Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen
å heve aldersgrensen for bortfall av helsepersonells autorisasjon,
lisens og spesialistgodkjenning fra 75 til 80 år. I dag bortfaller autorisasjonen,
lisensen og eventuelt tilknyttet spesialistgodkjenning, når helsepersonell
fyller 75 år. Personer over 75 år kan likevel på visse vilkår få
lisens, herunder lisens for å drive organisert pasientrettet virksomhet.
Departementet foreslår videre at dagens ordning med
adgang til å søke om lisens, videreføres for personer over 80 år.
Det foreslås også en overgangsordning for personer som er mellom
75 og 80 år når ny aldersgrense innføres.
Ordningen med bortfall av autorisasjon når helsepersonell
fyller 75 år og adgang til å søke om etterfølgende lisens, ble innført
for å bidra til å ivareta de overordnede hensynene til kvalitet
i helse- og omsorgstjenesten, sikkerhet for pasientene og tillit
til helsepersonellet. For personer som ønsker å fortsette å utøve
pasientrettet virksomhet etter fylte 75 år, har det imidlertid blitt hevdet
at dagens ordning kan fremstå som en betydelig terskel. Ordningen
oppfattes til dels som et signal om at helsepersonells arbeidsinnsats ønskes
avsluttet senest ved fylte 75 år. Flere anser dessuten byrden forbundet
med å søke om lisens som så stor at de av den grunn avstår fra å søke.
Autorisasjon og lisens utgjør sammen med spesialistgodkjenning
den offentlige godkjenningen av helsepersonell. Lov 2. juli 1999
nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) kapittel 9 regulerer
vilkårene for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning, mens
kapittel 10 regulerer tildeling og bortfall.
Helsepersonelloven lister opp 29 helsepersonellgrupper
som har rett til autorisasjon dersom de oppfyller visse vilkår.
I utgangspunktet gir autorisasjon rett til å utøve yrket uten andre
begrensninger enn de som følger av lov og forskrifter, stillingsinstruks
og arbeidsgivers styringsrett.
Spesialistgodkjenning tildeles autorisert helsepersonell
som kan dokumentere å ha gjennomført nærmere regulert spesialistutdanning.
Det gis spesialistgodkjenning innenfor profesjonene lege og tannlege.
Autorisasjon eller lisens, eventuelt tilknyttet spesialistgodkjenning,
bortfaller når helsepersonell fyller 75 år. Med dette er det i utgangspunktet
fastsatt en øvre aldersgrense for helsepersonells yrkesutøvelse.
Personer over 75 år kan likevel gis lisens, eventuelt tilknyttet
spesialistgodkjenning, på visse vilkår. Aldersgrensen ble innført
med helsepersonelloven av 1999, men det materielle innholdet i bestemmelsen
er i hovedsak en videreføring av aldersgrensen på 75 år i tidligere
legelov og tannlegelov. Ved innføring av bestemmelsen i helsepersonelloven ble
aldersgrensen gjort gjeldende for alle grupper autorisert helsepersonell,
samtidig som det ble innført en rett til å benytte yrkestittelen
også etter fylte 75 år.
Lisensperioden er inntil to år før, og inntil
ett år etter fylte 80 år. Lisensen kan videre begrenses ytterligere
i tid, til en begrenset stilling, til visse typer helsehjelp eller
på annen måte. For å søke om lisens må det gis opplysninger om art
og omfang av den virksomhet det søkes om. Det kreves fremlagt legeattest
som bekrefter at søkeren er psykisk og fysisk i stand til å ivareta
slik virksomhet som det søkes om lisens for.
Det kan gis alt fra lisens med full forskrivningsrett
til lisens uten forskrivningsrett.
Alder er i seg selv en grunn til at mange avslutter pasientrettet
virksomhet før de fyller 75 år. I tillegg er dagens vanlige pensjonsalder
og de øvre aldersgrensene for mange former for pasientrettet virksomhet
på helseområdet, medvirkende årsaker til at det store flertallet
av helsepersonell avslutter sin pasientrettede virksomhet før de
fyller 75 år. Personer over 75 år kan dessuten ta oppdrag som sakkyndige,
samt drive undervisning med mer, uten at de av den grunn må ha en
offentlig godkjenning i form av autorisasjon eller lisens.
Legene er den gruppen helsepersonell som i klart størst
omfang søker om lisens etter fylte 75 år. I tillegg søker også noen
tannleger, psykologer og sykepleiere, samt i svært begrenset grad
også noe helsepersonell fra andre grupper. Søkerne kan for eksempel
være privatpraktiserende helsepersonell som ønsker å videreføre
oppfølgingen av pasienter som de har fulgt opp over lengre tid.
