har skjedd i tråd med amerikansk korrupsjonslovgivning (FCPA) og at krav om såkalte FCPA-vurderinger av transaksjoner i VimpelCom er fremmet av styremedlemmer oppnevnt av Telenor siden 2006.

Næringsministeren ga uttrykk for at hennes rolle er å vurdere hvordan styret i Telenor har utøvd sin rolle og sitt ansvar, herunder hvordan styret har håndtert de forventninger staten har uttrykt i sin eierskapspolitikk.

Hun skrev:

«Mine vurderinger i saken er videre i hovedsak basert på den eierdialog departementet har hatt med Telenor, og jeg legger til grunn at den informasjonen jeg der har fått fra selskapet er dekkende for Telenors agering i saken.»

Avslutningsvis uttalte statsråden:

«Min oppfatning er at Telenors styre tar arbeidet mot korrupsjon på alvor og generelt arbeider aktivt med de aktuelle problemstillingene. Dette er nødvendig i en situasjon hvor selskapet, gjennom VimpelCom og andre investeringer, opererer i markeder med krevende problemstillinger knyttet til samfunnsansvar, herunder også mulig korrupsjon.

De tiltak styret i Telenor så langt har foretatt innebærer ingen garanti for at kritikkverdige eller ulovlige handlinger ikke har funnet sted. Det pågår en politietterforskning for å bringe klarhet i dette.

Jeg forventer at Telenors styre vil fortsette å arbeide på en systematisk og aktsom måte med sikte på å hindre korrupsjon.

Departementet vil fortsette å ha en aktiv dialog med Telenor og selskapets styre om samfunnsansvar generelt og VimpelCom-saken spesielt.»

Den 12. januar 2015 mottok komiteen et nytt brev fra næringsministeren der hun til orientering oversendte brev fra Telenor datert 7. januar 2015 med redegjørelse for VimpelComs investeringer i Usbekistan. Telenor skrev avslutningsvis:

«Vi understreker igjen at Telenor tar etterforskningen av VimpelCom Ltd. på største alvor. Etterforskningen pågår fremdeles, og Telenor har på dette tidspunkt ikke oversikt over alle faktiske forhold og alle sider av VimpelComs investeringer i Usbekistan eller andre jurisdiksjoner. Etterforskningen viser at det har kommet frem nye fakta og at det kan komme ny informasjon som gjør at Telenor vil måtte vurdere videre tiltak innenfor rammene som deleier uten kontroll i VimpelCom.

Telenor vil fortsette samarbeidet med etterforskende myndigheter. Telenor har tillit til og støtter den etterforskningen som pågår internasjonalt og ser frem til at etterforskningen bidrar til å gi svar.»

Ved brev av 13. januar 2015 oversendte næringsministeren e-poster mottatt i departementet 7. og 8. januar fra en anonym varsler, som kalte seg «VIP Whistleblower». Det fremgikk av brevet at vedkommende fremmet udokumenterte påstander knyttet til Telenor og selskapets informasjon vedrørende blant annet VimpelCom. Vedkommende varslet videre at departementet ville motta mer informasjon som underbygget påstandene.

Den 16. januar 2015 fikk komiteen oversendt en ny e-post datert 13. januar 2015 fra det departementet antok var samme avsender med påstander rettet mot Telenor og selskapets aktiviteter i tilknytning til VimpelCom. Det fremgikk at departementet hadde oversendt informasjonen til Økokrim og Telenor.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen sendte 20. januar 2015 et brev til næringsministeren, der det ble vist til at påstandene som var fremsatt var alvorlige og at komiteen var fornøyd med at informasjonen var oversendt Økokrim. Det fremgikk at komiteen hadde merket seg at Telenor i sin pressemelding uttalte at de ville orientere norske myndigheter om sine vurderinger av de alvorlige påstandene som var fremsatt anonymt. Komiteen mente videre at departementet måtte kunne redegjøre for om departementet tidligere, muntlig eller skriftlig, hadde mottatt noe av den kunnskapen som ble fremsatt av varsleren, herunder generelle forhold rundt Telenors engasjement i Russland og CSI-landene og om hvordan telelisenser erverves. Komiteen ønsket også å få departementets vurdering av at Telenor hadde mulighet til å blokkere et oppkjøp og om dette ikke hadde vært kjent i departementet.

I svarbrev datert 5. februar 2015 viste næringsministeren til at deler av spørsmålene komiteen ba om svar på, berørte forhold som lå relativt langt tilbake i tid og før hun tiltrådte som næringsminister, men at hun hadde søkt å svare komiteen så fullstendig som mulig. Vedlagt brevet fulgte Telenors vurdering datert 29. januar 2015 av de fremsatte påstandene fra den anonyme varsleren. Næringsministeren viste til at Telenor tok avstand fra beskrivelsen av Telenor og Telenors forretningspraksis og at selskapet ikke kjente seg igjen i denne. Telenor pekte på at forholdet mellom Telenor og Alfagruppen, som eiere i VimpelCom, har vært preget av en rekke alvorlige konflikter og langvarige rettssaker, og at det var verdt å merke seg at notatet var skrevet med det som fremstår som detaljert kjennskap til disse konfliktene og rettssakene. Med bakgrunn i dette viste Telenor til at det på det nåværende tidspunkt var vanskelig for selskapet å gå nærmere inn i alle påstandene som fremkom.

Næringsministeren viste til at departementet på denne bakgrunn ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å vurdere holdbarheten i påstandene som var fremsatt. I brevet ble det videre vist til Telenors historie i det tidligere Sovjetunionen. Det fremgikk blant annet:

«I dialogen som har vært mellom departementet som aksjeeier og Telenor knyttet til Telenors investeringer i selskaper som opererer i det tidligere Sovjetunionen, har ulike problemstillinger vært tema. Det har i perioder vært rettet spesiell oppmerksomhet mot den risiko for verdimessige konsekvenser som eierkonfliktene i VimpelCom og Kyivstar har aktualisert, og også mot problemstillinger knyttet til samfunnsansvar, herunder korrupsjon. Departementet, som andre aksjeeiere i Telenor, har stilt spørsmål om og fått svar fra Telenor på relevante problemstillinger i forbindelse med disse investeringene. Det har blant annet knyttet seg til Telenors representasjon og muligheter for innflytelse i selskapene, den operasjonelle utviklingen i selskapene, markedsforhold, reguleringsforhold og lisenserverv, risiko for korrupsjon og status for aktuelle tvister og rettssaker. I tillegg har flere forhold knyttet til Telenors investeringer i VimpelCom og Kyivstar løpende blitt offentlig kjent, som det også pekes på i den anonyme henvendelsen til departementet, blant annet gjennom årsrapporter, rettskjennelser og annen ekstern tilgjengeliggjøring.»

