Handelsavtalene som Noreg er ein del av, er meinte
å bidra til auka verdiskaping ved å redusere handelsbarrierane i
dei landa vi forhandlar med. Frihandelsavtaler er med på å sikre
at norske eksportbedrifter innanfor finansnæringa har marknadstilgjenge
og konkurransedyktige vilkår i utlandet. Vidare kan frihandelsavtaler gje
auka stabilitet for føretak og kundar ved at marknadstilhøva internasjonalt
vert meir føreseielege. Fri handel og frie kapitalrørsler kan også
gje auka konkurranse frå utanlandske tenesteleverandørar og på den
måten bidra til auka konkurranse om tenester i Noreg. Det kan gjeve
gevinstar til konsumentane gjennom lågare prisar og større utval
av godar.
Regulering og tilsyn med finansmarknadene er naudsynt
for å sikre finansiell stabilitet og fungerande finansmarknader.
Regulering av finansmarknadene har i takt med globaliseringa og den
stadig friare rørsla av kapital i aukande grad vorte ei internasjonal
sak. Størstedelen av reguleringa av finansmarknadsområdet i Noreg
byggjer no på EØS-avtala, der vedlegget om finansielle tenester
er eitt av dei mest omfattande. Gjennom EØS-avtala har Noreg bunde seg
til å respektere felles reglar for økonomisk verksemd, medrekna
prinsippa om fri rørsle for varer, personar, tenester og kapital
mellom alle land som er partar i avtala. Avtala slår mellom anna
fast at det i EØS-området ikkje skal vere restriksjonar på etableringshøve,
tenesteytingar eller overføring av kapital. Eit viktig prinsipp
i EØS-avtala er at heile EØS-området er ein felles marknad. I tråd
med dette prinsippet inneber EØS-regelverket at tenesteleverandørar
med løyve til å yte ei teneste i eitt land normalt skal ha høve
til å yte tenesta i andre land i EØS-området.
Noreg står friare til å regulere tenesteleverandørar
som kjem frå land utanfor EØS enn leverandørar frå land i EØS. Men
dei folkerettslege avtalene som Noreg har inngått, set også visse
rammer for handlefridommen til å regulere tenesteleverandørar frå
tredjeland. To slike avtaler er OECD sine kapital- og liberaliseringskodar
og WTO sin generalavtale om handel med tenester. I tillegg har Noreg
gjennom EFTA inngått ei rekkje frihandelsavtaler. Alle desse avtalene
byggjer på grunnleggjande prinsipp om marknadstilgjenge og om at
medlemslanda ikkje skal forskjellsbehandle på grunnlag av nasjonalitet.
Dei internasjonale skyldnadene våre inneber at det i hovudsak ikkje
kan nyttast nasjonale verkemiddel som diskriminerer mellom utanlandske
og nasjonale aktørar (tenesteleverandørar, investorar, låntakarar
med fleire) eller mellom utanlandske aktørar frå ulike land.
Ein vesentleg forskjell på EØS-avtala og dei
andre avtalene Noreg har inngått, er at EØS-avtala er supplert med
regelverksharmonisering og gjensidig anerkjenning av tilsyn, løyve
og regelverk. Desse tillegga vert bindande etter kvart som direktiva
og forordningane vert tekne inn i EØS-avtala. Det inneber at det
vil vere forskjellig regulering av tenesteleverandørar frå andre
EØS-statar, som kan drive verksemd sidan dei har løyve i heimstaten,
og tenesteleverandørar frå tredjeland, som må ha norsk løyve. Men
også overfor føretak frå tredjeland set dei internasjonale avtalene
Noreg har inngått, medrekna OECD sin kapitalkode og GATS-avtala,
grenser for kva krav Noreg kan stille, og kva restriksjonar Noreg
kan innføre. I det følgjande gjev vi ei nærare omtale av desse internasjonale
avtalene og korleis dei set rammer for finansmarknadsreguleringa.
Ein viser til meldinga for nærmare omtale.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, tar omtalen til orientering.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre en rekke ganger har tatt opp regjeringens lett uforståelige
kamp mot EU når det gjelder å implementere EU-forordningen om kapitalkrav
når det gjelder utlån til små og mellomstore bedrifter, populært
kalt SMB-rabatten. Konsekvensen av regjeringens politikk er at norske
småbedrifter blir pålagt dyrere lån enn det som er nødvendig, og
at Norge kaster vekk ressurser og goodwill som burde vært brukt
til det motsatte, nemlig bedre rammevilkår for norsk næringsliv.
Dette medlem viser til at Finans-Norge
under høringen om finansmarknadsmeldinga understreket at særnorsk
implementering innebærer at norske myndigheter ikke utnytter det
nasjonale handlingsrommet på samme måte som omverdenen gjør. Særnorske
regler rammer ikke filialer av utenlandske banker med virksomhet
i Norge, og skjevreguleringen innebærer at lik risiko ikke blir
regulert likt i det norske markedet.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om snarest å implementere
EU-forordningen om kapitalkrav når det gjelder utlån til små og
mellomstore bedrifter.»