I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
utarbeide et samfunnsregnskap for å sette søkelys på de enorme kostnadene
bruk av alkohol innebærer for samfunn, arbeidsliv og ikke minst
enkeltpersoner og deres familier.
2. Stortinget ber regjeringen endre alkoholloven for
slik å redusere maksimal skjenketid fra kl. 03:00 til kl. 02:00.
3. Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt
bevillingsgebyrene i § 6-2 i forskrift til lov om omsetning av alkoholholdig
drikk mv. bør endres slik at gebyrene ikke lenger defineres som
minimumssatser, men at bevillingsmyndigheten i særlige tilfeller
kan bestemme at gebyret skal settes høyere.
4. Stortinget ber regjeringen vurdere en
reversering av den siste endringen av taxfree-kvoten ut fra en evaluering
av hvordan kvoten påvirker Vinmonopolets salg og stilling som et
av de viktigste alkoholpolitiske instrumentene.
5. Stortinget ber regjeringen likestille regelverkene
for salg og skjenking slik at det ikke blir mulig å dumpe prisene
på utesteder.
6. Stortinget ber regjeringen opprettholde
reklameforbudet for alkohol.
7. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
til tiltak som begrenser forbruksdrivende produktinformasjon.
8. Stortinget ber regjeringen vurdere om
det ikke lenger skal kunne tillates å ha pengespillautomater på
steder der det skjenkes alkohol.
9. Stortinget ber regjeringen innføre sterkere
tiltak mot smugling til Norge gjennom bedre kontrollmekanismer,
som blant annet flere mobile skannere og tilstrekkelige driftsmidler
til kontrollarbeid.
10. Stortinget ber regjeringen styrke frivillige
lag og organisasjoner som driver opplysning og holdningsskapende
rusarbeid.
11. Stortinget ber regjeringen innføre
et krav om at rusfrihet skal være en forutsetning for offentlig
støtte til idrettsarrangementer.
12. Stortinget ber regjeringen styrke AKAN
(Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk)
sitt arbeid.
13. Stortinget ber regjeringen i større
grad enn i dag tilrettelegge for behandlingstilbud for familier
med alkoholproblemer.
14. Stortinget ber regjeringen sørge for
at gravide får god informasjon om skaden alkoholinntak under svangerskap
kan påføre barnet, herunder sikre at alle gravide informeres om
dette på svangerskapskontroll.
15. Stortinget ber regjeringen sikre at
gravide med rusavhengighet får tettere oppfølging, og vurdere å
opprette egne rusavvenningsinstitusjoner for disse.»
Forslagsstillerne viser til at omfanget av rusmiddelbruk
blant ungdom de senere årene har gått markant ned. Ungdata viser
at denne trenden fortsatte i 2013. Enda færre har vært beruset på alkohol
enn i årene før. Ifølge forslagsstillerne har det imidlertid vært
en betydelig økning i det totale alkoholkonsumet i Norge de siste
10–15 årene. En nasjonal målsetting om reduksjon i alkoholforbruket
har lenge preget alkoholpolitikken. For å oppnå dette mener forslagsstillerne
at eksisterende virkemidler må videreføres, og at en rekke nye virkemidler
også må tas i bruk. Forslagsstillerne mener det er viktig med et
helhetlig blikk på alkoholpolitikken, og fremmer derfor et representantforslag
om alkoholpolitikk som favner vidt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen, Niclas Tokerud, Freddy de Ruiter
og Karianne O. Tung, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
lederen Kari Kjønaas Kjos, Lavrans Kierulf og Harald T. Nesvik,
fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet,
Kjersti Toppe, fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk
Venstreparti, Audun Lysbakken, viser til at Verdens helseorganisasjon
(WHO) oppgir alkohol som én av de tre viktigste risikofaktorene
for dårlig helse og tidlig død i Europa.
Komiteen viser til at alkohol
er det mest brukte rusmiddelet, og det som forårsaker flest sosiale og
helsemessige skader, og til at alkoholmisbruk har store kostnader.
Komiteendeler
forslagsstillernes syn på at det er et politisk ansvar å sikre aktivt
forebyggende arbeid og en solidarisk alkoholpolitikk som reduserer
alkoholrelaterte skader og alkoholmisbruk.
Komiteen vil påpeke at ifølge
samarbeidsavtalen mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene
Høyre og Fremskrittspartiet skal hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk
ligge fast. Komiteen mener det er viktig med et helhetlig
blikk på alkoholpolitikken, og deler intensjonen til forslagsstillerne
om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk som favner vidt.
Komiteen viser til at regjeringen
i Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter (Meld. St. 19 (2014–2015))
slutter opp om WHOs mål om reduksjon i skadelig bruk av alkohol
innen år 2025 med 10 prosent, og at Stortinget i rusmeldingen (Meld.
St. 30 (2011–2012), jf. Innst. 207 S (2012–2013)) har vedtatt et
uttalt mål om å bremse økningen i alkoholforbruket, redusere forekomst
av alkoholrelatert sykdom og øke befolkningens kunnskap om sammenhengen
mellom alkohol og helse. Komiteen minner også om
alkohollovens formål (§ 1.1):
«Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig
drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning
de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære.
Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige
drikkevarer.»
Komiteen understreker at en reduksjon
av alkoholskadene betinger at vi greier å redusere det samlede alkoholforbruket
i befolkningen.
Komiteen viser til at regjeringen
i Folkehelsemeldingen (Meld. St. 19 (2014–2015)) skriver følgende:
«Empiriske data har vist en samvariasjon mellom alkoholkonsum
per innbygger og antall personer som har et skadelig høyt forbruk.
Hos storforbrukere er risikoen høy, men fordi risikoen for kroniske
sykdommer knyttet til alkoholforbruk øker gradvis vil skade- og sykdomsomfanget
være størst i den store gruppen som har et relativt moderat alkoholforbruk. Det
er derfor nødvendig å holde fast ved målet om et lavt gjennomsnittsforbruk
av alkohol og samtidig sette søkelys på drikkemønster og tredjepartsskader.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, er enig med forslagsstillerne
i at for å nå det nasjonale målet om redusert alkoholforbruk, må
eksisterende virkemidler videreføres og en rekke nye virkemidler
tas i bruk. Flertallet viser til at det i representantforslaget oppgis
at store deler av skadeomfanget ved rusmisbruk er knyttet til flertallet
som har et relativt lavt forbruk, og at dette underbygger behovet
for videreføring av de universelle og regulatoriske virkemidlene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at det følger av Sundvolden-erklæringen
at hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk skal ligge fast.
Disse medlemmer viser til at
det overordnede målet med rusmiddelpolitikken er å redusere de negative
konsekvensene rusmiddelbruk har for enkeltpersoner, for personer
rundt og for samfunnet som helhet.
Disse medlemmer er glad for at
regjeringen slutter opp om Verdens helseorganisasjons globale mål
om 10 prosent reduksjon av skadelig forbruk av alkohol innen 2025.
Disse medlemmer viser til at
det norske alkoholforbruket snart er tilbake på samme nivå som i
1980. Det viser tall fra Statens institutt for rusmiddelforskning
(Sirus). Disse medlemmer merker seg at det totale
alkoholkonsumet, det vil si både registrert og uregistrert forbruk, ser
ut til å ha flatet ut siden 2008.
Disse medlemmer er også fornøyd
med at ungdom drikker mindre alkohol, og debuterer stadig senere
med bruk av alkohol.
Disse medlemmer mener man må
ta innover seg at Norge er blitt et internasjonalt, globalisert samfunn,
der folk også tilegner seg kontinentale drikkevaner. Det utfordrer
den restriktive alkoholpolitikken fordi mange nå bruker alkohol
på en annen måte enn i tidligere tider.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at norsk alkoholpolitikk over lang tid har vært restriktiv og
at Norge som konsekvens av dette har et lavere alkoholforbruk og
færre skader enn andre europeiske land. Dette medlem merker
seg at regjeringen i Meld. St. 19 (2014–2015), Folkehelsemeldingen,
skriver følgende:
«…den registrerte alkoholomsetningen var rundt 6,2
liter i 2013, som er 35 prosent høyere enn nivået i 1993. Økningen
siden 1993 har ført til en markert økning i alkoholrelatert sykelighet
og innleggelser i sykehus. Konsumet har særlig økt blant de over
50 år. Det totale alkoholkonsumet, det vil si både registret og
uregistrert forbruk, ser ut til å ha flatet ut siden 2008…»
Dette medlem mener at en utflating
av forbruket siden 2008 er en ønskelig og nødvendig endring, men
en alkoholomsetning som er 35 prosent høyere enn nivået i 1993 nødvendiggjør en
fremdeles restriktiv alkoholpolitikk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det er et politisk ansvar å drive aktivt forebyggende arbeid. En
solidarisk alkoholpolitikk handler om å redusere alkoholrelaterte
skader og alkoholmisbruk. Alkoholmisbruk har store kostnader for
enkeltmennesker, samfunn og arbeidsliv. Mange barn vokser opp i
familier med rusproblemer. Disse familiene må få spesiell hjelp. Disse
medlemmer påpeker at en nasjonal målsetting om reduksjon
i alkoholforbruket lenge har preget alkoholpolitikken.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er viktig med et helhetlig blikk på
alkoholpolitikken, og fremmer derfor et representantforslag om en
alkoholpolitikk som favner vidt.
Komiteen viser til
at skadelig bruk av rusmidler er en av de største risikofaktorene
for sykdom og for tidlig død. Risikoen for sykdom, helseplager,
skader og sosiale problemer øker med økt bruk av rusmidler. Alkohol
er i omfang det rusmidlet som forårsaker mest skade. I 2010 ble det
registrert 414 dødsfall som direkte følge av et langvarig og høyt
alkoholinntak. Av alle dødsfall som helt eller delvis skyldes alkohol,
utgjør disse en mindre del. Samme år var det 248 dødsfall som skyldtes
bruk av narkotika.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
foreslår at det utarbeides et samfunnsregnskap for å sette søkelys
på de enorme kostnadene bruk av alkohol innebærer for samfunn, arbeidsliv
og ikke minst enkeltpersoner og deres familier.
Komiteen viser til at helse-
og omsorgsministeren i svar til komiteen oppgir:
«Det er bred enighet om at alkohol og andre rusmidler
fører til store kostnader for den som bruker rusmidler, for tredjeparter
og for samfunnet. Helsetjenestene påføres store kostnader knyttet
til akutte skader (trafikkulykker, andre ulykker, vold), somatiske
lidelser der alkohol er en medvirkende faktor, psykiske lidelser
og behandling og omsorg knyttet til alkoholavhengighet. I tillegg
har omsorgssvikt, frykt, ulykker, vold, fosterskader og andre tredjepartsskader uvurderlige
kostnader. De samfunnsmessige kostnadene relatert til alkohol ble
i 2004 beregnet til mellom 18 og 20 milliarder kroner (2001-verdi).
Analyse- og rådgivningsselskapet Oslo economics har anslått de totale
alkoholrelaterte kostnadene for det norske samfunnet til over 22 milliarder
kroner (2011-verdi).
Komiteen viser til at statsråden
oppgir de store utfordringene i å forsøke å beregne de alkoholrelaterte
totalkostnadene på samfunnsnivå og at Statens institutt for rusmiddelforskning
årlig gir ut rapporten Rusmidler i Norge, som gir en samlet oversikt
over tilgjengelige registerdata og data fra ulike undersøkelser
med oversikt over alkohol og andre rusmidler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser i den forbindelse også
til Actis’s høringsuttalelse der det oppgis:
«Store deler av de skadene alkoholbruk påfører den
enkelte samt pårørende og familier er ikke kvantifiserbare, men
det er viktig å tydeliggjøre de kostnadene som lar seg kvantifisere.
Å sette opp et samfunnsregnskap for de enorme kostnadene alkoholbruk
innebærer for samfunn, arbeidsliv samt for enkeltpersoner og deres familier,
er derfor et godt forslag. Det vil gi et faktagrunnlag for alkoholpolitikken.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker
viktigheten av å utvikle bedre og mer enhetlig alkoholstatistikk
på nasjonalt og kommunalt nivå, og støtter at data om alkoholbruk
legges inn i folkehelseprofilene. Disse medlemmer mener
at det er behov for en nasjonal statistikk for samlet alkoholbruk. Eksempler
på manglende statistikk er rapporter fra legevakt og politi. Disse
medlemmer er enig med Actis i at vi må sørge for en kvalitetssikret
innhenting av relevante data før det vil være regningssvarende å
sette opp et samfunnsregnskap. Disse medlemmer mener at
en bedre helhetlig oversikt over hva alkoholmisbruk koster samfunnet
er et nyttig politisk verktøy for målrettet handling.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremskaffe relevante data
og utarbeide et samfunnsregnskap for å sette søkelys på de enorme
kostnadene bruk av alkohol innebærer for samfunn, arbeidsliv og ikke
minst enkeltpersoner og deres familier.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at det er utfordrende å
beregne kostnadene ved alkoholbruk. For å sette søkelyset på kostnadene
er det helt nødvendig med tilstrekkelig kunnskap om omfang og sammenheng
mellom skade og alkohol. Årlig gir Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)
ut rapporten Rusmidler i Norge, som gir en samlet oversikt over
tilgjengelige registerdata og data fra ulike undersøkelser med oversikt over
alkohol og andre rusmidler. Det forskes også på virkningene av ulike
alkoholpolitiske tiltak. Disse medlemmer mener dette
er med på å gi nødvendig kunnskap om skadeomfanget og kostnadene
av alkoholbruk.
Komiteen viser til at det er
anslått at mellom 50 000 og 150 000 barn lever sammen med foreldre
med et risikofylt alkoholkonsum. For hver person som er alkoholavhengig,
er det i gjennomsnitt tre personer som sliter med reaksjoner og
symptomer direkte knyttet til den alkoholavhengiges atferd og problemer.
Andres alkoholbruk rammer også gjennom for eksempel omsorgssvikt,
voldsskader, trafikkskader, fosterskader og utrygghet for personer
rundt den som drikker. Rusavhengige er overrepresentert i grupper
med kort utdanning og lav inntekt, og rusproblemer fører til at
mange faller ut av arbeidslivet.
Store deler av skadeomfanget ved rusmisbruk
er knyttet til flertallet som har et relativt lavt forbruk, og dette
underbygger behovet for videreføring av de svært virksomme universelle
og regulatoriske virkemidlene. Det er godt dokumentert at en restriktiv
rusmiddelpolitikk har god effekt. Misbruk påfører enkeltpersoner
og samfunnet store skader og kostnader, og vi vet hva som reduserer
skadeomfanget.
Bruk av rusmidler medfører helserisiko og ofte også
skadelige konsekvenser for andre personer enn brukerne, og for samfunnet
generelt. Derfor er det viktig å begrense forbruket, og derfor er det
viktig med forebygging. Det rusforebyggende arbeidet må omfatte
et bredt spekter av innsatsområder, særlig når det gjelder tidlig innsats
og befolkningsrettede tiltak. Det er godt dokumentert at slik forebygging
virker. Dette er et sosialpolitisk ansvar på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.
Komiteen viser til ansvarlig
alkoholhåndtering, som er en satsing i regi av Helsedirektoratet for
å styrke kommunenes forvaltning av alkoholloven. Målet er at kommunene
i større grad skal ta ut potensialet alkohollovgivningen gir som
en del av arbeidet med å fremme folkehelse og begrense rusmiddelrelaterte
skader.
Komiteen viser til at Helsedirektoratet
bidrar med faglig veiledningsmateriell for kommunene. Alle kommunene,
samt politi og næringsliv, får tilbud om kurs og bistand for å sikre ansvarlig
alkoholhåndtering, noe komiteen mener er formålstjenlig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, støtter forslagsstillerne
i at det er nødvendig å styrke kommunenes ruspolitiske arbeid og
håndheving av alkoholloven, og vil understreke at det er en oppgave
for Stortinget å legge til rette for at dette kan skje.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er glad for at
regjeringen vil støtte dette arbeidet.
Komiteen viser til
innføring av normerte regler for inndragning og prikkbelastningssystem, Prop.
58 L (2014–2015) Endringer i alkoholloven, og til at regjeringen
har sendt på høring forslag om endringer i alkoholloven rundt varigheten
av kommunale salgs- og skjenkebevillinger mv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Sosialistisk
Venstreparti, viser til Prop. 58 L (2014–2015) om normerte
regler for inndragning av bevilling ved overtredelse av alkohollovens
regler. Et flertall av Stortingets medlemmer gikk i denne saken
for en bedre håndhevelse av alkoholloven, slik at bevillingsordningen
i større grad bidrar til å redusere problemer knyttet til alkoholbruk.
Flertallet erkjenner at det er
et problem at mindreårige skjenkes alkohol.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er fornøyd med at Stortinget har vedtatt
en forskriftshjemmel for normerte regler. Etter det prikktildelingssystemet
som er varslet fastsatt i forskrift, vil salg og skjenking til mindreårige
sanksjoneres med åtte prikker, noe som viser at dette er et av de
mest alvorlige bruddene på alkoholloven.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Sosialistisk
Venstreparti, viser videre til at dette vedtaket innebærer
at det gis forskriftshjemmel for innføring av standardiserte reaksjoner
for ulike typer overtredelser av alkoholloven. Endringene vil tydeliggjøre
kommunenes ansvar for å reagere ved brudd på bevillingsvilkårene,
samt sikre likebehandling av bevillingshavere. Et av hovedmålene
er å i større grad enn i dag bidra til å redusere problemer knyttet
til alkoholbruk.
Flertallet mener det er gledelig
at en rekke kommuner på eget initiativ har tatt i bruk prikktildelingssystemer
i ulike varianter som ledd i håndhevingen av alkoholloven. Erfaringene
fra prosjektene er positive flere steder.
Flertallet mener dette er med
på å sikre noe av det forslagsstillerne etterspør, å sikre ansvarlig alkoholhåndtering
i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Prop. 58 L (2014–2015) om normerte regler for inndragning
av bevilling ved overtredelse av alkohollovens regler var endret
betraktelig fra høringsutkastet ved at totalt antall prikker som
skulle føre til inndragning ble hevet fra 8 til 12, uten at reaksjonsmønsteret
ellers ble hevet. Slik førte saken til at det blir vanskeligere for
kommunene å frata skjenkebevilling, selv ved alvorlige overtredelse
av alkoholloven som skjenking til mindreårige og skjenking til overstadig
berusede.
Disse medlemmeri viser
til at forslagstillerne vil endre alkoholloven for slik å redusere
maksimal skjenketid fra klokka 03.00 til klokka 02.00. Disse
medlemmer viser til at Actis støtter forslagsstillerne og
oppgir følgende begrunnelse for dette:
«Forskning fra SIRUS viser at én times innskrenking
av skjenketiden i snitt gir 19 færre voldstilfeller per 100 000
innbygger. Dette tilsvarer 16 prosent av volden nattestid i helgene
i sentrum. Det er estimert at nær 80 prosent av voldstilfellene
i Norge er alkoholrelaterte, og vi vet at en betydelig del av den
alkoholrelaterte volden skjer rundt skjenkesteder. Dette, kombinert
med det faktum at 36 prosent av befolkningen føler at det er utrygt
å oppholde seg i sentrum på kveldstid i helgene i sin hjemkommune,
tilsier at forslaget er både fornuftig, ansvarlig og nødvendig.»
Disse medlemmer merket seg også
at Forbundet mot rusgift i høringen viste til de gode resultatene
der skjenketiden er redusert.
Komiteen viser til
at forslaget om innskrenking av maksimal skjenketid ble vurdert
i rusmeldingen (Meld. St. 30 (2011–2012), jf. Innst. 207 S (2012–2013)),
og at det da var politisk uenighet i Stortinget både om behovet
for en maksimal skjenketid og om behovet for at maksimaltiden burde
innskrenkes til kl. 02.00.
Komiteens flertall,
alle unntatt Kristelig Folkeparti, viser til at statsråden i sitt
svar til komiteen skriver at han ikke mener det er grunnlag for
å ta denne saken opp nå nytt nå.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil
presisere at dagens maksimaltid for skjenketid til kl. 03.00 er
en maksimaltid, og at kommunene selv kan og bør gjøre lokale vedtak
som også kan innebære reduserte skjenketider.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at undersøkelser viser at kommunene ikke tar ut potensialet
i virkemidlene i alkoholloven. Servering av alkohol til mindreårige
og åpenbart berusede personer er utbredt. Disse medlemmer påpeker
at en del kommuner bryter loven ved ikke å gjennomføre det antall kontroller
som loven krever. Få overtredelser avdekkes, og det er kun et fåtall
av de avdekkede overtredelsene som fører til inndragning av bevillingen.
Det må arbeides videre for å sikre ansvarlig alkoholhåndtering i
kommunene, herunder at beruselsesnivået senkes og aldersgrensene
sikres. Disse medlemmer viser til at kommunene er
gitt ansvaret for å fastsette salgs- og skjenketider i sin kommune
innenfor maksimaltidene som er fastsatt i lov. Forskning fra SIRUS
på effekten av endringer i skjenketider har vist at reduserte skjenketider
er et effektivt virkemiddel for å redusere vold. Kristiansand kommune
viser også til positive erfaringer med dette virkemidlet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Sosialistisk Venstreparti ønsker en nasjonal reduksjon
av skjenketidene fra kl. 03.00 til kl. 02.00, i tråd med råd fra
politi og fagfolk.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre alkoholloven for
slik å redusere maksimal skjenketid fra kl. 03.00 til kl. 02.00.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet støtter ikke forslaget om en nasjonal
reduksjon av skjenketidene fra klokken 03.00 til klokken 02.00,
og begrunner dette med at det er ønskelig å fordele utelivets gjester på
en slik måte at det blir mindre press enn om alle skal hjem fra
byen samtidig.
Disse medlemmer mener at en innskjerping av
stengetiden med én time vil føre til at flere føler de må forlate
utestedene på et tidspunkt de ikke ønsker. Dette vil, etter disse
medlemmers mening, føre til at flere vil samle seg på nachspiel
og hjemmefester, uten mulighet for kontroll av skjenking og uten
vakthold eller tilsyn av noen art.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til at det bør være kommunene selv som fritt må få velge
ramme for skjenketider til serveringssteder.
Disse medlemmer viser til at
forslaget om en nasjonal skjenkebegrensning til klokken 02.00 blant
annet vil gå spesielt utover kommuner med reiselivsnæring. Servering
og salg av alkohol kan gi viktige inntekter og arbeidsplasser til
en kommune, og en velfungerende restaurant- og servicenæring kan
gi et levende by- og kommunesentrum, og således et positivt bidrag
til bymiljøet.
Disse medlemmer mener dette hensynet
må veies opp mot skadeomfanget alkohol kan føre med seg. Derfor
er det riktig og viktig at kommunene skal ha et folkehelseperspektiv
med i sin alkoholpolitikk.
Disse medlemmer mener det er
bra at regjeringen er i gang med å fjerne unødvendig byråkrati,
og forenkler system for både kommune og privat næringsliv. I dag
er det slik at kommunene må fornye kommunale salgs- og skjenkebevillinger
hvert fjerde år.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringen
ønsker å endre fireårsregelen slik den er i dag, og har hatt forslaget
på høring. Flertallet er derfor glade for at kommunene
gis økt frihet i disse spørsmål.
Flertallet viser til at de aller
fleste bevillinger blir fornyet, men at fornyelsesprosessen innebærer
betydelig bruk av ressurser for både kommunen og næringen. Det er
tungvint og byråkratisk å gjennomgå alle bevillinger hvert fjerde
år både for kommune og næring. Derfor har næringen ytret et ønske
om en lovendring som gjør at bevillingen ikke faller bort. En slik forenkling
av regelverket vil spare dem for store ressurser.
Flertallet viser til at denne
regelen også har bidratt til uforutsigbarhet for bransjen. Det er vanskelig
å foreta investeringer, få lån i banken og tilskudd når det er så
usikkert hva som vil skje med bevillingen fire år frem i tid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringens
forslag innebærer at kommunene selv kan velge om de ønsker å gjennomføre
en fornyelsesprosess hvert fjerde år.
