2.1 Dagens investeringsstrategi

2.1.1 Sammendrag

Staten sparer de løpende nettoinntektene fra petroleumsvirksomheten i Statens pensjonsfond utland (SPU). Det årlige uttaket fra fondet bestemmes ved behandlingen av statsbudsjettet. Retningslinjene for budsjettpolitikken (handlingsregelen) sikter mot at petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av SPU. Mens kapitalen i fondet kun kan brukes én gang, kan realavkastningen finansiere et varig høyere nivå på statens utgifter. Det finanspolitiske rammeverket tilsier en investeringshorisont som i utgangspunktet er evig. Fondskonstruksjonen er nærmere beskrevet i boks 2.1 i meldingen.

Det er et mål for departementet at det er stor grad av åpenhet om forvaltningen av SPU. Åpenhet er en forutsetning for bred oppslutning om fondskonstruksjonen og en robust og god forvaltning på lang sikt. Bred oppslutning om hovedlinjene for forvaltningen av fondet legger til rette for at en kan holde fast ved den langsiktige investeringsstrategien, også i perioder med betydelig uro i finansmarkedene. Evne til å holde fast ved den langsiktige strategien i urolige tider er en nødvendig forutsetning for å oppnå god avkastning på sikt.

Formålet med SPUs investeringer er å oppnå høyest mulig finansiell avkastning innenfor moderat risiko. Investeringsstrategien for SPU er blitt utviklet gradvis og er basert på omfattende faglige utredninger. Sentrale valg i investeringsstrategien er forelagt Stortinget. Utgangspunktet for endringene har vært vurderinger av hvordan ulike investeringsvalg forventes å påvirke forholdet mellom avkastning og risiko på lang sikt.

Utviklingen av investeringsstrategien for SPU er vist i figur 2.2 i meldingen. Figuren viser når endringene ble vedtatt. Gjennomføringen av de enkelte endringene har i noen tilfeller tatt flere år. Økningen av fondets aksjeandel fra 40 pst. til 60 pst. ble for eksempel gjennomført over en periode på to år fram til sommeren 2009.

Statens petroleumsfond ble opprettet i 1990 da Stortinget vedtok petroleumsfondsloven. Den første overføringen til fondet ble foretatt i mai 1996 på bakgrunn av et overskudd i statsregnskapet for 1995. Fram til 1998 ble fondsmidlene forvaltet på samme måte som Norges Bank den gang forvaltet valutareservene. Til å begynne med var SPU derfor utelukkende investert i statsobligasjoner og statsgaranterte papirer med høy kredittverdighet fra åtte land.

I 1998 ble aksjer inkludert i referanseindeksen for fondet med en andel på 40 pst. Begrunnelsen var at det over tid ventes en høyere avkastning av aksjer sammenliknet med obligasjoner. Samtidig kan en oppnå en spredning av risiko ved å investere i flere aktivaklasser. Investeringsuniverset ble utvidet til 21 land. To år senere, i 2000, ble også enkelte framvoksende markeder inkludert i referanseindeksen for aksjer. Referanseindeksen for obligasjoner ble fra 2002 utvidet med ikke-statsgaranterte obligasjoner ut fra en vurdering av at en bredere referanseindeks for renteinstrumenter er mer representativ for fondets investeringsmuligheter og kan gi noe høyere avkastning.

I 2001 innførte departementet en ordning med å utelukke investeringer ansett for å være folkerettsstridige etter råd fra Petroleumsfondets folkerettsråd. Utelukkelser av enkeltselskaper er ett av flere virkemidler i arbeidet med ansvarlig forvaltningsvirksomhet. I 2004 ble det fastsatt etiske retningslinjer for fondet. De etiske retningslinjene ble evaluert i 2009. Evalueringen førte til nye retningslinjer for ansvarlig forvaltningsvirksomhet. Etter Stortingets behandling av fjorårets melding fastsatte Finansdepartementet nye retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland med ikrafttredelse 1. januar 2015. Samtidig ble det gjort endringer i mandatet til Norges Bank. Arbeidet med ansvarlig forvaltningsvirksomhet og endringene som trådte i kraft ved årsskiftet, er nærmere omtalt i avsnitt 4.4 og kapittel 5 i meldingen.

I 2007 ble det besluttet å inkludere delmarkedet for små selskaper i referanseindeksen for aksjer og å øke aksjeandelen fra 40 pst. til 60 pst. En høyere aksjeandel ble begrunnet med at det forventes å bidra til høyere avkastning på lang sikt, samtidig som risikoen fortsatt ville være akseptabel. I 2008 ble referanseindeksen for aksjer utvidet med alle framvoksende aksjemarkeder definert av indeksleverandøren FTSE, som avanserte framvoksende og sekundære framvoksende markeder.

I 2008 ble det også besluttet å åpne for at inntil 5 pst. av SPU kan investeres i eiendom. Oppbyggingen av eiendomsporteføljen medfører at obligasjonsandelen i referanseindeksen reduseres tilsvarende. Retningslinjer for investeringer i eiendom ble fastsatt 1. mars 2010, jf. Meld. St. 10 (2009–2010) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2009. De første investeringene ble gjennomført i større byer i Europa. Med virkning fra 1. januar 2013 ble mandatet for SPU endret slik at eiendomsporteføljen kan investeres globalt. Norges Bank skriver i strategiplanen for perioden 2014–2016 at den sikter mot å bygge opp en global, men konsentrert eiendomsportefølje. Strategien for eiendomsinvesteringene er å fokusere på forretnings- og kontorbygg i et begrenset antall store byer og investeringer i globale distribusjonsnettverk. I løpet av strategiperioden vil Norges Bank vurdere eiendomsinvesteringer i utvalgte store byer utenfor USA og Europa. Forvaltningen av eiendomsporteføljen er omtalt i avsnitt 4.1.

I 2010 ble det foretatt en bred gjennomgang av Norges Banks forvaltning av SPU. Gjennomgangen medførte flere endringer i rammene for bankens forvaltning av fondet. Det ble samtidig varslet regelmessige evalueringer av forvaltningen. I 2014 ble det foretatt en ny gjennomgang av bankens forvaltning av fondet, jf. Meld. St. 19 (2013–2014).

I Meld. St. 17 (2011–2012) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2011 ble det lagt fram flere endringer i referanseindeksen for aksje- og obligasjonsinvesteringene. Ut fra en vurdering av blant annet valutakursrisiko hadde fondet fram til og med 2011 en betydelig overvekt av investeringer i Europa. Nyere forskning om valutakursrisiko på lang sikt tilsa at det ikke lenger var grunnlag for en slik overvekt, og i 2012 ble det fastsatt nye referanseindekser for både aksjer og obligasjoner som la mindre vekt på hensynet til slik risiko. Formålet med endringene var å få en enda bredere geografisk fordeling av fondets investeringer. Overgangen til ny geografisk fordeling for aksje- og obligasjonsindeksene er nå gjennomført. Basert på markedsverdier ved utgangen av 2011, anslo departementet i Meld. St. 17 (2011–2012) at den nye geografiske fordelingen av referanseindeksen for aksjer og obligasjoner ville gi en samlet andel i Amerika/Afrika/Midtøsten på om lag 40 pst., og en andel i Europa og Asia/Oseania på henholdsvis 41 pst. og 19 pst. Andelen framvoksende markeder ble anslått til om lag 10 pst. av referanseindeksen. Departementet viste i meldingen til at andelene i de ulike regionene i den nye referanseindeksen ville avhenge av markedsutviklingen, den relative utviklingen i BNP, samt av at nye markeder tas inn eller ut av referanseindeksen. Ved inngangen til 2015 var referanseindeksens fordeling på Amerika/Afrika/Midtøsten, Europa og Asia/Oseania henholdsvis om lag 44 pst., 38 pst. og 18 pst. Framvoksende markeder utgjorde om lag 9 pst. Det vises til nærmere omtale i meldingen.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Meld. St. 21 (2014–2015) om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2014 med tilhørende omtaler av resultater, vurderinger av forvaltningen, investeringsstrategien.

