Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond
utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN). Fondene forvaltes
av henholdsvis Norges Bank og Folketrygdfondet i henhold til mandater fastsatt
av Finansdepartementet. Innenfor rammene i mandatene foretar forvalterne
investeringsbeslutninger og utøver eierrettigheter uavhengig av
departementet.
I denne meldingen legger departementet fram
resultater og vurderinger av forvaltningen av Statens pensjonsfond
i 2014. Videreutvikling av fondets investeringsstrategi omtales.
Det gjøres også rede for arbeidet med rammeverket for forvaltningen.
Statens pensjonsfond oppnådde et godt resultat
i 2014. Nominell avkastning før forvaltningskostnader var for SPU
7,6 pst. målt i utenlandsk valuta og for SPN 10,7 pst. målt i norske
kroner.
Resultatene gjenspeiler en positiv kursutvikling i
aksje- og obligasjonsmarkedene, både internasjonalt og i Norge.
Norges Banks forvaltning ga i fjor mindreavkastning sammenliknet
med referanseindeksen som departementet har fastsatt for SPU. Det var
meravkastning som følge av forvaltningen til Folketrygdfondet. Ved
utgangen av 2014 var den samlede verdien av Statens pensjonsfond
6 616 mrd. kroner, etter en økning på 1 411 mrd. kroner i løpet
av året.
Fra januar 1998 til desember 2014 er det oppnådd en
gjennomsnittlig årlig nominell avkastning før forvaltningskostnader
på 5,8 pst. for SPU og 7,3 pst. for SPN. Svingningene i avkastningen
har samtidig vært betydelige. Norges Bank og Folketrygdfondet har
i denne perioden oppnådd en gjennomsnittlig årlig brutto meravkastning
i forvaltningen på henholdsvis 0,25 og 0,53 prosentenheter.
Forvaltningskostnadene i SPU og SPN utgjorde
i 2014 henholdsvis 0,06 pst. og 0,08 pst. av kapitalen. Departementet
legger vekt på at forvaltningen skal gjennomføres på en kostnadseffektiv
måte. Sammenlikninger med andre fond viser at forvaltningskostnadene,
målt som andel av forvaltet kapital, er lave både for SPU og SPN.
Retningslinjene for budsjettpolitikken (handlingsregelen)
innebærer at petroleumsinntektene skal fases gradvis inn i norsk
økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning
av SPU. Den forventede langsiktige årlige realavkastningen av SPU
er anslått til 4 pst. Den gjennomsnittlige faktiske årlige realavkastningen
av fondet, dvs. nominell avkastning justert for inflasjon og forvaltningskostnader,
har fra januar 1997 til desember 2014 vært 4,0 pst. Siden 1998,
da aksjer ble tatt inn i referanseindeksen, har årlig realavkastning
vært 3,8 pst. i gjennomsnitt.
Mens den samlede avkastningen av investeringene
i Statens pensjonsfond varierer mye fra år til år, er de løpende
inntektene i form av aksjeutbytte, renter og leieinntekter fra eiendom
mer stabile. De løpende inntektene til SPU utgjorde i 2014 noe under
3 pst. av fondskapitalen, mens de utgjorde noe under 5 pst. av kapitalen
for SPN.
De siste tre årene har den samlede verdien av SPU
økt med 3 119 mrd. kroner, jf. figur 1.1. Av denne økningen utgjør
den oppnådde avkastningen 1 683 mrd. kroner, mens netto tilførsel
av petroleumsinntekter har bidratt til å øke fondsverdien med 670 mrd.
kroner. En svakere kronekurs har isolert sett bidratt til å øke
verdien målt i kroner med 774 mrd. kroner, men verdiendringer som
følge av svingninger i kronekursen påvirker ikke utviklingen i den
internasjonale kjøpekraften av fondet. Forvaltningskostnadene i
disse tre årene utgjør samlet sett om lag 8 mrd. kroner.
Avkastningen de siste årene har vært høy sammenliknet
med den avkastningen som forventes over tid. Det gjenspeiler at
det har vært en sterk økning i kursene på både aksjer og obligasjoner.
Flere forhold understreker at det er betydelig usikkerhet om utviklingen
i fondsverdien de neste årene.
