EU-programmet for sysselsetting og sosial innovasjon
(Employment and Social Innovation – EaSI) for perioden 2014–2020
ble formelt vedtatt 11. desember 2013 ved Europaparlamentet- og
Rådets forordning (EU) nr. 1296/2013. Formålet med programmet er
å bidra til gjennomføringen av Europa 2020-strategien gjennom å
gi bistand til oppfyllelse av EUs mål om å fremme et høyt sysselsettingsnivå,
sikre anstendig sosial beskyttelse, bekjempe sosial utstøting og
fattigdom og forbedre arbeidsvilkårene. Programperioden varer fra
1. januar 2014 til 31. desember 2020.
Programmet er åpent for deltakelse fra EØS/EFTA-statene.
Grunnet budsjettmessige forhold deltok Norge fra 2014 bare i EaSI-programmets EURES-akse,
og ikke i de øvrige delene av forordningen, jf. Prop. 89 S (2013–2014)
og Innst. 291 S (2013–2014).
Det foreslås at Norge fra 2015 også deltar i
EaSI-programmets PROGRESS-akse (2015–2020) (Programme for Employment
and Social Solidarity), jf. Prop. 1 S (2014–2015) og Innst. 15 S (2014–2015).
Det vises til proposisjonens kapittel 2 der
det er nærmere redegjort for programmet for sysselsetting og sosial
innovasjon EASI (2014–2020), og kapittel 3 der PROGRESS-aksen av
programmet er nærmere redegjort for.
Siden norsk deltakelse i EaSI-programmets PROGRESS-akse
krever årlige økonomiske bidrag i programperioden på seks år, må
Stortingets samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning innhentes,
jf. Grunnloven § 26 annet ledd.
For å hindre at Norge forsinker ikrafttredelse
av beslutningen, og for å gjøre det mulig for Norge å delta i PROGRESS-aksen
av EaSI-programmet så tidlig som mulig og sikre norsk deltakelse i
programaktivitetene for 2015, fremmes forslag om at Stortinget gir
sitt samtykke før beslutningen fattes i EØS-komiteen. Avgjørelsen
i EØS-komiteen er ventet i andre kvartal 2015. Det vil dermed ikke
bli nødvendig for Norge å ta forbehold om konstitusjonelle prosedyrer
ved beslutningen i EØS-komiteen.
Det er ikke ventet at det vil komme endringer
i utkastet til beslutning i EØS-komiteen. Dersom den endelige beslutningen
avviker vesentlig fra det utkastet som er lagt frem i denne proposisjonen,
vil saken bli lagt frem for Stortinget på nytt.
Med sikte på å utvide norsk deltakelse i EUs
program for sysselsetting og sosial innovasjon (EaSI) vil EØS-komiteen
vedta en endring av protokoll 31, artikkel 15 i EØS-avtalen, slik
at avtalen også omfatter norsk deltakelse i PROGRESS-aksen av dette
programmet. I proposisjonens kapittel 5 er det nærmere redegjort
for innholdet i utkastet til EØS-komiteens beslutning.
EaSI-programmets totalbudsjett er 919 469 mill. euro
for perioden 2014–2020. Budsjettet fordeles med om lag 61 pst. på
PROGRESS, 21 pst. på mikrofinansieringsordningen og med 18 pst.
på EURES-nettverket.
Innen PROGRESS er målet å allokere minst 20 pst.
av midlene til sysselsettingsområdet, særlig for å bekjempe ungdomsledigheten
og minst 50 pst. til arbeidet for å sikre sosial beskyttelse, bekjempe
sosial utstøting, samt forebygge og redusere fattigdom. Minst 10
pst. skal benyttes til arbeidet for å bedre arbeidsvilkår. For å
underbygge programmets fleksibilitet kan opp til 20 pst. av budsjettet
dekke aktivitetene som går på tvers av de nevnte programdelene.
Det anslås at den samlede norske kontingenten for
å delta i PROGRESS-aksen vil utgjøre om lag 21 mill. kroner i gjennomsnitt
per år i perioden 2015–2020. Kontingentens størrelse vil variere
noe avhengig av aktiviteten og valutakursen.
Kostnadene vil bli dekket innenfor gjeldende budsjettramme
til Arbeids- og sosialdepartementets kap. 601 post 70. Beløpet inkluderer
administrasjonsutgifter knyttet til departementets utsendte eksperter
til Europakommisjonen.
Utvidelse av deltakelse i EaSI-programmets PROGRESS-akse
krever ikke lov- eller forskriftsendringer.
Det er viktig for Norge å ta del i det europeiske samarbeidet
på det arbeidslivspolitiske og sosialpolitiske området.
