Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Senterpartiets alternative budsjett inneholder en rekke tiltak for å styrke grunnlaget for næringsutvikling og bosetning i hele Norge. Målrettede skatte- og avgiftsendringer skal, etter dette medlems mening, bidra til ny aktivitet og grønn omstilling.

Dette medlem mener at store og generelle skattelettelser ikke er svaret på de utfordringer Norge står overfor – verken på kort eller lang sikt, og vil vise til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett derfor foreslår å reversere en rekke av de skattelettelser som den blå-blå regjeringen har gitt til de som har mest fra før. Senterpartiet legger opp til en større omfordeling gjennom å øke skattene for de som har mest formue og de høyeste inntektene, og gir større lettelser til folk flest enn det regjeringen gjør. Dette medlem vil vise til at Senterpartiets opplegg innebærer målrettede skattelettelser for personer med lav inntekt, pendlere og næringsdrivende i ulike næringer rundt om i landet.

Skatt på inntekt

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet henter økte inntekter fra skatt på inntekt for personer samtidig som vi gir skattelette med en klar sosial og geografisk omfordelende profil. En grunnpilar for Senterpartiet er skatt etter evne. Dess høyere inntekt man har, dess større andel av inntekten har man mulighet til å bidra til felleskapet med over skatteseddelen. Regjeringen Solberg har ikke bare sørget for gedigne skattelettelser for dem med de aller høyeste inntektene. Regjeringspartiene har med støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre sørget for at de som tjener over 3 mill. kroner i snitt betaler en lavere andel av inntekten sin i skatt enn de som tjener mellom 2 og 3 mill. kroner. Dette er etter dette medlems mening klart urimelig og bryter med prinsippet om skatt etter evne. Senterpartiets opplegg retter opp i dette og forsterker progressiviteten i skattesystemet.

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet gjør en rekke grep i skatt på inntekt for personlige skattytere. Den alminnelige skattesatsen for personer reduseres til 26 pst. – ikke til 25 pst. slik regjeringen foreslår. Samtidig reduserer partiet satsen i trinn 4 i trinnskatten fra 13,7 pst. til 13,3 pst.. Høyeste effektive marginalskatt inklusiv arbeidsgiveravgift øker da svakt (0,4 prosentpoeng) fra 2015. I tillegg reduseres trinn 1 i trinnskatten fra 0,9 pst. til 0,5 pst., trinn 2 fra 1,7 pst. til 0,9 pst. og innslagspunktene i trinn 3 og 4 i trinnskatten (gml. trinn 1 og 2 i toppskatten) holdes nominelt uendret. Dette medlem viser videre til at Senterpartiet øker satsen i minstefradraget for lønnstakere fra 43 til 47 pst. samtidig som øvre grense i minstefradraget økes til 94 000 kroner, personfradraget økes med 1 800 kroner sammenlignet med regjeringens forslag, det særskilte fradraget for Nord-Troms og Finnmark økes med 10 000 kroner til 25 500 kroner Det særskilte fradraget i arbeidsinntekt og foreldrefradraget for ulegitimerte utgifter til stell og pass av barn lønnsjusteres med Senterpartiets opplegg, og særfradraget for enslige forsørgere økes ytterligere. Minstefradraget i pensjonsinntekt økes, så vel som satsen. Trygdeavgiften – både for fiske, fangst og barnepass, samt annen næringsinntekt økes.

Dette medlem vil videre vise at Senterpartiets budsjettforslag innebærer en samlet skattelette for de ca. 2,9 millioner personene som tjener mindre enn 500 000 kroner på ca. 2,6 mrd. kroner, noe som er ca. 1,15 mrd. kroner mer i skattelette til disse inntektsgruppene enn i regjeringens budsjettforslag. I snitt utgjør denne skatteletten ca. 900 kroner per person sammenlignet med 2015. Personer som tjener mellom 500 000 og 600 000 kroner (ca. 500 000 personer) vil få omtrent uendret skatt sammenlignet med regjeringens opplegg. Personer som tjener mellom 600 000 og 750 000 kroner vil få en skatteøkning på 0,32 prosentpoeng, mens personer som tjener mellom 750 000 kroner og 1 mill. kroner vil få en skatteøkning på 0,58 prosentpoeng sammenlignet med regjeringens forslag. De med de høyeste inntektene vil betale vesentlig mer i skatt. Like fullt vil personer med over 2 mill. kroner i inntekt i snitt fortsatt bare betale drøyt fire av ti kroner de tjener i skatt med Senterpartiets opplegg.