Obligasjonsrentene er for tiden svært lave,
også for obligasjoner med lang tid til forfall. På kort og mellomlang
sikt vil forventet realavkastning av fondets obligasjonsportefølje
påvirkes av de realrentene en observerer i dag. De lave markedsrentene
innebærer en lav løpende avkastning. Rommet for ytterligere kursgevinster
på obligasjonene i porteføljen er begrenset, mens rommet for kurstap
ved stigende markedsrenter er betydelig. Ettersom en stor del av SPU
og SPN er plassert i obligasjoner, må en påregne at dagens lave
markedsrenter vil redusere den samlede fondsavkastningen i en periode.
En god obligasjonsavkastning på lang sikt vil være avhengig av at porteføljen
i framtiden kan reinvesteres til høyere markedsrenter.
I tillegg til avkastningen av plasseringene,
vil SPUs verdiutvikling avhenge av tilførslene til fondet. Netto
tilførsler, dvs. brutto tilførsel fratrukket uttak for å dekke det
oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet, har avtatt gradvis
de siste årene. I 2014 var netto tilførsel av ny kapital til SPU
den laveste på ti år. Tilførslene framover avhenger av blant annet
utviklingen i oljeprisen, som er beheftet med betydelig usikkerhet.
I avsnitt 2.5 i denne meldingen er det gjort nærmere rede for langsiktige
framskrivinger av realverdien av SPU og netto tilførsel, og usikkerheten
i disse to størrelsene.
SPU er etter hvert blitt en viktig kilde til
finansiering av offentlige utgifter. For 2015 anslås overføringen
fra fondet å dekke om lag 11 pst. av de samlede utgiftene over offentlige
budsjetter.
Finansdepartementet oppnevnte høsten 2014 et utvalg
for å vurdere praktiseringen av retningslinjene for bruken av oljeinntekter.
I utvalgets mandat er det pekt på flere utfordringer for norsk økonomi
og offentlige finanser. Mandatet viser også til at en kan få en
periode med noe lavere avkastning på kapital. Fondsverdien har økt
kraftig de senere årene, og kapitalen tilsvarer nå om lag 2 1/2
års verdiskaping i fastlandsøkonomien, målt ved trend-BNP for Fastlands-Norge.
Svingninger i fondets verdi og i fondsavkastningen vil dermed kunne
bli betydelige sett i forhold til størrelsen på statens øvrige inntekter
og norsk økonomi, og særlig sett i forhold til den underliggende
veksten i fastlandsøkonomien fra ett år til det neste. Utvalget
skal legge fram sin rapport innen utgangen av juni 2015.
En må være forberedt på at avkastningen av Statens
pensjonsfond vil kunne svinge betydelig fra år til år. Norges Bank
har beregnet at forventede svingninger i SPU, målt ved standardavviket
til årlig nominell avkastning, utgjør 8,2 pst. eller om lag 530
mrd. kroner basert på markedsverdien ved utgangen av 2014. Alternativt
kan en legge til grunn de største prosentvise årlige utslagene i
nominell avkastning en så langt har erfart, som er henholdsvis -23
pst. i 2008 og 26 pst. i 2009 målt i fondets valutakurv. Med fondsverdien
ved utgangen av 2014 tilsvarer dette et verdifall i løpet av ett
år på nærmere 1 500 mrd. kroner eller en verdiøkning på nesten 1 700
mrd. kroner.
Regjeringens ambisjon er at Statens pensjonsfond
skal være verdens best forvaltede fond. Det innebærer at en i alle
deler av forvaltningen skal strekke seg mot ledende praksis internasjonalt.
I tråd med dette er investeringsstrategien for fondet utviklet gradvis
over tid, basert på grundige faglige vurderinger og analyser. Viktige
endringer i forvaltningen av fondet legges fram for Stortinget.
En slik tilnærming gir et godt grunnlag for god og langsiktig forvaltning
av Statens pensjonsfond.
Departementets arbeid med å utvikle investeringsstrategien
tar utgangspunkt i hvordan ulike investeringsvalg antas å påvirke
forholdet mellom forventet avkastning og risiko på lang sikt. De
enkelte beslutninger om investeringsstrategien kan ha stor betydning
for fondets faktiske avkastning. Departementet har lagt betydelig
vekt på å forankre investeringsstrategien med utgangspunkt i finansiell
teori, forskning og opparbeidede erfaringer. Departementet innhenter
også regelmessig råd og analyser fra internasjonale eksperter. Videre
har Norges Bank og Folketrygdfondet både rett og plikt til å gi
råd til departementet om behov for endringer i forvaltningen av fondet.