Komiteen medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet mener at fireårsregelen for å fornye kommunale
salgs- og skjenkebevillinger ikke handler om byråkrati, men om å
sikre en bevisst alkoholpolitikk i kommunestyrene. Derfor har regelen
om at skjenkeløyver må vurderes i hver kommunestyreperiode, vært
en klok regel.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne ber om en utredning av hvorvidt bevillingsgebyret
bør endres fra minimumssats til en sats som kommunen, dersom kommunen
finner det hensiktsmessig, kan øke. Komiteen viser
til helse- og omsorgsministerens svar der det oppgis at dagens gebyrordning
er ment å dekke de faktiske kostnadene kommunene har med overholdelse av
alkoholloven.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser videre til at bevillingsgebyrene defineres
som minimumssatser i lov om omsetning av alkoholholdig drikk mv. Dette
medlem mener det bør utredes hvorvidt gebyret bør endres
fra minimumssats til en sats som kommunen, dersom kommunen finner
det hensiktsmessig, kan øke. Dette medlem påpeker
at dersom kommunene får adgang til å øke gebyret, kan kommunene
om ønskelig dra nytte av avansen ved omsetning av alkoholholdige drikkevarer,
og eventuelt velge å styrke de kommunale budsjettene og dekke noen
av utgiftene utskjenket alkohol belaster kommunen med.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt
bevillingsgebyrene i § 6-2 i forskrift til lov om omsetning av alkoholholdig
drikk mv. bør endres slik at gebyrene ikke lenger defineres som
minimumssatser, men at bevillingsmyndigheten i særlige tilfeller
kan bestemme at gebyret skal settes høyere.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener det vil være uheldig at økte
gebyrer for næringen skal være med på å sikre kommunenes inntekter.
Alkohol er en vare som allerede i dag er pålagt høye skatter og avgifter
ved kjøp og bruk. Disse medlemmer ønsker å videreføre
prinsippet om at gebyrene skal tilsvare de estimerte utgifter ved
saksbehandling og kontroll knyttet til bevillingsordningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Venstre mener at nivået på gebyrer for bevilling skal avspeile
de faktiske kostnadene, og ser ikke de alkoholpolitiske argumentene
for å gjøre disse gebyrene høyere enn kostpris. Det vil da også
kunne oppfattes som et økonomisk incitament for kommunen å tildele
skjenkebevilling, noe som flertallet mener er ugunstig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser også til saken fra Bergen i 2014,
der kommunen inngikk en sponsoravtale med Hansa Borg Bryggerier
i forkant av festivalen Tall Ships Races. Av sponsoravtalen mellom
Bergen kommune og Hansa Borg Bryggerier, kom det fram at Hansa betalte kommunen
provisjon på deler av festivalsalget. Disse medlemmer mener
at bevillingsmyndighet ikke skal kunne utnyttes til økonomisk vinning.
Komiteen viser til
forslaget om ikke å tillate pengespillautomater på steder der det
skjenkes alkohol. Komiteen er klar over det betydelige problemet
pengespill utgjør for mange og at det kan være vanskeligere å styre
innsatsen under ruspåvirkning. Komiteen registrerer
at helse- og omsorgsministeren i svar til komiteen oppgir at kommunene
har mulighet til å unnlate å gi bevilling til eksempelvis lokaler
med spillearkade, og komiteen vil presisere viktigheten
av at kommunene også innenfor gjeldende lovverk tar i bruk de mulighetene
som foreligger. Komiteen viser også til at spillproblemer
er omtalt i Meld. St. 19 (2014–2015) (Folkehelsemeldingen) og at
spillproblemer skal omtales i den kommende opptrappingsplanen for
rusfeltet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere om det ikke lenger
skal kunne tillates å ha pengespillautomater på steder der det skjenkes
alkohol.»
Komiteen deler forslagsstillernes
syn på at Vinmonopolet er et viktig alkoholpolitisk virkemiddel
gjennom sitt formål. Det er en politisk viktig oppgave å sørge for
at Vinmonopolet gis rammer til å opprettholde sin posisjon i alkoholomsetningen.
I den forbindelse viser komiteen til at Stortinget
har vedtatt at det skal legges fram en helhetlig utredning om taxfree-ordningen
i inneværende stortingsperiode, inkludert en gjennomgang av de sosialpolitiske
perspektivene. Komiteen merker seg at helse- og omsorgsministeren
i svar til komiteen oppgir:
«Regjeringen vil i tråd med Stortingets vedtak 2. desember
2014 legge fram en helhetlig utredning om taxfree-ordningen i inneværende
stortingsperiode. Etter mitt skjønn er det derfor ikke hensiktsmessig
å vurdere endringer i taxfree-kvoten nå.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til Actis’s høringsuttalelse som gir en sammenfattet fremstilling
av utviklingen av taxfree-salget og konsekvensene av dette:
«Salg fra taxfree tilsvarte allerede i 2012 7,6 prosent
av vinsalget og hele 27 prosent av spritsalget i Norge. Etter kvoteøkningen
for ikke-røykere i 2014, tilsvarte vinsalget gjennom taxfree på
norske flyplasser hele 12, 3 prosent. Når en så stor andel av alkoholomsetningen
flyttes utenfor monopolordningen, undergraves Vinmonopol-ordningen.
Vi vet også at det har vært en stabil økning i omsetningen ved taxfreebutikkene
på norske flyplasser før kvoteøkningen; omsetningen ved ankomstbutikkene
på Oslo Lufthavn Gardermoen har økt fra 764 millioner i 2006 til
1,7 milliarder kroner i 2013.
Taxfree fører til
et merforbruk av alkohol i Norge: Ifølge SIRUS drikkes det omtrent
16 prosent mer hetvin og 12 prosent mer sprit enn hva som ville
vært tilfelle uten taxfree. Unntaket vi har fått fra EU for Vinmonopolet
begrunnes i folkehelse, denne begrunnelsen holder ikke dersom utviklingen
med stadig økende alkoholomsetning utenfor Vinmonopolet fortsetter. Dermed
kan vi risikere å miste monopolordningen, som er et av de viktigste
alkoholpolitiske virkemidlene vi har.»
Disse medlemmer er bekymret for
den utviklingen Actis beskriver, og mener det er avgjørende viktig
å sikre Vinmonopolets stilling og hindre at en økende mengde av
alkoholomsetningen foregår utenfor monopolordningen. Disse
medlemmer ser frem til at taxfree-ordningen skal gjennomgås.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker
at Vinmonopolet er et av de viktigste alkoholpolitiske virkemidlene
Norge har. Vinmonopolet har eksistert i 93 år i 2015 og bidrar til
begrenset omsetning av alkohol. Disse medlemmer viser
til at ordningen innebærer fravær av privatøkonomiske interesser
som motiverende for salg, samt at omsetningen skjer i kontrollerte
former. Det finnes omfattende dokumentasjon for at ordningen er
et effektivt virkemiddel for å forebygge alkoholrelaterte skader
og problemer.
Disse medlemmer viser til at
Vinmonopolordningen er under stadig press, og ordningen er avhengig
av folkelig oppslutning og legitimitet for å overleve. Disse
medlemmer mener det er viktig å holde fast ved at Vinmonopolets formål
er å bidra til begrenset tilgjengelighet til alkoholholdig drikk,
og at andre hensyn ikke kan gå foran dette. Ifølge Vinmonopolet
er det grunn til å stille spørsmål ved om vi har et reelt monopol
i dag, med den store og økende omsetningen via taxfree-butikkene.
I tillegg utredes gårdssalg, og ESA har åpnet sak mot norske myndigheter for
å fjerne separasjonskravet i forbindelse med privatimport. Legger
vi til en stor og stadig økende grensehandel, er det liten tvil
om at Vinmonopolet blir en stadig mindre relevant salgskanal for
kundene. Disse medlemmer understreker at derved utfordres
også Vinmonopolets mulighet for å fylle den tiltenkte samfunnsoppgaven.
Legitimiteten til Vinmonopolet og til vinmonopolordningen kan utfordres
når kundene handler på taxfree i stedet for hos Vinmonopolet.
Disse medlemmer viser til at
ifølge Vinmonopolets egne tall oppleves en sterk salgssvikt etter
at taxfree-kvotene økte siste gang. Landet er salgsmessig delt i
to etter 1. juli 2014. Fylkene nær grensen eller som har stor fergetrafikk
opplever nedgang i salg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
regjeringen må evaluere konsekvensene av de synlige effektene av
den siste kvoteøkningen. Regjeringen bør se på hvordan kvoteøkningen
påvirker Vinmonopolets salg og den totale alkoholomsetningen, og
vurdere hvordan kvoten påvirker Vinmonopolet som er et av de viktigste
alkoholpolitiske virkemidlene norske myndigheter har. Disse
medlemmer mener tallene fra Vinmonopolet gir grunnlag for å
diskutere en reversering av kvoten.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
andelen av vinsalget som skjer via taxfree økte markert etter kvoteøkningen
i 2014. Disse medlemmer merker seg at flere omtaler
denne økningen som et brudd på den alkoholpolitiske linjen, og ut
fra en helhetlig, alkoholpolitisk vurdering fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2016 reversere endringen av taxfree-kvoten som ble innført i
2014.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at Travel
Retail Norway AS, som har majoriteten av taxfree-handelen på norske
flyplasser, under den rød-grønne regjeringen ble gitt en forlenget
avtale om å drive taxfree-utsalg frem til 31. desember 2022.
Flertalletviser
til at Norge har tatt i bruk en bred virkemiddelpakke som skal bidra
til å begrense alkoholkonsumet og gjennom dette redusere skader
og problemer som følge av alkoholbruk.
Flertallet viser til at Vinmonopolet
har utviklet seg de senere årene til å bli en serviceorientert tjenesteyter,
som i dag skårer høyt på kundetilfredshet. De har tilpasset seg
det den moderne forbruker forventer av standard, med god produktkunnskap
og god kundeservice. Dette har vært med på å styrke legitimiteten
til Vinmonopolet som aktør i den norske alkoholpolitikken.
Flertallet viser til at ordningen
med vinmonopol ligger fast gjennom samarbeidsavtalen mellom Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, samt regjeringserklæringen
fra Sundvolden mellom Høyre og Fremskrittspartiet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er fornøyd med at regjeringen har
lagt til rette for endringer i taxfree-kvoten, som muliggjør at
reisende kan bytte inn tobakksprodukter mot for eksempel vin.
Disse medlemmer merker seg at
salget av brennevin har gått ned både for Vinmonpolet og for Travel
Retail Norway, som drifter det meste av flyplass-salget i Norge.
Dette handler etter disse medlemmers kjennskap mest
om endring i forbrukertrender. Travel Retail Norge merker seg spesielt
en nedgang etter at endringene av kvotene ble innført, og har en
større nedgang i salg av brennevin enn Vinmonopolet. Samtidig sank
også tobakksalget fra taxfree med åtte prosent i 2014.
Disse medlemmer mener dette indikerer
at reisende som benytter seg av taxfree har endret sitt forbrukermønster
noe, der flere har erstattet brennevin og tobakk med drikker med
svakere innhold av alkohol. Dette anser disse medlemmer som
en god utvikling.
Disse medlemmer minner om at
de første endringene i taxfree-kvoten kom under den rød-grønne regjeringen,
og da med en ren utvidelse av kvotene.
Disse medlemmer føler seg trygge
på at regjeringen vil legge frem en helhetlig utredning om taxfree-ordningen
i inneværende stortingsperiode, slik stortingsflertallet har bedt
om.
Komiteen deler forslagsstillernes
bekymring over at ESA har åpnet sak mot norske myndigheter for å
fjerne separasjonskravet i forbindelse med privatimport, og mener
regjeringen må sette inn ressurser for å sikre at norsk regelverk
blir videreført. Komiteen mener at gårdssalg av alkohol
må vurderes i en helhetlig sammenheng slik også forslagsstillerne
legger opp til, og ser positivt på at det tilrettelegges for at
småskalaprodusenter får innpass hos Vinmonopolet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Sosialistisk
Venstreparti, ønsker å åpne for gårdsutsalg av lokalprodusert
sider og andre drikker som ikke omfattes av EØS-avtalen og som inneholder
mer enn 4,7 volumprosent alkohol. Dette vil gi småskalaprodusenter
innen landbruket flere bein å stå på.
Flertalletmener
også at det i turistøyemed er gledelig for mennesker som besøker
det norske kulturlandskapet å få mulighet til å kjøpe lokalproduserte
varer med seg hjem. Dette er helt vanlig mange steder i Europa,
og mange turister har opplevd det som underlig at de har kunnet
få smaksprøver, men ikke få kjøpt med seg lokalproduserte varer
som inneholder mer enn 4,7 volumprosent alkohol fra gårdsutsalget
de har besøkt her til lands.
