Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Søk

Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.

Til forsiden

Søk

Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.

PDFVis hele publikasjonen på en side

3.3.5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Posten dekker i hovedsak lønn, husleie og andre faste driftsutgifter i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Som følge av overføring av oppgaver fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Direktoratet for byggkvalitet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 360 000 kroner mot en tilsvarende økning av kap. 587 Direktorat for byggkvalitet post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 587 post 1.

Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 9,8 mill. kroner til å oppgradere og modernisere IKT-løsningen for de departementene som er på felles plattform. Utgiftene foreslås delt mellom de berørte departementene og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,2 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, jf. nærmere omtale under kap. 510 post 45.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,56 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Ved behandling av Prop. 1 S (2014–2015) ba flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen om at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015 som et engangstiltak skal overføres 5 mill. kroner fra posten til kap. 587 Barne- og ungdomstiltak under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet for å støtte organisasjoner som arbeider for å forhindre marginalisering og skape gode oppvekstvilkår og trygge lokalsamfunn, jf. Innst. 16 S (2014–2015). På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 857 post 71 under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, jf. omtale under kap. 857 post 71.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 510 post 1.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,3 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 541 IKT-politikk, ny post 70 Tilskudd til forvaltningsutvikling og samordning av IKT-politikken, jf. omtale under kap. 541, ny post 70.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 545 Datatilsynet post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 545 post 1.

Det foreslås å øke bevilgningen posten med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, jf. omtale under kap. 552 post 72.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 560 Sametinget post 50 Sametinget, jf. omtale under kap. 560 post 50.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 0,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 567 Nasjonale minoriteter, post 72 Det Mosaiske Trossamfund, jf. omtale under kap. 567 post 72.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 99 000 kroner mot en tilsvarende økning på kap. 590 Planlegging og byutvikling, post 71 Internasjonale organisasjoner, jf. omtale under kap. 590 post 71.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,5 mill. kroner.

Komiteen foreslår å redusere bevilgningen til Klart språk i staten, tidstyvarbeidet, og program for bedre styring og ledelse, med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteen vil i tillegg foreslå å redusere spesielle driftsutgifter, som følge av forsinkelse i digitaliseringsprogrammet, med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt foreslår komiteen å redusere bevilgningen på posten med 4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 5,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

500

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med

5 499 000

fra kr 109 860 000 til kr 104 361 000»

I budsjettet for 2015 er det bevilget 10 mill. kroner til de høyest prioriterte tiltakene for å forbedre dagens IKT-løsning samt dekning av kostnadene til vurdering av framtidige alternativer for de 11 departementene på felles IKT-plattform. Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal benytte deler av bevilgningen til å gjennomføre en mulighetsstudie av dagens IKT-løsning for departementene på felles plattform, samt til en konseptvalgutredning for å vurdere framtidig IKT-løsning for alle departementene og Statsministerens kontor.

For å dekke utgiftene til mulighetsstudien og konseptvalgutredningen over departementets budsjettkapittel foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 510 post 1 med 5 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 500 post 21.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 2,3 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, jf. nærmere omtale under post 45.

I forbindelse med innføring av nettoordningen for merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer i 2015 ble bevilgningen til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) nedjustert med utgangspunkt i regnskapstall for 2013. Som følge av hendelsene 22. juli 2011 var 2013 et spesielt år for DSS med stort omfang av hasteoppgaver, blant annet økt vakthold. I 2013 ble det derfor kjøpt tjenester i et større omfang enn normalt. Uttrekket knyttet til innføring av ordningen, som ble basert på regnskapstall for 2013, ble derfor for høyt. På dette grunnlaget foreslås det at kap. 510 post 1 økes med 27,2 mill. kroner.

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 510 post 1 med 8 mill. kroner mot tilsvarende bevilgning på kap. 510, ny post 46, jf. omtale under ny post 46.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 11,9 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Regjeringens konseptvalg for nytt regjeringskvartal innebærer blant annet at Høyblokka og den åpne plassen mot Akersgata skal bevares. I planleggings- og byggeperioden på opp mot 10 år ønsker Kommunal- og moderniseringsdepartementet at området skal framstå som åpent og inviterende. Det skal være tilgang på god informasjon til besøkende og brukere av området om hva som skjer i regjeringskvartalet i perioden fram til nytt regjeringskvartal tas i bruk. Regjeringen vil derfor etablere et informasjonssenter om 22. juli.

Departementet har inngått avtale med minnestedsforskningsmiljøet ved NTNU i Trondheim om utvikling av utstillingen i informasjonssenteret og utvikling av en nettressurs til bruk i undervisning på ungdomstrinnet i forbindelse med besøk i informasjonssenteret. Utstillingen vil utvikles i dialog med Nasjonal støttegruppe og AUF. Informasjonssenteret skal formidle en nøytral og objektiv framstilling av hendelsene 22. juli 2011. I tillegg skal det være informasjon om planleggings- og byggeprosessen for nytt regjeringskvartal.

I 2015 er det behov for 10,5 mill. kroner til etablering og drift av informasjonssenteret, hvorav 8 mill. kroner er knyttet til etableringen av senteret og 2,5 mill. kroner til drift. For raskt kunne inngå avtale med NTNU og få informasjonssenteret på plass til 22. juli 2015 har Kommunal- og moderniseringsdepartementet finansiert 5 mill. kroner til prosjektet innenfor bevilgningen på kap. 500 post 21.

Det foreslås å bevilge 5,5 mill. kroner på kap. 510, ny post 23, 22. juli-senteret.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det er behov for å utbedre dagens felles IKT-løsning som benyttes av 11 departementer og som driftes av Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bedt konsulentselskapet Devoteam AS om å utrede enkelte spørsmål når det gjelder IKT-løsningen. Rapporten fra Devoteam oppsummerer bl.a. med at det i løpet av 2015 er behov for å oppgradere lagringsløsningen. I dag ivaretar ikke denne departementenes lagringsbehov på en tilfredsstillende måte.

Utgiftene til ny lagringsløsning for de 11 departementene på felles plattform anslås til 9,8 mill. kroner, hvorav 7,5 mill. kroner foreslås dekket av tjenestebrukere og 2,3 mill. kroner dekkes innenfor DSS sine rammer.

