I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
sørge for at Norge tar imot 10 000 flyktninger fra Syria de to neste årene.
2. Stortinget ber regjeringen øke den økonomiske innsatsen
i Syrias nærområde kraftig i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2015.»
Forslagsstillerne viser i dokumentet til at
krigen i Syria er i sitt femte år og at den humanitære krisen stadig
blir verre. Det er ingen politisk løsning i sikte, og de militære
konfrontasjonene og voldsbruken øker i styrke. Forslagsstillerne
viser til at til sammen 220 000 mennesker har mistet livet siden
krigen brøt ut, tre fjerdedeler av Syrias befolkning trenger humanitær
støtte for å dekke de mest grunnleggende behov, 7,6 millioner mennesker
er på flukt inne i landet og nesten 4 millioner mennesker flyktet
til Syrias naboland. Det finnes ingen tilsvarende menneskeskapte
humanitære katastrofer i vår levetid.
Forslagsstillerne viser til at Norge, som et
av verdens rikeste land og med en nedgang i asylankomster, kan bidra.
Regjeringen har prioritert å sende økonomisk hjelp til Syria og
nabolandene. I 2015 blir støtten på 750 mill. kroner. Den humanitære
responsen til Syria er fremdeles alvorlig underfinansiert.
Forslagsstillerne peker på at det er riktig
og viktig at Norge øker sine bidrag, og foreslår at regjeringen
øker den økonomiske innsatsen i nærområdene kraftig i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2015.
Samtidig peker forslagsstillerne på at det er
viktig å senke terskelen for å motta flyktninger til Norge.
Forslagsstillerne mener at Stortinget snarest
må opprette et program for å ta imot flere syriske flyktninger,
slik det for eksempel ble gjort i forbindelse med krigen i Kosovo
i 1999. Forslagsstillerne mener Norge må sørge for at et større
antall syriske flyktninger i flyktningleirene i Syrias naboland
blir hentet til og gjenbosettes i Norge. Forslagsstillerne mener
det også bør legges til rette for at syriske borgere som allerede
befinner seg i Norge og som har familiemedlemmer på flukt fra krigen,
får anledning til å få sine slektninger til Norge. Forslagsstillerne
viser til Dokument 8:43 S (2013–2014) om å be regjeringen sørge
for at Norge tar imot inntil 5 000 syriske flyktninger, samt appell
fra åtte store norske hjelpeorganisasjoner, og ber om at Stortinget
ber regjeringen sørge for at Norge tar imot inntil 10 000 flyktninger
fra Syria de neste to årene etter anmodning fra og i samarbeid med
UNHCR. Forslagsstillerne anmoder derfor Stortinget om å be regjeringen
forelegge for Stortinget en vurdering av hvor mange flyktninger
det er mulig å ta imot allerede i 2015, samt om finansiering.
Det vises for øvrig til dokumentet for nærmere beskrivelse
av forslagene.
Komiteen avholdt åpen høring i saken
21. mai 2015.
Komiteen ba i brev av 28. april 2015 til Justis- og
beredskapsdepartementet om statsrådens vurdering av forslaget. Svarbrev
av 4. juni 2105 med uttalelse fra justis- og beredskapsminister Anders
Anundsen følger vedlagt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen
og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn
Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og
lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir S. Toskedal, fra
Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og
fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til
Representantforslag 95 S (2014–2015) om å ta imot flere syriske
flyktninger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til avtale mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Miljøpartiet De Grønne av 10. juni 2015 vedrørende økt
humanitær innsats i Syria og nærområdene, samt økt antall overføringsflyktninger
fra Syria til Norge for årene 2015, 2016 og 2017. Flertallet viser til
at avtalen vil bli fulgt opp med et eget representantforslag i Stortinget
som vil bli behandlet i inneværende sesjon. Flertallet viser
til sine respektive partiers synspunkter i behandlingen av dette.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet viser
til at Arbeidarpartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har inngått ei avtale som blir
behandla i eige representantforslag. Desse medlemene vil
vise til partiet sine synspunkt i den saka.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at representantforslag 8:95 S (2014–2015) fra stortingsrepresentantene Audun
Lysbakken, Bård Vegar Solhjell og Karin Andersen handler både om
at Norge må ta imot 10 000 flyktninger fra Syria over de to neste årene,
og om å øke den økonomiske innsatsen i nærområdene kraftig i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett.
