Sammendrag

Ved behandling av St.prp. nr. 1 (2008–2009) ble helseforetakenes driftskreditter hos private bankforbindelser overført til Norges Bank. Denne omleggingen var en del av det samlede opplegget for håndtering av pensjonskostnader og -premier for helseforetakene.

I tråd med den helhetlige håndteringen av pensjonskostnader og -premier som ble lagt til grunn i saldert budsjett for 2009, skal helseforetakene gis likviditet til å håndtere pensjonspremien, mens det skal tas utgangspunkt i den beregnede pensjonskostnaden for inntektsbevilgninger gjennom basisrammen. På denne måten vil det kunne settes årlige krav til regnskaper i balanse. Den likviditetsmessige forskjellen mellom pensjonskostnaden og den betalbare pensjonspremien håndteres gjennom krav om nedbetaling av driftskreditt (kap. 3732 post 86) eller mulighet for å ta opp driftskreditter (kap. 732 post 86). I tilfeller hvor pensjonspremien er lavere enn pensjonskostnaden kan det stilles krav om nedsettelse av driftskredittrammen. Dersom pensjonspremien blir større enn pensjonskostnaden og det er behov for økt likviditet, kan dette bevilges over kap. 732 post 86. For en nærmere omtale, se Prop. 23 S (2014–2015).

I saldert budsjett for 2015 er det lagt til grunn en betalbar pensjonspremie for regionale helseforetak på 14 300 mill. kroner og en pensjonskostnad på 16 700 mill. kroner. Oppdaterte beregninger fra pensjonsleverandørene innebærer et anslag for samlede pensjonskostnader på 18 450 mill. kroner for de regionale helseforetakene.

På denne bakgrunn foreslås det at basisrammen til de regionale helseforetakene økes med 1 750 mill. kroner samtidig som kravet til nedbetaling av driftskreditt økes med like mye. Den nye informasjonen om pensjonskostnad for 2015 medfører samtidig en betydelig omfordeling mellom helseregionene sammenliknet med det som tidligere er lagt til grunn for 2015.

De regionale helseforetakene har fordelt inntektsrammer og stilt resultatkrav til sine helseforetak på bakgrunn av forutsetningene i Prop. 1 S (2014–2015). Håndteringen av de endringene som nå fremmes foreslås fordelt slik at denne ikke endrer på forutsetningene som allerede er hensyntatt hos de regionale helseforetakene. En fordeling av tilleggsbevilgningen i tråd med ordinær inntektsfordelingsmodell ville gitt til dels vesentlig økte omstillingsbehov i enkelte regioner, samtidig som den ville gitt tilsvarende lettelser i i andre regioner. Dette forsterkes ytterligere av at håndteringen ikke vil bli kjent før ved fremleggelse og behandling av proposisjonen, og at de endrede rammebetingelsene således må innarbeides sent i året. Bevilgningen foreslås økt med 1 148,1 mill. kroner.

Videre foreslås det å flytte 10,8 mill. kroner til kap. 710 post 1, jf. omtale der.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 732 post 72 med 1 137,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiets mål er at pasienter ved norske sykehus skal ha et faglig medisinsk tilbud på lik linje med det beste i verden. Vi vil investere i raskere behandling, mer moderne utstyr og nye sykehusbygg. Blir du alvorlig syk, skal du være trygg på at behandlingen kommer raskt i gang og at tjenestene skal gis i et planlagt og uavbrutt pasientforløp. Norske sykehus skal ligge i front når det gjelder å ta i bruk nye løsninger, nye behandlinger og ny teknologi, i hele behandlingskjeden. Sterke offentlige sykehus er avgjørende for å sikre gode helsetjenester til alle, uansett hvor du bor.

Disse medlemmer viser til at norske sykehus hele tiden er i utvikling. Det behandles flere pasienter, flere diagnoser, ventetidene går ned, og kvaliteten øker. I Norge har vi over tiår bygd opp sterke, offentlige sykehus, som har muskler til å utvikle seg og fornye seg i takt med medisinske og teknologiske framskritt. Det vil Arbeiderpartiet bygge videre på.

Disse medlemmer viser til at både Arbeiderpartiet og nåværende regjeringsparti Høyre før valget høsten 2013 lovet å øke driftsbevilgningene til sykehusene med 12 mrd. kroner over fireårsperioden 2014–2017 (ikke iberegnet investeringslån, pensjon og budsjettekniske endringer).

Disse medlemmer viser til at mens Arbeiderpartiet har levert på sin lovnad, og at disse medlemmer med sitt alternative statsbudsjett for 2015 ville vært i rute for å nå målet, innebærer regjeringens vedtatte statsbudsjett at regjeringen ligger 1 mrd. kroner bak skjema – både for å nå egne lovnader og for å dekke det som er behovene i sykehusene. Disse medlemmer konstaterer at revidert nasjonalbudsjett ikke inneholder endringer som bedrer situasjonen.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett innebar en styrking av bevilgningene til sykehusene, gjennom de regionale helseforetakene, med 1,2 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens vedtatte budsjett. Innenfor denne rammen var det blant annet funnet rom for følgende satsinger:

• Kvalitetspakke til sykehus, IKT, utstyr og nye behandlingsmetoder – 500 mill.

• Raskere behandling gjennom satsing på kveldsåpne poliklinikker og pilotprosjekter for ventetidsreduksjon – 180 mill.

• Økt satsing på medisinsk forskning – 100 mill.

• Styrket innsats for psykisk helse og rusbehandling – 177,8 mill.

• Bedre og tryggere kreftbehandling – 50 mill.

• Flere turnusplasser – 50 mill.

• Økt pasientsikkerhet – 10 mill.

I tillegg ble det etter disse medlemmers alternative statsbudsjett foreslått flere tiltak for lave egenandeler for en helsetjeneste for alle.

Disse medlemmer beklager at det ikke ble funnet rom for tilsvarende satsinger i regjeringens vedtatte budsjett. Disse medlemmer er urolig for de konsekvensene regjeringens stramme sykehusbudsjett får for sykehusene i inneværende år, og mener helseministeren må følge den økonomiske utviklingen og dens konsekvenser for pasientbehandlingen nøye.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til bekymringene rundt sykehuskapasiteten i Oslo. Den største befolkningsveksten i Oslo er i sør/øst, og det er derfor et sterkt behov for å bygge ut lokalsykehusfunksjoner på Aker. Et godt og rettferdig tilbud til hele Oslos befolkning er viktigere enn prestisjeprosjekter. Planene om storcampus på Gaustad vil koste rundt 40 mill. kroner, og dette medlem mener disse pengene heller bør brukes på å bygge ut lokalsykehusfunksjoner på Aker. Dette medlem vil derfor bevilge 5 mill. kroner til oppstart av prosjektering av lokalsykehusfunksjoner for Groruddalen på Aker-tomten. Dette medlem foreslår derfor en økning på 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1,1 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endring: