Sammendrag

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres streknings-ATK på særlig ulykkesutsatte strekninger og i lengre tunneler, i tråd med faglige anbefalinger og etablerte retningslinjer.

• 2. Stortinget ber regjeringen gi tilslutning til Statens vegvesens søknad om streknings-ATK i Ellingsøytunnelen og Valderøytunnelen.»

Det vises til dokumentet for nærmere begrunnelse for forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Sverre Myrli, Magne Rommetveit og Eirin Sund, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad Helleland, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg Amanda Godskesen, Åse Michaelsen og Roy Steffensen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til Dokument 113 S (2014–2015) om å gi tilslutning til streknings-ATK (S-ATK) på særlig ulykkesutsatte strekninger og i lengre tunneler. Komiteen viser videre til vedlagte uttalelse, datert 21. mai 2015, fra Samferdselsdepartementet v/statsråden i saken.

Komiteen mener at trafikksikkerhet skal være et hovedsatsingsområde og at oppmerksomheten først og fremst må rettes mot trafikksikkerhetsmessige virkemidler med størst effekt.

Komiteen har i denne sammenheng merket seg Statens vegvesens årsrapport for 2014 som belyser effektene som bedre veivedlikehold og forsering av veiutbygging har for sikkerheten på norske veier, og der det heter:

«Tiltak innenfor Statens vegvesens ansvarsområde i 2014 er beregnet å ha gitt om lag 11 færre drepte og hardt skadde. I Prop. 1 S (2013–2014) ble det lagt til grunn at det skulle gjennomføres tiltak med en beregnet virkning på 8 færre drepte og hardt skadde. Målet og resultatet omfatter fysiske tiltak. Avviket har i stor grad sammenheng med at det i forbindelse med gjennomføring av dekkeleggingsprogrammet er etablert forsterket midtoppmerking på betydelig flere kilometer riksveg enn opprinnelig planlagt. I tillegg kommer trafikksikkerhetsvirkningen av forsert framdrift på enkelte prosjekter.»

Komiteen mener også at regulering og kontroll gir et viktig bidrag til trafikksikkerhetsarbeidet og at det her er viktig å bruke ressursene mest formålstjenlig.

Komiteen viser til at det har vært en langsiktig positiv trend med nedgang i ulykkestallene siden 1970-tallet. Det var en nedgang i antallet trafikkdrepte i 2014 og foreløpig i 2015 viser tallene at denne reduksjonen fortsetter.

Komiteen mener at ulykkesutviklingen må ses i et helhetlig perspektiv. For å nå nullvisjonenes målsettinger er det nødvending med et bredt spekter av tiltak. Komiteen vil fremheve at Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg (2014–2017) inneholder 122 forskjellige tiltak rettet mot både vei, kjøretøy og trafikanter.

Komiteen har merket seg at bruk av midtrekkverk, god vegmerking og belysning på veiene ifølge TØI sin trafikksikkerhetshåndbok gir store trafikksikkerhetsgevinster.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at streknings-ATK er ett av mange viktige trafikksikkerhetstiltak, og viser til at Statens vegvesen anbefaler tiltaket på strekninger med høy gjennomsnittsfart, høy forventet skadekostnad og stor trafikksikkerhetsgevinst.

Flertallet mener i tillegg at både veistandard og kjøretøyets beskaffenhet er viktige trafikksikkerhetstiltak, og vil derfor også videreføre satsingen på utbygging og vedlikehold, samt tiltak for videre fornying av bilparken.

Flertallet viser til Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014–2017, hvor det fremgår at 30 pst. av den planlagte reduksjonen av drepte/hardt skadde skal tas med fysiske tiltak, mens 70 pst. skal tas med trafikant- og kjøretøytiltak, samt at tiltak mot fart skal alene stå for ca. 25 pst. av reduksjonen. Flertallet vil videre påpeke at streknings-ATK er et lokalt tiltak mot fart. Forsterket midtoppmerking er et lokalt tiltak mot uoppmerksomhet/trøtthet, kontroll av kjøretøy og er et generelt tiltak mot flere forhold. Flertallet vil fremheve at tiltakene virker ulikt og bør derfor ikke settes opp mot hverandre

Flertallet mener at de nasjonale målene for trafikksikkerhet må være ambisiøse, og derfor må også hele verktøykassen tas i bruk for å nå disse målene. Flertallet vil vise til Stortingets målsetting i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan 2014–2023, jf. Meld. St. 26 (2012–2013) og Innst. 450 S (2012–2013), om at det skal være maksimum 500 drepte/hardt skadde i trafikken i 2024. Flertallet mener det er viktig at fagmyndighetene gis mulighet for iverksetting av trafikksikkerhetstiltak så man kan nå denne målsettingen. Flertallet vil peke på at det har vært en gledelig reduksjon i antall trafikkdrepte hittil i 2015. Flertallet vil likevel peke på at det er viktig ikke å bli «tilfreds» med en slik reduksjon isolert sett, og mener at det fortsatt må holdes et stort trykk på å iverksette alle de trafikksikkerhetsgevinster samfunnet kan oppnå, både på kort, mellomlang og lang sikt.