Dette medlem viser til at krigen
i Syria nå er inne i sitt femte år. Den humanitære krisen blir stadig
verre. Det er ingen politisk løsning i sikte, og de militære konfrontasjonene
og voldsbruken øker i styrke. UNHCR understreker at alt tyder på
at 2015 vil være et år der antall mennesker som rammes av krigens
herjinger, vil øke ytterligere. Tapstallene er allerede uforståelig
store, og den humanitære situasjonen er prekær. Flyktninghjelpen
viser til at minst 76 000 mennesker ble drept bare i 2014. Til sammen
har 220 000 mennesker mistet livet siden krigen brøt ut. Tre fjerdedeler
av Syrias befolkning trenger humanitær støtte for å dekke de mest
grunnleggende behov. 7,6 millioner mennesker er på flukt inne i landet.
I tillegg har nesten 4 millioner mennesker flyktet til Syrias naboland.
Det finnes ingen tilsvarende menneskeskapte humanitære katastrofer i
vår levetid. Som et lite land helt nord i Europa, og ett av verdens
rikeste land, med en nedgang i asylankomster, kan vi bidra. Regjeringen
har prioritert å sende økonomisk hjelp til Syria og nabolandene.
I år blir støtten på 750 mill. kroner. Prioriteringen er forståelig
og viktig. Den humanitære responsen til Syria er fremdeles alvorlig
underfinansiert. FN-appellene Syrian Response Plan (SRP) og Refugee
Response and Resilience Plan (3RP) på til sammen over 68 mrd. kroner
utgjør dermed en av de største FN-appellene noensinne. Dette
medlem mener det er riktig og viktig at Norge øker sine
bidrag. Norge har ressurser og kapasitet til å bidra ytterligere,
og dette medlem foreslår derfor at regjeringen øker
den økonomiske innsatsen i nærområdene kraftig i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett.
Dette medlem vil påpeke at det
er viktig at rike land som Norge mottar flere flyktninger. Kun to
prosent av registrerte flyktninger blir i dag tilbudt gjenbosetting
eller andre alternativer, og mange har behov som ikke kan møtes
i Syrias naboland. Flyktninghjelpen understreker at rike land må
sørge for at minst fem prosent av flyktningene får beskyttelse utenfor
regionen i 2015. Mange av flyktningene er ekstremt sårbare og må
derfor ut av de overfylte leirene så raskt som mulig. Andre er politisk
forfulgte, og deres sikkerhet kan ikke ivaretas i leirene. Risikoen
både for dem og for de som befinner seg i nærheten av dem er for
stor til at det er tilrådelig for dem å være der. Å hjelpe i nærområdene
handler altså ikke bare om tak over hodet, mat og medisiner, men
for noen handler det om manglende sikkerhet mot forfølgelse, for
andre om helsebehov som ikke kan ivaretas lokalt. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti i mars 2014 fremsatte et forslag
for Stortinget der regjeringen ble bedt om å sørge for at Norge
skulle ta imot inntil 5 000 flyktninger. Situasjonen i Syria har
siden den gang blitt verre. Flyktninghjelpens rapport «Failing Syria»
viser at det til tross for flere FN-vedtak (UNSCR 2139, UNSCR 2165 og
UNSCR 2191) var et år preget av en stadig forverring. I de tolv
månedene som har gått siden den første sikkerhetsrådsresolusjonen,
har det humanitære behovet økt med nesten en tredjedel. Antall mennesker
på flukt øker samtidig som naboland rundt Syria stadig gjør det
vanskeligere å søke asyl, og mange har ingen mulighet for å flykte
landet.
Dette medlem viser til at det
er over 1,2 millioner registrerte flyktninger i Libanon, det landet
i verden som huser flest flyktninger per innbygger. Hver fjerde
innbygger i landet er flyktning. I noen mindre byer og tettsteder
er det flere flyktninger enn innbyggere, en situasjon som skaper
konflikt og uro, da konkurransen om grunnleggende ressurser og tjenester
som vann, elektrisitet, helsehjelp og utdanning øker.
