I punkt 2 i proposisjonen foretar departementet en
gjennomgang av sentrale rapporter fra eksterne utvalg samt politiets
eget endringsarbeid. Det fokuseres særlig på det utviklingsarbeidet
som er gjort etter angrepene 22. juli 2011. Det redegjøres også
for høringen om NOU 2013 Et politi – rustet til å møte fremtidens
utfordringer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at Politidirektoratets rapport om bemannings- og kompetansebehov
i politiet, «Politiet mot 2020», ble utarbeidet på bakgrunn av et forslag
fra representanten André N. Skjelstad, på vegne av Venstre, ved
Stortingets behandling av St.meld. nr. 42 (2004–2005) Politiets
rolle og oppgaver:
«Stortinget ber Regjeringen etter evalueringen av politireformens
fase 2 i 2007 komme tilbake med en samlet vurdering av behovet for
tilgang på personell i et lengre tidsperspektiv.»
Flertallet viser til at rapporten
ble lagt frem i mai 2008. Komiteen viser videre til at Politidirektoratet
anbefalte en økning i politiets bemanning fra datidens nivå på 1,8
politiårsverk per 1 000 innbyggere til 2,0 per 1 000 innbyggere
i år 2020. Det ble forutsatt at dette var landsgjennomsnittet, ikke
tall som var relevante for hvert enkelte politidistrikt. Flertallet viser
til at målet om en slik økning i politiårsverk har fått bred politisk
tilslutning.
Flertallet viser til at Stortinget
flere ganger har behandlet ulike forslag om utredninger som skal øke
kunnskapen om hvordan politiet bør videreutvikles og rustes for
fremtiden, samt forslag til konkrete forbedringer av politiet. Eksempelvis
nevnes:
Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Elisabeth Aspaker, Linda
C. Hofstad Helleland og André Oktay Dahl om en politistudie for
å kunne definere og bygge en større politistyrke i kampen mot kriminalitet
i nærmiljøet, på nasjonalt plan og på tvers av landegrenser Dokument
nr. 8:92 (2007–2008)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Odd
Einar Dørum, Vera Lysklætt, Anne Margrethe Larsen og André N. Skjelstad
om 3 000 nye stillinger i politiet Dokument nr. 8:51 (2007–2008)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv
Jensen, Jan Arild Ellingsen, Jørund Rytman og Øyvind Korsberg om
forslag til tiltakspakke for å møte bemanningskrisen i politiet
Dokument nr. 8:15 (2008–2009)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan
Arild Ellingsen, Solveig Horne og Thore A. Nistad om ikke å innføre
den planlagte forskrift om regulering av politiets arbeidstid Dokument nr.
8:35 (2008–2009)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna
Solberg, André Oktay Dahl, Anders B. Werp, Linda C. Hofstad Helleland,
Sylvi Graham og Lars Myraune om bevaring av nærpolitimodellen og
gjennomføring av en bredt anlagt politistudie Dokument 8:157 S (2009–2010)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene André
Oktay Dahl, Anders B. Werp, Ingjerd Schou, Linda C. Hofstad Helleland,
Elisabeth Aspaker og Michael Tetzschner om nasjonal strategi for
økt og bedre bruk av sivil kompetanse i politiet Dokument 8:155 S
(2009–2010)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans
Olav Syversen, Kjell Ingolf Ropstad og Laila Dåvøy om tiltak for
økt trygghet i byene Dokument 8:49 S (2010–2011)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene André
Oktay Dahl og Anders B. Werp om bedre evaluering av ekstraordinære
hendelser i politiet, som grunnlag for utvikling av ny kunnskap
og styrket terrorberedskap Dokument 8:15 S (2011–2012)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna
Solberg, André Oktay Dahl, Anders B. Werp, Svein Harberg og Siri
A. Meling om en bredt anlagt politistudie og økt samfunnssikkerhet
