Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone
Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Sivert Bjørnstad og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders
Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin
Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Fylkesnes,
viser til representantforslaget, Dokument 8:52 S (2014–2015), om
løft for yrkesfag. Komiteen mener, i likhet med forslagsstillerne,
at det er behov for å styrke yrkesfagene. Det er godt dokumentert
at behovet for fagarbeidere vil øke frem mot 2030. Stattistisk sentralbyrås
(SSBs) siste framskrivninger fra 2014 viser at det ligger an til
et stort underskudd av personer med yrkesfaglig videregående utdanning.
Komiteen viser til Meld. St. 20
(2012–2013) På rett vei – Kvalitet og mangfold i fellesskolen, der
Stortinget sluttet seg til en rekke gode og nødvendige tiltak. Komiteen forventer
at regjeringen følger opp de tiltakene som Stortinget sluttet seg
til gjennom behandlingen av meldingen. For å skape en mer attraktiv
fag- og yrkesopplæring må vi ha et tettere samarbeid mellom skole
og arbeidsliv, mer fleksible opplæringsløp og bedre kvalitet og
relevans i opplæringen enn det vi har i dag. Komiteen understreker
at fag- og yrkesopplæringen må tilpasses teknologiske og organisatoriske
endringer som forandrer kompetansebehovene i arbeidslivet, og det
er viktig at tilgangen på læreplasser økes. SSB peker på at den
relativt lave gjennomføringsgraden hos elever på yrkesfaglige opplæringsprogram
kan være med på å forklare den udekkede etterspørselen etter fagarbeidere. Komiteen merker
seg at forskerne skriver at det derfor kan være gunstig både å stimulere
flere til å velge yrkesfag og gjøre tiltak for at flere skal fullføre
fagbrevet for å sikre et mer balansert fremtidig arbeidsmarked.
Komiteen viser til kunnskapsministerens svarbrev
17. februar 2015 der han redegjør for at flere av de konkrete forslagene
som fremmes, er ivaretatt gjennom ulike tiltak innenfor oppfølgingen
av Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei og i regjeringens yrkesfagløft.
Brevet følger som vedlegg til innstillingen. I brevet omtaler kunnskapsministeren
flere tiltak som er i gang for å sikre at elevene har et godt grunnlag
for å gjennomføre en yrkesfaglig utdanning. Det fremgår også i brevet
at regjeringen vil styrke yrkesfaglærernes kompetanse. Komiteen merker
seg at kunnskapsministeren legger vekt på en praksis-nær opplæring
med tett kontakt mellom skole og arbeidsliv. En av hovedutfordringene
i yrkesopplæringen er at for mange elever mangler læreplass. Komiteen merker seg
at regjeringen vil skjerpe regelverket for offentlige anskaffelser
ved at det i offentlige anbud skal kreves at bedriften som får oppdraget,
har lærlinger. I tillegg er lærlingtilskuddet økt i statsbudsjettet
for 2014 og for 2015.
Komiteen vil understreke at det
er viktig med god tilgang på moderne og tidsriktig utstyr for å gjøre
undervisningen praksisnær og yrkesrelevant. Situasjonen i dag varierer
fra skole til skole og mellom ulike utdanningsprogrammer. Utdanningsdirektoratet
har fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å kartlegge utstyrssituasjonen
i videregående opplæring for å få et bedre kunnskapsgrunnlag om
utstyrssituasjonen. Komiteen imøteser denne oversikten
og forventer at regjeringen følger opp.
Komiteen mener det er behov for
mer fleksible overganger mellom yrkesfagutdannelse og høyere utdannelse,
for eksempel etter modell fra Y-veien.
Komiteen mener det er behov for
å styrke rådgivertjenesten i skolen.Elevene
som skal gå over fra ungdomsskole og videregående skole gjør et av
sine viktigste valg. Hvilken retning en velger for videregående
utdanning vil ha stor betydning for videre utdannings- og arbeidsmuligheter. Rådgivere
i grunnskolen og videregående skole har stor betydning for elevers
motivasjon og veiledning gjennom skoleløpet. Komiteen mener
det er viktig at elevene opplever en god rådgivningstjeneste, som
kan hjelpe elevene til å gjøre det valget som er riktig for den
enkelte. Komiteen viser til at god kompetanse i rådgivningstjenesten
er en forutsetning for å gi elevene god veiledning for valg av utdanning
og yrke. Siden Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen tiltrådte er
det opprettet en masterutdanning i karriereveiledning for å styrke
kvaliteten i rådgivningstjenestene i opplæringen og karriereveiledning
for voksne. Komiteen viser til at skoleeierne er
ansvarlige for at rådgivingen i skolen utføres av personale med
relevant kompetanse. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledende
kompetansekriterier og anbefalt formell kompetanse. I tillegg finnes
det tilbud om videreutdanning i rådgiving gjennom Kompetanse for
kvalitet. Komiteen viser videre til at det nylig
er nedsatt et ekspertutvalg som blant annet skal utrede hvordan
den livslange karriereveiledningen kan styrkes, og til at en vurdering av
kompetansekrav for rådgivere/veiledere vil være del av utvalgets
arbeid. Komiteen imøteser dette ekspertutvalgets
anbefalinger til hvordan styrke rådgivnings- og veiledningstjenester. I
tillegg mener komiteen det er viktig at rådgivere
har tett kontakt med offentlig sektor og privat næringsliv, for
eksempel gjennom å benytte seg av hospiteringsordninger.
