Komiteen vil understreke at strukturendringer krever god styring og ledelse. Endringene vil øke både mulighetene og behovene for effektiv administrasjon og bedre digitale systemer.

Komiteen vil påpeke at universitetene og høyskolene forvalter store ressurser for fellesskapet, og at det derfor er særlig viktig med god og tydelig styring og ledelse av institusjonene for å sørge for høy kvalitet på utdanning, forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid, formidling og annen aktivitet, samt for å forvalte ressursene effektivt. Komiteen understreker at styret har ansvar for å sørge for helhetlig styring og oppfølging av resultatene.

Komiteen støtter regjeringens mål om at Norge bør være internasjonalt ledende i utviklingen av digital forvaltning. En veldrevet og effektiv universitets- og høyskolesektor er viktig for studenter, faglig og administrativt ansatte og samfunnet generelt.

Komiteen vil påpeke at styret er det øverste organet ved institusjonen. Styret skal gjøre strategiske valg og prioriteringer og er ansvarlig for mål- og resultatoppnåelsen. Endringer i sektoren krever at styret sørger for utvikling av institusjonen.

Komiteen viser til at det i dag er institusjonene selv som velger om de skal ha valgt rektor som styrets leder eller ekstern styreleder og ansatt rektor. Komiteen understreker viktigheten av at institusjonene må ha ledere som rekrutteres fordi de er best kvalifisert til oppgaven.

Komiteen merker seg at regjeringen i utgangspunktet mener at ekstern styreleder og ansatt rektor best legger til rette for rekruttering av den best kvalifiserte ledelsen, og at regjeringen vil gå inn for at dette bør være hovedmodellen.

Komiteen understreker at styret selv fastsetter institusjonens organisering innenfor rammene av universitets- og høyskoleloven. Komiteen viser videre til at styret er et kollegialt organ. Det innebærer at alle styremedlemmer har det samme ansvaret for helhetstenkning og beslutninger som treffes. Såkalt eksterne styremedlemmer tilfører styrene et bredt spekter av kompetanse og erfaring, med impulser fra nærings-, kultur- og samfunnsliv. Dette skal være med på å ivareta samfunnets interesser og styrke samspillet mellom institusjonen og sentrale aktører.

Komiteen understreker at styrene må ha den kompetansen som gjør dem best mulig i stand til å utvikle virksomheten i en omorganisert universitets- og høyskolesektor. I arbeidet med styreoppnevninger er det for komiteen særlig viktig å understreke viktigheten av å oppnevne styremedlemmer som kan tilføre styrearbeidet erfaringer og kompetanse i tråd med institusjonenes profil og utviklingsmuligheter, herunder lokale og regionale behov. Komiteen viser her til svarbrev 21. mai 2015 fra statsråden til komiteen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen foreslår at styringsmodellen med tilsatt rektor og ekstern styreleder skal være hovedmodell, men at det fortsatt skal være opp til den enkelte institusjons styre å velge valgt rektor som styrets leder. Flertallet viser til at valget mellom de to modellene nå blir mer reelt, ved at institusjonene vil kunne velge å beholde ordningen med valgt rektor med alminnelig flertall, i motsetning til i dag hvor det kreves tilslutning fra minst to tredel av styrets medlemmer for å velge tilsatt rektor og ekstern styreleder.

Flertallet vil understreke at institusjoner som ønsker å fortsette med den ledelsesmodellen de har i dag, skal kunne gjøre det uten at de trenger å fatte et nytt styrevedtak. Flertallet ber videre departementet vurdere hvordan valg av ledelsesmodell skal legges opp for sammenslåtte institusjoner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er glade for regjeringens ønske om å styrke den regionale oppgaven UH-institusjonene har, og er derfor overrasket over forslaget om å frata fylkene mulighet til å foreslå kandidater til institusjonsstyrene. Dermed vil ingen i regionene ha noen som helst innflytelse på styresammensetningen. Det rimer dårlig med målet om økt samarbeid mellom institusjonene og regionen. Disse medlemmer mener i stedet aktører i regionen bør involveres ytterligere og mener det bør være åpne og inkluderende prosesser.

Disse medlemmer ser fordeler og ulemper ved både valgt og ansatt ledelse, og ulike universiteter og høyskoler har da også gjort ulike vurderinger. Mange velger fortsatt rektor, andre har gått over til ansatt ledelse. I begge tilfeller er det avgjørende at ledelsen har høy kompetanse og høy legitimitet. Disse medlemmer mener institusjonene selv er best i stand til å velge den ledelsesformen som passer deres læresteder. Dagens ordning gir et godt utgangspunkt for dette. Selv om valgt ledelse er hovedmodell i dag, er det fullt mulig for institusjonene å gå over til ansatt ledelse dersom de ønsker det. Disse medlemmer støtter derfor høringsuttalelsene fra blant andre Norsk Studentorganisasjon, Forskerforbundet, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og LO, og går imot at ansatt rektor skal gjøres til ny hovedmodell.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er avgjørende at sammensetningen av styrene reflekterer og ivaretar den regionale oppgaven som UH-institusjonene skal ha. Dette medlem går derfor imot regjeringens forslag om at departementet i framtida skal oppnevne alle de eksterne styremedlemmene. Dette medlem mener de fylkeskommunene som er en del av vedkommende institusjon skal være med å utnevne representanter til styret.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at fylkeskommunen skal oppnevne eksterne styremedlemmer i universitetenes og høyskolenes styrer.»