Stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug
V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold fremmet 14. januar 2015 følgende
forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
legge frem en forpliktende og helhetlig opptrappingsplan som skal
redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen
av barn utsatt for vold og overgrep, etter modell av opptrappingsplanen for
psykisk helse. Planen må sikre en tverrfaglig bredde i tiltakene,
god samordning samt en langsiktig forpliktelse til økt finansiering
og øremerkede midler.
2. Stortinget ber regjeringen sikre incentiver
for at flere kommuner kan opprette Familiens hus.
3. Stortinget ber regjeringen sikre videre
styrking av kapasiteten ved de eksisterende kontorene i Alternativ
til Vold (ATV), samt legge til rette for en videre utbygging av
nye ATV-kontorer.
4. Stortinget ber regjeringen sikre at
førstelinjen i helsetjenesten får styrket sin sosialpediatriske kompetanse
gjennom kursvirksomhet for ansatte.
5. Stortinget ber regjeringen vurdere å
innføre en bindende minimumsnorm i skolehelsetjenesten.
6. Stortinget ber regjeringen sikre at
politiet til enhver tid overholder tidsfristen for dommeravhør som
er satt i forskriften.
7. Stortinget ber regjeringen styrke barnehusene som
kompetansesentre med vekt på det koordinerende arbeidet vedrørende
behandling og oppfølging.
8. Stortinget ber regjeringen vurdere å
opprette en dommeravhørskoordinatorstilling i hvert politidistrikt.
9. Stortinget ber regjeringen utarbeide
retningslinjer for medisinske undersøkelser/tannhelseundersøkelser
ved barnehusene.
10. Stortinget ber regjeringen utrede behovet
for helsepersonell med klinisk rettsmedisinsk kompetanse ved barnehusene,
for deretter å sikre barnehusene nødvendig tilgang til denne kompetansen.
11. Stortinget ber regjeringen gjennomgå
betalingspraksisen for medisinske undersøkelser ved barnehusene
for å sikre at barnehusene ikke tar den økonomiske belastningen.
12. Stortinget ber regjeringen fremme sak
om heving av strafferammen ved brudd på straffeloven § 219.
13. Stortinget ber regjeringen vurdere
om rettssikkerheten for barn som dør plutselig og uventet, er ivaretatt
på en tilstrekkelig måte, eller om det bør vurderes ytterligere
tiltak, og utrede muligheten for å innføre obligatorisk dødsstedsundersøkelse ved
plutselig og uventet død.
14. Stortinget ber regjeringen utrede en
egen avvergebestemmelse om vold mot barn i straffeloven.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og
Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein og Dagfinn
Henrik Olsen, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og
fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, viser til forslag i Dokument
8:54 S (2014–2015).
Komiteen vil understreke at vold
og overgrep er et omfattende samfunnsproblem og grov kriminalitet.
I tillegg vil komiteen peke på at vold og overgrep
utgjør et alvorlig folkehelseproblem, som i verste fall kan føre
til tap av liv. Komiteen viser til at Nasjonalt kunnskapssenter
om vold og traumatisk stress på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet
har gjennomført en landsomfattende omfangsundersøkelse om vold i
nære relasjoner og voldtekt. Denne undersøkelsen viser at alvorlig
fysisk vold og grove seksuelle overgrep, rammer en betydelig del
av befolkningen i Norge og starter for mange i tidlig barnealder.
Rapporten viser også at personer som var utsatt for fysisk vold
eller seksuelle overgrep i barndommen, i mye større grad er utsatt for
vold og overgrep også som voksne.
Komiteen vil vise til at vold
og seksuelle overgrep er grov kriminalitet som har alvorlige og
langvarige konsekvenser for barn som utsettes for dette. Det er
derfor viktig at både politi og hjelpeapparat bistår utsatte barn
og deres omsorgspersoner på en god måte så raskt som mulig. Det
er også viktig å iverksette tiltak som kan forebygge at vold og
seksuelle overgrep finner sted.
Komiteen viser til at ifølge
FNs konvensjon om barnets rettigheter har alle barn rett til å vokse opp
i et hjem fritt for vold og overgrep.
Komiteen viser til at forebygging
og bekjempelse av vold og seksuelle overgrep mot barn er et område
som er høyt prioritert. I november i fjor presenterte regjeringen
en ny tiltaksplan – «En god barndom varer livet ut» for å bekjempe
vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom 2014–2017. Denne planen
inneholder 42 tiltak innenfor flere sektorer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at den rød-grønne regjeringen
i 2013 la frem en strategi for å bekjempe seksuelle overgrep mot
barn og unge. Disse medlemmer mener det er viktig
at disse tiltakene følges opp i det videre arbeidet mot overgrep
mot barn og unge.
Komiteen understreker behovet
for en helhetlig og langvarig satsing på permanente og tverrfaglige
tiltak i helse-, familie- og justissektorene.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
og mener det er behov for en opptrappingsplan som skal redusere
forekomsten av vold i nære relasjoner, samt styrke ivaretakelsen
av barn utsatt for vold og overgrep. Komiteen ber
regjeringen fremme en opptrappingsplan med konkrete tiltak og som
innebærer langsiktige planer med økonomiske forpliktelser over flere
år, herunder øremerkede midler for å styrke tilbudet til barn som
lever med vold. Opptrappingsplanen bør ha som siktemål å legge grunnlaget for
en utbedring av bristene som forekommer i alle ledd. Opptrappingsplanen
må legge opp til en styrking av alle ledd i tiltakskjeden. Målet
er å skape et helhetlig og sammenhengende nettverk, der brukerperspektivet
hele tiden skal stå i fokus. Et viktig siktemål med planen, er å
legge til rette for en planmessig utbygging av tilbudet til barn
som lever med vold. Skal dette lykkes må de økonomiske rammebetingelsene
for alle involverte instanser, være forutsigbare.
Komiteen vil understreke at det
er nødvendig med gode evalueringer og justeringer underveis i planperioden
for å sikre at tiltakene oppnår formålet.
Komiteen vil videre understreke
at opptrappingsplanen skal inneholde en tverrfaglig bredde i tiltakene.
Komiteen mener regjeringens tiltaksplan
«En god barndom varer livet ut» danner et godt utgangspunkt for
opptrappingsplanen, i tillegg til forslagene fremmet i denne innstillingen.
Komiteen viser til at det for
å sikre en helhetlig plan er en forutsetning at det er god samordning mellom
tiltakene. I dette ligger det at ansvaret må tydeliggjøres, slik
at man hindrer ansvarspulverisering. I tillegg må det utredes nærmere
hvordan både offentlige og andre aktører kan jobbe bedre sammen
for å gi et best mulig tilbud til barn som utsettes for vold og
overgrep.
