Jordbrukets brutto inntekter består av inntjening fra markedet og overføringer fra staten. Oppbyggingen av rammen er basert på anslag for utviklingen i jordbrukets produksjon, kostnadsutvikling, arbeidsforbruk og anslag på lønnsvekst for andre grupper, jf. tabell 6.2. For de makroøkonomiske størrelsene har partene i stor grad lagt til grunn SSBs prognoser i Økonomisk utsyn. Fra 2014 til 2015, er det lagt til grunn en årslønnsvekst for lønnsmottagere på 2,7 pst. For 2016 har partene benyttet 3,1 pst., som SSB anslo i mars. I lys av LO/NHO- og statsoppgjøret for 2015, kan det nå synes noe høyt. Avtalepartene har lagt følgende tekniske forutsetninger for rammen:

• Økning i produksjonsvolumet på 0,5 pst. fra 2015 til 2016.

• Prisøkning på 2,2 pst. i gjennomsnitt for inntektsposter som ikke er avtaleregulert. Disse utgjør om lag 38 pst. av brutto markedsinntekter.

• Vekst i volumet av ikke-varige driftsmidler med 0,1 pst. fra 2015 til 2016.

• Prisøkning på jordbrukets ikke-varige driftsmidler på 2,5 pst. fra 2014 til 2015.

• Kapitalslit og leasing er beregnet av budsjettnemndas sekretariat med grunnlag i samme investeringsnivå i 2015 som i 2014, generell prisvekst på 2,0 pst., og 0,3 prosentpoeng reduksjon i bankenes utlånsrente.

• Normalisert rentekostnad er beregnet med samme forutsetninger og økning i lånemassen til en samlet næringsgjeld på 57 mrd. kroner.

• 2,2 pst. reduksjon i arbeidsforbruk, som prognosert av budsjettnemnda.

• 2,7 pst. lønnsøkning for andre grupper fra 2014 til 2015 og 3,1 pst. fra 2015 til 2016.

Totalt gir disse anslagene en prognosert økning i brutto inntekter som følge av økt produksjon og prisøkning i sektorer uten målpris på 405 mill. kroner. Prognosert kostnadsvekst blir 580 mill. kroner.

Totalkalkylen viser at jordbrukets inntekter er budsjettert å øke med 8,7 pst. fra 2014 til 2015. Korrigert til samme markedsbalanse i svineholdet begge år, er inntektsveksten beregnet til 6,6 pst. Det betyr at inntektsveksten i 2015 ligger an til å bli om lag 3 prosentpoeng høyere enn forutsatt i 2014, og nesten 4 prosentpoeng større enn for andre grupper.

I den inngåtte avtalen er partene enige om en ramme for oppgjøret på 400 mill. kroner, med grunnlag i prognoser for kalenderåret 2016, for endringer i inntekts- og kostnadsposter som ikke er avtalebestemt.

Partene er enige om en finansiering av rammen som vist i tabell 1. Det gjennomføres målprisøkninger fra 1. juli 2015 med en årsvirkning på 315 mill. kroner. Bevilgningene til gjennomføring av jordbruksavtalen økes med 45 mill. kroner i 2016, og det disponeres 30 mill. kroner i overførte midler. Rammen og forutsetningene i tabell 6.2 gjør at utnyttingen av jordbruksfradraget vil øke med om lag 10 mill. kroner.

Tabell 1 Økonomisk ramme for avtalen.

Rammen legger grunnlag for en inntektsøkning per årsverk på 3 ¾ pst. fra 2015, før oppgjør, til 2016. Dette tilsvarer om lag 13 000 kroner per årsverk. Økningene i målpriser vil få inntektseffekt fra 1. juli 2015. Forutsatt at prisøkningen realiseres fullt ut, vil inntekten i 2015 øke med om lag 1 3/4 pst. i 2015 og ytterligere 2 pst. i 2016. Avtalen legger til rette for en inntektsvekst per årsverk på 12 3/4 pst. fra 2014–2016. Korrigert for bedret markedsbalanse for svin blir inntektsveksten om lag 10 1/2 pst. fra 2014–2016.