På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på kap. 510 post 45 med 9,8 mill. kroner. Det foreslås en reduksjon av bevilgningen på kap. 510 post 1 på 2,3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 510 post 1. I tillegg foreslås det overført til sammen 7,5 mill. kroner fra berørte departementers budsjettkapitler.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Etter 22. juli 2011 ble det anskaffet og satt i drift et stort antall sperresystemer og elektroniske sikringsanlegg uten at det ble medregnet kostnader for drift og vedlikehold. Etterslepet av vedlikehold på eksisterende systemer er økende. Sperresystemene viser tegn på manglende vedlikehold og enkelte komponenter må skiftes ut. De elektroniske sikringsanleggene var ikke dimensjonert eller strukturert for å ivareta de utvidelser som ble foretatt i etterkant av 22. juli 2011.

Det foreslås å bevilge 8 mill. kroner på ny post 46 mot tilsvarende reduksjon av kap. 510 post 1.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

På posten føres bl.a. inntekter fra betaling for standard- og tilleggsytelser til Stortinget, Regjeringsadvokaten, Høyesterett og driftsinntekter for Statens servicesenter i Engerdal.

Fra 1. januar er det innført en ordning med nettoføring av merverdiavgift i ordinære statlige forvaltningsorganer, som bl.a. innebærer en reduksjon av både utgifts- og inntektsbevilgningene for virksomhetene som er omfattet av ordningen.

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon har en forholdsvis stor andel brukerbetaling. Merverdiavgift skal ikke inngå i viderefakturerte beløp når betaling for en vare eller tjeneste deles mellom virksomheter som er omfattet av ordningen. Dette ble det ved en feil ikke tatt hensyn til ved budsjetteringen av inntektene som føres over kap. 3510 post 2 og post 3 i saldert budsjett 2015.

På bakgrunn av dette foreslås det at bevilgningen på kap. 3510 post 2 reduseres med 0,9 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

På posten føres brukerbetaling for tilleggsytelser til statsministerens kontor og departementene. Det foreslås at inntekten på posten reduseres med 10,8 mill. kroner i 2015. Det vises til nærmere omtale under post 2 ovenfor.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen dekker midler til videreføring av byggeprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å starte opp. Det vil påløpe kostnader til å rette opp feil og mangler på det nye informatikkbygget (IFI II) ved Universitetet i Oslo. Bevilgningen foreslås derfor økt med 40 mill. kroner. Det pågår prosess overfor entreprenør med sikte på å få dekket kostnadene som skyldes feil og mangler.

Stortinget vedtok å restaurere Urbygningen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, jf. Prop. 1 S (2012–2013) for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Innst. 16 S (2012–2013). Gjeldende kostnadsramme er 383,3 mill. kroner (prisnivå per november 2015). Det vil ikke være mulig å gjennomføre rehabiliteringen av Urbygningen innenfor vedtatt kostnadsramme. Kostnadsøkningen skyldes at byggets konstruksjon er annerledes enn antatt og at byggets tilstand på flere områder er dårligere enn forutsatt. Det er blant annet avdekket dårlig fundamentering av kjeller og svakheter i takkonstruksjon. Det foreslås derfor at kostnadsrammen økes til 470 mill. kroner (prisnivå per 1. november 2015), jf. forslag til romertallsvedtak. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i nysalderingen dersom det er behov for å øke bevilgningen til rehabiliteringsprosjektet i 2015.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og IV Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Statsbygg innførte nye statlige regnskapsstandarder fra 1. januar 2015. Innføringen medfører blant annet mer korrekte avskrivninger ved at bygningskropp og tekniske anlegg gis ulik avskrivningstid, basert på bygningskomponentenes forventede levealder. Før innføringen ble bygg i sin helhet avskrevet over 60 år, mens komponenter med kortere levetid nå avskrives over 30 år. Dette er beregnet å medføre 164 mill. kroner i høyere avskrivninger i 2015 på underpost 24.3 Avskrivninger. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på post 24 Driftsresultat med 164 mill. kroner. Ettersom resultatkravet til Statsbygg framkommer som en negativ bevilgning, betyr dette at Statsbyggs driftsresultat blir 164 mill. kroner lavere. Utgiftsøkningen på underpost 24.3 motsvares av en tilsvarende inntektsøkning på Finansdepartementets kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift, post 30 Avskrivninger, jf. omtale under kap. 5491 post 30.

Byggene i regjeringskvartalet er nedskrevet i Statsbyggs balanse i to omganger, senest i 2014, jf. Prop. 27 S (2014–2015) Endringer i statsbudsjettet 2014 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Innst. 106 S (2014–2015). Som følge av nedskrivningen og lavere driftskostnader foreslås det å redusere bevilgningen på post 24 Driftsresultat med 18,2 mill. kroner slik at Statsbyggs driftsresultat blir 18,2 mill. kroner høyere.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på post 24 Driftsresultat med 145,8 mill. kroner. Dette innebærer en tilsvarende reduksjon av resultatkravet til Statsbygg.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

I saldert budsjett 2015 er det bevilget 55 mill. kroner til arbeidet med planprogram, reguleringsplan, rom- og funksjonsprogram og tilrettelegging for eiendomserverv. Framdriften i planfasen for nytt regjeringskvartal gir behov for ytterligere 17 mill. kroner i år. Økningen skyldes at timeanslaget for plankonsulentene er oppjustert, og at kostnadene ved sikkerhetsfaglige vurderinger er høyere enn tidligere lagt til grunn. Arbeidet pågår ut 2016. Det forslås å øke bevilgningen til formålet med 17 mill. kroner.

Det foreslås 5 mill. kroner til prosjektering av helse- og sosialfagbygg ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Samlet prosjekteringskostnad anslås til om lag 25 mill. kroner.

Bevilgningen på posten foreslås samlet økt med 22 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår en bevilgning på 20 mill. kroner til oppstart av Arkiv på Tynset i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 42 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2445

Statsbygg

30

Prosjektering av bygg, kan overføres, økes med

42 000 000

fra kr 155 400 000 til kr 197 400 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til arkivbygget på Tynset, som skal inneholde fellesdepot for Arkivverket og Norsk Helsearkiv, noe regjeringen har trenert.

