Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

2.8 Andre kvalitetsfremmende virkemidler

Komiteen peker på at informasjon om kvaliteten ved de høyere utdanningsinstitusjonene er viktig i arbeidet med å utvikle institusjoner og fagmiljø videre. Det er etter komiteens syn enklere å identifisere kvalitet i forskning enn i utdanning, og på grunnlag av dette er det viktig å finne målbare og pålitelige indikatorer for kvalitet i undervisningen. Komiteen merker seg at Senter for økonomisk forskning (SØF) på oppdrag fra regjeringen skal utvikle indikatorer for kvalitet i høyere utdanning.

Komiteen har merket seg at regjeringen har varslet at en egen stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning vil komme i 2017, og komiteen imøteser behandlingen av denne.

Komiteen vil, som under behandlingen av Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024, jf. Innst. 137 S (2014–2015), understreke at gode koblinger mellom forskning og utdanning er avgjørende for å sikre høy kvalitet i utdanningen, men at dette også er en forutsetning for kvalitet i forskningen. Studenter med forståelse for og innsikt i forskning er utgangspunktet for at man kan rekruttere godt kvalifiserte kandidater til forskning, men også for å sikre arbeidslivet reell tilgang til å ta i bruk forskningsresultater. Forskningsbasert utdanning må derfor sees som en forutsetning for å utdanne de kandidatene samfunnet trenger.

Komiteen viser til at regjeringen vurderer tiltak for å bedre kunnskapen og informasjonen knyttet til utdannings- og undervisningskvalitet. Komiteen merker seg at regjeringen har bedt NOKUT om å gjennomføre nasjonale deleksamener i noen fag innenfor grunnskolelærerutdanningene, sykepleierutdanningen og i revisorutdanningene. Et annet tiltak som lanseres er fagfellevurdering av studenters bachelor- og masteroppgaver. Komiteen mener at dette kan, om det rammes riktig inn, gi nyttig informasjon om studenters læringsutbytte.

Komiteen vil understreke betydningen NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen har og har hatt for å kontrollere og føre tilsyn med kvaliteten av norsk høyere utdanning siden direktoratet ble opprettet i 2003. NOKUT har også ansvar for å akkreditere utdanningstilbud som institusjonene selv ikke kan akkreditere, i tillegg til å gi faglige råd ved endring av institusjonskategori. Det har likevel vært et ønske fra NOKUT selv og fra politisk hold at direktoratet i enda større grad bør arbeide med tilsyn av institusjonene heller enn akkreditering. Komiteen viser i den sammenheng til at regjeringen i meldingen uttrykker et mål om at alle universiteter og høyskoler skal være så faglig sterke at de kan ha alle fullmakter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er positive til at regjeringen har varslet en egen stortingsmelding om høyere utdanning, men mener det er kritikkverdig at dette arbeidet blir lagt fram etter strukturendringene i sektoren, og ikke i forkant.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er av den oppfatning at høy bruk av midlertidighet hindrer kvalitet i forskning. Trygge arbeidsforhold er viktig for at forskere skal kunne være banebrytende og at forskningsmiljøer skal kunne være verdensledende. Alle partier på Stortinget har tidligere uttalt mål om å redusere bruken av midlertidig ansatte i høyere utdanning og forskning, og i regjeringsplattformen står det eksplisitt at regjeringen vil redusere midlertidigheten. Da er det påfallende at utfordringene knyttet til midlertidighet ikke er nevnt en eneste gang i meldingen.

Disse medlemmer gjør oppmerksom på Kunnskapsdepartementets «Tilstandsrapport for høyere utdanning 2015» som statsråd Torbjørn Røe Isaksen presenterte 5. mai 2015. Denne viser at nedgangen i antall midlertidig ansatte i universitets- og høyskolesektoren har stoppet opp. Mens det var en nedgang i midlertidigheten i akademia år for år frem til 2013, var det i 2014 ingen endring fra året før. Andelen midlertidige er fortsatt på 16 pst. i akademia, nær dobbelt så mye som i arbeidslivet ellers. Midlertidigheten er størst blant kvinner, ifølge rapporten. Disse medlemmer mener tallene er et alvorlig varsel om at noe må gjøres, og hadde forventet at meldingen hadde omtalt denne utfordringen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behandling av statsbudsjettet for 2015, jf. Innst. 12 S (2014–2015), hvor Sosialistisk Venstreparti foreslo: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med tiltak for å redusere midlertidigheten blant vitenskapelig ansatte i høyere utdanning og forskning. Økonomiske sanksjoner skal vurderes». Forslaget fikk kun Sosialistisk Venstrepartis og Miljøpartiet De Grønnes støtte. Dette medlem vil ta et liknende initiativ i forbindelse med statsbudsjettet for 2016.