I Meld. St. 19 (2013–2014) Forvaltningen av
Statens pensjonsfond i 2013 ble det gjort rede for en gjennomgang
av Norges Banks forvaltning av SPU, basert på råd og analyser fra
Norges Bank og en gruppe eksperter. Departementet viste blant annet
til at en ville komme tilbake til spørsmålet om rammen for Norges
Banks avvik fra referanseindeksen fastsatt av departementet. I avsnitt
2.2 drøftes behovet for en viss ramme for avvik fra referanseindeksen. En
viss ramme for avvik gir forvalter mulighet til å forbedre sammensetningen
av fondets investeringer. Departementet legger i denne meldingen
opp til at rammen for avvik målt ved forventet relativ volatilitet
økes fra 1 til 1,25 prosentenheter. Dette er en forsiktig økning
som kan bidra til noe bedre resultater i fondet over tid, men som
samtidig kan gi litt større svingninger i avkastningen. Den økte
rammen vil ledsages av nye krav i mandatet for SPU, blant annet om
utfyllende rapportering av risikoen som tas i forvaltningen. Det
legges imidlertid ikke lenger opp til at relativ volatilitet som
følge av tilbakevekting av aksjeandelen skal holdes utenfor rammen,
jf. Meld. St. 19 (2013–2014) og avsnitt 2.4.
Finansdepartementet besluttet i 2008 å åpne
for å investere inntil 5 pst. av SPU i eiendom, jf. St.meld. nr.
16 (2007–2008) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2007.
Ved utgangen av 2014 var 2,2 pst. av fondet investert i eiendom.
I strategiplanen for 2014–2016 har Norges Bank uttrykt et mål om
å investere én prosent av fondet i eiendom hvert år de neste to
årene. Det betyr at investeringene i løpet av noen år vil kunne
nærme seg den øvre grensen på 5 pst. I desember 2014 offentliggjorde
departementet at en ville starte en utredning av hvorvidt den øvre grensen
for eiendomsinvesteringer skal endres og om det skal åpnes for at
fondet skal kunne investeres i unotert infrastruktur. I avsnitt
2.3 er det gitt en nærmere omtale av arbeidet som er satt i gang.
Departementet vil vurdere hvordan investeringer i eiendom og infrastruktur
kan bidra til å bedre forholdet mellom forventet avkastning og risiko
i SPU. Departementet vil videre vurdere hvordan en kan regulere slike
investeringer i mandatet til Norges Bank. Dersom det åpnes opp for
investeringer i unotert infrastruktur på mer generelt grunnlag,
vil også investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi
og unotert infrastruktur i framvoksende markeder bli en del av investeringsuniverset
til SPU.
I fjorårets melding ble det lagt opp til å øke
investeringene i fornybar energi i SPU ved å øke rammen for de miljørelaterte
investeringsmandatene til 30–50 mrd. kroner, noe Stortinget sluttet
seg til, jf. Innst. 200 S (2013–2014). I meldingen stod det videre
at departementet ville starte et arbeid med å vurdere virkningene
av ytterligere å øke investeringene innen fornybar energi, og at
vurderingene ville baseres på at det stilles samme krav til forvaltningen
som til andre investeringer i SPU. Dette er omtalt i avsnitt 2.6, der
det legges opp til å øke rammen for de miljørelaterte investeringsmandatene
til 30–60 mrd. kroner. Det vises samtidig også til utredningen av
om det bør åpnes for investeringer i unotert infrastruktur, herunder
infrastruktur for fornybar energi, jf. avsnitt 2.3. En stor del
av investeringsmulighetene innen fornybar energi er i det unoterte
markedet.
Finansdepartementet nedsatte i april 2014 en
ekspertgruppe for vurdering av SPUs investeringer i kull- og petroleumsselskaper
og virkemiddelbruk knyttet til slike selskaper. I mandatet ble det
vist til Innst. 141 S (2013–2014) og Stortingets behandling av denne.
