Produksjonsverdien i nærings- og nytelsesmiddelindustrien i 2014 var ifølge SSB om lag 185 mrd. kroner (inkl. fisk, drikkevarer og tobakk). Økningen fra 2013 var på 7,7 pst. Næringsmiddelindustrien bidro med 42,4 mrd. kroner i verdiskaping i 2014, ifølge SSB. Norsk næringsmiddelindustri (ekskl. fiskevarebransjen) har fått redusert sin hjemmemarkedsandel de siste årene. Hjemmemarkedsandelen målt i verdi er anslått til om lag 80 pst., mens den i 1995 utgjorde 89 pst.

Prisutviklingen internasjonalt varierer. For den norske RÅK-industrien er prisutviklingen i EU-markedet mer relevant enn verdensmarkedsprisen. I tillegg til internasjonal prisutvikling, har endringer i valutakurser stor betydning for norsk jordbruk og matindustri.

1.4.1 Prisutviklingen på matvarer

Forbrukerprisene på mat i Norge var nominelt forholdsvis stabile fra sommeren 2009 til januar 2013, ifølge SSBs konsumprisindeks. Siden da har forbrukerprisene i Norge steget klart mer enn i Sverige og Danmark. Den nyeste forbruksundersøkelsen (2012) viste at 11,8 pst. av husholdningenes konsum gikk til mat og alkoholfrie drikkevarer. Det er samme konsumandel som i forrige forbruksundersøkelse (2007–2009).

Til tross for en lav konsumandel sammenlignet med andre land, er det likevel et høyt prisnivå for matvarer i Norge sammenlignet med andre europeiske land og våre naboland. Statistikken viser at prisnivået på mat i Norge i 2013 var 11 pst. høyere enn i Danmark, og 19 pst. høyere enn i Sverige.

1.4.2 Industri og konkurranseforhold

Produksjonen i norsk jordbruk og næringsmiddellindustri har vært jevnt økende over tid. Den samlede norske produksjonen av kjøtt (storfe, svin, fjørfe og sau) sank imidlertid med 0,3 pst. i 2014. Forbruket av kylling har økt sterkt de siste årene og produksjonskapasiteten er utvidet. Stor svikt i etterspørselen gjør at produsentenes kontrakter nå er redusert med 14 pst. i gjennomsnitt for 2015. I eggsektoren er det fortsatt en krevende markedssituasjon med overskudd som følge av store investeringer de siste årene. Etter flere år med overskudd, markedsregulerende tiltak og lave priser i svinesektoren, bedret markedssituasjonen for svin seg i 2014. Det prognoseres balanse i 2015.

Importen av meieriprodukter økte med ca. 9 pst. i 2014, og importen av yoghurt økte relativt sett sterkest. Totalt økte produksjonen av norsk ost med 1,7 pst., mens importen av ost økte med 5 pst.

Til tross for høy norsk produksjon fortsetter importen av landbruksvarer å øke, og importkonkurransen er krevende for næringen. Som vist i figur 4.7 i proposisjonen ble det i 2014 importert landbruksvarer til en verdi av 53,2 mrd. kroner, en økning på 7 pst. sammenlignet med 2013. Viktige importvarer er råvarer til kraftfôr, vin, bakervarer, oljer og sjokolade. Litt under halvparten av importen av landbruksvarer er import av matvarer (ikke dyre- og fiskefôr) som er i direkte konkurranse med norsk produksjon.

Bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK), er spesielt utsatt for økt importkonkurranse. Importen er økende, og i 2014 ble det importert RÅK-varer til menneskemat til en verdi av 10,1 mrd. kroner. Dette er en økning på 10 pst. fra 2013. For norsk næringsmiddelindustri er det en utfordring å beholde eller øke markedsandelen innenfor det voksende markedet for bearbeidede landbruksvarer. Rundt 70 pst. av matkornet, 20 pst. av bær- og fruktproduksjonen og 14 pst. av melkeproduksjonen inngår i produksjonen av RÅK-varer.

Rundt 90 pst. av RÅK-vareimporten til Norge kommer fra EU, og da i særlig grad fra våre nærmeste naboland. Utviklingen i råvareprisene i Norge sammenlignet med EU er således et sentralt element i konkurransevilkårene for industrien, og for avsetning av norske jordbruksprodukter.

Dagligvaremarkedet har de siste tiårene vært preget av en økende vertikal integrasjon, noe som påvirker konkurranseforholdene for matindustrien. Det er utviklet nye grossist- og distribusjonsløsninger, og dagligvarekjedene kontrollerer i dag en svært stor andel av distribusjonen av dagligvarer.

Coops oppkjøp av ICA Norge har medført at det nå er tre store dagligvarekjeder som kontrollerer om lag 96 pst. av markedet. Bunnpriskjeden, som har om lag 3 pst. av markedet, har innkjøps- og distribusjonsavtale med REMA 1000. For matindustrien betyr dette at det nå bare er tre alternative salgskanaler å forholde seg til.