Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen
å heve aldersgrensen for bortfall av helsepersonells autorisasjon,
lisens og spesialistgodkjenning fra 75 til 80 år. I dag bortfaller autorisasjonen,
lisensen og eventuelt tilknyttet spesialistgodkjenning, når helsepersonell
fyller 75 år. Personer over 75 år kan likevel på visse vilkår få
lisens, herunder lisens for å drive organisert pasientrettet virksomhet.
Departementet foreslår videre at dagens ordning med
adgang til å søke om lisens, videreføres for personer over 80 år.
Det foreslås også en overgangsordning for personer som er mellom
75 og 80 år når ny aldersgrense innføres.
Ordningen med bortfall av autorisasjon når helsepersonell
fyller 75 år og adgang til å søke om etterfølgende lisens, ble innført
for å bidra til å ivareta de overordnede hensynene til kvalitet
i helse- og omsorgstjenesten, sikkerhet for pasientene og tillit
til helsepersonellet. For personer som ønsker å fortsette å utøve
pasientrettet virksomhet etter fylte 75 år, har det imidlertid blitt hevdet
at dagens ordning kan fremstå som en betydelig terskel. Ordningen
oppfattes til dels som et signal om at helsepersonells arbeidsinnsats ønskes
avsluttet senest ved fylte 75 år. Flere anser dessuten byrden forbundet
med å søke om lisens som så stor at de av den grunn avstår fra å søke.
Autorisasjon og lisens utgjør sammen med spesialistgodkjenning
den offentlige godkjenningen av helsepersonell. Lov 2. juli 1999
nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) kapittel 9 regulerer
vilkårene for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning, mens
kapittel 10 regulerer tildeling og bortfall.
Helsepersonelloven lister opp 29 helsepersonellgrupper
som har rett til autorisasjon dersom de oppfyller visse vilkår.
I utgangspunktet gir autorisasjon rett til å utøve yrket uten andre
begrensninger enn de som følger av lov og forskrifter, stillingsinstruks
og arbeidsgivers styringsrett.
Spesialistgodkjenning tildeles autorisert helsepersonell
som kan dokumentere å ha gjennomført nærmere regulert spesialistutdanning.
Det gis spesialistgodkjenning innenfor profesjonene lege og tannlege.
Autorisasjon eller lisens, eventuelt tilknyttet spesialistgodkjenning,
bortfaller når helsepersonell fyller 75 år. Med dette er det i utgangspunktet
fastsatt en øvre aldersgrense for helsepersonells yrkesutøvelse.
Personer over 75 år kan likevel gis lisens, eventuelt tilknyttet
spesialistgodkjenning, på visse vilkår. Aldersgrensen ble innført
med helsepersonelloven av 1999, men det materielle innholdet i bestemmelsen
er i hovedsak en videreføring av aldersgrensen på 75 år i tidligere
legelov og tannlegelov. Ved innføring av bestemmelsen i helsepersonelloven ble
aldersgrensen gjort gjeldende for alle grupper autorisert helsepersonell,
samtidig som det ble innført en rett til å benytte yrkestittelen
også etter fylte 75 år.
Lisensperioden er inntil to år før, og inntil
ett år etter fylte 80 år. Lisensen kan videre begrenses ytterligere
i tid, til en begrenset stilling, til visse typer helsehjelp eller
på annen måte. For å søke om lisens må det gis opplysninger om art
og omfang av den virksomhet det søkes om. Det kreves fremlagt legeattest
som bekrefter at søkeren er psykisk og fysisk i stand til å ivareta
slik virksomhet som det søkes om lisens for.
Det kan gis alt fra lisens med full forskrivningsrett
til lisens uten forskrivningsrett.