Ekspertgruppen ble bedt om å vurdere om utelukkelse av kull- og
petroleumsselskaper framstår som en mer effektiv strategi enn eierskapsutøvelse og
påvirkning. Gruppen ble også bedt om å gi råd om mulige kriterier
for utelukkelse av denne type selskaper. Ekspertgruppens rapport
ble lagt fram i desember 2014 og har vært på høring. I avsnitt 2.7
er det gjort nærmere rede for gruppens råd, mottatte høringsinnspill
og departementets vurderinger. Departementet legger blant annet
opp til å innføre et nytt atferdsbasert kriterium rettet inn mot
selskapers utslipp av klimagasser i retningslinjene for observasjon
og utelukkelse. I tillegg legges det opp til å styrke oppfølgingen
av Norges Banks arbeid med eierskapsutøvelse og risikovurderinger
knyttet til klimaendringer.
I fjorårets melding varslet departementet at
en la opp til å igangsette et arbeid i løpet av 2014 for ytterligere
å belyse risiko forbundet med klimaendringer for fondets langsiktige
avkastning. Departementets arbeid med klimarisiko er nærmere omtalt
i avsnitt 2.8.
Departementet har tidligere omtalt at det legges opp
til regelmessige gjennomganger av Folketrygdfondets forvaltning
av SPN, slik det også gjøres for SPU. I avsnitt 3.2 er det gjort
rede for en gjennomgang av forvaltningen av SPN. Gjennomgangen viser at
Folketrygdfondet i forvaltningen av SPN har oppnådd gode resultater
over tid. Det legges ikke opp til endringer i den eksisterende rammen
for avvik fra referanseindeksen for SPN, som er uttrykt ved en ramme
for forventet relativ volatilitet på 3 prosentenheter.
I forbindelse med at Meld. St. 19 (2013–2014) ble
lagt fram, ble det vist til at departementet ville vurdere om det
bør åpnes for at deler av SPN skal kunne investeres i unotert eiendom
og infrastruktur. I avsnitt 3.3 gjøres det rede for råd og vurderinger
som departementet har mottatt fra Folketrygdfondet. Departementet
vil arbeide videre med dette spørsmålet, og vurdere hvordan investeringer
i unotert eiendom og infrastruktur eventuelt bør reguleres i mandatet
til Folketrygdfondet.
Departementet vil gjøre tilsvarende vurderinger for
SPU, jf. avsnitt 2.3. En del av dette utredningsarbeidet vil omfatte
utformingen av mandatet til Norges Bank og mulighetene for å forvalte
unoterte investeringer etter en såkalt alternativkostnadsmodell. Dette
er samme modell som Folketrygdfondet anbefaler for eiendom og infrastruktur
i SPN. Departementet legger opp til å komme tilbake med vurderinger
av unoterte investeringer i eiendom og infrastruktur for både SPN
og SPU i meldingen om Statens pensjonsfond våren 2016.
Regjeringen legger vekt på åpenhet og etisk
bevissthet i forvaltningen av Statens pensjonsfond. I tråd med dette
skal fondet være en ansvarlig investor innenfor den overordnede
finansielle målsettingen. Departementet legger til grunn at god
avkastning på lang sikt er avhengig av en bærekraftig utvikling
i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand, samt av velfungerende
og legitime finansmarkeder. Det er over tid blitt lagt større vekt
på å integrere hensyn til god selskapsstyring og miljømessige og
samfunnsmessige forhold i investeringsvirksomheten i Norges Bank
og Folketrygdfondet. Det ble innført etiske retningslinjer for forvaltningen
av SPU i 2004. Disse er senere blitt oppdatert og revidert.
Med virkning fra 1. januar 2015 er ansvars-
og rolledelingen mellom Finansdepartementet, Norges Bank og Etikkrådet
i arbeidet med ansvarlig forvaltningsvirksomhet i SPU endret. Dette
er et resultat av et langsiktig arbeid med å styrke den ansvarlige
forvaltningen av fondet og en oppfølging av Stortingets behandling
av fjorårets melding om Statens pensjonsfond, jf. Innst. 200 S (2013–2014).
Det er nå Norges Bank som treffer beslutninger om observasjon og
utelukkelse av selskaper fra SPU, basert på råd fra Etikkrådet.
Finansdepartementet oppnevner medlemmene av Etikkrådet etter innstilling
fra Norges Bank. Det nye rammeverket og den nye arbeidsdelingen
legger til rette for bedre samspill mellom virkemidlene innen ansvarlig
forvaltningsvirksomhet, som standardsetting, eierskapsutøvelse,
risikohåndtering og utelukkelse av selskaper. Videre støtter rammeverket
opp om kommunikasjon og koordinering mellom Etikkrådet som rådgiver
og Norges Bank som forvalter og beslutningstaker. Endringene er
omtalt i avsnitt 5.2.