Komiteen er også opptatt av å
sikre god fagutdanning på høyere nivå og vil videreutvikle fagskolene
som utdanningsløp. Komiteen viser i denne sammenheng
til NOU 2014:14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg, og ser
frem til egen stortingsmelding om dette temaet for å styrke mulighetene
for fagutdanning utover videregående opplæring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkepartiet og Venstre,
har i flere år stått sammen om behovet for å styrke yrkesfagene. Disse
partiene stod sammen om en rekke forslag og merknader i behandlingen
av Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei – Kvalitet og mangfold i
fellesskolen.Flertallet synes
derfor det er svært positivt at regjeringen og samarbeidspartiene
igangsatte et yrkesfagløft høsten 2013.
Flertallet viser til at frafallet
av elever i videregående skole ligger stabilt. 3 av 10 elever som
starter på videregående opplæring, greier ikke å fullføre i løpet
av fem år. Om lag 50 prosent av ungdommen velger yrkesfag, men av disse
ender bare 32 prosent med fag- eller svennebrev etter 5 år. Det
er en utfordring for den enkelte elev og for samfunnet som sådant.
Skal vi kunne løse viktige samfunnsoppgaver innen omsorg, bygg og
anlegg, industriell produksjon og tjenesteytende virksomheter i
fremtiden, må flere velge å fullføre en fagutdanning. Norske fagarbeidere
skal konkurrere på kvalitet og videreføre og utvikle god norsk fagarbeidertradisjon. Flertallet viser
til at regjeringen og samarbeidspartiene prioriterer tiltak for
å skaffe flere elever læreplass, å øke samarbeidet mellom skole
og arbeidsliv, å utvikle mer fleksible løp, og å styrke kvaliteten
og relevansen i opplæringen. Summen av dette vil gi elevene en opplæring
i tråd med det arbeidslivet etterspør og gi yrkesfagene som utdanningsløp det
løftet de fortjener.
Videre vil flertallet understreke
betydningen av tiltak i budsjettforlikene i Stortinget mellom Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om å øke lærlingtilskuddet.
Tilskuddet er økt to ganger på to år. Sist gang lærlingtilskuddet
ble økt, var i 2009. Med økningen i budsjettforliket for statsbudsjettet
for 2015 på 4 000 kroner per kontrakt er lærlingtilskuddet økt med
7 500 kroner totalt siden Høyre og Fremskrittspartiet tok over fra
den rød-grønne regjeringen. Dette vil forhåpentligvis bidra til
at flere bedrifter og virksomheter tar inn lærlinger.
Skal flere elever fullføre en yrkesfaglig utdanning,
må også flere elever begynne på yrkesfag med de ferdighetene som
skal til for å lykkes i utdanningsløpet. Flertallet vil
her understreke betydningen av tidlig innsats i skolen, faglig sterke
lærere og et realfagsløft som tiltak for å løfte alle elevers ferdigheter,
forebygge frafall og bidra til at flere velger en yrkesfaglig utdanning.
Flertallet synes det er positivt
at Arbeiderpartiet, etter åtte år i regjering, nå erkjenner behovet for
å styrke yrkesfagene. Flertallet viser til at mange
av forslagene representerer allerede vedtatt politikk. I statsrådens
brev til komiteen fremgår det at mange av forslagene som fremsettes
i representantforslaget, allerede er ivaretatt av regjeringens yrkesfagløft.
Flertallet mener det er viktig
å gjøre undervisningen på yrkesfag mer praksisrettet og i tråd med
arbeidslivets behov for kompetanse og ferdigheter. Derfor må flere
fagarbeidere motiveres til å ta yrkesfaglærerutdanning. Det bør
også vurderes muligheter for at yrkesfaglærere kan få etter- og
videreutdanning i fellesfagene, slik at de også kan undervise i
disse fagene. Flertallet er kjent med at yrkesfaglærere
i liten grad benytter seg av tilbudene i den statlige strategien Kompetanse
for kvalitet, og vil derfor oppfordre til en vurdering av hvordan
dette tilbudet kan videreutvikles til å være bedre tilpasset yrkesfaglæreres
ønsker og behov. Flertallet viser også til styrkingen
av hospiteringsordningen for yrkesfaglærere samt økte bevilgninger
til lektor II-ordningen.
