Stortinget vedtok 24. mars 2015 å innføre en plikt
til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av stønad etter lov
om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Lovendringen
trer i kraft så snart som mulig etter at eventuelle merkostnader
for kommunene er dekket.
Arbeids- og sosialdepartementet tar sikte på
å legge fram et lovforslag om at barns inntekt holdes utenfor ved
vurdering av søknader om økonomisk stønad (sosialhjelp) før sommeren
2015.
Arbeids- og sosialdepartementet tar sikte på
å sende på høring et forslag om endringer i sosialtjenesteloven
om forvaltningens taushetsplikt knyttet til utlevering av enkelte
opplysninger til politiet og kriminalomsorgen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til redegjørelsen i proposisjonen,
der det fremgår at aktivitetsplikt for sosialstønad skal
iverksettes når det avklart hvordan eventuelle merutgifter for kommunene
skal dekkes. Disse medlemmer viser til at arbeidet
med å beregne kommunale merkostnader er igangsatt, og det er etablert
kontakt med KS om dette. I arbeidet inngår både en vurdering av
mulige kostnader knyttet til innføring av en aktivitetsplikt og
en vurdering av mulig innsparing for kommunene på kort og lengre
sikt.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
mot innføring av arbeidsplikt for sosialhjelp og viser til at muligheten
til å stille vilkår alt i dag ligger i lov om sosiale tjenester
i Nav, og at dette virker bra, gitt at det brukes på et forstandig
vis der individuelle behov og muligheter legges til grunn. Det saliggjørende
er ikke tvang, men gode tiltak for bedre helse, arbeidskvalifisering
og bistand til å håndtere sosiale problemer. Alt for mange opplever at
slike tiltak er mangelvare, og at de ikke får noe tilbud overhodet.
Da er veien kort til passivitet. Dette medlem understreker
at en aktivitetsplikt vil utløse store behov i kommunesektoren for
flere ansatte, og for penger til nødvendige tiltak og opplæring. Dette medlem konstaterer
at regjeringen ikke har bevilget penger til dette.
Dette medlem viser til forskning
utført av Frisch-senteret viser at kvalifiseringsprogrammet ser ut
til å hjelpe vanskeligstilte inn i eller tilbake til arbeidslivet.
Analysen viser også at samlet inntekt øker betydelig, og med det
blir færre fattige. Det ville derfor være naturlig å legge opp til
at alle som ville kunne ha nytte av kvalifiseringsprogram skulle
få tilgang på det. Men en slik innretning finnes ikke igjen i regjeringens
opplegg. I stedet skal det innføres tvungent arbeid for
å få sosialhjelp.
Dette medlem vil styrke kommunenes
muligheter til å tilby relevant, individtilpasset aktivitet og tiltak
som for eksempel kvalifiseringsprogram.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at barnetrygden er en universell ytelse som går til alle som
har barn, uavhengig av inntekt og uten behovsprøving. I praksis
blir imidlertid barnetrygden behovsprøvd for de mest vanskeligstilte
som må ha sosialhjelp for å forsørge seg. Lov om sosiale tjenester
i Nav tillater at kommuner tar barnetrygden med i inntekten ved
utmålingen av sosialhjelp og avkorter sosialhjelpen for det familien
får i barnetrygd. Mange kommuner gjør dette. Dette medlem viser
til at mens alle som har mer i inntekt får ekstra penger fra staten
fordi det koster penger å ha barn, får i realiteten mange av de
barna og familiene som aller mest trenger barnetrygden, ikke noe
i det hele tatt. Og det er store summer familier med lite penger
går glipp av. Dette medlem viser til svar fra Finansdepartementet
på spørsmål om hvor mye det vil koste i merutgifter for kommunene
ved en lovendring om at barnetrygden ikke skal regnes som inntekt.
Anslaget er satt til 370 mill. kroner pr. år. Departementet anslår
at de faktiske merutgiftene for kommunene vil være lavere enn dette,
310 mill. kroner. Dette er store summer som de mest vanskeligstilte
barnefamiliene går glipp av hvert år. Det er fullstendig urimelig,
når familier med bedre råd får pengene uavkortet. Dette medlem mener
det er helt nødvendig å endre loven slik at kommuner må holde barnetrygden
helt utenfor ved utmåling av stønad til dekning av barns livsopphold,
og viser til egne forslag om det i alternativt statsbudsjett for
2015.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at regjeringens tiltak mot barnefattigdom er bra. Like bra er det
ikke at regjeringen den samme uken som den presenterer tiltakene
også foreslår kutt i overgangsstønaden til aleneforeldre som i sum
er dobbelt så stort som verdien av de førstnevnte tiltakene. Overgangsstønaden
er svært effektiv og ubyråkratisk, og den både løfter familier med
aleneforelder ut av fattigdom på kort sikt, og er en meget god ordning
for å få folk i kvalifisert arbeid det er mulig å forsørge familien
på. Det er helt uforståelig å kutte i et så bra tiltak overfor familier
med én forsørger, der risikoen for å havne i varig fattigdom er
dobbelt så stor som for andre familier.
Dette medlem viser til Navs rapport
om fattigdom og levekår for 2013 der det slås fast at barn med kun
én forsørger har mer enn tre ganger så stor sannsynlighet for å
havne i lavinntektsgruppen enn barn med to forsørgere.
Regjeringas forslag med store skatteletter til
velstående og utallige kuttforslag til de mest vanskeligstilte vil
øke barnefattigdommen og de økonomiske forskjellene i samfunnet.
Det er dette medlem imot.
Dette medlem viser til at sosial
eksklusjon er noe av det som gjør livet vanskelig for barn fra familier
med dårlig råd. Det er viktig for alle mennesker, også barn og unge,
å ha venner, å kunne delta fritt i naturlige felleskap, få bekreftelse
og å oppleve mestring. Deltakelse på sosiale arenaer utenom barnehage og
skole er avgjørende for å bygge vennskapsbånd og ha erfaringer og
mestring en trenger resten av livet. Å føle seg annerledes og bruke
tid på å beskytte foreldre fra skammen ved å ha dårlig råd, kan
prege barn gjennom hele barndommen og kan sette varige sår og knekke
selvtilliten. Dette kan også må motvirkes. Derfor foreslår dette
medlem at det innføres en selvstendig rett til aktivitetsstøtte
for barn og at penger til det legges inn i kommuneøkonomien. Dette medlem viser
for øvrig til en rekke andre forslag fra Sosialistisk Venstreparti
for å motvirke fattigdom i barnefamilier.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
la 20. mars 2015 fram Prop. 72 L (2014–2015) Endringer i barnevernloven.
Departementet foreslår blant annet å utvide kommunenes adgang til å
pålegge hjelpetiltak, slik at den omfatter flere typer hjelpetiltak
enn i dag. I tillegg foreslås det å lempe på vilkårene for å pålegge
hjelpetiltak. Formålet er å gi barn rett til hjelp og forbedre situasjonen
til barnet og forebygge mer inngripende tiltak som omsorgsovertakelse.
En utvidelse av adgangen til å pålegge hjelpetiltak vil gi barnevernet
et nytt virkemiddel for å gi barn den hjelpen de trenger.
For å bidra til at barn og unge som trenger
det, får hjelp fra barnevernet er det i perioden 2011 til 2015 øremerket
til sammen om lag 627 mill. kroner til det kommunale barnevernet.
Målsetningen med satsingen er å styrke de mest utsatte barneverntjenestene. Regjeringen
tar sikte på å videreføre det øremerkede tilskuddet i 2016.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
har satt i gang et arbeid med å endre ansvarsfordelingen mellom
stat og kommune i barnevernet. Ambisjonen er et bedre barnevern
der flere barn får riktig hjelp til rett tid. En ny kommunestruktur
vil kunne gi større og mer robuste barneverntjenester med bedre
forutsetninger for å kunne ivareta et mer helhetlig ansvar.
Det må legges vekt på forsvarlig omstilling. Kunnskap
fra forsøk skal bidra til gode endringsprosesser i forbindelse med
en framtidig strukturreform i barnevernet. Det tas sikte på å utlyse
forsøk våren 2015 med iverksettelse av forsøksvirksomhet fra 2016.
Regjeringen la 6. mai fram strategien Barn som lever
i fattigdom – regjeringens strategi. Strategien skal bidra til å
forebygge fattigdom og gi flere en vei ut av fattigdom. Regjeringen
foreslår også en rekke tiltak som vil gi barn i familier med lav
inntekt en bedre mulighet for å benytte tilbud om barnehage, samt
å delta i fritidsaktiviteter og på ulike sosiale arenaer. Det foreslås
å øke tilskuddet til utleieboliger for at flere barn kan få et godt
sted å bo.
Det kommunale hjelpeapparatet har mye av ansvaret
for å hjelpe barn, unge og familier som er rammet av fattigdom.