Den stadig forverrede situasjonen i Syria gjør
at det haster med å sette i gang dette arbeidet.
Dette medlem viser til at Norge
i 1993 tok imot 12 000 flyktninger fra Bosnia. I 1999 tok vi imot
6 000 fra Kosovo. Det viser at det er fullt mulig å øke mottaket
langt ut over det regjeringen sier. Dette medlem viser
også til at den gang ble frivillig sektor invitert til et samarbeid med
staten og kommunene om bosetting og integrering. Dette medlem mener
regjeringen må ta initiativ til et tilsvarende samarbeid nå.
Dette medlem viser til avtalen
om syriske flyktninger som er inngått mellom Arbeiderpartiet, Høyre,
Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De
Grønne, som innebærer at bare 500 flere får komme til Norge i år,
til tross for at krisen beskrives som svært akutt og av enorme dimensjoner.
Det er en altfor svak og sein respons. Avtalen innebærer i realiteten
ikke mer enn 2 000 flyktninger til Norge i år totalt og 3 000 neste
år. I 2015 og 2016 er det bare 5 000 flyktninger som får komme til
Norge, en halvering av de 10 000 som flere partier har lovet denne
våren. Avtalen mangler dessuten den kraftfulle styrkingen av hjelpen
til nærområdene som trengs, og den økte hjelpeinnsatsen i avtalen tas
fra bistand. Det blir derfor ikke rike Norge som trår ekstra til,
men regninga betales av at andre med behov for hjelp ikke får bistand.
Dette var årsaken til at Sosialistisk Venstreparti brøt forhandlingene.
Dette medlem er glad for hver
ekstra flyktning som får hjelp både i nærområdet og i Norge, men
hjelp haster mer enn det avtalen reflekterer.
Ifølge avtalen skal antallet flyktninger økes
med kun 500 i 2015. I 2016 skal 3 000 syriske flyktninger få komme
til Norge. Tallet for 2017 er også 3 000. Avstanden er altså stor
mellom avtalen og de 10 000 i 2015 og 2016, som er forslaget fra dette
medlem og det kravet fra Arbeiderpartiet, Venstre, Kristelig
Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne som utløste vårens forhandlinger
i Stortinget.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti har vært med i forhandlingene, fordi vi håpet å få
til et godt resultat, men avstanden ble for stor mellom Sosialistisk
Venstreparti og de andre partiene.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti har vært villig til å bevege seg i forhandlingene,
men at den endelige avtalen innebærer en innsats som blir for liten,
og kommer for seint.
Dette medlem viser til at krisen
er enorm nå, og vi må derfor handle raskt. Det er viktig å øke antallet
flyktninger vi tar imot i år og til neste år, og ikke skyve det
til 2017. I tillegg er det lagt opp til at partene skal evaluere
situasjonen med mottak av flyktninger i 2016 i forbindelse med behandlingen
av statsbudsjettet for 2017. Dette medlem mener dette
gir rom for omkamp på den enigheten som nå er inngått.
Dette medlem viser til at avtalen
partiene er enige om, innebærer en økning i hjelpen til nærområdet
på 250 mill. kroner, i tillegg til den milliarden regjeringen har
satt av i revidert nasjonalbudsjett for 2015. Disse pengene tas
fra andre områder i bistandsbudsjettet.
Dette medlem mener beløpet er
for lavt og at situasjonen krever at Norge øker bistandsbudsjettet
slik at økt innsats på ett nødvendig område ikke fører til kutt
på et annet.
Dette medlem viser til at i revidert
nasjonalbudsjett for 2015 har Sosialistisk Venstreparti fremmet
forslag om 400 mill. kroner i friske midler, ut over den milliarden
regjeringen har satt av, til hjelp i nærområdene. Samtidig har Sosialistisk
Venstreparti, basert på Finansdepartementets beregninger, satt av
546 mill. kroner til å ta imot 4 000 flyktninger i 2015, og vil
i vårt alternative budsjett for 2016 sette av penger til mottak
av 6 000 flyktninger. Dette medlem vil stemme for
Sosialistisk Venstrepartis forslag om å ta imot 10 000 syriske flyktninger
i løpet av to år når dette skal behandles i Stortinget i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2015.