Dokument 8:3 S (2011–2012)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per
Sandberg, Hans Frode Kielland Asmyhr, Åse Michaelsen og Ulf Leirstein
om innføring av stillingsgaranti for politistudenter som har bestått Politihøgskolen
Dokument 8:97 S (2012–2013)
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at daværende justisminister Knut Storberget i 2010 varslet
at Justis- og politidepartementet hadde gitt i oppdrag til POD å
utrede grunnlaget for en resultatreform i politi- og lensmannsetaten
frem mot 2013. Stortinget ble informert om at utredningen skulle danne
grunnlaget for en stortingsmelding om videreutviklingen av politiet,
og at meldingen ville bli lagt frem i 2011. På grunn av terrorangrepet
22. juli 2011 ble stortingsmeldingen ikke sluttført fra departementet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at det sentrale for politireformen
er hvordan reformen skal gjennomføres og målene nås. Når komiteens
flertall likevel prioriterer å vise til egne tidligere representantforslag
som er mer eller mindre relevante, og mer eller mindre ivaretatt
av regjeringen, ser disse medlemmer seg nødt til
å balansere historiefortellingen.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II iverksatte mange tiltak for å forbedre politi-
og beredskapsarbeidet. For eksempel:
Meld. St. 21 (2012–2013)
om Terrorberedskap. Meldingen svarte både på de 31 anbefalingene
til 22. juli-kommisjonen og de 14 vedtakene fra Stortingets behandling
av innstillingen til Den særskilte komité.
Meld. St. 29 (2012–2013) om Samfunnssikkerhet,
for å sikre samfunnets grunnleggende funksjonsevne når alvorlige
hendelser inntreffer.
Meld. St. 7 (2010–2011) Kampen mot organisert kriminalitet
– en felles innsats. Stortingsmelding for en mer helhetlig tilnærming
i kampen mot organisert kriminalitet.
Meld. St. 15 (2012–2013) Forebygging og
bekjempelse av vold i nære relasjoner. Et landsdekkende apparat
for dem som lever et liv i frykt med vold er på plass.
La fram handlingsplan mot vold i nære relasjoner i
2012.
NOU 2013: 9. Ett politi – rustet til å
møte fremtidens utfordringer – Politianalysen. Bestilte og mottok
en gjennomgang av norsk politi.
Prop. 91 L (2009–2010). Lov om kommunal
beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven)
Felles ansvar for vern av sivilbefolkningen. Loven skal verne befolkningen
best mulig mot kriser både i fredstid og krigstid. Loven har blant
annet krav om at kommunene skal gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser
og utarbeide kommunale beredskapsplaner.
Brann- og redningsetaten. Satte ned en
arbeidsgruppe som så på hvordan de samlede ressursene i brann- og
redningsetaten kan utnyttes best mulig. Gruppen leverte sin rapport
«Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets
organisering og ressursbruk. Brannstudien.» i desember 2013. Regjeringen
Solberg har fortsatt ikke lagt frem saken til behandling.
Besluttet etablering av nasjonal politioperativ sentral
og igangsatte dette arbeidet. Økte bemanningen og kompetansen på
politiets operasjonssentraler, styrket politiets evne til å håndtere
store hendelser og sørget for nytt utstyr og materiell.
Besluttet lokalisering og igangsatte prosjektering for
et nytt nasjonalt beredskapssenter for politiet der blant annet
Beredskapstroppen og politihelikoptrene skulle samles. Regjeringen
Solberg har likevel ikke igangsatt bygging enda.
Igangsatte en milliardinvestering i nye
redningshelikoptre.
Etablerte døgnkontinuerlig tilstedevakt
med lege på Banak, Bodø, Ørland og Rygge og gjennom å etablere et
detasjement på Florø.
Etablerte felles kontraterrorsenter mellom
PST og forsvarets E-tjeneste og samordnet risiko- og trusselvurdering.
Styrket beredskapen på Svalbard.
