Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett for 2015, jf. pkt. 1.2, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2016 legge frem en plan for implementering av skattefradrag for ENØK i husholdningene.»

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for, og eventuelt hvordan, det offentlige kan stimulere til etablering og videreutvikling av næringsnære sentre/anlegg for testing, simulering og visualisering.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er tilfreds med at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett gjør grep for å styrke vekst, trygghet og omstilling. Disse medlemmer viser til at retningen om å løse viktige oppgaver i dag og ruste Norge for fremtiden, er ivaretatt og styrket gjennom de justeringer som foretas i revidert nasjonalbudsjett. Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er sentrale mål for regjeringen.

Disse medlemmer viser til at det kraftige oljeprisfallet har bremset veksten i norsk økonomi, og at det er tegn til økende arbeidsledighet, særlig på Sørlandet og Vestlandet. Ledigheten øker spesielt for ingeniører og andre grupper som direkte og indirekte har sin arbeidsplass knyttet opp mot olje- og gassindustrien. Arbeidsledighet skaper utrygghet for familier som rammes, og disse medlemmer understreker betydningen av det arbeidet regjeringen gjør for å styrke arbeidsplassenes konkurransekraft og tilrettelegge for nye, trygge arbeidsplasser fremover. Videre er det viktige grep som foretas for å styrke situasjonen for de som blir arbeidsledige, gjennom blant annet økt antall tiltaksplasser og andre arbeidsmarkedstiltak, utvidelse av permitteringsordningen og økt lærlingtilskudd. Disse medlemmer viser spesielt til betydningen av å arbeide for å begrense gruppen av unge arbeidsledige.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at regjeringen fører en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. I revidert nasjonalbudsjett anslås bruken av oljepenger i 2015 til 168,8 mrd. kroner, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet er det 5,1 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Disse medlemmer viser til at årsaken til budsjettsvekkelsen er svakere underliggende utvikling i skatte- og avgiftsinntektene enn ventet. Veksten i BNP Fastlands-Norge anslås å avta fra 2 1/4 pst. i fjor til rundt 1 1/4 pst. i år og deretter å ta seg opp mot 2 pst. neste år.

Disse medlemmer vil understreke at den økonomiske politikken som regjeringen legger opp til, svarer godt på utfordringene som Norge står overfor.

Fallet i oljeinntekter medfører behov for omstilling. Disse medlemmer vil påpeke at svakere kronekurs, lavt rentenivå og et moderat lønnsoppgjør bidrar til å dempe utslagene i produksjon og sysselsetting. Disse medlemmer viser til at regjeringens satsing på innovasjon, kunnskap og lønnsom infrastruktur bidrar til vekst. Et redusert skattetrykk bidrar også til bedre rammebetingelser for næringslivet.

Skatter og avgifter skal finansiere fellesgoder mest mulig effektivt, og disse medlemmer viser til at regjeringen vil redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået for å øke verdiskapingen, trygge arbeidsplasser og gi større frihet for familien og den enkelte. Det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere. Skatter og avgifter skal også stimulere til mer miljøvennlig adferd. Så langt har regjeringen i løpet av 2014 og 2015 fått gjennomslag for å redusere skatter og avgifter med 12,5 mrd. kroner påløpt.

Disse medlemmer viser til at kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for viktige velferdstjenester til innbyggerne og vil understreke betydningen av økte bevilgninger til disse sektorene i revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil bygge sin politikk på forvalteransvaret og føre-var-prinsippet. Dette innebærer blant annet at regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket.

Trygghet for den enkelte innbygger er et grunnleggende behov å ivareta. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av regjeringens arbeid på dette området og støtter blant annet tiltakspakken mot terror og styrkingen av arbeidet med forebygging av radikalisering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge ble tvunget til å avvikle ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift 1. januar 2004, men at daværende regjering klarte å gjeninnføre ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2007. Disse medlemmer viser til at det var uttrykt enighet fra både posisjon og opposisjon i 2006, i forbindelse med daværende finansministers redegjørelse vedrørende notifisering av regionalt differensiert arbeidsgiveravgift, om at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift åpner for en treffsikker og virkningsfull distrikts- og regionalpolitikk. Disse medlemmer registrerer også at daværende opposisjon, ved representantene Hagesæter og Høie, i debatten om daværende finansminister Halvorsens redegjørelse for Stortinget om den differensierte arbeidsgiveravgiften i juni 2006, dels bagatelliserte ordningens kompleksitet og dels etterlyste fortgang i behandling av ordningen.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak 601 og 604 fra 2013, der regjeringen for det første ble anmodet om å komme med en vurdering av effektene av de kompenserende tiltakene som foreslått i Prop. 118 S (2013–2014) og eventuelt foreslå endringer. For det andre ble regjeringen anmodet om å vurdere hvorvidt ekstraordinære tiltak for å styrke forsyningssikkerheten av kraft kan være et godt kompenserende tiltak for næringer som er berørt av endringene i DA-ordningen. Videre ba Stortinget regjeringen vurdere om kompetansehevende tiltak også kan være et formålstjenlig kompenserende tiltak som da må gjelde alle sektorer som blir unntatt fra ordningen med redusert arbeidsgiveravgift. Disse medlemmer viser til at et samlet storting og arbeidslivets aktører, som NHO og LO, uttrykker at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er en treffende og virkningsfull ordning.

Disse medlemmer uttrykker en viss overraskelse over at regjeringen har ventet så lenge med å svare på anmodningsvedtakene, og at svaret i realiteten er en blåkopi av gjeldende regelverk og opplisting av gjeldende kompenserende ordninger. Disse medlemmer vil også uttrykke skuffelse over at regjeringen mener at dagens ordning ikke bør endres, og at eventuelle nye kompenserende tiltak må finansieres gjennom reduksjoner i eksisterende tiltak. Disse medlemmer mener regjeringen bør redegjøre overfor Stortinget hvor mye arbeidsgiveravgift som er innkrevd i forbindelse med endringene for de enkelte sektorer i DA-ordningen, og dokumentere for Stortinget at ulempene knyttet til innføring av høyere avgift er kompensert krone for krone.

Disse medlemmer mener videre at regjeringen bør komme med en redegjørelse der den avklarer hvilket handlingsrom regjeringen ser for seg i den videre forvaltningen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, og hva regjeringen vil gjøre for å sikre at dette treffsikre og virkningsfulle regionalpolitiske virkemiddelet videreføres på en måte som kommer områder med spredt bosetting, avstandsulemper for næringslivet og ensidig næringsstruktur til gode.

Disse medlemmer viser til at flere regioner i Sør-Norge, eksempelvis Fjellregionen, har distriktspolitiske utfordringer, og en økt arbeidsgiveravgift i transportnæringen gir negative konsekvenser for transportbedrifter i områder som allerede er næringssvake og har negativ folketallsutvikling. Disse medlemmer mener derfor regjeringen bør iverksette en gjennomgang av hvilke områder i landet som bør komme inn under kompensasjonsordningen gjennom infrastrukturtiltak, og redegjøre overfor Stortinget hvordan disse områdene kan få kompenserende tiltak.

