Det vises i proposisjonen til at saldert budsjett 2015
innebar at realveksten i kommunesektorens samlede inntekter ble
anslått til 8,7 mrd. kroner, tilsvarende 2,1 pst. Veksten i de frie
inntektene ble anslått til 5,6 mrd. kroner, tilsvarende 1,7 pst.
Veksten ble regnet i forhold til daværende anslag på regnskap for
2014, det vil si at det var tatt hensyn til at anslaget på kommunesektorens
skatteinntekter i 2014 ble nedjustert med om lag 0,9 mrd. kroner
i Nasjonalbudsjettet 2015.
Foreløpige regnskapstall for 2014 viser at kommunesektorens
inntekter fra skatt på alminnelig inntekt ble om lag 0,6 mrd. kroner
lavere i 2014 enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2015 (Meld.
St. 1 (2014–2015)). Dette gir tilsvarende nedjustering for 2015.
Skatteinngangen til og med mars 2015 trekker i retning av at inntektene
fra skatt på alminnelig inntekt kan bli ytterligere 1,0 mrd. kroner
lavere i 2015. Samlet sett trekker dette i retning av at kommunesektorens
inntekter fra skatt på alminnelig inntekt og formue kan bli 1,6
mrd. kroner lavere i 2015 enn lagt til grunn i fjor høst.
Anslaget for den kommunale kostnadsdeflatoren for
2015 er nedjustert med 0,1 prosentenhet. Dette skyldes at anslått
lønnsvekst for 2015 i kommunesektoren er nedjustert fra 3,3 til
3,2 pst. Lavere kostnadsvekst bidrar isolert sett til å trekke opp
realinntektsveksten i 2015 med om lag 0,3 mrd. kroner.
Når det tas hensyn til forslag om tilleggsbevilgninger
i Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet 2015, kan realveksten i kommunesektorens
samlede inntekter i revidert nasjonalbudsjett 2015 anslås til knapt
8,9 mrd. kroner. Realveksten i frie inntekter i 2015 anslås til
6,0 mrd. kroner.
Det er også kommet annen ny informasjon om 2014
etter budsjettbehandlingen høsten 2014. Anslaget for den kommunale
kostnadsdeflatoren er oppjustert med 0,3 prosentenheter. Oppjusteringen
må ses i sammenheng med økte pensjonskostnader i forhold til lønn.
Inntektene fra eiendomsskatt ble i 2014 0,7 mrd. kroner høyere enn
lagt til grunn. Også kommunesektorens inntekter fra gebyrer ble
ifølge de foreløpige regnskapstallene for 2014 1,5 mrd. kroner høyere
enn tidligere anslått. De oppdaterte nivåene på eiendomsskatt og
gebyrer er videreført i inntektsanslagene for 2015. Samlet sett
er anslaget for realveksten i de samlede inntektene i 2014 oppjustert med
0,9 mrd. kroner siden nasjonalbudsjettet for 2015, mens realveksten
i de frie inntektene er nedjustert med 0,8 mrd. kroner fra nivået
i nasjonalbudsjettet for 2015.
I kapittel 3.2 i proposisjonen presenteres et
utvalg enkeltsaker fra Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015 som berører kommunesektoren.
Kommunesektorens skatteinntekter i 2015 er nedjustert
med 1,6 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i saldert budsjett.
Etter en samlet vurdering av kommuneøkonomien i 2015 foreslår regjeringen
å styrke rammeoverføringene til kommunesektoren i 2015 med 1,1 mrd.
kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Av dette er
400 mill. kroner en kompensasjon for lavere skatteinntekter fra
uførereformen enn tidligere anslått. Det vises i proposisjonen til
at økningen i rammeoverføringene vil bidra til å oppnå regjeringens
målsetting i statsbudsjettet om en videreutvikling av velferdstilbudet
til innbyggerne.
Økningen i rammeoverføringene foreslås fordelt med
907,8 mill. kroner til kommunene og 192,2 mill. kroner til fylkeskommunene.
Av økningen i rammeoverføringene til kommunene
foreslås 853 mill. kroner fordelt etter kommunenes andel av skatteinntektene
(inkl. inntektsutjevning) i 2014. Videre foreslår regjeringen at
54,8 mill. kroner i 2015 fordeles som delvis kompensasjon til kommuner
som taper på omleggingen av uførebeskatningen.
