Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen foreslår en vekst i frie inntekter i 2016 som er om lag på linje med gjennomsnittlig vekst for perioden 2008–2013. Videre viser disse medlemmer til at de økonomiske rammene til kommunesektoren varierte gjennom perioden 2008–2014. I 2008 ble det eksempelvis varslet en vekst på 0,8 til 1 pst. i frie inntekter, mens det regnskapsmessige resultatet viste at resultatet ble nullvekst. Regnskapet for 2007 viser at utviklingen i kommunenes frie inntekter ble 0,7 pst. Disse medlemmer påpeker at det reelle økonomiske handlingsrommet for kommunene avhenger av både inntekts- og kostnadsutvikling. Ifølge KS er det reelle økonomiske handlingsrommet for kommunesektoren større i perioden 2014–2016, enn for de tre foregående årene under regjeringen Stoltenberg II. I likhet med perioden 2005–2013 innebærer det økonomiske opplegget for 2016 at kommunene får rom til å videreutvikle sine tjenester, men det er fortsatt nødvendig å prioritere og å sikre god ressursbruk.

Videre påpeker disse medlemmer at regjeringen etter en konkret vurdering av kommunenes økonomiske situasjon har foreslått å øke bevilgningene til kommunesektoren med 1,1 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2015. Skattesvikten som har rammet kommunene har vært et element i denne vurderingen, der man også har sett hen til andre forhold. Dette er i tråd med den praksis som regjeringen Stoltenberg førte, der man ikke la opp til å kompensere skattesvikt automatisk, men gjorde en helhetlig vurdering av kommunenes økonomiske situasjon.

Disse medlemmer viser til at regjeringen fornyer, forenkler og forbedrer offentlig sektor gjennom en rekke tiltak, blant annet ved å redusere unødvendige rapporteringskrav og andre tidstyver, samt gjennom digitalisering og omorganisering. Endringer i organisering innebærer ikke nødvendigvis vekst i byråkratiet, men at man løser offentlige oppgaver på en ny og bedre måte. Disse medlemmer viser til at det har vært en reduksjon i antall ansatte i departementene i perioden oktober 2013 til oktober 2014. Det har vært en økning i antall ansatte i politiet, i samferdselssektoren og i universitets- og høyskolesektoren. Dette er i tråd med regjeringens ambisjoner om å bygge landet, sørge for mer trygghet og bedre beredskap og om å gjennomføre et kunnskapsløft.

Disse medlemmer registrerer at det blir satt fram påstand om at omlegging av foreldrebetaling i barnehagene har påført kommunene en ekstra administrasjonskostnad på over 40 mill. kroner. Disse medlemmer gjør oppmerksom på at regjeringen har foreslått midler til å dekke administrasjonskostnader.