Flertallet viser til at regjeringen i sin politiske erklæring sier at den vil (sitat):

«Begrense bruken av streknings-ATK, dvs. fotobokser som fotograferer samtlige bilister og måler gjennomsnittsfart, og ikke innføre dette på nye strekninger før ordningen er evaluert».

Flertallet vil vise til at det allerede er gjort slike evalueringer, blant annet rapporten fra Transportøkonomisk institutt: «Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-ATK (TØI rapport 1339/2014)», som ble ferdigstilt høsten 2014.

Flertallet vil vise til at rapporten konkluderer med en reduksjon på om lag 50 pst. drepte/hardt skadde på relevante strekninger der streknings-ATK var installert. Funnet er også i samsvar med tidligere evaluering, og bekreftes i internasjonale studier. Flertallet mener derfor at tiltaket er meget godt dokumentert, og finner ingen faglige grunner til å utsette beslutningen om å innvilge streknings-ATK på særlige ulykkesutsatte strekninger.

Flertallet er derfor overrasket over at Samferdselsdepartementet i brev av 5. mars 2015 har avslått en søknad fra Vegdirektoratet om å etablere streknings-ATK i to underjordiske tunneler i Møre og Romsdal (Ellingsøytunnelen og Valderøytunnelen fv. 658). Etter det flertallet er kjent med, var begrunnelsen i søknaden mange trafikkulykker på strekningene (78 er personer drept/skadd fra tunnelene ble åpnet i 1987 t.o.m. 2013) og høy målt gjennomsnittsfart. Videre er flertallet kjent med at tiltaket også ble foreslått som et såkalt avbøtende tiltak for å kunne tilfredsstille tunneldirektivet som Norge er forpliktet til å innfri innen 2019, og at søknaden fikk avslag uten begrunnelse. Videre har flertallet blitt gjort kjent med at Samferdselsdepartementet har gitt tydelige signaler om at søknad fra Akershus fylkeskommune om å etablere streknings-ATK på en kort strekning på fv. 170 i Akershus ikke vil bli etterkommet. Etter det flertallet er blitt gjort kjent med i denne saken, var begrunnelsen i søknaden mange trafikkulykker (11 personer omkommet og flere titalls skadet siden 2000 på den 5,9 km lange strekningen mellom Heia og Mork), og at Samferdselsdepartementet gjennom Vegdirektoratet har stoppet tiltaket med referanse til skiltmyndigheten.

Flertallet viser til at det også er vanskelig å få en god oversikt over hvor mange andre strekninger der det bør etableres streknings-ATK, da fagmyndighetene ikke lenger vurderer tiltaket grunnet de politiske føringene. Flertallet mener det er viktig at innsatsen for å nå nullvisjonen må styrkes ytterligere. Flertallet mener at streknings-ATK er et målrettet tiltak mot høy fart, og som må tas i bruk på utvalgte ulykkesutsatte strekninger, herunder i tunneler, i tråd med faglige anbefalinger og etablerte retningslinjer.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen og Vegdirektoratet innvilge streknings-ATK på særlig ulykkesutsatte strekninger, i tråd med faglige anbefalinger og etablerte retningslinjer.»

«Stortinget ber regjeringen gi tilslutning til Statens vegvesens søknad om streknings-ATK i Ellingsøytunnelen og Valderøytunnelen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil fremheve veistandard og kjøretøyets beskaffenhet som blant de viktigste trafikksikkerhetsfaktorene. Disse medlemmer vil derfor fremheve utbygging og vedlikehold av vei samt fornying av bilparken som blant de mest virkningsfulle trafikksikkerhetstiltakene.

Disse medlemmer vil ellers fremheve økt kontroll av tunge kjøretøy i risikogruppen som en viktig prioritering av ressursene for å bedre trafikksikkerheten på veiene.