Komiteen viser til at formålet og bakgrunnen for investeringsstrategien i SPU er å understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens utgifter samt å underbygge langsiktige hensyn ved anvendelsen av inntektene fra Statens petroleumsvirksomhet. Komiteen viser til at målet for investeringene i SPU er over tid å oppnå høyest mulig avkastning innenfor moderat risiko og innenfor et etisk rammeverk. Komiteen viser videre til at SPU skal følge en ansvarlig investeringspraksis som fremmer god selskapsstyring i de selskaper det investeres i, fremmer åpenhet og som tar hensyn til miljø- og samfunnsmessige forhold. I den forbindelse er det fastsatt etiske retningslinjer med tilhørende kriterier for å utelukke selskaper fra investeringsporteføljen basert på deres virksomhet. Komiteen understreker at dette er kriterier som har stor samlet politisk oppslutning og i tillegg er i henhold til anerkjente internasjonale standarder.

Komiteen påpeker at til tross for at fondet ikke skal være et utenrikspolitisk verktøy, så vil forvaltningen av verdens største statseide fond og endringer i denne være av stor interesse og av enkelte kobles til det norske storting og regjering.

Komiteen viser til at fondet har stor risikobærende evne og kan fastholde sin investeringsstrategi selv ved betydelige temporære verdisvingninger i aksjemarkedet.

Komiteen tar for øvrig omtalen til orientering.

2.2 Rammene for Norges Banks forvaltning

2.2.1 Sammendrag

I Meld. St. 19 (2013–2014) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2013 ble det gjort rede for en gjennomgang av Norges Banks forvaltning av SPU. Gjennomgangen var blant annet basert på råd og analyser som departementet innhentet fra en gruppe internasjonalt anerkjente eksperter (Ang, Brandt og Denison) og Norges Bank. Rådene fra ekspertene og Norges Bank ble nærmere omtalt i meldingen og er tilgjengelig på departementets nettsider. Både ekspertene og Norges Bank anbefalte at rammen for avvik fra referanseindeksen fastsatt av departementet, målt ved såkalt forventet relativ volatilitet, økes. Det ble vist til at en høyere ramme vil gi banken større mulighet til å forbedre sammensetningen av investeringene sammenliknet med referanseindeksen, noe som etter ekspertgruppens vurdering vil gi et bedre forhold mellom avkastning og risiko.

Blant rådene som departementet mottok, var forslag om en såkalt alternativkostnadsmodell. Med denne modellen vil dagens referanseindeks for aksjer og obligasjoner benyttes som referanseindeks for alle fondets investeringer, inklusiv unotert eiendom. Ekspertene anbefaler at Norges Banks adgang til å ta vesentlig mer eller mindre markedsrisiko enn referanseindeksen begrenses gjennom en ramme for relativ volatilitet. Departementets videre arbeid med dette forslaget er omtalt i avsnitt 2.3.

Ekspertene anbefalte at rammen for samlede avvik økes til 1,75 prosentenheter. Norges Bank foreslo at rammen økes til 2 prosentenheter.

Departementet skrev i fjorårets melding at en ville arbeide videre med rådene som var mottatt, herunder rammen for avvik, og komme tilbake til dette i meldingen om Statens pensjonsfond våren 2015. Departementet arrangerte i den forbindelse et seminar høsten 2014 der rapporten fra Ang, Brandt og Denison ble presentert og diskutert, med deltakelse fra både utenlandske og nasjonale eksperter.

I meldingen gjøres det rede for bakgrunnen for arbeidsdelingen mellom departementet og Norges Bank, forhold som har betydning for hvor stor rammen for avvik fra referanseindeksen bør være, rapporteringen om Norges Banks avvik fra indeks, samt departementets vurderinger.

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at SPU i 2014 oppnådde en nominell avkastning på 7,6 pst. målt i utenlandsk valuta. Ved utgangen av 2014 var den samlede verdien av Statens pensjonsfond 6 616 mrd. kroner, etter en økning på 1 411 mrd. kroner i løpet av året. Komiteen merker seg at den gjennomsnittlige faktiske årlige realavkastningen av fondet siden 1997 har vært 4,0 pst. for SPU. Dette er i tråd med den forventede avkastningen lagt til grunn i handlingsregelen. Forvaltningskostnadene er lave i internasjonal sammenheng. Komiteen mener det er viktig å tilstrebe at forvaltningen gjennomføres på en kostnadseffektiv måte.

Komiteen viser til at det vil være betydelig usikkerhet om utviklingen i fondsverdien de neste årene. Netto tilførsel av petroleumsinntekter vil avta. I 2014 var tilførselen den laveste på 10 år. Rentenivået ser ut til å bli liggende lavt og obligasjonsporteføljen vil ha lav løpende avkastning.

Komiteen slutter seg til at rammen for avvik fra referanseindeksen fastsatt av departementet, målt ved såkalt forventet relativ volatilitet, økes.

Komiteen mener utarbeidelsen av forventningsdokumenter har vært vellykket, og har merket seg at Norges Bank fremhever at dette arbeidet kan gi mer målrettet eieraktivitet og analyse, og videre peker på at fondets klare posisjon som en langsiktig investor kan bidra til å gi ekstra tyngde i eierskapsutøvelsen om langsiktige problemstillinger som klimaendringer. Komiteen støtter dette arbeidet, og har merket seg at Norges Bank vil vurdere nye fokusområder for sitt arbeid med ansvarlige investeringer.

Komiteen har merket seg at Norges Bank allerede har utarbeidet et dokument for å klargjøre overfor selskaper hvilke forventninger banken har som investor relatert til barns rettigheter og barnearbeid spesielt. Dokumentet er basert på FNs konvensjon om barns rettigheter og ILOs konvensjoner som omhandler barnearbeid.

Komiteen viser til at fondet vokser i størrelse og at Norges Bank har fått mer erfaring med ansvarlige investeringer. Komiteen viser til at omorganiseringen av etikkarbeidet også gir bedre muligheter til å se eierskapsarbeid og Etikkrådets arbeid i sammenheng.

Komiteen vil understreke at menneskerettigheter er et område Stortinget er opptatt av, jf. Innst. 226 S (2014–2015) fra utenriks- og forsvarskomiteen. Komiteen viser videre til at Norges Bank allerede har oppnådd positive resultater når det gjelder barns rettigheter, en viktig del av menneskerettighetene.