Disse medlemmer mener regjeringen bør vurdere de forskjellige regionalpolitiske virkemidlene i en helhetlig sammenheng, og redegjøre for historisk utvikling og regjeringens langsiktige planer for videreutvikling av de regionalpolitiske virkemidlene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at budsjettprioriteringene synliggjøres gjennom behandlingen av statsbudsjettet hver høst. Revidert nasjonalbudsjett skal være en revisjon av det budsjettet som ble vedtatt, men hvor en tar høyde for oppdaterte anslag og kan justere for uforutsette hendelser som har oppstått etter at budsjettet ble vedtatt. Med Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen har RNB imidlertid blitt et verktøy for å fremme nye forslag som regjeringen ikke fant rom for å prioritere i den ordinære budsjettprosessen, til tross for rekordhøy oljepengebruk ved hver korsvei. Det kan tyde på manglende evne til å prioritere. Disse medlemmer mener likevel det er helt nødvendig å gjøre endringer når en ser hvor dårlig det vedtatte budsjettet fra i høst er tilpasset situasjonen i norsk økonomi. Regjeringens suverent viktigste satsing i høst var skattekutt, primært til den rikeste delen av befolkningen. Nesten halvparten av regjeringens foreslåtte skattekutt gikk til de rikeste 5 prosentene i landet. På den andre siden ble det lagt frem et svakt kommunebudsjett, et sykehusbudsjett som lå 1 mrd. kroner under lovnadene, et flatt utdanningsbudsjett, svært lite på arbeidsliv og kutt i velferd for en rekke utsatte grupper. Det reviderte budsjettet er et forsøk på å dempe manglene og skadevirkningene av regjeringens statsbudsjett.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen nå foreslår å kompensere kommunenes skattesvikt, reversere egne endringer i permitteringsregelverket, snur om tiltaksplasser og skrinlegger poseavgiften for godt. Dette er tiltak Arbeiderpartiet foreslo i høst, og kommer til å få partiets støtte. Det alvorlige er at flere tusen mennesker som kunne vært permittert, allerede befinner seg i ledighetskø og at bedriftene har mistet verdifull kompetanse. For dem kommer regjeringens snuoperasjon for sent. Disse medlemmer registrerer med en viss undring at regjeringen øker elavgiften for å dekke inn deler av fadesen med poseavgiften. Vi har altså en regjering som øker elavgiften, men reduserer avgiften på bensin og diesel. Et slags omvendt grønt skatteskift.

Disse medlemmer registrerer med bekymring at arbeidsledigheten har passert 4 prosent for første gang på ti år. Ledigheten blant unge er ti ganger så høy som for dem over 54 år, og ble målt til 9,4 pst. første kvartal 2015. Den store forskjellen på nedgangen nå og den vi så i finanskrisa er etterslepet på kompetanse, særlig blant de yngste. Regjeringen ser ut til å møte denne utviklingen med passivitet. Det er tilsynelatende de store skattekuttene som skal sørge for nødvendig omstilling og vekst i økonomien, til tross for at regjeringen så langt ikke har klart å godtgjøre at disse har noen effekt. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn legge frem forslag om en pakke mot ungdomsledighet og en pakke for næringsutvikling og omstilling.

Disse medlemmer viser til at effekten av skattesvikt i kommunene, i kombinasjon med regjeringens dårlige kommunebudsjett, fører til kutt i velferden for folk flest. Seks av ti skoleledere varsler at de må kutte i lærerstillinger. I Bergen har det borgerlige byrådet etter at denne regjeringen tiltrådte, valgt å gjeninnføre eiendomsskatt, på dobbelt så høyt nivå som da de fjernet den for få år siden. At regjeringen øker bevilgningene til kommunene med en milliard for å dekke skattesvikten, skulle bare mangle. Med den ekstra bevilgningen er kommunene tilbake på om lag det minimumsnivået som regjeringen la opp til i høst. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslo 2 mrd. kroner ekstra til kommunene i nysalderingen for 2014 for å dekke skattesvikten i fjor, og at partiet foreslo 3,4 mrd. kroner mer til kommunene enn regjeringen gjorde i sitt svake opplegg. Med Arbeiderpartiets opplegg ville kommunene kunnet satse på å investere i og videreutvikle tilbudet, i motsetning til dagens situasjon, hvor de må kutte. Regjeringens svake satsing på barnehageplasser har videre bidratt til at mer enn 8 000 står i kø for å få barnehageplass. Budsjettforliket i høst ga 3 400 ekstra plasser utover de 800 som regjeringen foreslo. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor 5 500 nye plasser lå inne.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen atter en gang går til Pensjonsfondet for å hente mer penger, slik de gjorde i budsjettet for 2014, nysalderingen 2013, RNB 2014, budsjettet for 2015, og nysalderingen for 2014. I budsjettet for 2015 var underliggende utgiftsvekst forventet å ligge høyere enn veksten i økonomien. Med revidert budsjett nedjusteres vekstanslaget til 1,25 pst., mens den underliggende utgiftsveksten øker til 2,8 pst. Regjeringen gjør altså norsk økonomi mer oljeavhengig. Med unntak av finanskriseåret 2009 har anslått vekst i offentlig konsum vært lavere eller lik (2010) anslått vekst i BNP for Fastlands-Norge hvert eneste år i forrige åtteårsperiode. Med denne regjeringens to første budsjetter er situasjonen det motsatte. Offentlig sektor ser altså ut til å ese ut med denne regjeringen. Dette understøttes av TV2s oversikt over antall nye byråkrater som blir ansatt hver dag med denne regjeringen. Mens antallet var fire per dag med rød-grønn regjering, ansettes det ni nye byråkrater med denne – mer enn dobbelt så mange. Disse medlemmer merker seg videre regjeringens iver etter å opprette nye direktorater. Så langt har det blitt opprettet ett nytt direktorat per seks måneder denne regjeringen har styrt.

I RNB øker regjeringen oljepengebruken med i overkant av 5 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at oljeprisfallet kombinert med økt oljepengebruk gjør at vi i 2015 ligger an til å overføre 222,582 mrd. kroner til Statens pensjonsfond utland, mens vi tar 180,913 mrd. kroner ut. Differansen er dermed bare 41,7 mrd. kroner, mot nesten 130 mrd. kroner i saldert budsjett 2015. Det punktet hvor vi henter mer penger ut av fondet enn vi setter inn, kan med andre ord være betydelig nærmere enn vi har trodd. Selv om oljepengebruken øker, er budsjettimpulsen beregnet til 0,56 pst., det samme som i saldert budsjett 2015. Dette skyldes at budsjettimpulsen måles som endring i strukturelt oljekorrigert underskudd som andel av trend-BNP i Fastlands-Norge. Statsregnskapet viste et større underskudd enn beregnet i fjor, og dermed blir endringen i det oljekorrigerte underskuddet fra 2014 til 2015 underskuddet redusert.

Til tross for rekordhøy oljepengebruk og rekordvekst i byråkrati, noterer disse medlemmer at det skorter på gjennomføringsevne. Regjeringen melder at det ikke vil bli behandlet pasienter under prestisjeprosjektet «fritt behandlingsvalg» i 2015, for øvrig et prosjekt med en byråkratiandel som ligger 5–10 ganger høyere enn i helsesektoren for øvrig. En klarer ikke å disponere midlene avsatt til Fremskrittspartiets prøveprosjekt med statlig finansiering av eldreomsorgen. Regjeringen evner heller ikke å iverksette egne vedtak om tiltaksplasser, samtidig som ledigheten øker kraftig. Her ligger det an til et mindreforbruk på 202,7 mill. kroner fra 2014 til 2015.

Disse medlemmer viser til at forliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre trekker resultatet noe i riktig retning, hvor den økende ledigheten til dels adresseres.

Pakke mot ungdomsledighet

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har lansert en pakke mot ungdomsledighet i ti punkter:

Arbeidsmarkedstiltak

Disse medlemmer viser videre til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015, og satsingen på arbeidsmarkedstiltak med et tiltaksnivå på 3 000 plasser over det regjeringen foreslo i eget budsjett for 2015, og 2 000 flere enn forliket. Disse medlemmer mener regjeringens satsing på tiltak er på etterskudd når det gjelder å demme opp for veksten i arbeidsledigheten, og at Arbeiderpartiets alternativ ville satt samfunnet i langt bedre stand til å håndtere den situasjonen som ble varslet, og som vi nå befinner oss i. Disse medlemmer mener at tiltaksnivået økes. Det er avgjørende at regjeringen setter i verk tiltak for å bedre Nav sin gjennomføringsevne på tiltaksplasser, disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn 50 mill. kroner til 1 000 flere tiltaksplasser sammenlignet med regjeringens forslag til RNB og 500 flere plasser enn det det er enighet om i forliket.

