Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Kvinneandelen i politikken

Komiteen viser til at regjeringa har fokus på tiltak for å auke kvinneandelen i lokalpolitikken gjennom lokalvalsdagen som var spesielt retta mot kommunar med mindre enn 30 pst. kvinner i kommunestyre i 2011. Komiteen ber regjeringa følgje utviklinga i desse kommunane, og i kommuneproposisjonen for 2017 når kommunestyrevalet for 2015 er avholdt sjå om tiltaket har hatt ønska effekt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at stortingsmeldingen «Likestilling kommer ikke av seg sjøl», lagt fram av tidligere likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen, hadde flere konkrete tiltak for å bidra til å øke kvinneandelen i politikken, men som ikke er fulgt opp av regjeringen. Likestillingsutfordringer må først og fremst finne en løsning der folk bor og arbeider, i kommunene og i den enkelte virksomhet. Den rød-grønne regjeringen foreslo derfor å etablere en landsomfattende statlig struktur med fire regionale kompetansemiljø for likestilling. En hovedoppgave for kompetansemiljøene skulle være å gi veiledning og opplæring om plikten til aktivt likestillingsarbeid. Kompetansemiljøene skulle blant annet støtte kommunene i arbeidet med å fremme kjønnsbalanse i lokale folkevalgte organ, i arbeidet med å fremme utradisjonelle utdanningsvalg og i arbeidet med å forebygge seksuell trakassering blant ungdom. Meldingen ble trukket av regjeringen Solberg, og midlene som var satt av til dette arbeidet ble også fjernet i statsbudsjettet for 2015. Disse medlemmer mener at dette innebærer at regjeringen setter likestillingsarbeidet flere skritt tilbake.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at økt kvinneandel i politikken og arbeidet med at kvinner ønsker å fortsette utover en periode i folkevalgt verv, også handler om partienes satsing på skolering, motivering og systematisk likestillingsarbeid. Ressurser til intern skolering i partiene lider ofte under hard prioritering av knappe rammer. En mer romslig partifinansiering vil dermed også ha positive effekter på dette området.