Komiteen mener flere forventningsdokumenter vil kunne bidra til å skape åpenhet om arbeidet med eierskapsutøvelsen og samtidig ivareta behovet for forutsigbarhet for selskapene. Komiteen anmoder derfor Norges Bank om å vurdere om det bør utvikles et eget forventningsdokument om menneskerettigheter, som også kan omhandle urfolks og arbeidstakeres rettigheter.

Komiteen ber regjeringen omtale dette arbeidet som en del av neste års forvaltningsmelding. Arbeidet med eierskapsutøvelsen bør offentliggjøres årlig.

Komiteen påpeker samtidig at Norges Banks arbeid med ansvarlige investeringer skal skje innenfor deres mandat som finansiell investor.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen be Norges Bank vurdere om det kan igangsettes en utarbeidelse av forventningsdokument for menneskerettigheter, og hvilke områder innen menneskerettigheter det er mulig å inkludere i et slikt dokument.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en ny og mer grundig gjennomgang av muligheten for å utvikle etiske retningslinjer for statsobligasjoner, hvor åpenhetskriterier hos utstederlandene ligger til grunn.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at menneskerettigheter, arbeidstakeres og urfolks rettigheter må høyere opp på dagsordenen, i alle ledd av den ansvarlige forvaltningsstrategien. Dette er viktig for å styrke legitimiteten til fondet.

Forventningsdokumentene Norges Bank har utviklet på områdene barns rettigheter, vann og klima gir tydelige signaler overfor selskapene det investeres i. Det bør derfor utvikles tilsvarende forventningsdokument på hele spekteret av menneskerettigheter, inklusive urfolks, og arbeidstakerrettigheter. Forventningsdokumentet skal baseres på hensynene til god selskapsstyring, miljø og samfunnsmessige forhold i forvaltningen i tråd med internasjonalt anerkjente prinsipper og standarder som FNs Global Compact, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, OECDs retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det raskt utarbeides et forventningsdokument for menneskerettighetene generelt, inkludert urfolks rettigheter, forankret i FNs erklæring om urfolks rettigheter og ILO-konvensjon nr. 169, og arbeidstakerrettighetene hjemlet i ILOs kjernekonvensjoner.»

Disse medlemmer mener det er særlig grunn til å se nærmere på om Stortinget i dag har en tilsynsfunksjon som med tilstrekkelig kompetanse og innsyn sikrer parlamentarisk kontroll med NBIMs virksomhet. Det er flere muligheter til å forbedre dette. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til EOS-utvalget, som er et uavhengig utvalg med eget sekretariat som ser til at et viktig statlig organ handler i tråd med Stortingets mandat.

Disse medlemmer vil påpeke at det ikke foreligger en tilstrekkelig god praksis for å sikre at Norge gjennom Statens pensjonsfond utland driver med ansvarlige utlån. Disse medlemmer vil minne om at SPU før den arabiske våren brøt ut, hadde investert i statsobligasjoner i Egypt, Tunisia og Bahrain, og at fondet i dag har statsobligasjoner i Quatar, De forente arabiske emirater, Egypt, Kina og Russland. Dette skjer samtidig som Norge og EU har innført sanksjoner mot Russland. Disse medlemmer mener Norge lenge har vært et foregangsland og en viktig pådriver for gjeldsslette og ansvarlig utlån i internasjonale fora, og at det derfor er naturlig å underlegge Statens pensjonsfond utland retningslinjer for ansvarlige utlån. Norge har sluttet seg til FNs prinsipper for ansvarlig låneopptak, og det er derfor naturlig at også SPU omfattes av disse prinsippene.

Disse medlemmer mener det er behov for en grundigere gjennomgang av muligheten for å utvikle etiske retningslinjer for statsobligasjoner. Dette kan for eksempel gjøres ved å etablere retningslinjer for investeringer i statsobligasjoner der krav om åpenhet og demokratisk forankring i utstederlandet ligger til grunn. Slike retningslinjer kan konkret romme krav om innsyn i budsjettprosesser, parlamentarisk godkjennelse av låneopptak og innsyn i utstederkontraktene for sivilsamfunnet i det aktuelle landet. Slike retningslinjer må bygge opp under arbeidet med ansvarlig investeringspraksis i Norges Bank og føre til økt sikkerhet for fondets investeringer. Retningslinjene skal ikke komme i konflikt med prinsippet om at SPU ikke skal være et utenrikspolitisk instrument.

Disse medlemmer peker på at det er et paradoks at SPU i dag investerer i en rekke selskaper som har registrert seg i sekretesseland, hvis fellestrekk er at de ikke har et informativt offentlig selskapsregister, ingen eller svært begrenset regnskapsplikt, ingen oppbevaringsplikt, ingen revisjonsplikt og ingen plikt til å opplyse hvem som er reelle eiere. Slike sekretesseland har som forretningsidé å tilby lovstrukturer som kan tilsløre eller skjule informasjon om aktiviteter og eierforhold i selskapenes hjemland. Dette skjer ofte på en slik måte at selskapene unngår å betale skatt i sine hjemland eller de landene hvor de har fått tilgang til ressurser eller hvor ressurser omgjøres til varer og tjenester. Konsekvensen er at overskudd som burde gått til fellesskapet i selskapenes hjemland eller der verdiskapningen skjer, i stedet tappes ut av landet.

Disse medlemmer peker på at det omfattende hemmeligholdet kan motvirkes av utvidet land-for-land-rapportering som krever at selskapene rapporterer inntekter, kostnader, skatt, produksjon og investeringer, for alle land et selskap er registrert i. Dette vil gi investorer innsikt i de sentrale regnskapstall, som er verdifullt for alle investorer.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forventningsdokument for Statens pensjon utland på områdene finansiell åpenhet og land-for-land-rapportering.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti viser til at en betydelig andel av fondets midler er investert i statsobligasjoner. Disse medlemmer understreker behovet for en grundigere gjennomgang av muligheten for å utvikle etiske retningslinjer for statsobligasjoner, der åpenhetskriterier hos utstederlandene ligger til grunn.

2.3 Investeringer i eiendom og infrastruktur

2.3.1 Sammendrag

Departementet besluttet i 2008 å åpne opp for å investere inntil 5 pst. av SPU i eiendom, jf. St.meld. nr. 16 (2007–2008) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2007. En enstemmig finanskomité støttet forslaget om å åpne opp for eiendomsinvesteringer, jf. Innst. S. nr. 283 (2007–2008). Oppbyggingen av eiendomsporteføljen medfører at obligasjonsandelen i referanseindeksen reduseres tilsvarende.

Ved utgangen av 2014 utgjorde eiendomsporteføljen 2,2 pst. av fondets markedsverdi, mot 1,0 pst. ved inngangen til året. Forvaltningen av eiendomsporteføljen i 2014 er omtalt i avsnitt 4.1. Deler av økningen i verdien av eiendomsporteføljen i 2014 skyldes overføring av investeringer i 11 børsnoterte eiendomsselskaper fra aksjeporteføljen til eiendomsporteføljen. Norges Bank skriver i årsrapporten for 2014 at i mange av de aktuelle markedene for eiendomsinvesteringer er eiendommer som banken ønsker eksponering mot, eid av børsnoterte selskaper. For å sikre en bredere eiendomsportefølje og for å kunne utnytte fondets fortrinn har banken overført deler av eiendomsinvesteringene fra aksjeporteføljen til eiendomsporteføljen. Det vises til meldingen for nærmere omtale.