Det kan være leger som ved behov ønsker å kunne bistå eller avlaste
andre privatpraktiserende leger. Videre kan det være leger og annet
helsepersonell som ved behov ønsker å kunne tilby sine tjenester
til sykehus, sykehjem eller omsorgsinstitusjoner. I tillegg er det
en del av legene som søker om lisens, som kun ønsker å videreføre
pasientrettet virksomhet overfor familie og venner.
I 2014 ble det gitt lisens til i alt 242 personer
over 75 år. 53 av disse ble gitt til personer over 80 år. 67 prosent
av alle lisensene ble gitt til leger. Det har vært en økning i antall
lisenser gitt de siste årene.
Av dem som søker om lisens er det i dag et svært lite
antall som får fullt avslag.
I tillegg til den øvre aldersgrensen for helsepersonells
yrkesutøvelse fastsatt i helsepersonelloven, er det også fastsatt
øvre aldersgrenser for forskjellige former for pasientrettet virksomhet på
helseområdet. De fleste av dem er avtalefestede aldersgrenser som
er fremforhandlet mellom partene i arbeidslivet.
Proposisjonen gjør rede for ordninger med aldersgrenser
i andre nordiske land og EU-land.
Finland og Sverige har ingen aldersgrense for bortfall
av autorisasjon. Dermed er autorisasjonen i disse landene livslang.
I Danmark bortfaller retten til å utøve selvstendig
faglig virksomhet ved 75 år. Leger og tannleger vil likevel etter
tillatelsens bortfall kunne fortsette å forskrive medisiner til
seg selv og nærmeste pårørende, hvis det ikke skjer i ervervsmessig
øyemed. Leger kan også fortsette å virke i underordnet stilling
på sykehus mv.
I en del EU-land benytter man seg av ordninger med
resertifisering av autorisasjon for helsepersonell, i stedet for
ordninger med aldersgrense for bortfall av autorisasjonen.
I høringsnotatet foreslo departementet at dagens ordning
med en aldersgrense for bortfall av autorisasjon mv., kombinert
med en mulighet for å søke om lisens ved ønske om å praktisere etter dette
tidspunktet, videreføres. Ordningen gjør det mulig for myndighetene
å foreta en overordnet vurdering av om personer som har kommet opp
i en særlig høy alder fortsatt innehar det nødvendige kunnskapsnivået
og de nødvendige personlige kvalifikasjonene.
Flere av høringsinstansene som støttet forslaget, mente
prinsipielt at aldersgrensen aller helst burde vært fjernet og erstattet
av en ordning som vurderer den enkeltes kompetanse.
Departementet viser til at ordningen med en
offentlig godkjenning i form av en autorisasjon eller lisens, bidrar
til å sikre at helsepersonell innehar et visst kunnskapsnivå og
visse personlige kvalifikasjoner. Dette bidrar igjen til at helsepersonell
har helsemyndighetenes og samfunnets tillit. I etterkant av at helsepersonell
har fått utstedt autorisasjonen eller lisensen, foretas det imidlertid
i svært begrenset grad formell kontroll med at den enkelte beholder
sine faglige ferdigheter og holder seg faglig oppdatert.
Det er 29 helsepersonellgrupper i Norge som
må ha autorisasjon eller lisens for å kunne utøve sitt yrke i Norge.
En eventuell generell resertifiseringsordning vil totalt sett innebære
et stort antall resertifiseringer, og vil derfor være svært krevende
og kostbar.
Departementet tar utgangspunkt i at fra tildelingen
av helsepersonells autorisasjon mv. og frem til helsepersonell fyller
75 år, foretas det i dag i svært begrenset grad formell kontroll
med at helsepersonell beholder sine faglige ferdigheter og holder
seg faglig oppdatert. Spørsmålet blir om vi ut ifra dette fortsatt
har behov for, og dermed bør videreføre, en ordning med at myndighetene
kommer inn og foretar en slik kontroll når personer overstiger en
viss alder.
Departementet mener at en ordning med en aldersgrense
satt på riktig nivå, kombinert med en mulighet for å søke om lisens,
som ivaretar hensynet til at det er store individuelle forskjeller mellom
oss også når vi når høy alder, er en ordning som er nødvendig for
å oppnå et saklig formål. Samtidig er det en ordning som ikke er uforholdsmessig
inngripende overfor dem som omfattes av den.
Departementet foreslår derfor at dagens ordning med
en aldersgrense for bortfall av autorisasjon mv. og etterfølgende
mulighet for tildeling av lisens videreføres.