Flertallet antar at slike gårdsutsalg
vil selge alkohol i svært begrensede mengder, og at det således
ikke vil bidra til å svekke Vinmonopolet, slik forslagsstillerne
frykter.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Stortinget i 2011 åpnet for salg av egenprodusert alkoholholdig
drikk som inneholder t.o.m. 4,7 volumprosent alkohol (Prop. 48 L
(2010–2011)), og at EØS-avtalen og monopolordningen har hindret
salg av alkohol over 4,7 volumprosent direkte fra produsent. Dette medlem viser
til at Landbruks- og matdepartementet den 2. oktober 2014 oppga
at den EØS-rettslige vurderingen om salg fra nisjeprodusenter viser:
«enkelte alkoholprodukter med mer enn 4,7 prosent alkohol, blant
annet eplesider, antakelig kan selges direkte fra produksjonsstedet
uten å komme i konflikt med EØS-avtalen» og at regjeringen «vil
bruke noe tid før den eventuelt kommer med forslag til endringer». Dette
medlem viser til at en slik endring særlig er etterlyst
av lokale produsenter i fruktdistrikter. Dette medlem merker
seg at regjeringens åpning for gårdssalg bare omfatter enkelte alkoholprodukter
over 4,7 volumprosent, og forutsetter at en slik åpning ikke vil
true Vinmonopolordningen eller gi alkoholpolitiske konsekvenser.
Komiteen viser til
at regjeringen har lagt frem en folkehelsemelding, Meld. St. 19
(2014-2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter. Regjeringen
har som mål at befolkningen skal oppleve flere gode leveår med god
helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. De globale
målene for risikofaktorer som er relevante for folkehelsepolitikken
er blant annet målet om å redusere skadelig forbruk av alkohol med
minst ti prosent.
Komiteenviser
til at fysisk aktivitet, sunt kosthold, røykfrihet og moderasjon
i alkoholbruken vil redusere risiko for utvikling av kroniske sykdommer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til at bruken
av alkoholavgifter må videreføres som et sentralt etterspørselsreduserende
tiltak, og at det er fornuftig å opprettholde ordningen hvor avgiftsnivået
er knyttet til alkoholinnholdet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er også
enig i at det bør være en enhetlig politikk når det gjelder rabatt
på alkohol. Disse medlemmer støtter intensjonen i
forslaget om å endre alkoholloven slik at det ikke blir mulig å dumpe
priser på alkohol på utesteder, men merker seg også at en slik lovendring
har praktiske utfordringer som må løses.
Komiteen registrerer
at helse- og omsorgsministeren ikke støtter en slik lovendring i
sitt svar til komiteen, men oppgir at kommunene kan stille vilkår
i bevillingsvedtaket om at skjenkestedet ikke kan operere med «happy
hour» eller andre former for rabatt på alkoholholdig drikk, og at
alkohollovens krav innebærer begrensninger i utestedenes praksis.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet påpeker at markedsmekanismer som tilbud
og etterspørsel, pris og tilgjengelighet, gjelder også for rusmidler.
Rusmidler har imidlertid et avhengighetspotensial som er både pris-
og etterspørselsdrivende, og aktørene er opptatt av fortjeneste
og benytter sine midler for å øke etterspørsel og forbruk. Disse
medlemmer viser til at mens alkoholsalget allerede er grundig regulert
i for eksempel matbutikker, er det et kjent fenomen at utesteder
dumper priser på alkoholenheter for å tiltrekke seg flere kunder
og dermed øke salget. Dette bidrar til et økt alkoholforbruk og
utfordrer særlig sårbare grupper. Disse medlemmer understreker
at alkoholloven § 8-12 fastslår at det ikke er lov for innehaver
av salgsbevilling å gi spesielle rabattilbud ved omsetning av alkoholholdig drikk.
Det er ikke noe tilsvarende forbud for innehaver av skjenkebevilling.
Det er derfor tillatt å skjenke alkoholholdig drikk med rabatt for
eksempel i form av «happy hour» og lignende på skjenkesteder. Disse
medlemmer mener alkoholloven bør endres slik at det ikke
blir mulig å dumpe prisene på utesteder, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen likestille regelverkene
for salg og skjenking /endre alkoholloven slik at det ikke blir
mulig å dumpe prisene på utesteder.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at mulighetene for rabatt
på alkoholholdig drikk på skjenkesteder må ses i sammenheng med
reklameforbudet. Skjenkestedet kan ikke reklamere for at de opererer
med eksempelvis «happy hour».
Disse medlemmer viser til helse-
og omsorgsministerens svar til komiteen:
«Det er også slik at alkoholloven krever at bevillingen
skal utøves på en forsvarlig måte. Det innebærer bl.a. at selv om
det ikke i seg selv er forbudt å gi spesielle rabattilbud ved skjenking, kan
gratis skjenking eller skjenking til svært lav pris komme i strid
med bevillingssystemet. I tilfeller hvor prisene er uvanlig lave
øker faren for overskjenking noe som fører til at kravene til skjenkestedets
kontroll med skjenkingen skjerpes. Avslutningsvis vil jeg peke på
at et rabattforbud på skjenkesteder vil være langt mer utfordrende
å håndheve enn rabattforbudet i butikker, ikke minst fordi det er
svært mange aktører i markedet med svært ulike innkjøpsordninger,
og det dessuten selges drikker som blandes på stedet, noe som skaper
utfordringer med hensyn til hva man skal legge til grunn som henholdsvis
normal og rabattert pris. På denne bakgrunn mener jeg at det ikke
er behov for ytterligere forbud eller påbud på dette området.»
Disse medlemmer peker også på
at det er en utfordring at mange som benytter seg av utelivets tilbud,
går ut veldig sent fordi man tilbringer første del av kvelden i
private omgivelser. Det kan være flere grunner til dette, men de
relativt høye alkoholprisene på utestedene er én årsak til at særlig
ungdom uten god betalingsevne gjerne konsumerer alkohol i private
selskap før de går ut.
Disse medlemmer mener det vil
være en fordel om folk benytter utestedene tidligere på kvelden,
slik at alkoholkonsumet i større grad vil skje i kontrollerte former
enn ved private arrangementer. Derfor mener disse medlemmer at
det er fornuftig at utestedene har mulighet til å skjenke alkoholholdig
drikk med rabatt for eksempel i form av «happy hour». Det kan bidra
til at folk går tidligere ut og reiser tidligere hjem, noe som også
kan avhjelpe kødannelser, knuffing og problemer om alle skal forlate
utestedene samtidig, samt finne egnet transport i form av drosjer
– noe som kan være vanskelig i mer landlige strøk.
Komiteen viser til
at Stortinget har vedtatt å be regjeringen utrede konsekvenser for
EØS-avtalen, småskalaprodusenter og nasjonal alkohol- og næringsmiddellovgivning
ved innføring av krav om merking av alkoholholdig drikk. Bakgrunnen
for vedtaket var representantforslag om å innføre krav om innholdsmerking
av alkoholholdig drikk, Dokument 8:29 S (2014–2015), jf. Innst.
164 S (2014–2015). Komiteen registrerer at helse-
og omsorgsministeren i sitt svar til komiteen oppgir
at han tok opp saken i april da han deltok på EUs uformelle helseministermøte
i Riga, og at han vil fortsette å følge utviklingen i EU tett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, forutsetter at Stortingets
mål om å innføre innholdsmerking av alkohol blir fulgt opp av regjeringen
på en måte som sikrer snarest mulig avklaring og innføring av innholdsmerking
av alkoholholdig drikk i Norge. Det er en forbrukerrettighet å få
vite hva som er innholdet i produktet man kjøper.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at Stortingets flertall
i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:29 S (2014–2015) uttalte
at innføring av innholdsmerking av alkohol ikke anses å være hensiktsmessig
nå. Disse medlemmer viser til at regjeringen jobber
med dette, og tar opp spørsmålet om innholdsmerking av alkohol i passende
forum.
Disse medlemmer mener derfor
at forslaget om å innføre en merkeordning av alkoholholdig drikk
er å anse som å ta opp et forslag som nylig er blitt nedstemt på
nytt.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke
at representantforslaget om å innføre merking av alkoholholdig drikk,
Dokument 8:29 S (2014-2015), ble fremmet av stortingsrepresentanter
fra Senterpartiet, og at et flertall i befolkningen er positiv til
innholdsmerking.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti deler
forslagsstillernes syn på at det er viktig å opprettholde et virksomt
forbud mot alkoholreklame. Disse medlemmer registrerer
at Actis uttrykker bekymring over at regjeringen vil myke opp i
reklameforbudet.
Komiteen viser til
følgende merknad i Innst. 207 S (2012–2013), rusmeldingen:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at Norge har et strengt og omfattende forbud mot alkoholreklame,
og at regjeringen vil opprettholde og sikre etterlevelse av et strengt
og medienøytralt reklameforbud. Flertallet er enig i at reklameforbudet
er en viktig del av den helhetlige virkemiddelpakken som skal begrense
forbruk og skadene som følger av alkoholbruk. Flertallet vil understreke
at forbudet har både en etterspørselsreduserende begrunnelse ved
å hindre påvirkning som fører til økt etterspørsel, og det har en
holdningsskapende begrunnelse som handler om å opprettholde en forståelse
i befolkningen for at alkohol er annerledes enn andre handelsvarer,
og at det derfor er behov for særskilt regulering. Flertallet vil
i denne sammenheng spesielt peke på at reklame og markedsføring
ifølge SIRUS påvirker ungdoms alkoholbruk.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre. Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det
i regjeringsplattformen er understreket at den norske alkoholpolitikken
ligger fast. Det gjelder også reklameforbudet.
Flertallet ønsker likevel å henlede
oppmerksomheten på at det innenfor dette forbudet påpekes brudd
som ikke er egnet til å øke forståelsen for forbudet. Det kan dreie
seg om gamle og historiske gjenstander som har hatt tilhold i en
pub eller serveringssted i årtier, som er av nostalgisk og historisk
karakter og viser for eksempel en bryggerilogo for et for lengst
nedlagt bryggeri. Flertallet mener at man bør vurdere
en gjennomgang av hva som skal omfattes av reklameforbudet når det
kommer til slike gjenstander.
Flertallet viser til at det har
skjedd endringer i samfunnet rundt oss, som større krav til forbrukerinformasjon
og at den teknologiske utviklingen har gått raskt. Dette gjør det
nødvendig å vurdere justeringer tilpasset dagens situasjon, samtidig
som et reklameforbud opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Norge har et strengt, medienøytralt og omfattende forbud
mot alkoholreklame. Reklameforbudet er en viktig del av den helhetlige virkemiddelpakken
som skal begrense forbruk og skadene som følger av alkoholbruk. Disse medlemmer påpeker
at forbudet både har en etterspørselsreduserende begrunnelse ved
å hindre påvirkning som fører til økt etterspørsel, og en holdningsskapende
begrunnelse som handler om å opprettholde en forståelse i befolkningen for
at alkohol er annerledes enn andre handelsvarer, og at det derfor
er behov for særskilt regulering.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprettholde reklameforbudet
for alkohol.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at regjeringen
har sendt på høring forslag til endringer i alkoholforskriftens reklamebestemmelser.
I forslaget åpnes det blant annet for produktbilder også i Vinmonopolets nettbutikk.
Produsenter og grossister skal på særlige vilkår kunne informere
om produktene på sine hjemmesider, samt på arrangementer som messer,
omvisninger og kurs.
Disse medlemmer mener at det
er svært uheldig at det i høringssaken foreslås en liberalisering,
og at man ikke tar en helhetlig gjennomgang av regelverket og også
foretar nødvendige innstramminger. Disse medlemmer mener
at reklameforbudet er truet dersom regjeringen gjennomfører alle
de foreslåtte endringer, og vil på denne bakgrunn støtte forslaget
om å be regjeringen opprettholde reklameforbudet for alkohol.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stiller
seg bak at det er nødvendig å ha et klart regelverk for definisjon
og reaksjon på alkoholinformasjon i mediene som grenser opp mot
alkoholreklame. Disse medlemmer registrerer at helse-
og omsorgsministeren i sitt svar til komiteen knytter potensielt
forbruksdrivende informasjon om alkohol i mediene til hensynet til ytringsfriheten. Disse
medlemmer mener at forbruksdrivende produktinformasjon må
begrenses, og vil i den forbindelse vise til følgende merknad i
Innst. 207 S (20212–2013) rusmeldinga, der komiteens flertall presiserte
at grensesnittet reklameforbud/produktinformasjon burde gjennomgås:
«Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at Blå Kors i 2009 presenterte rapporten «Alkohol som
selger aviser – aviser som selger alkohol». Rapporten illustrerte
hvilket omfang omtalen av alkohol hadde i norske medier i 2008.