2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen merker seg at eiendomsporteføljen økte fra 1,0 til 2,2 pst. av fondets markedsverdi i løpet av 2014. Komiteen støtter en skrittvis, erfaringsbasert framgang i de aktuelle markedene for eiendomsinvestering, mot inntil 5 pst. av SPU. Med forventning om lave markedsrenter i flere år fremover, blir investeringer i eiendom og infrastruktur av betydning for fondets risiko og avkastning.

Komiteen har merket seg at regjeringen har varslet at en vil sette i gang en utredning om den øvre grensen for eiendomsinvesteringer skal endres og om det skal åpnes opp for at fondet skal kunne investere i unotert infrastruktur, og at regjeringen varsler at en vil komme tilbake med en grundig utredning i neste års melding til Stortinget.

Komiteen tar for øvrig omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil vise til SPUs etiske retningslinjer, der det heter at «Fondet skal ikke være investert i selskaper som selv eller gjennom enheter de kontrollerer: produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper». Disse medlemmer viser til rapporten «Don’t bank on the bomb», utgitt av den nederlandske organisasjonen Pax, International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN) og analyseselskapet Profundo, som viser at Statens pensjonsfond – utland fortsatt er investert i selskaper som er involvert i kjernevåpenvirksomhet, og mener på denne bakgrunn at en ytterligere presisering av det etiske regelverket rundt kjernevåpen er nødvendig. Disse medlemmer mener at produksjon av hydrogen til kjernevåpen, utskytingssystemer for kjernevåpen, utvikling av ubåter til utskyting av kjernevåpen og bygging av missiler designet for kjernevåpen er alle eksempler på virksomhet som åpenbart bør sier å være i brudd med de etiske retningslinjene. Disse medlemmer mener innsatsen for å hindre at SPU investerer i selskaper som produserer kjernevåpen eller sentralt tilleggsutstyr til kjernevåpen, må styrkes, og at investeringer av den typen som nevnt her bidrar til å legitimere og muliggjøre lands kjernevåpenkapasitet.

Disse medlemmer mener det ikke er et tilstrekkelig argument mot uttrekk at utstyr og plattformer for kjernevåpen også kan brukes til konvensjonelle våpen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte sørge for at utelukkelsen fra Statens pensjonsfond utland av våpen som ved normal bruk strider med grunnleggende humanitære prinsipper også omfatter selskaper som produserer kjernevåpen, infrastruktur til kjernevåpen, tilleggsutstyr til kjernevåpen eller tjenester knyttet til produksjon, vedlikehold og bruk av kjernevåpen.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Statens pensjonsfond utland har registrert store deler av sine eiendomsinvesteringer i stater som Delaware i USA og Luxembourg i Europa, begge stater som faller innenfor betegnelsen skatteparadis.

Disse medlemmer vil i den sammenheng minne om at finansielt hemmelighold er en helt sentral driver i utviklingen av økonomiske og sosiale forskjeller globalt. Hemmeligholdsjurisdiksjoner, lovverk som hindrer skatteinnkrevere relevant innsyn og selskapskonstruksjoner som anonymiserer det reelle eierskapet er helt sentrale utfordringer som må bekjempes for å opprettholde samfunnskontrakten og skattegrunnlaget i både rike og fattige land.

Disse medlemmer mener det er uheldig at Norge gjennom NBIMs beslutning om å registrere eiendom i skatteparadis bidrar til å legitimere den globale skyggeøkonomien, og minner om at Etikkrådet har uttalt at skatteunndragelse er å anse som et «særlig brudd på etiske normer». Slike beslutninger vanskeliggjør både Norges og OECDs arbeid mot skatteparadis. Disse medlemmer vil også påpeke at dette medfører en betydelig omdømmerisiko for SPU.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak for å sikre at Statens pensjonsfond utland ikke benytter seg av skatteparadis i sin virksomhet.»

«Stortinget ber regjeringen inkludere en evaluering av Statens pensjonsfond utlands skatteetiske praksis i den årlige Stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond, herunder oppfyllelse av forventninger som angitt i Forventningsdokumentet til skatt og åpenhet, resultat av iverksettelser av Beredskapsplanen ved skatteunndragelser, skatteetisk begrunnelse for alle opprettelser av datterselskap, omdømmerisiko ved investeringer i skatteparadis og investorrisiko ved investeringer i skatteparadis.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter regjeringens forslag om å se nærmere på muligheten for å øke investeringene i eiendom og unotert infrastruktur. Forventet avkastning på aksjer og obligasjoner er lav fremover, særlig på grunn av forventet lav vekst i rike land. Aldring av befolkningen holder forbruk og investeringer nede. Derfor er det i utgangspunktet fornuftig å se etter andre investeringsmuligheter, for å sikre målet om høyest mulig avkastning innenfor moderat risiko.

Dessuten vil muligheten for investeringer i unotert infrastruktur åpne for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi og unotert infrastruktur i fattige land, slik dette medlem har ønsket. Investeringer i veier, broer, havner, jernbane og kraftforsyning i fattige land kan ikke bare gi fondet avkastning. Det kan trolig også i større grad bidra til utvikling og komme hele befolkningen til gode, enn investeringer i disse landenes aksjemarkeder.

2.4 Regelen for tilbakevekting av aksjeandelen

2.4.1 Sammendrag

Finansdepartementets langsiktige investeringsstrategi for SPU angir en strategisk referanseindeks med en fast aksjeandel på 60 pst. Markedsbevegelser fører til at aksjeandelen i den faktiske referanseindeksen beveger seg bort fra den strategiske vekten på 60 pst. For eksempel vil en oppgang i aksjekursene relativt til kursene på obligasjoner føre til at aksjeandelen i den faktiske referanseindeksen øker. En høyere eller lavere aksjeandel vil endre avkastnings- og risikoegenskapene til fondet sammenliknet med det som er lagt til grunn for valget av en aksjeandel på 60 pst. Samtidig vil det være transaksjonskostnader forbundet med å holde aksjeandelen i referanseindeksen på nøyaktig 60 pst. til enhver tid. Det er derfor valgt en regel for tilbakevekting, eller rebalansering, av aksjeandelen i referanseindeksen der aksjeandelen tillates å variere noe rundt 60 pst. Når andelen i referanseindeksen blir høyere enn 64 pst. eller lavere enn 56 pst., vektes andelen tilbake til 60 pst. Regelen for tilbakevekting av aksjeandelen er tidligere omtalt i Meld. St. 17 (2011–2012) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2011, Nasjonalbudsjettet 2013 og i Meld. St. 19 (2013–2014) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2013.

Når aksjeandelen i referanseindeksen endres med fire prosentenheter eller mer på ett tidspunkt, vil det i praksis ikke være mulig for Norges Bank å tilpasse fondets portefølje på samme måte som indeksen på en kostnadseffektiv måte. Norges Bank har i brev 25. februar 2015 pekt på at de vil bruke lengre tid på tilpasningen av fondets aksjeandel enn tilbakevektingen av referanseindeksen, for å sikre en kostnadseffektiv tilpasning.