Næringsministeren viste til at en stor del av den offentlige informasjonen som fremgår av henvendelsen fra varsleren har vært kjent for departementet, men at de påståtte betalingene fra Takilant som går utover de betalingene VimpelCom tidligere har rapportert om i henhold til amerikanske børskrav og utover det som har fremkommet gjennom svenske rettsdokumenter, ikke har vært kjent for departementet.

Det fremgikk videre:

«Telenors rolle i forbindelse med VimpelComs beslutning om å investere i Usbekistan har vært et sentralt tema i denne saken. Komiteen viser i sitt brev til at Telenor hadde mulighet til å blokkere et oppkjøp om dette var ønskelig. Denne muligheten knytter seg til at det på generalforsamlingen i VimpelCom i 2001 ble innført et vedtektsfestet minoritetsvern som innebar at blant annet denne type investeringsbeslutninger måtte få tilslutning fra 80 pst. av styrets medlemmer. Vedtektene til VimpelCom har løpende vært offentlig tilgjengelige, og vedtektsbestemmelsene som gir minoritetsvern i forbindelse med beslutning av investeringer har vært offentlig omtalt av selskapene selv og media over flere år, blant annet i tilknytning til ovennevnte eierkonflikter, og senest høsten 2014 i forbindelse med medieoppslagene rundt investeringen i Usbekistan.»

Næringsministeren viste avslutningsvis i brevet til at Telenors vurdering er at minoritetsvernet i VimpelComs vedtekter ikke kom til anvendelse i forbindelse med VimpelComs investeringsbeslutning om å etablere seg i Usbekistan. Beslutningen som styremedlemmene nominert av Telenor stilte seg bak i VimpelComs styre, har ikke vært en sak som skulle forelegges eierne i Telenor. Departementet har derfor ikke hatt noen oppfatning eller vurdering av saken.

Den 13. og 16. februar 2015 oversendte næringsministeren nye henvendelser (e-poster) fra den anonyme avsenderen og departementets e-post til avsenderen.

I brev til næringsministeren av 17. februar 2015 uttrykte komiteen tilfredshet med at departementet hadde oversendt all informasjon fortløpende til Økokrim, men ba samtidig om ytterligere opplysninger avgrenset til problemstillinger som angikk komiteens arbeid med å kontrollere at departementet har fulgt opp sine forpliktelser som eierdepartement av Telenor. Det fremgikk:

«Den første henvendelsen fra «varsleren» kom som kjent for sent til at kontrollhøringen 14. januar kunne ta problemstillingene som var løftet frem, opp med Telenor og departementet. Det er kommet frem påstander om at de tre Telenor-nominerte representantene i Vimpelcoms styre skal ha hatt mulighet til å blokkere ethvert innkjøp, herunder også Vimpelcoms oppkjøp i Usbekistan. Etter høringen fremstår det fortsatt noe uklart hva de tre norske representantene i VimpelComs styre faktisk har hatt innsyn i og ansvar for, all den tid det først i departementets brev av 5. februar 2015 blir redegjort for Telenors mulighet til å blokkere beslutninger om å gå inn i for eksempel Usbekistan. Komiteen ønsker å få utdypet departementets holdning til at informasjon til departementet fra Telenor og fra departementet til Stortinget ser ut til å først komme i etterkant av varsler utenfra.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen ønsker videre å få departementets generelle vurdering av e-post fra varsler av 13. februar, herunder en forklaring på hvorfor departementet ikke har forsøkt å komme i kontakt med varsleren. Videre ønsker komiteen en særskilt vurdering av om Telenors styrerepresentanter kunne eller burde ha stilt spørsmål ved de såkalte «FCPA-vurderingene» som ble gjort av Takilant.

Til slutt ønsker komiteen opplysninger om hvilke systemer for varsling departementet har bedt om i de statlige heleide og deleide selskaper. Herunder også en vurdering av Telenors håndtering av denne spesielle varslersaken.»

Den 18. februar 2015 oversendte statsråden Telenors vurdering datert 16. februar 2015 av påstandene som fremkom i e-posten fra den anonyme varsleren.

Komiteens brev av 17. februar ble besvart 24. februar 2015. Det fremgår av svaret fra næringsministeren at de anonyme e-postene ikke brakte ny informasjon om muligheter for styremedlemmene nominert av Telenor til å blokkere investeringsbeslutninger i VimpelComs styre. På komiteens spørsmål om å få departementets generelle vurdering av e-post fra varsler av 13. februar 2015, svarte næringsministeren:

«E-posten av 13. februar 2015 inneholder blant annet kritikk mot Telenors håndtering av saken og mot at Telenor hadde publisert avsenderens tidligere e-post på sine hjemmesider. Videre er det fremsatt påstander knyttet til at VimpelCom kun har angitt sine direktebetalinger til Takilant og ikke indirekte betalinger via tredjeparter eller andre «stråselskaper», at Telenor-nominerte styremedlemmer i VimpelCom-styret burde skjønt hva investeringene innebar og stilt flere spørsmål selv om investeringene ikke i detalj ble gjennomført av styret, og at det er merkverdig at Telenor-nominerte styremedlemmer i VimpelCom kunne feste lit til «FCPA»-gjennomgangene når Telenor selv skal ha uttalt i forbindelse med andre VimpelCom-investeringer at VimpelCom ikke har gjennomført tilsvarende gjennomganger på fullstendig vis.