De faste spaltene i de fire avisene VG, DN og Aftenposten tilsvarer
en annonseverdi på minimum 40 mill. kroner og utgjorde i gjennomsnitt
6 helsider i uken. Mye av omtalen er ensidig positiv, salgsorientert
og gjør utstrakt bruk av reklamens virkemidler på redaksjonell plass.
Slik informasjon påvirker handlingsmønstre og holdninger til alkoholholdige drikkevarer.
Dette flertallet mener reklameforbudet er viktig for
å motarbeide inntrykket av at alkoholholdig drikk er en alminnelig
vare som det er uproblematisk å forbruke så lenge den ikke «misbrukes» og
fører til avhengighet. For å motvirke slik holdningspåvirkning er
det viktig å redusere forbruksdrivende informasjon om alkoholprodukter.
Dette flertallet er positivt til at departementet varsler at reklameregelverket
skal gjennomgås for å se på muligheten for å presisere nærmere hvordan
det skal forstås, herunder sikre likebehandling av like aktører,
og se på grensesnittet mellom reklameforbudet og produktinformasjon.
Dette flertallet er også positivt til regjeringens forslag om å
vurdere innføring av mer hensiktsmessige reaksjonsalternativer ved
brudd på regelverket, for eksempel overtredelsesgebyr.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet registrerer at norske medier omtaler
alkohol i et forbrukerperspektiv. De orienterer forbrukerne om valg
av produkter både ut ifra pris og kvalitet, og er med på å gjøre norske
forbrukere både pris- og kvalitetsbevisste. Disse medlemmer mener
det vil være en krevende oppgave om man, slik forslagsstillerne ønsker,
skal vurdere hvordan myndighetene kan definere og reagere på alkoholinformasjon
i norske medier.
Disse medlemmer viser til pressens
frie rolle, det frie ord og relevant forbrukerinformasjon og mener
at mediene må få omtale de produkter de ønsker, så lenge dette er
uavhengig redaksjonell omtale og ikke tekstreklame – også på et
felt som omhandler konsum av mat og drikke, et område som nordmenn
– gjennom økt internasjonalisering, økt kjøpekraft og genuin interesse
for kulinariske gleder – synes å interessere seg stadig mer for.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at omtale av alkohol i norske
medier tilsvarer annonseverdier på flere millioner kroner. Mye av omtalen
er ensidig positiv, salgsorientert og gjør utstrakt bruk av reklamens
virkemidler på redaksjonell plass. Slik informasjon påvirker handlingsmønstre
og holdninger til alkoholholdige drikkevarer. Disse medlemmer understreker at
reklameforbudet er viktig for å motarbeide inntrykket av at alkoholholdig
drikk er en alminnelig vare som det er uproblematisk å forbruke så
lenge den ikke «misbrukes» og fører til avhengighet. For å motvirke
slik holdningspåvirkning er det viktig også å redusere forbruksdrivende informasjon
om alkoholprodukter. Grensesnittet mellom reklameforbudet og produktinformasjon er
et utfordrende område. Disse medlemmer ønsker at
Helse- og omsorgsdepartementet i samråd med Helsedirektoratet og
relevante aktører arbeider med å vurdere hvordan myndighetene i
større grad enn i dag kan definere og reagere på alkoholinformasjon
som øker forbruk og skadene som følger av alkoholbruk.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag til tiltak som begrenser forbruksdrivende produktinformasjon.»
Disse medlemmer vil understreke
at det er det samme reklameforbudet for tobakksprodukt som for alkohol.
Men for alkoholholdig drikk er det utviklet en praksis der en omtaler
alkoholholdig drikke på redaksjonell plass, og der en ukentlig trykker
bilder, terningkast og pris av alkoholholdige varer, og særlig før
høytider eller ferier, der en vet at forbruket er stort. Disse medlemmer mener
at slik produktinformasjon fungerer som skjult reklame, og er med
på å fremme en alkoholkultur der alkoholbruk forherliges. Disse
medlemmer mener det er stort behov for å vurdere en tydeligere
grenseoppgang mellom produktinformasjon og reklameforbud.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå reklameregelverket
for å sikre et tydelig grensesnitt mellom reklameforbudet og produktinformasjon
og sikre mer hensiktsmessige reaksjonsalternativer ved brudd på
regelverket.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti deler
forslagsstillernes syn på at det er en myndighetsoppgave å følge
med på det uregistrerte konsumet og slå ned på det som er ulovlig,
samt at grensehandel isolert sett ikke er et argument for reduserte
alkoholavgifter. Disse medlemmer ser positivt på
sterkere tiltak mot smugling til Norge gjennom bedre kontrollmekanismer, som
blant annet flere mobile skannere og tilstrekkelige driftsmidler
til kontrollarbeid.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at smugling og hjemmebrent antas
å utgjøre en svært liten del av alkoholkonsumet, men oppmerksomhet
og kontroll er likevel viktig, spesielt fordi disse metodene innebærer
fravær av kontroll over produksjon og innhold, noe som innebærer
risiko for helsefarlige produkter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet påpeker at det er
stor usikkerhet når det gjelder omfang og utvikling av grensehandel. Det
er bred enighet om at problematikken rundt grensehandel isolert
sett ikke kan legitimere lavere nasjonale alkoholavgifter og dermed
lavere priser og ytterligere forbruksøkning.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet mener det må slås hardere ned på smugling
til Norge, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre sterkere
tiltak mot smugling til Norge gjennom bedre kontrollmekanismer,
som blant annet flere mobile skannere og tilstrekkelige driftsmidler
til kontrollarbeid.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Sosialistisk
Venstreparti, deler forslagsstillernes ønske om å forhindre
smugling av alkohol inn til Norge. Det er helt avgjørende at vi
har en sterk grensekontroll. Et av regjeringens viktigste mål bak
initiativet for en mer helhetlig og effektiv skatte- og avgiftsforvaltning
er ønsket om sterkere grensekontroll. Toll- og avgiftsetaten skal
etter forslaget styrkes og rendyrkes til en grenseetat.
Flertallet viser til at regjeringen
i 2014 mottok toll- og avgiftsetatens anbefalinger for hvordan grensekontrollen
kan styrkes. Flertallet merker seg at Finansdepartementet
jobber med å gjennomføre flere av anbefalingene. Blant annet vil toll-
og avgiftsetatens kjøretøy i grensekontrollen fra 1. juli 2015 kunne
benytte seg av utrykningsstatus, bedre kjent som blålys. Dette er
den første av flere konkrete oppfølginger av rapportens anbefalinger
og vil styrke etatens evne til å gjennomføre mobile kontroller,
særlig ved ubemannede grenseoverganger.
Flertallet viser til at flere
skannere ved norske grenseoverganger oppgraderes for å møte den stadig
mer kompliserte hverdagen for grensekontrollørene. Bruk av moderne
hjelpemidler som skannere er en av nøklene til at toll- og avgiftsetaten
kan utføre en effektiv og grundig grensekontroll.
Komiteen deler forslagsstillernes
syn på at forebyggende, skadereduserende, holdningsskapende og opplysende
arbeid både blant barn, unge og voksne, i familier, barnehager, skoler
og på arbeidsplasser, er viktige forebyggende tiltak. Komiteen slutter
seg til denne tilnærmingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Forbundet mot
rusgift i høringen oppga at:
«Et folkehelseperspektiv på rusgiftproblemet betinger
at vi ser på forebygging som det viktigste bidraget til å redusere
rusgiftproblemet, og at kollektive hensyn må gå foran individers
ønske om størst mulig valgfrihet og tilgjengelighet.»
Komiteen er enig i
at møteplasser og fritidsarenaer der barn og unge møtes, skal være
rusmiddelfrie og trygge. Komiteen er enig i at det
er viktig å styrke frivillige lag og organisasjoner som driver opplysning
og holdningsskapende rusarbeid. Komiteen viser til
at helse- og omsorgsministeren i sitt svar til komiteen oppgir at
Helsedirektoratet har gått gjennom de tre tilskuddsordningene for
frivillig rusmiddelforebyggende arbeid oppsummert i rapporten «Faglighet
og frivillighet – En gjennomgang av tre tilskuddsordninger for frivillig
rusmiddelforebygging» (IS-2216) og at departementet vil komme tilbake
til innretningen av tilskuddsordningene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, forutsetter at vesentlige
endringer fremlegges Stortinget og at eventuelle omlegginger ikke
innebærer en svekkelse av frivillighetens rolle i det rusforebyggende
arbeidet. Forbundet mot rusgift er blant mange som mener at det
i dag er et misforhold mellom pengene som brukes til behandling
av alkoholrelaterte skader og pengene som brukes på forebygging.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til et mål om å sikre mer ressurser inn mot forebygging, og
at dette må bli en del av opptrappingsplanen for rusfeltet.
Disse medlemmer mener innsats
i mange sektorer er nødvendig for å redusere rusrelaterte skader.
Det er viktig at ulike sektorer og forvaltningsnivåer, frivillige,
ideelle og private organisasjoner og virksomheter bidrar i forebyggingsarbeidet. Disse
medlemmer mener det er viktig at oppdatert kunnskap om risikofaktorer
legges til grunn for rusmiddelpolitikken. Alkohol utgjør som kjent
den tredje største risikofaktoren for dårlig helse og tidlig død. Disse
medlemmer påpeker videre at myndighetene har et ansvar for
å opplyse befolkningen om forebyggende og helsefremmende tiltak.
Opplysningsarbeidet kan gjøres gjennom medier og frivillige organisasjoner
og gjennom offentlig informasjonsarbeid. Det er viktig at skolehelsetjenesten
og pedagogisk-psykologisk tjeneste er godt utbygd og dekker behov
for spesiell oppfølging av barn og unge.
Disse medlemmer påpeker at Norge
har lang tradisjon med offentlige og frivillige programmer for å
påvirke folks holdninger til rusmidler. Forebygging skjer på mange
arenaer hvor barn og unge oppholder seg. Det er en god forutsetning
for godt forebyggingsarbeid å legge til rette for deltakelse og
innflytelse for alle barn og unge. Disse medlemmer understreker
viktigheten av at møteplasser og fritidsarenaer der barn og unge
møtes, er rusmiddelfrie og trygge. Frivillige og ideelle organisasjoner
spiller en viktig rolle som tilrettelegger for aktiv fritid, fysisk
aktivitet, meningsbrytning og involvering. Det er viktig fortsatt
å stimulere til rusfrie og gode fritidstilbud, samt sørge for gode
vilkår for frivilligheten. Disse medlemmer mener
det er avgjørende at offentlige tilskuddsordninger bidrar til og
legger til rette for et høyt frivillig engasjement.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke frivillige
lag og organisasjoner som driver opplysnings- og holdningsskapende
rusarbeid.»
Komiteen viser til
forslaget om å innføre et krav om at rusfrihet skal være en forutsetning
for offentlig støtte til idrettsarrangement. Komiteen vil
understreke at det er viktig å støtte opp om alkoholfrie soner,
og viser i den forbindelse til følgende komitémerknad i Innst. 207
S (2012–2013), rusmeldingen:
«Komiteen viser til at Norge siden slutten av 1970-tallet
har hatt en helhetlig strategi for alkoholfrie soner. Blant annet
gjennom opprettingen av samarbeidsnettverket av frivillige organisasjoner
under navnet Alkokutt, senere Av og til, har den overordnede strategien
virket for å skape bred enighet i befolkningen om situasjoner hvor alkohol
ikke skal brukes. Komiteen vil understreke betydningen av at alkoholfrie
soner finnes. Komiteen viser til at statsråden i interpellasjonsdebatt
i Stortinget 15. januar 2013 ga uttrykk for et ønske om å gå i dialog
med idrett og arbeidsliv om en styrking av arbeidet med alkoholfrie
soner. Komiteen støtter disse initiativene. Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
'Stortinget
ber regjeringen innlede et samarbeid med så vel arbeidslivets som
idrettens organisasjoner med sikte på å styrke arbeidet med alkoholfrie
soner og å utvide arenaene for alkoholfrihet.'»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre et krav
om at rusfrihet skal være en forutsetning for offentlig støtte til
idrettsarrangementer.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at idrett bør
være en alkoholfri sone og at det er særlig viktig med nulltoleranse for
dette i barne- og ungdomsidretten.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen innlede et samarbeid med
idrettens organisasjoner om å styrke arbeidet for å gjøre idrett
til en alkoholfri sone.»