Dette medlemforeslår derfor en økning på 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2445

Statsbygg

31

Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, økes med

5 000 000

fra kr 49 000 000 til kr 54 000 000»

Bevilgningen gjelder midler til prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter på oppdrag fra departementene. Bevilgningen foreslås økt med 25 mill. kroner til oppstart av Framsenteret i Tromsø. Prosjektet har en kostnadsramme på 499,8 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale under Klima- og miljødepartementet.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen dekker videreføring av byggeprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å starte opp. Med bakgrunn i ny vurdering av likviditetsbehovet foreslås posten redusert med 20 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen dekker videreføring av kurantprosjekter som er startet opp i tidligere budsjetterminer. Kurantprosjekter er statlige byggeprosjekter der leietakeren forplikter seg til å dekke husleieutgiftene innenfor sine økonomiske rammer. Etterspørsel etter denne typen prosjekter er større enn forutsatt og det foreslås å øke bevilgningen med 200 mill. kroner. Forslaget omfatter Arendal politistasjon, nytt hybelbygg ved Høgskolen i Hedmark, Evenstad og utvidelse av Kongsvinger trafikkstasjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår å bevilge 4 mill. kroner til Naturhistorisk museum i Bergen.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 204 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2445

Statsbygg

34

Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres, økes med

204 000 000

fra kr 450 000 000 til kr 654 000 000»

Bevilgningen skal benyttes til politikkutvikling samt tverrsektorielle tiltak innenfor IKT-politikken. Bevilgningen foreslås redusert med 0,25 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 541, ny post 70 Tilskudd til forvaltningsutvikling og samordning av IKT-politikken, jf. omtale under kap. 541, ny post 70. Bevilgningen foreslås videre redusert med 0,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 545 Datatilsynet post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 545 post 1.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 1,15 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det foreslås å opprette en ny post 70 som skal benyttes til tilskudd til forvaltningsutvikling og samordning av IKT-politikken.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar sikte på å gi tilskudd på 250 000 kroner til Nasjonalt program for leverandørutvikling ved Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Programmet skal gi praktisk bistand til å gjennomføre offentlige anskaffelser på en innovativ og samfunnsøkonomisk lønnsom måte, med økt effektivisering og kvalitetsforbedring av offentlige tjenester og økt bærekraftig næringsutvikling som resultat. Det er videre et mål at innovative offentlige anskaffelsesprosesser blir innarbeidet som varig praksis i offentlige etater og i næringslivet, med fokus på blant annet digitalisering og velferdsteknologi. NHO, KS og Difi er initiativtagere til programmet, som gjennomføres med et partnerskap av nasjonale innovasjonsaktører, statlige virksomheter, større kommuner og næringsliv. Programmet mottar også tilskudd på 250 000 kroner fra kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, jf. Prop. 1 S (2014–2015) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Samlet tilskudd til Nasjonalt program for leverandørutvikling fra departementet blir dermed 0,5 mill. kroner i 2015.

Det foreslås på denne bakgrunn at det bevilges 0,25 mill. kroner på posten mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 541 post 22, jf. omtale under kap. 541 post 22.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil også gi et tilskudd på 0,3 mill. kroner til et råd som skal bistå regjeringen i arbeidet med åpenhet i forvaltningen gjennom Open Government Partnership (OGP). Rådet har medlemmer fra International Law and Policy Institute (ILPI), Transparency International og IKT Norge. ILPI vil være mottaker av tilskuddet.

Det foreslås derfor at det bevilges 0,3 mill. kroner på posten mot en tilsvarende reduksjon under kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. omtale under kap. 500 post 21.

Samlet foreslås det en bevilgning på 0,55 mill. kroner på posten i 2015.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Datatilsynet igangsatte i 2014 investeringer i ny IKT-arkitektur. For å ferdigstille dette arbeidet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 1,8 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter med 0,9 mill. kroner og bevilgningen under kap. 541 IKT-politikk, post 22 Samordning av IKT-politikken med 0,9 mill. kroner, jf. omtale under kap. 500 post 21 og kap. 541 post 22.

Ved innføring av nettoordningen for merverdiavgift i staten ble det anslått merverdiavgift for Kommunal- og moderniseringsdepartementets kapitler i 2015. Beløpene ble trukket ut av rammene og budsjettert sentralt på Finansdepartementets kap. 1633 Statlig betalt merverdiavgift post 1 Driftsutgifter. Det viser seg at det ble trukket ut 1,03 mill. kroner for mye fra kap. 545 post 1. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 1,03 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 2,83 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Lierne kommune har utfordringer i forbindelse med nedleggelsen av Lierne bakeri i 2015. Nord-Trøndelag fylkeskommune har på bakgrunn av dette søkt om ekstraordinære omstillingsmidler på 30 mill. kroner til Lierne kommune.

Trøndelag Forskning og Utvikling har beregnet at en nedleggelse av 85–100 arbeidsplasser ved Lierne Bakeri kan gi samlet sysselsettingsnedgang i kommunen på 97–13 på kort sikt og 110–128 på mellomlang sikt (2025). Dette utgjør 17–20 pst. av dagens sysselsetting i kommunen. I tillegg har kommunen de senere årene hatt en nedgang i sysselsettingen innen jord- og skogbruk.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 551 post 60 med 15 mill. kroner til omstillingsarbeid i Lierne kommune. Økningen dekkes delvis av en innsparing på 5 mill. kroner på kap. 552 post 72. Regjeringen er innstilt på å bidra med ytterligere 15 mill. kroner i statsbudsjettet for 2016. Midlene vil overføres til Nord-Trøndelag fylkeskommune, som får ansvaret for bruken av midlene i samarbeid med bl.a. kommunen og Innovasjon Norge.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Investerings- og utviklingstilskudd for utkantbutikker (Merkur-programmet) er ett av programmene som finansieres på denne posten. Programmet administreres av Mentor AS. Administrasjonskostnadene skal dekkes på kap. 500 post 21. I forbindelse med ny kontraktsperiode er utgiftene til administrasjon økt med 1,5 mill. kroner.

På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 552 post 72 med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 500 post 21.

Det foreslås videre å redusere bevilgningen på kap. 552 post 72 med 5 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 551 post 60. Reduksjonen tas fra rammen som er satt av for 2015 til utviklingsprogrammet for byregioner. Overføringen vil bidra til delvis inndekning av omstillingsmidler til Lierne kommune.

