Komiteen deler forslagsstillernes syn på at forebyggende, skadereduserende, holdningsskapende og opplysende arbeid både blant barn, unge og voksne, i familier, barnehager, skoler og på arbeidsplasser, er viktige forebyggende tiltak. Komiteen slutter seg til denne tilnærmingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Forbundet mot rusgift i høringen oppga at:

«Et folkehelseperspektiv på rusgiftproblemet betinger at vi ser på forebygging som det viktigste bidraget til å redusere rusgiftproblemet, og at kollektive hensyn må gå foran individers ønske om størst mulig valgfrihet og tilgjengelighet.»

Komiteen er enig i at møteplasser og fritidsarenaer der barn og unge møtes, skal være rusmiddelfrie og trygge. Komiteen er enig i at det er viktig å styrke frivillige lag og organisasjoner som driver opplysning og holdningsskapende rusarbeid. Komiteen viser til at helse- og omsorgsministeren i sitt svar til komiteen oppgir at Helsedirektoratet har gått gjennom de tre tilskuddsordningene for frivillig rusmiddelforebyggende arbeid oppsummert i rapporten «Faglighet og frivillighet – En gjennomgang av tre tilskuddsordninger for frivillig rusmiddelforebygging» (IS-2216) og at departementet vil komme tilbake til innretningen av tilskuddsordningene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, forutsetter at vesentlige endringer fremlegges Stortinget og at eventuelle omlegginger ikke innebærer en svekkelse av frivillighetens rolle i det rusforebyggende arbeidet. Forbundet mot rusgift er blant mange som mener at det i dag er et misforhold mellom pengene som brukes til behandling av alkoholrelaterte skader og pengene som brukes på forebygging.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til et mål om å sikre mer ressurser inn mot forebygging, og at dette må bli en del av opptrappingsplanen for rusfeltet.

Disse medlemmer mener innsats i mange sektorer er nødvendig for å redusere rusrelaterte skader. Det er viktig at ulike sektorer og forvaltningsnivåer, frivillige, ideelle og private organisasjoner og virksomheter bidrar i forebyggingsarbeidet. Disse medlemmer mener det er viktig at oppdatert kunnskap om risikofaktorer legges til grunn for rusmiddelpolitikken. Alkohol utgjør som kjent den tredje største risikofaktoren for dårlig helse og tidlig død. Disse medlemmer påpeker videre at myndighetene har et ansvar for å opplyse befolkningen om forebyggende og helsefremmende tiltak. Opplysningsarbeidet kan gjøres gjennom medier og frivillige organisasjoner og gjennom offentlig informasjonsarbeid. Det er viktig at skolehelsetjenesten og pedagogisk-psykologisk tjeneste er godt utbygd og dekker behov for spesiell oppfølging av barn og unge.

Disse medlemmer påpeker at Norge har lang tradisjon med offentlige og frivillige programmer for å påvirke folks holdninger til rusmidler. Forebygging skjer på mange arenaer hvor barn og unge oppholder seg. Det er en god forutsetning for godt forebyggingsarbeid å legge til rette for deltakelse og innflytelse for alle barn og unge. Disse medlemmer understreker viktigheten av at møteplasser og fritidsarenaer der barn og unge møtes, er rusmiddelfrie og trygge. Frivillige og ideelle organisasjoner spiller en viktig rolle som tilrettelegger for aktiv fritid, fysisk aktivitet, meningsbrytning og involvering. Det er viktig fortsatt å stimulere til rusfrie og gode fritidstilbud, samt sørge for gode vilkår for frivilligheten. Disse medlemmer mener det er avgjørende at offentlige tilskuddsordninger bidrar til og legger til rette for et høyt frivillig engasjement.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke frivillige lag og organisasjoner som driver opplysnings- og holdningsskapende rusarbeid.»