Komiteen er enig i
at arbeidslivets parter bør oppfordres til å arbeide aktivt med
holdninger til alkohol i arbeidslivet, til å fremme verdien av alkoholfrie
arenaer og understreke behovet for valgfrihet i arbeidssammenheng. Komiteen støtter
en styrking av arbeidet tilAKAN (Arbeidslivets kompetansesenter
for rus- og avhengighetsproblematikk). Komiteen viser
til at Actis i høringen oppgir at vi i dag ser mange tegn på lite
inkluderende og forebyggende rusmiddelkultur på arbeidsplasser rundt
i landet og oppga at én av tre synes det drikkes for mye i forbindelse
med jobb, 40 prosent har sett sjefen full og altfor mange har opplevd
vold og trakassering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, mener denne utviklingen er bekymringsfull
og merker seg at Actis mener krav om retningslinjer for alkoholbruk
i jobbrelaterte sammenhenger bør inn i IA-avtalen, samt som tillegg
i arbeidsmiljøloven.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener arbeidsplassen
er en av våre viktigste arenaer for å fremme god folkehelse, og
således også en viktig arena for rusmiddelforebygging. AKAN er en
naturlig samarbeidspartner i dette arbeidet. I folkehelsemeldingen,
Meld. St. 19 (2014–2015), slås det fast at regjeringen vil styrke
engasjementet for Akan-samarbeidet. Flertallet er
glad for at regjeringen støtter dette arbeidet, og viser til helse-
og omsorgsministerens svar til komiteen:
«I tillegg til driftsstøtten til Akan over kapittel 718,
er tilskuddsordningen for rusmiddelforebygging i arbeidslivet et
viktig virkemiddel på dette området. Formålet med tilskuddsordningen er
å støtte prosjekter og kunnskapsbaserte tiltak som kan være med
å styrke arbeidsgivers kunnskap om og ansvar for rusmiddelforebyggende
innsats. Tilskuddsordningen skal gi mer kunnskap om hvordan ulike
rusmiddelpolicyer kan utvikles og tas i bruk på de forskjellige arbeidsplassene.
Gjennom ordningen gis det i 2015 om lag 5 millioner kroner i tilskudd.
For å gjøre ordningen godt kjent arrangerte Helsedirektoratet nylig
et kunngjøringsseminar med relevante organisasjoner, arbeidslivsaktører, politikere
og fagfolk.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er store omkostninger knyttet til alkohol i arbeidslivet.
Arbeidslivet er helsefremmende for de aller fleste, og det er viktig
å hindre at rusproblemer fører til utstøting fra arbeidslivet. Disse
medlemmer mener arbeidslivet er en viktig arena for rusmiddelforebyggende
arbeid, og arbeidsplassen er et sted der en på et tidlig stadium
kan oppdage problematisk rusmiddelbruk. Disse medlemmer mener
arbeidslivets parter bør oppfordres til å arbeide aktivt med holdninger
til alkohol i arbeidslivet, til å fremme verdien av alkoholfrie
arenaer og understreke behovet for valgfrihet i arbeidssammenheng. Disse
medlemmer verdsetter AKANs arbeid, og mener det er viktig
å styrke dette senterets arbeid.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke AKAN (Arbeidslivets
kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk) sitt arbeid.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet vil understreke at regjeringen i løpet
av to år har fremmet flere alkoholpolitiske saker som i sum har
ført til et taktskifte i alkoholpolitikken. Særlig har økningen
av taxfreekvoter bidratt til dette, men også innføring av normerte
regler for inndragning av bevilling m.m. som innebar et mindre strengt
regelverk enn det som var praksisen i de største byene, og økte
åpningstider på Vinmonopolet ved høytider der mange er i en sårbar
situasjon. I tillegg har regjeringspartiene og Venstre stemt ned
forslag om å innføre innholdsmerking av alkohol, og stemt imot å
la Vinmonopolet overta taxfreesalget. Disse medlemmer viser også
til at flere nye alkoholpolitiske saker er sendt på høring, blant
annet om endringer i alkoholforskriftens reklamebestemmelser og
endringer i alkoholloven – varigheten på kommunale salgs- og skjenkebevillinger
mv. Disse medlemmer mener disse endringene i alkoholpolitikken
er uheldige og ikke bygger opp under alkohollovens formål og de
overordnede målsettingene om å redusere alkoholbruk i samfunnet
generelt, og skadelig bruk av alkohol spesielt.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen
fastholder at hovedlinjene i alkoholpolitikken ligger fast. Samtidig
har denne regjeringen gjennomført små justeringer og oppdateringer
av et regelverk som ikke har fungert helt etter hensikten.
Disse medlemmer mener innføringen
av normerte regler for inndragning av skjenkebevilling viser at
regjeringen har et mål om at alkoholloven skal håndheves bedre i
kommunene, og unngå store lokale forskjeller på hvordan bestemmelsene
tas i bruk.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil fremlegge en helhetlig utredning om taxfree-ordningen
i inneværende stortingsperiode, etter stortingsflertallets ønske.
Disse medlemmer viser til at
kvotene ikke har blitt utvidet, men at kvoteordningen er endret slik
at forbrukerne kan erstatte tobakkskvoten med vin eller øl. Hensikten
var å gi de reisende større valgfrihet. Disse medlemmer viser
til at den rød-grønne regjeringen i forrige periode innførte en
ren økning av alkoholkvotene som reisende kan ha med seg inn i Norge.
Disse medlemmer viser til at
de foreslåtte endringene til reklameforbudet har vært ute på høring.
De foreslåtte endringene er justeringer for å imøtekomme den teknologiske
utviklingen og behovet for mer opplyst informasjon til forbrukere.
Endringene medfører ingen endring i hovedregelen om at alkoholreklame
er forbudt.
Disse medlemmer viser til at
Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen har satt helse i sentrum,
og i løpet av regjeringstiden levert en folkehelsemelding, melding
om kvalitet og pasientsikkerhet, stortingsmelding om framtidig primærhelsetjeneste
og en legemiddelmelding, mens en nasjonal helse- og sykehusplan
er på vei. I tillegg vil en opptrappingsplan på rus komme i løpet
av høsten 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at de fire samarbeidspartiene, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre allerede for 6 år siden fremmet forslag om
en ny opptrappingsplan på rusfeltet, som følge av et ønske om en forsterket
innsats. Nå er denne planen under utarbeidelse. Flertallet viser
til at den forrige opptrappingsplanen ikke ga det løftet som trengtes.
Derfor legger Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen
frem en ny opptrappingsplan som skal bidra til å sikre kapasitet
og kvalitet i tilbudet til alle som trenger det. Målet er å oppnå
bedre folkehelse, komme tidligere inn, korte ned ventetiden og bedre
kvalitet i behandling. Flertallet er opptatt av at
personer som er motivert for rusbehandling, skal få det så fort
som mulig. Flertallet merker seg at arbeidet med
opptrappingsplanen har inkludert tett dialog med brukere og pårørende,
fagmiljøene og interesseorganisasjonene.
Flertallet mener rusmiddelproblemene
ikke alene kan løses på helsefeltet, og er derfor glade for at denne
planen vil ha konkrete mål innen sentrale levekårsområder som arbeid,
økonomi, sosiale forhold, skole, utdanning, bolig og barnevern,
i tillegg til helse- og omsorgstjenestene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen sammen med
samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre i 2014 styrket
behandlingskapasiteten innen tverrfaglig spesialisert behandling
(TSB) med kjøp av 200 nye plasser ved private institusjoner. I denne
styrkingen lå også kjøp av plasser for gravide/familier med rusproblemer.
I tillegg vil Helsedirektoratet i løpet av inneværende år sluttføre
arbeidet med nasjonale retningslinjer for alle deler av TSB, inkludert
behandling av pasienter med alkoholavhengighet.
Komiteen støtter forslagsstillerne
i at det er behov for bedre oppfølging av familier med alkoholproblemer
og informasjon til gravide om alkohol under svangerskapskontroll. Komiteen viser
til at tidlig livsstilssamtale i svangerskapet er et godt tiltak
som kan forebygge alkoholskader under graviditet.
Komiteen merker seg at Helsedirektoratet
i løpet av inneværende år skal sluttføre arbeidet med nasjonale
retningslinjer for alle deler av TSB, inkludert behandling av pasienter
med alkoholavhengighet.
Komiteen viser til at det anslås
å være 50 000 til 150 000 barn i Norge som bor sammen med foreldre
med et risikofylt alkoholkonsum. Det er beregnet at 450 000 barn
i Norge har én eller to foreldre med psykiske lidelser eller som
misbruker alkohol. Komiteen påpeker at rusmisbruk
hos foreldrene kan føre til psykiske vansker og følelsesmessige
utfordringer hos barna. Rusmisbruk og avhengighet kan skape problemer
i familiens fungering og øke risikoen for at barnet utsettes for
en rekke negative livshendelser. Komiteen er opptatt
av at ulike barn og familier trenger ulike typer og ulikt omfang
av hjelp.
Komiteen viser til at barn ikke
skal vokse opp i miljøer som er preget av rusmisbruk. I ytterste konsekvens
kan rusmisbruk være grunn til at foreldre fratas omsorgsretten.
Familien er en privat sfære som myndighetene skal ha stor respekt
for og være varsomme med å intervenere i. Men myndighetene kan ikke
og skal ikke være likegyldige til hvilke forhold barn vokser opp under
og formes i. I tilfeller der barn utsettes for omsorgssvikt eller
andre former for overgrep av sine foreldre, må fellesskapet gripe
inn.
Komiteen viser til at barnehagen
er en god arena for å fange opp barn som trenger hjelp. Ansatte
i barnehagen har meldeplikt til barnevernet. I samarbeid med barnevernet
har barnehagene en viktig oppgave når det gjelder å oppdage og hjelpe
barn som lider på grunn av rusmisbruk i hjemmet. Det er viktig at
barn får barnehagetilbud av høy kvalitet, og at barn med særlige
behov identifiseres og følges opp.
Komiteen viser til at skolen
gjerne løftes fram som en velegnet arena for forebygging og holdningspåvirkning.
I likhet med i barnehagen er det viktig at barne- og ungdomsskolen
legger vekt på å «bygge» robuste barn, motvirke problematferd som
disponerer for senere rusmisbruk og utvikling av sosial kompetanse.
Trygge barn med god selvtillit bør være målet ettersom de er mer robuste
til å stå imot ruspress og er mindre utsatt for problemutvikling.
Generelt forebyggende arbeid innebærer også å få flere elever igjennom videregående
opplæring.
Det er et mål å oppdage barn og unge før de
utvikler rusproblemer og gi god hjelp og oppfølging til barn med
rusavhengige foreldre. Foreldrene skal få hjelp med rusavhengigheten og
behandling for de psykiske problemene. Barna skal få god og helhetlig
oppfølgning både i barnehage, skole, barnevern, helsevesen og kriminalomsorgen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i enda større grad
tilrettelegge for behandlingstilbud for hele familier ved alkoholproblemer.»
Komiteen ser positivt
på at det tas en vurdering av hva som er beste oppfølging av gravide
rusavhengige, herunder egne rusavvenningsinstitusjoner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det er viktig å styrke kunnskapen om forebygging av rusmiddelskader
hos barn. Barn født med alkoholskader (Fetal alcohol spectrum disorders,
FASD) er særlig sårbare barn med behov for langsiktig oppfølging.