Disse medlemmer vil vise til at bruk av fotobokser er ett av flere mulige tiltak som allerede brukes i stort omfang og hvor mye av effekten allerede er hentet ut. Disse medlemmer mener det vil være naturlig å vurdere kriteriene for videre bruk av ATK og streknings-ATK innenfor rammene av det helhetlige arbeidet på trafikksikkerhet som har som målsetting en samordning av trafikksikkerhetsinnsatsen mellom de ulike sentrale aktørene.

Disse medlemmer vil vise til at det anslås opptil 80 pst. reduksjon i ulykker med trafikkdrepte ved bruk av forsterket midtoppmerking. Vegbelysning reduserer antallet dødsulykker i mørke opp mot 60 pst. Til sammenligning viser TØI sin rapport om effekter ved bruk av streknings-ATK at dette virkemiddelet anslås å gi en reduksjon i antallet personskadeulykker med 12–22 pst.

Disse medlemmer viser til at det er igangsatt arbeid med en trafikksikkerhetsmelding der forslagene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg vil være et viktig grunnlagsarbeid. Disse medlemmer mener det i dette arbeidet er viktig at ressursene rettes inn mot de tiltakene som erfaringsmessig gir best effekt i å redusere antallet personskadeulykker, slik at den positive utviklingen med reduksjon i ulykkestallene kan fortsette.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag

«Stortinget ber regjeringen vurdere kriteriene og retningslinjene for bruk av ATK og streknings-ATK innenfor rammene av arbeidet med den helhetlige trafikksikkerhetsmeldingen.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre tidligere var motstander av streknings-ATK ut fra hensynet til personvern. Dette medlem anser nå at dette argumentet er bortfalt, og viser til at Personvernnemnda i 2011 konkluderte med at streknings-ATK ikke strider mot personvernloven.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen vurdere kriteriene og retningslinjene for bruk av ATK og streknings-ATK innenfor rammene av arbeidet med den helhetlige trafikksikkerhetsmeldingen.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding til romertall I–II fremmes av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Komiteens tilråding til romertall III fremmes av en samlet komité.

Komiteen viser til representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

I

Stortinget ber regjeringen og Vegdirektoratet innvilge streknings-ATK på særlig ulykkesutsatte strekninger, i tråd med faglige anbefalinger og etablerte retningslinjer.

II

Stortinget ber regjeringen gi tilslutning til Statens vegvesens søknad om streknings-ATK i Ellingsøytunnelen og Valderøytunnelen.

III

Dokument 8:113 S (2014–2015) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Eirin Sund, Heikki Eidsvoll Holmås, Janne Sjelmo Nordås, Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Magne Rommetveit og Sverre Myrli om å gi tilslutning til streknings-ATK på særlig ulykkesutsatte strekninger og i lengre tunneler – vedlegges protokollen.

VEDLEGG

Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til transport- og kommunikasjonskomiteen, datert 21. mai 2015

Dokument 8:113 S (2014-2015) - Representantforslag fra stortingsrepresentantene Eirin Sund, Heikki Eidsvoll Holmås, Janne Sjelmo Nordås, Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Magne Rommetveit og Sverre Myrli om å gi tilslutning til streknings-ATK - på sær...

Økt trafikksikkerhet er en hovedsatsing for regjeringen, og satsingen gjenspeiles i et bredt spekter av tiltak. Det handler om å bygge bedre veier, vedlikeholde eksisterende veier, nye fysiske tiltak på utsatte veier, økt kontroll av tunge kjøretøy i risikogruppen og flere tiltak både overfor trafikanter og kjøretøy.

Foreløpige tall viser 148 drepte i vegtrafikken i 2014. Dette er 39 færre enn året før. Så langt viser tallene for 2015 en fortsatt reduksjon med 36 drepte mot 57 for de første fem månedene av 2014. Dette bekrefter den langsiktige positive trenden vi har hatt siden 1970-tallet med reduksjon i ulykkestallene.

Jeg gleder meg over denne nedgangen, men ethvert tapt liv i trafikken er ett for mye. Regjeringen vil derfor fortsette og forsterke kampen mot trafikkdøden. Ulykkesutviklingen må ses i et helhetlig perspektiv mht tiltak. For å nå nullvisjonens mål om en halvering av antall drepte og hardt skadde innen 2024 har regjeringen fokus på målrettede tiltak mot de ulykkestypene og den trafikantadferden som fører til flest ulykker med drepte og hardt skadde. Tiltak over et bredt spekter er i den sammenheng helt avgjørende.

