Det er gjennomført konsekvensutredninger for hele utbyggingen, inkludert for rørledninger og for kraft-fra-land-løsningen. Konsekvensutredningene har ikke avdekket forhold som tilsier at prosjektet ikke bør gjennomføres, eller at det bør gjennomføres avbøtende tiltak utover de som ligger til grunn for utbyggingsplanene. Olje- og energidepartementet anser utredningsplikten for Sverdrup-feltet som oppfylt.

I tillegg til inntekter til staten gjennom skatter, avgifter og SDØE-ordningen, vil utbyggings- og driftsfasen gi betydelige sysselsettingseffekter regionalt og nasjonalt. Ifølge arbeider gjort i forbindelse med konsekvensutredningen er utbyggingsfasen for prosjektets første byggetrinn ventet å generere om lag 51 000 årsverk i norske bedrifter, fordelt over årene 2014–2026. For driftsfasen i første byggetrinn er det ventet at prosjektet vil generere om lag 2 700 årsverk i norske bedrifter årlig.

På grunn av størrelsen på Sverdrup-funnet må feltet bygges ut i flere byggetrinn. Investeringsbeslutning og innlevering av plan for utbygging og drift er ventet i 2017. Planlagt produksjonsstart er i 2022.

Basert på operatørens planer og vurderinger gjort av sikkerhetsmyndighetene, Oljedirektoratet og Gassco fremstår utbyggingen av Sverdrup-feltet som et samfunnsøkonomisk lønnsomt og meget robust prosjekt. Departementet mener at utbyggingsplanene knyttet til første byggetrinn av Sverdrup-feltet kan godkjennes med de vilkår som fremgår av denne proposisjonen. Vilkårene er blant annet knyttet til Sverdrup-feltets bidrag for å etablere en områdeløsning for kraft fra land, samt for å legge til rette for god ressursforvaltning.

En oppsummering av merknadene til konsekvensutredningen med operatøren Statoils kommentarer er gjengitt i vedlegg til proposisjonen.

Utslipp til luft

Sverdrup-feltets kraftbehov vil bli dekket av kraft fra land fra produksjonsstart. Kraften hentes fra nettet på Kårstø i Rogaland, og omformes til likestrøm på en ny omformerstasjon på Haugsneset, før den overføres i 200 kilometer lange kabler ut til feltsenteret. Det er anslått at kraft fra land for Sverdrup-feltets første byggetrinn vil føre til en besparelse på vel 13 mill. tonn CO2 i løpet av feltets levetid, tilsvarende 330 000 tonn CO2 årlig. For en fullfeltsutbygging er det tilsvarende anslått at kraft fra land vil føre til en reduksjon i CO2-utslipp på Sverdrup-feltet på 19 mill. tonn i løpet av Sverdrup-feltets levetid, tilsvarende 460 000 tonn CO2 årlig.

Det vil også gjøres investeringer på land som forbereder områdeløsningen som skal forsyne Sverdrup-feltet, samt feltene Grieg, Aasen og Krog, med kraft fra land. Departementet viser til at Stortinget har bedt om at regjeringen stiller krav om at hele områdets kraftbehov skal dekkes av kraft fra land senest i 2022.

Totale utslipp til luft i anleggsfasen for feltets første byggetrinn, fra 2015 til 2019, vil være om lag 342 000 tonn CO2, 7000 tonn NOx og 350 tonn nmVOC. Dette stammer hovedsakelig fra bore- og brønnoperasjoner, marine operasjoner ved legging og installasjon av rørledninger, transportvirksomhet og lokal kraftgenerering i utbyggingsfasen.

Pumper og kompressorer på Sverdrup-feltet vil bli drevet med kraft fra land, og genererer derfor ikke utslipp til luft på plattformene. Drift av feltets første byggetrinn etter 2020 forventes å medføre årlige gjennomsnittlige utslipp på om lag 30 000 tonn CO2, 360 tonn NOx og 120 tonn nmVOC.

Det vises til at utslipp av CO2 vil være omfattet av Det europeiske kvotesystemet og det vil bli betalt CO2-avgift. NOx-avgift vil bli betalt som for andre utslipp fra petroleumssektoren.

Utslipp til sjø

Det vil være noe utslipp til sjø i forbindelse med boring og ferdigstillelse av brønnene på Sverdrup-feltet. Utslipp til sjø vil i hovedsak være borekaks og borevæske fra boring med vannbasert borevæske, utslipp av renset borekaks fra boring med oljebasert borevæske og unntaksvis produsert vann.