Departementet la i høringsnotatet til grunn
at dagens aldersgrense og etterfølgende mulighet for å søke om lisens
kan fremstå som en ikke ubetydelig terskel for de som ønsker å videreføre pasientrettet
virksomhet etter fylte 75 år. Dette var etter departementets syn
et argument for at aldersgrensen bør heves. Høringsinstansene hadde
ulike oppfatninger; noen støttet forslaget, andre hadde klare motforestillinger.
På tross av delte meninger, legger departementet fortsatt
til grunn at dagens aldersgrense og etterfølgende mulighet for å
søke om lisens oppleves som en betydelig terskel blant enkelte grupper eldre
helsepersonell. Selve aldersgrensen kan fremstå som et signal til
helsepersonell som nærmer seg 75 år om at deres arbeidsinnsats ikke lenger
er ønsket. Dette kan i seg selv føre til at de avslutter en pasientrettet
virksomhet de i utgangspunktet kunne hatt et ønske om å videreføre. Videre
kan kravet om søknad føre til at enkelte, som i utgangspunktet hadde
et ønske om å videreføre en begrenset pasientrettet virksomhet, avstår
fra å søke. På samme måte kan også usikkerhet knyttet til om man
vil få en lisens med full forskrivningsrett, føre til at enkelte
avstår fra å søke.
Hensynene for å heve aldersgrensen må avveies mot
det overordnede hensynet til å sikre kvalitet, pasientsikkerhet,
tillit og forsvarlighet innenfor helse- og omsorgstjenesten. Etter
departementets syn bør derfor aldersgrensen heves såfremt hensynet
til kvaliteten, pasientsikkerheten, tilliten og forsvarligheten
i sin helhet ikke er til hinder for det.
Departementet bemerker at for helsepersonell under
75 år bidrar kombinasjonen av forskjellige virkemidler til å sørge
for at de grunnleggende hensynene til kvalitet, pasientsikkerhet,
tillit og forsvarlighet innenfor helse- og omsorgstjenesten blir
ivaretatt. Disse virkemidlene er først og fremst helsepersonellets
egen forsvarlighetsvurdering i tråd med plikten i helsepersonelloven. Videre
er det tilsynsmyndighetenes mulighet til å føre kontroll med helsepersonells
forskrivningsrett og muligheten til å begrense eller kalle tilbake
autorisasjonen eller lisensen. Spørsmålet er om disse virkemidlene
også er tilstrekkelige til å ivareta de grunnleggende hensynene
når personer over 75 år vil videreføre pasientrettet virksomhet.
Flere av høringsinstansene som er imot forslaget, mener at kombinasjonen
av disse virkemidlene ikke lenger er tilstrekkelige når personer
over 75 år vil utføre pasientrettet virksomhet.
Til dette bemerker departementet at det er betydelig
individuell variasjon i aldringsforløpet, og at svekkelse av kognitive
og fysiske egenskaper vil kunne oppstå av forskjellige årsaker og
på forskjellige tidspunkt i løpet av alle år helsepersonell er i
arbeid. Sjansene for svekkelse øker imidlertid jo eldre man blir.
Med de senere års utvikling med hensyn til bedre helse og høyere
levealder, samt den forbedrede muligheten til å holde seg oppdatert,
mener departementet likevel at det må kunne legges til grunn at virkemidlene
som sørger for at de grunnleggende hensynene til kvalitet, pasientsikkerhet,
tillit og forsvarlighet blir ivaretatt når helsepersonell er under
75 år, også vil kunne sørge for at dette blir ivaretatt når personer
over 75 år vil videreføre pasientrettet virksomhet.
Departementet finner derfor at hensynet til kvaliteten,
pasientsikkerheten, tilliten til og forsvarligheten innenfor helse-
og omsorgstjenesten i sin helhet ikke er til hinder for at aldersgrensen kan
heves.
Departementet mener likevel at det fortsatt
er et særlig behov for at myndighetene foretar en overordnet vurdering
og innfører eventuelle begrensninger dersom personer ønsker å fortsette pasientrettet
virksomhet etter fylte 80 år. Når personer når en så vidt høy alder,
er det økt sannsynlighet for at helsen er i ferd med å bli redusert.
Samtidig er det sannsynlig at den pasientrettede virksomheten allerede
er trappet ned eller er i ferd med å bli trappet ned. Det er ut
ifra dette fortsatt ønskelig at myndighetene skal kunne foreta en
overordnet vurdering av om personer over 80 år fremdeles har god
nok helse og tilstrekkelig nærhet til pasientrettet virksomhet til
å videreføre den.
Når rammeverket for aldersregulering endrer seg,
vil Helse- og omsorgsdepartementet måtte vurdere nærmere hvilke
konsekvenser dette bør få innenfor helse- og omsorgstjenesten, herunder for
aldersgrensene for private tjenesteytere i kommunen (fastleger og
fysioterapeuter) og for aldersgrensen for fritak fra legevaktordningen. Argumentene
for å heve aldersgrensen for bortfall av autorisasjon mv. vil gjelde
tilsvarende for særskilte aldersgrenser innen disse områdene.