Flertallet registrerer at statsråden
i sitt brev til komiteen skriver at regjeringen er i gang med et yrkesfaglærerløft,
og flertallet forventer at det opprettholdes et høyt
trykk på dette arbeidet. Flertallet viser til at
det i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre ble satt av 50 mill. kroner til et kompetanseløft for
ufaglært undervisningspersonell. Ordningen inkluderer stipend til yrkesfaglærere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke
at det er positivt at regjeringen viderefører noen av de tiltakene som
ble foreslått av den rød-grønne regjeringen i Meld. St. 20 (2012–2013)
På rett vei – Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Dette alene kan
imidlertid ikke karakteriseres som et kraftfullt og helhetlig løft
for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Disse medlemmer merker
seg at Høyre den siste tiden har vist et langt større engasjement
for fagopplæringen. Disse medlemmer ser derfor frem
til godt samarbeid om de 33 forslagene for å løfte yrkesfagene nå. Disse
medlemmer vil understreke det store behovet for handling
for å styrke statusen og kvaliteten til yrkesfagene. Disse
medlemmer viser til representantforslaget og vil understreke alvoret
i situasjonen. Det er behov for en langt større satsing på yrkesfag
for å løse de utfordringene norsk yrkesfagopplæring og norske fagarbeidere
står ovenfor. Disse medlemmer mener de 33 forslagene
som her legges frem, vil være viktige i å styrke fagutdanningene
i Norge.
Disse medlemmer viser til at
det hvert år begynner rundt 30 000 elever på yrkesfaglige utdanningsprogram.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at etter fem år er det kun
en tredjedel av disse som har oppnådd fagbrev. Det har store konsekvenser
for Norge, fordi det allerede utdannes for få fagarbeidere til å
dekke landets behov. Men det har også svært store konsekvenser for
den enkelte elev eller lærling som står igjen med et avbrutt utdanningsløp
og dermed ikke har formelle kvalifikasjoner med seg ut i arbeidslivet.
Disse medlemmer vil understreke
at utfordringene knyttet til å få flere til å velge å fullføre en
yrkesfaglig utdanning ikke kan bæres av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene
alene. Dette er sammensatte utfordringer som trenger brede og helhetlige
løsninger. Disse medlemmer viser til de 33 fremlagte
forslagene, som nettopp derfor favner bredt: fra behovet for å sørge
for at alle elever lærer å lese, skrive og regne godt på barnetrinnet,
at elevene også må lære gjennom å utvikle sine praktiske ferdigheter
fra tidlig i skoleløpet og at elever tidlig skal få en reell kjennskap
til hvilke muligheter en yrkesfaglig utdanning innebærer. Disse
medlemmer mener at yrkesfagene ikke kan løftes utelukkende
gjennom en bedre opplæring. Et løft for opplæringsløpet vil gi liten
effekt dersom nyutdannede elever og lærlinger går ut i et arbeidsmarked
preget av useriøse aktører, høy grad av innleie, deltidsstillinger
og svart arbeid. Derfor er helheten i politikken og innsats på andre områder
viktig. Videre trengs det også en storstilt styrking av kvaliteten
i selve den yrkesfaglige opplæringen. Disse medlemmer vil peke
på den store betydningen av at det settes inn tiltak for at flere
yrkesfagelever skal kunne få praksis tidlig i opplæringsløpet, at
elever møter utstyr som gir dem en reell og relevant forberedelse
på det arbeidslivet de skal ut i, at yrkesfaglærere får tilbud om
etter- og videreutdanning også i programfagene og at det settes
inn nye tiltak for å sikre at alle elever kan forvente å få en læreplass
slik at de får fullført utdanningen sin.
Disse medlemmer mener yrkesfag
ikke har blitt prioritert høyt nok gjennom de siste 20 årene, under
vekslende regjeringer. Disse medlemmer er glad for
at kunnskapsministeren, etter at dette representantforslaget ble fremmet,
foretok nødvendige innstramminger i lærlingeklausulen. Disse
medlemmer mener også det er positivt at statsråden har foreslått
å bedre tilgangen til alternative løp som praksisbrev. Likevel vil disse
medlemmer understreke at heller ikke yrkesfagene gis høy
nok prioritet av dagens regjering. Disse medlemmer mener
derfor et samlet storting må erkjenne at det er på høy tid å gi
yrkesfagene et helt nødvendig løft nå.