Komiteen viser til forslaget om å innføre et krav om at rusfrihet skal være en forutsetning for offentlig støtte til idrettsarrangement. Komiteen vil understreke at det er viktig å støtte opp om alkoholfrie soner, og viser i den forbindelse til følgende komitémerknad i Innst. 207 S (2012–2013), rusmeldingen:

«Komiteen viser til at Norge siden slutten av 1970-tallet har hatt en helhetlig strategi for alkoholfrie soner. Blant annet gjennom opprettingen av samarbeidsnettverket av frivillige organisasjoner under navnet Alkokutt, senere Av og til, har den overordnede strategien virket for å skape bred enighet i befolkningen om situasjoner hvor alkohol ikke skal brukes. Komiteen vil understreke betydningen av at alkoholfrie soner finnes. Komiteen viser til at statsråden i interpellasjonsdebatt i Stortinget 15. januar 2013 ga uttrykk for et ønske om å gå i dialog med idrett og arbeidsliv om en styrking av arbeidet med alkoholfrie soner. Komiteen støtter disse initiativene. Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

'Stortinget ber regjeringen innlede et samarbeid med så vel arbeidslivets som idrettens organisasjoner med sikte på å styrke arbeidet med alkoholfrie soner og å utvide arenaene for alkoholfrihet.'»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et krav om at rusfrihet skal være en forutsetning for offentlig støtte til idrettsarrangementer.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at idrett bør være en alkoholfri sone og at det er særlig viktig med nulltoleranse for dette i barne- og ungdomsidretten.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innlede et samarbeid med idrettens organisasjoner om å styrke arbeidet for å gjøre idrett til en alkoholfri sone.»

Komiteen er enig i at arbeidslivets parter bør oppfordres til å arbeide aktivt med holdninger til alkohol i arbeidslivet, til å fremme verdien av alkoholfrie arenaer og understreke behovet for valgfrihet i arbeidssammenheng. Komiteen støtter en styrking av arbeidet tilAKAN (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk). Komiteen viser til at Actis i høringen oppgir at vi i dag ser mange tegn på lite inkluderende og forebyggende rusmiddelkultur på arbeidsplasser rundt i landet og oppga at én av tre synes det drikkes for mye i forbindelse med jobb, 40 prosent har sett sjefen full og altfor mange har opplevd vold og trakassering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener denne utviklingen er bekymringsfull og merker seg at Actis mener krav om retningslinjer for alkoholbruk i jobbrelaterte sammenhenger bør inn i IA-avtalen, samt som tillegg i arbeidsmiljøloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener arbeidsplassen er en av våre viktigste arenaer for å fremme god folkehelse, og således også en viktig arena for rusmiddelforebygging. AKAN er en naturlig samarbeidspartner i dette arbeidet. I folkehelsemeldingen, Meld. St. 19 (2014–2015), slås det fast at regjeringen vil styrke engasjementet for Akan-samarbeidet. Flertallet er glad for at regjeringen støtter dette arbeidet, og viser til helse- og omsorgsministerens svar til komiteen:

«I tillegg til driftsstøtten til Akan over kapittel 718, er tilskuddsordningen for rusmiddelforebygging i arbeidslivet et viktig virkemiddel på dette området. Formålet med tilskuddsordningen er å støtte prosjekter og kunnskapsbaserte tiltak som kan være med å styrke arbeidsgivers kunnskap om og ansvar for rusmiddelforebyggende innsats. Tilskuddsordningen skal gi mer kunnskap om hvordan ulike rusmiddelpolicyer kan utvikles og tas i bruk på de forskjellige arbeidsplassene. Gjennom ordningen gis det i 2015 om lag 5 millioner kroner i tilskudd. For å gjøre ordningen godt kjent arrangerte Helsedirektoratet nylig et kunngjøringsseminar med relevante organisasjoner, arbeidslivsaktører, politikere og fagfolk.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er store omkostninger knyttet til alkohol i arbeidslivet. Arbeidslivet er helsefremmende for de aller fleste, og det er viktig å hindre at rusproblemer fører til utstøting fra arbeidslivet. Disse medlemmer mener arbeidslivet er en viktig arena for rusmiddelforebyggende arbeid, og arbeidsplassen er et sted der en på et tidlig stadium kan oppdage problematisk rusmiddelbruk. Disse medlemmer mener arbeidslivets parter bør oppfordres til å arbeide aktivt med holdninger til alkohol i arbeidslivet, til å fremme verdien av alkoholfrie arenaer og understreke behovet for valgfrihet i arbeidssammenheng. Disse medlemmer verdsetter AKANs arbeid, og mener det er viktig å styrke dette senterets arbeid.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke AKAN (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk) sitt arbeid.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil understreke at regjeringen i løpet av to år har fremmet flere alkoholpolitiske saker som i sum har ført til et taktskifte i alkoholpolitikken. Særlig har økningen av taxfreekvoter bidratt til dette, men også innføring av normerte regler for inndragning av bevilling m.m. som innebar et mindre strengt regelverk enn det som var praksisen i de største byene, og økte åpningstider på Vinmonopolet ved høytider der mange er i en sårbar situasjon. I tillegg har regjeringspartiene og Venstre stemt ned forslag om å innføre innholdsmerking av alkohol, og stemt imot å la Vinmonopolet overta taxfreesalget. Disse medlemmer viser også til at flere nye alkoholpolitiske saker er sendt på høring, blant annet om endringer i alkoholforskriftens reklamebestemmelser og endringer i alkoholloven – varigheten på kommunale salgs- og skjenkebevillinger mv. Disse medlemmer mener disse endringene i alkoholpolitikken er uheldige og ikke bygger opp under alkohollovens formål og de overordnede målsettingene om å redusere alkoholbruk i samfunnet generelt, og skadelig bruk av alkohol spesielt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen fastholder at hovedlinjene i alkoholpolitikken ligger fast. Samtidig har denne regjeringen gjennomført små justeringer og oppdateringer av et regelverk som ikke har fungert helt etter hensikten.

