Komiteen viser til at det i fjor vart gjennomført store endringar i fylkeskommunane sitt inntektssystem. I samband med dette bad komiteen regjeringa vurdere vidare båt/ferjekriteriet og utgreie ei ferjeavløysingsordning. Komiteen viser til at regjeringa omtaler begge desse punkta i proposisjonen og utover det vidarefører inntektssystemet for fylkeskommunane med dei premissar som er lagt gjennom statsbudsjettet for 2015 og kommuneproposisjonen for 2015.

Komiteen viser til at regjeringa har utgreidd ei ferjeavløysingsordning også for fylkesvegferjene slik komiteen bad om i kommuneproposisjonen for 2015. Komiteen viser til at regjeringa foreslår inntil 30 år tilsvarande for riksvegferjeordninga. Den ordninga er i regjeringa si plattform varsla skal styrkast. Komiteen ynskjer difor at ordninga for fylkesvegferjene skal settjast til inntil 40 år.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er tilfreds med at flertallet nå støtter forslaget om ei ferjeavløsningsordning over 40 år, slik som et mindretall foreslo i kommuneproposisjonen for 2015. Det vil også være aktuelt at ordningen omfatter båtruter som erstattes av vei/tunnel, og regjeringen bes om å komme tilbake med en vurdering av dette i statsbudsjettet for 2016.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at det i dag er 18 ulike innkjøparar av ferjetenester og eit fåtal seljarar. Fleirtalet meiner det bør vurderast om det finnast moglegheit for partnarskapsløysingar om oppretting av innkjøpsmiljø som kan styrke rolla både med å gjera riktige innkjøp, men òg stille gode miljøkrav for framtida. Fleirtalet meiner fylkeskommunane bør ta initiativ til ei slik vurdering, men staten må bidra med å stille kompetanse til rådigheit.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at det er svært uryddig når regjeringen i Meld. St. 14 (2014–2015) Nye oppgaver til større kommuner, vil flytte ansvaret for kollektivtrafikken fra fylkeskommunene til de største kommunene, noe som vil øke antall innkjøpere kraftig. Denne oppsplittingen ble ikke avvist av flertallspartiene under behandlingen av saken i Stortinget parallelt med kommuneøkonomien for 2016. At det samme flertallet i denne saken går stikk motsatt vei, og ber om at fylkene samarbeider mer for å få færre innkjøpere enn i dag, avslører hvor feil forslaget om en slik ytterligere oppsplitting er.

Komiteen viser til at regjeringa vil arbeida vidare med båt-/ferje-nøklane fram til kommuneproposisjonen for 2017. Komiteen støtter det. Komiteen viser til at ferjefylka har utfordringar med kostnadsvekst med nye anbod samt at det er skapt ei forventning når Stortinget har slått fast at det skal stillast strengare miljøkrav ved ferjeanbod.

Komiteen viser til at det går fram av regjeringas maritime strategi at det skal stillast krav til lavutslepps- og nullutsleppsteknologi i ferjeanbod når teknologien tilseier dette, og at det skal vurderast nærmare på kva for måte det kan sørgjast for at tilsvarande teknologiar blir fasa inn i fylkeskommunal ferjedrift. Komiteen ber regjeringa vurdere kva for økonomiske konsekvensar dette har for fylkeskommunal ferjedrift, og korleis økte miljøkrav skal finansierast.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at kostnadsveksten først vil komme om nokon år når nye anbod med miljøkrav blir sett i drift.

Fleirtalet viser til at i dag overfører staten midlar til fylkeskommunane gjennom inntektssystemet for å sette dei i stand til å ha ferjetilbod der det er behov for dette for å binde saman vegnettet og folk og næringsliv som bur på øyar, fjordsider og liknande. Det er desse midlane ferjeavløysingsordninga i inntil 40 år i staden for å gå til fylkeskommunen for å gje ferjetilbod vert stilt til rådvelde for samferdsleprosjekt for å erstatte ferja med bru eller tunnel. Fleirtalet føreset at midlane blir fryst i inntil 40 år, men slik at summen vert årleg prisjustert. Fleirtalet viser til at ved å stille denne ordninga disponibel for fylkeskommunar vil langt fleire øysamfunn kunne få fastlandsforbindelse samt at det kan bli bygd tunnellar og bruer der det i dag går ferjer. Det er fylkeskommunane som må fremme saker som er aktuelle og leggje fram finansieringsplan for desse. For nokon fylkeskommunar kan gjerne fleire ferjesamband inngå i fellesprosjekt for å samordne og sjå ting i samanheng. Det vil òg for nokon samband vere aktuelt å erstatte fleire ferjesamband for å realisere veg, i slike tilfelle vil då fleire samband inngå i finansieringa.

Komiteen vil fremme slikt forslag:

«Stortinget ber regjeringa legje til grunn inntil 40 år med ferjeavløysing på fylkesvegferjene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen ikke har kommet fram til en varig løsning for kostnadsnøklene for ferjesamband og båtruter, og at det varsles ytterligere arbeid med dette fram til kommuneproposisjonen for 2017. Disse medlemmer forventer derfor at de fylkene som er berørt får kompensert sitt inntektstap som følge av omleggingen av kostnadsnøklene for båt- og fergeruter fram til en varig løsning er kommet på plass, og at regjeringen følger opp dette i statsbudsjettet for 2016.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er sterkt kritiske til at departementet ikke har fremmet forslag til oppretting av kostnadsnøklene for båt og ferje, slik Stortinget har bedt om. I kommunalkomiteens høring om kommuneproposisjonen 2016 framkom klar dokumentasjon fra flere fylker om at kostnadene til båt og ferje er økende, og ikke dekkes av gjeldende kostnadsnøkler. I påvente av departementets nye gjennomgang i neste års kommuneproposisjon er det nødvendig å finne ordninger som dekker noe av fylkeskommunenes kostnader.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2015 fremmet forslag om 100 mill. kroner i økt tapskompensasjon til de fylkene som fikk størst reduksjon ved omlegging av kostnadsnøklene, og at det forutsettes at tapskompensasjonen videreføres inntil kriteriene for fylkesnøklene er gjennomgått på nytt.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til partia si avtale om revidert nasjonalbudsjett for 2015 og ber regjeringa fordele 10 mill. kroner i tapskompensasjon til fylkeskommunar med tap over 500 kroner per innbyggjar, men ikkje slik at kompensasjonsgrad går over 100 pst.

Dette fleirtalet viser til tapskompensasjonsordninga som er forutsett vidareført i perioden. Dette fleirtalet ber regjeringa fram mot framlegget av statsbudsjettet for 2016 om å vurdere nivået på tapskompensasjonen i lys av fylkas økonomiske situasjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett for 2015 der disse medlemmer fremmet forslag om en forsterket tapskompensasjonsordning for fylkeskommunene. Disse medlemmer la til grunn at ordningen var forutsatt å vare i fem år, og vil på dette grunnlaget foreslå at 70 mill. kroner av fylkeskommunenes ramme settes av til denne forsterkede tapskompensasjonsordningen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti legger inn 50 mill. kroner ekstra til tapskompensasjonsordningen i kommuneøkonomien for 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget ved behandlingen av Innst. 147 S (2014–2015) vedtok at alle kollektivanbud som hovedregel skal benytte null- eller lavutslippsteknologi innen 2025. En samlet energi- og miljøkomité skrev i merknadene at den økte kostnaden som følge av ny teknologi ikke skal ramme kollektivtilbudet. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene har store utgifter til investering og drift av kollektivsystemet i dag, og at staten må bidra til at fylkeskommunene kan benytte ny lav- og nullutslippsteknologi i sine anbud og innkjøp uten at dette går på bekostning av det kollektivtilbudet de kan tilby sine innbyggere. Disse medlemmer mener derfor det er naturlig at staten i en overgangsfase kan kompensere fylkeskommunene for økte utgifter til investering og drift av kollektivtransport som følge av bruk av ny teknologi fram til teknologikostnadene kommer på nivå med konvensjonell teknologi.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til økende utfordringer knyttet til sikring mot skred og flom på vei- og banenettet. Dette er kostnader som belaster fylkeskommunene sterkt. Avsetningene i regjeringens budsjetter til skred-, flom- og tunnelsikring ligger under måltallene som er gitt i Nasjonal transportplan.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets forslag om en økning på 500 mill. kroner i fylkeskommunenes frie inntekter. Av dette beløpet vil partiet fremme forslag om at 200 mill. kroner avsettes på C-liste til fylkeskommunenes båt- og ferjedrift, 100 mill. kroner i økt tapskompensasjon til fylkeskommunene som tapte mest ved omlegging av kostnadsnøklene og 200 mill. kroner til skred-, flom- og tunnelsikring av fylkesveinettet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag om tapskompensasjon og styrking av forebygging av skred- og ras over henholdsvis Samferdselsdepartementets og NVEs budsjett, og forslag til bevilgninger til klimatilpassinger i fylkene i budsjett for 2015, og at dette må følges opp i 2016.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil understreke at kvalitet i alle nivåer av utdanningssektoren er den viktigste faktoren for å skape velstand og muligheter for alle, og sikre verdiskaping for fremtiden. Disse medlemmer vil understreke behovet for ambisjoner på skolens vegne, og påpeker at regjeringen prioriterer både skole og høyere utdanning. Disse medlemmer vil påpeke at satsingen på videreutdanning for lærere er historisk høy. Til sammen har regjeringen økt antall plasser fra 1 850 i 2013 til 5 050 plasser i 2015. Disse medlemmer vil påpeke at styrkingen av skolen skjer på en rekke fronter. Lærerløftet, yrkesfagløftet og realfagstrategi er tydelige satsinger, som får tilført friske midler. Disse medlemmer vil trekke frem at lærlingtilskuddet er økt med ytterligere 2 500 kroner i revidert nasjonalbudsjett. Siden regjeringsskiftet i 2013 er lærlingtilskuddet økt med kr 10 000 pr. lærlingeplass. Disse medlemmer vil også trekke frem satsingen på realfagskommuner, forsøk med nye karriereveier for lærere, kompetansutvikling for yrkesfaglærere og styrket rentekompensasjon for rehabilitering og investering i skole- og svømmeanlegg som viktige tiltak for å øke kvaliteten i urdanningssektoren.

Disse medlemmer mener at rask utbygging av infrastruktur og godt vedlikehold er av sentral betydning skal det legges til rette for næringsutvikling over hele landet og attraktive bomiljøer. Det er et behov for utbygging av effektive transportkorridorer som kan binde landsdelene saman. Etter mange år med reformtørke i transportsektoren vil regjeringen nå etablere et eget utbyggingsselskap for vei som skal sørge for sammenhengende og effektiv utbygging av viktige hovedveier. Disse medlemmer mener det samme behovet for mer effektiv utbygging foreligger i jernbanesektoren og viser til at regjeringen ønsker å gjennomføre en jernbanereform som også skal sørge for mer søkelys på togkundenes behov.

Disse medlemmer viser til at det over år har bygd seg opp et betydelig vedlikeholdsetterslep både i vei- og jernbanesektoren. For første gang på mange tiår sørger regjeringen for at denne negative utviklingen stanser og at vedlikeholdsetterslepet reduseres både for jernbane og vei. Bedre jernbanevedlikehold vil kunne gi færre forsinkelser og driftsavbrudd til glede for både godstrafikken og alle togpendlere. Styrket veivedlikehold er, i tillegg til bygging av ny vei, blant de viktigste trafikksikkerhetstiltakene som kan gjennomføres.