Som omtalt ovenfor er det ikke ny informasjon at styremedlemmer fra Telenor kunne ha blokkert investeringsbeslutningen i VimpelComs styre. …»

Næringsministeren besvarte videre spørsmålet om hvorfor departementet ikke hadde forsøkt å komme i kontakt med varsleren og gjorde rede for kontakten. Det ble vist til at departementet ved flere anledninger hadde hatt kontakt med avsenderen om håndteringen av e-postene, men uten å innlede en ytterligere dialog om de konkrete forhold vedkommende har tatt opp. Det ble vist til at store deler av korrespondansen er offentlig kjent som følge av at departementet på forespørsel har gitt delvis innsyn i korrespondansen og at noen av henvendelsene er publisert av Telenor.

Det fremgikk at departementet overfor varsleren viste til at det ikke er et etterforskningsorgan, at informasjon som berører forhold rundt etterforskning ville bli oversendt Økokrim og at Økokrim slik sett kunne være en relevant mottaker av det materialet vedkommende mente å sitte på.

Når det gjelder komiteens spørsmål om Telenors styrerepresentanter kunne eller burde ha stilt spørsmål ved de såkalte «FCPA-vurderingen» som ble gjort av Takilant, svarte næringsministeren blant annet:

«… Hvorvidt de Telenor-nominerte styremedlemmene burde stilt spørsmål ved de såkalte «FCPA-vurderingene» VimpelCom gjorde i forbindelse med investeringen i Usbekistan, er vurderinger som hvert enkelt styremedlem må gjøre ut fra den konkrete informasjonen vedkommende hadde da beslutningen ble fattet. VimpelCom-saken er nå under etterforskning. Ut fra hva som har kommet frem så langt, kan det synes som ytterligere spørsmål kunne og burde vært stilt fra styrets medlemmer, både da investeringsbeslutningen ble fattet og i ettertid da problemstillingene har kommet opp. Det må imidlertid understrekes at dette er vurderinger som kan gjøres i etterkant. Dette var en investeringsbeslutning som verken skulle bli eller ble forelagt departementet på det tidspunktet beslutningen ble tatt.»

På komiteens spørsmål om hvilke systemer for varsling departementet har bedt om i de statlige heleide og deleide selskapene, herunder en vurdering av Telenors håndtering av varslersaken, viste næringsministeren til at saker som ofte omtales som varslingssaker, ofte kan omfatte alvorlige kritikkverdige og også ulovlige forhold. Det er derfor viktig å legge til rette for at informasjon og opplysninger som fremsettes, kan videreformidles til relevante mottakere/myndigheter for videre vurdering og oppfølging, samtidig som varslerens hensyn og interesser kan ivaretas.

Avslutningsvis uttalte næringsministeren:

«Når det gjelder Telenors rolle i denne saken, har jeg vært opptatt av å få en vurdering fra Telenor av påstandene som er fremsatt, og at selskapet bidrar til å bringe klarhet i sakens faktiske forhold. Telenor har i to redegjørelser til departementet tatt avstand fra den beskrivelsen av Telenors forretningspraksis som fremkommer av påstandene fremmet anonymt til departementet, vist til at Telenor som aksjeeier i VimpelCom har tatt opp problemstillingene med VimpelCom, og formidlet at Telenor vil fortsette å samarbeide med etterforskende myndigheter gjennom sin status som vitne.»

Komiteens korrespondanse i saken følger som vedlegg 1–9 til innstillingen.

Sammenfatning av saken

Telenor har mobilvirksomhet i 13 land, fordelt på tre regioner: Norden, Sentral- og Øst-Europa og Asia. Gjennom eierskapet (33 prosent) i VimpelCom Ltd har konsernet mobilvirksomhet i ytterligere 14 land. Jo Lunder var fra 1. juli 2011 og frem til 13. april 2015 konsernsjef for VimpelCom. Jean-Yves Charlier har overtatt som ny konsernsjef etter Lunder.

VimpelCom

VimpelCom er et internasjonalt mobiltelefoniselskap med hovedsete i Amsterdam. Selskapet er børsnotert i USA og har over 220 millioner kunder i 14 land, herunder Usbekistan. Majoritetseieren i VimpelCom er LetterOne Holding S.A. LetterOne er et investeringsselskap med tilknytning til det russiske Alfa Group. Med en eierandel på 56,2 prosent og en stemmerettsandel på 47,9 prosent, kontrollerer LetterOne selskapet VimpelCom. Ltd. Telenor er nest største eier og en betydelig minoritetsaksjonær i VimpelCom og har en stemmeberettiget eierandel på 43 prosent. Styret i VimpelCom har totalt ni medlemmer, hvorav Telenor har nominert tre.

Jon Fredrik Baksaas var styremedlem i VimpelCom fra januar 2010 til juni 2011 og fra desember 2011 til 8. desember 2014. Det fremgår av pressemelding fra Telenor datert 8. desember 2014:

«VimpelCom Ltd., hvor Telenor har en minoritetsposisjon på 33 % og stemmeandel på 43 %, er under etterforskning for forhold knyttet til selskapets inntreden i Usbekistan. Telenor ser alvorlig på anklagene og spørsmålene knyttet til korrupsjon. Telenor som minoritetseier vil fortsette å iverksette nødvendige tiltak for å beskytte selskapets interesser. Ved å gå ut av VimpelComs styre løser Jon Fredrik Baksaas mulige interessekonflikter som kan oppstå under de rådende forholdene. I henhold til VimpelComs vedtekter vil Telenors konserndirektør med ansvar for Europa, Kjell Morten Johnsen, representerer to stemmer i VimpelComs styre.»

Ifølge opplysninger fra Telenor har det i løpet av de siste åtte årene vært betydelig uenighet mellom Telenor og russiske Alfa Group om viktige veivalg for VimpelCom Ltd. Flere av disse uenighetene har dreid seg om investeringer i markeder med betydelig risiko.