Tabell 1: Gjennomsnittlig endring i skatt for alle personer 17 år og eldre, med Senterpartiets alternative budsjett, sammenlignet med regjeringens budsjettforslag for 2016 inkl. endringer i tilleggsproposisjonen. Kilde: SSB.

Formuesskatt

Dette medlem vil vise til at Menon Business Economics i august 2015, på oppdrag fra regjeringen, presenterte en rapport om kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv. Rapporten konkluderer med at kutt i formuesskatten (og utbytteskatten) hadde svært liten effekt på bedriftenes investeringer, målt opp mot reduksjon i selskapsskatten. Dette medlem vil vise til at regjeringen i nasjonalbudsjettet 2015 (Meld. St. 1 (2014–2015), kap. 4.3) skriver at siden «kapitalmarkedene i Norge i det store og hele fungerer godt, vil formuesskatten antagelig først og fremst påvirke sparingen».

I en situasjon med økende arbeidsledighet i deler av landet er det etter dette medlems mening ingen grunn til å skulle prioritere milliarder i skattelette for å bidra til økt sparing blant dem som har store formuer. Tvert imot bør det prioriteres målrettede skattelettelser som gir aktivitet i næringslivet, økte offentlige investeringer og forbruk i kombinasjon med skattelettelser for de med lave og midlere inntekter og redusert selskapsskatt. Dette medlem vil vise til at Senterpartiets alternativ følger denne linjen.

Dette medlem vil videre vise til at Senterpartiet derfor foreslår å øke satsen i formueskatten fra 0,85 til 1,1 pst., slik denne var til og med inntektsåret 2013. Dette medlem understreker at Senterpartiet foreslår endringer i formuesskatten som gir netto ca. 2,3 mrd. kroner bokført i økte inntekter sammenlignet med regjeringens forslag, samtidig som forslaget medfører en langt større utjevning. Bunnfradraget i formuesskatten økes med Senterpartiets forslag fra 1,4 til 1,5 mill. kroner per skattyter (3 mill. kroner for ektepar), og ligningsverdien på næringseiendom reduseres til 60 pst. av markedsverdi. Dette medlem fremhever at med Senterpartiets alternativ vil ca. 40 000 færre personer betale formueskatt sammenlignet med regjeringens forslag. Senterpartiets grep gir samlet sett en innretning på formuesskatten som bevarer omfordelingsegenskapene ved skatten.

Utvidet ordning for skattefradrag for enøk-tiltak i private hjem

Dette medlem viser til at Senterpartiet, i tråd med innspill fra bl.a. NBBL, Virke, BNL og en rekke miljøorganisasjoner, foreslår en utvidelse av rammen for regjeringens foreslåtte ordning for skattefradrag for enøk-tiltak i private hjem fra 250 mill. kroner til 500 mill. kroner. Dette gjøres gjennom utvidelse av tilsagnsfullmakten til Energifondet med 250 mill. kroner. Tiltak på bygningsskallet og andre tiltak som reduserer behovet for kjøpt energi og/eller som reduserer klimagassutslipp inkluderes, og boligselskaper omfattes av ordningen.

Skattelette for pendlerne

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår å bedre vilkårene for pendlerne. Innstramningen i pendlerfradraget i regjeringens budsjettforslag, samt innstramningen som Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti foretok i fjorårets statsbudsjett, reverseres. Bunnfradraget settes med dette tilbake til 15 000 kroner. Samtidig økes kilometersatsen fra 1,50 kr/km til 1,60 kr/km for reiselengde opp til 50 000 km/år og fra 0,70 kr/km til 1,60 kr/km for reiselengde mellom 50 000 og 75 000 km/år. Dette medlem viser til at dette i sum gir en skattelette for pendlerne på 790 mill. kroner påløpt sammenlignet med regjeringens budsjettforslag.

Målrettede skattelettelser for næringslivet

Dette medlem vil vise til at Senterpartiets opplegg innebærer målrettede skatte- og avgiftslettelser for næringsdrivende i hele landet. Inkludert i dette er 1/2 mrd. kroner i reduserte bompengesatser for tunge kjøretøy, grønne ekstraavskrivninger for all sertifikatkraft (ikke bare vindkraft), økte avskrivningssatser for vogntog, lastebiler og busser, nei til regjeringens beskatning av generasjonsskifter i landbruket, samt økning i både jordbruks-, fisker- og sjømannsfradrag. Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår fast avskrivningssats i saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventar) på 25 pst., noe som blant annet gir bedre vilkår for industrien, samtidig foreslås 25 pst. reduksjon i arbeidsgiveravgift for lærlinger.