På denne bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti de
33 forslagene som er fremsatt i dokumentet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015 der det
ble foreslått å styrke yrkesfagene med til sammen 320 mill. kroner
mer enn i regjeringens budsjettforslag; herunder en styrking av
lærlingtilskuddet med 160 mill. kroner og en satsing på 100 mill.
kroner til utstyr, som et første ledd i en opptrapping. Disse
medlemmer vil også vise til at regjeringen i sitt budsjettforslag
foretok et samlet kutt i bevilgningene til yrkesfagopplæringen.
Det mener disse medlemmer samsvarer dårlig med en
satsing på yrkesfag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at retten til
læreplass er helt nødvendig for å sikre en yrkesutdanning av høy
kvalitet. I dag står vi overfor det som kan bli en akutt mangel
på fagarbeidere i samfunnet, samtidig som så mange som 6 000 elever
står uten læreplass. Arbeidet for flere læreplasser må derfor intensiveres,
og det må tenkes nytt. Et hovedproblem er at mange arbeidsgivere,
både i det private og det offentlige, lar være å bidra til lærlingordningen, selv
om de selv nyter godt av kompetansen til arbeidere med fagbrev.
Lærlingordningen er en dugnad i arbeidslivet, og i lengden er det
ikke holdbart når mange ikke deltar på denne dugnaden.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
derfor at kostnadene ved lærlingordningen bør betales av alle norske
arbeidsgivere i fellesskap gjennom økt arbeidsgiveravgift. Inntektene
bør tilføres et fond som dekker kostnader ved lærlinger, slik at
kostnadene for utdanning av fremtidig arbeidskraft blir et spleiselag,
og slik at ingen bedrifter kan unndra seg å bidra til opplæring. Dette
medlem vil derfor særlig trekke frem representantforslagets forslag
nr. 25 om et forsøksprosjekt i utvalgte bransjer med en innbetalingsordning
for læreplasser. Et slikt forsøksprosjekt bør gis høy prioritet,
og gjennomføres med tanke på hvordan et slikt prinsipp kan ligge
til grunn for den framtidige finansieringen av hele lærlingordningen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil også minne om at den lovfestede
retten til gratis læremidler i videregående opplæring, som ble innført i
2007, i praksis ikke gjelder en rekke yrkesfagelever som har utgifter
til læremidler langt ut over det utstyrsstipendet dekker. For å
sikre rekrutteringen haster det med å få på plass en opptrapping
av utstyrsstipendet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
i den sammenheng til partiets alternative statsbudsjett for 2015,
der Sosialistisk Venstreparti foreslo å øke utstyrsstipendet i bygg-
og anleggsfag til 3 500 kroner per år.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til partiets engasjement for praktiske fag generelt og yrkesfagenes
stilling i utdanningssystemet spesielt gjennom mange år. Dette medlem er
derfor tilfreds med at et bredt flertall nå deler Senterpartiets
bekymring for fagopplæringen og anerkjenner behovet for å iverksette
tiltak for å styrke kvaliteten i yrkesfagene og øke rekrutteringen
til disse viktige utdanningene. Dette medlem viser
til evalueringen av Kunnskapsløftet som påpekte at reformen ikke hadde
hatt den ønskede virkningen på yrkesfagene. Derfor ble da også utfordringene
knyttet til fagopplæringen særlig adressert i Meld. St. 20 (2012–2013),
der Stoltenberg II-regjeringen initierte en rekke tiltak som oppfølging
av evalueringen. I den påfølgende behandlingen av stortingsmeldingen
ga Stortinget sin tilslutning til innholdet i meldingen.
Dette medlem hadde derfor forventet
at regjeringen ville ha fulgt opp dette i løpet av det halvannet
året som har gått siden regjeringsskiftet. Imidlertid er det med
skuffelse dette medlem registrerer at en rekke av
punktene i Innst. 432 S (2012–2013) ennå ikke er fulgt opp.
Dette medlem viser til Senterpartiets
tidligere merknader i forbindelse med statsbudsjettene for 2014
og 2015, der partiet uttrykte utålmodighet over regjeringens manglende
oppfølging av viktige tiltak og satsingsområder som ble vedtatt våren
2013. Ikke minst gjaldt dette intensivering av arbeidet med å skape
fleksibilitet i yrkesfagopplæringen.
Dette medlem er av den oppfatning
at flere av de tiltakene som er omtalt i representantforslaget og
andre partiers merknader i denne innstillingen, i realiteten allerede
er gitt Stortingets tilslutning gjennom Innst. 432 S (2012–2013).
Dette medlem viser for øvrig
til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2015, der Senterpartiet
foreslo en markant økning av bevilgningene både på Kunnskapsdepartementets
budsjett og Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett for
å iverksette et reelt yrkesfagløft i alle fylkeskommuner og gjennom
nasjonale tiltak.