Dette medlem vil støtte avtalens
punkt 4, om økt støtte til kommunene ved bosetting, og punkt 5 om
samarbeid med frivillig sektor om bosetting og integrering.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument 8:95 S (2014–2015) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Bård Vegar Solhjell
og Karin Andersen om å ta imot flere syriske flyktninger – vedlegges
protokollen.
Jeg viser til at det ovennevnte representantforslaget
er todelt: 1) Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge tar
imot 10 000 flyktninger fra Syria de to neste årene, og 2) Stortinget
ber regjeringen øke den økonomiske innsatsen i Syrias nærområde
kraftig i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015. Det
andre forslaget ligger under Utenriksdepartementets konstitusjonelle
ansvar. Etter samordning med Utenriksministeren svarer jeg på vegne
av oss begge.
Jeg viser til statsministerens redegjørelse
i Stortinget 20. april 2015 om situasjonen i Middelhavet og humanitære
kriser i Syria og Irak. Regjeringen er enig med forslagsstillerne
i at det er viktig å bidra med støtte til flyktningene fra Syria,
både med å ta imot kvoteflyktninger og å gi bistand til regionen.
Regjeringens politikk har vært å gjøre begge deler. Regjeringen
er imidlertid av den oppfatning at vi kan hjelpe flest gjennom å
gi bistand til regionen. Det er der den største delen av flyktningene
befinner seg.
Regjeringen foreslo i revidert nasjonalbudsjett
å øke støtten til humanitær innsats og utviklingsaktiviteter i Syria
og nabolandene med 250 millioner kroner, slik at den totale norske
støtten i år blir på èn milliard. Støtten går blant annet til mat, helse,
husly, utdanning, vann og sanitære tjenester, og vil kunne bidra
til hjelp for svært mange syriske flyktninger. Med dette vil Norge
ved utgangen av 2015 ha bidratt med nesten tre milliarder kroner
i bistand til Syria og regionen siden borgerkrigen startet.
Videre foreslår regjeringen å øke antallet plasser på
den medisinske delkvoten. Antallet plasser på denne delkvoten ble
økt fra 20 til 40 plasser i 2015. Regjeringen ønsker nå å øke denne
med ytterligere 20 plasser som foreslått i revidert nasjonalbudsjett,
noe som er en tredobling fra 2014. Dette vil bidra til at flere
særlig sårbare flyktninger kan få hjelp i Norge.
Når det gjelder å øke kvoten utover det som allerede
er gjort i 2015, må det sees hen til kommunenes kapasitet til å
bosette flyktningene. Det gjelder både kvoteflyktninger og flyktninger
fra mottak. Jeg viser til at det konstitusjonelle ansvaret for bosetting
ligger hos barne-, likestillings- og inkluderingsministeren.
På bakgrunn av den pågående diskusjonen om Norge
skal ta i mot 10 000 syriske kvoteflyktninger i år og neste år,
har Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne
sendt brev til alle landets kommuner, der hun ba dem kartlegge hvor
mange flyktninger den enkelte kommune kan bosette i år og neste
år. Tallene fra kommunenes innmeldte bosettingskapasitet oppdateres
jevnlig på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets
hjemmesider.
Jeg viser til at statsministeren som avslutning
på redegjørelsen 30. april inviterte Stortinget til en prosess knyttet
til de tre sentrale utfordringene hun tok opp i redegjørelsen, hhv.
Norges bidrag til krisen i Middelhavet, behovet for mer nødhjelp
til Syria og nærområdene og ambisjonsnivået for mottak av kvoteflyktninger
for 2016. Formålet er å finne løsninger på disse utfordringene som
kan gi grunnlag for bred politisk tilslutning. Som kjent pågår nå
forhandlingene om disse forholdene.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 16. juni
2015
Helge André Njåstad | Eirik Sivertsen |
leder | ordfører |