Nei til gevinstskatt på eiendomsoverdragelser i familiejordbruket

Dette medlem vil vise til at det i budsjettet for 2016 ble foreslått at gevinst ved salg av alminnelige gårdsbruk ikke skal inngå i personinntektsgrunnlaget. Samtidig foreslo regjeringen fjernet skattefritaket for gevinster ved salg av landbrukseiendommer internt i familien. Dette medlem fremhever at Senterpartiet går imot å fjerne dette fritaket.

Hoveddelen av omsatte jordbrukseiendommer blir overdratt internt i familien. Hittil har det vært skattefritt å selge landbrukseiendommer innen familien. Med regjeringens forslag får slike salg 25 pst. skatt. Samtidig vil salg av landbrukseiendommer ut av familien få nesten halvert skattesatsen. Regjeringen legger etter dette medlems mening med dette opp til at kapitalsterke krefter med ingen eller liten tilknytning til landbruket skal få gunstigere skattebetingelser, mens unge som ønsker å overta familiegården får en kraftig skatteskjerpelse. Dette medlem vil vise til at et klart flertall på Stortinget har gått imot regjeringens forslag, og er glade for at budsjettavtalen følger opp stortingsflertallets syn på dette området.

Redusert selskapsskatt, forsterkede tiltak mot overskuddsflytting og økt utbytteskatt

Dette medlem vil vise til at en viktig ambisjon med skattereformen, som den rød-grønne regjeringen tok initiativ til gjennom nedsettelsen av Scheel-utvalget, har vært å redusere selskapsskatten som følge av at flere av våre naboland har redusert selskapsskatten og planlegger videre reduksjon. Gjennom senkning av selskapskatten vil man redusere beskatningen av overskudd for bedrifter med aktivitet i Norge. Dette gjør Norge etter dette medlems mening mer attraktivt å investere i, både for norske og utenlandske bedrifter.

Dette medlem vil vise til at konsern som opererer på tvers av landegrensene, kan flytte overskudd som opptjenes i Norge, til land med lavere skattesatser. Dette medlem vil understreke at det er svært viktig å redusere muligheten for å flytte overskudd mellom land i flernasjonale konsern. Her har både den rød-grønne og nåværende regjering foretatt innstramninger, men det er fortsatt rom for å gå lenger – noe dette medlem vil komme nærmere tilbake til i forbindelse med behandlingen av skattemeldingen i Stortinget. Dette medlem vil vise til at Senterpartiet i denne omgang foreslår å stramme inn rentebegrensningsregelen ytterligere utover regjeringens forslag, gjennom å sette grensen for fradrag for rentekostnader til nærstående som overstiger 20 pst. av resultat før skatt, renter og avskrivninger.

Dette medlem mener at utbytte fra selskapene bør beskattes høyere enn det regjeringen legger opp til. Differansen mellom høyeste effektive marginale skattesats på lønnsinntekt (inklusiv arbeidsgiveravgift) og summen av selskapsskatt og utbytteskatt bør reduseres (i regjeringens budsjettforslag er denne differansen 6,9 prosentpoeng). Gjennom senket selskapsskatt i kombinasjon med økt utbytteskatt gjør man det mer lønnsomt å reinvestere overskuddet i bedriftene, i stedet for å ta det ut som utbytte.

En utfordring ved utbytteskatten er at den kun betales av norske eiere, og det vil kunne være et insentiv for norske eiere til å flytte utenlands. Samtidig er det viktig å huske på at mange land har utbytteskatt, og i flere av nabolandene våre er den høyere enn i Norge (blant annet Sverige, Danmark, Finland og Storbritannia.).

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet beholder selskapsskatteprosenten som foreslått av regjeringen (som innebærer en skattelettelse for bedriftene på ca. 5,4 mrd. kroner påløpt), samtidig som utbytteskatten økes (slik bl.a. Scheel-utvalgets har tatt til orde for). Dette medlem vil vise til at differansen mellom høyeste effektive marginalskatt på lønnsinntekt og sum selskapsskatt og utbytteskatt reduseres fra 6,9 pst. til 1,5 pst. og at effektiv utbytteskatt økes til 36,9 pst. med Senterpartiets budsjettalternativ.

Beskatningen av vannkraftverk

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet går imot regjeringens foreslåtte endringer i beskatningen av vannkraftverk. Dette medlem viser for øvrig til merknader til kap. 4.2.