I kommunene er det avgjørende at det arbeides på tvers av sektorene
for å motvirke at barn, ungdom og familier med fattigdomsrelaterte
utfordringer blir kasteballer mellom ulike hjelpeinstanser. Det
er særlig viktig å styrke kunnskap, bevissthet og kompetanse i kommunene
om fattigdom og konsekvenser av fattigdom blant barn og unge, herunder etablere
verktøy for å ha oversikt over og følge levekårene til fattigdomsutsatte
grupper lokalt. I arbeidet mot barnefattigdom legges det opp til
at kommuner og frivillige aktører etablerer gode samarbeidsrelasjoner.
Komiteen synest det
er positivt at regjeringa har fokus på busetting. Komiteen synest
det er positivt at alle kommunar i landet no får oppmoding om busetting
der tidlegare berre nokre fekk slik oppmoding.
Komiteen viser til at KS på høyringa
gav uttrykk for ei endå meir positiv haldning i kommunane til å
busette flyktningar. Komiteen synest det er positivt
at KS og kommunesektoren vil ta eit større ansvar og håpar då det
er grunnlag for å få busett fleire slik at alle dei som ventar i
mottak på ein kommune å bu i, får dette på plass. Komiteen merka
seg at KS på høyringa spesielt var opptekne av denne gruppa. Komiteen viser
til at integreringstilskuddet er styrkt med 300 mill. kroner i 2014
og 2015. Integreringstilskuddet dekker nå 90 pst. av kommunanes
gjennomsnittlege kostnad ved busetting og integrering. I tillegg
er tilskot til utleiebusetnader styrka for å bidra til at kommunane
har tilstrekkelig mengd busetnader.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er sterkt kritiske
til at Stortingets flertall har gått inn for å svekke refusjonen
til kommunene for barnevernstiltak til enslige mindreårige asylsøkere.
I komiteens høring viste KS til at denne svekkelsen har vanskeliggjort
bosetting av denne gruppen. Disse medlemmer ber regjeringen
evaluere virkningene av budsjettkuttet og komme tilbake med en gjennomgang
av ordningen i statsbudsjettet for 2016.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til rapportering fra IMDI som viser
at over 5 200 personer venter i mottak og at stadig flere venter
lenger enn tidligere. Flertallet mener at rask bosetting
av dem som har fått opphold i Norge, er viktig for å lykkes bedre
med integrering. Flertallet mener at det er viktig
å understreke at bosettingspolitikken ikke må bli for byråkratisk
og tungadministrert. Det kan medføre at flere må vente lenger i
mottak enn nødvendig. Alle kommuner er nå anmodet om å bosette flyktninger. Flertallet forventer
at alle kommuner tar sin del av ansvaret for bosettingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets forslag om midlertidig å øke integreringstilskuddet
med 100 000 kroner for å gi flere pressede kommuner økonomi til å
ta imot flere flyktninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til statsministerens
redegjørelse i Stortinget den 30. april 2015 hvor partiene på Stortinget
ble invitert til et videre samarbeid om hvordan hjelpe flere flyktninger.
Alle partiene på Stortinget unntatt Fremskrittspartiet er enige
om å følge opp dette, og forhandler om mer hjelp til Syria og nærområdene
samt forslaget om at Norge skal ta imot flere flyktninger fra Syria. Disse
medlemmer understreker at det er ventet at resultatene av disse
forhandlingene vil få konsekvenser for kommunenes arbeid med dette
tjenesteområdet.
Disse medlemmer viser til at
kommunene står overfor store utfordringer knyttet til bosetting
av flyktninger. Ved siden av asylsøkere som er innvilget opphold,
vil mottak av et større antall kvoteflyktninger fra Syria stille
både stat og kommune overfor store utfordringer. Disse medlemmer viser
til at partsuavhengige beregninger viser at integreringstilskuddet
i gjennomsnitt dekker 90 pst. av kommunenes kostnader. Disse
medlemmer mener det i budsjettet for 2016 må legges fram
forslag til økte satser slik at integreringstilskuddet gir full
kostnadsdekning for kommunene. Slik situasjonen nå er, må kommunene
finne kostnadsdekning gjennom nedtrekk fra andre kommunale tjenester.
Dette kan ikke være Stortingets forutsetning.
Disse medlemmer viser til at
KS fremmet flere konkrete forslag som vil øke bosettingen i komiteens
høring om kommuneproposisjonen. Utover økt integreringstilskudd,
pekte KS på behovet for å styrke tilskuddet gjennom Husbanken til
kommunale utleieboliger og på et forslag om å utvide bostøtteordningen
slik at tilskuddsordningen også dekket enslige i bokollektiv. KS
understreket dessuten at bosettingen av enslige mindreårige var
gjort vesentlig vanskeligere etter vedtaket om kutt i tilskuddsordningen
til barnevernstiltak for denne gruppen. Disse medlemmer ber
regjeringen vurdere disse tiltakene nøye og komme tilbake med konkrete
forslag til forbedringer i sitt forslag til statsbudsjett for 2016.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil
understreke kommunenes sentrale rolle i arbeidet med integrering
og bosetting av flyktninger. Det er viktig at alle som skal bli
i Norge så snart som mulig får etablert seg i et lokalsamfunn der
barn får mulighet til å gå i barnehage eller skole, og foreldre
en mulighet til jobb. Rask bosetting er avgjørende for å få til
en god integrering. Disse medlemmer er positive til
at alle kommuner nå får anmodning om å bosette flyktninger, og registrerer
at mange kommuner også tar imot flere enn anmodningen legger opp
til. Det er også nødvendig om vi skal få bosatt alle som i dag sitter
i mottak, og i tillegg gjøre en ekstraordinær innsats overfor flyktninger
fra Syria. Disse medlemmer mener at den alvorlige
situasjonen i Syria og de pressede nabolandene som har tatt imot
millioner av syrere på flukt, nødvendiggjør en nasjonal innsats
utover bidrag i nærområdene. Disse medlemmer er derfor
glad for at stadig flere kommuner nå åpner for å bidra i den nasjonale
dugnaden i tilknytning til den humanitære krisen i Syria, i tillegg
til innsatsen en allerede gjør overfor personer som venter i mottak.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at en dugnad for bosetting av flyktninger er et nødvendig tiltak
nå, som følge av den ekstraordinære flyktningsituasjonen i verden. Dette
medlem påpeker at problemet med at det tar lang tid å bosette
flyktninger som innvilges rett til opphold i Norge, ikke er nytt
og ikke kan løses ved dugnad. Dette medlem mener
derfor at det trengs en ny permanent bosettingsordning. Den gamle
bosettingsordningen er en ulempe for så vel kommunene som for flyktningene.
Å fortsette som før gjør at både kommunene og flyktningene
taper, og integreringen går mye dårligere. Tusenvis av flyktninger
sitter på asylmottak og venter på å bli bosatt i en kommune. De
har fått opphold i Norge, men får ikke noe sted å bo. Integreringsminister
Solveig Horne fra Fremskrittspartiet inviterer til bosettingsdugnad
for å få flere kommuner til å ta imot flere flyktninger. Flere partier
har i en årrekke blokkert forespørslene, og det er gjerne de samme
partier som bruker konsekvensen av egne nei-vedtak, nemlig manglende
bosetting, som argument mot å ta imot flere krigsflyktninger. Denne
vonde sirkelen må brytes. Å bare fortsette som i dag er et uholdbart
alternativ. Derfor trengs en ny bosettingsordning slik Sosialistisk
Venstreparti har ønsket lenge. Dette medlem mener
det først må forhandles fram enighet med kommunene om kostnadene
og så må kommunene forplikte seg til å ta imot nødvendig antall.
De må kunne avtale seg imellom om fordeling. Dette medlem er
også enig med UDI-direktør Frode Forfang og vil åpne for at flyktningene
selv kan finne seg et sted å bo som de kan ha råd til med den støtten
de får i introduksjonsprogrammet. Så må kommunen de velger å bo
i sørge for et introduksjonstilbud. I dag kan flyktninger som finner
jobb og er selvhjulpne, bo hvor de vil. Men da har de ingen rett
til introduksjonsprogram, og det har heller ikke eventuelle familiemedlemmer.
Gjennom selvbosetting kan flyktninger i større grad selv ta ansvar
for å påvirke livssituasjonen, bostedet og fremtiden. I stedet for
å bli behandlet som passive klienter, får de en mulighet til å ta
tilbake kontrollen over eget liv.
Dette medlem viser til Representantforslag 95 S (2014–2015)
fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Bård Vegar Solhjell
og Karin Andersen om at Norge tar imot 10 000 flyktninger fra Syria over
de to neste årene og om å øke den økonomiske innsatsen i nærområdene
kraftig.
Dette medlem viser til at krigen
i Syria nå er inne i sitt femte år. Den humanitære krisen blir stadig verre.
Det er ingen politisk løsning i sikte, og de militære konfrontasjonene
og voldsbruken øker i styrke. Tre fjerdedeler av Syrias befolkning
trenger humanitær støtte for å dekke de mest grunnleggende behov.