TeliaSonera

Mistanken rundt svenske TeliaSoneras lisenskjøp i Usbekistan ble kjent høsten 2012. Jon Fredrik Baksaas tok umiddelbart kontakt med konsernsjef i VimpelCom, Jo Lunder, og fikk forsikringer om at transaksjonene knyttet til mobillisenser i Usbekistan ble gjennomført i tråd med amerikansk korrupsjonslovgivning (FCPA). VimpelCom igangsatte som en konsekvens av henvendelsen egne etterfølgende undersøkelser.

Ifølge oppslag i svensk presse etablerte TeliaSonera seg i Usbekistan i 2007. Selskapet skal i etterkant ha utbetalt over 2,2 mrd. SEK til det gibraltarregistrerte selskapet Takilant Ltd i bytte mot 3G-lisenser m.m. i Usbekistan. Det har fremkommet at Takilant har koblinger til diktatordatter Gulnara Karimova i Usbekistan.

På bakgrunn av avsløringene i media kalte Næringsutskottet i Riksdagen høsten 2012 inn finansmarknadsministeren for å svare på hvordan regjeringen som eier håndterte TeliaSoneras affærer i kraft av sin eierstyring. Det ble også besluttet å kalle inn TeliaSoneras vd Lars Nyberg. Saken endte med at toppsjef Lars Nyberg og fire andre i konsernledelsen måtte gå. Også store deler av styret ble byttet ut.

Stockholm tingrett behandlet i november en begjæring fra nederlandsk påtalemyndighet om frys av Takilants bankkonto, som et ledd i nederlandske myndigheters etterforskning av TeliaSonera, jf. Stockholm tingretts beslutning av 14. november 2014.

Kontakt mellom Telenor og VimpelCom

Den 11. desember 2012 besluttet Telenor at underkomiteen «Ethics and Sustainability Committee» skulle følge opp at Telenors verdier reflekteres i selskaper der Telenor ikke har operasjonell kontroll.

Den 16. november 2012 ba Nærings- og handelsdepartementet om en skriftlig redegjørelse fra Telenor med bakgrunn i oppslag om problemstillinger rundt menneskerettigheter og korrupsjon i Usbekistan. Departementet mottok en redegjørelse fra Telenor 22. november 2012.

Den 14. desember 2012 inviterte Telenors ledelse VimpelComs ledelse til et investormøte og tok blant annet opp etikk, samfunnsansvar, menneskerettigheter, antikorrupsjon og Takilant.

Departementet hadde 18. desember 2012 et særskilt møte med Telenors styreleder og konsernsjef knyttet til VimpelComs virksomhet.

Telenor stilte 21. desember 2012 opp på VimpelComs generalforsamling i Amsterdam og stilte spørsmål knyttet til etikk, samfunnsansvar, menneskerettigheter, antikorrupsjon.

VimpelCom igangsatte i 2013 en revisjon av prosesser knyttet til Usbekistan, med bruk av eksterne ressurser, blant annet etter initiativ fra Telenor-oppnevnte styrerepresentanter. Den 4. februar 2013 reiste styreleder Svein Aaser og juridisk direktør Pål Wien Espen til Amsterdam for møte med administrasjonen i VimpelCom, og 16. oktober 2013 ble det holdt et nytt investormøte mellom Telenor og VimpelCom.

Kontakt mellom Telenor og departementet

Konsernsjef Jon Fredrik Baksaas kontaktet 11. mars 2014 departementet og orienterte om at VimpelCom var under etterforskning i flere land og at dette ville bli offentliggjort.Den 12. mars 2014 kunngjorde VimpelCom Ltd at selskapet var under etterforskning både av US Securities and Exchange Commission og nederlandske myndigheter knyttet til selskapets virksomhet i Usbekistan. Det ble 14. mars 2014 holdt et møte mellom Telenor og NFD på administrativt nivå. Det ble blant annet opplyst om at Telenor hadde fått status som vitne og at bl.a. konsernsjef Baksaas hadde blitt innkalt til møter med Økokrim.

VimpelCom Ltd. rapporterte 18. mars 2014 at selskapet er under etterforskning av US Department of Justice relatert til samme virksomhet. VimpelComs styre nedsatte 21. mars 2014 en «Special committee» som overvåker og leder an i det pågående arbeidet med US Securities and Exchange Commission. I og med at selskapet er under etterforskning, har Telenor ikke innsyn i dette arbeidet utover den informasjon selskapet deler offentlig.

Telenors styreformann og selskapets konsernsjef i Norge møtte 19. november 2014 næringsminister Monica Mæland som følge av fornyet offentlig oppmerksomhet i Norge rundt saken. Næringsministeren fikk 21. november 2014 en skriftlig redegjørelse fra Telenor.

Åpen kontrollhøring

Kontroll- og konstitusjonskomiteen besluttet i møte 18. desember 2014 å avholde kontrollhøring i saken. Høringen ble avholdt onsdag 14. januar 2015.

Komiteens siktemål med høringen var å få saken belyst for å klargjøre hva departementet visste om VimpelComs engasjement i Usbekistan og hvordan Telenor fulgte eventuelle styringssignaler fra departementet i sin deltagelse i VimpelComs styre.

Det fremgår av invitasjonsbrevet til høringen at komiteen hadde besluttet at høringen skulle omhandle – men ikke begrense seg til – følgende problemstillinger:

• «1. Hva visste departementet på de ulike stadiene/tidspunktene, hva var departementets mening og hvordan ble dette formidlet til Telenor?

• 2. Det forsikres om at både departementet og Telenor har nulltoleranse for korrupsjon og at arbeidet mot korrupsjon tas på alvor. Samtidig kan det ikke gis garantier for at ulovlige handlinger ikke har skjedd i Usbekistan. Hvordan henger dette sammen?

• 3. Usbekistan rangeres som et av de landene i verden hvor det er mest korrupsjon. Er det mulig å handle med et slikt regime og samtidig ha nulltoleranse for korrupsjon? Hvor grundig setter man seg inn i et lands kultur og styresett før man går inn som medeier i et selskap i landet?

• 4. Hvor grundig setter departementets eierskapsavdeling seg inn i et selskaps virksomhet i land hvor korrupsjon er et utbredt fenomen? Og hva visste departementet om VimpelComs virksomhet i Usbekistan spesielt?