Alder er i seg selv en grunn til at mange avslutter pasientrettet
virksomhet før de fyller 75 år. I tillegg er dagens vanlige pensjonsalder
og de øvre aldersgrensene for mange former for pasientrettet virksomhet
på helseområdet, medvirkende årsaker til at det store flertallet
av helsepersonell avslutter sin pasientrettede virksomhet før de
fyller 75 år. Personer over 75 år kan dessuten ta oppdrag som sakkyndige,
samt drive undervisning med mer, uten at de av den grunn må ha en
offentlig godkjenning i form av autorisasjon eller lisens.
Legene er den gruppen helsepersonell som i klart størst
omfang søker om lisens etter fylte 75 år. I tillegg søker også noen
tannleger, psykologer og sykepleiere, samt i svært begrenset grad
også noe helsepersonell fra andre grupper. Søkerne kan for eksempel
være privatpraktiserende helsepersonell som ønsker å videreføre
oppfølgingen av pasienter som de har fulgt opp over lengre tid.
Det kan være leger som ved behov ønsker å kunne bistå eller avlaste
andre privatpraktiserende leger. Videre kan det være leger og annet
helsepersonell som ved behov ønsker å kunne tilby sine tjenester
til sykehus, sykehjem eller omsorgsinstitusjoner. I tillegg er det
en del av legene som søker om lisens, som kun ønsker å videreføre
pasientrettet virksomhet overfor familie og venner.
I 2014 ble det gitt lisens til i alt 242 personer
over 75 år. 53 av disse ble gitt til personer over 80 år. 67 prosent
av alle lisensene ble gitt til leger. Det har vært en økning i antall
lisenser gitt de siste årene.
Av dem som søker om lisens er det i dag et svært lite
antall som får fullt avslag.
I tillegg til den øvre aldersgrensen for helsepersonells
yrkesutøvelse fastsatt i helsepersonelloven, er det også fastsatt
øvre aldersgrenser for forskjellige former for pasientrettet virksomhet på
helseområdet. De fleste av dem er avtalefestede aldersgrenser som
er fremforhandlet mellom partene i arbeidslivet.
Proposisjonen gjør rede for ordninger med aldersgrenser
i andre nordiske land og EU-land.
Finland og Sverige har ingen aldersgrense for bortfall
av autorisasjon. Dermed er autorisasjonen i disse landene livslang.
I Danmark bortfaller retten til å utøve selvstendig
faglig virksomhet ved 75 år. Leger og tannleger vil likevel etter
tillatelsens bortfall kunne fortsette å forskrive medisiner til
seg selv og nærmeste pårørende, hvis det ikke skjer i ervervsmessig
øyemed. Leger kan også fortsette å virke i underordnet stilling
på sykehus mv.
I en del EU-land benytter man seg av ordninger med
resertifisering av autorisasjon for helsepersonell, i stedet for
ordninger med aldersgrense for bortfall av autorisasjonen.
I høringsnotatet foreslo departementet at dagens ordning
med en aldersgrense for bortfall av autorisasjon mv., kombinert
med en mulighet for å søke om lisens ved ønske om å praktisere etter dette
tidspunktet, videreføres. Ordningen gjør det mulig for myndighetene
å foreta en overordnet vurdering av om personer som har kommet opp
i en særlig høy alder fortsatt innehar det nødvendige kunnskapsnivået
og de nødvendige personlige kvalifikasjonene.
Flere av høringsinstansene som støttet forslaget, mente
prinsipielt at aldersgrensen aller helst burde vært fjernet og erstattet
av en ordning som vurderer den enkeltes kompetanse.
Departementet viser til at ordningen med en
offentlig godkjenning i form av en autorisasjon eller lisens, bidrar
til å sikre at helsepersonell innehar et visst kunnskapsnivå og
visse personlige kvalifikasjoner. Dette bidrar igjen til at helsepersonell
har helsemyndighetenes og samfunnets tillit. I etterkant av at helsepersonell
har fått utstedt autorisasjonen eller lisensen, foretas det imidlertid
i svært begrenset grad formell kontroll med at den enkelte beholder
sine faglige ferdigheter og holder seg faglig oppdatert.