7,6 millioner mennesker er på flukt inne i landet. I tillegg har
nesten 4 millioner mennesker flyktet til Syrias naboland. Det finnes
ingen tilsvarende menneskeskapte humanitære katastrofer i vår levetid. Den
humanitære responsen til Syria er fremdeles alvorlig underfinansiert.
FN-appellene Syrian Response Plan (SRP) og Refugee Response and
Resilience Plan (3RP) på til sammen over 68 mrd. kroner utgjør dermed
en av de største FN-appellene noensinne. Dette medlem mener
det er riktig og viktig at Norge øker sine bidrag. Norge har ressurser
og kapasitet til å bidra ytterligere, og Sosialistisk Venstreparti
har derfor under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2015
foreslått å øke den økonomiske innsatsen i nærområdene kraftig.
Dette medlem vil påpeke at kun
to prosent av registrerte flyktninger i dag blir tilbudt gjenbosetting, eller
andre alternativer, og mange har behov som ikke kan møtes i Syrias
naboland. Flyktninghjelpen understreker at rike land må sørge for
at minst fem prosent av flyktningene får beskyttelse utenfor regionen
i 2015. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti
27. mars 2014 fremsatte et forslag for Stortinget der vi ba regjeringen
sørge for at Norge tar imot inntil 5 000 flyktninger. Situasjonen
i Syria har siden den gang blitt verre. Flyktninghjelpens rapport
«Failing Syria» viser at 2014 til tross for flere FN-vedtak (UNSCR
2139, UNSCR 2165 og UNSCR 2191) var et år preget av en stadig forverring.
Dette medlem viser til at det
er over 1,2 millioner registrerte flyktninger i Libanon, det land
i verden som huser flest flyktninger per innbygger. Hver fjerde
innbygger i landet er flyktning.
Dette medlem viser til at Norge
i 1993 tok imot 12 000 flyktninger fra Bosnia. I 1999 tok vi imot
6 000 fra Kosovo. Dette viser at det er fullt mulig å øke mottaket
langt utover det regjeringen hevder. Dette medlem viser
også til at frivillig sektor ved disse to tilfellene på 90-tallet
ble invitert til et samarbeid med staten og kommunene om bosetting og
integrering. Dette medlem mener regjeringen må ta
initiativ til et tilsvarende samarbeid nå.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre er tilfreds med at regjeringen foreslår fortsatt
øremerkede midler til økt antall stillinger i det kommunale barnevernet.
For å bidra til at barn og unge som trenger det, får hjelp fra barnevernet
er det i perioden 2011 til 2015 øremerket til sammen om lag 627
mill. kroner til det kommunale barnevernet. Målsettingen med satsingen
er å styrke de mest utsatte barnevernstjenestene. Disse medlemmer er
enig i at det øremerkede tilskuddet bør videreføres i 2016. Dette
er helt nødvendig for å sikre den nødvendige opptrappingen i kommunalt barnevern.
Det er helt nødvendig med flere ansatte som kan gi barn i en utsatt
situasjon den hjelpen og beskyttelsen de har krav på. Det er også
nødvendig å ha nok ansatte til å gå inn og støtte familier som trenger
hjelp, og det er fortsatt behov for å styrke kompetansen på utsatte
barn.
Disse medlemmer er enig i at
det er behov for en gjennomgang av organiseringen av barnevernet
og av barnevernloven, med sikte på en ny og bedre organisering,
oppgavefordeling og lovverk som sikrer et bedre tilbud til barna
og familiene som trenger det. Disse medlemmer ser
fram til at Stortinget får regjeringens helhetlige forslag til endringer til
behandling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at det største barnevernsløftet på 20 år ble startet i
2010, og har resultert i stor økning i antall stillinger til barnevernet
så langt. Dette medlem er glad for at regjeringen
vil videreføre dette øremerkede tilskuddet i 2016, og mener dette
er helt nødvendig for å sikre den nødvendige opptrappingen i kommunalt
barnevern. Dette medlem mener satsingen må økes utover
det som foreslås bevilget fordi det er helt nødvendig med flere
ansatte som kan gi barn i en utsatt situasjon den hjelpen og beskyttelsen
de har krav på. Det er også nødvendig å ha nok ansatte til å gå
inn og støtte familier som trenger hjelp. Og det er fortsatt behov
for å styrke kompetansen på utsatte barn. Dette medlem mener
satsingen totalt må omfatte 1 500 stillinger i barnevernet. Satsingen
på kompetanseheving må økes, og samarbeid med barna og ungdommene dette
gjelder må styrkes kraftig i alle ledd.
Dette medlem er enig i at det
trengs en stor gjennomgang av organiseringen av barnevernet, men vil
på det sterkeste advare mot at det er andre hensyn, slik som ønsket
om kommunereform, som får styre endringene. Det må kun være hensynet
til barna, familiene og kvaliteten på tilbudet, som må få avgjøre framtidig
oppgavefordeling innen barnevernet.
Dette medlem støtter at bevilgninger
til styrking av barnevernet øremerkes.
Dette medlem viser til lovforslag
Prop. 72 L (2014–2015) om å kunne pålegge hjelpetiltak for å hjelpe
barn og foreldre i en vanskelig situasjon. Dette medlem støtter
dette og forutsetter at regjeringen legger inn finansiering av oppgaven. Dette
medlem vil også påpeke viktigheten av at økonomisk vanskeligstilte
familier blir fulgt opp av Nav raskt. Å leve i fattigdom skaper
sykdom og psykiske problemer hos foreldre og barn, og øker risikoen
for å trenge hjelp fra barnevernet. Det er også stor grunn til å
anta at familier vil ha lettere for å akseptere hjelp fra Nav enn
fra barnevernet og at en kan oppnå langt mer på et tidligere tidspunkt.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at barnehagen er den beste arenaen for lek og læring for de
minste barna. Sosialistisk Venstreparti vil gjøre barnehage billigere
for alle, innføre to barnehageopptak, avsette penger til å bygge
flere barnehageplasser og til et kompetanseløft for pedagogiske
ledere på dispensasjon. Dette medlem viser til at
regjeringen har lagt inn 400 mill. kroner til mer fleksibelt opptak
uten øremerking. Dette medlem mener penger til så
spesifikke satsinger må øremerkes.
Dette medlem foreslår at alle
barn i barnehagealder som bor på asylmottak skal få rett til å gå
i barnehage. Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2015 å kutte
pengene kommunene i dag får til å gi barnehagetilbud til 4- og 5-åringer
på asylmottak. Selv om forliket opprettholdt pengene viser tallene
at kommunene tilbyr færre plasser. Det er svært uheldig hvis barn
på mottak ikke får gå i barnehage. Barn på asylmottak lever i en
unormal bosituasjon, med få muligheter for aktivitet og lek, og
de preges av usikkerheten som foreldrene deres lever under. Å bo
lenge på asylmottak gjør barna utsatt for store belastninger på
grunn av midlertidigheten, unaturlige og krevende boforhold, usikkerheten
knyttet til oppholdsstatus, dårlig økonomi og mangelen på normalt
liv og materielle ressurser. Et barnehagetilbud betyr derfor sårt
tiltrengt stabilitet og positiv stimuli fra andre barn og trygge
voksne. Det er helt avgjørende faktorer for barns utvikling, både
når det gjelder språkutvikling og psykisk helse. Barnehage har av
alle partier blitt trukket fram som et viktig integreringstiltak, blant
annet som følge av språkopplæring. Flere av barna som med regjeringens
forslag mister muligheten til å gå i barnehage, er barn som har
fått opphold og som skal leve livet sitt i Norge og starte på norsk skole.
I Sosialistisk Venstrepartis forslag til budsjett for 2015 bevilger
Sosialistisk Venstreparti 145 mill. kroner slik at kommunene kan
gi barnehageplass til alle barn på mottak.
Dette medlem foreslår også å
utvide prosjektet med gratis halvdagsplass i barnehage og å utvide tilbudet
om gratis deltidsplass i SFO. Det er avgjørende viktig å gå i barnehage
for å lære norsk før en begynner på skolen. Tidlig språkopplæring
i barnehage er bra for integrering, både for barna og foreldrene,
og det gjør det lettere for flere kvinner med minoritetsbakgrunn
å få tid og mulighet til å kvalifisere seg i arbeidslivet. Undersøkelser
viser at barn med minoritetsbakgrunn profitterer stort på å gå i barnehage,
og at sammenlignet med barn med majoritetsbakgrunn går færre minoritetsbarn
i barnehage og SFO. Sluttrapporten fra SSB og Fafo om gratis kjernetid
(publisert 18. november 2014) viser at tilbudet om gratis kjernetid
har effekt på skoleresultatene til barn med innvandrerbakgrunn.
Effekten er sterkere for jenter enn for gutter, samt sterkere for barn
av mødre som ikke er i jobb.
Regjeringen har satt i gang arbeidet med sikte
på å overføre skatteoppkreverfunksjonen (skatteinnkreving, føring
av skatteregnskapet og arbeidsgiverkontroll) fra kommunene til Skatteetaten
med virkning fra 1. januar 2016. Dette er et av tiltakene i regjeringens
reform for å få en bedre og mer effektiv skatte- og avgiftsforvaltning.