Eldre helsepersonell utgjør en betydelig ressurs, med
omfattende og solid helsefaglig kompetanse og erfaring. Denne ressursen
bør utnyttes bedre når eldre helsepersonell har mulighet og ønske om
dette.
Det foreslås på denne bakgrunn at aldersgrensen for
bortfall av helsepersonells autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning
heves fra 75 til 80 år. Samtidig foreslås det at dagens ordning med
adgang til å søke om lisens, eventuelt tilknyttet spesialistgodkjenning,
for inntil ett år av gangen videreføres for personer over 80 år.
I tillegg til dette foreslås det en presiserende tilføyelse
for å klargjøre det som allerede følger av helsepersonelloven § 54
første ledd, at yrkestittel også kan benyttes etter bortfall av
autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning på grunn av alder.
Departementet foreslår at de som er mellom 75 og
80 år når ny aldersgrense trer i kraft, gebyrfritt kan gi melding
om gjenerverv av autorisasjonen eller lisensen, samt eventuelt tilknyttet spesialistgodkjenning
frem til de fyller 80 år. Meldingen skal sendes til Helsedirektoratet
eller den det bemyndiger.
Departementet ser at denne ordningen åpner for at
personer som i en periode ikke har hatt offentlig godkjenning, og
dermed ikke har hatt mulighet til å utføre pasientrettet virksomhet,
får mulighet til å gjenoppta slik virksomhet ved kun å sende inn
en enkel melding. Det ligger imidlertid i dagens autorisasjonsordning
at helsepersonell under 75 år beholder sin autorisasjon uavhengig
av om de er borte fra yrket i lengre perioder. Departementet legger
til grunn at alle, uavhengig av alder, som vil gjenoppta pasientrettet
virksomhet etter perioder med opphold, er forpliktet etter helsepersonelloven
til å foreta en forsvarlighetsvurdering av egen kompetanse. Det
vil bl.a. være relevant å vurdere konsekvensene av manglende kontinuitet
med hensyn til pasientrettet virksomhet, behov for faglig oppdatering
etc.
I unntakstilfeller antar departementet at myndighetene
vil kunne sitte på informasjon som tilsier at melder ikke bør få
gjenervervet sin offentlige godkjenning. For å sikre en forsvarlig håndtering
dersom det foreligger omstendigheter som ville gitt grunnlag for
tilbakekalling av autorisasjon mv., så kan melder nektes gjenerverv.
Dersom det er grunn til å tro at det foreligger tilbakekallingsgrunn,
kan melder videre pålegges å underkaste seg undersøkelse.
Forslaget medfører ikke økonomiske eller administrative
konsekvenser av betydning.
I Prop. 72 L (2013–2014) Pasientjournalloven og
helseregisterloven foreslo departementet å oppheve og erstatte lov
18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger
(helseregisterloven) med to nye lover: lov om behandling av helseopplysninger
ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) og lov om helseregistre
og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven). Stortinget sluttet
seg til departementets lovforslag, jf. Stortingets lovvedtak 75
(2013–2014) og 76 (2013–2014). Lovendringene ble satt i kraft 1. januar 2015.
I etterkant av vedtagelsen av lovene har departementet
blitt kjent med enkelte inkurier av teknisk karakter i helseregisterloven
og arkivloven. Forslagene i dette kapitlet retter opp inkuriene. Som
følge av at dette kun er lovendringer av teknisk og begrepsmessig
art, har det ikke vært gjennomført høring av forslagene.
Helseregisterloven gjelder for databehandlingsansvarlige
som er etablert i Norge. Kongen kan i forskrift bestemme at loven
helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen, og kan fastsette
særlige regler om behandling av helseopplysninger i
forbindelse med helsehjelp for disse områdene, jf. helseregisterloven
§ 4 første ledd. Det er en inkurie at denne formuleringen kom inn
i helseregisterloven. Helseregisterloven gjelder ikke helsehjelp,
og bestemmelsen bør derfor omformuleres.
I helseregisterloven § 24 første ledd er det
tatt inn en henvisning til personopplysningsloven §§ 18 flg. om
rett til informasjon og innsyn. Meningen var å videreføre gjeldende
rett. Personopplysningsloven § 18 fjerde ledd gjør unntak fra innsynsretten
for personopplysninger som behandles for historiske, statistiske
eller vitenskapelige formål. Etter helseregisterloven av 2001 var
det innsynsrett også for slike registre. Departementet foreslår
derfor at denne innsynsretten videreføres i helseregisterloven § 24
første ledd.
