Regjeringa gjer i proposisjonen framlegg til
endringar i opplæringslova og privatskolelova. Proposisjonen inneheld
framlegg om å endre reglane for krav om relevant kompetanse i undervisningsfag,
framlegg om kva avgjerder i skulesamanheng som barnevernstenesta
kan ta, og framlegg om å endre namnet på faget religion, livssyn
og etikk, frå RLE til KRLE.
Framlegget som gjeld barnevernstenesta, er utarbeidt
i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Regjeringa foreslår å endre opplæringslova slik at
ho opnar for å innføre krav til relevant kompetanse i undervisningsfag
for alle fast tilsette lærarar. Det vil òg bli foreslått å regulere
i forskrift at dei lærarane som er fritekne for kravet i dag, framover
berre skal vere omfatta av kravet dersom dei underviser i faga matematikk,
engelsk, norsk, samisk eller norsk teiknspråk i grunnskulen. I andre
fag og på andre trinn vil desse lærarane framleis vere fritekne
frå kravet om relevant undervisningskompetanse.
Framlegget om å innføre krav om relevant fagkompetanse
heng nært saman med regjeringa si satsing på vidareutdanning. Regjeringa
ønskjer framleis å ha tett dialog med partane om innretninga av
denne satsinga og korleis ein kan nytte kapasiteten i universitets-
og høgskulesektoren best mogleg. Regjeringa meiner det vil vere tilstrekkeleg
kapasitet i sektoren til at det er mogleg å nå krava innan det har
gått 10 år. Basert på SSB si utvalsundersøking våren 2014 av den
faglege fordjupinga i undervisningsfaga hos lærarane i grunnskulen,
og visse andre føresetnader, er behovet rekna til om lag 3 500 studieplassar
i norsk, matematikk og engelsk kvart år dersom kompetansekrava skal
fyllast innan 10 år.
Staten sine utgifter til vidareutdanning i statsbudsjettet
dekkjer tilstrekkeleg mange lærarar ut frå gjeldande ordning. Løyvinga
gjeld òg vidareutdanning i andre fag enn norsk, matematikk og engelsk
i grunnskulen. Dimensjoneringa av tilbodet om vidareutdanning vert
elles vurdert i dei årlege budsjettframlegga. For kommunane legg
ein opp til at ein monaleg del av vidareutdanninga skal finne stad
gjennom stipend, samtidig som kommunane bør ha eit visst høve til
å velje ordning ut frå lokale behov.
Det vert understreka at kravet om relevant kompetanse
i undervisningsfag ikkje inneber ei plikt for lærarar til å ta del
i vidareutdanning, verken gjennom stipend- eller vikarordninga.
Regjeringa opnar for å fråvike kompetansekrava dersom
det er nødvendig på grunn av mangel på kvalifisert personale. Dette
framlegget tek omsyn til at det kan vere vanskeleg å finne lærarar med
rett fagkompetanse i alle fag. Det er i dag skuleeigaren sjølv som
må vurdere om det er eit reelt behov for å fråvike reglane.
Regjeringa tek sikte på å stramme inn unntaksordninga
i løpet av perioden på 10 år, men vil vurdere behovet på nytt dersom
den delen lærarar som fyller kompetansekrava, aukar raskt nok.
Regjeringa foreslår å oppheve den særlege ordninga
for skular med små ungdomstrinn, det vil seie færre enn 60 elevar
og færre enn 5 lærarårsverk. Regjeringa meiner at skuleeigarane
vil kunne få dekt behovet for ein viss fleksibilitet gjennom den
ordinære unntaksordninga. Det er særs få lærarårsverk ved desse
ungdomstrinna.
Regjeringa gjer vidare framlegg som gjeld barnevernstenesta
sine avgjerder i skulesamanheng. Framlegget klargjer kven som kan
ta avgjerder på vegner av barnet etter omsorgsovertaking, og endrar
ikkje fastsette rettar og plikter i opplæringslova og privatskolelova.
Fleire av dei rettane som etter lovene ligg til eleven sine foreldre,
høyrer naturleg inn under den daglege omsorga som barnevernstenesta
overtek ansvaret for. Her gir endringsframlegget berre ei presisering.
For rettar der det i dag kan vere tvil om det er barnevernstenesta
eller foreldra som har rett til å ta avgjerder på vegner av barnet,
vil endringa verke klargjerande.
For spesialundervisning og andre eventuelle
tiltak der somme skular i praksis har henta inn samtykke frå foreldra
etter ei omsorgsovertaking, vil endringsframlegget gi mindre administrasjon
for skulen og barnevernstenesta.
Regjeringa gjer i proposisjonen framlegg om
å endre namnet på faget religion, livssyn og etikk (RLE) til kristendom,
religion, livssyn og etikk (KRLE). Namneendringa inneber ingen nye plikter
eller rettar.
Regjeringa foreslår ingen endringar i kompetansemåla
og ser ikkje på namneendringa som så vesentleg at det vil vere behov
for at skulane skaffar nye læremiddel i faget.