Kriteriene for observasjon og utelukkelse er
fastsatt av politiske myndigheter. Noen av kriteriene er basert
på hvilke produkter selskapene produserer, som klasevåpen og kjernevåpen.
Andre kriterier er basert på selskapenes atferd, som uakseptabel
risiko for at et selskap medvirker til eller selv er ansvarlig for
grove brudd på menneskerettigheter, grov korrupsjon og alvorlig
miljøskade. Ved utgangen av februar i år var 60 selskaper utelukket
og ett selskap satt til observasjon basert på disse kriteriene.
Eierskapsutøvelsen til Norges Bank og Folketrygdfondet
baseres på internasjonale anerkjente standarder, blant annet fra
FN og OECD. Norges Bank har de siste årene solgt seg ut av 114 selskaper der
vurderingen har vært at selskapenes forretningsmodell ikke er bærekraftig
på sikt. Slike nedsalg gjøres innenfor rammen for avvik fra referanseindeksen. I
avsnitt 4.4 er det gjort nærmere rede for arbeidet med ansvarlig
forvaltningsvirksomhet i Statens pensjonsfond.
Åpenhet er en forutsetning for at det skal være bred
tillit til forvaltningen av Statens pensjonsfond. Det følger av
mandatene til Norges Bank og Folketrygdfondet at det skal være størst
mulig åpenhet om forvaltningen innenfor de rammer som settes for
en forsvarlig gjennomføring av forvaltningsoppdraget. SPU anses
å være blant verdens mest åpne fond.
Rapporteringen om forvaltningen av Statens pensjonsfond
er blitt videreutviklet over tid. Norges Bank og Folketrygdfondet
rapporterer kvartalsvis om resultatene i forvaltningen av henholdsvis
SPU og SPN. I forbindelse med kvartalsrapporteringen offentliggjør
Norges Bank og Folketrygdfondet månedlige avkastningstall, og det
opplyses om utnyttelsen av de risikorammer som departementet og
henholdsvis hovedstyret i Norges Bank og styret i Folketrygdfondet
har fastsatt. Norges Bank offentliggjør kvartalsvis analyser av
hvordan systematiske risikofaktorer er tatt hensyn til i forvaltningen.
Videre offentliggjør Norges Bank stemmegivningen på generalforsamlinger
i enkeltselskaper, mens Folketrygdfondet løpende offentliggjør når
de stemmer mot styrenes forslag i norske selskaper. Fra 2015 utgir
Norges Bank en egen årlig rapport om ansvarlig forvaltning, mens
Folketrygdfondet har valgt å integrere dette i sin ordinære årsrapport.
Den finansielle rapporteringen om både SPU og SPN
er basert på den internasjonale regnskapsstandarden IFRS, som blant
annet stiller krav til omfattende og detaljerte noteopplysninger.
Offentlig rapportering om formålet med fondet og resultatene i forvaltningen
er i tråd med de såkalte Santiago-prinsippene for statlige investeringsfond,
som Norge har sluttet seg til.
Departementet er opptatt av at rapporteringen
om forvaltningen av Statens pensjonsfond videreutvikles. I avsnitt
2.2 er det for eksempel vist til nye krav til rapportering. Samtidig
er det viktig å unngå at økt åpenhet påfører fondet unødige kostnader,
for eksempel gjennom at andre markedsaktører søker å tjene på åpenheten
om forvaltningen av fondet. Det er derfor ikke fullstendig åpenhet
i forkant av endringer i fondets investeringer eller om pågående
dialoger med enkeltselskaper.
Det er bred politisk enighet om hovedprinsippene
for forvaltningen av Statens pensjonsfond. Departementet søker å
legge til rette for en bred debatt om viktige sider ved fondets
investeringsstrategi. Vesentlige endringer i strategien legges fram
for Stortinget. En grundig beslutningsprosess er en styrke for investeringsstrategien.
Bred forankring av viktige deler av forvaltningen bidrar til at
en kan stå fast ved den langsiktige strategien, også når det er
uro i finansmarkedene. En langsiktig og god forvaltning er en forutsetning
for at inntektene fra petroleumsressursene skal komme både dagens
og kommende generasjoner til gode.