• 5. Telenor har redegjort for hva som er gjort for å sette arbeidet mot korrupsjon på dagsorden i VimpelComs styre. Hvilke avveininger ligger bak en beslutning om å gå inn som minoritetseier i et selskap hvor man aktivt må sette arbeidet mot korrupsjon på dagsorden?

• 6. Hva slags kunnskap hadde Telenors styreleder og konsernsjef om Vimpelcoms virksomhet i Usbekistan?

• 7. Er det flere land hvor problemstillingen er den samme som i Usbekistan?

• 8. I hvor stor grad mener styret og konsernledelsen i Telenor at anti korrupsjonsarbeid står på dagsorden i Telenor?»

Følgende ble invitert og møtte til høringen:

• Næringsminister Monica Mæland

• Tidligere næringsminister Trond Giske

• Konsernsjef i Telenor ASA, Jon Fredrik Baksaas

• Styreleder i Telenor ASA, Svein Aaser

• Transparency International Norge ved generalsekretær Guro Slettemark.

I invitasjonsbrevet til høringen fremgikk det:

«Komiteen er opptatt av at alle relevant informasjon skal fremlegges i høringen og vil derfor gjøre oppmerksom på at det kan bli aktuelt med en lukket del dersom det skulle vise seg å være behov for det.»

I et brev fra Telenor til komiteen datert 7. januar 2015 undertegnet av styreleder Svein Aaser og konsernsjef Jon Fredrik Baksaas, fremgikk det blant annet:

«VimpelCom Ltd. er et av verdens største mobiltelefonselskap med hovedkontor i Amsterdam. Selskapet har over 220 millioner kunder i 14 land. VimpelCom Ltd. er børsnotert på NASDAQ, registrert i Bermuda og hjemmehørende i Nederland og underlagt krav til likedeling av informasjon. Som komiteen er kjent med gjennom redegjørelsen fra Næringsministeren i brev av 26. november 2014, har styremedlemmer i VimpelCom Ltd. plikt til å bevare taushet om konfidensiell informasjon som VimpelCom Ltd. ikke har offentliggjort. Taushetsplikten vil gjelde også om høringen er lukket for publikum og presse.

Vi er positive til at høringen er åpen for publikum og presse, og ser ikke behov for at de deler av høringen som representanter fra Telenor deltar på er lukket.»

Som følge av brevet fra Telenor avholdt komiteen 12. januar 2015 et ekstraordinært komitémøte for å drøfte prosessuelle spørsmål knyttet til kontrollhøringen onsdag 14. januar 2015.

Komiteen traff følgende vedtak:

«Det var enighet om at brevet av 7. januar 2015 skulle refereres i høringen, at komiteens medlemmer skulle stille de spørsmål de mente det var grunn til å stille og at komiteen skulle forvente fyllestgjørende svar fra Telenor, evt. i en lukket høring.»

I en e-post til komiteen fra konserndirektør Pål Wien Espen datert 9. januar 2015 ble det vist til Telenors brev av 7. januar og opplysninger referert i media om at det var innkalt til et ekstraordinært komitémøte 12. januar 2015. Det fremgikk videre:

«Vi vil presisere overfor Komiteen at det ikke er grunnlag for medias påstand fredag ettermiddag om at Jon Fredrik Baksaas «nekter å svare Stortinget».

Henvisningen som er gjort i vårt svarbrev til den taushetsplikt som styremedlemmer i VimpelCom er underlagt, er gjort for å adressere temaet vedrørende om høringen skal lukkes eller ikke. Som vi har understreket i brevet til Komiteen, ser Telenor ikke behov for at de deler av høringen som representanter fra Telenor deltar på er lukket. For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at periodene Jon Fredrik Baksaas har vært styremedlem i VimpelCom er januar 2010- juni 2011 og desember 2011-desember 2014.

Telenor har til hensikt å opplyse saken så godt vi kan ut fra den kunnskap vi besitter.

Telenor bidrar gjerne med å klargjøre ytterligere for komiteen i forkant av høringen, dersom det er ønskelig.»

Stenografisk referat fra høringen følger som vedlegg til komiteens innstilling til Stortinget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til sak om Telenors håndtering i VimpelCom-saken og Nærings- og fiskeridepartementets eierskapsutøvelse i Telenor.

Bakgrunn

Komiteen mener at korrupsjon utgjør en trussel mot rettsstaten, demokratiet, menneskerettighetene og sosial rettferdighet. Korrupsjon opprettholder fattigdom og hindrer velstandsutvikling.

Et tverrpolitisk flertall i Stortinget har som følge av dette erklært nulltoleranse mot korrupsjon. Korrupsjon er straffbart, både i henhold til norsk og andre lands lovgivning.

Det er bred politisk enighet om at det generelt er positivt at norske selskaper engasjerer seg internasjonalt, også i land der selskapene vil møte etiske utfordringer. Komiteen vil likevel understreke at selskaper som opptrer i land med store utfordringer, må være seg bevisst hva deres opptreden faktisk bidrar til.

Flere av landene som norske selskaper opererer i, er preget av omfattende korrupsjon. Det er også en av grunnene til at staten som eier må ha tydelige forventninger til selskapenes arbeid mot korrupsjon. Komiteenmener Transparency International formulerer det på en presis måte: Selskaper som driver virksomhet i land med korrupsjonsutfordringer, må være en del av løsningen og ikke en del av problemet.