Komiteen vil understreke at det
er helt avgjørende at tiltakene som iverksettes og utvides blir
gitt en langsiktig forpliktelse til økt finansiering og målretting
av midler. For å sikre faktisk gjennomføring og langsiktige tiltak,
er det avgjørende at tiltakene blir fulgt opp med friske og målrettede
midler.
Komiteen mener opptrappingsplanen
bør gjennomføres etter modell av opptrappingsplan for psykisk helse
som gikk over ti år og ble avsluttet i 2008, jf. St.prp. nr. 63
(1997–1998). Komiteen viser til at evalueringer har
vist at de kvantitative målene i Opptrappingsplanen for psykisk
helse langt på vei ble nådd, med økt kapasitet på det psykiske helsetilbudet,
flere omsorgsboliger i kommunene og flere helsetjenesteårsverk.
Å øremerke midlene til å bygge ut de psykiske helsetjenestene var
ifølge evalueringen en suksess som bidro til at så mange av målene
i den ambisiøse Opptrappingsplanen for psykisk helse ble nådd. Satsingen
skulle resultere i både en kvalitativ og kvantitativ bedre tjeneste
for mennesker med psykiske lidelser. Det ble understreket at sektorer
og tjenesteytere må se det som en oppgave å bidra til å etablere
behandlingsnettverk på tvers av sektorgrenser og forvaltningsnivåer.
Komiteen vil videre understreke
at opptrappingsplanen som Stortinget i denne innstillingen ber regjeringen
om å fremme, må innebære at det skal investeres for et tallfestet
beløp i løpet av planperioden og at driftsutgiftene skal økes til
et bestemt nivå i løpet av perioden, slik at det synliggjøres hvor
mye mer midler opptrappingen av driftsutgiftene sammen med utgiftene
til investeringer totalt sett vil innebære av økte midler til kampen
mot vold mot barn i løpet av planperioden.
Komiteen ber om at forslag til
opptrappingsplan fremmes senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2016.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag
om en forpliktende og helhetlig opptrappingsplan som skal redusere
forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen
av barn utsatt for vold og overgrep, etter modell av opptrappingsplanen
for psykisk helse. Planen må sikre en tverrfaglig bredde i tiltakene,
god samordning, samt en langsiktig forpliktelse til økt finansiering
og øremerkede midler.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener det er behov for en forpliktende
og helhetlig opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold
i nære relasjoner og støtter forslaget. Disse medlemmer støtter
at det er nødvendig at kampen mot vold mot barn krever en helhetlig
satsing på permanente tiltak og tung tverrfaglig innsats fra helse-,
familie- og justissektoren, slik forslagsstillerne beskriver i forslaget. Disse
medlemmer vil i tillegg til dette peke på sosialsektoren,
kommunesektoren og utdanningssektoren. Det er etter disse
medlemmers oppfatning helt avgjørende med tverrfaglig innsats fra
alle disse sektorene. Disse medlemmer vil vise til
at samarbeid lokalt mellom barnehage, barnevern, skole, helsevesen
og politi er svært viktig. I den sammenheng vil disse medlemmer vise
til at flere kommuner i landet har utarbeidet gode handlingsplaner
mot vold i nære relasjoner, og mener at alle kommuner i Norge bør
utarbeide slike planer.
Komiteen viser til at barns første
leveår er avgjørende for deres utvikling, og at det å oppdage så tidlig
som mulig barn som har det vanskelig, er viktig. Komiteen viser
til at handlingsplanen mot vold i nære relasjoner så langt har ført
til en økende bevissthet og et kompetanseløft på avdekking av vold
hos helsestasjoner, fastleger, familievern etc. Familievernkontorenes
allmenne arbeid med forebygging av vold mot barn, har vært viktig
for å få avdekket at vold har foregått.
Komiteen viser til at barnevernet
har store og viktige oppgaver i møte med barn som lever med vold. Komiteen viser
til at familien oppleves som et utrygt sted når omsorgssvikt, vold
og overgrep skjer innenfor det som skal være familiens trygge rammer.
Dette er ikke uvanlig. I tilfeller der barn utsettes for omsorgssvikt
eller andre former for overgrep, må myndighetene gripe inn.
Komiteen mener at barnevernet
må settes i stand til å møte barn utsatt for vold og overgrep på
en måte som ivaretar barnets beste. Komiteen mener derfor
det er bra at regjeringen nå tar en helhetlig gjennomgang av barnevernloven
og av barnevernets struktur og organisering.
Komiteen viser til at i 2013
gikk 90 pst. av alle barn mellom ett og fem år i Norge i barnehage.
Dette er en viktig arena for å kunne avdekke om barn lever i en
vanskelig hjemmesituasjon.
Komiteen har registrert at mange
kommuner har samlokalisert tilbud om svangerskapsomsorg, helsestasjon,
åpen barnehage, barnevernstjeneste, pedagogisk psykologisk tjeneste
og sosialtjeneste. Komiteen ser positivt på alle
tiltak som kommuner setter i verk for å sikre et godt samarbeid
mellom de ulike kommunale tjenestene og økt tilgjengelighet til
tjenestene for befolkningen.
Komiteen viser til at det jobbes
godt på mange arenaer for å bekjempe vold og overgrep mot barn. Komiteen mener
imidlertid at det er nødvendig at det arbeides enda mer og enda
bedre tverrfaglig for å bekjempe vold mot barn og at dette arbeidet
må ha som intensjon at vold ikke skal skje, og at vold må avdekkes
raskt og tiltak iverksettes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til strategien for å bekjempe seksuelle
overgrep mot barn og ungdom fra 2013, lagt frem av forrige regjering. Disse
medlemmer vil påpeke viktigheten av at tiltakene i denne
strategien videreføres av den sittende regjering. Disse medlemmer vil
gi ros til den sittende regjering for å videreføre handlingsplanen mot
vold i nære relasjoner, som ble lagt frem av tidligere justisminister
Grete Faremo, og som er et krafttak i kampen mot vold i nære relasjoner.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at samfunnet tidlig oppdager barn som sviktes av
sine nærmeste. Økt generell oppmerksomhet rundt vold i nære relasjoner
og handlingsplaner imot dette, har vært viktige bidrag til forebygging.