Norsk deltakelse i PROGRESS er sentralt for
å kunne ivareta omfattende faglige interesser på arbeidsretts- og
arbeidsmiljøområdet som i sin helhet er innlemmet i EØS-avtalen.
Norge er derfor sterkt berørt av utviklingen av europaretten på
disse områdene.
Deltakelsen i PROGRESS vil gi norske myndigheter,
organisasjoner og forskningsmiljøer anledning til å delta i programmets
utlysninger av studier og prosjektmidler, samt deltakelse i aktiviteter
og nettverksbygging.
Deltakelse i PROGRESS gir mulighet til fortsatt å
delta i MISSOC-samarbeidet (Mutual Information System on Social
Protection), som er en plattform for løpende informasjons- og erfaringsutveksling,
analyse og overvåking av utviklingstrekkene på trygdeområdet innen
EØS.
Programmet omfatter områder som er sentrale
i norsk politikk, herunder arbeidet med å styrke samarbeidet mellom
ulike håndhevingsmyndigheter og mellom myndighetene og andre berørte
aktører for å bekjempe arbeid som ikke innrapporteres til myndighetene.
Effektiv bekjempelse av svart arbeid krever samarbeid og informasjonsutveksling
på tvers av medlemsstatene og mellom flere ulike etater i de ulike
medlemsstatene. Deltakelse i PROGRESS gir Norge anledning til deltakelse
i ekspertgrupper og gjennomføringsgrupper til håndhevingsdirektivet,
det videre arbeidet med utsendingsdirektivet og arbeidet med revisjon
av arbeidstidsdirektivet.
Deltakelse i EaSI-programmets PROGRESS-akse
bidrar til å fremme norske interesser i den europeiske prosessen,
blant annet gjennom å medvirke i de faglige drøftelsene som ligger
forut for arbeidet med nytt EØS-relevant regelverk. Det gir også
læringsutbytte gjennom samhandling med EU-statene på disse områdene.
Ordningen med å ha utsendte nasjonale eksperter fra Norge for å
arbeide i Europakommisjonen vil bli videreført.
Arbeids- og sosialdepartementet tilrår at Stortinget
samtykker til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse
i EØS-avtalen av PROGRESS-aksen av EaSI-programmet (2014–2020) fra
2015. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Anette
Trettebergstuen, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe,
Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet,
Tor André Johnsen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen,
fra Venstre, Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Kirsti Bergstø, viser til Prop. 76 S (2014–2015) om samtykke
til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av
PROGRESS-aksen i forordning (EU) nr. 1296/2013, programmet for sysselsetting
og sosial innovasjon EaSI (2014–2020).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, samtykker til deltakelse
i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av PROGRESS-aksen
i forordning (EU) nr. 1296/2013, programmet for sysselsetting og
sosial innovasjon EaSI (2014–2020).
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til regjeringens
europastrategi for perioden 2014–17. Dette flertallet mener
at vi må ha en åpen og inkluderende europapolitikk. Europapolitikk
er et nasjonalt lagarbeid, og det er viktig at det er en åpen debatt
om den europeiske utviklingen slik den påvirker Norge.
Dette flertallet mener arbeidskraft
fra andre EU/EØS-land bidrar til vekst og verdiskaping i Norge,
og dette flertallet støtter regjeringens ønsker om
at det skal være enkelt og attraktivt å søke jobb over landegrensene
i Europa.
Dette flertallet mener derfor
det er viktig for Norge å ta del i det europeiske samarbeidet på det
arbeidslivspolitiske og sosialpolitiske området. Derfor støtter dette
flertallet regjeringens ønsker om at Norge skal sikre seg
god og løpende kontakt om politikkutviklingen og være en bidragsyter
til arbeidet med å skape et solidarisk, inkluderende og trygt Europa.
Dette flertallet merker seg at
EU-programmet EaSI har til formål å bidra til gjennomføringen av
Europa 2020-strategien gjennom å gi bistand til oppfyllelse av EUs
mål om å fremme et høyt sysselsettingsnivå, sikre anstendig sosial beskyttelse,
bekjempe sosial utstøting og fattigdom og forbedre arbeidsvilkårene.
Dette flertallet tar til etterretning
at grunnet budsjettmessige forhold deltok Norge fra 2014 bare i
EaSI-programmets EURES-akse, og ikke i de øvrige delene av forordningen,
jf. Prop. 89 S (2013–2014) og Innst. 291 S (2013–2014).
Dette flertallet støtter regjeringens
forslag om at Norge fra 2015 også deltar i EaSI-programmets PROGRESS-akse
(2015–2020), jf. Prop. 1 S (2014–2015) og Innst. 15 S (2014–2015).