Da Klassekampen, Dagens Næringsliv og andre medier høsten 2014 begynte å skrive om VimpelComs disposisjoner i forbindelse med ervervelse av telelisenser i Usbekistan, var foranledningen at politiet i en rekke land hadde satt i gang etterforskning i mars samme år. Telenor ble av Økokrim innkalt som vitne. Som nest største aksjonær i VimpelCom ble Telenor av mediene bedt om å forklare VimpelComs engasjement i Usbekistan. Det svenske teleselskapet TeliaSonera ble to år tidligere, i 2012, anklaget for utbetaling av millionbeløp til personer med sterke bånd til det usbekiske regimet. I Sverige ble det også innledet parlamentarisk gransking, og ledelsen for TeliaSonera måtte gå av. Telenor på sin side ble av daværende næringsminister Trond Giske bedt om å forklare hva Telenors rolle var i VimpelComs styre og hvorvidt VimpelCom i likhet med TeliaSonera hadde betalt for lisenser på ureglementert vis. På spørsmål fra representanten Skutle i høringen utdypet daværende næringsminister Giske hva departementet gjorde i 2012:

«Det som helt konkret ble sagt fra oss, var for det første – og det sa jo Aaser også – uttrykkelig hva slags forventninger vi hadde. Vi stilte mange spørsmål: om kjennskap, om man hadde tillit til selskapet som hadde gjennomgått denne FCPA-undersøkelsen, om man ville iverksette interngranskning, hvordan man ville følge opp, osv. Og det er det vi som eier kan gjøre – ha et utålmodig trykk på de selskapene vi eier, ikke et utilbørlig press, men et tilbørlig press på at man følger de retningslinjene og forventningene som eier har.»

På denne bakgrunn ble det for komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet,viktig å få klarhet i hva Nærings- og fiskeridepartementet som majoritetseier i Telenor mente om påstandene om ureglementerte utbetalinger som igjen var fremsatt i pressen to år etter at spørsmålet for første gang ble stilt, samt et ønske om å få vite mer om hvordan Telenor hadde håndtert saken.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at det på dette stadium av undersøkelsene er av interesse å vite hva Telenors ledelse mente om påstandene om ureglementerte utbetalinger i et selskap der Telenor var og er medeier. Slike påstander var fremkommet i pressen over en toårsperiode.

Komiteens behandling

Slik komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ser det, er en korrupsjonsanklage mot et selskap hvor et av landets viktigste selskaper er minoritetseier, svært alvorlig og vil få konsekvenser for dette selskapets omdømme så vel som Norges renommé som et land hvor det er en faktisk nulltoleranse for korrupsjon. Flertallet har derfor tatt saken på det dypeste alvor og har så langt det har vært mulig, forsøkt å komme til bunns i saken gjennom flere brev til statsråden og åpen kontrollhøring.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til foregående merknad, og mener at den upresist gjengir partsforholdene i saken. Det er, så vidt disse medlemmer har sett, ikke fremmet noen korrupsjonsanklage mot Telenor, men mot et selskap som Telenor deltar i som minoritetseier. Det er heller ikke slik at Stortinget har en generell tilsynskompetanse med selskaper som kun er delvis eid av staten. Derimot har Stortinget ubetinget styringsrett gjennom Nærings- og fiskeridepartementet om forvaltningen av eierandeler av selskaper.

Det avgjørende for komiteen har vært hvorvidt departementet i sin eierdialog med Telenor har fulgt opp Stortingets strenge linje når det gjelder korrupsjon og derigjennom sørget for at Telenor har tatt de nødvendige skritt for å forhindre eventuell korrupsjon som deleiere i VimpelCom.

På tross av komiteens anstrengelser for å komme til bunns i saken, står fortsatt spørsmålet om det har foregått korrupsjon, ubesvart. Hverken statsråden eller Telenors ledelse kan gi svar på hvorvidt det har foregått korrupsjon i VimpelCom. Det er etter komiteenssyn heller ikke i tilstrekkelig grad godtgjort at tiltak er iverksatt for å forhindre korrupsjon av de ansvarlige deleiere av VimpelCom.

Slik komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ser det, er det heller ikke vist tilstrekkelig vilje til å avdekke hva som har skjedd fra departementets side.

Saken er under etterforskning i flere land, og det vil forhåpentligvis med tid og stunder bli avdekket hva som har skjedd. Flertalleter likevel av den oppfatning at våre demokratiske institusjoner har et selvstendig krav på å få vite hvordan Norges lover og overordnede prinsipper har blitt fulgt opp i praksis.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at en bredt anlagt internasjonal etterforskning vil ha som oppgave i fremskaffe bevis for eventuell straffeforfølgelse. Deretter vil man kunne vurdere om det er noen som kan lastes for bestikkelser på selskapsnivå. Opplysningene om dette må fremskaffes som følge av etterforskning, og fastslås som faktum. Deretter kan kritikk rettes presist mot rette ansvarlige.

Disse medlemmer vil likevel understreke betydningen av at ev. kritikk utformes på grunnlag av autoritativt fastslåtte fakta, ikke på bakgrunn av antagelser som fakta, selv om det skulle vise seg at mistanker blir bekreftet. I en rettsstat er forhåndsdømming ansett som en trussel mot rettssikkerheten, selv om mistanken skulle vise seg begrunnet.

Komiteens vurderinger

Komiteen har i denne saken tatt utgangspunkt i de problemstillingene som ble lagt til grunn i den åpne høringen:

• 1. Hva visste departementet på de ulike stadiene/tidspunktene, hva var departementets mening, og hvordan ble dette formidlet til Telenor?

• 2. Det forsikres om at både departementet og Telenor har nulltoleranse for korrupsjon og at arbeidet mot korrupsjon tas på alvor. Samtidig kan det ikke gis garantier for at ulovlige handlinger ikke har skjedd i Usbekistan. Hvordan henger dette sammen?

• 3. Usbekistan rangeres som ett av de landene i verden hvor det er mest korrupsjon. Er det mulig å handle med et slikt regime og samtidig ha nulltoleranse for korrupsjon? Hvor grundig setter man seg inn i et lands kultur og styresett før man går inn som medeier i et selskap i landet?

• 4. Hvor grundig setter departementets eierskapsavdeling seg inn i et selskaps virksomhet i land hvor korrupsjon er et utbredt fenomen? Og hva visste departementet om VimpelComs virksomhet i Usbekistan spesielt?

• 5. Telenor har redegjort for hva som er gjort for å sette arbeidet mot korrupsjon på dagsordenen i VimpelComs styre. Hvilke avveininger ligger bak en beslutning om å gå inn som minoritetseier i et selskap hvor man aktivt må sette arbeidet mot korrupsjon på dagsordenen?