Styrket den felles forebyggende innsatsen
med handlingsplanen «Felles trygghet – felles ansvar» i 2010. Dette
var landets første handlingsplan mot radikalisering og voldelig
ekstremisme.
La fram den kriminalitetsforebyggende
handlingsplanen «Gode krefter» med 35 tiltak for økt trygghet i
2009.
La fram handlingsplan mot økonomisk kriminalitet
(2011).
Styrket budsjett for politi og påtalemyndigheten. Fra
2005 til 2013 økt budsjettet med om lag 65 pst. (32 pst. reelt).
Bevilgningen ble økt fra 8,22 mrd. kroner til 13,6 mrd. kroner (5,4
mrd. nominelt, 2,6 mrd. reelt).
I tillegg ble det sørget for til sammen
1,5 mrd. kroner på justis- og beredskapsbudsjettet til oppfølgingen
etter terroren 22. juli 2011. For å kunne følge opp strategien mot
terror raskt, økte bevilgningene til nye beredskapstiltak med ytterligere 109
mill. kroner i 2013.
Styrket Politiets sikkerhetstjeneste.
Mer enn doblet bevilgningene i perioden 2005–2013.
Tilførte Økokrim 31 stillinger og Oslo
politidistrikt 17 stillinger til innsats mot økonomisk kriminalitet.
Økoteamene i politidistriktene fikk 10 stillinger.
Styrket voldtektsgruppen ved Kripos med
16 årsverk til voldtektsgruppa i regjeringsperioden. Gruppa ble
et nasjonalt kompetansesenter for oppklaring av seksualforbrytelser.
Økte opptaket til Politihøgskolen til
720 studenter i 2013 – fra 432 i 2007.
Økte politibemanningen. Det var over 2 000
flere årsverk i politi- og påtalemyndigheten i oktober 2012 enn
da regjeringen Stoltenberg tiltrådte høsten 2005.
Etablerte ti barnehus slik at enda flere
barn utsatt for vold og overgrep skal få hjelp, omsorg og behandling.
Familievoldskoordinatorer og egne team.
Pålagt alle politidistrikter å ha minst en familievoldskoordinator
i full stilling, som også skal koordinere saker med seksuelle overgrep.
Etablerte egne team i de største politidistriktene
Nytt avlyttingssikkert nødnett for politiet
og beredskapsetatene.
Frivillige får utstyr og tilgang til nødnett.
Ny riksalarm og distriktsalarm.
Pilotprosjekt med ett felles nødnummer
og felles nødsentraler.
Gradert samband i departementene.
Styrket spesialstyrkenes evne til å bistå
politiet med å løse kontraterroroppgaver.
Mobile vinningskriminelle. Fikk på plass
en egen innsatsstyrke ved Kripos for å bekjempe mobile vinningskriminelle.
Besluttet at treningstiden for politi
med våpengodkjenning økes med åtte timer øremerket «skyting pågår»-situasjoner.
Fikk på plass politiråd i nærmere 400 kommuner over hele landet.
Klargjorde retningslinjene for politiets
bruk av redningshelikoptrene.
Objektsikring. Økte budsjettet til NSM
i 2013 med 4 mill. kroner for å styrke arbeidet med veiledning om
virksomhetenes ansvar for egenbeskyttelsestiltak og objektsikring.
Bedret evne til å håndtere dataangrep. Ga NorCERT (Norwegian Computer
Emergency Response Team) nye lokaler og bedre utstyr. Senteret har
doblet kapasiteten.
Etablert sivilt situasjonssenter og styrket
den sentrale kriseledelsen i departementet.
Samlet ansvaret for IKT-sikkerhet i sivil
sektor i Justis- og beredskapsdepartementet.
Forskning på samfunnssikkerhet og beredskap. Startet
et nytt forskningsprogram i regi av Norges forskningsråd (SAMRISK
II).
Studie i krisehåndtering. Det er etablert
studie for Nasjonal beredskap og krisehåndtering i samarbeid mellom
Politihøgskolen og Forsvarets Høgskole. Studiet startet høsten 2012.