Kap. 552 post 72 foreslås dermed totalt redusert med 6,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett avsatte 100 mill. kroner i økte rammer til Nasjonalt samarbeid for regional utvikling, ut over regjeringens forslag. Dette medlem foreslår derfor på ny å øke bevilgningen med 100 mill. kroner, tilsvarende en økning på 93 500 000 kroner i forhold til vedtatt budsjett:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

552

Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

72

Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres, økes med

93 500 000

fra kr 486 650 000 til kr 580 150 000»

Grunnbevilgningen til Sametinget skal blant annet dekke driften av det politiske arbeidet og administrasjonen i Sametinget. Det foreslås å øke bevilgningen slik at Sametinget kan gi tilskudd til institusjoner og organisasjoner som skal styrke dialogen og kan bistå samiske interesser i saker om utnyttelse av naturressurser og andre inngrep i tradisjonelt samiske områder. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 1 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Under kap. 562 Gáldu – Kompetansesenter for urfolks rettigheter ble det i 2014 opprettet en egen post 21 Spesielle driftsutgifter for utgiftsføring av eksternt finansierte prosjekter. Det ble samtidig gitt en merinntektsfullmakt slik at bevilgningen på post 21 kunne overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3562 Gáldu – Kompetansesenter for urfolks rettigheter post 2 Diverse inntekter. Den vesentligste inntekten for Gáldu som inntektsføres under kap. 3562 post 2 er tilskudd fra Utenriksdepartementet. Tilskuddet fra Utenriksdepartementet skal både dekke driftsutgifter på post 1 Driftsutgifter og prosjektutgifter på post 21 Spesielle driftsutgifter.

For at inntektene under kap. 3562 post 2 skal kunne benyttes til å overskride bevilgningen på begge postene 1 og 21, foreslås det at merinntektsfullmakten på kap. 3562 post 2 utvides til også å omfatte kap. 562 post 1, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Som følge av omorganiseringen av Norges veterinærhøyskole, som i hovedsak er slått sammen med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), overføres et professorat fra NMBU til Internasjonalt reindriftssenter (80 pst.) og Samisk høgskole (20 pst.). For den delen av stillingen som blir lagt til Internasjonalt reindriftssenter, foreslås det at 578 000 kroner overføres fra Kunnskapsdepartementets kap. 260 Universiteter og høyskoler, post 50 Statlige universiteter og høyskoler til kap. 563 post 1, jf. omtale under kap. 260 post 50.

Videre foreslås posten økt med 350 000 kroner til å dekke husleie knyttet til utleide lokaler. Utgiften motsvares av tilsvarende økte inntekter under kap. 3563, ny post 3 Leieinntekter. Det foreslås at Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan overskride bevilgningen på posten mot tilsvarende merinntekter under kap. 3563, ny post 3, jf. forslag til romertallsvedtak.

På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 0,93 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og III.2 Kommunal og moderniseringsdepartementet.

Internasjonalt reindriftssenter leier ut kontorarealer ved det samiske vitenskapsbygget Diehtosiida i Kautokeino. Det foreslås å opprette en ny inntektspost 3 Leieinntekter med en bevilgning på 350 000 kroner. Det foreslås at Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan overskride bevilgningen under kap. 563 post 1 mot tilsvarende merinntekter på posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og III.2 Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

På bakgrunn av angrep mot jødiske miljøer i Paris og København på nyåret 2015 er det ønskelig å styrke sikkerheten også ved synagogen i Oslo. Dette kommer i tillegg til økt politivakthold ved synagogen. Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 1,7 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kommunesektorens skatteinntekter i 2015 er nedjustert med 1,6 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i saldert budsjett. Nedjusteringen skyldes i hovedsak lavere anslått lønnsvekst i norsk økonomi, samt endret anslag for virkningen av ny uføretrygd. For 2015 er den kommunale deflatoren nedjustert med 0,1 prosentenheter, noe som skyldes at anslått lønnsvekst er justert ned fra 3,3 til 3,2 pst. Dette tilsvarer lavere kostnader på 0,3 mrd. kroner. Kostnadsveksten ville blitt redusert vesentlig mer dersom kommunene hadde avtalt en lønnsvekst for 2015 mer på linje med øvrige sektorer. Det er en godt innarbeidet praksis og i tråd med intensjonene i det lokale selvstyret at kommunesektoren får beholde merskatteinntekter i år hvor skatteinntektene er høyere enn varslet. På samme måte må kommunene ta høyde for å kunne håndtere at skatteinntektene noen år kan bli lavere enn anslått. Etter en samlet vurdering av kommuneøkonomien i 2015 foreslår regjeringen å øke rammeoverføringene til kommunesektoren med 1,1 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015. Av dette er 400 mill. kroner en kompensasjon for lavere skatteinntekter fra uførereformen enn tidligere anslått.

Økningen i rammeoverføringene foreslås fordelt med 907,8 mill. kroner til kommunene og 192,2 mill. kroner til fylkeskommunene.

Av økningen i rammeoverføringene til kommunene foreslås 853 mill. kroner fordelt etter kommunenes andel av skatteinntektene (inkl. inntektsutjevning) i 2014. Videre foreslår regjeringen at 54,8 mill. kroner i 2015 fordeles som delvis kompensasjon til kommuner som taper på omleggingen av uførebeskatningen.

Endringer i regelverket for skattlegging av uføretrygd fra 1. januar 2015 har ført til en omfordeling av skatteinntekter mellom kommunene. Endringen i skattereglene for uføre vil isolert sett gi økte skatteinntekter til kommunesektoren. For å sikre at skatteandelen blir holdt på om lag 40 pst. ble det i statsbudsjettet for 2015 gjort endringer i skattøren for kommunene. Samlet har disse endringene ført til en omfordeling av inntekter fra kommuner som har høyere skatteinntekter og en lavere andel av uføretrygdede til kommuner med flere uføre og lavere skatteinntekter. Førstnevnte kommuner får en større reduksjon i skatteinntekter gjennom en reduksjon i den kommunale skattøren enn det de får igjen i form av økt skatt fra uføre.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015 fattet Stortinget anmodningsvedtak nr. 49 (2014–2015):

«Stortinget ber regjeringen sikre at omleggingen av skattesystemet for uføretrygdede i 2015 i minst mulig grad påvirker fordelingen av frie inntekter mellom kommunene.»

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ved behandlingen av Innst. 16 S (2014–2015) 9. desember 2014 følgende flertallsmerknad:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015 med en vurdering av hvilke tiltak som kan gjennomføres for at omleggingen av skattesystemet for uføretrygdede i 2015 i minst mulig grad skal påvirke fordelingen av frie inntekter mellom kommunene.»

For å begrense de negative virkningene for enkeltkommuner foreslår regjeringen at kommuner som anslagsvis har tap utover 35 kroner per innbygger blir kompensert for dette tapet i 2015. Samlet utgjør dette 54,8 mill. kroner.

Fra 1. mai 2015 er det innført et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage. Foreldrebetalingen for første barn skal maksimalt utgjøre 6 pst. av husholdningens samlede skattepliktige kapital- og personinntekt, med maksimalprisen som øvre grense. Innføringen av ordningen vil kunne medføre økte administrative utgifter i en overgangsperiode siden kommunene må tilpasse seg en ny ordning underveis i et barnehageår. Det foreslås derfor å øke kap. 571 post 60 med en engangsbevilgning på 41,7 mill. kroner.