Ungdomsløftet

Disse medlemmer mener ungdom må få tydeligere prioritering i Nav-systemet. Både oppfølgingen, arbeidsmarkedstiltakene og arbeidsformidlinga må styrkes og skreddersys for å få ungdom ut i arbeid. Målet er å snu unge i døren hos Nav, og gjennom tettere, raskere og mer relevant oppfølging kunne få dem ut i arbeid og aktivitet, samt oppnå kortere stønadsopphold for dem som måtte trenge det. Disse medlemmer viser til statsbudsjettet for 2014 hvor regjeringen Stoltenberg II foreslo å forsterke ungdomsgarantiene gjennom Ungdomsløftet, og bevilget midler til dette, uten at regjeringen Solberg har fulgt dette opp i praksis. En reell gjennomføring av tiltakene i Ungdomsløftet fra 2. halvår 2015 vil være avgjørende for bedre å kunne følge opp unge utenfor utdanning og arbeid. Disse medlemmer mener innretning på ungdomsgarantien må endres for å treffe ungdom i alderen 20–29 år. Blant annet bør arbeidsmarkedstiltak i større grad tilpasses unge som mangler eller har delvis fullført videregående opplæring. Disse medlemmer vil styrke innsatsen for å få ungdom inn i arbeid ved at ungdom får tildelt egne kontaktpersoner som kan sørge for tettere oppfølging av ungdom ved de største Nav-kontorene, og gjøre garantiordningene for ungdom utenfor arbeid og utdanning gjeldende inntil fylte 30 år. For Arbeiderpartiet er det viktig at så mange unge som mulig får sjansen til å komme i arbeid. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at det legges inn 15 mill. kroner med halvårsvirkning til nye stillinger i Nav til dette formålet. Tiltakene vil være et viktig bidrag til å redusere ungdomsarbeidsledigheten, og må derfor realiseres snarest mulig.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte følge opp intensjonen i Ungdomsløftet og sørge for at unge i gruppen 20–29 prioriteres av Nav.»

Bedriftsintern opplæring

Disse medlemmer vil gjøre det lettere å få støtte til bedriftsintern opplæring (BIO) for bedrifter som er rammet av markedssvikt på grunn av konjunkturmessige forhold. Disse medlemmer vil øke maksimal varighet for opplæringstiltaket fra 13 til 26 uker, og viser til at BIO er et treffsikkert tiltak for å hindre utstøting for dem som allerede er i en varslet nedbemannings- eller permitteringssituasjon. Gjennom BIO kan virksomheter få tilskudd til kompetanseheving og opplæring av egne tilsatte ved større omstillinger eller lavkonjunkturer. Muligheten til ikke bare å holde på, men også styrke, kompetansen i arbeidsstokken gjør virksomhetene bedre rusta til å møte framtida. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag om å legge inn 25,3 mill. kroner ekstra til om lag 300 plasser for bedriftsintern opplæring for 2. halvår 2015.

Mer fleksibelt dagpengeregelverk

Disse medlemmerviser til at mange unge arbeidsledige mangler videregående opplæring, men at hovedregelen er at en ikke har rett til dagpenger hvis en er under utdanning eller opplæring. Det finnes imidlertid unntaksregler i gjeldende regelverk. Disse medlemmer mener dagpengeregelverket bør praktiseres mer fleksibelt, slik at flere unge kan få muligheten til å fullføre videregående. Dette kan løses gjennom at Nav legger til rette for flere AMO-kurs med videregående fag, eller at delfag ved videregående utdanning kommer inn under unntaksreglene for dagpenger under utdanning. Disse medlemmer mener regjeringen på egnet måte bør sørge for at Nav følger opp dette, for eksempel gjennom rundskriv til Nav-kontorene. Disse medlemmer vil presisere at ordinær utdanning skal som hovedregel ikke finansieres med dagpenger, at regelverket fortsatt må være strengt, og at det skal stilles krav om at den som tar utdanning med dagpenger må være aktiv arbeidssøker og være villig til å avbryte utdanninga straks arbeid kan skaffes.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte sørge for at dagpengeregelverket praktiseres mer fleksibelt, slik at flere unge på dagpenger kan få muligheten til å fullføre videregående opplæring.»

Videregående opplæring til unge med nedsatt arbeidsevne

Disse medlemmer viser til at om lag 3/4 av dem som inngår i Navs statistikk over personer med nedsatt arbeidsevne (40 000 under 30 år) oppgir at de ikke har fullført videregående opplæring, og mener regjeringen bør vri tiltak rettet mot unge med nedsatt arbeidsevne over til fullføring av videregående opplæring.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte sørge for å vri tiltak rettet mot unge med nedsatt arbeidsevne slik at disse kan få fullføring av videregående opplæring.»

Rullerende permitteringsregelverk

Disse medlemmer ønsker et mer rullerende permitteringsregelverk, slik at permittering kan fordeles på flere ansatte innenfor den totale rammen på 10 dagers lønnsplikt og 30 ukers permitteringstid. På den måten kan for eksempel tre arbeidstakere rullere på én permittering, mens arbeidsgiver bare blir belastet med én lønnspliktperiode. Bedre og mer fleksible permitteringsregler kan gjøre det mulig for mange bedrifter å unngå oppsigelser, gjøre det enklere å innføre solidariske ordninger som hindrer at de med lavest ansiennitet automatisk mister jobben, og bidra til å sikre virksomhetens kompetanse.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilpasse regelverket for rullerende permittering slik at bedriften kun betaler arbeidsgiverperiode for det antall stillinger som faktisk er permittert.»

Økt tilskudd til lærlingplasser

Disse medlemmer påpeker at økt lærlingtilskudd er blant de viktigste tiltakene for flere læreplasser. Disse medlemmer vil understreke at særlig i de økonomisk utfordrende tidene mange bedrifter opplever nå er det viktig at lærlingtilskuddet dekker mer av kostnadene en bedrift kan forventes å ha i forbindelse med opplæring i bedrift. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2015 der det ble foreslått å øke lærlingtilskuddet slik at opplæring i bedrift likestilles med yrkesfaglig opplæring i skolen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen, trass den utfordrende situasjonen mange viktige bransjer og lærebedrifter befinner seg i, ikke har tatt initiativ til å øke lærlingtilskuddet. Disse medlemmer er glad for at Venstre og Kristelig Folkeparti har forhandlet frem en økning av tilskuddet. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår å øke lærlingtilskuddet med 21 500 kr per lærekontrakt, for å sikre en likebehandling av opplæring i bedrift og i skole.

Flere offentlige lærlingplasser

Disse medlemmer vil understreke at det offentlige har et stort ansvar for å bidra til flere læreplasser både ved innkjøp og i statlige virksomheter. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets budsjettopplegg for kommunene, hvor det vil foreslås at det skal stilles klare forventninger og føringer for læreplasser i kommuner og kommunale virksomheter. Disse medlemmer understreker betydningen av at også statlige virksomheter forplikter seg til å ta inn flere lærlinger. Disse medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen i 2012 innførte en lærlingklausul som del av Samfunnskontrakten for flere læreplasser. Dette er en avtale mellom staten og partene i arbeidslivet om å forankre lærlingordningen i alle relevante bransjer og sektorer, og bidra til at alle elever som ønsker læreplass får dette. Erfaringene siden 2012 har vist at lærlingklausulen ikke har fungert godt nok i praksis. Disse medlemmer er glad for at regjeringen, basert på disse erfaringene, nå har gjort nødvendige justeringer for at lærlingklausulen skal oppfylle intensjonen den var tiltenkt ved innføringen, og forventer at regjeringen sørger for en klar og tydelig praktisering av klausulen.

Flere fagskoleplasser

Disse medlemmer viser til at fagskolene har hatt rekordstor søking til sine utdanninger. Disse medlemmer viser til NHOs kompetansebarometer der fagskoleutdanning er den nest mest etterspurte kompetansen blant medlemsbedriftene, på tvers av både bransjer og landsdeler. Disse medlemmer viser til Grundtutvalgets NOU 2014:14 «Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg» som understreker det voksende behovet for fagskolekandidater i årene fremover, og utvalgets konklusjon om at det er behov for store endringer i fagskolesektoren. Disse medlemmer viser til statsrådens varslede stortingsmelding om fagskolene, men mener det er grunn til å satse på fagskolene før en slik melding legges frem. Behovet for fagskolekandidater er allerede stort. I tillegg vil fagskoleutdanning være et godt tiltak i en situasjon der arbeidsledigheten, spesielt blant unge, er stigende. Fagskolene gir unge fagarbeidere mulighet til videre utdanning og spesialisering, og til å tilegne seg ytterligere kompetanse samfunnet har stort behov for.