Skattedirektoratet utredet i 2014 hvordan skatteoppkrevingen
kan organiseres i Skatteetaten for å oppnå en bedre og mer effektiv
skatteoppkreving. Skattedirektoratets forslag om hvordan skatteoppkrevingen
kan organiseres i Skatteetaten har vært på høring, og regjeringen
har fremmet et forslag om overføring av skatteoppkrevingen i Prop.
120 LS (2014–2015) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.
Regjeringen kommer tilbake med forslag til rammeoverføring fra kommunene
til Skatteetaten og realisering av gevinster i Prop. 1 S (2015–2016) (Statsbudsjettet
2016). Prosessen vil bli gjennomført innenfor ordinære rammer for
omstilling og utøvelse av medbestemmelse.
Videre legges det opp til at kommunene fortsatt skal
ha særnamskompetanse for de kommunale kravene som skatteoppkreveren
i dag kan kreve inn etter reglene i skattebetalingsloven. Det vises
for øvrig til omtale i Prop. 120 LS (2014–2015) Endringar i skatte-,
avgifts- og tollovgivinga.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener forslaget
om statliggjøring av skatteinnkrevingen må avvises av Stortinget.
Dette vil føre til en massiv sentralisering av en tjeneste som i
dag løses godt av kommunene. Det er et stort paradoks at regjeringen
under arbeidet med kommunereformen flytter en så stor og vesentlig oppgave
fra kommunene til staten. Disse medlemmer deler KS
sine vurderinger i saken og peker på at statliggjøring av skatteoppkrevingen
innebærer:
Svekkelse av effektivitet
og resultater
Svekket kommunal økonomisk styring
Gode lokalkunnskaper som er viktig for
service og innkreving blir borte
Lokalkunnskap som er viktig i kampen mot
svart økonomi og arbeidslivskriminalitet blir ikke brukt
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at det i behandlingen og forhandlingene om revidert nasjonalbudsjettet
fremkom at det ikke er flertall i Stortinget for å overføre skatteoppkreverfunksjonen
fra kommunene til skatteetaten (staten). Dette medlem mener
dagens ordning fungerer rimelig godt.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
regjeringens forslag om statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen
som ble fremmet i revidert nasjonalbudsjett. Uavklarte spørsmål
knyttet til virksomhetsoverdragelse og ansattes rettigheter, samt uavklarte
konsekvenser for kommunesektoren gjorde at Venstre ikke støttet
forslaget.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
sterkt uenig i å statliggjøre skatteinnkrevingen. I kommunereformen
sier regjeringa at flere oppgaver skal til kommunene, samtidig foreslår
de å statliggjøre skatteinnkrevingen, en oppgave som løses godt
på kommunalt nivå. Da blir påstandene om styring av kommunene med
nye oppgaver lite troverdig. Norges kemner- og kommuneøkonomforbund
dokumenterer at skatteinnkrevingen i Norge er i verdenstoppen, at
de kommunale kemnerne er mer effektive enn de statlige, og at lokalkunnskap
og nærhet er vesentlig for gode løsninger også for innbyggerne.
Forbundet peker også på at lokale kemnere fanger opp avvik i skatteinngang
raskere og at dette er meget viktig for kommunenes økonomistyring. Kommunene
vil fortsatt måtte kreve inn penger selv etter en statliggjøring,
og da risikerer en å tape betydelige verdier. Regjeringen prøver
å kamuflere sentraliseringsforslaget med lokalisering av de sentraliserte
arbeidsplassene til noen utvalgte steder i landet. Det kan ikke
skjule fakta som er at denne endringen er en sterk sentralisering
der alle kommuner landet over mister viktige arbeidsplasser. Det
er Sosialistisk Venstreparti mot.
Dette medlem viser til at kampen
mot svart arbeid og økonomisk kriminalitet krever både økt innsats
ved å forsterke utvalgte kontorer som kan ta særlig kompliserte
saker, og å beholde god lokal kontroll, slik at det som virker godt
i dag, ikke blir tapt.
En ny forskrift om krav til og organisering
av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste
mv. (akuttmedisinforskriften) ble fastsatt 20. mars 2015. Forskriften
gjelder fra 1. mai 2015.
Forskriften stiller noen nye krav til de akuttmedisinske
tjenestene utenfor sykehus, samtidig som mange av endringene er
en tydeliggjøring av minimumskrav som følger av det gjeldende forsvarlighetskravet.
Forskriften tydeliggjør også krav til samhandling og samarbeid mellom
virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester.
På legevaktområdet stiller forskriften blant
annet kompetansekrav til leger som skal ha legevakt alene uten bakvakt.
Forskriften stiller også krav til at leger i
kommunal legevakt må gjennomføre kurs i akuttmedisin og volds- og
overgrepshåndtering. Det stilles samme krav til svartid på telefonen
i legevaktsentralene som til fastlegekontorene.
Forskriften legger også til rette for et nasjonalt
legevaktnummer – 116 117 – som skal innføres 1. september 2015.
Kommunene vil fra 1. januar 2016 få en plikt
til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med
somatiske sykdommer. Dette medfører at øremerkede midler over Helse-
og omsorgsdepartementets budsjett innlemmes i kommunenes frie inntekter
fra 1. januar 2016. Mange kommuner har eller er i gang med å bygge
opp et slikt tilbud. Mange kommuner har valgt å organisere sitt
tilbud gjennom interkommunalt samarbeid.
Det tas sikte på å innføre en plikt for kommunene til
å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter og brukere
med psykiske lidelser og rusproblemer fra 2017.
Helse- og omsorgsdepartementet la 7. mai 2015 fram
stortingsmeldingen Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet.
Med meldingen vil regjeringen legge grunnlaget for en framtidsrettet
kommunal helse- og omsorgstjeneste for alle innbyggere. Det foreslås
tiltak som skal ivareta brukere med god helse og behov for raske
avklaringer, brukere med langvarige eller kroniske sykdommer og
brukere med store og sammensatte behov og nedsatt funksjon. Regjeringen
vil skape pasientens helsetjeneste. De samlede tiltakene i meldingen
peker ut en retning som er i samsvar med målsetningene for samhandlingsreformen,
men tar denne et skritt videre.
Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye
oppgaver til større kommuner gir nye muligheter for utvikling av
den kommunale helse- og omsorgstjenesten, noe som kan bidra til
gode og likeverdige tjenester over hele landet. Meldingen vektlegger betydningen
av å se de kommunale helse- og omsorgstjenestene i en sammenheng
der også tannhelsetjenesten er omfattet.
I meldingen til Stortinget om framtidens primærhelsetjeneste
skisseres det en rekke tiltak som til sammen kan gi kommunene økte
muligheter for å forebygge sykdom, tilby helse- og omsorgstjenester av
høyere kvalitet og utnytte tilgjengelige ressurser bedre. Meldingen
legger til rette for mer flerfaglig samarbeid innad i kommunen,
flere teambaserte tjenestetilbud og tettere oppfølging av personer
med kroniske lidelser.
Meldingen ser virkemidler for forskning, kunnskapsutvikling,
kompetanse, ledelse og innovasjon i sammenheng i hele den kommunale
helse- og omsorgstjenesten. Det langsiktige målet er å utvikle en mer
helhetlig helse- og omsorgstjeneste.
Regjeringen vil fortsette å styrke helsestasjons- og
skolehelsetjenesten, herunder jordmortjenesten. Innenfor veksten
i de frie inntektene til kommunene for 2016 er 200 mill. kroner
begrunnet med styrking av tjenesten. Midlene fra 2014 og 2015 ble
fordelt til kommunene basert på antall innbyggere i alderen 0–19
år, med et minstenivå på 100 000 kroner per kommune. Styrkingen
i statsbudsjettet for 2016 av helsestasjons- og skolehelsetjenesten,
inkludert jordmortjenesten, foreslås fordelt etter samme nøkkel
og plassert i tabell C.
I Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste
– nærhet og helhet foreslår regjeringen nye og forsterkede tiltak
for å bedre kvaliteten i tjenestene og styrke den medisinske oppfølgingen
av brukere med store og sammensatte behov.
Det er ved behandlingen av Prop. 1 S (2014–2015),
jf. Innst. 11 S (2014–2015) besluttet at det skal utvikles en ny
demensplan for å bedre tjenestetilbudet til personer med demens
og deres pårørende og et nytt kompetanseløft for perioden 2016–2020. Det
tas sikte på framleggelse i forbindelse med statsbudsjettet for
2016. Som del av meldingen om framtidens primærhelsetjeneste foreslår
regjeringen at kompetanseløftet skal omfatte hele den kommunale helse-
og omsorgstjenesten.