Avvikene mellom porteføljen og referanseindeksen trekker på rammen for forventet relativ volatilitet.

Banken må derfor reservere en andel av rammen for avvik fra referanseindeksen for framtidige tilbakevektinger. En moderat ramme for avvik kan også føre til at Norges Bank må vekte tilbake den faktiske porteføljen i et annet tempo enn det banken finner hensiktsmessig, ut fra hensynet til en kostnadseffektiv tilpasning. Det kan også oppstå markedssituasjoner hvor Norges Bank ikke har mulighet til å holde forventet relativ volatilitet innenfor rammen ved en tilbakevekting. Det vises til meldingen for nærmere omtale.

2.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til departementets vurderinger av Norges Banks råd om å fastsette regler for en mer gradvis tilbakevekting av aksjeandelen i referanseindeksen.

Komiteen tar for øvrig omtalen til orientering.

2.5 Langsiktige framskrivinger av Statens pensjonsfond utlands realverdi

2.5.1 Sammendrag

I Meld. St. 10 (2009–2010) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2009 la departementet fram anslag for langsiktig realavkastning, risiko (volatilitet) og samvariasjon (korrelasjoner) for globale porteføljer av aksjer, obligasjoner og eiendom. Disse anslagene er omtalt i flere påfølgende meldinger til Stortinget, senest i Meld. St. 27 (2012–2013) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2012.

Retningslinjene for budsjettpolitikken (handlingsregelen) innebærer at bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet skal fases gradvis inn over tid, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av SPU. Handlingsregelen er en retningslinje for bruk av statens petroleumsinntekter over mange tiår. I tråd med dette er departementets anslag for avkastning og risiko ment å gjelde for et tidsrom som er langt nok til å inneholde mange oppgangs- og nedgangstider i finansmarkedene. I et slikt langsiktig perspektiv er forventet realavkastning av SPU anslått til om lag 4 pst. På kortere sikt kan utsiktene i finansmarkedene avvike vesentlig fra de langsiktige forventningene.

De langsiktige anslagene er blitt brukt til å analysere utviklingen i den framtidige realverdien av SPU, samt usikkerheten i denne. Slike analyser ble sist vist i Meld. St. 27 (2012–2013), der en horisont på fem år ble valgt for å belyse risikoen for store svingninger i fondsverdien over kortere tidsrom. Departementet har også lagt fram tilsvarende beregninger for lengre tidsperioder, jf. Meld. St. 15 (2010–2011) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010.

Anslagene for avkastning, risiko og korrelasjoner er også blitt brukt til å beregne forventet netto tilførsel av petroleumsinntekter til fondet. Med netto tilførsel menes forskjellen mellom statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, som overføres til SPU, og overføringen fra fondet til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet. Beregninger av netto tilførsel ble sist vist i Meld. St. 15 (2010–2011).

I dette avsnittet presenteres oppdaterte framskrivinger av verdiutvikling og netto tilførsel for SPU. Analysene er basert på fondets størrelse ved utgangen av 2014 og anslag for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Anslagene for forventet avkastning og risiko er ikke endret sammenliknet med tidligere, men det er lagt vekt på å illustrere hvordan forventet verdiutvikling og netto tilførsel påvirkes av alternative beregningstekniske forutsetninger om forventet avkastning og bruk av petroleumsinntekter over statsbudsjettet. Alternative forutsetninger for forventet realavkastning av SPU er her 1 prosentenhet høyere eller lavere enn den langsiktige forventningen på om lag 4 pst. realavkastning av SPU. Likeledes vises beregninger der de årlige overføringene fra fondet til statsbudsjettet er 1 prosentenhet høyere eller lavere enn 4 pst. Det vises til meldingen for nærmere omtale.

2.5.2 Komiteens merknader

Komiteen merker seg departementets langsiktige framskrivinger av SPUs realverdi. Et misforhold mellom avkastning og bruk på 1 prosentenhet vil etter departementets beregninger redusere forventet realverdi av fondet med om lag 8 pst. etter 10 år.

Komiteen tar for øvrig omtalen til orientering.

2.6 Investeringer i fornybar energi

2.6.1 Sammendrag

I 2009 ble det besluttet å etablere særskilte mandater for miljørelaterte investeringer i SPU innenfor en ramme på 20–30 mrd. kroner. I Meld. St. 19 (2013–2014) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2013 ble det lagt opp til å øke investeringene i fornybar energi ved å øke rammen for de miljørelaterte investeringsmandatene til 30–50 mrd. kroner. Stortinget sluttet seg til dette, og den økte rammen for disse mandatene ble tatt inn i forvaltningsmandatet for SPU med virkning fra 1. januar 2015.

Forvaltningen av de miljørelaterte investeringsmandatene er underlagt samme krav til avkastning og risiko som fondets øvrige investeringer. Det innebærer at de måles mot referanseindeksen departementet har fastsatt og trekker på rammen for avvik fra referanseindeksen, målt ved forventet relativ volatilitet. Investeringene besto ved utgangen av 2014 hovedsakelig av børsnoterte aksjer, herunder selskaper med virksomhet innen fornybar energi. I tillegg var det et lite innslag av såkalte grønne obligasjoner. Markedet for slike obligasjoner, der lånene på ulike måter øremerkes klimavennlige prosjekter, er i en oppbyggingsfase.

De miljørelaterte investeringsmandatene har gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning på om lag 3,2 pst. siden utgangen av 2009.

I Meld. St. 19 (2013–2014) skrev departementet at en ville starte et arbeid med å vurdere virkningene av ytterligere å øke investeringene innen fornybar energi, og at vurderingene ville baseres på at det stilles samme krav til forvaltningen som andre investeringer i SPU.

I brev 24. juni 2014 til Norges Bank viste departementet til at en ønsket å utrede mulighetene for å gjennomføre en eventuell økning av investeringer innen fornybar energi innenfor det eksisterende programmet for miljørelaterte investeringsmandater. Departementet ba i den forbindelse banken om å vurdere virkningen på forventet avkastning og risiko av en ytterligere økning av rammen for de miljørelaterte investeringsmandatene, og av en eventuell spissing innenfor de eksisterende mandatene mot fornybar energi. Videre ble banken bedt om å anslå konsekvenser for fondets eierandeler og kostnader, samt kommentere mandatenes betydning for selskapenes kapitalkostnad eller -tilgang. Det vises til meldingen for nærmere omtale.

2.6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at dagens investeringsstrategi for SPU innebærer betydelige investeringer i miljørelaterte selskaper, og har merket seg at Norges Bank skriver at sektoren i dag fremstår som mer moden enn da miljømandatene ble etablert i 2009.

Komiteen har samtidig merket seg at restriksjoner på bankens forvaltning vil kunne begrense mulighetene for å skape meravkastning, og at teknologisk risiko og endringer i rammebetingelser vil kunne gi store svingninger i avkastningen fremover.

Komiteen har merket seg at Norges Bank i 2014 etablerte et særskilt mandat for grønne obligasjoner, og at banken mener slike investeringer vil kunne dempe markedsrisikoen i miljømandatene. Komiteen viser til at en stor del av disse obligasjonslånene finansierer fornybar energi, og har merket seg at banken har mulighet til å fortsette å investere i grønne obligasjoner innenfor miljømandatene.