Arkivloven § 9 har regler som forbyr sletting
av registre eller deler av registre i offentlige virksomheter. Bestemmelsen
sier at reglene om sletting etter nærmere fastsatte bestemmelser
i helseregisterloven og personopplysningsloven skal gå foran arkivlovens
regler.
Arkivloven § 9 bokstav c ble endret ved vedtagelsen
av pasientjournalloven og helseregisterloven i 2014 ved at henvisningene
til helseregisterloven av 2001 ble erstattet med henvisninger til
de tilsvarende bestemmelsene i den nye helseregisterloven. Henvisningen
til helseregisterloven fra 2001 i § 9 bokstav d ble imidlertid ikke
endret på samme måte. Dette var en inkurie. Departementet foreslår
at dette rettes ved at det i arkivloven § 9 bokstav d henvises til de
tilsvarende bestemmelsene i den nye helseregisterloven.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen, Freddy de Ruiter, Niclas Tokerud
og Karianne O. Tung, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Morten Wold, fra
Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,viser til Prop. 74 L (2014–2015) endringer
i helsepersonelloven, herunder forslag om å heve aldersgrensen for
bortfall av helsepersonells autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenningen
fra 75 år til 80 år.
Komiteen viser til at autorisasjonen,
lisensen og eventuelt tilknyttet spesialistgodkjenning bortfaller
når helsepersonell fyller 75 år. Personer over 75 år kan i dag likevel
på visse vilkår få lisens, herunder lisens for å drive organisert pasientrettet
virksomhet etter søknad.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at helsepersonell over 80 år også fremover vil kunne søke
om lisens for å videreføre pasientrettet virksomhet.
Flertallet er glad for at regjeringen
med denne saken legger forholdene til rette for at flere eldre kan
delta i arbeids- og samfunnsliv lenger. Levealderen har økt gjennom
de siste hundre årene, vi har fått bedre økonomi, bedre levekår,
bedre muligheter til utdanning og bedre tilgang på helsetjenester.
Det er derfor flere som har mulighet til å fortsette å bidra i samfunnet,
og flere ønsker å være i arbeid lenger. Flertallet mener det
er bra at en ikke ubetydelig terskel for de som ønsker å videreføre
pasientrettet virksomhet etter fylte 75 år, med dette forslaget
senkes.
Flertallet slutter seg til forslaget
om å heve aldersgrensen for bortfall av helsepersonells autorisasjon,
lisens eller spesialistgodkjenning.
Flertallet viser til at de gjeldende
forskrifter, og måten de har vært håndhevet på, i betydelig grad
har medvirket til at et stort antall helsepersonell over 75 år i
dagens Norge er fratatt retten til den yrkesutøvelse de er utdannet
for. Dette er i mange tilfeller svært dyktige leger med lang og bred
erfaring, som selv mener de godt kan bidra i helsevesenet på ulike
nivå.
Flertallet viser til at det i
årene som kommer vil være et økende behov for helsepersonell, og at
det derfor er viktig å ta i bruk verdifull arbeidskraft som en betydelig
andel av helsepersonell over 75 år utgjør. Flertallet mener
det også vil være et gode for flere pasienter som har hatt samme
lege gjennom mange år, å kunne beholde legen lenger ved å heve aldersgrensen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at Fremskrittspartiet
i 2010 fremmet et representantforslag om å fjerne aldersbegrensningen for
lisens til leger i Dokument 8:27 S (2010–2011). Dette flertallet viser
til at Høyre og Fremskrittspartiet i ulike mindretall foreslo dels å
utrede grunnlaget for å opprettholde ordningen med en særaldersgrense
og dels å endre aldersgrensen fra 75 til 80 år.
Dette flertallet viser til at
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre stod
sammen om å utrede grunnlaget for å opprettholde en særaldersgrense
for legeyrket under behandlingen av representantforslaget.
Dette flertallet merker seg at
denne aldersgrensen er særnorsk, og skiller seg ut i Europa. Dette
flertallet viser til at aldersgrensen ikke bygger på noen
dokumentasjon av at eldre leger og annet helsepersonell utgjør en
risiko for pasientene. Dette flertallet mener endringen av
aldersgrensen bør vurderes fortløpende for å se om det er mulighet
for å oppheve aldersgrensen for bortfall av autorisasjon, lisens
og spesialistgodkjenning.
Dette flertallet viser til at
dette støttes av Den norske legeforening. Legeforeningen mener at
aldersgrensen på sikt må fjernes, og skriver følgende i sitt høringssvar:
«Aldersgrense er mindre egnet som virkemiddel for
å beskytte pasienter mot dårlig fungerende eldre leger, enten funksjonssvikten
skyldes alderssvekkelse, sykdom eller manglende faglighet i yrkesutøvelsen.