Investeringstilskuddet skal stimulere kommunene
til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger
for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester,
uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse. I 2015
er det lagt til grunn en tilsagnsramme for investeringsordningen tilsvarende
2 500 plasser. KS har spurt kommunene om deres behov og planer for
utbygging av heldøgns omsorgsplasser i årene framover. Resultatene
fra undersøkelsen anslår et investeringsbehov på om lag 60 000 plasser
fram mot 2030. Regjeringen vil i samarbeid med KS utarbeide en plan
som bygger på en forutsetning om netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser.
Det er satt i gang et utredningsarbeid for å
starte opp et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene.
Forsøket vil settes i gang i 2016 med to modeller og vil løpe over
tre år. I kommuner innenfor modell A skal tjenester tildeles etter
nasjonale tildelingskriterier og statlig satt budsjettramme. Bevilgningen
gis stikkordet overslagsbevilgning. I kommuner innenfor modell B
skal kommunen tildele tjenester og midlene til sektoren øremerkes.
Forsøket skal finansieres ved at det for hver
forsøkskommune gjøres et uttrekk fra kommunerammen tilsvarende de
faktiske utgiftene til omsorgstjenestene. Veksten til sektoren skal
følge den generelle veksten i kommuneøkonomien i de tre årene forsøket løper.
I tillegg vil forsøkskommunene få et eget inntektspåslag. Kommunal-
og moderniseringsdepartementet skal stå for beregning og gjennomføring
av uttrekket. Bevilgningen til kommuner i forsøket vil skje over
en tilskuddspost på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Det
anslås en årlig kostnad på om lag 230 mill. 2016-kroner i forbindelse
med forsøket. Disse midlene skal benyttes til et inntektspåslag
til deltakende forsøkskommuner. Inntektspåslaget i forsøksperioden
vil bli gradvis avviklet over tre år, etter at forsøket er avsluttet.
Kommunene søker selv om å delta i forsøket. Helsedirektoratet
vil annonsere forsøket i god tid før søknadsfristen som vil være
1. desember 2015. Det tas sikte på at forsøket starter opp 1. mai
2016.
Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet gjennom
en ny opptrappingsplan som skal bidra til kapasitet og kvalitet
i tilbudet til personer med rusproblemer. Regjeringen tar sikte
på å fremme opptrappingsplanen for Stortinget i løpet av 2015.
I 2016 er 400 mill. kroner av veksten i de frie
inntektene til kommunene begrunnet med en økt satsing på rusfeltet.
Midlene foreslås fordelt etter sosialnøkkelen.
Det vises til Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen
– Mestring og muligheter. Psykisk helse skal inkluderes som en likeverdig
del av folkehelsearbeidet. Regjeringen vil styrke samarbeidet på tvers
av sektorer for å skape et samfunn som fremmer psykisk helse og
trivsel. Psykisk helse skal ivaretas i arbeidet med å bygge opp
kompetanse og utvikle og spre verktøy og modeller for folkehelsearbeid
i kommunene.
Regjeringen vil legge til rette for at det skal
bli enklere å velge sunt og for at hensynet til liv og helse i større
grad skal være et premiss for samfunnsutviklingen. Norge har sluttet
seg til Verdens helseorganisasjons mål om å redusere for tidlig
død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- og karsykdommer,
diabetes, kols og kreft med 25 pst. innen 2025. Eldrepolitikken
skal videreutvikles og regjeringen vil legge fram en samlet strategi
for en moderne eldrepolitikk. Formålet er å fremme økt yrkesdeltakelse,
aktivitet, helse, trygghet og solidaritet mellom generasjonene.
Det er et mål å utvikle et mer helsefremmende miljø
og beskytte befolkningen mot miljøfarer som støy, luftforurensning,
miljøgifter, stråling, dårlig inneklima, risiko for ulykker og skader,
samt mat- og vannbårne sykdommer. Hensynet til befolkningens helse
og trivsel skal få større plass i steds-, nærmiljø- og lokalsamfunnsutviklingen.
Det skal settes i gang et utviklingsarbeid i samarbeid med kommunesektoren
med sikte på å etablere et program for folkehelsearbeid i kommunene.
Utvikling av metoder og verktøy til bruk i folkehelsearbeidet er
en viktig del av innsatsen. Innholdet i kommunehelseprofilene skal
utvides, den faglige støtten til kommunene skal styrkes og statlige
føringer skal koordineres bedre.
Komiteen viser til
at regjeringa gjennom etablerte rapporteringsordningar vil følgje
nøye med på utviklinga når det gjeld opptrapping innanfor rusfeltet. Komiteen støtter
regjeringa i det, og er positiv til at dette vert gjort på ein så
lite byråkratisk måte som mogleg slik at både staten og kommunane
sine midlar i størst mogleg grad vert nytta på tenester framfor
søknad, rapportering og så vidare.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har økt den
gjennomsnittlige statlige tilskuddsandelen per boenhet i investeringstilskuddet
til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger, fra 35
til 50 pst. av maksimal godkjent gjennomsnittlig anleggskostnad.
Dette har ført til en betydelig økning i antall søknader og antall
boenheter med tilsagn om tilskudd, fra 1 378 plasser i 2013 til
2 463 plasser i 2014. Dette innebærer at kommunene vil få både flere
og bedre heldøgnsplasser i sykehjem og omsorgsboliger.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at skolehelsetjenesten og helsestasjonene er lavterskeltilbud
som når alle barn. Skolehelsetjenesten er der barna er og har derfor
mulighet til å oppdage hvem som trenger hjelp. 1,1 millioner barn,
unge og foreldre møter disse tjenestene årlig, men skolehelsetjenesten
og helsestasjonene mangler svært mange årsverk for å fylle behovet. Dette
medlem vil derfor bedre barne- og ungdomshelsen gjennom
et løft som må inneholde en total økning over flere år på til sammen
1 500 nye stillinger (helsesøstre, fysioterapeuter, jordmødre) til helsestasjonene
og skolehelsetjenestene. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal
ivareta det helhetlige forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot
gravide, barn og unge i alderen 0–20 år, ved å forebygge sykdom
og skade, og å fremme god fysisk og psykisk helse. Dette
medlem vil sette av anslagsvis 100 mill. kroner til dette
utover de 200 mill. kronene som regjeringen planlegger, og øremerke bevilgningen.
Dette medlem mener at eldre mennesker
skal kunne bestemme over sine egne liv. Alle mennesker er ulike
og har ulike behov. Hva som gir god helse kan variere fra person
til person, og vi kan ha gode dager og dårlige dager. De eldre vet
selv best hva som skal til for at de har det bra. De eldre må få
bestemme mer over velferdstilbudet, i samspill med ansatte med tid.
Dette medlem mener det er behov
for mer tid, kapasitet og kompetanse i eldreomsorgen. Det er store
udekkede pleie- og omsorgsbehov blant eldre, og det varsles om forhold
der pårørende og ansatte fortviler over at eldre sterkt pleietrengende
ikke får nødvendig omsorg og trygghet.
Dette medlem viser til egne forslag
om:
En nasjonal bemanningsnorm
for sykehjem, jf. Representantforslag 129 S (2014–2015).
En tillitsreform for hjemmetjenestene med
større grad av selvbestemmelse for brukere og mindre bruk av stoppeklokke
og unødvendig rapportering som stjeler tid, jf. Representantforslag
129 S (2014–2015).
Innføring av en klippekortordning der pleietrengende
eldre i større grad får innflytelse over tjenestene i eldreomsorgen,
etter modell fra København, jf. Representantforslag 129 S (2014–2015).
Menneskerettigheter i eldreomsorgen, jf.
Representantforslag 108 S (2014–2015).
Forslag om å få utredet et forbud mot profitt
der det offentlige finansierer velferdstjenesten, jf. Representantforslag
128 S (2014–2015).
Forslag om å sikre pensjon ved privatisering,
jf. Representantforslag 109 S (2014–2015).
Dette medlem viser at denne helheten
vil gi bedre omsorg og pleie, muligheter til å kunne rekruttere
og beholde kvalifiserte ansatte, og sikre arbeidsmiljø for ansatte
som gir færre helseskader og mindre utstøting.
Dette medlem viser til at det
vil være stort behov for flere helsefagarbeidere i helse- og omsorgssektoren
i nær fremtid. Helse- og sosialfag er et ettertraktet fag både på
videregående nivå og på høyskolenivå. Likevel er det mange på det
videregående nivået som ikke fullfører læretiden for å bli helsefagarbeider.
Det mangler lærlingplasser, og mange opplever at kommunene kun tilbyr
små stillinger og lav lønn. Det dannes et inntrykk av lav status,
hvilket antakelig bidrar til at mange hopper av i lærlingtiden. Denne
utviklingen må snus, og styrking av kommuneøkonomien er sentralt
for å få det til. En tilstrekkelig styrket kommuneøkonomi gir kommunene
rom til å ta inn mange flere lærlinger, og til å kunne rekruttere
flere til hele faste stillinger etter endt læretid. Dette
medlem viser til forslag om å sikre pensjoner ved privatisering,
hvilket er svært viktig for å rekruttere og beholde kvalifiserte
ansatte. Hjelpepleiere, renholdere og helsefagarbeidere tjener ikke
for mye, og har heller ikke for høy pensjon. Det er lønn og pensjon
til disse ansatte som reduseres ved anbudsutsetting, i tillegg til
kutt i bemanningen generelt. Derfor er både bemanningsnormer, forbud
mot profitt og vern av pensjon nødvendig, så lenge vi har partier
som er villige til å sette omsorg og pleie ut på anbud.