Kjøretøy-, drivstoff- og miljøavgifter

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet gjør flere endringer for å stimulere til mer miljøvennlig bilpark og drivstoff. I engangsavgiften øker vi CO2-komponenten, slik at satsene i trinnene økes med 20 pst. for biler med utslipp hhv. fra 121–160 g/km, 161–230 g/km og over 230 g/km. NOX-komponenten i engangsavgiften økes med 20 pst., samtidig som effektkomponenten i engangsavgiften på kjøretøy reduseres med 10 pst.

Dette medlem går imot regjeringens forslag om veibruksavgift på naturgass og LPG. Som bl.a. Gasnor har påpekt frykter dette medlem for at innfasingen av biogass vil stoppe opp som følge av omleggingen som ligger i regjeringens forslag.

Dette medlem vil vise til at siden 2010 har det vært halv veibruksavgift på alt biodrivstoff, inkludert de 3,5 prosentene som oljeselskapene har vært pålagt å omsette. 1. oktober 2015 trådte nye regler for drivstoffavgifter i kraft, der biodrivstoff fritas for veibruksavgift. Dette fritaket gjelder imidlertid ikke for biodrivstoff iblandet bensin og autodiesel. Samtidig øker oljeselskapenes krav til omsetning til 5,5 pst. av det totale volumet. Dette innebærer at hovedtyngden av det omsatte biodrivstoffet får doblet avgift fra 1. oktober i år. Dette medlem er uenig i denne omleggingen.

Dette medlem foreslår å fjerne veibruksavgiften for biodrivstoff som er iblandet bensin og autodiesel, og i stedet øke veibruksavgiften for øvrig volum av bensin. Dette innebærer en avgiftslettelse på ca. 900 mill. kroner for biodrivstoff og tilsvarende økning for øvrig volum. For forbruker vil omleggingen virke provenynøytralt (all den tid selskapene er pålagt å iblande 5,5 pst. biodrivstoff).

Dette medlem ønsker å medvirke til en grønn skatteomlegging ved å vri skatter fra inntekt til forbruk av fossilt karbon. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å innføre CO2-avgift etter lav sats for skip i utenriksfart, for fiske og fangst i fjerne farvann og for fly i utenriksfart. Disse har i dag fritak for CO2-avgift. NOX-avgiften økes med 3 kr/kg, svovelavgiften økes med 5 øre og avgiften på HFK og PFK økes til 410 kroner per tonn CO2-ekvivalenter.

Avgifter på alkoholfrie drikkevarer og emballasje

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår å fjerne produktavgiften på alkoholfrie drikkevarer på saft og sirup basert på frukt, bær eller grønt, uten tilsatt sukker. Regjeringen bes om å utforme et regelverk for innføring av bunnfradrag i avgifter på drikkevareemballasje og engangsemballasje for drikkevarer, med virkning fra 1. juli 2016. Dette medlem viser videre til forslag fra Senterpartiet i Innst. 2 S (2015–2016), der regjeringen bes, som del av en større gjennomgang av insentivordninger for mer miljøvennlige emballasje og resirkuleringsløsninger, utforme et regelverk for å unnta bioplast fra grunnavgift på engangsemballasje.

Alkohol- og tobakksavgifter

Dette medlem vil bruke skatte- og avgiftssystemet til å redusere forbruket av helseskadelige produkter. Både alkohol og tobakk er eksempel på produkter som medfører negative virkninger på vår helse og også store kostnader for Norge gjennom helseutgifter. Taxfree-ordningen har med årene fått et helt annet omfang og er, sammen med liberalisering av reglene for tollfri import, i ferd med å undergrave Vinmonopolets posisjon.

Dette medlem vil vise til at Vinmonopolet har i nyere tid aldri registrert større salgsnedgang enn de tre første kvartalene i år. Nedgangen var på 2,2 pst. Til tross for en svak norsk krone har grensehandelen økt kraftig (9,5 pst. økning ved grenseutsalgene til Systembolaget fra tredje kvartal 2013 til 2015) og taxfree-salget på ankomst utland på Gardermoen økte med 13 pst. i første halvår i år, ifølge Aftenposten 9. oktober 2015.

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet på denne bakgrunn har foreslått å reversere taxfree-endringene som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett våren 2014, samtidig som taxfree-kvoten for alkohol reduseres med én flaske. De tollfrie kvotene for innførsel av tobakksvarer (taxfree-kvoten) halveres, samtidig som avgiftene på brennevin økes med fem pst., tobakk og øvrig alkohol med tre pst.

Likebehandling av netthandel i Norge og utlandet gjennom mva.-systemet

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet foreslår å fjerne unntaket for betaling av merverdiavgift ved netthandel fra utlandet, for slik å sikre like konkurransevilkår mellom norske og utenlandske netthandelsbedrifter. Våre grep vil etter dette medlems mening bidra til å sikre norske arbeidsplasser og fjerne et stadig økende skattetap for staten.