Den vannbaserte borevæsken inneholder kun stoffer fra Miljødirektoratets grønne og gule liste og regnes ikke som miljøskadelige. Den oljebaserte borevæsken inneholder kjemikalier fra Miljødirektoratets røde liste, men leverandørene er bedt om å finne alternative borevæsker uten røde kjemikalier. Det vises til at egen søknad vil sendes Miljødirektoratet for utslipp av disse stoffene.

Operatøren planlegger å installere et system for automatisk oppdaging av olje til sjø. Operatøren planlegger å ha 17 systemer fra Norsk oljevernforening for operatørselskap (NOFO) for å håndtere et eventuelt utslipp til havs. For å håndtere et eventuelt utslipp i kyst og strandsonen planlegger operatøren å ha 13 kystsystemer og 19 fjordsystemer fra NOFO.

Arealbeslag og fysiske inngrep

Sverdrup-feltet ligger utenfor de områdene hvor det er høyest fiskeriaktivitet, det er likevel noe fiske i området, først og fremst av sild og makrell. Ifølge opplysninger fra Fiskeridirektoratet er det betydelig høyere frekvens av utenlandske fiskefartøy i området enn av norske.

Det vil bli opprettet en sikkerhetssone på 500 meter fra plattformenes ytterpunkter. Sikkerhetssonen går fra havbunnen til 500 meter over plattformenes høyeste punkt. For feltsenteret vil sikkerhetssonen utgjøre om lag 2 km².

Samfunnsmessige konsekvenser

Utbyggingen av Sverdrup-feltet er et av de største industriprosjektene i Norge på flere tiår, og vil medføre betydelige aktiviteter i forbindelse med utbygging og drift, samt gi inntekter og sysselsetting for norsk industri.

Operatøren av Sverdrup-utbyggingen legger til grunn at det senest to år etter at feltet er satt i produksjon, skal gjennomføres en analyse av regionale og lokale ringvirkninger av utbyggingen.

Samlede kostnader for utbygging og drift i 50 år av Sverdrup-feltets første byggetrinn er vel 280 mrd. 2015-kroner. Samlede inntekter fra feltets første byggetrinn er beregnet til om lag 1 000 mrd. 2015-kroner. Prosjektet er dermed samfunnsøkonomisk lønnsomt, og størsteparten av dette overskuddet tilfaller det norske samfunnet i form av skatteinntekter.

Basert på tidligere utbyggingsprosjekter på norsk sokkel er det beregnet at norsk andel av vare- og tjenesteleveringen til utbyggingen av Sverdrup-feltets første byggetrinn vil være 57 pst. For driftsperioden, som er anslått til å vare i 50 år, er andelen beregnet til å være 94 pst. Disse tallene representerer leveranser fra norske leverandører og underleverandører, ikke kontraktsverdier i seg selv.

Konsekvensutredning for kraft fra land

Konsekvensutredningen for kraft fra land til Sverdrup-feltet har vært på offentlig høring. En oppsummering av merknadene til konsekvensutredningen med operatøren sine kommentarer er gjengitt i vedlegg til proposisjonen.

Det omsøkte tiltaket gjennomføres for å forsyne Sverdrup-feltets første byggetrinn med kraft fra land, som et alternativ til lokal kraftgenerering ved hjelp av gassturbiner. Det er beregnet at tiltaket for Sverdrup-feltet representerer en besparelse i CO2-utslipp på feltsenteret på nær 13 millioner tonn CO2 i feltets levetid, tilsvarende 330 000 tonn årlig.

Anleggene ventes ikke å ha negative konsekvenser av betydning for naturressurser og miljø. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–10 er reflektert, blant annet gjennom departementets vurdering av konsekvensutredningen, og vil bli fulgt opp i gjennomføringen av prosjektet.

Anlegget for kraft fra land skal kobles opp mot sentralnettet på Kårstø i Rogaland. Det behøves en kapasitet på 100 MW levert på feltet for å dekke kraftbehovet for Sverdrup-feltes første byggetrinn. Da er det tatt hensyn til maksimal produksjon, samt en sikkerhetsmargin på 20 pst. for beredskap og implementering av mulige tiltak for økt utvinning.

Anleggsaktiviteten for de nye vekselstrømkablene legges så langt som mulig utenom hekkesesongen for fugl, som er mellom april og juni.

Landarbeidene knyttet til anleggene for kraft fra land er beregnet å gi regionale leveranser i Haugesunds-området på om lag 365 mill. 2014-kroner. Anleggsperioden vil generere om lag 380 årsverk i denne regionen, fordelt på årene 2016–2018. Det er anslått at kraft-fra-land-utbyggingen vil kunne generere mellom 35 og 40 årsverk i driftsperioden i Haugesunds-området.