Justis- og beredskapsdepartementet la 6. mars 2015
Prop. 61 LS (2014–2015) Endringer i politiloven mv. (trygghet i
hverdagen – nærpolitireformen) fram for Stortinget.
Målet med reformen er et nærpoliti som er operativt,
synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å
forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, samt sikre
innbyggernes trygghet.
Regjeringen vil redusere antall politidistrikter
fra 27 til 12, og antall tjenestesteder vil også bli redusert, men
ikke så mye som Politianalysens anslag på 210. Politidirektoratet
skal beslutte den lokale tjenestestrukturen. Det er utarbeidet sentrale
krav til politiets arbeid som blant annet skal være retningsgivende
for hvilke tjenestesteder som skal opprettholdes og hvilke som skal
slås sammen. Politimesteren skal ta berørte kommuner med på råd
i saker om endring i tjenestestedsstrukturen.
Kommunene skal ha saker om mulige endringer til
uttalelse før beslutningen reelt sett treffes, og med en rimelig
tid til behandling i kommunen. Det forutsettes også at politiet
følger de retningslinjer som gjelder for utredning mv. i forbindelse
med lokalisering av statlige arbeidsplasser.
Hver kommune skal ha minst én fast kontaktperson
ved lensmannskontoret eller politistasjonen (politikontakt). Politikontakten
skal bistå det kriminalitetsforebyggende arbeidet i kommunen.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og
Venstre, har merka seg at forliket om politireformen legg
opp til tett samarbeid mellom politi og kommunane, og at politimeistarane
skal ha kommunane med på råd i diskusjon om tenestesteder.
Fleirtalet har og merka seg at
regjeringa legg til grunn at kommunesamanslåingar skal kunne skje på
tvers av politidistriktgrenser og at desse i dei høva vil tilpasse
seg slik at nye kommunar etter kommunereformen tilhøyrar eitt distrikt.
Fleirtalet viser til at regjeringa
omtaler forholdet til politireforma der distriktsgrenser i nokon tilfelle
går på tvers av kommunar som diskuterer samanslåing. Fleirtalet er
positiv til at regjeringa legg til grunn at nye samanslåtte kommunar
skal tilhøyra eitt politidistrikt. Fleirtalet ber
regjeringa i slike saker finne gode praktiske løysingar der politidistriktstilhøyrigheita
som den nye kommunen føretrekker, skal vera utgangspunktet.
Fleirtalet viser til at ved handsaminga
om politireforma står dette:
«Det foreslåtte Rogaland politidistrikt endrer navn
til Sør-Vest politidistrikt. Kommunene Bømlo, Fitjar og Stord legges
til Sør-Vest politidistrikt. Disse kommunene legges til Vest politidistrikt
når forventede transportløsninger (som Hordfast) er på plass. Dersom
bygging av forventede transportløsninger ikke er startet innen 2023,
skal Bømlo, Fitjar og Stord likevel vurderes lagt til politidistrikt
Vest.»
Fleirtalet kjenner til at det
er samtaler om kommunereform i Sunnhordland der kommunar på begge
sider av politidistriktsgrensene inngår i samtalene. Fleirtalet legg
til grunn at om desse samtalene ender opp i kommunesammenslåing,
vil flyttinga av kommunar frå distrikt Sør-Vest til Vest skje samtidig
som ny kommunestruktur er fastlagt.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
understreker viktigheten av et godt samarbeid mellom politiet og
kommunene. Lokalt eierskap til prosessen er en viktig suksessfaktor
for endringene som kommer. Lokalt eierskap til prosessen sikres
blant annet ved at det opprettes styringsgrupper hvor minimum politiet og
kommunen deltar når det gjelder endring av tjenestested og er med
på å sikre at berørte kommuner har rett til å uttale seg om endring
og plassering av geografiske driftsenheter.
Dette flertallet viser for øvrig
til sine merknader i Innst. 306 S (2014–2015), jf. Prop. 61 LS (2014–2015).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
påpeker at den nye politireformen skal sikre et lokalt forankret
politi. Flertallet viser til at de kommunene som
ikke har tjenestested, skal ha en politikontakt til stede én eller flere
dager i uken. Lokalt forankret politi er avgjørende for å sikre
god forebygging og bekjempelse av kriminalitet. Gjennom krav til
responstid samt tilstedeværelse, sikrer vi politikraft i hele landet. Flertallet viser
til at kommunene får en sentral rolle i endring av lokal struktur,
ved å sikre eierskap og innflytelse på prosessen. Flertallet viser
til at ved lokal uenighet om endring av tjenestestruktur skal vedtaket
fattes politisk.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringens forslag
til politireform vil føre til en svekket trygghet og et mindre synlig
og tilgjengelig politi for innbyggerne.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets merknader og forslag i egen sak om dette.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti ikke kunne bli med på flertallets
kompromiss om politireformen, fordi det legges opp til for sterk
sentralisering, og fordi reformen ikke legger opp til helt nødvendige
forbedringer i politiets kultur og ledelse.
Forskriften om fremmede organismer vil etter planen
tre i kraft senest 1. januar 2016. Dette regelverket vil berøre
kommuner som blant annet står for utsetting av planter i parkanlegg
mv. Regelverket vil også stille krav til håndtering av løsmasser
i forbindelse med for eksempel byggearbeider. Kommunene er ansvarlige
for avfallshåndtering, og regelverket vil kunne medføre at det vil
bli økt behov for håndtering av fremmede organismer i hageavfall
mv.
Kommuner som har mindre verneområder som naturreservater,
biotopvernområder og mindre landskapsvernområder som per i dag ikke
forvaltes av nasjonalpark-/verneområdestyrene, har fått tilbud om
å overta forvaltningsmyndighet for disse verneområdene.
Klima- og miljødepartementet la 28. november 2014
fram Prop. 35 L (2014–2015) Endringer i lov om motorferdsel i utmark
og vassdrag mv. Forslaget vil gi kommunene økt ansvar og myndighet
når det gjelder motorferdsel i utmark, og det åpnes for at kommunene
kan fastsette snøscooterløyper for fornøyelseskjøring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til
forpliktelser i klimaforliket om å redusere klimautslippene og at
regjeringen på sektor etter sektor unnlater å følge opp dette. I
Stortingets klimaforlik slås det fast at kommunene kan spille en
viktig rolle for å redusere klimagassutslippene. Til tross for dette
inneholder kommuneproposisjonen ingen støtte til kommunene i dette
arbeidet.
Disse medlemmer påpeker at kommunen som
arealmyndighet har en viktig rolle i å tilrettelegge for reduserte
utslipp, og for å sørge for at lokalsamfunn tilpasser seg og blir
mindre sårbare for klimaendringer.
Disse medlemmer foreslår at det
opprettes en finansieringsordning for lokale klimatiltak som skal
støtte kommuner og fylkeskommuner i å gjennomføre prosesser for
klimavennlig omstilling. KS sitt forslag om KLOK (Klimakutt lokalt
gjennom kommunale tiltak) kan danne et utgangspunkt for en slik
ordning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader og forslag om en kraftig styrking av kommunene og
fylkeskommunenes klimaarbeid, og om støtte til nødvendige klimatilpassinger.
Våren 2014 foreslo regjeringen en rekke forenklinger
i bygningsdelen av plan- og bygningsloven. Forenklingene ble vedtatt
av Stortinget i juni 2014. Forenklingene i bygningsdelen av plan-
og bygningsloven og byggesaksforskriften (SAK) vil tre i kraft 1. juli
2015.
Intensjonen med endringene er å effektivisere byggesaksprosessene.
Endringene vil bety færre saker for kommunene, enklere behandling
for tiltakshavere, og at tiltakshaver dermed får større ansvar for tiltakenes
lovlighet i tilknytning til kommunale planer, regelverk og andre
myndigheter.
Regjeringen vil også gjøre det enklere og billigere
for folk flest å tilpasse eksisterende bolig til egne behov og slik
også gjøre at det blir lettere å leie ut deler av boligen. Et høringsforslag
om endringer i byggesaksforskriften (SAK10) og byggtekniske forskrift (TEK10)
ble derfor sendt ut 24. februar 2015. Høringsfristen er 26. mai
2015. Departementet antar at endringer tidligst vil kunne tre i
kraft fra 1. januar 2016.
Oppheving av lokal godkjenning av ansvarlige foretak
i byggesaker vil tre i kraft 1. januar 2016.
Gjennom klimaforliket sluttet Stortinget seg
til at energikravene i byggteknisk forskrift (TEK10) skal skjerpes
til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020, jf. Innst.