Flere studieplasser

Disse medlemmer viser til at antallet søkere til høyere utdanning har økt med 8 000 fra 2014 til 2015, til hele 128 000 søkere. Disse medlemmer påpeker at selv om dette er det høyeste antallet søkere noensinne, prioriterer ikke regjeringen studieplasser i sitt forslag til RNB. Regjeringen har heller ikke i sine foregående budsjettforslag bevilget penger til nye studieplasser. Disse medlemmer viser til at behovet forsterkes av økende arbeidsledighet. På samme tid melder både bedrifter og offentlige virksomheter om at det ikke utdannes nok kandidater innenfor spesifikke fagområder, som for eksempel innen IKT og helse og utdanning. Disse medlemmer er glad for de 500 studieplassene Kristelig Folkeparti og Venstre har fått på plass i forliket, men mener dette ikke er nok.

Pakke for næringsutvikling og omstilling

Disse medlemmer viser videre til Arbeiderpartiets forslag om en pakke for næringsutvikling og omstilling. Disse medlemmer velger – i stedet for skattekutt uten beviselig effekt – å satse på målrettede tiltak som vil ha positiv effekt på sysselsettingssituasjonen.

Akseleratorprogram for gründerbedrifter

Disse medlemmer viser til at mange gründere møter særlige utfordringer i den kritiske fasen mellom utviklingen av forretningsidé og kommersiell drift, av mange kalt «dødens dal». Disse medlemmer ønsker at flere skal lykkes med å forvandle sin idé til en vekstkraftig bedrift, og vil bistå gründere med kapital i tidlig fase slik at etablerte klynger, såkorn- og venturemiljø får flere «start-kandidater». Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i alternativt statsbudsjett for 2015 foreslo å etablere fem regionale akseleratorprogrammer rettet mot bedrifter i tidlig fase. Sysselsettingssituasjonen har i 2015 utviklet seg negativt, og et akseleratorprogram synes stadig mer relevant. Disse medlemmer foreslår derfor på nytt å opprette et akseleratorprogram, med virkning fra 1. juli 2015.

Vekstbedriftene

Disse medlemmer viser til at norsk økonomi er inne i en krevende periode med økende arbeidsledighet. Disse medlemmer ser det som viktig å stimulere til omstilling, innovasjon og nyskaping i norsk næringsliv, og fremmer forslag som skal bidra til dette. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015 inneholdt betydelige forslag til satsinger for vekstbedrifter. Disse medlemmer ønsker å gjenta forslaget i revidert nasjonalbudsjett, med halvårseffekt på 57,5 mill. kroner, og foreslår å styrke IFU og OFU, Forny2020, satsingen på reiseliv, Prosess 21, marint verdiskapingsprogram, næringstiltak i fiskeriene og FoU på mat og skog.

Jord og skog

Disse medlemmer mener matproduksjonen må økes, og at vi også i fremtiden skal ha et landbruk over hele landet. Disse medlemmer vil sikre økt produksjon og verdiskaping innen verdikjedene for mat og skog. Dette står sentralt i den nye kunnskapsbaserte bioøkonomien, og vil, etter disse medlemmers syn, være en del av løsningen knyttet til globale utslipps- og ressursutfordringer, samtidig som det gir fastlandsøkonomien flere ben å stå på. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslo en egen skogpakke, som i tillegg til å reversere regjeringens kutt, styrker satsingen på verdikjedene i skognæringen. Disse medlemmer foreslo blant annet å styrke satsingen på verdiskapingstiltak, infrastruktur, forskning og utvikling, for bedre å kunne utnytte de næringsmessige mulighetene skogen har. Disse medlemmer peker på at behovet for videre satsing på forskning og utvikling i landbruket og verdiskapingstiltak for skog ikke er blitt mindre, og foreslår å styrke verdiskapingstiltak for skog med 7,5 mill. kroner. I tillegg settes det av i 10 mill. kroner til satsingen på forskning og utvikling innen jord og skog i revidert nasjonalbudsjett for 2015.

Disse medlemmer har merket seg tilbakemeldingen fra oppstartsbedrifter om at det er komplisert for mindre og nystarta bedrifter å delta i Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) grunnet omfattende krav til deltagelse. Disse medlemmer ber derfor regjeringen vurdere en egen kategori under OFU-ordningen som er spesielt tilpasset mindre og nystarta bedrifter for å tilrettelegge for mer innovasjon i samspillet mellom gründere og det offentlige.

Gevinstbeskatning ved salg av landbrukseiendom

De siste årene har flere lovendringer tilrettelagt for økt omsetning av skogeiendom. Det er blant annet blitt enklere å fradele deler av en eiendom og selge disse. Næringen har påpekt at effekten av lovendringene er begrenset, da det påløper full gevinstbeskatning ved salg ut av familien med en skattesats opp mot 50,4 pst. I regjeringserklæringen skriver Høyre og Fremskrittspartiet at en vil «redusere skattesatsen på gevinst ved salg av virksomheter i jordbruket til ordinær kapitalbeskatning». Det var forventet at regjeringen ville komme med de varslede endringene i revidert budsjett, men det gjorde de ikke. I budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre er det en merknad om at endringer her må bli en del av den varslede gjennomgangen av skattereglene i landbruket. Disse medlemmer konstaterer at man nok en gang utsetter en avgjørelse, og etterlyser nå handling. Disse medlemmer mener dagens skattesystem forhindrer fornuftige endringer i eiendomsstrukturen, og foreslår at gevinst ved salg av all landbrukseiendom skal beskattes med ordinær kapitalskatt på 27 pst. Omsetningen forventes å øke med Arbeiderpartiets forslag, men den totale effekten er beheftet med stor usikkerhet. Disse medlemmer tar derfor utgangspunkt i at den foreslåtte endringen ikke vil ha noen provenyeffekt for 2015.

Grønn datalagring

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å øke avgiften på elektrisk kraft. Disse medlemmer er skeptisk til at regjeringen innfører økte avgifter for bruk av fornybar energi, og at kostnaden veltes over på husholdningene. Disse medlemmer viser videre til at Energi Norge, Abelia og Norsk Industri mener at det er behov for endringer i avgiften for elektrisk kraft til datasentre, og at regjeringen varsler en slik en reduksjon i 2016. Disse medlemmer mener det haster med å få dette på plass. Med et felles nordisk kraftmarked vil det i hovedsak være avgiftsnivået på elektrisk kraft som avgjør prisforskjeller mellom de ulike landene, når en lokalisering av datalagringsanlegg vurderes. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett for 2015 foreslo å redusere avgiften for elektrisk kraft til datasentre, og foreslår på nytt å styrke Norges attraktivitet som lokasjon for etablering av datasentre. gjennom redusert elavgift for datasenter på over 5 MW. I tillegg mener disse medlemmer at det vil være riktig å utarbeide mer enhetlige tariffmodeller for transport av strøm for store forbrukere, uavhengig av om forbruker belaster regional- eller sentralnettet. Dette vil også gi økt forutsigbarhet for andre store brukere av elektrisk kraft. Disse medlemmer mener videre at det er viktig at infrastrukturen for overføring av store datamengder gjennom fiberoptisk kabel er godt utbygd, også ved legging av kraftutvekslingskabler til utlandet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en reduksjon i avgiften for elektrisk kraft for datasenter med kraftbehov over 5 MW fra og med 1. juli 2015.»