Det er 29 helsepersonellgrupper i Norge som
må ha autorisasjon eller lisens for å kunne utøve sitt yrke i Norge.
En eventuell generell resertifiseringsordning vil totalt sett innebære
et stort antall resertifiseringer, og vil derfor være svært krevende
og kostbar.
Departementet tar utgangspunkt i at fra tildelingen
av helsepersonells autorisasjon mv. og frem til helsepersonell fyller
75 år, foretas det i dag i svært begrenset grad formell kontroll
med at helsepersonell beholder sine faglige ferdigheter og holder
seg faglig oppdatert. Spørsmålet blir om vi ut ifra dette fortsatt
har behov for, og dermed bør videreføre, en ordning med at myndighetene
kommer inn og foretar en slik kontroll når personer overstiger en
viss alder.
Departementet mener at en ordning med en aldersgrense
satt på riktig nivå, kombinert med en mulighet for å søke om lisens,
som ivaretar hensynet til at det er store individuelle forskjeller mellom
oss også når vi når høy alder, er en ordning som er nødvendig for
å oppnå et saklig formål. Samtidig er det en ordning som ikke er uforholdsmessig
inngripende overfor dem som omfattes av den.
Departementet foreslår derfor at dagens ordning med
en aldersgrense for bortfall av autorisasjon mv. og etterfølgende
mulighet for tildeling av lisens videreføres.
Departementet la i høringsnotatet til grunn
at dagens aldersgrense og etterfølgende mulighet for å søke om lisens
kan fremstå som en ikke ubetydelig terskel for de som ønsker å videreføre pasientrettet
virksomhet etter fylte 75 år. Dette var etter departementets syn
et argument for at aldersgrensen bør heves. Høringsinstansene hadde
ulike oppfatninger; noen støttet forslaget, andre hadde klare motforestillinger.
På tross av delte meninger, legger departementet fortsatt
til grunn at dagens aldersgrense og etterfølgende mulighet for å
søke om lisens oppleves som en betydelig terskel blant enkelte grupper eldre
helsepersonell. Selve aldersgrensen kan fremstå som et signal til
helsepersonell som nærmer seg 75 år om at deres arbeidsinnsats ikke lenger
er ønsket. Dette kan i seg selv føre til at de avslutter en pasientrettet
virksomhet de i utgangspunktet kunne hatt et ønske om å videreføre. Videre
kan kravet om søknad føre til at enkelte, som i utgangspunktet hadde
et ønske om å videreføre en begrenset pasientrettet virksomhet, avstår
fra å søke. På samme måte kan også usikkerhet knyttet til om man
vil få en lisens med full forskrivningsrett, føre til at enkelte
avstår fra å søke.
Hensynene for å heve aldersgrensen må avveies mot
det overordnede hensynet til å sikre kvalitet, pasientsikkerhet,
tillit og forsvarlighet innenfor helse- og omsorgstjenesten. Etter
departementets syn bør derfor aldersgrensen heves såfremt hensynet
til kvaliteten, pasientsikkerheten, tilliten og forsvarligheten
i sin helhet ikke er til hinder for det.
Departementet bemerker at for helsepersonell under
75 år bidrar kombinasjonen av forskjellige virkemidler til å sørge
for at de grunnleggende hensynene til kvalitet, pasientsikkerhet,
tillit og forsvarlighet innenfor helse- og omsorgstjenesten blir
ivaretatt. Disse virkemidlene er først og fremst helsepersonellets
egen forsvarlighetsvurdering i tråd med plikten i helsepersonelloven. Videre
er det tilsynsmyndighetenes mulighet til å føre kontroll med helsepersonells
forskrivningsrett og muligheten til å begrense eller kalle tilbake
autorisasjonen eller lisensen. Spørsmålet er om disse virkemidlene
også er tilstrekkelige til å ivareta de grunnleggende hensynene
når personer over 75 år vil videreføre pasientrettet virksomhet.