Samtidig har det gitt økt kompetanse hos ansatte med ansvar for
barn og barns trygghet. Disse medlemmer vil etterlyse
oppfølging av behovet for en omfangsundersøkelse, som kan være et
bidrag til med større treffsikkerhet å sette inn forebyggende tiltak. Når
barn utsettes for omsorgssvikt og overgrep, kan barnevernets engasjement
være avgjørende. De senere års bevisste satsing for å styrke kommunenes
økonomi, å øke antall ansatte og styrke tilbudene, har derfor vært
viktig. Sammen med forsterka innsats for å skaffe flere fosterhjem,
er det viktig å fortsette å videreutvikle et godt barnevern, der
målet er å gi barna trygghet og muligheter til å utvikle seg i samfunnet. Utviklingen
av samhandling mellom ulike offentlige etater er et åpenbart og
godt utviklingstrekk. Disse medlemmer vil gjenta
behovet for å styrke den enkelte ansattes kontakt med utsatte barn
gjennom den såkalte barnesamtalen.
Disse medlemmer vil også vise
til Innst. 395 L (2012–2013) avgitt 4. juni 2013, jf. Prop. 106 L
(2012–2013) Endringer i barnevernloven. I denne gjennomgangen ble
det slått fast at forskningen viste gunstige langtidseffekter for
adopterte barn, sammenliknet med barn med langvarig fosterhjemsstatus
og barn som er varig plassert i fosterhjem. Regjeringen Stoltenberg
fikk dermed solid oppslutning om sitt forslag om at adopsjon som
barnevernstiltak burde kunne benyttes oftere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til tiltaksplan «En god barndom varer livet ut» som berører ansvarsområdene
til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helse-
og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
Denne tiltaksplanen er helhetlig og sikrer tverrfaglig bredde. Flertallet viser
til at tiltakene er konkrete og mer forpliktende enn tidligere planer,
og at den sikrer et arbeid på tvers av ulike sektorer. Flertallet viser til
at tiltakene i planen vil kunne videreutvikles og suppleres i planperioden.
Flertallet viser til at denne
tiltaksplanen legger et godt grunnlag for det videre arbeidet med
å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom. Denne
tiltaksplanen gir et bedre grunnlag for å jobbe på tvers av ulike
sektorer. Tiltaksplanen inneholder tiltak som er egnet til å forebygge
og avdekke vold og seksuelle overgrep, men har også tiltak som retter
seg mot behandlings- og hjelpetilbud til de som er utsatt. Tiltaksplanen
understreker det offentliges ansvar for å forebygge, avverge og
hjelpe.
Komiteen er fornøyd
med at tiltaksplanen legger opp til et tettere samarbeid mellom
familievernet og helsestasjonene. Det å jobbe på tvers av ulike
sektorer er viktig for å få en mer helhetlig jobbing i å avdekke
forhold, samt å sette inn riktige tiltak for å bekjempe vold mot
barn.
Komiteen viser til at i tillegg
til tiltaksplanen «En god barndom varer livet ut» så følger regjeringen
opp handlingsplanen mot vold i nære relasjoner «Et liv uten vold»
gjennom konkretisering og videreutvikling av tiltak. Komiteen viser
til at flere av tiltakene i denne planen har stor relevans for utsatte barn
og unge, og særlig med hensyn til kunnskapsinnhenting og forskning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet ønsker planen «En god barndom varer hele
livet» velkommen. Disse medlemmer bekymrer seg for
at planen er basert på «gjeldende budsjettrammer», som det står
skrevet i planen. Disse medlemmer mener derfor at
tiltaksplanen blir en plan for de gode intensjoner.
Komiteen mener det
er viktig å omtale vold i nære relasjoner når en snakker om vold
mot barn. Personer som utøver vold mot sine barn, har ofte selv vært
utsatt for vold som barn. Derfor er det sentralt å snakke om årsaken
til at et barn blir utsatt for vold og overgrep, for å sikre målrettede
tiltak som bidrar til forebygging av vold i enhver relasjon. En
god barndom varer livet ut, mens en vond barndom kan gå i generasjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til viktige styrkinger av barnevernstiltak i budsjettet for 2015,
samt betydelige økninger i bevilgningene til familievernet, herunder styrking
av familievernets tilbud til voldsutsatte barn og familier til unge
voldsutøvere, jf. tiltaksplanen.
Flertallet mener det er helt
avgjørende at familier hvor vold blir avdekket får et tilbud umiddelbart,
når foreldre er motivert til behandling. Dersom ikke familievernet
og de andre instansene klarer å ta imot den økende etterspørselen,
vil den økende avdekking i førstelinjen bli meningsløs, og i verste
fall stoppe opp. Målet er at en ansatt på alle familievernkontor
har hovedansvar for å følge opp voldsarbeidet faglig, både terapeutisk
og i forhold til samarbeidspartnere. Flertallet viser
til at det finnes familievernkontor med én ansatt med ansvar for
voldsarbeid som samarbeider med blant annet helsesøstre, PPT, kommunalt
barnevern, politi og krisesenter for å optimalisere samarbeid. Flertallet viser
videre til at de siste ti årene har henvendelsene til familievernet økt
med nærmere 100 pst. I samme periode har det vært en minimal tilføring
av nye stillinger, før samarbeidspartiene i budsjettet for 2015
økte bevilgningene betydelig. Likevel er trykket fremdeles stort
på alle familievernkontor slik at det er vanskelig å prioritere
utadrettet virksomhet og ha tid til lengre terapier og mer komplekse
saker som voldssaker ofte er. Flertallet mener det
er nødvendig med en fortsatt økning til familievernkontorene dersom
vi skal komme videre med voldsarbeidet overfor foreldre og barn,
og gi et reelt tilbud til den økende andel som blir avdekket hos
helsesøstre, fastleger og foreldre som kommer på eget initiativ. Flertallet ber
derfor regjeringen som en del av opptrappingsplanen, fremme forslag
om en gradvis opptrapping av bevilgningene til familievernkontorene
slik at det sikres egne ansatte som arbeider med voldsarbeid på
alle familievernkontor.
Flertallet viser til at i statsbudsjettet
for 2015 ble familievernet styrket med 50 mill. kroner. Dette skal
øke familievernkontorenes kapasitet til å utføre kjerneoppgavene,
og gjøre det mulig å styrke hjelpe- og behandlingstilbudet til voldsutøvere
og familier som lever med vold. Dette tilbudet skal både rettes mot
den som utøver volden, ofre for volden, barna i familien og familien
som helhet.