Det bør arbeides for å utvikle systemer som på en mer effektiv måte enn
i dag avdekker uforsvarlig legevirksomhet slik at tiltak kan iverksettes».
Dette flertallet viser til at
Legeforeningen støtter at aldersgrensen skal heves fra 75 år til
80 år dersom ordningen med aldersgrense skal opprettholdes.
Dette flertallet viser til at
den eldre delen av befolkningen blir stadig friskere, og arbeidslivet bør
tilpasses deretter. Aldersgrensen på 75 år kan fremstå som et signal
til helsepersonell som nærmer seg denne alderen om at deres arbeidsinnsats
ikke lenger er ønsket. Dette kan i seg selv føre til at de avslutter
en pasientrettet virksomhet de i utgangspunktet kunne hatt et ønske om
å videreføre. Dette flertallet mener slike barrierer
må fjernes.
Dette flertallet mener heving
av aldersgrensen er i samsvar med regjeringens mål om å legge forholdene
bedre til rette for et mer aldersvennlig samfunn og styrke eldres
deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Dette flertallet mener
at heving av aldersgrensen vil stimulere til at helsepersonell arbeider
lenger enn hva som er tilfellet i dag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er opptatt av at helse-
og omsorgstjenesten er tilgjengelig for alle på like rettferdige
vilkår. Da må det være et bærende prinsipp at tjenestens fundament
er basert på befolkningens tillitt. Det krever at det overordnede hensynet
i styringen av tjenesten må sikre kvalitet, pasientsikkerhet og
forsvarlighet i sin helhet. Disse medlemmer mener
at dette også må gjelde i spørsmålet om heving av aldersgrense for
bortfall av autorisasjon for helsepersonell fra 75 år til 80 år.
Disse medlemmer viser videre
til debatten om aldersgrense og aldersdiskriminering, og støtter
departementet i at en ordning med en aldersgrense satt på riktig
nivå, kombinert med en mulighet for å søke lisens – som ivaretar
hensynet til at det er store individuelle forskjeller mellom oss
når vi når høy alder – er en ordning som er nødvendig for å oppnå
et saklig formål. Samtidig er det en ordning som ikke er uforholdsmessig
inngripende overfor dem som omfattes av den.
Disse medlemmer viser til at
15 instanser går imot forslaget, dette gjelder blant annet KS, Norsk
Sykepleierforbund, Den norske tannlegeforening og statens eget tilsynsmyndighet,
Statens helsetilsyn. Flere av disse instansene mener dagens ordning
fungerer godt. KS uttaler blant annet følgende:
«Kvalitet i helse og omsorgstjenesten, sikkerhet for
pasienten, samt tillit til helsepersonell og tjenesten, er sentrale
hensyn i dagens helsevesen. Opprettholdelse av kompetanse innen
fagområder i rask utvikling både teknologisk og medisinsk er krevende.
Aktiv deltakelse i fagmiljøet, samt klinisk erfaring av et visst
omfang er nødvendig for å holde seg oppdatert»
Videre støtter disse medlemmer Norsk
Sykepleierforbunds uttalelse:
«I en interesseavveining mellom pasienters krav på
kompetent og forsvarlig bistand sett opp i mot helsepersonells byrde
ved å måtte søke lisens, mener vi pasientens interesse må gå foran»
Disse medlemmer finner således
ikke god nok dokumentasjon og sterke nok argumenter for å heve aldersgrensen
for bortfall av autorisasjon opp til 80 år, og støtter således ikke
forslaget fra regjeringen.
Disse medlemmer mener det er
like viktig for pasientens tillit til den norske helse- og omsorgstjenesten
å sette aldersgrensen til 75, som det er for bilister på norske
veier å kreve at bilførere over 75 år må ha legeerklæring og søke
om å beholde førerkortet. Disse medlemmer mener derfor
det ikke er urimelig å ha tilsvarende regler for å praktisere som
lege, og vil videre henvise til at Legeforeningen i 2010 støttet
en aldersgrense på 75 år for førerkort da aldersgrensen for førerkort
ble hevet fra 70 år. I tillegg foreslo også Legeforeningen da en
praktisk førerprøve for alle som skulle fornye førerkort etter 75
år.
Det er fremdeles slik at flere opplever en svekket fysisk
og psykisk helse etter fylte 75 år, til tross for at den generelle
helsetilstanden i befolkningen blir bedre.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at dagens aldersgrense på 75 år ikke er absolutt. Det er gledelig
at stadig flere søker om lisens etter fylte 75 år. Disse
medlemmer frykter imidlertid at en hevet aldersgrense vil
kunne bety flere uverdige saker for den enkelte, hvor flere risikerer
å aktivt bli fratatt autorisasjon av helsemessige årsaker. Disse
medlemmer mener det videre kan være grunn til bekymring
for økt byråkrati å skulle granske uegnet helsepersonell over 75
år, fremfor at de få som selv vil praktisere etter fylte 75 år må
søke om forlengelse av autorisasjonen.
Disse medlemmer mener eldre helsepersonell
utgjør en betydelig ressurs, med omfattende og solid helsefaglig
bakgrunn og erfaring som bør utnyttes bedre. Som eldre arbeidstaker
bør terskelen for å delta i arbeidslivet være lav. Selv om disse
medlemmer ønsker å beholde dagens aldersgrense på 75 år
for bortfall av autorisasjon, mener vi at regjeringen bør se på ordninger
for å forenkle prosessen for å søke om forlengelse av autorisasjon
etter fylte 75 år. Terskelen for å søke om videre autorisasjon skal ikke
være så høy at noen føler seg uønsket, den må være så lav at man
føler seg ønsket og ansett.
Disse medlemmer viser videre
til at flere høringssvar taler for en eller annen form for resertifiseringsordning.
Departementet peker på at en generell resertifiseringsordning totalt
sett vil innebære et stort antall resertifiseringer, og derfor være
svært krevende og kostbar. Disse medlemmer ser at
det er en sannsynlig konsekvens, men ber regjeringen komme tilbake med
en orientering om erfaringer fra resertifiseringsordninger i andre
land.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å beholde flest mulig, lengst mulig i jobb, men at
dette forholdet på generelt grunnlag ikke må gå på bekostning av
de overordnede hensynene i norsk helse- og omsorgstjeneste som pasientsikkerhet,
kvalitet, forsvarlighet og befolkningens tillitt. Flere innenfor
ulike grupper av helsepersonell bør imidlertid benytte seg av den
individuelle muligheten for å fortsette sin praksis hvis man selv
ønsker det.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at det totalt er 39 instanser som har sendt inn høringsuttalelse
med merknader til saken. Av disse er det 20 instanser som støtter
forslaget om å heve aldersgrensen. Videre har 4 instanser avgitt
uttalelse uten å ta stilling for eller imot endringene. Det resterende
mindretallet på 15 instanser er imot endringene. Flertallet merker
seg derfor at det er et flertall for endringene. Blant dem som støtter
forslaget er Den norske legeforening, Eldre legers forening, Norsk
Psykologforening, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Helsedirektoratet
og Oslo kommune. Norsk psykologforening uttaler blant annet følgende:
«Det er ingen indikasjoner på at psykologer over 75
år fører til større risiko for pasientsikkerheten enn de yngre psykologene.
Det er derimot grunn til å tro at samfunnet vil ha god nytte av
å dra veksler på den verdifulle erfaring og kunnskap som eldre i
arbeidslivet har opparbeidet.
Videre innebærer dagens
ordning og søknadsprosess en betydelig terskel for å fortsette i
arbeidslivet lenger for dagens 75 åringer, og det medfører et uheldig
signal om at når du er 75 år så er ikke din arbeidsinnsats lenger
ønsket. Det er heller ikke i tråd med samfunnsutviklingen med høyere
levealder, bedre helse og ønsket om å styrke eldres deltakelse i
arbeidslivet.
Ved å heve aldersgrensen vil det bidra
til den politiske målsetningen om at flere skal stå lenger i arbeid
i tråd med pensjonsreformen.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil understreke at
dagens aldersgrense ikke innebærer noe yrkesforbud etter fylte 75
år. Disse medlemmer støtter at det er mulig å drive
pasientrettet virksomhet etter søknad også etter fylte 75 år, og
mener at helsepersonell som oppfyller vilkårene er en ressurs i
helsevesenet.
Disse medlemmer deler synspunktene
til blant andre Statens helsetilsyn, KS, Pensjonistforbundet, Den
norske tannlegeforening, Norsk Sykepleierforbund, Norsk Radiografforbund, Norges
Farmaceutiske Forening og Fylkesmannen i Buskerud – som alle er
imot forslaget om å heve aldersgrensen.