S 390 (2011–2012). Et forslag til nye energikrav ble sendt på offentlig
høring 16. februar 2015 med høringsfrist 18. mai 2015. Kommunal-
og moderniseringsdepartementet tar sikte på at nye energikrav i
byggteknisk forskrift kan gjelde fra 1. januar 2016. Kommunene er
lokal bygningsmyndighet.
I tråd med plan- og bygningsloven utarbeider
regjeringen i 2015 nasjonale forventninger til regional og kommunal
planlegging.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
de distriktspolitiske tiltakene over Kommunal- og moderniseringsdepartementets
budsjett er blitt svært svekket etter regjeringsskiftet. De regionale
utviklingsmidlene er redusert med ca. 30 pst., eller 500 mill. kroner,
på to år. Dette har svekket fylkeskommunenes rolle som samfunnsutvikler
og støttespiller i etablering av ny næringsvirksomhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til sine respektive
partiers alternative statsbudsjett for 2015 i Innst. 16 S (2014–2015).
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2015 fremmet
forslag om å styrke bevilgningene til regional utvikling gjennom
fylkeskommunene med 600 mill. kroner for 2015. I budsjettet for
2016 vil Senterpartiet komme tilbake til dette.
Fra 1. september 2015 vil ikke prestene lenger
ha plikt til å bo i tjenestebolig. Et betydelig antall av prestenes
tjenesteboliger stilles i dag til disposisjon av kommunene mot en
årlig refusjon fra staten etter særskilte bestemmelser. Som følge
av at bopliktordningen avvikles, vil ikke lenger kommunene bli pålagt
å stille tjenesteboliger til rådighet for prestene.
Selv om bopliktordningen avvikles fra 1. september,
vil likevel prestene ha rett til å bo i boligene så lenge nåværende
arbeidsforhold varer.
I Kulturdepartementets rundskriv V-7B/2015, datert
13. mars 2015, som også er sendt til kommunene, er det orientert
nærmere om avviklingen av prestenes bopliktordning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at alle landets kommuner gjennom Folkebiblioteksloven er pålagt
å ha et folkebibliotektilbud for sine innbyggere. For å sikre dette, og
for å sikre at bibliotekene er i stand til å levere digitale produkter
til sine brukere i tiden som kommer, har Sosialistisk Venstreparti
foreslått et femårig nasjonalt bibliotekløft, Dokument 8:79 S (2013–2014) Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bård Vegar Solhjell, Torgeir Knag Fylkesnes
og Snorre Serigstad Valen om nasjonalt bibliotekløft. Dette
medlem viser til at bevilgningen er første steg i dette
bibliotekløftet, og har satt av anslagsvis 200 mill. kroner til
folkebibliotekene i kommunenes frie midler til dette.
Forslag til endringer i barnehageloven har vært på
offentlig høring. Kunnskapsdepartementet foreslo blant annet å innføre
en hjemmel i barnehageloven til at fylkesmannen i særlige tilfeller
kan føre tilsyn med barnehager og barnehageeiere. Det ble også foreslått en
presisering av reglene om dokumentasjon og vurdering. Innspillene
fra høringsinstansene er nå til vurdering i departementet.
Kunnskapsdepartementet har fastsatt forskriftsendringer
om innføring av en nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetaling
for en barnehageplass til familier med lav inntekt. Forskriftsendringen
trådte i kraft 1. mai 2015. Foreldrebetalingen skal maksimalt utgjøre
seks pst. av husholdningens samlede skattepliktige kapital- og personinntekt,
begrenset oppad til maksimalprisen. I statsbudsjettet for 2015 bevilget Stortinget
235 mill. kroner til denne ordningen, jf. Prop. 1 S (2014–2015)
og Innst. 2 S (2014–2015) Tillegg 1. Helårseffekten i 2016 er 391
mill. kroner. Innføringen av ordningen vil kunne medføre økte administrative
utgifter i en overgangsperiode, siden kommunene må tilpasse seg
en ny ordning underveis i et barnehageår. I Prop. 119 S (2014–2015)
Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015 er
det derfor foreslått en engangsbevilgning på 41,7 mill. kroner over
kommunenes rammetilskudd.
I statsbudsjettet for 2015 er det over budsjettet
til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet bevilget
51 mill. kroner til gratis kjernetid til alle fire- og femåringer
i familier med lav inntekt, jf. Innst. 2 S (2014–2015) Tillegg 1.
Helårseffekten i 2016 er 102 mill. kroner. Forslaget til regulering
innebærer at alle fire- og femåringer i familier med en inntekt
under en inntektsgrense fastsatt av Stortinget, har rett på 20 timer
gratis oppholdstid i barnehage per uke. For 2015 har regjeringen
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett foreslått at denne inntektsgrensen settes
til 405 000 kroner. Forskriftsendringen skal etter planen tre i
kraft 1. august 2015. Midlene til ordningen er i Prop. 119 S (2014–2015)
Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015 foreslått
overført til kommunenes rammetilskudd.
Kunnskapsdepartementet tar sikte på å sende
på høring forslag til endringer i opplæringsloven høsten 2015 som
omhandler friere skolevalg på tvers av fylkesgrenser. Forslaget
vil i hovedsak innebære en ubetinget rett til gjesteelevsgaranti
fra hjemfylket til søkeren. Forslaget vil videre innebære at elever
som av tungtveiende sosiale eller pedagogiske grunner søker plass
i andre fylker, prioriteres foran andre gjesteelever. Forslaget
vil ikke gi fylkeskommunen eleven søker seg til, plikt til å gi
inntak.
Kunnskapsdepartementet la 27. mars 2015 fram Prop.
82 L (2014–2015) Endringar i opplæringslova og privatskolelova (krav
om relevant kompetanse i undervisningsfag m.m.). I lovproposisjonen
foreslås følgende endringer som vil berøre kommunesektoren:
Endring av reglene
om krav om relevant kompetanse i undervisningsfag. Det foreslås
at dagens kompetansekrav for undervisning blir gjeldende også for
de lærerne som var ferdig utdannet før 1. januar 2014, og som underviser
i fagene matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk i
grunnskolen.
Klargjøring av hvilke avgjørelser som barneverntjenesten
har rett til å ta på vegne av barnet i skolesammenheng når barneverntjenesten
har overtatt omsorgen for barnet.
Endring av navnet på faget religion, livssyn
og etikk (RLE) og innføring av en bestemmelse om tidsbruk knyttet
til kristendomskunnskap i læreplanen i faget.
Kunnskapsdepartementet la 27. mars 2015 fram Prop.
84 L (2014–2015) Endringar i privatskolelova mv. I lovproposisjonen
foreslås det å beholde dagens ordning med krav til særskilt godkjenningsgrunnlag. I
tillegg foreslås det å føye til to nye godkjenningsgrunnlag; videregående
opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogrammer og profilskoler.
I Prop. 1 S (2014–2015) for Kunnskapsdepartementet
ble det varslet at innretningen av midlene på kap. 226 post 60 fra
2016 skal vurderes i sammenheng med Program for bedre gjennomføring
i videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet tar sikte på at
midlene på posten i 2016 skal benyttes til å sette i gang tiltak
i videregående opplæring for bedre gjennomføring, som skal utprøves
systematisk og effektevalueres. Etter departementets vurdering
er det behov for å utvikle og formidle mer kunnskapsbaserte tiltak
for å forebygge frafall i skolen og tilbakeføre ungdom utenfor opplæring
og arbeid.
En slik utprøving krever betydelig forarbeid
og forankring i praksisfeltet, blant annet basert på erfaringer
fra andre land med tilsvarende evalueringsformer. For at tiltakene
skal kunne iverksettes og evalueres fra skolestart høsten 2016 er
det nødvendig å lyse ut midlene for 2016 før sommeren 2015.
Regjeringen ønsker å beholde flere dyktige lærere
i klasserommet. Lærere skal kunne ha en faglig karrierevei, samtidig
som de beholder undervisning som sin hovedoppgave. Som en del av
Lærerløftet vil regjeringen derfor prøve ut en toårig ordning med
om lag 200 lærerspesialister i skolen fra høsten 2015. Ved siden
av å undervise skal lærerspesialistene være pådrivere for det faglige
utviklingsarbeidet på skolen. Både offentlige og private skoleeiere
har fått tilbud om å delta i piloten. Det skal prøves ut to modeller,
én modell der de utvalgte lærerspesialistene får 48 000 kroner i
lønnstillegg og én modell som kombinerer lønn og redusert undervisningstid.
Staten dekker halvparten av kostnaden. De utvalgte skoleeierne
vil lyse ut funksjonen som lærerspesialist i løpet av våren 2015.
I forbindelse med forvaltningsreformen ble drifts-
og finansieringsansvaret for fagskolene overført til fylkeskommunene
i 2010, og tilskuddet ble innlemmet i inntektssystemet. For årene
2010 til 2015 ble det gjort en særskilt fordeling av tilskuddet utenfor
utgiftsutjevningen, på basis av antall registrerte fagskolestudenter.