Dette flertallet merker seg at
norsk deltakelse i PROGRESS er viktig for å kunne ivareta omfattende
faglige interesser på arbeidsretts- og arbeidsmiljøområdet som i
sin helhet er innlemmet i EØS-avtalen.
Dette flertallet ser at programmet
omfatter områder som er sentrale i norsk politikk, og hvor det er
og vil være stor aktivitet i årene som kommer. Dette flertallet merker
seg at dette gjelder blant annet arbeidet med å styrke samarbeidet
mellom ulike håndhevingsmyndigheter og mellom myndighetene og andre
berørte aktører for å bekjempe arbeid som ikke innrapporteres til
myndighetene.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil
understreke at det er viktig for Noreg å halde fram med å ta del
i det europeiske samarbeidet på det arbeidslivs- og sosialpolitiske
området. Særleg i ei tid med sosial uro og stor arbeidsløyse i Europa
er det viktig at Noreg er ein bidragsytar.
Desse medlemene meiner nytteverdien
av slik deltaking er stor, og reknar det som sjølvsagt at Noreg
skal vere med i arbeidet med å skape eit solidarisk, inkluderande
og trygt Europa.
Desse medlemene vil understreke
at fram til utgangen av 2013 tok Noreg del i både PROGRESS og EURES,
og at dette europeiske samarbeidet var prioritert av regjeringa
Stoltenberg II. Under PROGRESS-programmet hadde Noreg mellom anna
nasjonale ekspertar i EU-kommisjonen.
Desse medlemene viser til at
bakgrunnen for å slå saman desse to nemnde programma (saman med
mikrofinansieringsordninga som Noreg ikkje tek del i) til det nye
EaSI-programmet, var eit ønske om å halde fram med å vidareutvikle
alle programområda. Særleg EURES og PROGRESS heng logisk saman som
ein heilskap. Desse skal bidra til å oppfylle EU sine mål om å fremje
eit høgt sysselsettingsnivå, sikre gode arbeidsvilkår og kjempe
mot sosial utstøyting og fattigdom.
Desse medlemene viser til at
regjeringa gjennom tilslutning til EURES-aksen vel å halde fram
med å fremje mobilitet og auke sysselsettingsmoglegheiter ved å
utvikle ein open arbeidsmarknad.
Desse medlemene vil framheve
at brorparten av EaSI-programmet likevel ikkje handlar om dette,
men om PROGRESS-aksen i programmet. Her er viktige mål som å støtte
utviklinga av hensiktsmessige sosiale sikringsordningar og arbeidsmarknadspolitikk
ved å fremje god styring, gjensidig læring og sosial innovasjon.
Desse medlemene meiner difor
at regjeringa prioriterte ned det europeiske samarbeidet på arbeids-
og sosialfeltet då ho i 2014 trekte tilslutninga til PROGRESS-aksen.
Særleg sidan grunngjevinga var «budsjettmessige forhold».
Desse medlemene meiner at å bidra
til auka sysselsetting og sosial solidaritet i Europa bør vere prioritert
for Noreg. I tillegg vil større deltaking i EaSI-programmet gje
Noreg tilgang på fleire verkemiddel, tiltak og program som kan bidra
til å få fleire personar med nedsett arbeidsevne og ungdom inn i
den norske arbeidsmarknaden.
Desse medlemene er difor nøgde
med at regjeringa no snur og vel å halde fram Noregs tilslutning
til PROGRESS-aksen, og dimed vidarefører regjeringa Stoltenberg
II sin politikk.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet er motstandar av dagens avtale om Det europeiske
økonomiske samarbeidsområdet (EØS) som byggjer på fri flyt av arbeidskraft,
kapital, varer og tenester innanfor dette området og norsk suverenitetsavståing. Senterpartiets
representantar røysta i 1992 mot at Noreg skulle inngå EØS-avtalen.
Denne medlemen vil vise til at
den særs høge arbeidsløysa i mange land som er tilslutta Den europeiske
unionen, har å gjera med den felles europeiske valutaen euro og
den typen tiltak som Det internasjonale valutafondet, EU og Den
europeiske sentralbanken i fellesskap har valt ut som botemiddel
på den finansielle krisa i fleire av desse landa. Desse tre nemnde
institusjonane har mellom anna stilt einskildland i eurosona krav
om privatisering og liberalisering av arbeidsmarknaden for at desse
landa skal få tilgjenge til lånemidlar. Denne medlemen meiner
at det at einskildland i eurosona har gjeve frå seg høvet til å
føra ein sjølvstendig pengepolitikk tilpassa dei økonomiske kjenneteikna
ved det einskilde land, har medført store skilnadar når det kjem
til sysselsetting og arbeidsløyse i Europa.