Endringer i regelverket for skattlegging av
uføretrygd fra 1. januar 2015 har ført til en omfordeling av skatteinntekter
mellom kommunene. Endringen i skattereglene for uføre vil isolert
sett gi økte skatteinntekter til kommunesektoren. For å sikre at
skatteandelen blir holdt på om lag 40 pst. ble det i statsbudsjettet
for 2015 gjort endringer i skattøren for kommunene. Samlet har disse
endringene ført til en omfordeling av inntekter fra kommuner som
har høyere skatteinntekter og en lavere andel av uføretrygdede til
kommuner med flere uføre og lavere skatteinntekter. Førstnevnte
kommuner får en større reduksjon i skatteinntekter gjennom en reduksjon
i den kommunale skattøren enn det de får igjen i form av økt skatt fra
uføre.
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015
den 1. desember 2014 fattet Stortinget anmodningsvedtak nr. 49 (2014–2015):
«Stortinget ber regjeringen sikre at omleggingen av
skattesystemet for uføretrygdede i 2015 i minst mulig grad påvirker
fordelingen av frie inntekter mellom kommunene.»
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ved behandlingen
av Innst. 16 S (2014–2015) den 9. desember 2014 følgende flertallsmerknad:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, ber regjeringen komme tilbake i
forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015 med en vurdering
av hvilke tiltak som kan gjennomføres for at omleggingen av skattesystemet
for uføretrygdede i 2015 i minst mulig grad skal påvirke fordelingen
av frie inntekter mellom kommunene.»
For å begrense de negative virkningene for enkeltkommuner
foreslår regjeringen at kommuner som anslagsvis har tap utover 35
kroner per innbygger blir kompensert for dette tapet i 2015. Samlet
utgjør dette 54,8 mill. kroner.
Fra 1. mai 2015 er det innført et nasjonalt
minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage. Innføringen
av denne ordningen vil kunne medføre økte administrative utgifter
i en overgangsperiode, siden kommunene må tilpasse seg en ny ordning
underveis i et barnehageår. Det foreslås derfor å øke kap. 571 post
60 med 41,7 mill. kroner gjennom en engangsbevilgning.
Fra 1. august 2015 skal det innføres gratis
kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i familier med inntekt
under en grense fastsatt av Stortinget. Kunnskapsdepartementet er
ansvarlig for ordningen, mens midlene til ordningen i statsbudsjettet
for 2015 er bevilget over Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets
budsjett. Det foreslås å overføre 51 mill. kroner fra kap. 821 post
62 til kap. 571 post 60.
På bakgrunn av forslagene over foreslås kap.
571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd, økt med
1 000,5 mill. kroner.
I revidert nasjonalbudsjett 2015 foreslås det
å redusere bevilgningen på kap. 571 post 64 med 3 mill. kroner i
forbindelse med opprettelsen av et valgdirektorat mot en tilsvarende
økning av nytt kap. 578 Valgdirektorat, ny post 1 Driftsutgifter,
jf. omtale under kap. 578 post 1.
Regjeringen foreslår en økning av fylkeskommunenes
rammeoverføringer i 2015 på 192,2 mill. kroner, hvorav 187,3 mill.
kroner foreslås fordelt etter skatteandel (inkl. inntektsutjevning)
i 2014, mens 4,9 mill. kroner foreslås fordelt som ferjeavløsningsmidler
i fire fylker, jf. omtale under.
Ved forvaltningsreformen i 2010 overtok flere fylkeskommuner
ansvar for tidligere riksvegprosjekter der ferjeavløsningsmidler
inngår i finansieringsgrunnlaget. Midlene ble lagt til særskilt
fordeling i inntektssystemet til fylkeskommunene i perioden 2010–2014.
For 2015 er midlene fordelt etter generelle kriterier, noe som fører
til at de aktuelle fylkeskommunene får noe lavere inntekter enn
om midlene hadde lagt til særskilt fordeling for 2015. Til sammen er
det midler knyttet til åtte prosjekter til seks fylkeskommuner som
fram til 2015 ble gitt en særskilt fordeling. Se nærmere omtale
i proposisjonen. Etter at det tas hensyn til overgangsordning og
tapskompensasjonsordning i inntektssystemet til fylkeskommunene
utgjør inntektsnedgangen som foreslås kompensert 4,9 mill. kroner.