Komiteen viser til vurderingen av å øke fondets investeringer i fornybar energi, og har merket seg at Norges Bank viser til at slike investeringsmuligheter i stor grad befinner seg utenfor fondets investeringsunivers, og viser videre til at regjeringen varsler at en vil komme tilbake til dette i sammenheng med den igangsatte utredningen om SPU skal kunne investere i unotert infrastruktur.

Komiteen har merket seg at regjeringen samtidig foreslår å øke rammen for de miljørelaterte mandatene opp til 30–60 mrd. kroner, med samme krav til avkastning og risiko som fondets øvrige investeringer, og at en fortsetter å rapportere om de miljørelaterte mandatene separat.

Komiteen tar for øvrig omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for å redusere klimautslippene og mener det bør etableres et investeringsfond med formål om å investere i bedrifter og prosjekter innenfor energi- og miljøsektoren, med spesiell vekt på nyskapende og miljøvennlig energiteknologi.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å opprette et investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland med formål om å investere i bedrifter og prosjekter innenfor energi- og miljøsektoren, med spesiell vekt på nyskapende og miljøvennlig energiteknologi.»

2.7 Investeringer og virkemiddelbruk i kull- og petroleumsselskaper

2.7.1 Sammendrag

Finansdepartementet nedsatte 4. april 2014 en ekspertgruppe for vurdering av SPUs investeringer i kull- og petroleumsselskaper og virkemiddelbruk knyttet til slike selskaper.

I mandatet ble det vist til Innst. 141 S (2013–2014) og Stortingets behandling av denne. Ekspertgruppen ble bedt om å vurdere om utelukkelse av kull- og petroleumsselskaper framstår som en mer effektiv strategi enn eierskapsutøvelse og påvirkning for å adressere klimaspørsmål og bidra til endringer fram i tid. Gruppen ble også bedt om å gi råd om mulige kriterier for utelukkelse av denne type selskaper.

Siviløkonom Martin Skancke ledet gruppens arbeid. Med seg i gruppen hadde han professor Elroy Dimson (London Business School), professor Michael Hoel (Universitetet i Oslo), dr. Magdalena Kettis (Global Child Forum), dr.juris. Gro Nystuen (International Law and Policy Institute) og professor Laura Starks (University of Texas, USA).

Ekspertgruppen har hatt møter med Norges Bank, Etikkrådet og Folketrygdfondet, samt med eksperter på klimaendringer, økonomi og finans. I juni 2014 inviterte gruppen til et åpent møte med eksterne interessenter for å få innspill. Enkelte oppfølgingsmøter ble avholdt i august 2014. Presentasjoner fra påmeldte deltakere og utvalgte forskere er tilgjengelige på departementets nettsider.

Gruppen la fram sin rapport 3. desember 2014. Rapporten ble sendt på høring 17. desember 2014 med høringsfrist 6. februar 2015. Departementet har mottatt til sammen 27 høringsinnspill. Det vises til meldingen for nærmere omtale.

2.7.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til rapporten fra ekspertgruppen som vurderte SPUs investeringer i kull- og petroleumsselskaper og virkemiddelbruk knyttet til slike selskaper. Komiteen understreker at det er bred politisk enighet om den finansielle målsettingen for SPUs investeringer, at fondet har en lang tidshorisont, og at god avkastning på lang sikt avhenger av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand. Fondet skal ikke være et klimapolitisk eller utenrikspolitisk virkemiddel.

Komiteen viser til at arbeidet med ansvarlig forvaltning av fondet er en integrert del av forvaltningen. Komiteen har merket seg at regjeringen i sin oppfølging av ekspertgruppens rapport støtter gruppens forslag, deriblant å innføre et nytt adferdsbasert kriterium for observasjon og utelukkelse av selskaper som på aggregert selskapsnivå i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser. Komiteen støtter innføringen av det nye adferdsbaserte kriteriet, og det videre arbeidet med oppfølgingen av ekspertgruppens rapport for å forbedre og forsterke fondets arbeid med ansvarlig forvaltning og eierskapsutøvelse. Komiteen har merket seg at det nye kriteriet vil være uavhengig av bransje eller sektor og av type klimagass, samt at det vil kunne fange opp at normene på dette området kan utvikle seg over tid.

Komiteen har merket seg at Norges Bank over tid har utviklet sitt arbeid med å integrere relevante forhold knyttet til risiko fra klimaendringer i forvaltningen av SPU. Banken har allerede gjennomført flere av endringene som ble foreslått i ekspertgruppens rapport, og la frem en egen rapport i første kvartal 2015 om ansvarlig forvaltning. Komiteen har videre merket seg at Norges Bank innenfor rammene for avvik fra referanseindeksen foretar tilpasninger i porteføljen basert på risikovurderinger, blant annet relatert til klima- og miljømessige forhold. Komiteen støtter arbeidet til Norges Bank med rapportering og åpenhet rundt arbeid med ansvarlig forvaltning og eierskapsutøvelse.

Komiteen viser til at finansiell risiko som følge av klimaendringer er et område med potensial til å påvirke fondets portefølje systematisk, og har merket seg at Norges Bank vil øke sin analyseinnsats på dette området. Komiteen har videre merket seg at departementet vil be Norges Bank foreta og rapportere om en særskilt risikobasert gjennomgang av selskaper i porteføljen der aktiviteter som utvinning av kull, kraftproduksjon basert på kull eller kullbasert energiforedling utgjør en vesentlig del av virksomheten.

Komiteen viser til at kriteriene i retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra SPU er etisk motiverte. Komiteen mener det er etiske aspekter tilknyttet virksomheten til en del kullselskaper innen både gruvedrift og kraftproduksjon. Komiteen mener på denne bakgrunn at det er hensiktsmessig med et eget produktbasert kriterium i retningslinjene for observasjon og utelukkelse knyttet til slike selskaper. Dette kommer i tillegg til det nye, atferdsbaserte kriteriet som ikke vil være begrenset til særskilte sektorer. Komiteen ber regjeringen komme tilbake i Nasjonalbudsjettet for 2016 med konkrete forslag til hvordan følgende hensyn kan ivaretas gjennom et nytt produktbasert kriterium i retningslinjene for observasjon og utelukkelse:

• Kriteriet bør i utgangspunktet omfatte gruveselskaper og kraftprodusenter som har en vesentlig del av sin virksomhet knyttet til kull som brukes til energiformål. Komiteen ber regjeringen be Norges Bank og Etikkrådet om vurderinger av hvordan et slikt kriterium mest hensiktsmessig kan avgrenses og operasjonaliseres. Kullkraftselskaper og gruveselskaper som selv eller gjennom enheter de kontrollerer baserer 30 pst. eller mer av sin virksomhet på kull, og/eller får 30 pst. av sine inntekter fra kull, bør i regelen omfattes av vesentlighetsbegrepet. Komiteen mener at også praktiseringen av det nye produktbaserte kriteriet bør kunne utvikles over tid blant annet basert på endringer i energiproduksjon og teknologiske forhold. Det vurderes i denne sammenheng ikke nye produktuttrekk for andre virksomheter/sektorer enn det som er nevnt over.