Denne medlemen meiner den beste
måten å få auka sysselsetjinga på i fleire europeiske land som i
dag har særs høg arbeidsløyse, vil vera om desse landa sjølv bryt
ut av tvangstrøya som den felleseuropeiske valutaen representerer.
Denne medlemen merkar seg at
departementet tilrår norsk deltaking i PROGRESS-aksen i EaSI-programmet
mellom anna fordi programmet omfattar område som er sentrale i norsk politikk.
Vidare vil slik deltaking gje Noreg høve til deltaking i ekspertgrupper
og gjennomføringsgrupper til handhevingsdirektivet, og i det vidare
arbeidet med utsendingsdirektivet og arbeidet med revisjon av arbeidstidsdirektivet. Norsk
deltaking i PROGRESS inneber ein årleg kostnad på om lag 21 mill.
kroner i gjennomsnitt i perioden 2015–2020. Om lag halvparten av midlane
skal nyttast til arbeidet med å sikra sosialt vern, motarbeida sosial
utstøyting og til å førebyggja og redusera fattigdom. Denne medlemen viser
til at Noreg gjennom EØS-midlane medverkar til sosial utjamning
i fleire austeuropeiske land, og at det er eit stort potensial for
å målretta bruken av desse midlane meir til sosial utjamning og
reduksjon av fattigdom.
Denne medlemen meiner Noreg skal
forsterka arbeidet med å motverka press på løns- og arbeidsvilkår
innan ei rekkje yrker kjenneteikna ved høgt innslag av utanlandsk
arbeidskraft. Noreg bør òg halda fram med å yta økonomisk støtte
målretta mot å motverka sosial utstøyting og fattigdom i andre europeiske
land.
Denne medlemen meiner det viktigaste
vi som sjølvstendig nasjon kan gjera er å visa andre europeiske
land at det er mogleg å behalda den norske modellen med høg sysselsetjingsgrad
– både for menn og kvinner – og eit godt tryggleiksnett gjennom
romslege universelle velferdsordningar for våre eigne borgarar,
sjølv i økonomisk krevjande tider. Dette fordrar at Noreg arbeider endå
meir med kva vår nasjon kan gjera av tiltak for å auka sysselsetjingsgraden,
som dei siste åra diverre har vore fallande og som dermed svekkjer
vår modell. Ein føresetnad for ein slik modell er eigen penge- og
finanspolitikk.
Denne medlemen viser til at det
i proposisjonen vert bede om at Stortinget gjev sitt samtykkje til
at Noreg deltek i PROGRESS-aksen av EaSI-programmet før EØS-komiteen
har teke si avgjerd. Denne medlemen viser til at
det er friviljug for Noreg å slutta seg til PROGRESS-aksen i EU-programmet
for sysselsetjing og sosial innovasjon for perioden 2014–2020. Denne medlemen går
imot norsk deltaking og går difor imot komiteen si tilråding.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti ønsker å erstatte dagens EØS-avtale med
en mindre omfattende handels- og samarbeidsavtale. Sosialistisk
Venstreparti vil sikre at EØS ikke kan overprøve tariffavtaler,
at lovgivningen for arbeidslivet ikke kan svekkes av EU og at EU-regler
ikke kan sette til side ILO-konvensjoner Norge har forpliktet seg
til å følge.
Dette medlem viser til at formålet
med EaSI er å fremme et høyt sysselsettingsnivå, sikre anstendig
sosial beskyttelse, bekjempe sosial utstøting og fattigdom og forbedre
arbeidsvilkår. Dette medlem støtter disse formålene.
Dette medlem mener at Norge også
burde vært en del av den tredje aksen, Progress Mikrofinance and
Social Innovation. Dersom Norge blir med i denne aksen, vil det
gjøre det enklere å drive med sosialt entreprenørskap i Norge, på linje
med andre europeiske land.
Dette medlemfremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge deltar
i den tredje aksen av EaSI-programmet.»
Komiteens utkast til innstilling har vært forelagt utenrikskomiteen
til uttalelse, jf. vedtak i Stortinget av 7. april 2015.
Utenriks- og forsvarskomiteen uttaler i brev
av 20. mai 2015 følgende, sitat:
«Utenriks- og forsvarskomiteen slutter seg til arbeids-
og sosialkomiteens utkast til innstilling til Prop. 76 S (2014–2015)
og har ingen ytterligere merknader.»
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge
deltar i den tredje aksen av EaSI-programmet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i deltakelse i en
beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av PROGRESS-aksen
i forordning (EU) nr. 1296/2013, programmet for sysselsetting og
sosial innovasjon EaSI (2014–2020).
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den
21. mai 2015
Arve Kambe | Bengt Morten Wenstøb |
leder | ordfører |