Regjeringen foreslår å etablere en ferjeavløsningsordning for fylkesveger
fra 2016.
For å sikre korrekt postbruk foreslås det å
overføre 14 mill. kroner fra kap. 858 post 1 til kap. 572 post 60
for å legge til rette for at Oslo kommune skal kunne kjøpe plasser
fra sentrene i kommunen.
Regjeringen foreslår å øke CO2-avgiften
på LPG og naturgass med 0,15 kroner per Sm3 for naturgass og med
0,22 kroner per kg for LPG fra 1. juli 2015. Det vil kunne medføre
reforhandling av kontrakter om offentlig kjøp av persontransport.
De berørte fylkeskommunene foreslås kompensert med 1 mill. kroner
i 2015 over rammetilskuddet og gis en særskilt fordeling. Regjeringen
legger opp til at kompensasjonen videreføres i statsbudsjettet for
2016.
På bakgrunn av forslagene over foreslås det
at bevilgningen på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post
60 Innbyggertilskudd økes med 207,2 mill. kroner i 2015.
Dagens retningslinjer for regionalstøtte medfører økte
kostnader for transportsektoren. Der det er inngått avtaler med
det offentlige om kjøp av transporttjenester, vil merkostnadene
for transportselskapene kunne resultere i økte kostnader for fylkeskommunene.
Basert på innspill fra fylkeskommunene ble det beregnet at fylkeskommunene
ville få 44 mill. kroner i økte kostnader i 2014 og 136 mill. kroner
i 2015 som følge av dette, jf. Prop. 118 S (2013–2014) og Innst.
311 S (2013–2014).
Ved behandling av forslag om tilleggsbevilgning i
Prop. 118 S (2013–2014) fattet Stortinget følgende vedtak (vedtak
603), jf. Innst. 311 S (2013–2014):
«Stortinget ber regjeringen kvalitetssikre hva fylkeskommunenes
økte kostnader til kjøp av transporttjenester blir i 2014 som følge
av endringene i DA-ordningen, og eventuelt komme tilbake til Stortinget i
forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet 2014. Stortinget
ber regjeringen også vurdere hvordan man kan sikre at kompensasjonen
kommer bedriftene til gode.»
I forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet
for 2014 ble det anslått at fylkeskommunene vil få økte kostnader
på til sammen 61 mill. kroner i 2014 og vedtatt å øke kompensasjonen
til fylkeskommunene med 17 mill. kroner i 2014, jf. Prop. 27 S (2014–2015)
og Innst. 106 S (2014–2015).
I Prop. 27 S (2014–2015) varslet regjeringen også
at den vil vurdere å justere kompensasjonen for 2015 i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2015.
Nye anslag viser at fylkeskommunenes utgifter for
2015 vil være om lag 139 mill. kroner, dvs. 3 mill. kroner mer enn
tidligere anslått.
På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen
på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene, post 64 Skjønnstilskudd
med 3 mill. kroner.
Kommunene Stokke, Andebu og Sandefjord leverte
6. februar 2015 søknad om sammenslåing av de tre kommunene. Sammenslåingen
ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24. april 2015. Kommunene vil formelt
bli en ny kommune fra 1. januar 2017. Det foreslås å opprette et
nytt kap. 573 Kommunereform og en ny post 60 Engangskostnader og
reformstøtte ved kommunesammenslåing. Det foreslås en bevilgning
på 40 mill. kroner på posten i 2015 for å dekke engangskostnader
ved sammenslåing av kommunene Stokke, Andebu og Sandefjord.
Regjeringen vil overføre operative oppgaver knyttet
til valggjennomføring fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
til et nytt valgdirektorat i Tønsberg i 2015. For å synliggjøre
bevilgninger til det nye direktoratet foreslås det at det opprettes
et nytt kap. 578 Valgdirektorat og en ny post 1 Driftsutgifter.