• Det forutsettes at de beslutninger hovedstyret i Norges Bank fatter basert på det nye kriteriet, offentliggjøres etter de samme regler som gjelder for eksisterende produkt- eller adferdsbasert uttrekk.

• Endringene i mandatet for forvaltningen av SPU og de nye retningslinjene for observasjon og utelukkelse som trådte i kraft ved årsskiftet, sikter mot en helhetlig kjede av virkemidler og økt grad av integrasjon i arbeidet med ansvarlig forvaltning. Det bør legges til rette for en kjede av virkemidler også for det nye produktbaserte kriteriet, noe som det ikke har vært lagt opp til for eksisterende produktrelaterte kriterier knyttet til våpen og tobakk. Det innebærer blant annet at det bør legges vekt på framoverskuende vurderinger knyttet til nytt produktbasert kriterium, blant annet selskapers planer som vil endre andelen av virksomheten knyttet til kull og andelen av virksomheten knyttet til fornybare energikilder.

• Kriteriet må sees i sammenheng med det nye adferdsbaserte kriteriet.

• Hensikten med de etisk motiverte kriteriene i retningslinjene for observasjon og utelukkelse skal fortsatt være å redusere risikoen for at fondet er investert i selskaper som medvirker til eller selv er ansvarlig for grove normbrudd.

Komiteen legger til grunn at det arbeides med sikte på iverksetting senest fra 1. januar 2016. Komiteen ber regjeringen gjøre rede for erfaringene med de nye kriteriene i meldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2016, som legges frem våren 2017, samtidig med den varslede redegjørelsen for det samlede arbeidet med håndtering av finansiell risiko som følge av klimaendringer i forvaltningen av fondet.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti er glade for at det nå er en samlet komité som nå slår fast at det er hensiktsmessig med et eget produktbasert kriterium i retningslinjene for observasjon og utelukkelse knyttet til kullselskaper. Disse medlemmer gir derfor sin tilslutning til merknadene over og understreker at dette er store skritt i rett retning. Disse medlemmer mener at det både er etiske og finansielle argumenter for dette.

Disse medlemmer mener primært at Stortinget burde ha gått enda lenger og også fastsatt kriterier i retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra SPU for de mest forurensende olje- og gasselskapene, og at Stortinget også primært burde fattet konkrete vedtak om å be regjeringen endre retningslinjene (Forskrift 2014-12-18-1793) for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland § 2 (kriterier for produktbasert utelukkelse av selskaper).

Disse medlemmer mener det er grunn til å minne om at det i forbindelse med utarbeiding av retningslinjer for offentlig eierskap de senere årene er tatt initiativer for nettopp å utvikle nye finansielle instrumenter som på forretningsmessig grunnlag kan bidra til å øke finansieringsmulighetene for klimavennlige investeringer, på bekostning av det motsatte. Disse medlemmer ser ingen grunn til at det samme skal legges til grunn for eierskapsutøvelsen av SPU.

Etter disse medlemmers syn er det ingen tvil om at SPUs håndtering av klimarelaterte investeringer vil kunne påvirke andre store investorer og andre lands vilje til å iverksette tiltak for å redusere utslipp av klimagasser. Dette kan skje gjennom signaleffekter og ved at klare retningslinjer for SPUs investeringer vil kunne bidra til å gjøre det lettere for andre investorer å sette tilsvarende mål.

Å sikre at fondet ikke bidrar til farlige klimaendringer er en oppgave for oljefondets etikkråd. Stortinget har ansvar for å fastsette retningslinjer slik at fondets investeringer er i samsvar med en forsvarlig klimapolitikk og ikke bidrar til farlige klimaendringer. Dette er allerede fastslått i dagens retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland, § 3 c) at alvorlig miljøskade er kriterium for utelukkelse av selskaper.

Som det framgår av lov om Statens pensjonsfond § 2 annet ledd og § 7 er det Finansdepartementet som fastsetter kriterier for observasjon og utelukkelse av enkeltselskaper eller sektorer gjennom Retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland (Forskrift 2014-12-18-1793).

Disse medlemmer mener derfor at det beste ville være at Stortinget nå fatter de nødvendige vedtak og henstillinger om uttrekk fra kullselskaper og de meste forurensende petroleumsselskap.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag.

«Stortinget ber regjeringen endre retningslinjene (Forskrift 2014-12-18-1793) for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland § 2 (kriterier for produktbasert utelukkelse av selskaper) som følger:

Ny bokstav d) utvinner kull eller produserer kraft fra kull.

Ny bokstav e) produserer eller utvinner olje og gass som er særlig forurensende eller miljørisikabel.»

«Stortinget ber regjeringen endre retningslinjene (Forskrift 2014-12-18-1793) for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland § 3 (kriterier for atferdsbasert observasjon og utelukkelse av selskaper), bokstav c) til:

c) alvorlig miljø- og klimaskade.»

Disse medlemmer foreslår videre at følgende uttrekkskriterier legges til grunn for å forstå ny bokstav d) og e) i § 2 og endring av bokstav c) i § 3 i de foreslåtte endringene over.

Uttrekkskriterier fra kullselskaper

• 1. Rene kullgruveselskap (mer enn 25 pst. av inntektene kommer fra utvinning av kull, eller som produserer mer enn 20 mill. tonn kull årlig).

• 2. Kraftselskaper som baserer mer enn 25 pst. av samlet kraftproduksjon fra kull.

• 3. Selskaper som driver eller planlegger produksjon av kull til flytende brensel eller kull til gass.

• 4. Selskaper som får minst 25 pst. av inntektene fra kull, kullgruver eller kullkraft, eller hvor 25 pst. av energibruken kommer fra kull.

Uttrekkskriterier fra særlig forurensende oljeselskaper

• 1. Selskaper som søker etter prosjekter som er avhengig av oljepriser som ikke er forenlig med togradersmålet.

• 2. Selskaper som produserer eller er involvert i utvinning av olje fra tjæresand.

• 3. Selskaper som produserer eller er involvert i utvinning av olje og gass fra skifer.

• 4. Selskaper som driver petroleumsaktivitet i svært sårbare områder, som f.eks. Arktis.

• 5. Selskaper med høyest utslipp per produsert enhet (fat olje), f.eks. mer enn 25 pst. over snittutslipp.

• 6. Selskaper som utvinner de dyreste og mest forurensende olje- og gassreservene, f.eks. mer enn 25 pst. over snittkostnader.