Disse medlemmer mener innføringen av normerte regler for inndragning av skjenkebevilling viser at regjeringen har et mål om at alkoholloven skal håndheves bedre i kommunene, og unngå store lokale forskjeller på hvordan bestemmelsene tas i bruk.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil fremlegge en helhetlig utredning om taxfree-ordningen i inneværende stortingsperiode, etter stortingsflertallets ønske.

Disse medlemmer viser til at kvotene ikke har blitt utvidet, men at kvoteordningen er endret slik at forbrukerne kan erstatte tobakkskvoten med vin eller øl. Hensikten var å gi de reisende større valgfrihet. Disse medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen i forrige periode innførte en ren økning av alkoholkvotene som reisende kan ha med seg inn i Norge.

Disse medlemmer viser til at de foreslåtte endringene til reklameforbudet har vært ute på høring. De foreslåtte endringene er justeringer for å imøtekomme den teknologiske utviklingen og behovet for mer opplyst informasjon til forbrukere. Endringene medfører ingen endring i hovedregelen om at alkoholreklame er forbudt.

Disse medlemmer viser til at Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen har satt helse i sentrum, og i løpet av regjeringstiden levert en folkehelsemelding, melding om kvalitet og pasientsikkerhet, stortingsmelding om framtidig primærhelsetjeneste og en legemiddelmelding, mens en nasjonal helse- og sykehusplan er på vei. I tillegg vil en opptrappingsplan på rus komme i løpet av høsten 2015.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at de fire samarbeidspartiene, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre allerede for 6 år siden fremmet forslag om en ny opptrappingsplan på rusfeltet, som følge av et ønske om en forsterket innsats. Nå er denne planen under utarbeidelse. Flertallet viser til at den forrige opptrappingsplanen ikke ga det løftet som trengtes. Derfor legger Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen frem en ny opptrappingsplan som skal bidra til å sikre kapasitet og kvalitet i tilbudet til alle som trenger det. Målet er å oppnå bedre folkehelse, komme tidligere inn, korte ned ventetiden og bedre kvalitet i behandling. Flertallet er opptatt av at personer som er motivert for rusbehandling, skal få det så fort som mulig. Flertallet merker seg at arbeidet med opptrappingsplanen har inkludert tett dialog med brukere og pårørende, fagmiljøene og interesseorganisasjonene.

Flertallet mener rusmiddelproblemene ikke alene kan løses på helsefeltet, og er derfor glade for at denne planen vil ha konkrete mål innen sentrale levekårsområder som arbeid, økonomi, sosiale forhold, skole, utdanning, bolig og barnevern, i tillegg til helse- og omsorgstjenestene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen sammen med samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre i 2014 styrket behandlingskapasiteten innen tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) med kjøp av 200 nye plasser ved private institusjoner. I denne styrkingen lå også kjøp av plasser for gravide/familier med rusproblemer. I tillegg vil Helsedirektoratet i løpet av inneværende år sluttføre arbeidet med nasjonale retningslinjer for alle deler av TSB, inkludert behandling av pasienter med alkoholavhengighet.