Investeringsstrategien er basert på at en må
ta risiko for å oppnå en tilfredsstillende forventet avkastning
over tid. I den operasjonelle gjennomføringen av forvaltningen tar
forvalter en rekke valg, blant annet om sammensetningen av fondets
faktiske investeringer, for å oppnå målet om høyest mulig avkastning.
Sett i ettertid vil noen valg kunne framstå som gode, mens andre
vil framstå som mindre gode. En kan heller ikke forvente at forvalters
avvik fra referanseindeksen vil bidra til å øke fondets avkastning
i alle delperioder. Departementet legger i sin oppfølging av forvaltningen
av Statens pensjonsfond vekt på utviklingen i samlede resultater
og kostnader over tid. I forbindelse med slike vurderinger innhenter
departementet analyser av avkastningen og kostnadene i forvaltningen
av SPU og SPN sammenliknet med andre fond internasjonalt, jf. ovenfor.
Finansdepartementets regelmessige gjennomganger av forvaltningen
bidrar også til økt oppmerksomhet om og forståelse av resultatene
i forvaltningen av de to fondene.
Departementet legger vekt på at risikoen som
tas i forvaltningen av fondet må styres, kontrolleres og kommuniseres
på en klar og god måte. Det er samtidig ikke mulig å måle risiko
ved hjelp av ett enkelt tall eller én enkelt risikomodell. Erfaringene
viser også at det er krevende å avdekke alle former for risiko.
I mandatet fra departementet er det derfor stilt krav til Norges
Bank og Folketrygdfondet om at det skal fastsettes supplerende risikorammer
utover rammen for avvik fra referanseindeksen. Det er også stilt krav
om at risikomålingen skal søke å fange opp all relevant markedsrisiko.
I avsnitt 4.3 er det gjort rede for kontrollberegninger av avkastningstall
og uavhengige vurderinger av rammeverk og prosesser for styring
og kontroll av risiko.
Finansdepartementet har det overordnede ansvaret
for SPU, mens den operasjonelle forvaltningen ivaretas av Norges
Bank innenfor et mandat som er fastsatt av departementet og forankret
i Stortinget. Det stortingsoppnevnte representantskapet fører tilsyn
med bankens virksomhet, også forvaltningen av SPU.
Det overordnede målet for investeringene er
å oppnå høyest mulig avkastning innenfor et moderat risikonivå.
På den måten kan mer velferd finansieres over tid ved hjelp av avkastningen
fra fondet. Det er bred politisk enighet om at fondet ikke er et
utenrikspolitisk eller klimapolitisk virkemiddel. Ekspertene Ang,
Brandt og Denison, som i fjor gjennomgikk Norges Banks forvaltning
av SPU, pekte på at pålegg om å forfølge ikke-finansielle mål i
forvaltningen kan ha kostnader i form av lavere velstand for framtidige
generasjoner. Det understøttes av erfaringer fra andre fond.
Forvaltningen av SPU videreutvikles kontinuerlig.
Fondet vokser og er med tiden blitt en betydelig eier i mange selskaper.
Det stilles fra mange hold forventninger til hvordan denne eierrollen
skal utøves på best mulig måte. Videre innebærer investeringer i unotert
eiendom en større grad av delegering til forvalter. Departementet
har dessuten satt i gang en utredning av om det bør åpnes for unoterte
infrastrukturinvesteringer. Regjeringen er opptatt av at styrings-
og kontrollstrukturen for Norges Bank utvikles i takt med de oppgavene
banken har.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Irene Johansen, Tor Arne Bell Ljunggren, Marianne
Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig
Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde
og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom
E. B. Holthe og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans
Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Terje
Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen,
tar omtalen til orientering.
Komiteen viser til at det ble
avholdt åpen høring 4. mai 2015 i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen.
Finansminister Siv Jensen, representantskapets leder Reidar Sandal,
sentralbanksjef Øystein Olsen, direktør for Norges Bank Investment
Management Yngve Slyngstad, styreleder for Folketrygdfondet Erik
Keiserud og direktør for Folketrygdfondet Olaug Svarva, var spesielt
invitert til høringen.