Miljøteknologiordningen

Disse medlemmer viser til Innst. 2 S (2014–2015), og til at miljøteknologiordningen, som ble innført av regjeringen Stoltenberg II, betegnes som en suksess. Disse medlemmer viser til at miljøteknologiordningen kan gi tilskudd til pilotprosjekter innenfor miljøteknologi, og investeringsstøtte til pilot- og demonstrasjonsanlegg, og mener ordningen er viktig for å ruste norsk industri til å møte fremtidens krav til lavere klimagassutslipp, og bidra til nye arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslo å øke bevilgningen til miljøteknologiordningen med 50 mill. kroner for 2015, et beløp som ligger 200 mill. kroner under Arbeiderpartiets forslag. Disse medlemmer foreslår å styrke satsingen med 100 mill. kroner.

Investinors mandat justeres

Disse medlemmer viser til at Investinor har øremerket 500 mill. kroner til skogindustrien. I rapporten fra SKOG22 om nasjonal strategi for skog- og trenæringen, fremgår det at dersom de øremerkede midlene skal kunne bidra til fornying av skogindustrien, må Investinor også kunne gå inn i selskaper i moden fase.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen justere mandatet til Investinor, slik at skogmidlene kan investeres både i tidlig fase, ekspansjonsfase og i moden fase, forutsatt at krav som er satt til avkastning og andre investeringskriterier er oppfylt.»

Nettolønnsordningen for sjøfolk

Disse medlemmer viser til Innst. 2 S (2014–2015) og Innst. 8 S (2014–2015), der Arbeiderpartiet i tillegg til en rekke andre tiltak for å styrke den maritime næringen, foreslo å styrke nettolønnsordningen med 30 mill. kroner utover regjeringens forslag, og støttet regjeringens forslag om å øke taket for maksimal refusjonsutbetaling fra 198 000 kroner til 202 000 kroner. Disse medlemmer peker videre på at den vanskelige situasjonen i oppdragsmarkedet for offshore fartøy blant annet medfører at verdifull maritim kompetanse står i fare for å gå tapt. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i sin nye «Maritime strategi» viderefører grensen for maksimal refusjon for skip i petroleumsvirksomhet, og at det ikke innføres tilskuddsordninger ut over forventet prisvekst for 2016. Disse medlemmer vurderer det slik at utvidelse av nettolønnsordningen for sjøfolk knyttet til offshore fartøy kan gi positive økonomiske insitament, og derigjennom bidra til å styrke konkurransekraften til norske sjøfolk og den maritime næringen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innlemme dagens aktive undervisningsfartøy, Gann og Sjøkurs, under ny nettolønnsordning for seilskip.»

«Stortinget viser til den situasjonen man nå har i oppdragsmarkedet for offshorefartøy, og ber regjeringen vurdere å utvide nettolønnsordningen for sjøfolk til også å omfatte offshorefartøy.»

Disse medlemmer foreslår følgende omprioriteringer innenfor en uendret pengebruk. Satsingsforslagene er i hovedsak rettet mot den økende ledigheten, spesielt blant unge. Blant inndekningsforslagene foreslår disse medlemmer å kutte i unødvendig byråkrati som denne regjeringen foreslår, samt å gjenta noen avgiftsforslag fra i høst som kan bidra til grønnere og sunnere valg.

Omtalesak: helhetlig gjennomgang av bilavgiftene

Disse medlemmer merker seg at også Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, nå har foretatt en helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene der siktemålet sies å være endringer for å stimulere til bruk av ny teknologi, en sikrere bilpark og mer miljøvennlige valg. Disse medlemmer vil peke på at samarbeidspartiene i statsbudsjettet for 2015 reduserte avgiftene på bensin og diesel, og ga avgiftslettelser til snøscootere og motorsykler. Disse medlemmer har derfor en forventning om at samarbeidspartiene nå vil legge om avgiftspolitikken til en annen og mer miljøvennlig profil, mer i tråd med den avgiftspolitikken som regjeringen Stoltenberg II førte fram til regjeringsskiftet. Regjeringen Stoltenberg II foretok i 2006 en gjennomgang av bilavgiftene i samarbeid med berørte organisasjoner, der de la grunnlaget for en gradvis og forutsigbar omlegging av avgiftspolitikken, som stimulerte til en miljøvennlig og sikker bilpark fram til 2013. Denne omleggingen karakteriseres som veldig vellykket. Sammen med teknologiutvikling som er skjedd i samme periode, indikerer analyser gjort blant annet av SSB, at endringene i engangsavgiften som er gjennomført etter 2006 kan forklare størstedelen av reduksjonen i gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler. Det viser at en bevisst avgiftspolitikk i miljøvennlig retning virker. Før 2006 lå gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler i Norge om lag 15 g/km over til-svarende gjennomsnitt for medlemslandene i EU. I 2011 og 2012 lå Norge rett under gjennomsnittet for EU. Uten avgiftsendringene ville differansen i gjennomsnittlig CO2-utslipp mellom Norge og EU på 15 g/km økt og ikke forsvunnet slik den har gjort. Gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler er redusert betydelig de siste årene, fra 177 g/km i 2006 til 123 g/km i 2013. I de første åtte månedene av 2014 er gjennomsnittlig utslipp fra nye personbiler i Norge redusert til 111 g/km. Dette er en nedgang på 37 pst. siden 2006. Reduksjonen i gjennomsnittlig CO2- utslipp fra nye personbiler de siste to årene skyldes i stor grad økt salg av elbiler. Beholdningen av personbiler har vokst fra i underkant av 1,7 mill. biler i 1995 til 2,5 mill. biler i 2013. Dette er en økning på nesten 50 pst. De samlede utslippene av CO2 fra personbilparken har økt med i underkant av 8 pst. fra 2001 til 2012. Det er derfor behov for fortsatt å stimulere til produksjon og kjøp av nullutslippsbiler og miljøvennlige valg av biler og drivstoff.

Disse medlemmer vil fortsette den avgiftspolitikken regjeringen Stoltenberg II startet, med en gradvis og forutsigbar omlegging. Prinsippene for bilavgiftene ligger fast. De skal både gi staten inntekter og dekke kostnadene bilbruken påfører samfunnet i form av ulykker, kø og utslipp. Disse medlemmer konstaterer at også Fremskrittspartiet mener dette er et riktig prinsipp nå. Disse medlemmer støtter at bilavgiftene skal bidra til å forsterke klima- og miljømålene fra klimaforliket og at Norge når klimamålet for 2030. Disse medlemmer vil stimulere til en gradvis omlegging av de bruksuavhengige avgiftene over tid (forutsigbarhet) der det stimuleres til en miljøvennlig og trafikksikker bilpark gjennom en teknologinøytral innretning der alle typer nullutslippsbiler stimuleres. Disse medlemmer støtter å beholde avgiftsfordelene for elbiler slik de er vedtatt i klimaforliket uendret ut 2017. Gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler i Norge er redusert betydelig de siste årene, fra 177 g/km i 2006 til 111 g/km i 2014. Dette skyldes i stor grad økt salg av elbiler. Innen 2020 skal vi nå målet om 85 gram /km jf. klimaforliket. Disse medlemmer vil vurdere å forsterke målet i klimaforliket om at nye biler i snitt skal slippe ut 85g CO2/km i 2020. Disse medlemmer vil vurdere når det er realistisk at vi kan nå et mål om nullutslipp fra nye personbiler, og vil stimulere til det gjennom en gradvis omlegging av engangsavgiften fra vekt og effekt til utslipp.

Komiteens medlem fra Senterpartiet konstaterer at det er en økende oppmerksomhet om behovet for omstilling i næringslivet, som følge av redusert aktivitet i olje- og gassrelaterte næringer. Sentralbanksjefen opplyste på høring med finanskomiteen at IMF mener at risikoen for finansiell ustabilitet har økt. Sentralbanksjefen viste også til at økonomien i euro-området har lav vekst og at nedbelåning vil bidra til å bremse økonomien i lang tid framover. Tilpasningen til lavere aktivitetsnivå i oljenæringene gir negative ringvirkninger til fastlandsøkonomien. Som følge av endringene i kronekursen bidrar pengepolitikken til at omstillinger i næringslivet blir enklere, og sentralbanksjefen påpekte at «så lenge det er tillit til at inflasjonen holder seg lav og stabil over tid, kan en markert svekkelse av kronekursen gå sammen med en lav rente».