Direktoratet vil ha ansvar for en del oppgaver som departementet
har ansvaret for i dag og vil bli finansiert ved å overføre midler
fra departementets arbeid med valg. På bakgrunn av dette foreslås
det at det bevilges 3 mill. kroner på kap. 578 post 1, mot en tilsvarende
reduksjon av bevilgningen på kap. 571 post 64, jf. omtale under
kap. 578 post 1 i Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og
omprioriteringer i statsbudsjettet 2015.
Tilskudd til utleieboliger (kap. 581 post 76)
skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet.
Mange kommuner disponerer for få egnede utleieboliger. Dette gjelder
også boliger til flyktninger med lovlig opphold i Norge. Regjeringen ønsker
å bidra til flere utleieboliger, og en styrking av tilskuddet til
utleieboliger er et godt tiltak for å målrette den boligsosiale
innsatsen mot dem som trenger det mest. Særlig gjelder dette vanskeligstilte
barnefamilier som bor i uegnede boliger.
Regjeringen foreslår derfor å styrke tilskuddet
til utleieboliger. Forslaget støtter opp om regjeringens nye strategi
mot barnefattigdom og den nasjonale boligsosiale strategien Bolig
for velferd (2014–2020), der tiltak rettet mot barnefamilier og
unge er prioritert.
Det foreslås i Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015 å øke bevilgningen på
posten med 50 mill. kroner fra 669,5 mill. kroner til 719,5 mill.
kroner. Det innebærer at tilsagnsrammen økes med 111,1 mill. kroner
til 813,5 mill. kroner i 2015. Dette er en varig økning i tilsagnsrammen
som innebærer at det kan gis tilsagn til om lag 200 flere utleieboliger
i 2015. Økningen gir rom for at det kan gis tilsagn til om lag 1 400
utleieboliger årlig. Tilsagnsfullmakten foreslås økt med 61,1 mill.
kroner, fra 552,7 mill. kroner til 613,8 mill. kroner.
Det vises i proposisjonen til at tilskuddet
til utleieboliger er betydelig styrket de siste årene.
Fra revidert nasjonalbudsjett for 2013 til forslag til revidert nasjonalbudsjett
for 2015 er tilsagnsrammen økt med 291,6 mill. kroner og bevilgningen
med 270,7 mill. kroner. I 2015 vil det derfor kunne gis tilsagn
til om lag 400 flere utleieboliger enn i 2013.
Komiteen viser til at regjeringa
i Prop. 119 S (2014–2015) foreslår ei tilleggsløyving til kommunesektoren
på 1,1 mrd. kroner.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
meiner at dette er eit solid bidrag til å styrkje det økonomiske
handlingsrommet til kommunane. Fleirtalet viser til
at løyvinga er grunngjeven i ein heilskapleg vurdering av den økonomiske
situasjonen i kommunane, der skattesvikten er eitt moment. Fleirtalet viser
til at regjeringa har gjort nye anslag også på andre faktorar der
noko trekjer i motsett retning av skatten. Fleirtalet synest
det er positivt at regjeringa i revidert nasjonalbudsjett styrker
kommunesektoren sine inntekter med 1,1 mrd. kroner.
Fleirtalet viser til at KS på
høyringa til komiteen viste at auke på 1,1 mrd. kroner til kommunesektoren
er eit betydeleg bidrag for å dempe effekten av mellom anna skattesvikten.
Fleirtalet viser til avtale mellom
desse partia om revidert nasjonalbudsjett for 2015 der det mellom anna
er avtalt å styrke frie inntekter til kommunane med 100 mill. kroner
over kap. 571 post 60.
Fleirtalet viser til at det er
avtalt i revidert nasjonalbudsjett å styrke tapskompensasjonsordninga for
2015 med 10 mill. kroner over kap. 572 post 60.
Fleirtalet viser til at det er
gjort nokre inndekningsforslag i revidert nasjonalbudsjett innanfor
komiteen sitt ansvarsområde. Dette gjeld kap. 500 post 21 og kap.