Komiteen er opptatt
av at det finnes en oversikt over hvilke behandlingstilbud som finnes
for voldsutøvere, både hva gjelder voksne, barn og ungdom. Det er
helt avgjørende for å sikre et best mulig tilbud til den enkelte. Komiteen er
derfor positiv til at NKVTS nå skal kartlegge:
Typologier av vold
i nære relasjoner
Utarbeide en oversikt over hvilke behandlingstilbud
som finnes til voldsutøvere i Norge og hvilke geografiske områder
disse dekker, herunder hvilke behandlingsmuligheter det finnes for
ulike typologier av vold
Utarbeide en oversikt/kartlegge utprøvde
modeller og god faglig praksis for behandling av utøvere av vold
i nære relasjoner, og herunder å kartlegge om det er foretatt måling
av effekt.
Komiteen mener denne kartleggingen
vil være et viktig kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan behandlingstilbudet
til voldsutsatte og voldsutøvere bør videreutvikles.
Komiteen viser til at for å bekjempe
vold er det viktig å forebygge vold og gi et tilbud til voldsutøvere
eller personer som har sinnemestringsproblemer. Komiteen viser
til at det finnes ulike behandlingstilbud som tilbyr hjelp til voldsutøvere.
Det kan være stiftelsen Alternativ til vold (ATV), sinnemestringsmodellen
Brøseth eller Aggression Replacement Training (ART) som gir hjelp
til personer med sinnemestringsproblemer. Stiftelsen Alternativ
til vold (ATV) er det eldste profesjonelle behandlingstilbudet til
voldsutøvere i Europa og er en nødvendig spesialistaktør på feltet.
Sinnemestringsmodellen Brøseth og Aggression Replacement Training
(ART) er metoder som også gir hjelp til personer med sinnemestringsproblemer.
Komiteen er opptatt av å styrke
tilbudet til voldsutøvere og til familier som lever med vold, og at
tilskudd til slike programmer må styrkes og kapasiteten må utvides. Komiteen mener
dette må legges inn som en del av opptrappingsplanen.
Komiteen er opptatt av at alle
kommuner skal ha kunnskap om, og kunne gi tilbud til personer med volds-
og sinnemestringsproblemer, og ser frem til å få resultatet av det
igangsatte samarbeidsprosjektet mellom ATV, Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet (Bufdir)/familievernet for å styrke kompetansen og
behandlingskapasiteten i familieverntjenesten på dette feltet. I
tillegg viser komiteen til at Bufdir i samarbeid
med ATV har utarbeidet en plan for familievernet sitt tilbud til
barn som er utsatt for vold, og til unge med volds- og aggresjonsatferd.
Tiltak som samtalegrupper og hjelpetilbud til barn som er utsatt for
vold i nære relasjoner og tilbud til unge voldsutøvere, skal prioriteres.
Komiteen vil peke på de psykologiske
konsekvensene av vold, både for barn og voksne, og dagens mangel
på behandlingstilbud som kan følge de voldsutsatte over lengre tid.
De fleste av dagens tilbud (barnehusene og andre) tilbyr hjelp over
relativt kort tid. Komiteen viser til at vold mot
barn handler både om å leve med vold mellom foreldrene, og foreldres
vold direkte mot sine barn. En nødvendig del av hjelp til barna,
er hjelp til foreldrene, både den voldsutsatte og voldsutøveren.
Volden må stoppe for at reparasjonsprosesser kan starte så barna
kan bli trygge. I dag er behandlingstilbudet til voldsutsatte barn,
voldsutøvende ungdom, voldsutsatte voksne og voksne voldsutøvere
altfor dårlig, og det er behov for en betydelig styrking av tilgjengelige,
helhetlige og spesialiserte tilbud som tilbyr behandling over tid.
Komiteen fremmer på dette grunnlag
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at alle kommuner
har kunnskap om, og kan tilby nødvendig hjelp og veiledning til
personer som har utfordringer med sinnemestring, eller som er dømt
for vold eller seksuelle overgrep.»
Komiteen viser til at det stort
sett er førstelinjen i helsetjenesten som er nærmest til å avdekke
om det skjer vold mot barn. Fastlege, helsesøster, tannlege eller
andre ansatte på helsestasjoner og i skolehelsetjeneste må da ha
gode kunnskaper i å kunne avdekke om et barn har blitt utsatt for
vold.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil påpeke at kommunene har fått betydelig
strammere rammer etter regjeringsskiftet i 2013. Disse medlemmer vil
vise til at Stoltenberg II-regjeringen foreslo 7,7 mrd. kroner til
kommuneramma, hvorav 5,2 mrd. kroner i frie inntekter, for 2014
i Gul Bok.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
videre til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015,
hvor vi foreslo 3,4 mrd. kroner mer enn regjeringen Solberg til
kommunene, samt kompensasjon for skattesvikten i 2014 som ville
slått positivt ut i årets kommunebudsjetter. Disse medlemmer mener
regjeringen burde bevilget langt mer til kommunesektoren og at regjeringen burde
øremerket midler til helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Disse
medlemmer vil igjen vise til at Arbeiderpartiet foreslo
å øremerke 200 mill. kroner til skolehelsetjenesten i alternativt
budsjett for 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at rammetilskuddet til kommunene ble økt med 180 mill. kroner
i 2014 og økt med 270 mill. kroner i 2015 begrunnet med behovet i
helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Komiteen viser til
at regjeringen gjennom oppdragsbrevet for 2015 fra Helse- og omsorgsdepartementet
har bedt de regionale helseforetakene om å etablere kombinerte stillinger
som sosialpediatere med arbeidssted både i Statens barnehus og barneavdeling,
og avsette ressurser til sosialpediatrisk virksomhet i barneavdelinger
som ikke har Statens barnehus i sitt opptaksområde. Komiteen er
også kjent med at det er igangsatt en rekke tiltak for å øke kompetansen
om vold i den kommunale helsetjenesten. Blant annet er det satt
i gang arbeid for å øke fastlegenes kompetanse. I ny akuttmedisinforskrift, som
har vært på høring, er det foreslått at leger som har legevakt alene
uten bakvakt, skal ha gjennomgått kurs i håndtering av vold og overgrep.
Komiteen viser til at Barneombudet
m.fl. anser det som nødvendig med en økning av sosialpediatere for
å oppnå et robust fagmiljø med sosialpediatrisk kompetanse, for
videre å kunne fange opp barn utsatt for vold og seksuelle overgrep.
Det vil være viktig med kombinerte stillinger som sosialpediater med
arbeidssted både i barnehusene og på barneavdeling. Barneombudet
har pekt på at et viktig premiss for kompetanseheving og kursvirksomhet
blant ansatte i kommunehelsetjenesten, er et spesialistmiljø med
tilstrekkelig kapasitet og ressurser.
Komiteen understreker viktigheten
av at helsepersonell i primærhelsetjenesten, og ikke bare spesialistene,
får styrket sin kompetanse om vold mot barn. Når det først er behov
for spesialister, er skaden ofte svært akutt. Barn som er utsatt
for vold skal som regel følges opp i spesialisthelsetjenesten, men
det er i primærhelsetjenesten tilfellene ofte avdekkes og hvor det
forebyggende arbeidet gjøres. Førstelinjen i helsetjenesten har
jevnlig kontakt med barn og familier gjennom lavterskeltilbud og
rutineinnkallinger. Fastlege, helsesøster, tannlege og andre ansatte
på helsestasjoner og i skolehelsetjenesten kan ha større forutsetninger
for å oppdage om et barn blir utsatt for vold. De kan også slå alarm
ved uteblivelse fra rutineundersøkelser, som hvis familien ikke
møter til kontroll på helsestasjonen eller hos skoletannlegen.
Komiteen understreker viktigheten
av at det også iverksettes flere forebyggende tiltak, og at kursvirksomhet
som omhandler forebygging og avdekking av vold mot barn rettes mot
alt relevant helsepersonell i kommunen og ansatte ved lavterskeltilbud,
som helsestasjon og skolehelsetjeneste. Komiteen viser
til at Den rettsmedisinske kommisjonen, Norges Juristforbund, Barneombudet
og Norsk sykepleierforbund ser behovet for å styrke kompetansen
om vold mot barn blant ansatte i primærhelsetjenesten, som et av
flere viktige tiltak. Norsk Sykepleierforbund understreker i sitt
høringsinnspill den 2. mars 2015 at dette «ikke minst gjelder de
som jobber direkte med barnefamilier; jordmødre, helsesøstre og
barnesykepleiere».
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at førstelinjen
i helsetjenesten får styrket sin kompetanse om vold mot barn gjennom
kursvirksomhet for ansatte.»
Komiteen ønsker å sikre en skolehelsetjeneste med
tilstrekkelig kapasitet som en viktig instans for forebyggende arbeid
blant barn og unge. Helsedirektoratet har konkludert med at det
i dag er én helsesøster pr. 1 000 elever og at det vil koste mellom
560 og 800 mill. kroner å komme opp på anbefalt minstenivå. Komiteen er
bekymret for tilfeller der helsestasjonen ikke gjennomfører hjemmebesøk
på grunn av manglende kapasitet i tjenestetilbudet, og en skolehelsetjeneste
som i liten grad er tilgjengelig for elevene grunnet begrenset åpningstid
og antall dager med bemanning ved tjenesten. Komiteen understreker
viktigheten av at helsestasjons- og skolehelsetjenesten blir styrket
som følge av regjeringens bevilgninger over kommunerammen, og minner
om at regjeringen, ved helse- og omsorgsministeren, ved flere anledninger
har tatt til orde for bruk av sterkere økonomiske virkemidler om
bevilgningene til skolehelsetjenesten og helsestasjon ikke resulterer
i en styrking av disse lavterskeltilbudene (Prop. 1 S (2014–2015),
jf. Innst. 11 S (2014–2015)). Komiteen mener en styrket
minimumsnorm i skolehelsetjenesten vil sikre et bedre tilbud til
barn og unge i kommunen, og i større grad sikre tjenestetilbudet som
et viktig verktøy for å forebygge og avdekke misbruk, overgrep og
vold mot barn og unge.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en bindende minimumsnorm
i skolehelsetjenesten.»
Komiteen viser til at den som
yter helsehjelp, i sitt arbeid skal være oppmerksom på forhold som kan
føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt
etter § 21 (lov om helsepersonell mv. (helsepersonelloven)), skal
helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når
det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller
det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om
barneverntjenester § 4-10, § 4-11 og § 4-12. Det samme gjelder når
et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte
lov § 4-24. Komiteen viser til at det kommer rundt
500 bekymringsmeldinger fra tannhelsetjenesten til barnevernet hvert
år. Å oppdage omsorgssvikt, vold og overgrep er blitt en del av
utdannelsen for norske tannleger og tannpleiere. Komiteen viser
til at Unicef er bekymret for at det er lite kunnskap om regler
om taushetsplikt og meldeplikt hos ansatte i kommunale tjenester.
Det er et behov for styrket innsats for å sikre at helsepersonell
er bevisst sitt fritak fra taushetsplikten ved mistanke om vold og
overgrep, for videre å sikre at barnevernet blir varslet.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at helsepersonell
har kunnskap om fritak fra taushetsplikten når det er mistanke om
mishandling eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil vise til Dokument 8:31 S (2013–2014)
om å gjøre bruken av barnehus obligatorisk og styrking av barnehusene, hvor
følgende forslag ble fremmet av en samlet komité og vedtatt av Stortinget:
«4. Stortinget ber regjeringen utrede behovet for flere
leger med sosialpediatrisk kompetanse og hvilke tiltak som kan iverksettes
for å styrke kapasiteten for medisinske undersøkelser av barn som
mistenkes for å ha vært utsatt for seksuelle overgrep.»
Disse medlemmer forventer at
regjeringen følger opp stortingsvedtaket, også i arbeidet med å sikre
at førstelinjen i helsetjenesten får styrket sin sosialpediatriske
kompetanse i tråd med forslaget fra Kristelig Folkeparti. Disse
medlemmer vil likevel vise til Dokument 8:31 S (2013–2014)
om å gjøre bruken av barnehus obligatorisk og styrking av barnehusene,
hvor det står:
«Komiteen noterer seg at i utgangspunktet skal medisinske
og rettsmedisinske undersøkelser av målgruppen for barnehusene foretas
på barnehus. Det er en del av den helhetlige ivaretakelsen av barn
som er utsatt for overgrep og vold. Komiteen mener det er viktig
at det avklares hvordan en kan sikre at slikkompetanse finnes og
kan brukes hos barnehusene.»
Disse medlemmer mener det er
viktig at kompetansen og forutsetningene for å avdekke at et barn
har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep styrkes i helsesektorens
førstelinje.
Disse medlemmer mener det er
viktig å styrke både helsestasjonene og skolehelsetjenesten i arbeidet
med å bekjempe vold mot barn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
vise til Arbeiderpartiets forslag, Dokument 8:11 S (2014–2015) om
en bedre skolehelsetjeneste, hvor Arbeiderpartiet sammen med Kristelig
Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti foreslo å be regjeringen
vurdere en kvalitetsbasert minimumsnorm for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (i
barne-, ungdoms- og videregående skole). Disse medlemmer vil
vise til at forslaget hadde støtte fra både Norsk Sykepleierforbund
og Skolelederforbundet. Disse medlemmer vil videre
vise til at skolehelsetjenesten er elevenes egen lovpålagte helsetjeneste.