Komiteen viser til at dagens
politikk for SPU bygger på erfaringene fra de første inntektene
kom fra olje- og gassvirksomheten på 70-tallet og frem til i dag,
en politikk som har fungert godt. I korte trekk forteller denne
historien om framsynte politikere og tjenestemenn som la grunnlaget
for at fellesskapet har kunnet ta del i inntektene fra olje- og
gassutvinningen fra det første funnet i 1969. Samtidig har det vært
utvist forsiktighet i bruken av olje- og gassinntektene for å unngå
at resultatet bare ble en rask og ukontrollert vekst i bruken av
materielle ressurser uten at samfunnet ellers ble endret. Denne
politikken er videreført av flertallet på Stortinget i alle år,
for å sikre at både dagens og kommende generasjoner skal kunne ta
del i bruken av disse inntektene.
Statens petroleumsfond ble ikke etablert før
i 1990, og første pengeoverføring ble gjort i 1996. Bakgrunnen for
å etablere et slikt fond var en bred politisk enighet om at oljeinntektene
ikke bare skulle brukes kortsiktig i hvert års budsjett. Man ville
ta langsiktige hensyn og sikre statlig sparing slik at kommende
generasjoner skulle få en rimelig andel av landets oljerikdom. Samtidig
var det viktig å begrense bruken av statens oljeinntekter av hensyn
til konkurranseutsatt industri.
I 2001 ble det vedtatt retningslinjer for en
langsiktig og planmessig bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet,
Handlingsregelen, gjennom behandling av St.meld. nr. 29 (2000–2001)
Retningslinjer for den økonomiske politikken.
Komiteen viser til at det ikke
er likegyldig hvordan bruken av oljeinntekter skjer. Produksjonen i
Fastlands-Norge utgjør hoveddelen av den samlede produksjonen i
norsk økonomi. Det skal derfor ikke store inntektstap til i resten
av økonomien før den økte handlefriheten som petroleumsinntektene
gir, er brukt opp. På lang sikt er det således vekstevnen i fastlandsøkonomien
som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. I en slik sammenheng
er det størrelsen på og utnyttelsen av arbeidsstyrken og andre ressurser
som betyr mest for den økonomiske veksten, og dermed omfanget av
de offentlige velferdsordningene.
Komiteen viser til at handlingsregelen
har tjent landet godt i 14 år og er glad for at et samlet storting
i dag slutter opp om den.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker
på at det norske folks felles formue har blitt en internasjonal
maktfaktor. De valgene fondet tar kan ha stor betydning, både i
enkelttilfeller og fordi andre aktører følger med på investeringsstrategi
som følges av fondet. SPU kan derfor ikke betraktes som en form
for «nøytral sparebøsse», men krever tett oppfølging og demokratisk
kontroll.
Dette medlem understreker at
fondet tilhører det norske folk og skal forvaltes på en måte som
det brede lag av befolkningen kan slutte opp om. Målet om å oppnå
høyest mulig avkastning til moderat risiko ligger fast, samtidig
som det er bred enighet om at det også skal ligge et etisk rammeverk
til grunn. Gjennom etableringen av Etikkrådet og de etiske retningslinjene
har Stortinget etablert visse demokratiske strukturer for forvaltningen
av SPU. Dette er en styrke for fondets legitimitet både i inn- og
utland. SPU må forvaltes på en måte som tar langsiktige hensyn.
Dette medlem mener at hensynet
til miljø, menneskerettigheter og internasjonal lovgivning må settes
først i forvaltningen av SPU for å nå de langsiktige målene det
er bred enighet om. For framtidas pensjoner er det særlig viktig
at fondets investeringsstrategi gjenspeiler den globale klimakrisen
og konsekvensene som følger av denne. På alle samfunnets områder
haster det å iverksette tiltak som bidrar til å snu de farlige klimaendringene.
SPU er en mektig global aktør, og vi har derfor både et ansvar og
en langsiktig interesse for at fondets investeringsstrategi gjenspeiler
arbeidet mot nullutslippssamfunnet. Gjennom å videreutvikle de demokratiske
strukturene og den ansvarlige investeringspraksisen kan og bør Norge
lede an i den internasjonale utviklingen for ansvarlig investeringspraksis
i bred forstand. Fondets egenart, med en nær uendelig tidshorisont
og stor evne til å fastholde investeringsstrategi over tid, kan
dermed brukes for å fremme viktige felles mål for bærekraft og ansvarlighet.