Disse medlemmer mener at forvaltningen av SPU har en betydelig signaleffekt overfor til store investorer internasjonalt, og en endret politikk slik vi har skissert her vil derfor få store ringvirkninger. Det vil også være en økonomisk mer bærekraftig forvaltning enn fortsatte investeringer i energiformer som må reduseres og fases ut, dersom vi skal ha mulighet til å nå togradersmålet. Dersom ikke den globale oppvarmingen begrenses, raskt og betydelig, vil omfanget av helseskadene for dagens barn og fremtidige generasjoner bli alvorlige. Trolig mer alvorlige enn de samlede skadene tobakksrøyking har ført til. Når SPU kan brukes som et redskap mot tobakk, kan og må det brukes som et redskap mot de mest forurensende fossile kildene: kull, olje og gass.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti viser til at ekspertgruppen som ble nedsatt for å se på kull, ikke hadde mandat til å se nærmere på den finansielle risikoen ved fondets olje- og gassinvesteringer i et nasjonalformueperspektiv. Likevel anbefalte gruppen å arbeide for et mer solid grunnlag for å diskutere petroleumsprodusentenes rolle i fondets portefølje, sett i lys av den generelle oljeprisrisikoen for norsk økonomi. Flere høringsinstanser mener også at det bør arbeides videre med disse spørsmålene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om uttrekk fra petroleumsinvesteringene i oljefondet er hensiktsmessig i lys av den generelle oljeprisrisikoen for norsk økonomi.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at verden står samlet overfor store klimautfordringer i tiårene som kommer. Det er en tverrpolitisk erkjennelse i Norge av at det er helt nødvendig med kraftfulle grep både innenfor og utenfor Norge om vi skal unngå katastrofale og irreversible klimaendringer. Det er et etisk spørsmål om fondet skal gjennomføre investeringer som bidrar til at de globale utslippene av klimagasser øker. Men det er også et spørsmål om å ta nødvendige grep for å sikre langsiktige økonomiske interesser.

Dette medlem viser til Norges Banks mandat for forvaltning § 2-1 første ledd hvor det står at «god avkastning på lang sikt anses å være avhengig av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand samt velfungerende, legitime og effektive markeder». SPU er et globalt fond med et langsiktig tidsperspektiv. Klimaendringene vil endre lønnsomheten i ulike næringer, både direkte gjennom konsekvenser av fysiske klimaendringer og indirekte gjennom samfunnets respons på endringene i form av politiske tiltak for utslippskutt og klimatilpasning. Endringene vil slå ulikt ut i ulike regioner og ha stor betydning for verdien av fondets investeringer på lang sikt. Det er viktig for fondets vurdering av risiko at klimaendringer og klimapolitikk blir en del av risikovurderingene og at Norges Bank bygger opp sin kompetanse på dette området.

Dette medlem merker seg at det i analysene fra Mercer om langsiktige konsekvenser for de globale kapitalmarkedene trekkes fram at global oppvarming vil føre til økt usikkerhet rundt forventet framtidig avkastning. Dette medlem vil derfor understreke at det også er i fondets langsiktige økonomiske interesse å innta en aktiv posisjon for å redusere miljøødeleggelser og utslipp som bidrar til klimaendringene. Dette medlem vil videre vise til Institute of Energy Economics and Financial Analysis’ (IEEFA) rapport «The Case for Divesting Coal from the Norwegian Government Pension Fund Global», som slår fast at SPU av finansielle hensyn bør kraftig redusere sin eksponering mot kull.

Dette medlem viser til Dokument 8:6 S (2013–2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Snorre Serigstad Valen, Karin Andersen, Bård Vegar Solhjell og Heikki Eidsvoll Holmås om å fase ut investeringene i fossil energi i Statens pensjonsfond utland, samt Innst. 96 S (2013–2014). Dette medlem vil understreke at SPU ikke bør foreta investeringer som ikke er forenlige med de globale målene for å redde jordas klima, og at dette er den viktigste begrunnelsen for å redusere den fossile eksponeringa i oljefondet. Det bør derfor utarbeides en strategi for å utfase de fossile investeringene i Statens pensjonsfond utland. Som et nødvendig første steg bør fondet umiddelbart trekke investeringene i de mest karbonintensive selskapene. Dette medlem vil igjen vise til de forslag som ble fremmet av Sosialistisk Venstreparti i Innst. 141 S (2013–2014) om å foreta en langt bredere vurdering av uttrekk fra fossilselskaper, samt forslagene fra Sosialistisk Venstreparti i Innst. 96 S (2013–2014), blant annet om å vurdere utfasing av kull og tjæresand fra SPU. Et øyeblikkelig uttrekk av de mest utslippsintensive investeringene, fulgt opp av en bredere utredningen av hvordan en best kan redusere fossileksponeringen i fondet, ville vært en fornuftig framgangsmåte for å få fortgang i denne prosessen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for utfasing av investeringer i fossil energi i Statens pensjonsfond utland.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides retningslinjer for Statens pensjonsfond utland som pålegger fondet å trekke seg ut av olje- og gassselskaper med 25 pst. høyere karbonutslipp per produsert enhet enn bransjegjennomsnittet.»

Dette medlem viser til at Stortinget i Innst. 141 S (2013–2014) ba om at det settes ned en ekspertgruppe som skal «vurdere om utelukkelse av kull- og petroleumsselskaper framstår som en mer effektiv strategi enn eierskapsutøvelse og påvirkning for å adressere klimaspørsmål og bidra til endringer fram i tid», samt «gi råd om kriterier for eventuell utelukkelse av denne type selskaper». Dette medlem skrev i Innst. 200 S (2013–2014):

«Stortingets vedtak framstår som en uforpliktende gjennomgang, og etterlyser at det tas konkrete grep så raskt som mulig.»

2.8 Analyser av finansiell risiko som følge av klimaendringer

2.8.1 Sammendrag

Det overordnede målet for investeringene gjennom SPU er å oppnå høyest mulig avkastning innenfor moderat risiko. Fondets særtrekk som en langsiktig investor med en bred portefølje av selskaper innebærer at klimaendringer og klimapolitiske tiltak kan ha betydning for den framtidige avkastningen av SPU. Klimahensyn har derfor i lengre tid stått sentralt i arbeidet med forvaltningen av fondet, jf. avsnitt 2.7 i denne meldingen og omtalen i tidligere meldinger om Statens pensjonsfond.

I Meld. St. 19 (2013–2014) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2013 ble det vist til at forskning og utvikling lenge har vært ett av virkemidlene i arbeidet med ansvarlig forvaltningspraksis i SPU. Departementet skrev at en i 2014 la opp til å sette i gang et arbeid for ytterligere å belyse risiko fra klimaendringer for fondets framtidige avkastning. Det ble påpekt at dette arbeidet ikke ville bli avgrenset til en konkret sektor eller et spesifikt produkt. Det ble videre vist til at problemstillingene er omfattende og usikkerheten stor, og at en siktet mot å komme tilbake til dette spørsmålet i meldingene om Statens pensjonsfond framover. Det vises til nærmere omtale i meldingen.

2.8.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at klimahensyn i lengre tid har stått sentralt i arbeidet med forvaltningen av SPU, omtalt i merknader til avsnitt 2.7.

Komiteen har merket seg Norges Banks arbeid med et eget forventningsdokument om klima, sist oppdatert 13. mars i år, der banken uttrykker klare forventninger om at selskapene SPU er investert i, integrerer hensynet til klimarisiko i sin styring av virksomheten. Komiteen har merket seg at dette arbeidet i fondet er under utvikling, og er positiv til at en kontinuerlig forbedrer arbeidet med å integrere hensynet til finansiell risiko som følge av klimaendringene i forvaltningen av SPU.

Komiteen har merket seg at regjeringen varsler at en vil omtale dette arbeidet i de årlige meldingene til Stortinget, og videre varsler at en grundig vil gjennomgå det samlede arbeidet med håndtering av finansiell risiko som følge av klimaendringene i meldingen til Stortinget våren 2017.

Komiteen tar for øvrig omtalen til orientering.