Fra 1. august 2015 skal det innføres gratis kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i familier med inntekt under en grense fastsatt av Stortinget. Kunnskapsdepartementet er ansvarlig for ordningen, mens midlene til ordningen i statsbudsjettet for 2015 er bevilget over Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett. Det foreslås å overføre 51 mill. kroner fra kap. 821 post 62 til kap. 571 post 60.

På bakgrunn av dette foreslår regjeringen at bevilgningen på kap. 571 post 60 økes med til sammen 1 000,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen til frie midler til kommunene, tilleggsbeløp per innbygger innenfor innbyggertilskuddet, med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1 100,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

1 100 500 000

fra kr 115 236 851 000 til kr 116 337 351 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet konstaterer at den økonomiske situasjonen i kommunene er krevende. Dette skyldes hovedsakelig de trange økonomiske rammene gitt av regjeringen, og en omfattende skattesvikt i kommunene for andre året på rad samt at behovene øker.

Disse medlemmer viser til at den gjennomsnittlige veksten i kommunesektorens samlede inntekter i den åtteårige rød-grønne regjeringsperioden var på 2,5 pst. Tilsvarende tall så langt for regjeringen Solberg er 1,7 pst. Den gjennomsnittlige veksten i kommunesektorens frie inntekter i den åtteårige rød-grønne regjeringsperioden var på 1,8 pst. Tilsvarende tall så langt for regjeringen Solberg er 1,2 pst. For 2016 er det varslet en vekst i de frie inntektene på 1,3–1,5 pst. Dette viser for det første at Høyre- og Fremskrittspartiregjeringen har senket nivået på overføringene til kommunene. Det viser for det andre at når regjeringen har prioritert 12,5 mrd. i skattekutt siden den tiltrådte, så gir det mindre rom for å satse på skole og kommunale velferdstjenester. Det viser for det tredje at det er stor avstand mellom tverrpolitisk uttalte ambisjoner om å satse på skole og eldreomsorg, og regjeringens vilje til å prioritere skole og eldreomsorg i budsjettene.

Disse medlemmer er bekymret over magre kommuneopplegg fra regjeringens side, kombinert med prinsipiell motvilje mot å kompensere svikt i kommunesektorens skatteinntekter.

Disse medlemmer konstaterer at pensjonsutfordringene og gjeldsbelastningen til kommunesektoren øker. Disse medlemmer har også merket seg at flere av fylkeskommunene har for lite penger til å løse sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Dette skyldes trange økonomiske rammer kombinert med at endringene i de fylkeskommunale kostnadsnøklene slår svært negativt ut for flere fylker.

Disse medlemmer viser til at kommunenes inntektssvikt i 2014 endte på 2 mrd. kroner (skattesvikt korrigert for mindre kostnader enn forventet på andre områder). Disse medlemmer registrerer at det er uenighet mellom regjeringen og KS om hvordan skattesvikten vil forventes å utvikle seg for 2015. Ifølge KS kan skattesvikten også i år bli på nærmere 2 mrd. kroner, mens regjeringen baserer seg på et estimat på 1,3 mrd. kroner.

Disse medlemmer minner om at regjeringen bommet på sine anslag i fjor. Disse medlemmer slår fast at den foreslåtte ekstrabevilgningen på 1,1 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett samt 100 mill. kroner etter forhandlingene med støttepartiene, vil avhjelpe den akutte situasjonen i kommunene noe.

På grunn av regjeringens prinsipielle motstand mot å kompensere bortfall av skatteinntekter i kommunene er det fortsatt uvisst om kommunene og fylkeskommunene kan gjennomføre de budsjettene de har vedtatt.

Disse medlemmer vil ved behandlingen av saldert budsjett når en har et bedre bilde av den reelle skattesvikten for 2015, gå inn for kompensasjon for inntektssvikten.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til frie midler til kommunene, tilleggsbeløp per innbygger innenfor innbyggertilskuddet, med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet i Innst. 2 S (2014–2015) fra Familie- og kulturkomiteen på Statsbudsjettet for 2015 ikke støttet regjeringens forslag om å innføre et nasjonalt minstekrav for redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt, og at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår en engangsbevilgning for administrative utgifter knyttet til denne ordningen. Disse medlemmer viser til egen inndekningstabell, hvor det foreslås at kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertjenester, reduseres med 41,7 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 58,3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1 058,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

1 058 800 000

fra kr 115 236 851 000 til kr 116 295 651 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at skattesvikten for kommunesektoren ble på 2,7 mrd. kroner i 2014. Dette er ikke kompensert. Stortingsflertallet avviste forslag fra Senterpartiet sammen med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti om å kompensere 2 mrd. kroner ved behandlingen av salderingsproposisjonen i desember 2014.

For 2015 ligger det an til en skattesvikt i kommunesektoren på mellom 1,6 til 1,8 mrd. kroner Dette er foreløpige tall som vil øke med økt arbeidsledighet. Kommunene får sparte kostnader på 300 mill. kroner siden lønnsoppgjøret ble billigere enn det som er lagt inn i budsjettforutsetningene. Kommunene melder om økte sosialhjelpsutbetalinger pga. ledigheten, og KS har i Stortingets høring vist til at dette kan beløpe seg til 400 mill. kroner som må dekkes innenfor rammene de har. Regjeringens forslag til skattekompensasjon på 1,1 mrd. kroner dekker altså ikke inntektssvikten som kommunesektoren får. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 1,1 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 2 000 500 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

2 000 500 000

fra kr 115 236 851 000 til kr 117 237 351 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er bekymringsverdig at regjeringen konsekvent underkompenserer kommunene for sviktende skatteintekter, især i en tid der det er en risiko for at lavkonjuktur i petroleumsindustrien kan smitte over i økonomien for øvrig. Dette medlem mener kommunene bør kompenseres fullt ut for sviktende skatteinntekter, for å ivareta gode velferdstilbud og en ansvarlig gjennomføring av lovpålagte oppgaver. Dette medlem foreslår derfor å i sin helhet dekke skattesvikten i kommunene og fylkeskommunene på 1,3 mrd. kroner. Dette medlem viser for øvrig til merknader i kap. 167 om å ta imot 10 000 syriske flyktninger over to år.