Flere av høringsinstansene som er imot forslaget, mener at kombinasjonen
av disse virkemidlene ikke lenger er tilstrekkelige når personer
over 75 år vil utføre pasientrettet virksomhet.
Til dette bemerker departementet at det er betydelig
individuell variasjon i aldringsforløpet, og at svekkelse av kognitive
og fysiske egenskaper vil kunne oppstå av forskjellige årsaker og
på forskjellige tidspunkt i løpet av alle år helsepersonell er i
arbeid. Sjansene for svekkelse øker imidlertid jo eldre man blir.
Med de senere års utvikling med hensyn til bedre helse og høyere
levealder, samt den forbedrede muligheten til å holde seg oppdatert,
mener departementet likevel at det må kunne legges til grunn at virkemidlene
som sørger for at de grunnleggende hensynene til kvalitet, pasientsikkerhet,
tillit og forsvarlighet blir ivaretatt når helsepersonell er under
75 år, også vil kunne sørge for at dette blir ivaretatt når personer
over 75 år vil videreføre pasientrettet virksomhet.
Departementet finner derfor at hensynet til kvaliteten,
pasientsikkerheten, tilliten til og forsvarligheten innenfor helse-
og omsorgstjenesten i sin helhet ikke er til hinder for at aldersgrensen kan
heves.
Departementet mener likevel at det fortsatt
er et særlig behov for at myndighetene foretar en overordnet vurdering
og innfører eventuelle begrensninger dersom personer ønsker å fortsette pasientrettet
virksomhet etter fylte 80 år. Når personer når en så vidt høy alder,
er det økt sannsynlighet for at helsen er i ferd med å bli redusert.
Samtidig er det sannsynlig at den pasientrettede virksomheten allerede
er trappet ned eller er i ferd med å bli trappet ned. Det er ut
ifra dette fortsatt ønskelig at myndighetene skal kunne foreta en
overordnet vurdering av om personer over 80 år fremdeles har god
nok helse og tilstrekkelig nærhet til pasientrettet virksomhet til
å videreføre den.
Når rammeverket for aldersregulering endrer seg,
vil Helse- og omsorgsdepartementet måtte vurdere nærmere hvilke
konsekvenser dette bør få innenfor helse- og omsorgstjenesten, herunder for
aldersgrensene for private tjenesteytere i kommunen (fastleger og
fysioterapeuter) og for aldersgrensen for fritak fra legevaktordningen. Argumentene
for å heve aldersgrensen for bortfall av autorisasjon mv. vil gjelde
tilsvarende for særskilte aldersgrenser innen disse områdene.
Eldre helsepersonell utgjør en betydelig ressurs, med
omfattende og solid helsefaglig kompetanse og erfaring. Denne ressursen
bør utnyttes bedre når eldre helsepersonell har mulighet og ønske om
dette.
Det foreslås på denne bakgrunn at aldersgrensen for
bortfall av helsepersonells autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning
heves fra 75 til 80 år. Samtidig foreslås det at dagens ordning med
adgang til å søke om lisens, eventuelt tilknyttet spesialistgodkjenning,
for inntil ett år av gangen videreføres for personer over 80 år.
I tillegg til dette foreslås det en presiserende tilføyelse
for å klargjøre det som allerede følger av helsepersonelloven § 54
første ledd, at yrkestittel også kan benyttes etter bortfall av
autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning på grunn av alder.
Departementet foreslår at de som er mellom 75 og
80 år når ny aldersgrense trer i kraft, gebyrfritt kan gi melding
om gjenerverv av autorisasjonen eller lisensen, samt eventuelt tilknyttet spesialistgodkjenning
frem til de fyller 80 år. Meldingen skal sendes til Helsedirektoratet
eller den det bemyndiger.