Dette medlem vil understreke betydningen av at Norge har egen valuta, og at en svakere kronekurs blant annet som følge av lav rente, i realiteten har styrket konkurranseutsatt næringsliv allerede. Dette medlem vil minne om at denne handlefriheten er et direkte resultat av folkeavstemningen om EU i 1994, der et flertall sa nei til norsk EU-medlemskap til tross for at et stort flertall på Stortinget ønsket å melde Norge inn i unionen. Dette medlem viser også til at Norge har en svært stor økonomisk handlefrihet som følge av oljefondet. Det er økende arbeidsledighet og begrenset behov for generelle tiltak for å stimulere etterspørselen nå. Dette medlem vil understreke at det ikke kan utelukkes at det i løpet av året, eller neste år, kan oppstå et sterkt behov for ulike og kraftige virkemidler i finanspolitikken.

Dette medlem viser til at regjeringen peker på skatte- og avgiftslettelser på 12,5 mrd. kroner og regjeringens ulike reformforslag som er «underveis» som sitt bidrag til omstilling av norsk økonomi. Dette medlem anser at regjeringens reformforslag først og fremst legger opp til en massiv sentralisering og at skattelettelsene har fått en meget skjev fordeling. Dersom det skal gis skattelettelser for å stimulere økonomien, så vil skattelettelser til lavinntektsgrupper være mer effektivt. Grupper med lav inntekt er mer tilbøyelig til å bruke økte inntekter til forbruk. Senterpartiet foreslo allerede i sitt alternative statsbudsjett en omfordeling av skattebyrden til fordel for lavinntektsgrupper. Inntektene er også ujevnt fordelt i landet, og skattelettelser til lavinntektsgrupper vil stimulere økonomien noe mer i de områdene hvor behovet er størst.

Dette medlem viser til at det også kan være aktuelt å øke utgiftene på statsbudsjettet for å stimulere aktiviteten slik det skjedde under finanskrisen. Senterpartiet understreket i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet i fjor høst at det var de eldre som var statsbudsjettets virkelige tapere. Bakgrunnen for dette var utfordringene i kommuneøkonomien som blant annet skyldes «skattesvikt» på flere milliarder kroner. Dette medlem vil vise til at helse- og sosialtjenester utgjør nær halvparten av kommuneøkonomien, og kommunene vil derfor ofte kutte i tjenestene til eldre og syke når de må tilpasse sin aktivitet. Dette medlem viser til at skattesvikten har fortsatt utover i året 2015 og understreker at problemene i kommuneøkonomien må tas på alvor. Senterpartiet foreslår derfor nå en kraftig styrking av kommuneøkonomien.

Dette medlem viser til at bevilgningene til kommunesektoren tradisjonelt har vært en del av den finanspolitiske tilpasningen. Det har ført til at man øker bevilgningene når det er behov for å stimulere økonomien, og omvendt. Økte bevilgninger til kommunene kan derfor være en del av en finanspolitisk tilpasning til økende arbeidsledighet eller fallende etterspørsel.

Dette medlem viser til at det også vil være en naturlig del av en effektiv omstillingspolitikk å øke investeringene i moderne infrastruktur innenfor samferdsel. Det er fortsatt behov for å forbedre mobildekningen i store deler av landet og det er også mangelfull tilgang på bredbånd. Denne typen infrastruktur er av stadig økende betydning for alle former for næringsaktivitet, og for befolkningens tilgang til tjenester både fra private og offentlige tjenesteytere. Dette medlem understreker at teknologien reduserer avstandsulemper og bidrar til å opprettholde bosetting – og den er av stadig større betydning for reiselivsnæringene i distriktene. Senterpartiet foreslår derfor kraftig økte bevilgninger til slik moderne infrastruktur sammen med en rekke andre næringspolitiske tiltak.

Dette medlem anser at regjeringens ulike initiativ for å fremme sentralisering innenfor politiet, høyskolene, kommuner og fylker, helsevesen og samferdsel er en spesiell utfordring for landet. Regjeringen foreslår en ny modell for å gjøre selskapsskatten «kommunal». Dette har i seg selv en kraftig sentraliserende virkning. Dette medlem vil påpeke at fordelingen av statlige arbeidsplasser allerede er svært skjev i landet og at dette nå forsterkes stadig mer. Boligprisutviklingen er et temperaturmål også på dette.

Dette medlem viser til at arbeidsledigheten i Norges ventes å øke både inneværende år og neste år. Arbeids- og velferdsetaten publiserte 2. juni 2015 meldingen «Ledigheten vil fortsette å øke». Ingressen i meldingen lyder:

«Flere blir arbeidsledige i år og til neste år som følge av dårligere tider i oljesektoren. Samtidig gir svak krone bedre vilkår for eksportindustrien.»

Arbeids- og velferdsetaten venter at den registrerte ledigheten vil vokse fra 3,0 pst. i 2015 til 3,3 pst. i 2016. Etaten forventer at det vil være 10 000 flere arbeidsledige ved utgangen av 2015 enn det er i dag. Dette medlem vil vise til at konkurransen i det norske arbeidsmarkedet har økt betydelig det siste tiåret som følge av stor nettoinnvandring fra EØS. Dette er en konsekvens av den betydelige utvidelsen av Den europeiske union (EU) østover i 2004, med senere utvidelse i 2007. Innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) skal det i prinsippet være fri bevegelse av personer, tjenester, varer og kapital.

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet er motstander av EØS-avtalen og vil erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale. Med inngåelsen av EØS-avtalen gav Stortinget fra seg norsk suverenitet, og folkestyret ble svekket.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener tiden er inne for å prioritere rettferdighet og velferd, flere arbeidsplasser og omstilling til grønn industri, og solidaritet med verdens flyktninger. Dette medlem foreslår derfor en pakke for grønn omstilling og bekjempelse av arbeidsløshet på i alt over 1 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre bevilgninger som gjør det mulig å ta imot 10 000 flyktninger fra Syria over to år. Dette medlem foreslår å sikre velferden i kommunene ved fullt ut å kompensere sviktende skatteinntekter.

Dette medlem mener at vedvarende og økende arbeidsløshet er sosialt ødeleggende og en personlig belastning for dem som rammes, og har sterke negative konsekvenser i tusenvis av nordmenns liv. Dette medlem merker seg at regjeringen ut fra sine forslag ikke tar den ødeleggende kraften i arbeidsløshet inn over seg, og at de heller prioriterer store skatte- og avgiftskutt til landets mest velstående.

Dette medlem har merket seg at regjeringen endog skaper økt fattigdom hos utsatte grupper. Kuttene i barnetillegget for uføre, som vil tre i kraft fra nyttår, vil trass i støttepartienes selvtilfredse lovnader føre til økt fattigdom i mange familier. Samtidig senker regjeringen pensjonistenes kjøpekraft i årets trygdeoppgjør. Dette medlem finner det oppsiktsvekkende at Fremskrittspartiet, som tidligere har profilert seg på bedre kår for landets pensjonister, nå sørger for at denne gruppen får mindre å rutte med, samtidig som millionærene får store skattekutt. Dette medlem konstaterer at Fremskrittspartiet med dette viser hva de egentlig mener er viktigst, og at kontrasten til trygdeoppgjørene under Sosialistisk Venstrepartis styre i Finansdepartementet, som i sin tid ble omtalt som «historisk gode», knapt kunne vært større.

Dette medlem viser til egne merknader i Innst. 260 S (2013–2014), herunder:

«Dette medlem mener de foreslåtte endringer i statsbudsjettet 2014 ikke synliggjør ambisjoner om å redusere økonomiske forskjeller og bidra til et mer rettferdig Norge og en mer rettferdig verden. Dette medlem viser til den humanitære krisen i Syria, og merker seg at regjeringen ikke har funnet rom for å verken ta imot flere flyktninger som trenger hjelp og beskyttelse, eller gi mer økonomisk nødhjelp til ofrene for borgerkrigen. Dette medlem vil påpeke at Syrias naboland, som alle er i en helt annen økonomisk og sosial situasjon enn Norge, har tatt imot den klart største andelen syriske flyktninger, i alt 2,5 millioner mennesker til nå, og mener Norge både har plass og råd til å hjelpe flere mennesker. Dette medlem mener det reviderte nasjonalbudsjettet i større grad bør gjenspeile Norges mulighet til å vise internasjonal solidaritet, og vil ta til orde for å prioritere dem som trenger det mest.»