Strategisk styring av politiet. Ga politiets
ledelse større handlingsrom ved å gi færre og tydeligere mål.
Ledelsesutvikling i politiet. Satt i gang
et endringsprogram i Politidirektoratet for å forsterke kompetansen
og gjennomføringskraften hos politiet.
Igangsatte et omfattende arbeid for å
modernisere alle politiets IKT-systemer.
Gjennomførte i 2012 den fjerde voldsmålingen for
å sikre offentlig oppmerksomhet rundt den volden som ofte omtales
som «skjult».
Politiet ble gitt bedre verktøy for å
hindre partnerdrap. Ga alle politidistrikt et verktøy som forebygger
partnerdrap (SARA).
Kriseinfo.no. Det er etablert en portal
som formidler viktig informasjon fra myndighetene til befolkningen
før, under og etter kriser.
Disse medlemmer viser til at
det primære bakteppet for politireformen er to dokumenter: NOU 2012:14
Rapport fra 22. juli-kommisjonen og NOU 2013:9 Ett politi – rustet
til å møte fremtidens utfordringer.
Komiteen viser til at 22. juli-kommisjonen
ble oppnevnt for å gjennomgå og trekke lærdom fra angrepet på regjeringskvartalet
og massakren på Utøya 22. juli 2011. Kommisjonens medlemmer hadde
variert bakgrunn, blant annet fra politiet, etterretningstjenesten,
akademia og forskning, påtalemyndigheten og domstolene, privat næringsliv,
frivillige organisasjoner mv. For å bistå kommisjonen ble det engasjert
et eget sekretariat. Kommisjonen leverte sin rapport, NOU 2012:14
Rapport fra 22. juli-kommisjonen, til statsminister Jens Stoltenberg
13. august 2012.
Komiteen viser videre til kommisjonens
hovedfunn i rapporten:
«Angrepet på regjeringskvartalet
22. juli kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av
allerede vedtatte sikringstiltak.
Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på
Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen
kunne ha vært stanset tidligere 22. juli.
Flere sikrings- og beredskapstiltak for
å vanskeliggjøre nye angrep og redusere skadevirkningene burde ha
vært iverksatt 22. juli.
Helse- og redningsarbeidet ivaretok de
skadde og pårørende i akuttfasen på en god måte.
Regjeringens kommunikasjon til befolkningen var
god. Departementene maktet å videreføre sitt arbeid på tross av
skadene.
Med en bedre arbeidsmetodikk og et bredere
fokus kunne PST ha kommet på sporet av gjerningsmannen før 22. juli.
Kommisjonen har likevel ikke grunnlag for å si at PST dermed kunne og
burde ha avverget angrepene.»
Komiteen vil også fremheve at
kommisjonen «observerte at enkelte grunnleggende forutsetninger er
avgjørende for etatenes prestasjoner. Der det sviktet, skyldes det
primært at:
Evnen til å erkjenne
risiko og ta lærdom av øvelser har vært for liten.
Evnen til å gjennomføre det man har bestemt
seg for, og til å bruke planene man har utviklet, har vært for svak.
Evnen til å koordinere og samhandle har
vært mangelfull.
Potensialet i informasjons- og kommunikasjonsteknologi
har ikke vært godt nok utnyttet.
Ledelsens evne og vilje til å klargjøre
ansvar, etablere mål og treffe tiltak for å oppnå resultater har
vært utilstrekkelig.
Etter kommisjonens mening handler disse lærdommene
i større grad om ledelse, samhandling, kultur og holdninger – enn
mangel på ressurser, behov for ny lovgivning, organisering eller
store verdivalg».