Det er viktig å styrke arbeidet med å informere om og motivere kvinner
til å være avholdende fra rusmidler under svangerskapet. Det er
viktig i større grad å fange opp gravide med alkoholproblemer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at gravide får
god informasjon om skaden alkoholinntak under svangerskap kan påføre
barnet, herunder sikre at alle gravide informeres om dette på svangerskapskontroll.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at gravide
med rusavhengighet får tettere oppfølging, og vurdere å opprette
egne rusavvenningsinstitusjoner for disse.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at Helsedirektoratet kjører et pilotprosjekt for tidlig samtale
om levevaner i svangerskapet i ti kommuner i Rogaland. Det er utviklet
nytt materiell, og jordmødre kurses før oppstart. Om lag 400 gravide
har fått tilbud om tidlig samtale i svangerskapet så langt. Flertallet merker
seg at de foreløpige evalueringene som er gjort viser at tilbakemeldingene
fra de gravide er svært positive.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at det gjennom mange år
har blitt lagt vekt på å informere om helsefarene ved å drikke alkohol
under svangerskapet. En undersøkelse Helsedirektoratet gjennomførte
i 2014, viste at cirka 9 av 10 kvinner sluttet å drikke når de fikk
vite at de var gravide.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremskaffe relevante data
og utarbeide et samfunnsregnskap for å sette søkelys på de enorme
kostnadene bruk av alkohol innebærer for samfunn, arbeidsliv og ikke
minst enkeltpersoner og deres familier.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen opprettholde reklameforbudet
for alkohol.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen styrke frivillige
lag og organisasjoner som driver opplysnings- og holdningsskapende
rusarbeid.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen styrke AKAN (Arbeidslivets
kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk) sitt arbeid.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen i enda større grad
tilrettelegge for behandlingstilbud for hele familier ved alkoholproblemer.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen sørge for at gravide
får god informasjon om skaden alkoholinntak under svangerskap kan
påføre barnet, herunder sikre at alle gravide informeres om dette
på svangerskapskontroll.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen om å sikre at gravide med
rusavhengighet får tettere oppfølging, og vurdere å opprette egne
rusavvenningsinstitusjoner for disse.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet:
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen innlede et samarbeid med
idrettens organisasjoner om å styrke arbeidet for å gjøre idrett
til en alkoholfri sone.
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2016 reversere endringen av taxfree-kvoten som ble innført i
2014.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet:
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen vurdere om det ikke lenger
skal kunne tillates å ha pengespillautomater på steder der det skjenkes
alkohol.
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen likestille regelverkene for
salg og skjenking /endre alkoholloven slik at det ikke blir mulig
å dumpe prisene på utesteder.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag til tiltak som begrenser forbruksdrivende produktinformasjon.
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen innføre sterkere
tiltak mot smugling til Norge gjennom bedre kontrollmekanismer,
som blant annet flere mobile skannere og tilstrekkelige driftsmidler
til kontrollarbeid.
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen gjennomgå reklameregelverket
for å sikre et tydelig grensesnitt mellom reklameforbudet og produktinformasjon
og sikre mer hensiktsmessige reaksjonsalternativer ved brudd på
regelverket.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen endre alkoholloven for
slik å redusere maksimal skjenketid fra kl. 03.00 til kl. 02.00.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt bevillingsgebyrene
i § 6-2 i forskrift til lov om omsetning av alkoholholdig drikk
mv. bør endres slik at gebyrene ikke lenger defineres som minimumssatser,
men at bevillingsmyndigheten i særlige tilfeller kan bestemme at
gebyret skal settes høyere.
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen innføre et krav om
at rusfrihet skal være en forutsetning for offentlig støtte til
idrettsarrangementer.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:88 S (2014–2015) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Geir Jørgen Bekkevold,
Kjell Ingolf Ropstad og Hans Fredrik Grøvan om en offensiv og solidarisk
alkoholpolitikk – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev fra helse- og omsorgskomitéen av
16. april 2015 vedlagt dokument 8:88 S (2014-2015).
Stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad, Geir
Jørgen Bekkevold, Kjell Ingolf Ropstad og Hans Fredrik Grøvan fremmer
følgende forslag:
1. Stortinget ber regjeringen
utarbeide et samfunnsregnskap for å sette søkelys på de enorme kostnadene
bruk av alkohol innebærer for samfunn, arbeidsliv og ikke minst
enkeltpersoner og deres familier.
2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
til endring av alkoholloven for slik å redusere maksimal skjenketid
fra kl. 03.00 til kl. 02.00.
3. Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt
bevillingsgebyrene i § 6-2 i forskrift til lov om omsetning av alkoholholdig
drikk m.v. bør endres slik at gebyrene ikke lenger defineres som
minimumssatser, men at bevillingsmyndigheten i særlige tilfeller
kan bestemme at gebyret skal settes høyere.
4. Stortinget ber regjeringen vurdere en
reversering av den siste endringen av taxfree-kvoten ut fra en evaluering
av hvordan kvoten påvirker Vinmonopolets salg og stilling som et
av de viktigste alkoholpolitiske instrumentene.
5. Stortinget ber regjeringen likestille regelverkene
for salg og skjenking slik at det ikke blir mulig å dumpe prisene
på utesteder.
6. Stortinget ber regjeringen opprettholde
reklameforbudet for alkohol.
7. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
til tiltak som begrenser forbruksdrivende produktinformasjon.
8. Stortinget ber regjeringen vurdere om
det ikke lenger skal kunne tillates å ha pengespillautomater på
steder der det skjenkes alkohol.
9. Stortinget ber regjeringen innføre sterkere
tiltak mot smugling til Norge gjennom bedre kontrollmekanismer,
som blant annet flere mobile skannere og tilstrekkelige driftsmidler
til kontrollarbeid.
10. Stortinget ber regjeringen styrke frivillige
lag og organisasjoner som driver opplysning og holdningsskapende
rusarbeid.
11. Stortinget ber regjeringen innføre
et krav om at rusfrihet skal være en forutsetning for offentlig
støtte til idrettsarrangementer.
12. Stortinget ber regjeringen styrke AKAN
(Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk)
sitt arbeid.
13. Stortinget ber regjeringen i større
grad enn i dag tilrettelegge for behandlingstilbud for familier
med alkoholproblemer.
14. Stortinget ber regjeringen sørge for
at gravide får god informasjon om skaden alkoholinntak under svangerskap
kan påføre barnet, herunder sikre at alle gravide informeres om
dette på svangerskapskontroll.
15. Stortinget ber regjeringen sikre at
gravide med rusavhengighet får tettere oppfølging, og vurdere å
opprette egne rusavvenningsinstitusjoner for disse.
Som representantene Bollestad, Bekkevold, Ropstad
og Grøvan påpeker, så følger det av Sundvolden-erklæringen at hovedlinjene
i alkoholpolitikken skal ligge fast. Innenfor hovedlinjene skal
vi vurdere behov for justeringer, for eksempel på grunn av endrede
behov, ny kunnskap, og av hensyn til forenkling og den teknologiske
utviklingen. Unødvendige reguleringer skal fjernes, og ineffektive
ordninger gjøres mer effektive: Dette er bakgrunnen for at vi for
eksempel allerede har gjennomført endringer med hensyn til hvilke
dager alkoholsalg kan finne sted, fremmet forslag om prikkbelastningssystem
for å effektivisere kontrollen med salgs- og skjenkebevillinger,
samt sendt på høring forslag om en endring i den såkalte fireårsregelen.
Representantene trekker fram mange aspekter ved
skadebildet ved alkohol og alkoholpolitikken som også jeg er opptatt
av. Bruk av alkohol medfører skader på den enkelte, tredjeparter
og samfunnet. Vi må ha en bred og kunnskapsbasert alkoholpolitikk
som har støtte i befolkningen. Til grunn for regjeringens alkoholpolitikk
på det forebyggende området, ligger Meld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsepolitikken,
og områdene tidlig innsats, behandling og oppfølging vil behandles
i den kommende opptrappingsplanen for rusfeltet. Helheten i alkoholpolitikken
vurderes med andre ord grundig av regjeringen i forbindelse med
de relevante arbeider på feltet, og jeg vil henvise til disse dokumentene
når det gjelder regjeringens syn på en helhetlig alkoholpolitikk. I
tillegg vil jeg knytte noen kommentarer til hvert av de konkrete
forslag som representantene tar opp.
Det er bred enighet om at alkohol og andre rusmidler
fører til store kostnader for den som bruker rusmidler, for tredjeparter
og for samfunnet. Helsetjenestene påføres store kostnader knyttet
til akutte skader (trafikkulykker, andre ulykker, vold), somatiske
lidelser der alkohol er en medvirkende faktor, psykiske lidelser
og behandling og omsorg knyttet til alkoholavhengighet. I tillegg
har omsorgssvikt, frykt, ulykker, vold, fosterskader og andre tredjepartsskader uvurderlige
kostnader.
De samfunnsmessige kostnadene relatert til alkohol
ble i 2004 beregnet til mellom 18 og 20 milliarder kroner (2001-verdi).
Analyse- og rådgivningsselskapet Oslo economics har anslått de totale
alkoholrelaterte kostnadene for det norske samfunnet til over 22
milliarder kroner (2011-verdi).
Kostnadsanslag kan være nyttige. Samtidig skal vi
være oppmerksomme på at det er svært utfordrende å kostnadsberegne
tredjepartsskadene ved alkoholbruk. For det første er det en nærmest ubegrenset
rekke av kostnadskomponenter som kan inkluderes i de samfunnsmessige
kostnadene. Videre er det problematisk å aggregere kostnader som
ikke lar seg sammenlikne, slik som kostnader som påføres helsetjenesten
og kostnader som påføres pårørende. Samtidig har det blitt påpekt
at tidligere anslag i liten grad kan settes i sammenheng med konkrete
endringer i alkoholpolitikken.
For å sette søkelys på kostnadene ved bruk av
alkohol er det helt nødvendig å ha god oversikt over omfanget av
alkoholskadene i samfunnet, over sammenhengen mellom alkohol og
skader og å ha kunnskap om virkningene av ulike alkoholpolitiske
virkemidler. Årlig gir Statens institutt for rusmiddelforskning
ut rapporten Rusmidler i Norge som gir en samlet oversikt over tilgjengelige
registerdata og data fra ulike undersøkelser med oversikt over alkohol
og andre rusmidler. Det forskes også på virkningene av ulike alkoholpolitiske
tiltak. Denne type forskning gir nødvendig bakgrunnsinformasjon
for alkoholpolitiske veivalg og vil fortsatt bli prioritert.
Spørsmålet om en justering av maksimaltidene for
skjenking, har vært grundig vurdert flere ganger de siste årene,
senest i Meld. St. 30 (2011-20120) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk.
Meldingen inneholder en bred drøfting av saken. I innstillingen
til meldingen, Innst. 207 S (2012-2013), fremmet KrF forslag om
å endre maksimalgrensen for skjenking til klokken 02.00, noe som
ikke fikk flertall. Jeg er av den oppfatning at det ikke har skjedd
endringer verken i praksis eller i kunnskapsgrunnlaget som skulle
tilsi at dette spørsmålet bør tas opp på ny nå.
Bevillingsgebyrene er utformet slik at de sjablonmessig
skal dekke de utgifter saksbehandling og kontroll med salgs- og
skjenkesteder innebærer. Jeg mener dette er en god modell, og mener
at gebyrene ikke bør kunne settes høyere dersom kommunen ønsker
det. Departementet gjør jevnlige vurderinger av om gebyrsatsene ligger
på rett nivå sammenlignet med estimerte kommunale utgifter ved forvaltningen
av ordningen. Ikke minst gjøres slike vurderinger når det gjøres
endringer i alkoholloven som medfører endringer i kommunens oppgaver.
Høsten 2013 ble det hørt en del forslag til endringer i alkoholloven
og tilhørende forskrifter. I tillegg til at høringsinstansene ble
bedt om å vurdere om de foreslåtte endringene ville medføre endringer i
kommunenes oppgaver som ville tilsi endring i gebyrene, ble det
bedt om innspill til om gjeldende gebyrer lå på et korrekt nivå
sammenholdt med oppgavene. Det ble vist til at bevillingsgebyrene
de siste årene kun har blitt inflasjonsjustert. I høringen gav enkelte
kommuner innspill om at gjeldende gebyrer ikke dekket de reelle kostnadene
kommunene hadde forbundet med kommunale bevillinger. Enkelte kommuner
har de siste årene meldt om økning i kostnadene på grunn av mange
eierskifter og konseptendringer. På denne bakgrunn ble gebyrene
fra 1. januar 2015 justert opp med fem prosent i tillegg til inflasjonsjusteringen
(samlet 7,385 prosent). I tillegg ble gebyret for kunnskapsprøven
økt fra 300 til 400 kroner for å ivareta kostnadene ved ordningen,
i og med at gebyret hadde stått stille i mange år.
Etter mitt skjønn er det ikke behov for ytterligere endringer
i gebyrordningen nå.
Regjeringen vil i tråd med Stortingets vedtak 2. desember
2014 legge fram en helhetlig utredning om taxfree-ordningen i inneværende
stortingsperiode. Etter mitt skjønn er det derfor ikke hensiktsmessig
å vurdere endringer i taxfree-kvoten nå.
Det er riktig at det ikke eksisterer rabattforbud for
skjenking av alkoholholdig drikk. På den annen side er det mange
elementer i regelverket som bidrar til å redusere utfordringer knyttet
til prisfastsettelse på skjenkesteder.