Regjeringen har allerede satt i verk en rekke tiltak for å bedre trafikksikkerheten. En kraftig vekst i vedlikehold, forsterket midtoppmerking og bruk av midtdelere, bidrar til redusert ulykkesrisiko på veien. Økt investeringer på riksvegnettet vil gi nye trafikksikre veger. Videre er kontroll av tunge kjøretøy et satsingsområde. Regjeringen har firedoblet antallet kontroller av tunge kjøretøy og vi tar i bruk ny og bedre teknologi for å velge ut de kjøretøyene som bør kontrolleres.

Noe av dette arbeidet omtales i Statens Vegvesens årsrapport for 2014:

”Tiltak innenfor Statens vegvesens ansvarsområde i 2014 er beregnet å ha gitt om lag 11 færre drepte og hardt skadde. I Prop. 1S (2013-2014) ble det lagt til grunn at det skulle gjennomføres tiltak med en beregnet virkning på 8 færre drepte og hardt skadde. Målet og resultatet omfatter fysiske tiltak. Avviket har i stor grad sammenheng med at det i forbindelse med gjennomføring av dekkeleggingsprogrammet er etablert forsterket midtoppmerking på betydelig flere kilometer riksveg enn opprinnelig planlagt. I tillegg kommer trafikksikkerhetsvirkningen av forsert framdrift på enkelte prosjekter.”

”I 2014 ble det bygd midtrekkverk på 33 km to- og trefelts riksveger, mens målet var 22 km. Avviket skyldes i hovedsak framskyndet framdrift på prosjektene E6 Biri – Vingrom i Oppland, rv 4 Lygna sør i Oppland, E16 Nes tunnelen – Rørvik i Buskerud og E6 Mære-Vist i Nord-Trøndelag.”

”Det ble i 2014 etablert forsterket midtoppmerking på 212,7 km riksveg, mens målet var 74 km. Avviket skyldes i stor grad at Statens vegvesen har forsert dekkeleggingen i 2014 og samtidig etablert forsterket midtoppmerking på flere vegstrekninger.”

Det er også satt i gang arbeid med en trafikksikkerhetsmelding som etter planen skal legges frem for Stortinget i 2016. Denne meldingen vil gi et helhetlig bilde av regjeringens arbeid med trafikksikkerhet og overordnet samordning av trafikksikkerhetsinnsatsen mellom de ulike sentrale aktørene vil være hovedtema.

I denne sammenheng er det viktig å peke på at streknings-ATK bare er ett av mange tiltak for økt trafikksikkerhet. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg (2014-2017) inneholder 122 forskjellige tiltak rettet både mot trafikanten, kjøretøy og veien. Automatisk trafikkontroll er et virkemiddel som det allerede er satset betydelig på og hvor mye av effekten allerede er hentet ut.

Det er investert store summer i over 300 fotobokser som er installert langs norske veier. Av disse er det 23 strekninger hvor det er etablert strekningsvise målinger. Det er et uttalt mål for regjeringen at videre bruk av streknings-ATK, hvor samtlige bilister fotograferes, begrenses og virkemiddelet evalueres. Dette var bakgrunnen for at regjeringen høsten 2013 stoppet videre etablering av tiltaket før den trafikksikkerhetsmessige effekten var evaluert. Evalueringen fra Transportøkonomisk institutt viser en reduksjon i antall drepte og hardt skadde på de aktuelle strekningene på mellom 49-54 %.

Kriteriene for etablering av streknings-ATK forutsetter blant annet at tiltaket bare kan etableres på strekninger der nærmere definerte vilkår er oppfylt. Det er blant annet en forutsetning at skadekostnadene er høye, at det er registrert høyt fartsnivå på strekningen og at andre tiltak, som for eksempel kontroll, er vanskelig å gjennomføre.

Regjeringen har mer tro på oppgradering av veistandarden fremfor å etablere stadig mer S-ATK. Det reflekteres i vår sterke satsing på økt veivedlikehold. For eksempel reduserer vegbelysning antall dødsulykker i mørke med ca 60 %, i følge TØIs trafikksikkerhetshåndboken. I samme bok anslås opptil 80 % reduksjon i ulykker med trafikkdrepte ved bruk av forsterket midtoppmerking. I spesielle tilfeller, for eksempel i tunneler hvor fartsnivået er dokumentert høyt, katastrofepotensialet ved en ulykke er stort og hvor ordinær fartskontroll ikke er gjennomførbart, kan det imidlertid være aktuelt å vurdere om streknings-ATK skal etableres som et preventivt og ulykkesreduserende tiltak. Saken er nå til vurdering i regjering og sees i lys av øvrige virkemidler i trafikksikkerhetsarbeidet.