Dette medlem har merket seg at Norges innsats for å avhjelpe den største flyktningkatastrofen siden andre verdenskrig fortsatt er utilstrekkelig. Dette medlem mener situasjonen i Syria er rystende, og krever rask og bestemt solidarisk handling. Dette medlem viser til Dokument 8:95 S (2014–2015) fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Bård Vegar Solhjell og Karin Andersen om å ta imot flere syriske flyktninger.

Dette medlem vil med Sosialistisk Venstrepartis forslag til endringer synliggjøre at det er fullt mulig å både ta imot flere syriske flyktninger, styrke velferden og bekjempe økende arbeidsløshet hjemme.

Dette medlem mener regjeringens tiltak for å møte økende arbeidsløshet og endringer i norsk økonomi er påfallende svakt, spesielt med tanke på regjeringspartienes tidligere ivrige agitasjon for mer økonomisk omstilling, og omlegging fra fossil økonomi til fornybar økonomi. Dette medlem viser til trontalen, der det heter at

«Oljeaktiviteten vil ikke lenger være motoren for vår økonomiske vekst. Og vi må tilpasse oss det jordkloden tåler av karbonutslipp.

For vårt samfunn vil hver og en av disse endringene kreve mye av oss. Til sammen vil de prege Norge fra i dag og i tiårene som kommer».

Dette medlem kan ikke se at regjeringen og de to samarbeidspartiene tar inn over seg dette i utformingen av sin budsjettavtale, og at de ikke på langt nær gjør nok for å hindre arbeidsløshet og å skape nye arbeidsplasser. Dette medlem konstaterer at samarbeidspartienes ideologiske tro på laissez-faire-kapitalistisk tankegods der skattekutt alene er ment å skape et godt samfunn, trumfer flere tiår med praktiske politiske erfaringer i Norge der arbeidsplasser sikres ved politisk styring og partssamarbeid, og miljøpolitikk hviler på tydelige politiske krav og vilje til å bruke ressurser på utvikling og teknologi.

Dette medlem vil peke på at arbeidsløsheten p.t. er høyere enn på noe tidspunkt under finanskrisen, og er svært bekymret over de sosiale og økonomiske konsekvensene dette har for menneskene som mister arbeidet. Dette medlem viser til at den økonomiske nedgangen, især på Vestlandet, i all hovedsak henger sammen med fallende oljepriser, med de virkninger det har for en petroleumsdominert økonomi. Behovet for en styrt nedtrapping av norsk petroleumsaktivitet tydeliggjøres av den raske økningen i arbeidsløshet som følger av et fall i oljeprisen. Dette medlem vil minne om at advarslene om en for oljeavhengig økonomi over ei årrekke har blitt møtt med skuldertrekk fra flertallet av partiene på Stortinget, og må konstatere at advarslene om raskt stigende arbeidsløshet ved konjunkturfall i petroleumsnæringen ikke har blitt tatt på alvor. Dette medlem mener Norge er avhengig av en mer mangfoldig økonomi og industriproduksjon, for å sikre trygge arbeidsplasser og muliggjøre overgangen til et klimavennlig samfunn.

Dette medlem mener på denne bakgrunn, og i motsetning til regjeringen, at det er behov for umiddelbare tiltak, og vil derfor foreslå en ikke utfyllende liste over forslag innen tre hovedfelt: sosiale tiltak og bekjempelse av arbeidsløshet, mer kunnskap og opplæring, og en aktiv industripolitikk for trygge, grønne arbeidsplasser.

Dette medlem vil vise til «Transferit», forslaget til omstillingspakke fra Norsk Industri, Norsk olje og gass, Abelia og Tekna. Dette medlem mener forslaget er et positivt initiativ og foreslår å følge opp partenes ønske om finansiering av programmet, på 35 mill. kroner i 2015.

Dette medlem viser til at behovet for å plugge brønner på norsk sokkel er en miljøvennlig og økonomisk effektiv måte å motsvare konjukturendringene i petroleums- og riggsektoren på som følge av lavere oljepris. Dette medlem mener ledig riggkapasitet og lavkonjukturen som nå preger norsk petroleumssektor tilsier at ledig kapasitet bør brukes på å hente inn etterslep innen plugging av oljebrønner, som er et viktig miljøtiltak.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at oljeselskapene raskt tar i bruk ledig riggkapasitet for permanent å plugge brønner som i dag er midlertidig plugget på norsk sokkel.»

Dette medlem vil peke på at norsk industri over flere tiår er bygd opp i et samspill mellom private selskap og tydelig politisk styring og nasjonal kontroll over naturressursene. Dette medlem mener det sterke offentlige eierskapet til naturressursene, samt viljen til politiske reguleringer av viktige nøkkelindustrier, har vært en viktig forutsetning for å bygge opp dagens ledende industrinæringer i Norge. Dette medlem mener det er et politisk ansvar å legge til rette for at utnyttelse av norske naturressurser kommer det norske fellesskapet til gode i så stor grad som mulig, og at det spesielt i tider med økonomisk omstilling og nedgang er viktig å sikre arbeidsplasser.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ved eierstyring sørge for at Statoil i så stor grad som mulig benytter seg av lokale leverandører.»

Dette medlem er bekymret over stigende arbeidsløshet blant ungdom, og mener det er et politisk ansvar å legge til rette for at flere ungdommer får en trygg vei inn i arbeidslivet. Dette medlem vil vise til det store behovet framover for fagarbeidere i Norge, både i offentlig og privat sektor.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre strengere krav om bruk av lærlinger som betingelse ved offentlige anbud.»

«Stortinget ber regjeringen påse at kommuner og fylkeskommuner tar inn flere lærlinger i sine velferdstilbud.»

Dette medlem viser til Dokument 8:98 S (2013–2014), representantforslag fra Karin Andersen og Snorre Serigstad Valen om å gi unge under 25 år som ikke er i skole eller arbeid, rett til utdanning, kompetansegivende aktivitet, veiledning og/eller jobbtilbud innen tre måneder. Om dette forslaget ble vedtatt, ville det kunne styrket tilbudet til de mange unge som nå står uten arbeid eller utdanning. Dette medlem mener mer av innsatsen må rettes mot arbeidsløs ungdom. Dette medlem påpeker at økt deltakelse i arbeidslivet blant ungdom er et viktig bidrag i arbeidet med å hindre fattigdom. Selv om mange unge har godkjent aktivitetsplan, er ventetiden for meningsfull kompetansehevende aktivitet eller arbeid altfor lang. Derfor trengs en forsterket ungdomsgaranti som vil gi ungdom hjelp til å komme i arbeid eller utdanning. Ungdom er en spesiell gruppe som må tas tak i raskt. Derfor må en ungdom som blir arbeidsløs, ha rett til de nødvendige tiltak innen en frist som hindrer passivitet og som gir dårligere muligheter i arbeidslivet. Det er nødvendig med en ungdomsgaranti for å utløse en statlig garanti av finansiering av tiltak rettet mot ungdom.

Dette medlemmener at en av samfunnets sterkeste forsikringer mot økonomisk krise er å sørge for at så mange innbyggere som mulig får delta i arbeidslivet. Ungdom er spesielt utsatt når arbeidsledigheten øker og rammes også hardt hvis de ikke får fotfeste i arbeidslivet eller ikke er under utdanning.

Nå går arbeidsledigheten opp, og ungdom rammes spesielt. Erfaringene viser at medisinen mot arbeidsledighet er aktive tiltak for økt sysselsetting og økonomisk trygghet, ikke kutt og dårligere økonomisk trygghet for mennesker som er utsatt i arbeidslivet.