Komiteen viser til at kommisjonen
skriver følgende som sin hovedkonklusjon:
«Kommisjonens oppfatning er at det som grunnleggende
skilte det som gikk godt fra det som gikk dårlig 22. juli, i hovedsak
var knyttet til holdninger, kultur og lederskap, og hvordan mennesker
og organisasjoner utøvet den myndighet de var gitt. Etter vårt syn
har Storting og regjering gjennom stortingsmeldinger og sentrale
lovverk på samfunnssikkerhetsområdet foretatt rimelige avveininger
mellom åpenhet og sikkerhet og på de fleste områder stilt opp fornuftige
ambisjoner for sikkerhetsnivået i samfunnet. Utfordringen ligger
i å skape bedre samsvar mellom ord og handling.»
Komiteen viser videre til at
kommisjonen presenterte 31 anbefalinger, tematisk fordelt slik:
Tiltak på nasjonalt
nivå
Endringer i straffebestemmelser
Tiltak i politiet
Tiltak i Forsvaret
Tiltak i helsevesenet
Tiltak knyttet til redningsetatene
Tiltak knyttet til sikkerhets- og etterretningstjenestene
Komiteen viser til utvalget som
utarbeidet NOU 2013:9 Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer
– Politianalysen, ble nedsatt den 8. november 2012. Utvalgets mandat
var å analysere utfordringene i norsk politi. Analysen skulle peke
på forslag til forbedringspunkter og tiltak for å legge til rette
for bedre oppgaveløsing og mer effektiv ressursbruk i politiet. Komiteen viser
til at utvalget var samlet om utredningen og de anbefalinger som ble
fremmet.
Komiteen viser til at utvalget
understreket følgende om utfordringene og mulighetene for politiet:
«Politiet er i dag under et betydelig endringspress.
Grunnleggende utviklingstrekk i samfunnet utfordrer den norske politimodellen
og stiller nye krav til hva som er en god polititjeneste. Utvalget mener
at politiet ikke i tilstrekkelig grad er organisert, styrt og ledet
for å møte denne utviklingen. Den underliggende årsaken til dagens
utfordringer er etter utvalgets vurdering todelt. På den ene siden
har ikke politiet fått de rammevilkår som er nødvendige for å kunne
styre, lede og utvikle virksomheten på en måte som best mulig svarer
til oppgavene. På den annen side har heller ikke politiet evnet
å utnytte de muligheter som faktisk finnes. For å utvikle et bedre
og mer effektivt politi i fremtiden må politiet gis større handlingsrom
til å organisere, styre og lede virksomheten. Samtidig må politiets
egen evne til å gjøre nettopp dette også forbedres.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
videre til at utvalget fremhever politiets behov for å konsentrere
seg om kjerneoppgavene, nødvendigheten av økt spesialisering for
å forbedre kvaliteten på oppgaveløsningen, samt oppmerksomhet om
læring og utvikling i hele organisasjonen. Samtidig må politiet
styrke sin nærhet og tilstedeværelse der befolkningen bor, med en
polititjeneste som oppfyller forventingene til faglig dyktighet
innen forebygging og etterforskning, beredskap og tilgjengelighet. Flertallet legger
stor vekt på at utvalget mener at politiet i dag ikke er organisert, styrt
eller ledet for å imøtekomme disse utfordringene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at utvalget dokumenterte
svakhetene ved at det kun er i de få store politidistriktene forutsetningene
ligger til rette for å ha spesialistmiljøer som kan utvikles og
bevares over tid. Videre uttalte utvalget at:
«Den lokale strukturen er i mange tilfeller et hinder
for politiets mulighet til å drive effektiv forebygging, sikre lov
og orden og tilby en god polititjeneste lokalt. Mange små tjenestesteder
med få ansatte, knyttet opp i andre gjøremål enn kjerneoppgavene, gir
verken effektiv forebygging, god responsevne eller effektiv kriminalitetsbekjempelse.
Det skaper derfor også i liten grad trygghet for befolkningen.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at utvalget anbefalte
«at det gjennomføres to reformer i norsk politi; en
strukturreform og en kvalitetsreform.