Departementet ser at denne ordningen åpner for at
personer som i en periode ikke har hatt offentlig godkjenning, og
dermed ikke har hatt mulighet til å utføre pasientrettet virksomhet,
får mulighet til å gjenoppta slik virksomhet ved kun å sende inn
en enkel melding. Det ligger imidlertid i dagens autorisasjonsordning
at helsepersonell under 75 år beholder sin autorisasjon uavhengig
av om de er borte fra yrket i lengre perioder. Departementet legger
til grunn at alle, uavhengig av alder, som vil gjenoppta pasientrettet
virksomhet etter perioder med opphold, er forpliktet etter helsepersonelloven
til å foreta en forsvarlighetsvurdering av egen kompetanse. Det
vil bl.a. være relevant å vurdere konsekvensene av manglende kontinuitet
med hensyn til pasientrettet virksomhet, behov for faglig oppdatering
etc.
I unntakstilfeller antar departementet at myndighetene
vil kunne sitte på informasjon som tilsier at melder ikke bør få
gjenervervet sin offentlige godkjenning. For å sikre en forsvarlig håndtering
dersom det foreligger omstendigheter som ville gitt grunnlag for
tilbakekalling av autorisasjon mv., så kan melder nektes gjenerverv.
Dersom det er grunn til å tro at det foreligger tilbakekallingsgrunn,
kan melder videre pålegges å underkaste seg undersøkelse.
Forslaget medfører ikke økonomiske eller administrative
konsekvenser av betydning.
I Prop. 72 L (2013–2014) Pasientjournalloven og
helseregisterloven foreslo departementet å oppheve og erstatte lov
18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger
(helseregisterloven) med to nye lover: lov om behandling av helseopplysninger
ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) og lov om helseregistre
og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven). Stortinget sluttet
seg til departementets lovforslag, jf. Stortingets lovvedtak 75
(2013–2014) og 76 (2013–2014). Lovendringene ble satt i kraft 1. januar 2015.
I etterkant av vedtagelsen av lovene har departementet
blitt kjent med enkelte inkurier av teknisk karakter i helseregisterloven
og arkivloven. Forslagene i dette kapitlet retter opp inkuriene. Som
følge av at dette kun er lovendringer av teknisk og begrepsmessig
art, har det ikke vært gjennomført høring av forslagene.
Helseregisterloven gjelder for databehandlingsansvarlige
som er etablert i Norge. Kongen kan i forskrift bestemme at loven
helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen, og kan fastsette
særlige regler om behandling av helseopplysninger i
forbindelse med helsehjelp for disse områdene, jf. helseregisterloven
§ 4 første ledd. Det er en inkurie at denne formuleringen kom inn
i helseregisterloven. Helseregisterloven gjelder ikke helsehjelp,
og bestemmelsen bør derfor omformuleres.
I helseregisterloven § 24 første ledd er det
tatt inn en henvisning til personopplysningsloven §§ 18 flg. om
rett til informasjon og innsyn. Meningen var å videreføre gjeldende
rett. Personopplysningsloven § 18 fjerde ledd gjør unntak fra innsynsretten
for personopplysninger som behandles for historiske, statistiske
eller vitenskapelige formål. Etter helseregisterloven av 2001 var
det innsynsrett også for slike registre. Departementet foreslår
derfor at denne innsynsretten videreføres i helseregisterloven § 24
første ledd.
Arkivloven § 9 har regler som forbyr sletting
av registre eller deler av registre i offentlige virksomheter. Bestemmelsen
sier at reglene om sletting etter nærmere fastsatte bestemmelser
i helseregisterloven og personopplysningsloven skal gå foran arkivlovens
regler.
Arkivloven § 9 bokstav c ble endret ved vedtagelsen
av pasientjournalloven og helseregisterloven i 2014 ved at henvisningene
til helseregisterloven av 2001 ble erstattet med henvisninger til
de tilsvarende bestemmelsene i den nye helseregisterloven. Henvisningen
til helseregisterloven fra 2001 i § 9 bokstav d ble imidlertid ikke
endret på samme måte. Dette var en inkurie. Departementet foreslår
at dette rettes ved at det i arkivloven § 9 bokstav d henvises til de
tilsvarende bestemmelsene i den nye helseregisterloven.