595 post 21.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
er positiv til at regjeringa utifrå komiteen sin merknad i statsbudsjettet
om situasjonen for kommunar som får endring i sine inntekter pga. endring
i skatteinntekter frå uføretrygdene får delvis kompensasjon for
dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at i perioden 2005–2014 var skatteinntektene 24 mrd. kroner høyere
enn anslått i statsbudsjettet, jf. tabell 3.7 i RNB 2015. Disse
inntektene fikk kommunesektoren beholde. Flertallet mener
kommunenes inntekter for en stor del skal baseres på egne skatteinntekter. Alternativet
er en hundre prosent tilskuddsfinansiert kommunesektor, noe som
ikke er ønskelig. En delvis skattefinansiert kommunesektor innebærer
imidlertid også at svingninger i skatteinntektene, enten det blir
høyere eller lavere enn antatt i det enkelte år, er noe både staten
og sektoren må akseptere. Flertallet viser også til
at KS prinsipielt støtter et slikt syn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er ikke tilfreds
med at regjeringens forslag til tilleggsbevilgning til kommunesektoren
i revidert nasjonalbudsjett for 2015 begrenser seg til 1,1 mrd.
kroner, og således ikke dekker beregnet skattesvikt dette år. Stortingsflertallet
avviste forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti om å kompensere skattesvikten for 2014 med 2 mrd. kroner.
Samlet skattesvikt over to år blir derfor mellom 3 og 3,5 mrd. kroner
som kommunesektoren må finne inndekning for gjennom kutt i tjenester
eller økte avgifter og eiendomsskatt.
Disse medlemmer viser til at
kommunenes inntektssvikt i 2014 endte på 2 mrd. kroner (skattesvikt
korrigert for mindre kostnader enn forventet på andre områder). Disse
medlemmer registrerer at det er uenighet mellom regjeringen
og KS om hvordan skattesvikten vil forventes å utvikle seg for 2015.
Ifølge KS kan skattesvikten også i år bli på nærmere 2 mrd. kroner,
mens regjeringen baserer seg på et estimat om en inntektssvikt på
1,3 mrd. kroner. Disse medlemmer minner om at regjeringen bommet
grovt på sine anslag i fjor. Disse medlemmer slår
fast at den foreslåtte ekstrabevilgningen på 1,1 mrd. kroner i revidert
nasjonalbudsjett vil avhjelpe den akutte situasjonen i kommunene,
men at det på grunn av regjeringens prinsipielle motstand mot å
kompensere bortfall av skatteinntekter i kommunene fortsatt er uvisst
om kommunene og fylkeskommunene kan gjennomføre de budsjettene de
har vedtatt. Disse medlemmer mener det er viktig
å gi innbyggerne trygghet for skole og lokal velferd, og at Stortinget
i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett derfor bør avklare at
hele inntektssvikten i kommunesektoren knyttet til lavere skatteinngang
enn budsjettert skal kompenseres i nysalderingen. Disse medlemmer viser
til sine merknader og forslag i finanskomiteens behandling av revidert
nasjonalbudsjett for 2015.
Komiteen viser til at det blir
foreslått løyving til eingongskostnader til samanslåtte kommunar. Komiteen viser
til at Stokke, Andebu og Sandefjord som første kommunar i landet
har søkt og fått godkjenning av Kongen i statsråd og at løyving
i tråd med føresetnadane i kommunereforma som Stortinget har slutta
seg til blir lagt inn i revidert nasjonalbudsjett.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
er særleg nøgd med at desse midlane vert tilført som friske midlar
og ikkje blir tatt innanfor ramma til kommunesektoren.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
en enstemmig komité i Innst. 14 S (2014–2015) støttet redusert foreldrebetaling
med 111 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet da ba regjeringen bruke dagens betalingsforskrift
for foreldrebetaling, fordi den er mindre komplisert og gir større
fleksibilitet og dermed er mer treffsikker. Kommuneproposisjonen
bekrefter at regjeringen likevel valgte å gå videre med sitt forslag,
og at det forutsetter en administrativ utgift på 41,7 mill. kroner. Disse
medlemmer støtter ikke ordningen, fordi den er lite fleksibel,
byråkratisk og lite treffsikker. For å forsterke innsatsen overfor
småbarnsforeldre med dårlig økonomi, bør den økte bevilgningen knyttes
til moderasjonsordningene i betalingsforskriften § 3, som krever
at alle kommuner skal tilby en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling.