Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stiller seg bak at det er nødvendig å ha et klart regelverk for definisjon og reaksjon på alkoholinformasjon i mediene som grenser opp mot alkoholreklame. Disse medlemmer registrerer at helse- og omsorgsministeren i sitt svar til komiteen knytter potensielt forbruksdrivende informasjon om alkohol i mediene til hensynet til ytringsfriheten. Disse medlemmer mener at forbruksdrivende produktinformasjon må begrenses, og vil i den forbindelse vise til følgende merknad i Innst. 207 S (20212–2013) rusmeldinga, der komiteens flertall presiserte at grensesnittet reklameforbud/produktinformasjon burde gjennomgås:

«Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Blå Kors i 2009 presenterte rapporten «Alkohol som selger aviser – aviser som selger alkohol». Rapporten illustrerte hvilket omfang omtalen av alkohol hadde i norske medier i 2008. De faste spaltene i de fire avisene VG, DN og Aftenposten tilsvarer en annonseverdi på minimum 40 mill. kroner og utgjorde i gjennomsnitt 6 helsider i uken. Mye av omtalen er ensidig positiv, salgsorientert og gjør utstrakt bruk av reklamens virkemidler på redaksjonell plass. Slik informasjon påvirker handlingsmønstre og holdninger til alkoholholdige drikkevarer.

Dette flertallet mener reklameforbudet er viktig for å motarbeide inntrykket av at alkoholholdig drikk er en alminnelig vare som det er uproblematisk å forbruke så lenge den ikke «misbrukes» og fører til avhengighet. For å motvirke slik holdningspåvirkning er det viktig å redusere forbruksdrivende informasjon om alkoholprodukter. Dette flertallet er positivt til at departementet varsler at reklameregelverket skal gjennomgås for å se på muligheten for å presisere nærmere hvordan det skal forstås, herunder sikre likebehandling av like aktører, og se på grensesnittet mellom reklameforbudet og produktinformasjon. Dette flertallet er også positivt til regjeringens forslag om å vurdere innføring av mer hensiktsmessige reaksjonsalternativer ved brudd på regelverket, for eksempel overtredelsesgebyr.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet registrerer at norske medier omtaler alkohol i et forbrukerperspektiv. De orienterer forbrukerne om valg av produkter både ut ifra pris og kvalitet, og er med på å gjøre norske forbrukere både pris- og kvalitetsbevisste. Disse medlemmer mener det vil være en krevende oppgave om man, slik forslagsstillerne ønsker, skal vurdere hvordan myndighetene kan definere og reagere på alkoholinformasjon i norske medier.

Disse medlemmer viser til pressens frie rolle, det frie ord og relevant forbrukerinformasjon og mener at mediene må få omtale de produkter de ønsker, så lenge dette er uavhengig redaksjonell omtale og ikke tekstreklame – også på et felt som omhandler konsum av mat og drikke, et område som nordmenn – gjennom økt internasjonalisering, økt kjøpekraft og genuin interesse for kulinariske gleder – synes å interessere seg stadig mer for.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at omtale av alkohol i norske medier tilsvarer annonseverdier på flere millioner kroner. Mye av omtalen er ensidig positiv, salgsorientert og gjør utstrakt bruk av reklamens virkemidler på redaksjonell plass. Slik informasjon påvirker handlingsmønstre og holdninger til alkoholholdige drikkevarer. Disse medlemmer understreker at reklameforbudet er viktig for å motarbeide inntrykket av at alkoholholdig drikk er en alminnelig vare som det er uproblematisk å forbruke så lenge den ikke «misbrukes» og fører til avhengighet. For å motvirke slik holdningspåvirkning er det viktig også å redusere forbruksdrivende informasjon om alkoholprodukter. Grensesnittet mellom reklameforbudet og produktinformasjon er et utfordrende område. Disse medlemmer ønsker at Helse- og omsorgsdepartementet i samråd med Helsedirektoratet og relevante aktører arbeider med å vurdere hvordan myndighetene i større grad enn i dag kan definere og reagere på alkoholinformasjon som øker forbruk og skadene som følger av alkoholbruk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak som begrenser forbruksdrivende produktinformasjon.»

Disse medlemmer vil understreke at det er det samme reklameforbudet for tobakksprodukt som for alkohol. Men for alkoholholdig drikk er det utviklet en praksis der en omtaler alkoholholdig drikke på redaksjonell plass, og der en ukentlig trykker bilder, terningkast og pris av alkoholholdige varer, og særlig før høytider eller ferier, der en vet at forbruket er stort. Disse medlemmer mener at slik produktinformasjon fungerer som skjult reklame, og er med på å fremme en alkoholkultur der alkoholbruk forherliges. Disse medlemmer mener det er stort behov for å vurdere en tydeligere grenseoppgang mellom produktinformasjon og reklameforbud.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå reklameregelverket for å sikre et tydelig grensesnitt mellom reklameforbudet og produktinformasjon og sikre mer hensiktsmessige reaksjonsalternativer ved brudd på regelverket.»