Dette medlem foreslår derfor en økning på 185 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1 185 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

1 185 500 000

fra kr 115 236 851 000 til kr 116 422 351 000»

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 3 mill. kroner i forbindelse med opprettelsen av et valgdirektorat mot en tilsvarende økning av nytt kap. 578 Valgdirektorat, ny post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 578 post 1.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Regjeringen foreslår en økning av rammetilskuddet til fylkeskommunene i 2015 på 192,2 mill. kroner, hvorav 187,3 mill. kroner foreslås fordelt etter skatteandel (inkl. inntektsutjevning) i 2014. Det foreslås å fordele 4,9 mill. kroner til fire fylkeskommuner som ferjeavløsningsmidler.

Ved forvaltningsreformen i 2010 overtok flere fylkeskommuner ansvar for noen tidligere riksvegprosjekter der ferjeavløsningsmidler inngår i finansieringsgrunnlaget. Midlene ble lagt til særskilt fordeling i inntektssystemet til fylkeskommunene i perioden 2010–2014. For 2015 er midlene fordelt etter generelle kriterier, noe som fører til at de aktuelle fylkeskommunene får noe lavere inntekter enn om midlene hadde lagt til særskilt fordeling for 2015. Regjeringen foreslår å kompensere de fire fylkeskommunene med fem ferjeavløsningsprosjekter for inntektsnedgangen. Etter at det tas hensyn til overgangsordning og tapskompensasjonsordning i inntektssystemet til fylkeskommunene, utgjør inntektsnedgangen som foreslås kompensert 4,9 mill. kroner. Regjeringen foreslår å etablere en ferjeavløsningsordning for fylkesveger fra 2016.

Det er spesifisert i Innst. 14 S (2014–2015) fra familie- og kulturkomiteen at det bevilges 35 mill. kroner i 2015 på kap. 858 post 1 under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til kjøp av plasser fra fem navngitte ideelle sentre for foreldre og barn. To av disse sentrene er i Oslo kommune. For å sikre korrekt postbruk foreslås det å overføre 14 mill. kroner fra kap. 858 post 1 til kap. 572 post 60 for å legge til rette for at Oslo kommune skal kunne kjøpe plasser fra sentrene i kommunen.

Regjeringen foreslår å øke CO2-avgiften på LPG og naturgass med 0,15 kroner per Sm3 for naturgass og med 0,22 kroner per kg for LPG fra 1. juli 2015. Avgiftsøkningen vil berøre gassdrevne busser, og vil derfor kunne medføre reforhandling av kontrakter om offentlig kjøp av persontransport og dermed økte kostnader for fylkeskommunene. Regjeringen foreslår å kompensere berørte fylkeskommuner for denne kostnadsøkningen, som er beregnet til 1 mill. kroner i 2015. Beløpet foreslås bevilget over rammetilskuddet. Fordelingen av kompensasjonen til fylkeskommunene for økningen i CO2-avgift vil skje etter en særskilt fordeling.

På bakgrunn av dette foreslås det at bevilgningen på kap. 572 post 60 Innbyggertilskudd økes med 207,2 mill. kroner i 2015.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen til Tapskompensasjon fylkeskommuner med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår videre å øke bevilgningen til lærlingtilskudd med 2 500 kroner per kontrakt med virkning fra 1. juli 2015. Forslaget medfører en økning på 34,35 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 241,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

241 550 000

fra kr 30 522 308 000 til kr 30 763 858 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen pakke mot ungdomsledighet, hvor det foreslås å øke lærlingtilskuddet med 130 mill. kroner, samt å opprette 1 000 nye fagskoleplasser.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 172 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 379,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

379 200 000

fra kr 30 522 308 000 til kr 30 901 508 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet foreslår å øke bevilgningen til fylkeskommunene med 100 mill. kroner i økte rammer ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Stortinget våren 2013 sluttet seg til forslag fra den rød-grønne regjeringen om å åpne opp for den såkalte vekslingsmodellen som alternativ til hovedmodellen med to år på skole og to år i lærebedrift for elever på yrkesfag. Dette medlem viser til at det fortsatt kun er 13 fylker på til sammen 24 skoler som tilbyr vekslingsmodell for sine elever. Dette medlem viser til at det er en reduksjon på 1 skole fra 2014. Dette medlem viser til at både bransjeorganisasjoner og skoler i flere år har etterspurt en slik fleksibel modell med mulighet for veksling mellom opplæring i skole og i lærebedrift gjennom hele opplæringsløpet. Dette medlem mener derfor at dette tilsier at langt flere skoler bør tilby sine elever en slik modell. Dette medlem viser til at regjeringen ikke har lagt inn kompensasjon til fylkeskommunene for den merkostnaden det påløper skolene å drifte ulike modeller og parallelle kostnader for opplæringen i bedrift og i skole. Dette medlem er bekymret for at dette fører til at skoler vegrer seg for å tilby vekslingsmodellen som alternativ til hovedmodellen og at dette er årsaken til at modellen ikke tilbys.

Dette medlem foreslår derfor at 50 mill. kroner av denne bevilgningen dekker innføring av vekslingsmodellen i alle fylker.

Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 331 550 000 kroner i forhold til vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

331 550 000

fra kr 30 522 308 000 til kr 30 853 858 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår en økning på 79,35 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 286,55 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd, økes med

286 550 000

fra kr 30 522 308 000 til kr 30 808 858 000»

Dagens retningslinjer for regionalstøtte medfører økte kostnader for transportsektoren. Der det er inngått avtaler med det offentlige om kjøp av transporttjenester, vil merkostnadene for transportselskapene kunne resultere i økte kostnader for fylkeskommunene. Basert på innspill fra fylkeskommunene ble det beregnet at fylkeskommunene ville få 44 mill. kroner i økte kostnader i 2014 og 136 mill. kroner i 2015 som følge av dette, jf. Prop. 118 S (2013–2014) og Innst. 311 S (2013–2014).

Ved behandling av forslag om tilleggsbevilgning i Prop. 118 S (2013–2014) fattet Stortinget følgende vedtak (vedtak 603), jf. Innst. 311 S (2013–2014):

«Stortinget ber regjeringen kvalitetssikre hva fylkeskommunenes økte kostnader til kjøp av transporttjenester blir i 2014 som følge av endringene i DA-ordningen, og eventuelt komme tilbake til Stortinget i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet 2014. Stortinget ber regjeringen også vurdere hvordan man kan sikre at kompensasjonen kommer bedriftene til gode.»