I tillegg til lovpålagte oppgaver har tjenesten en unik mulighet
til å treffe barn og unge på deres arena og bidra til at de får
rask hjelp når noe er vanskelig. Disse medlemmer vil
vise til viktigheten av at helsestasjonene treffer i utgangspunktet alle
barn i kommunen og har sammen med skolehelsetjenesten unik lokal
kompetanse om barn og unges helsetilstand, samtidig som de har høy
tillit i befolkningen.
Disse medlemmer mener imidlertid
det er en utfordring at vi mangler ca. 1 500 stillinger i skolehelsetjenesten
for at Helsedirektoratets anbefalte norm for tjenesten skal virkeliggjøres. Disse medlemmer mener
erfaringstall viser at bevilgninger uten øremerking ikke fører til
det ønskede antall nye stillinger på feltet. Disse medlemmer mener
derfor at det er behov for øremerkede midler til skolehelsetjenesten
og vil vise til at Arbeiderpartiet foreslo å øremerke 200 mill.
kroner til skolehelsetjenesten for 2015.
Disse medlemmer beklager at forslaget
fra Arbeiderpartiet om å be regjeringen vurdere en kvalitetsbasert
minimumsnorm for helsestasjons- og skolehelsetjenesten ikke ble
vedtatt under behandlingen av Dokument 8:11 S (2014–2015). Disse medlemmer vil
påpeke at Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti stilte
seg bak forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet støtter forslaget fra Kristelig Folkeparti
om å be regjeringen vurdere å innføre en bindende minimumsnorm i
skolehelsetjenesten.
Komiteen viser til at Statens
barnehus er et viktig tilbud til barn og unge under 16 år, samt
voksne med utviklingshemming eller tilsvarende funksjonssvikt som
er blitt utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Statens barnehus
er et tverrdepartementalt samarbeid mellom Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og
Justis- og beredskapsdepartementet. Den overordnede oppfølgingen
av Statens barnehus er lagt til Politidirektoratet. Hvert barnehus
er underlagt og styres av politimesteren for det politidistriktet
hvor barnehuset ligger. Det har vært en markant økning av anmeldelser
knyttet til vold i nære relasjoner. I 2006 ble det anmeldt 81 tilfeller
av vold mot barn, mens det i 2013 ble anmeldt 1 791 tilfeller. I
2013 ble det avholdt 2 662 dommeravhør ved Statens barnehus, noe
som er en økning på 37 pst. sammenlignet med 2012.
Komiteen vil påpeke at barnehusene
også i fremtiden skal ligge inn under politiet. Dette er avgjørende
for å sikre barns rettssikkerhet.
Komiteen viser til at ifølge
årsrapport for 2014 for Statens barnehus ble det i 2014 gjennomført 3 352
dommeravhør. Tall fra Statens barnehus i Oslo viser at det ble gjennomført
200 dommeravhør ved dette barnehuset de to første månedene i 2015,
noe som er en økning på 36 pst. sammenlignet med samme periode året
før. Komiteen viser til at det økte fokus som har
vært på å få ned ventetiden den siste tiden har gitt resultater.
Den gjennomsnittlige ventetiden i 2014 var nede i 50 dager for alle
avhør, mens den for seksuelle overgrep var nede i 43 dager. Komiteen vil
følge med på utviklingen og har en forventning om at lovens minstetid
for avhør av barn skal nås. I arbeidet med å få ned ventetiden til
den lovpålagte fristen er det viktig at rettssikkerheten til det
enkelte barn ivaretas på god måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener det er uholdbart at den lovpålagte
fristen ikke overholdes. Disse medlemmer forventer
at regjeringen iverksetter de nødvendige tiltak for at fristen skal kunne
overholdes.
Komiteen viser til
at hovedmålet med etableringen av barnehus er å styrke rettssikkerheten
til barn og utviklingshemmede og sikre et samordnet tilbud. På barnehuset
gjennomføres dommeravhør og medisinske undersøkelser. Det ble gjennomført
kun 586 medisinske undersøkelser i 2014. Det er viktig at det blir
lagt til rette for at det blir tatt medisinsk undersøkelse av barn
som har vært utsatt for vold eller overgrep, fordi det kan fungere
som støttebevis i en eventuell rettssak. Det kan gi dokumentasjon
på tidligere skader. I tillegg kan man finne samme type skade på
søsken, samt at noen barn kan fortelle mer til legen enn de gjør
i et dommeravhør. Det kan også bidra til at barnet får hjelp til
å forstå at kroppen ikke er ødelagt for livet. Det er etter komiteens mening derfor
helt sentralt at det sikres fullverdig tilbud om medisinsk undersøkelse
ved alle Statens barnehus i Norge. Tannhelseundersøkelser på barnehuset
kan også bidra til avdekking av skader, herunder forsterking av
de funn legen eventuelt har gjort i den medisinske undersøkelsen.
Det foreligger ulikt tilbud vedrørende både medisinsk undersøkelse
og tannhelseundersøkelse på de ulike barnehusene. Det er viktig at
det enkelte barn får god hjelp, uavhengig av hvilket barnehus de
er på.
Komiteen viser til at det i tillegg
foreligger ulik praksis knyttet til betaling av de medisinske undersøkelsene.
Ved noen barnehus er det helseforetakene som betaler, mens ved andre
er det barnehuset selv som må bære kostnaden.
Komiteen viser også til at barnehusene
legger til rette for samtale og terapi. Barnet skal kunne få de tjenester
det har behov for i barnehuset og ikke bli sendt fra sted til sted.
Barnehusene skal videre bidra til å utvikle kompetansen til dem
som arbeider med volds- og overgrepsutsatte og skal kunne gi råd
og veiledning til foreldre, andre pårørende og lokale tjenester. Komiteen viser
til at evalueringen av barnehusene fra 2012 viser at ordningen med
barnehus fører til at barna blir bedre ivaretatt og opplever større
grad av trygghet.