• 6. Hva slags kunnskap hadde Telenors styreleder og konsernsjef om VimpelComs virksomhet i Usbekistan?

• 7. Er det flere land hvor problemstillingen er den samme som i Usbekistan?

• 8. I hvor stor grad mener styret og konsernledelsen i Telenor at antikorrupsjonsarbeid står på dagsordenen i Telenor?

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet,vil ikke gå inn i den enkelte problemstilling, men behandle dem helhetlig.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at komiteens flertall ikke vil gå inn i den enkelte problemstilling under høringen, og antar at dette er fordi en rekke temaer ikke lar seg behandle før man ser resultatet av politietterforskningen.

Telenor

Komiteen er kjent med at Telenors eierskap i VimpelCom Ltd har en lang og til dels vanskelig forhistorie. Telenor har ikke majoritet og dermed kontroll over VimpelCom. Telenor anser i dag sin eierposisjon som finansiell i motsetning til hva som er vanlig og ønskelig. Telenor har ellers som strategi å ta kontroll over, eller gå ut av selskaper der kontroll ikke er mulig, som styreleder Aaser uttrykte det i den åpne høringen.

Komiteen har forståelse for at et selskap i en slik posisjon er mer avhengig av andre eieres forhold til antikorrupsjonstiltak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet,vil understreke at styremedlemmers ansvar er det samme enten man har kontroll i et selskap eller ikke.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at arten av ansvar kan være den samme mellom et flertall og et mindretall, men hvorvidt noen kan bebreides, er helt avhengig av hvilken reell innflytelse man har hatt for å motvirke uønsket forretningspraksis.

Komiteen vil peke på hva generalsekretæren i Transparency International Guro Slettemark sa under høringen:

«… hvis antikorrupsjonsprogrammet til den deleide enheten har mangelfullt innhold, eller er mangelfullt implementert, så bør eierselskapet kreve korrigerende tiltak gjennom det deleide selskapets styrende organer. Hvis påvirkning ikke nytter, og hvis avvikene er uakseptable, bør eierselskapet trekke seg ut av den deleide enheten.»

Komiteen mener at Telenors styre til enhver tid har stått fritt til å vurdere å trekke seg ut av VimpelCom. Komiteen stiller seg bak næringsminister Monica Mæland i hennes utsagn om at det er en forretningsmessig beslutning hvilke selskaper man skal være medeier i og ikke, men vil samtidig peke på at det også er et styreansvar å sørge for å arbeide mot korrupsjon.

På spørsmål om det hadde vært vurdert å trekke seg ut av VimpelCom, svarte styreleder Aaser at det ikke var aktuelt på grunn av Telenors aksjonærer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, registrerer at konsernsjef Jon Fredrik Baksaas unngikk å svare på representanten Jette Christensens spørsmål i høringen om vektingen mellom nulltoleranse for korrupsjon og hensynet til aksjonærene.

Etter flertallets mening var de tre styremedlemmene i VimpelCom som er innstilt av Telenor, ansvarlige for å følge de samme krav til å arbeide mot korrupsjon som alle andre. De hadde et selvstendig ansvar for å spørre, etterlyse og gjøre alt som var mulig for å få klarhet i transaksjoner som administrasjonen har ansvaret for, men som det stilles kritiske spørsmål til. Flertallet stiller seg uforstående til at styremedlemmer som er nominert og hentet fra Telenor, som i andre sammenhenger er et selskap som har blitt rost for sitt arbeid mot korrupsjon, ikke er i stand til å få klarhet i forhold som det er all mulig grunn til å stille kritiske spørsmål til. Det burde være enkelt å få tilgang til de opplysningene som er nødvendig for å kunne bedømme saken korrekt. At VimpelComs administrative leder har vært en norsk tidligere Telenor-ansatt, burde ikke gjøre dette mer komplisert.

Slik flertalletvurderer det, ble en grundig sjekk av tvilsomme transaksjoner ikke gjort, og slik det ser ut, heller ikke vurdert. Styremedlemmene stolte på en FCPA- rapport uten, ifølge Baksaas, å gå grundigere inn i hva som sto der, ja, uten engang å se den. Heller ikke det faktum at utbetalinger gikk til et enkeltmannsforetak på Gibraltar så ut til å vekke noen som helst mistanke hos styret i VimpelCom. Ifølge Telenors styreleder og konsernsjef var dette heller ikke naturlig all den tid transaksjonene er tillagt administrasjonen og utbetalingene så små at styrets medlemmer ikke kunne fatte mistanke. Både styreleder Aaser og konsernsjef Baksaas la i kontroll- og konstitusjonskomiteens høring vekt på at det var administrasjonen i VimpelCom som hadde ansvaret. Aaser underbygget dette ved å si at saken i sum skaper så mye uro at han i et brev til styreleder i VimpelCom hadde stilt spørsmål om styrets tillit til administrasjonen. Baksaas på sin side etterlot inntrykk av å forstå bekymringen for transaksjonene og spesielt forbindelsen mellom Takilant og presidentdatteren i Usbekistan, men holdt fast ved at det var administrasjonen i VimpelComs ansvar.

Departementet har i brev til komiteen bekreftet at Telenors mulighet til å blokkere beslutningen om å gå inn i Usbekistan og dermed de transaksjoner denne saken handler om, er vedtektsfestet i VimpelCom. Flertallet finner det foruroligende at verken styreleder eller konsernsjef informerte kontroll- og konstitusjonskomiteen om denne blokkeringsmuligheten. Hele fremstillingen av Telenor som en minoritetseier uten makt og mulighet til å kontrollere, og en fremstilling av administrasjonen som eneste ansvarlige part for tvilsomme transaksjoner, mister sin tyngde og autoritet.