På bakgrunn av oppdaterte anslag innhentet fra Samferdselsdepartementet ble det i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2014 anslått at fylkeskommunene vil få økte kostnader på til sammen 61 mill. kroner i 2014. Det ble vedtatt å øke kompensasjonen til fylkeskommunene med 17 mill. kroner i 2014, fra 44 mill. kroner til 61 mill. kroner, jf. Prop. 27 S (2014–2015) og Innst. 106 S (2014–2015).

I Prop. 27 S (2014–2015) varslet regjeringen også at den vil vurdere å justere kompensasjonen for 2015 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015.

Nye anslag viser at fylkeskommunenes utgifter for 2015 vil være om lag 139 mill. kroner, dvs. 3 mill. kroner mer enn tidligere anslått.

På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene, post 64 Skjønnstilskudd med 3 mill. kroner i 2015.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

I kommuneproposisjonen for 2015 presenterte regjeringen forslag til tre økonomiske virkemidler i kommunereformen – inndelingstilskudd, engangsstøtte og reformstøtte. Kommuner som slår seg sammen, får mellom 20 og 65 mill. kroner når det er gjort nasjonale vedtak om sammenslåing (engangskostnader). I tillegg vil de nye kommunene få mellom 5 og 30 mill. kroner når sammenslåingen er gjennomført (reformstøtte).

Kommunene Stokke, Andebu og Sandefjord leverte 6. februar 2015 søknad om sammenslåing av de tre kommunene. Sammenslåingen ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24. april 2015. Kommunene vil formelt bli en ny kommune fra 1. januar 2017.

Den nye kommunen vil få i overkant av 62 000 innbyggere etter sammenslåingen. I tråd med de økonomiske virkemidlene Stortinget har sluttet seg til, vil vedtaket utløse 40 mill. kroner til dekning av engangskostnader i 2015. Reformstøtte på 30 mill. kroner vil utbetales i 2017.

Det foreslås å opprette et nytt kapittel 573 Kommunereform og en ny post 60 Engangskostnader og reformstøtte ved kommunesammenslåing. Det foreslås en bevilgning på 40 mill. kroner på posten i 2015 for å dekke engangskostnader ved sammenslåing av kommunene Stokke, Andebu og Sandefjord.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at mens mange ingeniører i petroleumsnæringen er sagt opp, er det et betydelig etterslep i landets kommuner innen viktig vedlikehold av vann og avløp. Dette medlem mener det må legges til rette for at kommunene kan hente inn dette etterslepet uten for stor økonomisk belastning, og at dette samtidig kan være et viktig tiltak for å sysselsette kompetent arbeidskraft som har mistet jobben det siste året. Dette medlem vil foreslå en rentekompensasjonsordning til kommunene for lån inntil 2 mrd. kroner Dette medlem foreslår derfor en økning på 7,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 7,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

576

Vedlikehold og rehabilitering

60

(Ny) Rentekompensasjon, bevilges med

7 500 000»

Regjeringen vil opprette et nytt valgdirektorat i Tønsberg i 2015. Direktoratet skal etter planen være i full drift til stortingsvalget i 2017. Direktoratet skal ha ansvaret for operativ planlegging, gjennomføring og evaluering av valg etter valgloven, herunder utvikling og drift av det elektroniske valgadministrative systemet (EVA). Bakgrunnen for beslutningen er at operativ gjennomføring av valg bør gjøres av en egen faglig enhet og ikke av et departement for å få en hensiktsmessig oppgaveløsning.

For å synliggjøre bevilgninger til det nye direktoratet foreslås det at det opprettes et nytt kap. 578 Valgdirektorat og en ny post 1 Driftsutgifter. Direktoratet vil ha ansvar for en del oppgaver som departementet har ansvaret for i dag. Direktoratet vil derfor bli finansiert ved å overføre midler fra departementets arbeid med valg.

I 2015 skal det bl.a. tilsettes en direktør for Valgdirektoratet. For å dekke utgiftene til lønn, drift og oppstart i 2015 foreslås det at det bevilges 3 mill. kroner på posten mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 64 Skjønnstilskudd, jf. omtale under kap. 571 post 64.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Tilskudd til utleieboliger skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Bevilgningen på posten er 669,5 mill. kroner i 2015, og tilsagnsrammen er 702,4 mill. kroner. Denne rammen gir rom for å gi tilsagn om tilskudd til om lag 1 200 utleieboliger for vanskeligstilte i 2015.

Kommunene skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Mange kommuner disponerer for få egnede utleieboliger til vanskeligstilte. Regjeringen foreslår derfor å styrke tilskuddet til utleieboliger. Dette vil blant annet kunne bidra til å øke bosettingen av flyktninger som har fått lovlig opphold i Norge. Forslaget støtter også opp om regjeringens nye strategi mot barnefattigdom og den nasjonale boligsosiale strategien Bolig for velferd (2014–2020), der tiltak rettet mot barnefamilier og unge er prioritert.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 50 mill. kroner fra 669,5 mill. kroner til 719,5 mill. kroner. Styrkingen innebærer at tilsagnsrammen økes med 111,1 mill. kroner til 813,5 mill. kroner i 2015. Dette er en varig økning i tilsagnsrammen som innebærer at det kan gis tilsagn til om lag 200 flere utleieboliger i 2015. Økningen gir rom for at det kan gis tilsagn til om lag 1 400 utleieboliger årlig.

Tilsagnsfullmakten foreslås økt med 61,1 mill. kroner, fra 552,7 mill. kroner til 613,8 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til romertallsvedtak I og II Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at behovet for kommunale utleieboliger er stort og at tilskuddsrammene ikke er tilstrekkelige til å dekke behovet. KS peker på manglende boligkapasitet som en hovedutfordring i mottaket av flyktninger. Dette medlem mener den ekstra satsingen regjeringen foreslår gjennom å øke tilsagnsrammen slik at det kan bygges 200 flere utleieboliger i 2015, ikke er tilstrekkelig. Dette medlem ber regjeringen gi en oppdatert vurdering av behovet for tilskudd og forslag til økte rammer til utleieboliger i budsjettet for 2016.

Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 100 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

581

Bolig- og bomiljøtiltak

76

Tilskudd til utleieboliger, kan overføres, økes med

100 000 000

fra kr 669 500 000 til kr 769 500 000»

Bevilgningen dekker lønn, husleie og andre faste utgifter for Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Bevilgningen på posten er 84,9 mill. kroner.