For det første må det påses at skjenkestedets eventuelle
rabattilbud ikke kommer i strid med alkoholreklameforbudet. Det
vil si at et skjenkested ikke kan reklamere med at de opererer med rabattilbud
som ”happy hour” og klippekort. Det er også forbudt å dele ut alkoholholdig
drikk til forbruker i markedsføringsøyemed. Jeg vil også vise til
at kommunene kan stille vilkår i bevillingsvedtaket om at skjenkestedet
ikke kan operere med happy hour eller andre former for rabatt på
alkoholholdig drikk. Det er også slik at alkoholloven krever at
bevillingen skal utøves på en forsvarlig måte. Det innebærer bl.a.
at selv om det ikke i seg selv er forbudt å gi spesielle rabattilbud
ved skjenking, kan gratis skjenking eller skjenking til svært lav
pris komme i strid med bevillingssystemet. I tilfeller hvor prisene
er uvanlig lave øker faren for overskjenking noe som fører til at
kravene til skjenkestedets kontroll med skjenkingen skjerpes. Avslutningsvis vil
jeg peke på at et rabattforbud på skjenkesteder vil være langt mer
utfordrende å håndheve enn rabattforbudet i butikker, ikke minst
fordi det er svært mange aktører i markedet med svært ulike innkjøpsordninger,
og det dessuten selges drikker som blandes på stedet, noe som skaper
utfordringer med hensyn til hva man skal legge til grunn som henholdsvis
normal og rabattert pris. På denne bakgrnn mener jeg at det ikke
er behov for ytterliger forbud eller påbud på dette området.
Reklameforbudet skal opprettholdes. Jeg har sendt
på høring forslag til en del justeringer av reklameforbudet, da
jeg ser at den teknonologiske utviklingen og behovet for informasjon
til øl- og vininteresserte forbrukere innebærer at det er behov
for det. Endringene medfører ingen endring i hovedregelen om at
alkoholreklame er forbudt, men er nødvendige justeringer for ikke minst
å sikre forbudets legitimitet. Vi arbeider nå med å ferdigstille
oppfølgingen av høringen og jeg tar sikte på å fastsette endringer
i alkoholforskriften ganske snart.
Når det gjelder informasjon som ikke omfattes av
reklamebegrepet, er jeg enig med representantene i at slik omtale
potensielt kan være forbruksdrivende. På den annen side tilsier hensynet
til ytringsfriheten at vi ikke bør begrense ytringer som ikke har
markedsføringsøyemed.
Representantene viser til at Stortinget tidligere har
drøftet spørsmålet om innholdsmerking av alkoholholdig drikk. Jeg
kan forsikre forslagsstillerne om at jeg følger opp denne saken.
Jeg tok opp saken i april da jeg deltok på EUs uformelle helseministermøte
i Riga, og jeg vil fortsette å følge utviklingen i EU tett.
Spørsmålet om et forbud mot å ha pengespillautomater
på steder der det skjenkes alkohol, vil måtte vurderes ut fra både
spillpolitiske og alkoholpolitiske hensyn. Samtidig må det understrekes
at kommunene gjennom alkoholloven har blitt tillagt myndighet til
å følge opp viktige alkoholpolitiske virkemidler, blant annet gjennom
å gi bevilling til salg og skjenking av alkohol. Kommunene har stor
frihet til å organisere sitt alkoholpolitiske arbeid ut fra en vurdering
av lokale forhold, for eksempel ved å sette vilkår for bevillingen
i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler. Alkoholloven
gir kommunene mulighet til å legge vekt på salgs- eller skjenkestedets
karakter. Eksempelvis vil en spillearkade i et lokale kunne være
et moment mot å gi skjenkebevilling i dette lokalet. Det er videre adgang
til å legge vekt på at et begrenset antall bevillinger skal fordeles
på ulike driftskonsepter.
Kommunenes alkoholpolitiske frihet følges av
et tilsvarende ansvar. Det er ønskelig at kommunene i større grad
skal ta ut potensialet i alkohollovgivningen som en del av arbeidet
med å fremme folkehelsen og begrense rusmiddelrelaterte skader.
Arbeidet med ansvarlig alkoholhåndtering understøtter kommunenes
arbeid og bidrar til en god balanse mellom næringsmessige og nytelsesmessige
hensyn på den ene siden og nødvendige begrensninger for å hindre
skadelig bruk og skade på andre. Satsingen har som mål å utvikle
et best mulig samarbeid mellom kommune, politi og bransje, heve
kompetansen om alkoholhåndtering i salgs- og skjenkebransjene og
øke kvaliteten på salgs- og skjenkekontrollene. Satsingen bidrar
til å legge grunnlaget for en ansvarlig og forutsigbar alkoholhåndtering
i kommunene.
Jeg vil videre vise til at spillproblemer tas
opp i Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen. Forebygging
og behandling av problematisk spillatferd skal ses i tettere sammenheng
med forebygging og behandling av annen avhengighet og innsatsen
mot rusmiddelproblemer. Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordninger
til rusmiddelforebyggende arbeid i regi av frivillige organisasjoner.
Det vil være aktuelt å vurdere om innsats for å forebygge problematisk
spillatferd kan tas inn i disse tilskuddsordningene fra 2016. Spillproblemer
vil også være et tema i den kommende opptrappingsplanen for rusfeltet.
En av drivkreftene bak regjeringens initiativ
for en mer helhetlig og effektiv skatte- og avgiftsforvaltning er
ønsket om sterkere grensekontroll. For å utnytte Toll- og avgiftsetatens
strategiske posisjon på grensen til en mer effektiv og målrettet
grensekontroll skal Toll- og avgiftsetaten styrkes og rendyrkes
til en grenseetat. Etaten fikk som del av dette initiativet 28. mars
2014 i oppdrag å utrede hvordan etatens grensekontroll kan styrkes.
Finansdepartementet mottok 18. november 2014 Toll- og avgiftsetatens
anbefalinger. Blant anbefalingene i rapporten er at det utredes
hvordan etaten kan få begrenset Politimyndighet, samt at det etableres
elektronisk kameraovervåkning ved alle landeveis grenseoverganger.
Anbefalingene behandles nå fortløpende i Finansdepartementet, og
vil blant annet bli fulgt opp som del av fremtidige budsjettprosesser.
Stortinget vil allerede i revidert budsjett for 2015 bli orientert
om at Regjeringen har besluttet at en av rapportens sentrale anbefalinger
skal gjennomføres. Toll- og avgiftsetatens kjøretøy i grensekontrollen
skal fra 1. juli 2015 kunne benytte seg av utrykningsstatus (blålys).
Dette er den første av flere konkrete oppfølginger av rapportens
anbefalinger og vil styrke etatens evne til å gjennomføre mobile kontroller
særlig ved ubemannede grenseoverganger. Regjeringen vil i tiden
som kommer presentere flere tiltak for å styrke grensekontrollen.
Samarbeid mellom frivillige organisasjoner og myndighetene
er avgjørende for å videreutvikle folkehelsearbeidet. Frivillige
organisasjoner når mange vi ikke når gjennom offentlige tilbud og tjenester.
Frivillig innsats er med på å bygge samfunnet. Regjeringen ønsker
å skape større rom for frivillig initiativ, bedre vilkårene for frivillige
organisasjoner og legge til rette for et godt samspill mellom frivillig
sektor og myndighetene.
På oppdrag fra Helsedirektoratet har forsker Håkon
Lorentzen gått gjennom de tre tilskuddsordningene for frivillig
rusmiddelforebyggende arbeid, og sett på utfordringer og muligheter
knyttet til dagens organisering. Gjennomgangen er oppsummert i rapporten
«Faglighet og frivillighet – En gjennomgang av tre tilskuddsordninger
for frivillig rusmiddelforebygging» (IS-2216). Helsedirektoratet
samarbeider med de frivillige organisasjonene for å se på mulige
løsninger og muligheter for frivillighetens rolle i årene som kommer.
Rapporten har vært på høring hos frivillige organisasjoner på feltet,
slik at de har fått mulighet til å komme med sine innspill. Som
en følge av gjennomgangen og høringen mener Helsedirektoratet det
er behov for å gå gjennom og foreta noen justeringer knyttet til
regelverk og innretning, men formålet med tilskuddsordningene til
frivillige organisasjoner bør ligge fast. Helse- og omsorgsdepartementet
vil komme tilbake til innretningen av tilskuddsordningene for å
sikre en økonomisk selvstendig og trygg ramme for de frivillige
rusmiddelpolitiske organisasjonene.
Idrett og rusmidler er ingen god kombinasjon. Særlig
gjelder dette for arenaer der barn og unge møtes. Spørsmålet om
et krav om at rusfrihet skal være en forutsetning for offentlig
støtte til idrettsarrangementer, vil måtte vurderes ut fra både
idrettspolitiske hensyn og dernest av alkoholpolitiske grunner.
Etter min oppfatning bør det ikke lovfestes noe slikt krav. Igjen
må det understrekes at kommunene gjennom alkoholloven har stor frihet
til å organisere sitt alkoholpolitiske arbeid ut fra en vurdering
av lokale forhold, for eksempel ved å bestemme bevillingspraksis. Kommunestyret
kan for eksempel vedta at det ikke er ønskelig med bevillinger i
tilknytning til idrettsanlegg eller stille vilkår for å hindre kombinasjonene
alkohol og idrett eller alkohol og spill.
Arbeidslivet er en viktig arena i folkehelsearbeidet,
og en viktig arena for rusmiddelforebygging. Regjeringen vil motivere
stat og kommune som arbeidsgivere til å gå foran med et godt eksempel
gjennom en ledelsesforankret rusmiddelpolicy. Akan er en av flere
naturlige alliansepartnere i dette arbeidet.
I tillegg til driftsstøtten til Akan over kapittel 718,
er tilskuddsordningen for rusmiddelforebygging i arbeidslivet et
viktig virkemiddel på dette området. Formålet med tilskuddsordningen er
å støtte prosjekter og kunnskapsbaserte tiltak som kan være med
å styrke arbeidsgivers kunnskap om og ansvar for rusmiddelforebyggende
innsats. Tilskuddsordningen skal gi mer kunnskap om hvordan ulike
rusmiddelpolicyer kan utvikles og tas i bruk på de forskjellige arbeidsplassene.
Gjennom ordningen gis det i 2015 om lag 5 millioner kroner i tilskudd.
For å gjøre ordningen godt kjent arrangerte Helsedirektoratet nylig
et kunngjøringsseminar med relevante organisasjoner, arbeidslivsaktører, politikere
og fagfolk.
Akan en viktig støtte for norsk arbeidsliv,
særlig for små og mellomstore bedrifter. I folkehelsemeldingen slås
det fast at regjeringen vil styrke engasjementet for Akan-samarbeidet
gjennom en tydeligere politisk forankring av statens interesser.
På Akans årsmøte i år deltok både helse- og omsorgsminister Bent
Høie og statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet Kristian
Dahlberg Hauge. Et styrket politisk engasjement for Akan-samarbeidet
et uttrykk for at staten tar sitt eierskap alvorlig og kan være
vel så viktig som økte bevilgninger.
Jeg er enig med representantene om at det er
behov for å forbedre behandlingstilbudet til personer med rusproblemer,
herunder familier med alkoholproblemer og gravide med rusavhengighet.
Dette er i tråd med samarbeidsavtalen mellom regjeringen og KrF
og Venstre, hvor det fremgår at vi vil forbedre og styrke tilbudet
til personer med rusproblemer, blant annet ved å legge frem en ny
opptrappingsplan. I påvente av opptrappingsplanen har regjeringen
i 2014 styrket behandlingskapasiteten innen tverrfaglig spesialisert
behandling (TSB) med kjøp av 200 nye plasser ved private institusjoner.
I denne styrkingen lå også kjøp av plasser for gravide/familier
med rusproblemer. I tillegg vil Helsedirektoratet i løpet av inneværende
år sluttføre arbeidet med nasjonale retningslinjer for alle deler
av TSB, inkludert behandling av pasienter med alkoholavhengighet.
Gjennom bevilgningene på kapittel 718 har Helsedirektoratet
gjennomført flere kampanjer for å øke kunnskapen om alkohol og svangerskap.
Satsingen på informasjonsarbeid på alkoholfeltet og de andre levevaneområdene
vil fortsette, og jeg legger til grunn at kunnskap om alkohol og
svangerskap vil være en av flere aktuelle tematikker også framover.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den
9. juni 2015
Kari Kjønaas Kjos | Kjersti Toppe |
leder | ordfører |