Å sikre at unge mennesker som ikke er i skole eller arbeid, raskt blir fanget opp og gis tilbud om meningsfull og kompetansehevende aktivitet eller arbeid, er nødvendig. Det vil øke deltagelse i arbeidslivet blant ungdom og vil være et viktig bidrag i arbeidet med å hindre fattigdom. Det er også viktig for stabil økonomisk utvikling i landet, for langsiktig sysselsetting og ved det, bedre muligheter for alle innbyggere.

Derfor mener dette medlemat det nå er et stort behov for Sosialistisk Venstrepartis forsterkede ungdomsgaranti, som vil gi unge under 25 år som ikke er i skole eller arbeid, rett til utdanning, kompetansegivende aktivitet, veiledning og/eller jobbtilbud innen tre måneder, og viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår 150 mill. kroner til dette i årets reviderte budsjett.

Dette medlemmener at den beste medisinen for arbeid, og mot fattigdom, er å sørge for rask oppfølging med trygghet for egen økonomi og riktige tiltak for å styrke mulighetene til å få seg et arbeid.

I dag er ventetiden for tiltak altfor lang. Det er ikke en holdbar situasjon. Lediggang gjør ingen godt, og nødvendig aktivitet som kan føre til arbeid, kan ikke gjennomføres uten at det er tiltak tilgjengelig. Derfor støtter Sosialistisk Venstreparti regjeringen og støttepartienes avtale om å øke tallet på ordinære tiltaksplasser med 500. Utover dette foreslår dette medlem å øke antall plasser med 2 000 utover regjeringens forslag, til totalt 3 000 flere plasser andre halvår 2015 i forhold til 2014.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre rett til utdanning, kompetansegivende aktivitet og/eller veiledning og arbeidstilbud innen tre måneder for ungdom under 25 år som ikke er i utdanning eller arbeid. Denne retten skal ikke erstatte ordinær studiefinansiering.»

Dette medlem viser til at norsk eksportindustri innen flere sektorer har blitt bygd opp i et samspill mellom privat initiativ, statlig støtte og tydelig politiske føringer. Dette medlem mener Norge trenger en mer offensiv og samlet industripolitikk, som muliggjør nye arbeidsplasser innen eksportrettet industri. Dette medlem mener, i likhet med Tekna, at overføringsverdien fra petroleumsnæringen til ny fornybar industri er stor, og at det trengs politisk vilje for å muliggjøre slike nye industrier. Dette medlem vil videre vise til den alvorlige situasjonen i verftsindustrien, og mener en satsing på havvindteknologi både er en riktig satsing for Norge gitt de naturgitte forutsetningene, og mulighetene for framtidige oppdrag i norsk leverandørindustri. Dette medlem mener det er nødvendig å bygge opp et lokalt marked for løsninger innen havvindteknologi for at større, eksportrettet virksomhet skal bli mulig. Dette medlem foreslår at Stortinget gir en tilsagnsfullmakt for fullskala demonstrasjonsanlegg for havvind, og at en naturlig oppfølging er et teknologidrivende tariffsystem per produsert kwh for utvalgte fornybare teknologier.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2015 kan pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret på opptil 400 mill. kroner for investeringer i å bygge opp et fullskala demonstrasjonsanlegg for havvind.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2016 legge fram forslag til teknologidrivende støtteordninger for fornybar energi og teknologi for innføring i 2020.»

Dette medlem vil understreke viktigheten av å sørge for ny industriell aktivitet og øvrig næringsaktivitet når det er nedgang i en så dominerende næring som petroleumssektoren har vært. Dette medlem mener tiden er inne for å bruke mer ressurser på å sikre ny industri og produksjon i Norge, og at denne satsingen spesielt bør komme på Vestlandet, som er klart mest utsatt for økt arbeidsløshet, til gode.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å opprette et investeringsfond for Vestlandet under Innovasjon Norge på 5 000 000 000 kroner.»

Dette medlem viser til at Norge har hatt en periode med godt forsknings- og utviklingsarbeid innen miljøvennlig energi- og miljøteknologi. Ofte stopper det opp før resultatene blir industrialiserte. Klimateknologifondet ENOVA som den rød-grønne regjeringen opprettet har en viktig funksjon her. I tillegg til de støtteordningene vi har i dag, er det behov for risikovillig investeringskapital som satser spesielt på pilotering og oppskalering av prosjekter med potensial innen miljøvennlig energi og miljøteknologi. NHO har lansert tanken om et fond spesielt for investering i pilotanlegg, et Pilotinvest. Dette mener Sosialistisk Venstreparti er et viktig og godt forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å opprette et Pilotinvest-fond under Innovasjon Norge på 3 500 000 000 kroner, og der avkastningen skal brukes på fornybar energi, ENØK og annen miljøteknologi.»

Dette medlem viser til at kunnskapsinnhentinga for Nord-Norge viste at Nord-Norge er en landsdel som er svært rik på naturressurser og muligheter, men som har dårlig tilgang på kapital. For å realisere verdiskapingspotensialet vil Sosialistisk Venstreparti styrke nordnorsk eierskap og utviklingskraft. Målet med investeringsfondet for Nord-Norge er å bidra til å utvikle landsdelens marine næringer, reiseliv, fornybar energi og miljøteknologier.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å opprette et investeringsfond for Nord-Norge under Innovasjon Norge på 5 000 000 000 kroner.»

Dette medlem viser til at mens mange ingeniører i petroleumsnæringen er sagt opp, er det et betydelig etterslep i landets kommuner innen viktig vedlikehold av vann og avløp. Dette medlem mener det må legges til rette for at kommunene kan hente inn dette etterslepet uten for stor økonomisk belastning, og at dette samtidig kan være et viktig tiltak for å sysselsette kompetent arbeidskraft som har mistet jobben det siste året.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilby rentekompensasjon til kommuner for å lånefinansiere etterslep i vedlikehold av vann og avløp på inntil 2 mrd. kroner i 2015.»

Dette medlem vil vise til at Norge har mye skog og lange skogindustritradisjoner. Samtidig har store deler av norsk skogindustri blitt vesentlig svekket som følge av konkurranse med land med lavere kostnader. Nye industrielle metoder og teknologier gjør det nå interessant å utforske en gjenreisning av denne industrien. Trevirke er et fornybart materiale som utnyttes til husbygging, møbler, papir og brensel, og interessen er voksende for andre bruksområder, som drivstoff, kjemikalier, plast og tekstiler. Verdiskapingsprogram for trevirke har som mål å gi støtte til ulike tiltak som bidrar til at trevirke og annen biomasse kan fremme en bioøkonomi, både for å fremme klima og næringsliv.

Dette medlem viser til at mange kommuner sliter med for høye nivåer av svevestøv, og en hovedkilde til forurensningen er bruk av piggdekk. Noen kommuner har vurdert behovet for å innføre høyere satser for piggdekkavgift, for slik å kunne øke piggfriandelen mer. Andre kommuner har ikke innført piggdekkavgift, til tross for at dette ville være et viktig virkemiddel for å hindre utslipp. Det kan være at større kommunalt selvstyre på innretningen av avgiften ville øke bruken og virkningen av dette virkemiddelet.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene tillatelse til selv å fastsette nivået på lokalt innførte piggdekkgebyr.»

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene flere ulike satser å velge mellom ved innføring av piggdekkgebyr.»

Dette medlem viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2015 gjennomgår prinsipper for avgiftspolitikken på bilområdet, og herunder bruken av engangsavgiften som klimapolitisk virkemiddel. Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen er for lite ambisiøs med hensyn til hvor raskt man skal stimulere det grønne skiftet i nybilsalget.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre målsettingen for engangsavgiften fra 85 gram CO2 per km til at 9 av 10 nye biler som selges i 2020, skal være nullutslippsbiler.»

Dette medlem foreslår å prioritere sysselsetting, grønn omstilling, humanitær innsats og velferd. Dette dekkes inn ved omprioriteringer og avgifter som gjør forurensning dyrere. Prioriteringene skjer med uendret pengebruk.