Disse medlemmer viser til at
Statens helsetilsyn vil beholde dagens ordning og argumenterer primært
ut fra pasientsikkerhet. Helsetilsynet kritiserer regjeringen for
å behandle pasientsikkerheten for lemfeldig/ikke grundig nok i proposisjonen. Disse
medlemmer viser til at Tannlegeforeningen mener det er rimelig
at helsepersonell kan dokumentere skikkethet til pasientbehandling
etter fylte 75 år og viser til at det erfaringsmessig er få som
søker. De viser til at odontologi setter krav til syn, motorikk
og ferdigheter og mener at det ikke er forenlig med heving av aldersgrensen
og viser uten sammenligning for øvrig til reglene for fornyelse
av førerkort. Fylkesmannen i Buskerud understreker at leger og tannleger,
men også annet helsepersonell, er satt til å ivareta pasientsikkerheten
i et helsevesen der faglig og teknologisk utvikling går raskt. Fylkesmannen
peker på at befolkningen generelt og da selvsagt også helsepersonell, svekkes
med alderen og at det derfor er rimelig at helsepersonell må godtgjøre
sin skikkethet. Også fylkesmannen viser til ordningen rundt førerkort
og understreker at dagens vurdering er gjort først og fremst med
tanke på pasientene og ikke på den enkeltes rett eller ønske om
å stå lenge i yrket. Disse medlemmer viser til at den
generelle aldersgrensen i arbeidslivet nå er 72 år, og at helsepersonells
særaldersgrense på 75 år derfor allerede er høy. Disse medlemmer vil
også påpeke at mange land som ikke har aldersgrenser for helsepersonell,
har resertifiseringsordninger som innebærer vurdering av egnethet.
Norge har ikke slike resertifiseringsordninger. Dette er etter disse
medlemmers vurdering enda en særlig grunn til å holde fast ved
aldersgrensen for helsepersonell, gitt deres arbeidsoppgaver knyttet
til pasientbehandling og potensielt livsviktige avgjørelser. Disse
medlemmer mener at eldre helsepersonell utgjør en stor ressurs
og viser til at de aller fleste som søker, får innvilget forlenging
av lisens, og kan ikke se at det er en stor byrde for helsepersonell
å sende søknad om forlenging av lisens etter fylte 75 år. Disse
medlemmer viser til at dagens lov stiller krav til et visst
omfang av praksis for å få full forskrivningsrett av medikamenter,
noe som disse medlemmer mener er rimelig.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen, og rår Stortinget til
å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i helsepersonelloven mv.
(endring av aldersgrensen for bortfall av
helsepersonells autorisasjon mv. fra 75 til 80 år)
I
I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. gjøres
følgende endringer:
§ 48 andre ledd bokstav c skal lyde:
c) er under 80 år og
§ 54 skal lyde:
§ 54 Bortfall av autorisasjon,
lisens og spesialistgodkjenning
Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning bortfaller
når vedkommende fyller 80 år. Yrkestittelen kan
likevel benyttes.
Personer over 80 år
kan likevel gis lisens og spesialistgodkjenning på visse vilkår,
jf. § 49 fjerde ledd og § 51.
§ 74 første ledd skal lyde:
Bare den som har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning
har rett til å benytte slik yrkesbetegnelse som kjennetegner vedkommende
gruppe helsepersonell. Dette gjelder også for den som hadde
autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning frem til bortfall
på grunn av alder, jf. § 54 første ledd.
§ 76 nytt tredje ledd skal lyde:
Personer mellom 75 og 80 år som hadde autorisasjon,
lisens eller spesialistgodkjenning som bortfalt da de fylte 75 år,
kan gi melding til Helsedirektoratet eller den det bemyndiger om
gjenerverv frem til de fyller 80 år. Helsedirektoratet eller den
det bemyndiger skal uten godtgjørelse gi slik autorisasjon, lisens
eller spesialistgodkjenning. Bestemmelsene i § 53 andre, tredje
og fjerde ledd og § 68 andre ledd første punktum gjelder tilsvarende.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
II
I lov 20. juni 2014 nr. 43 om helseregistre og behandling
av helseopplysninger gjøres følgende endringer:
§ 4 første ledd andre punktum skal
lyde:
Kongen kan i forskrift bestemme at loven helt eller delvis
skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen, og kan fastsette særlige
regler om behandling av helseopplysninger for disse
områdene.
§ 24 første ledd nytt andre punktum skal lyde:
Innsynsretten gjelder også der helseopplysningene
behandles for historiske, statistiske eller vitenskapelige formål,
og behandlingen ikke får noen direkte betydning for den registrerte.
III
I lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv skal § 9 bokstav
d lyde:
d. rettast på ein slik
måte at tidlegare urette eller ufullstendige opplysningar vert sletta,
dersom desse har hatt noko å seia for saksførebuinga, vedtak eller
anna som etter føremålet med denne lova bør kunna dokumenterast.
Føresegner om sletting gjevne i medhald av § 27 tredje og femte leden
og § 28 fjerde leden i personopplysningslova og §§ 8 til
11 og § 25 andre leden i helseregisterlova, gjeld likevel
uinnskrenka.
IV
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den
2. juni 2015
Kari Kjønaas Kjos | Morten Wold |
leder | ordfører |