Strukturreformen har som formål å frigjøre
ressurser til løsing av kjerneoppgavene og legge forutsetninger
for et kompetent og robust lokalt politi samt robuste fagmiljøer
og spesialister regionalt og nasjonalt. Strukturreformen omfatter
forslag om endringer i politiets oppgavesett og en ny struktur og
organisering av politiet.
Kvalitetsreformen har som formål å utvikle
et kunnskapsbasert og effektivt politi med evne til kontinuerlig
forbedring og utvikling. Kvalitetsreformen vil omfatte forbedringer
i styring og ledelsesprosesser samt forbedringer knyttet til kvalitet
og prestasjoner.
Selv om strukturreformen og kvalitetsreformen er fremstilt som to
adskilte reformer, understreker utvalget at disse i stor grad både
henger sammen, og også i noen grad danner forutsetninger for hverandre.»
Flertallet viser til at arbeidet
med kvalitetsreformen ble igangsatt raskt av POD, med Endringsprogrammet
som det sentrale element. Strukturreformen gjennomføres ved Stortingets
behandling av nærpolitireformen, og endringene som skal gjøres i politiets
struktur etter Stortinget har vedtatt inndelingen av de nye politidistriktene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til gjennomgangen foran av politiske initiativ og ulike rapporter
og utredninger, og at behovet for omfattende forbedringer i politiet
var godt dokumentert. POD etablerte derfor Endringsprogrammet høsten
2012. Oppfølgingen av anbefalingene fra 22. juli-kommisjonen og
Den særskilte komité til å behandle redegjørelse fra justisministeren
og forsvarsministeren i Stortingets møte 10. november 2011 om angrepene
22. juli, nedsatt av Stortinget, var sentrale oppgaver ved utformingen
og gjennomføringen av programmet. Flertallet vil fremheve
at gjennomføringen av Endringsprogrammet har vært sentralt i arbeidet
med forbedringsområdene som har blitt påpekt. Flertallet viser
til at Endringsprogrammet omfattet 203 tiltak, samt ulike utredninger
til bruk i politiet. Flertallet viser til at fem
hovedområder ble prioritert, med antall tiltak i parentes:
Styring, ledelse
og kultur (65)
Kommunikasjon og samhandling (76)
Teknologi (14)
Kapasitet, bemanning og ressurser (22)
Kompetanse, trening, øving og læring (26)
Etter flertallets oppfatning
viser oversikten omfanget og kompleksiteten i det endringsarbeidet som
har pågått i politiet de senere årene. Flertallet viser
at det videre arbeidet med Endringsprogrammet, og de 203 tiltakene,
nå er knyttet nærmere til linjeorganisasjonen i POD. Flertallet mener dette
er fornuftig, for at Endringsprogrammet skal bidra til å skape varige
forbedringer i politiet. Flertallet legger til grunn
at POD vil ha den nødvendige oppmerksomhet knyttet til oppfølgingen
av forbedringspunktene og at regjeringen på egnet måte vil informere
Stortinget om fremdriften i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at det alvorlige bakteppet
for arbeidet med politireformen, med terrorangrepene 22. juli 2011,
de 77 drepte og flere sårede i Oslo og på Utøya, samt anbefalingene
fra NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen, inviterer til
sterkere politisk ansvar.
Det er disse medlemmers oppfatning
at graden av alvor som er med på å prege endringsbehovet for politiet,
forplikter Stortinget tverrpolitisk å være informert og involvert
i hovedlinjene i endringene politiet står overfor.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at en generell opplisting av tiltak hos POD ikke er å regne
som politisk medansvarlighet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil peke på det gode endringsarbeidet som
er gjennomført i politidistriktene i etterkant av Gjørv-kommisjonens
rapport. Dette betyr at man over hele landet har et ganske annet
politi i dag enn i 2011. Dette endringsarbeidet er utført både i
store og små politidistrikter. Arbeidet synes også gjennomført med
god involvering av alle grupper i politietaten.