I 2015 har DiBK fått et større ansvar for utvikling og forvaltning av forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK) og forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (DOK). Som følge av dette foreslås det å overføre ressurser fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til DiBK tilsvarende én stilling med virkning fra 1. juli 2015.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 360 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 500 post 1.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Ved lov av 20. juni 2014 nr. 52 om endringer i plan- og bygningsloven ble innkrevingshjemmelen i pbl. § 29-7 endret, jf. Prop. 99 L (2013–2014) og Innst. 270 L (2013–2014). Tidligere har tvangsmulkt og overtredelsesgebyr tilfalt kommunen. Etter lovendringen er det gitt hjemmel for at både tvangsmulkt og overtredelsesgebyr i forbindelse med DiBKs tilsyn med produkter til byggverk tilfaller staten. Statens innkrevingssentral vil ha ansvaret for innkreving av de statlige kravene.

På bakgrunn av dette foreslås det å opprette en ny post 1 Diverse inntekter med en bevilgning på 50 000 kroner i 2015.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen benyttes til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold i Husbanken, blant annet til IKT-utstyr og IKT-systemer. Bevilgningen i 2015 er 34,1 mill. kroner.

Ved behandling av søknader om bostøtte og beregning av bostøtte legger Husbanken inntektsopplysningene i skatteoppgjøret til grunn. Disse kan være inntil to år gamle. For at bostøtten i større grad kan utmåles i tråd med mottakernes behov, har Husbanken utredet konsekvensene av å legge mer oppdaterte inntektsopplysninger til grunn. A-opplysningsloven som trådte i kraft 1. januar 2015, innebærer blant annet at Skatteetaten får tilgang til månedlig oppdaterte inntektsopplysninger fra arbeidsgiverne. I Prop. 75 L (2014 – 2015) Endringar i bustøttelova foreslår Kommunal- og moderniseringsdepartementet bestemmelser som innebærer at disse opplysningene kan videreformidles til Husbanken.

Merutgiftene for nødvendige tilpasninger i Husbankens IKT-system for å kunne få tilgang til månedlige opplysninger om inntekt fra Skatteetaten er anslått til 6,7 mill. kroner i 2015 og 8 mill. kroner i 2016.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 6,7 mill. kroner i 2015 til 40,8 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen på posten skal dekke utbetaling av lån og beregnede opptjente, ikke betalte renter fra kundene i Husbanken. Bevilgningen er på 18 216 mill. kroner i 2015.

Husbanken har oppdatert anslaget for posten med utgangspunkt i endelige regnskapstall for 2014 og oppdaterte renteberegninger. Som følge av dette foreslås det at bevilgningen reduseres med 30 mill. kroner til 18 186 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke Husbankens låneramme til 25 mrd. kroner. Dette medlem vil foreslå en økning på 1 101 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1 071 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2412

Husbanken

90

Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning, økes med

1 071 000 000

fra kr 18 216 000 000 til kr 19 287 000 000»

På posten blir det inntektsført tilfeldige inntekter, for eksempel tilbakebetalt tilskudd og bostøtte. Bevilgningen er i 2015 på 4,2 mill. kroner.

Innføring av maskinell etterkontroll av bostøtteutbetalingene har ført til betydelig økning av tilbakebetalt bostøtte. Det foreslås derfor at bevilgningen på posten økes med 15 mill. kroner til 19,2 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Posten omfatter ordinære og ekstraordinære avdrag, tilbakebetaling av opptjente, ikke betalte renter samt tap. Bevilgningen på posten er 11 038 mill. kroner.

På bakgrunn av endelige regnskapstall for låneporteføljen og opptjente, ikke betalte renter ved per 31. desember 2014, foreslås det å nedjustere bevilgningen på posten med 358 mill. kroner til 10 680 mill. kroner. Nedjusteringen skyldes i hovedsak noe lavere innbetaling av ordinære avdrag i 2014 og noe mindre utlånsportefølje enn forutsatt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke Husbankens låneramme til 25 mrd. kroner. Dette medlem vil foreslå en økning på 7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 351 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5312

Husbanken

90

Avdrag, reduseres med

351 000 000

fra kr 11 038 000 000 til kr 10 687 000 000»

Posten omfatter mottatte renter fra kunder, beregnet rentestøtte og opptjente, ikke betalte renteinntekter. Bevilgningen er 3 516 mill. kroner i 2015.

Som følge av oppdaterte renteanslag foreslås det å nedjustere bevilgningen med 145 mill. kroner til 3 371 mill. kroner. Dette skyldes både at gjennomsnittsrenten i utlånsporteføljen er noe lavere enn tidligere forutsatt og en noe mindre utlånsportefølje enn forutsatt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke Husbankens låneramme til 25 mrd. kroner. Dette medlem vil foreslå en økning på 11 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 134 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5615

Husbanken

80

Renter, reduseres med

134 000 000

fra kr 3 516 000 000 til kr 3 382 000 000»

I 2015 er bevilgningen på posten 700 000 kroner. Bevilgningen dekker Norges medlemskap i International Hydrographic Organization, en rådgivende og teknisk organisasjon som skal sørge for at sjø- og havområdene blir målt og at fartøy får tilgang til autoriserte sjøkart. Kontingenten betales i euro og er bl.a. basert på samlet norsk tonnasje. På grunn av økning i eurokursen er kontingenten for 2015 nå beregnet til 798 385 kroner.

På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 99 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 500 post 21.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

I 2015 er bevilgningen på posten 462,5 mill. kroner. Posten dekker lønn, pensjon og andre driftsutgifter knyttet til etablering og drift av nasjonal infrastruktur for geografisk informasjon, bl.a. til sjøkartlegging, flyfotografering, føring av matrikkel og sikring av geodetisk grunnlag for Norge.

En rekke statlige og kommunale etater, herunder bl.a. Nav og Statistisk sentralbyrå, henter informasjon fra matrikkelen for å kunne levere tjenester til innbyggere og næringslivet. Flere etater må endre sine IKT-systemer som følge av kommunereformen og endringer i matrikkelen. For at etatene skal kunne levere tjenester uten avbrudd, er det viktig at de får muligheten til å teste de nye IKT-systemene i løpet av 2016, i forkant av de første kommuneendringene ved årsskiftet 2016/2017. Det er derfor behov for å utvikle en såkalt skyggedatabase i 2015.

For å dekke utgifter til utvikling av en skyggedatabase foreslås det å øke bevilgningen på posten med 12 mill. kroner i 2015.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å redusere bevilgningen til Statens Kartverk, generell innsparing, med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

595

Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med

10 000 000

fra kr 462 541 000 til kr 472 541 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Forrige kapittelNeste kapittel