Flertallet finner det svært uheldig at et stort og betydningsfullt statlig deleid selskap gir uttrykk for en kultur hvor åpenhet og god samhandling med de politiske institusjoner ikke har prioritet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartietmener de foregående avsnitt viser at man er henvist til å spekulere i faktum som ikke er fastslått, og at det inneholder en åpenbar risiko for å rette urettmessig kritikk mot feil adressat. Disse medlemmer vil advare mot den noe nær fullstendige partsidentifikasjon som med dette etableres mellom statens aksjepost i et norsk selskap med et tilknyttet selskap man ikke har tilsvarende styring over. Det gjenstår å fastslå hvorvidt det virkelig var slik at de Telenor-nominerte styremedlemmene visste, eller burde ha visst, at de medvirket til uforsvarlig forretningspraksis og/eller kunne forhindret dette hvis de hadde hatt kunnskap og vilje. Disse medlemmer vil understreke at dette ansvaret skal og må belyses når den internasjonale etterforskning har konkludert, og ansvar skal plasseres for disposisjoner foretatt av VimpelCom.

Disse medlemmer vil videre understreke at det fremdeles ikke har fremkommet fakta som skal kunne begrunne utfallet mot Telenor som et selskap med manglende «kultur for åpenhet og god samhandling med de politiske institusjoner». Å avsi en slik dom over Telenors kultur retter seg i prinsippet mot bedriftens 33 000 ansatte som føler begrunnet stolthet ved å ha vært med på å bygge selskapet.

Nærings- og fiskeridepartementet

Komiteen har merket seg at næringsministeren i sin skriftlige kommunikasjon med komiteen har redegjort for hvordan hun har fulgt opp saken med Telenor. Også Monica Mæland som næringsminister har bedt om skriftlig redegjørelse fra Telenor og har hatt flere møter med selskapet. I sin redegjørelse til komiteen skriver hun blant annet at hennes vurdering er at Telenors styre tar arbeidet mot korrupsjon på alvor og generelt arbeider aktivt med de aktuelle problemstillingene. Videre fremholder hun at de tiltak styret i Telenor så langt har foretatt, ikke innebærer noen garanti for at kritikkverdige eller ulovlige handlinger ikke har funnet sted.

Inntrykket til komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er at statsråden i første omgang fullt ut sluttet opp om Telenors vurderinger da saken ble offentlig gjennom media, og at hun delte Telenors vurderinger av selskapets rolle så vel som oppfatningen av at de var underlagt taushetsplikt både overfor offentligheten og Stortinget. Flertallet mener det er uheldig at statsråden ikke ser verdien i at Stortinget som demokratisk institusjon engasjerer seg i en så alvorlig sak. Det er flertallets legitime oppgave å gå inn i forvaltningen av den statlige majoritetsinteressen i Telenor, og derfor av stor interesse hvordan Telenors antikorrupsjonsprinsipper blir gjort gjeldende i et internasjonalt marked. Særlig viktig er det med tanke på at regjeringens egen eierskapsmelding har lagt vekt på samfunnsansvar og utdypet dette på følgende fire områder: menneskerettigheter, korrupsjon, klima og miljø og arbeidstakerrettigheter.

Flertalletstiller spørsmål ved hvor aktivt departementet har vært i denne saken. Flertallet stiller seg kritisk til Telenors manglende vilje til å undersøke og avskjære situasjoner som er kritikkverdige, og som det ifølge statsråd Mælands uttalelser i høringen er veldig gode grunner til at etterforskes. Det som derfor forblir uklart for flertallet,er hvorfor departementet ikke i større grad har skaffet seg innsikt i og lagt et tilbørlig press på at man følger de retningslinjene og forventningene som eier har. Ut fra dette er inntrykket flertallet sitter igjen med at departementet ikke prioriterte det departementet selv sier de legger vekt på: arbeid mot korrupsjon.

Flertallet er som tidligere nevnt fullt ut innforstått med at det er utfordringer knyttet til å være minoritetseier. Flertallet vil imidlertid trekke frem at det ikke ser ut til å være noen politisk uenighet om at selv i mindretallsposisjon har styrene ansvar for å følge opp norsk korrupsjonslovgivning. Spørsmålet som gjenstår å besvare, er hvorvidt departementet har sørget for at en slik forståelse blir fulgt opp av de selskaper staten har eierskap i, i dette tilfellet Telenor. Etter flertalletsmening kunne departementet vært langt mer aktivt og pågående i sin dialog med Telenor. Departementet kunne blant annet stilt spørsmål om muligheten til å blokkere hadde blitt vurdert i forbindelse med inntreden i Usbekistan, hvorvidt Telenors styremedlemmer hadde vurdert transaksjoner ut ifra deres forpliktelser til å arbeide mot korrupsjon, og ikke minst om Telenors styre på noe tidspunkt hadde vurdert at risikoen for å medvirke til korrupsjon var så stor at det måtte vurderes å selge seg ut av VimpelCom.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er en svakt begrunnet kritikk av statsråden at hun skal ha sagt seg enig i Telenors vurdering av at taushetsplikt skulle kunne begrense informasjonstilgangen til Stortinget. Disse medlemmer kan ikke se at statsråden har uttalt seg mot verdien av at Stortinget engasjerer seg i en så alvorlig sak som denne. Disse medlemmer viser til at når staten deltar i et norsk selskap notert på Oslo børs, har man med åpne øyne underkastet seg de samme rapporterings- og varslingsregler som der gjelder. Mange av disse begrensningene følger av hensynet til likebehandling mellom aksjonærgrupper, og hensynet til hvordan markedet informeres om forhold som kan påvirke vurderingen av selskapet. Posisjonen som stor eier i slike selskaper vil ikke alltid være umiddelbart konsistent med forvaltningens styringslogikk, nettopp fordi man utøver eierskap og ikke utøver forvaltningsmyndighet. Disse medlemmer finner det ikke godtgjort at eiernes interesse i å ha nulltoleranse mot korrupsjon, skulle være uklar for dem som er nominert fra norsk side til et styre.

Disse medlemmer ser frem til at etterforskningen avklarer VimpelComs eventuelle ansvar for bestikkelser i Usbekistan.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til saken og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Innst. 260 S (2014–2015) – innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen i sak om Telenors håndtering i VimpelCom-saken og Nærings- og fiskeridepartementets eierskapsutøvelse i Telenor – vedlegges protokollen.

Vedleggene finnes kun i PDF

Liste over vedlegg