Komiteen viser til at ordningen
med Statens barnehus er forholdsvis ny, og at det stadig arbeides med
å gjøre barnehusene bedre rustet til å gjennomføre de viktige oppgavene
de ivaretar. Barnehusene skal bygge opp kunnskap og kompetanse om
vold og overgrep mot barn på alle fagområder, slik at personalet
kan gi råd og veiledning. Denne kompetansen skal utvikles i samarbeid
med bl.a. de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress
og selvmordsforebygging (RVTSene) som har kompetanseheving og nettverksbygging
i førstelinjetjenesten som en av sine viktigste oppgaver.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at Statens barnehus er et linjeansvar knyttet til Politidirektoratets
styring av politidistrikt som har ansvar for barnehus. Flertallet viser
til at Politidirektoratet i 2015 har etablert et Barnehusråd med
representanter fra de sentrale samarbeidspartnerne Politidirektoratet,
Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Domstoladministrasjonen,
Riksadvokaten, en representant for barnehusene og en representant
for politidistriktene. Barnehusrådet har som oppgave å være et rådgivende
organ for Politidirektoratets oppfølging av barnehusene. Rådet skal
fremme forståelse for barnehusenes arbeid i linjen og fagmiljøene,
og sikre godt samarbeid mellom berørte instanser. Videre skal barnehusrådet
være en arena for utveksling av faglige problemstillinger og utvikling
av gode og hensiktsmessige arbeidsprosesser. Rådet skal bidra til
at barnehusene har fokus på samarbeid, kvalitet i arbeidet og overholdelse
av lovpålagte frister og foreslå forbedringer i barnehusenes arbeid.
Komiteen støtter dette
initiativet og mener det er en riktig vei å få for å sikre at det
jobbes mest mulig likt og utviklende på hvert barnehus.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at Justis- og beredskapsdepartementet ba Politidirektoratet
i april 2014 om å iverksette tiltak for å få redusert fristbruddene.
Dette ble også fulgt godt opp av Politidirektoratet som ba politidistriktene
utarbeide tiltaksplan knyttet til interne arbeidsprosesser fra anmeldelse,
etterforskning, berammelse av avhør og selve avhøret for å kartlegge flaskehalser.
Komiteen er fornøyd
med at det nå er etablert en dommeravhørsinstruks og en dommeravhørskoordinator
i samtlige politidistrikt.
Komiteen viser videre til at
regjeringen har fremmet Prop. 112 L (2014–2015) om endringer i straffeprosessloven
om avhør av barn og andre særlige sårbare fornærmede og vitner.
I tråd med justiskomiteens innstilling i Innst. 269 S (2013–2014)
fremmer regjeringen gjennom dette forslag om å overføre ansvaret
for avhørene fra domstolene til politiet.
Komiteen registrerer at proposisjonen
for øvrig inneholder flere tiltak med hensikt å styrke barns og
særlig sårbare voksnes rettssikkerhet samt å gi bedre vern mot vold
og seksuelle overgrep, uten å svekke siktedes rettssikkerhet. Når
det gjelder videre omtale av endring i straffeprosessloven og Statens barnehus
vises det til komiteens merknader i innstillingen om Prop. 112 L
(2014–2015).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti
og Venstre hvor Statens barnehus ble ytterligere styrket. Flertallet viser
til at det er helt sentralt å følge utviklingen av Statens barnehus
nøye for å sikre at de har midler til å utføre det oppdraget de
er satt til å gjøre.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener det er viktig at regjeringen sikrer
at politiet til en hver tid overholder tidsfristen for dommeravhør
som er satt i forskriften.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig at politiet prioriterer dommeravhør av barn, og at hvert
politidistrikt sørger for å ha nødvendig kompetanse og kapasitet
til å gjennomføre avhørene innen tidsfristen.
Disse medlemmer støtter forslagsstillerne
i å be regjeringen styrke barnehusene som kompetansesenter med vekt
på det koordinerende arbeidet vedrørende behandling og oppfølging,
i å be regjeringen utarbeide retningslinjer for medisinske undersøkelser/tannhelseundersøkelser
ved barnehusene, samt i å be regjeringen utrede behovet for helsepersonell med
klinisk, rettsmedisinsk kompetanse ved barnehusene.
Disse medlemmer er kjent med
at det er ulik betalingspraksis for medisinske undersøkelser ved
barnehusene og mener dette er uheldig. Disse medlemmer er
opptatt av at dette endres og bedres, og støtter forslagsstillerne
i å be regjeringen gjennomgå betalingspraksisen for medisinske undersøkelser
ved barnehusene for å sikre at barnehusene ikke tar den økonomiske
belastningen.
Disse medlemmer mener forslagene
fra Kristelig Folkeparti om å styrke barnehusene er gode tiltak,
i tillegg til forslaget fra Arbeiderpartiet om å gjøre bruken av
barnehus obligatorisk, som Stortinget vedtok under behandlingen
av Dokument 8:31 S (2013–2014) om å gjøre bruken av barnehus obligatorisk
og styrking av barnehusene, i 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
barnehusene må styrkes. Disse medlemmer vil vise
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor 100 mill. kroner
ble foreslått øremerket til barnehusene. Disse medlemmer er
kjent med at kapasiteten ved flere barnehus er liten og at behovet
for en styrking er stort.
Komiteen fremmer på
dette grunnlag følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide retningslinjer
for medisinske undersøkelser/tannhelseundersøkelser ved barnehusene.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå betalingspraksisen
for medisinske undersøkelser ved barnehusene for å sikre likhet
mellom barnehusene.»
Komiteen viser til at samfunnet
har en forventning om at vold mot barn skal dømmes strengt. Den
nye straffeloven av 2005 har økt strafferammen fra 4 til 6 år for
mishandling mens strafferammen ved grov mishandling i nære relasjoner
er økt fra 6 til 15 år. Komiteen er her glad for
at den nye straffeloven av 2005 skal tre i kraft allerede fra høsten
2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at dette er noe den forrige regjeringen påpekte ikke kunne skje
før tidligst i 2018.
Komiteen viser til
opplysninger fra Folkehelseinstituttet som påpeker ca. 40 uventede
dødsfall i alderen 0–3 år pr. år. Av disse skyldes 12,5 pst. omsorgssvikt,
mishandling eller drap. Komiteen viser til foreldre
i dag tilbys åstedsundersøkelser ved uventede barnedødsfall. De
fleste takker ja, men 10 pst. takker nei til slik åstedsundersøkelse. Komiteen viser
til at Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet
innen 1. mai 2015 vurdere forslag fra Barneombudet om tiltak som
kan bidra til økt rettssikkerhet ved plutselige barnedødsfall. Komiteen viser
til at spørsmålet om obligatorisk dødsstedsundersøkelse kan stride
med Grunnloven § 102, og at det er nødvendig med en utredning for
å vurdere om det må en grunnlovsendring til for å kunne innføre
obligatorisk dødsstedsundersøkelse.