Disse medlemmer vil videre vise til at regjeringen i arbeidet med neste nasjonale transportplan ønsker å etablere en strategi for å fjerne det enorme vedlikeholdsetterslepet i samferdselssektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at omleggingen av inntektssystemet har vært dramatisk for de fylkeskommunene som kom dårligst ut, og at det er behov styrking av tapskompensasjonsordningen utover de fem første årene etter omleggingen av inntektssystemet. Flertallet er særlig bekymret for hvilke konsekvenser nedgangen i inntekter vil kunne få for driften av videregående skoler og kollektivtilbud utover skoleskyss.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke fylkeskommunenes frie inntekter ut over regjeringens forslag, og øke tapskompensasjonsordningen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at fylkeskommunene nå er invitert med i kommunereformprosessen med sikte på å slå seg sammen. En stortingsmelding om nye oppgaver til et nytt folkevalgt nivå vil bli lagt frem for Stortinget våren 2016 og en ny regionstruktur vil bli foreslått for Stortinget våren 2017. Flertallet vil i den forbindelse vise til at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er enige om at inntektssystemet til fylkene må vurderes i lys av en eventuell ny regionstruktur.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre til at fylkeskommunenes utgifter til kollektivtransport har vært under press over en lengre periode, og er bekymret for at utviklingen i inntektene ikke tar høyde for de økte utgifter de pådrar seg innenfor kollektivtransporten. En undersøkelse KS har gjennomført viser at det har vært en kostnadsvekst særlig fra 2013 til 2014. Veksten har også vært høyere enn det fylkeskommunene har blitt kompensert for gjennom pris/lønnsvekst og demografikompensasjonen. Disse medlemmer mener det på denne bakgrunn er behov for å gjøre en oppdatert vurdering av om inntektene til kollektivtrafikken står i forhold til passasjervekst, økte krav til standard og kvalitet samt pris- og lønnsvekst.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at kollektivtransport er en fylkeskommunal oppgave på linje med andre oppgaver som fylkeskommunene har ansvaret for. I statsbudsjettet kompenseres kommunesektoren for anslått lønns- og prisvekst gjennom en deflator som er felles for alle de kommunale tjenesteområdene. Dette har vært praksis i mange år, også under den forrige regjeringen. Det kan være at kostnadene varierer mellom tjenesteområdene, men kommunesektoren blir kompensert for anslått lønns- og prisvekst samlet sett. Gjennom veksten i frie inntekter blir fylkeskommunene kompensert for økt folketall og endringer i befolkningens sammensetning. Demografikompensasjonen er beregnet på grunnlag av tjenester som fylkeskommunene samlet sett har ansvaret for, inkludert kollektivtransport. Også dette har vært praksis i mange år.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for å styrke kollektivtrafikken i hele landet og mener derfor at fylkeskommunen må få en ekstra satsing til dette formålet. Videre er det er stort behov for å øke innsatsen for flere lærlingeplasser, og for å tilby flere elever alternative opplæringsopplegg som innebærer mer praksis. Dette medlem mener derfor at fylkeskommunene må få en ekstrabevilgning til dette på 100 mill. kroner. Dette medlem viser til at regjeringen har kuttet kraftig i de regionale utviklingsmidlene. Dét er dårlig nærings- og distriktspolitikk, og dette medlem mener at fylkeskommunene snarere må få økte bevilgninger til lokal og regional næringsutvikling.

Dette medlem viser til egne forslag i budsjettet for 2015 om avsetting av 350 mill. kroner til klimatilpassinger i kommunesektoren og til diverse andre forslag angående rassikring og forebygging av naturkatastrofer, gitt over budsjettene til samferdsel og NVE på til sammen 390 mill. kroner.

Dette medlem understreker at tilsvarende satsinger må komme i 2016, og at disse vil være helt nødvendige for å sikre infrastruktur og trygghet i ulike deler av landet.