Det tas sikte på at midlene også for 2016 gis som en særskilt fordeling
basert på studenttall (antall registrerte studenter høsten 2014).
Det offentlig oppnevnte Fagskoleutvalget la
fram sin rapport i desember 2014, jf. NOU 2014:14 Fagskolen – et
attraktivt utdanningsvalg. Kunnskapsdepartementet tar sikte på å
legge fram en melding til Stortinget om fagskolene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2015, avsatte
155 mill. kroner til frukt og grønt for alle grunnskoleelever. Dette
er et tiltak Senterpartiet vil komme tilbake til også i sitt budsjett
for 2016.
Dette medlem viser for øvrig
til partiets omtale av andre saker som er gitt omtale i kommuneproposisjonen
i egne merknader fra behandlingen av sakene i kirke-, utdannings-
og forskningskomiteen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin generelle merknader og sterk kritikk av den ensrettingen,
skjematiseringen og det overdrevne testregimet som Høyre og Fremskrittspartiet
ønsker i skolen.
Dette medlem viser til at PISA-testene
og andre tester nå tar altfor stor plass både i skolen og i diskusjonen
om skolen.
Dette medlem påpeker det paradoksale
i at de som har kritisert enhetsskolen for å ikke å være elevtilpasset
nok, er de samme som nå ivrer mest for den ensrettingen som følger
av PISA-testen og andre tester. Dette hindrer nødvendig mangfold
i skolen.
Dette medlem vil vise til artikkel
i tidsskriftet Skola og samhelle 10. mars 2014 professor Svein Sjøberg
skriver følgende:
«Det er viktig å kjenne noen grunntrekk ved PISA-testen
hvis man skal kunne vurdere hvilken betydning den skal tillegges,
og om man skal «tro» på den eller ikke. Et viktig poeng er at PISA
faktisk er helt tydelig på at de ikke tester skolekunnskaper. Like
klart sier PISA at de ikke forholder seg til landenes læreplaner,
og at oppgaver ikke kan tas med i PISA hvis de er typiske skoleoppgaver.
Likevel hevder de å ha utviklet et universelt gyldig mål for kvaliteten
til et lands skolesystem. Det er ikke helt lett å gripe logikken.»
Dette medlem ser at på tross
av disse fakta, blir allikevel PISA omtalt som om det er noe som
sier noe om skolekunnskaper.
Dette medlem viser til at i PISA-testene
er lesing, regning og naturfag viktig, men ikke historie, geografi,
samfunnsfag, fremmedspråk, kunst, musikk, litteratur, praktiske
eller estetiske fag, etikk, filosofi etc. Dette er en altfor snever
læringshorisont og dekker ikke alle de ferdighetene, kunnskaper
og den personlige utvikling grunnlaget for norsk skole skal bygge
på. Likevel presenteres og tolkes PISA-rankingen som et mål for
kvalitet i skolen vår.
Det er alvorlig, og rett og slett feil. Å lære
basisfag er viktig, men skolen skal lære å utvikle så mye mer- Gagns
mennesker, ikke mindre enn det, og da trengs et bredt læringssyn,
metoder og emner.
Dette medlem mener skolen skal
handle om barnas behov og lærernes mulighet til å oppfylle hele formålsparagrafen.
Den er omfattende, men for å nevne noe som er viktig:
«Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og
vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati,
likestilling og vitskapleg tenkjemåte.
Elevane og
lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne
meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i
samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.
Elevane
og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst.
Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.»
Dette medlem viser
til at heldagsskolen er framtidas viktigste reform for læring, sosial
utjevning og folkehelse. Dette medlem vil styrke
den offentlige fellesskolen. Da kan alle barn lære mer, utvikle
alle sine evner og få et positivt syn på seg selv og sin framtid,
og oppleve at de er trygge på at læreren har tid til dem. Læreren
er nøkkelen til god læring, og da må eleven og læreren får mer tid
sammen. For å styrke lærer-elev-relasjonen, foreslår Sosialistisk
Venstreparti i sine alternative budsjett en ressursnorm for lærertetthet
som sikrer maksimalt 15 elever per lærer på 1.–4. trinn, og maksimalt
20 elever per lærer på 5.–10. trinn. Samtidig foreslår
Sosialistisk Venstreparti flere tiltak som vil styrke skoledagen,
og samtidig bidra til forebygging og bedre folkehelse: et løft for
skolehelsetjenesten, frukt og grønt til alle elever og et brødmåltid
for de aller minste, fysisk aktivitet hver dag og gjeninnføring
av den gratis kulturskoletimen.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett hvor Sosialistisk Venstrepartis
heldagsskolereform beskrives og at dette følges opp i dette
medlems forslag til kommuneøkonomi. Når en ressursnorm
er på plass, bør neste skritt være å legge deler av dagens SFO-tilbud
inn i skoledagen, slik at dagen blir et gratis heldagstilbud på
om lag seks timer. Da vil de minste elevene kunne gjøre hoveddelen
av øvingsarbeidet på skolen med en lærer til stede.
Nærings- og fiskeridepartementet fremmet 10. april
i år Prop. 89 L (2014–2015) Endringer i lov om Innovasjon Norge
(eierforhold og forvaltning av selskapet). I proposisjonen er det
foreslått at eierskapet til selskapet skal tilbakeføres til staten.
Når fylkeskommunene ble deleiere av Innovasjon Norge, måtte hver
av dem skyte inn om lag 0,5 mill. kroner i egenkapital. Departementet
legger opp til at innskuddet kan kompenseres ved at fylkeskommunene beholder
økningen i rammeoverføringene knyttet til forvaltningen av eierskapet
i Innovasjon Norge, tilsvarende et halvt årsverk per fylkeskommune.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Prop. 89 L (2014–2015) ligger til behandling i næringskomiteen,
og at behandlingen av denne saken er utsatt til høsten 2015. Flertallet viser
til at spørsmålet om eierskapet til Innovasjon Norge behandles i
denne forbindelse, og at partiene vil fremsette sitt syn der.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti går imot forslagene som er
framsatt av regjeringen om å tilbakeføre eierskapet i Innovasjon
Norge til staten og til forslaget om å sentralisere regionkontorene. Disse
medlemmer viser til at Innovasjon Norge er en viktig samarbeidspartner
for fylkeskommunene i deres arbeid med næringsutvikling. Det er
derfor viktig at fylkeskommunene opprettholder sitt direkte eierskap
i Innovasjon Norge og at selskapet er til stede med regionkontor
i alle fylker.
Samferdselsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe
som har fått i oppdrag å evaluere og vurdere revisjon av lov 17. april
2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven). Arbeidsgruppen
skal levere sin rapport innen 31. desember 2015. Havne- og farvannsloven
fordeler forvaltningsansvar og myndighet mellom stat og kommune.
I tillegg er de havner som inngår i transportnettverket i hovedsak
kommunale, og virksomheten reguleres blant annet av havne- og farvannsloven.
Det må derfor antas at en eventuell lovrevisjon kan få konsekvenser
for kommunene.
Det tas sikte på å tiltre og implementere vrakfjerningskonvensjonen
(Den internasjonale Nairobi-konvensjonen om fjerning av vrak) i
norsk rett i løpet av 2015 eller tidlig i 2016. Implementering av
vrakfjerningskonvensjonen vil bedre mulighetene for det offentlige
til å få dekket kostnader i forbindelse med heving av vrak. Det
antas at implementering av konvensjonen kan få betydning for kommunene,
sett hen til det ansvaret som i dag tilligger kommunene etter forurensningsloven
og havne- og farvannsloven.
Fra 1. januar 2016 vil det bli innført en ny
tilskuddsordning til ikke-statlige lufthavner som erstatter dagens
ordninger. Forslag til ny tilskuddsordning ble lagt fram i Prop.
1 S (2014–2015) for Samferdselsdepartementet. De aktuelle ikke-statlige
flyplassene vil i 2015 bli invitert til å søke om tilskudd fra den
nye ordningen.
Samferdselsdepartementet gir tilskudd til flere regionale
flyruter for å sørge for en akseptabel transportstandard. Fra 1. april
2016 vil det bli endringer i hvilke ruter staten kjøper og i hvilket
omfang. Flyruten Fagernes–Oslo er allerede vedtatt nedlagt, og statens
eierskap for Fagernes lufthavn vil bli vurdert av Samferdselsdepartementet
i samarbeid med lokale myndigheter og næringsliv, jf. Prop. 1 S
(2014–2015) og Innst. 13 S (2014–2015).
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti understreker kortbanenettets
avgjørende betydning for å gi innbyggerne over hele landet gode
samferdselstjenester. Svekkelse av dette har store konsekvenser for
næringslivet, transport til sykehus og for andre reisende i distriktene.
Nedleggingen av flyruten Fagernes–Oslo har også konsekvenser for
chartertrafikken til Fagernes lufthavn. Stenging av Røros Lufthavn
på dagtid og redusert setekapasitet på Røros-ruta er andre aktuelle
eksempel på et svekket tilbud på kortbanenettet som Senterpartiet
vil motarbeide.