Komiteen fremmer på dette grunnlag
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere om rettssikkerheten
for barn som dør plutselig og uventet, er ivaretatt på en tilstrekkelig
måte, eller om det bør vurderes ytterligere tiltak, og utrede muligheten
for å innføre obligatorisk dødsstedsundersøkelse ved plutselig og
uventet død.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre
en bindende minimumsnorm i skolehelsetjenesten.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at politiet
til enhver tid overholder tidsfristen for dommeravhør som er satt
i forskriften.»
«Stortinget ber regjeringen styrke barnehusene som
kompetansesentre med vekt på det koordinerende arbeidet vedrørende
behandling og oppfølging.»
«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for helsepersonell
med klinisk rettsmedisinsk kompetanse ved barnehusene, for deretter
å sikre barnehusene nødvendig tilgang til denne kompetansen.»
Komiteens utkast til innstilling ble 19. mai
2015 oversendt familie- og kulturkomiteen og helse- og omsorgskomiteen.
Helse- og omsorgskomiteen opplyste i brev av 28. mai at den viste
til sine respektive partiers merknader og ikke hadde ytterligere
merknader. Familie- og kulturkomiteen opplyste i brev av 26. mai
at den hadde følgende merknader:
«Komiteen mener forslaget fra en samlet
komité om en helhetlig og forpliktende opptrappingsplan for arbeidet
med vold mot barn er et svært viktig og godt forslag. Vold og overgrep
rammer en betydelig del av befolkningen, også barn. Det påligger
samfunnet og myndighetene et alvorlig og tungt ansvar for å forebygge
vold og overgrep mot barn og voksne, å avdekke dette og ha et godt
nok tilbud til at ofre og overgripere ivaretas på kort og lang sikt.
Komiteen vil
understreke justiskomiteens merknader om at en opptrappingsplan
skal inneholde konkrete tiltak og innebære langsiktige planer med økonomiske
forpliktelse over flere år.
Komiteen er
enig i at kampen mot vold mot barn krever en helhetlig satsing på
permanente tiltak og tung tverrfaglig innsats fra helse-, familie-
og justissektoren, men også sosial-, utdannings- og kommunesektoren.
Komiteen mener
alle kommuner i Norge bør ha gode handlingsplaner mot vold i nære
relasjoner.
Komiteen vil også understreke
justiskomiteens merknader om at samlokaliserte tilbud i kommunene
er positivt, og vil i denne sammenheng peke på at Familiens Hus
i flere kommuner legger til rette for godt samarbeid og tilgjengelige
tjenester for befolkningen.
Komiteen viser
til at Stortinget de senere år har øremerket midler til flere stillinger
i barnevernet for å styrke kompetansen og kapasiteten, og komiteen
er tilfreds med at Stortinget viderefører dette også i denne stortingsperioden.
Denne styrkingen har, etter det komiteen vet, tilført
kommunene nesten 1 000 nye stillinger, noe som bidrar til et bedre
barnevern. Komiteen mener at en styrking av kommuneøkonomien
og økt fokus på kompetanse er noe av det som bidrar til at barn
blir best mulig ivaretatt av barnevernet, og at kommuneøkonomien
også i svært stor grad er utslagsgivende også for de forebyggende
tiltak som for øvrig drives i kommunene.
Komiteens
flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
videre til merknader fra justiskomiteens flertall der flertallet
ber regjeringen som en del av opptrappingsplanen, fremme forslag
om en gradvis opptrapping av bevilgningene til familievernkontorene
slik at det sikres kompetanse med voldsarbeid på alle familievernkontor. Flertallet vil
understreke dette og vise til behovet for øremerkede midler til
formålet slik at voldsarbeidet ikke må gå på bekostning av familievernets
kjerneoppgaver og øvrige oppgaver.
Komiteen mener
det er viktig med mange ulike grep for å bekjempe vold mot barn.
Et godt og trygt barnehagetilbud med nok ansatte med god kompetanse,
er ett viktig bidrag slik komiteen ser det. Den store
satsingen på barnehage de siste åra, har ført til at flere barn
har tilbud, og komiteen mener det er viktig å fortsette
å bygge flere barnehageplasser med nok ansatte.»
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre
en bindende minimumsnorm i skolehelsetjenesten.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen sikre at politiet
til enhver tid overholder tidsfristen for dommeravhør som er satt
i forskriften.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen styrke barnehusene som
kompetansesentre med vekt på det koordinerende arbeidet vedrørende
behandling og oppfølging.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen utrede behovet for
helsepersonell med klinisk rettsmedisinsk kompetanse ved barnehusene,
for deretter å sikre barnehusene nødvendig tilgang til denne kompetansen.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om
en forpliktende og helhetlig opptrappingsplan som skal redusere
forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen
av barn utsatt for vold og overgrep, etter modell av opptrappingsplanen
for psykisk helse. Planen må sikre en tverrfaglig bredde i tiltakene,
god samordning, samt en langsiktig forpliktelse til økt finansiering
og øremerkede midler.
II
Stortinget ber regjeringen sikre at alle kommuner har
kunnskap om, og kan tilby nødvendig hjelp og veiledning til personer
som har utfordringer med sinnemestring, eller som er dømt for vold
eller seksuelle overgrep.
III
Stortinget ber regjeringen sikre at førstelinjen
i helsetjenesten får styrket sin kompetanse om vold mot barn gjennom
kursvirksomhet for ansatte.
IV
Stortinget ber regjeringen utrede en bindende minimumsnorm
i skolehelsetjenesten.
V
Stortinget ber regjeringen sikre at helsepersonell har
kunnskap om fritak fra taushetsplikten når det er mistanke om mishandling
eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.
VI
Stortinget ber regjeringen utarbeide retningslinjer
for medisinske undersøkelser/tannhelseundersøkelser ved barnehusene.
VII
Stortinget ber regjeringen gjennomgå
betalingspraksisen for medisinske undersøkelser ved barnehusene
for å sikre likhet mellom barnehusene.
VIII
Stortinget ber regjeringen vurdere om rettssikkerheten
for barn som dør plutselig og uventet, er ivaretatt på en tilstrekkelig
måte, eller om det bør vurderes ytterligere tiltak, og utrede muligheten
for å innføre obligatorisk dødsstedsundersøkelse ved plutselig og
uventet død.
IX
Dokument 8:54 S (2014–2015) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad
og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe vold mot barn
– vedlegges protokollen.
Oslo, i justiskomiteen, den 2. juni 2015
Hadia Tajik | Margunn Ebbesen |
leder | ordfører |