Dette medlem vil vise til at grensen for toll- og avgiftsfrie vareforsendelser fra utlandet fra 1. januar 2015 ble økt fra 200 kroner til 350 kroner (frakt- og forsikringskostnader er inkludert i den nye grensen). Dette medlem vil videre vise til at Finansdepartementet på spørsmål fra Senterpartiet har svart at man ikke er i stand til å gi et tilfredsstillende anslag på provenyeffekten av å fjerne grensen for avgiftsfrie vareforsendelser, eller å sette grensen tilbake til 200 kroner, fordi forsendelser til under 350 kroner ikke registreres.

Et viktig prinsipp ved skatte- og avgiftssystemet både i Norge og i OECD er brede grunnlag og relativt lave satser, der unntak og særordninger skal ha en særskilt begrunnelse. Merverdiavgift er en svært viktig inntektskilde for staten og vil ifølge regjeringens egne tall i 2016 bidra med større inntekter til staten enn all skatt på formue og inntekt, jf. Prop. 1 LS (2015–2016), tabell 1.3. Et unntak for betaling av merverdiavgift ved varekjøp under en viss verdi fra utlandet bryter etter dette medlems mening med det overordnede prinsippet om brede skattegrunnlag og lave skattesatser og gir staten reduserte inntekter, både direkte gjennom lavere innbetaling av merverdiavgift og indirekte gjennom reduserte skatter og avgifter som følge av redusert omsetning og sysselsetting fra norske bedrifter.

Det er, etter dette medlems syn, i seg selv svært bekymringsfullt og kritikkverdig at Finansdepartementet ikke ser seg i stand til å gi et tilfredsstillende anslag på skattetapet (skatteutgiften) for Norge ved denne særordningen – som favoriserer utenlandske bedrifter. I vedlegg 1 til Prop. 1 LS (2015–2016) gjennomgås og tallfestes skatteutgifter ved en rekke ulike ordninger i inntektsbeskatningen av lønn og pensjon, geografisk differensiert arbeidsgiveravgift, nærings- og kapitalbeskatningen, beskatningen av primærnæringene, særavgifter – og også merverdiavgiftssystemet. Provenyanslag angis på beløp helt ned til 1 mill. kroner (som er forventet skatteutgift ved det særskilte fradrag for skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms). Skatteutgiftene for staten ved at det ikke betales merverdiavgift på netthandelskjøp fra utlandet med verdi under 350 kroner er imidlertid ikke angitt i ovennevnte oversikt.

Dette medlem vil vise til at Menon Business Economics på oppdrag fra Virke i september 2014, bl.a. basert på tilgjengelig e-handelsstatisikk og den internasjonale «totaleffektsmodellen» (ITEM), presenterte en rapport som beregnet skatteutgiften ved den daværende grensen på 200 kroner.

Dette medlem vil videre vise til at Menon konkluderte med et mulig tap av 6 000 arbeidsplasser og fall i verdiskapingen på nærmere 5 mrd. kroner, inkludert et skatte- og avgiftstap på om lag 2,3 mrd. kroner. Rapporten viser at merverdiavgiften alene reduseres med ca. 1,3 mrd. kroner (2014-tall). Virke nedjusterte Menons anslag for tapte «ringvirkningsskatter og -avgifter» fra 1 mrd. kroner til 0,5 mrd. kroner. Dette medlem vil vise til at provenytapet i 2014 knyttet til utenlandskjøp på nett under 200 kroner således fra Virke er anslått til 1,8 mrd. kroner, jf. Virkes innspill til statsbudsjettet for 2016. Dette medlem viser til at det totale skattetapet med dagens ordning, der varer opp til en verdi på 350 kroner inkludert frakt og forsikringskostnader er innbefattet, på usikkert grunnlag kan anslås til nærmere 2,9 mrd. kroner påløpt i 2016.

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til etablering av en elektronisk innbetalingsordning for avgift ved handel i utenlandsk nettbutikk hos Tolletaten (alternativt hos Skatteetaten dersom et flertall på Stortinget opprettholder regjeringens forslag om overføring av oppgaveportefølje dit), og at nullgrensen implementeres fra 1. april 2015. Slike ordninger er etablert eller er under etablering i våre naboland. Finland var tidligst ute med en slik elektronisk innbetalingsordning for avgift ved netthandel fra utlandet. I Norge har Tolletaten allerede etablert en portal for internettfortolling for varer mellom 350 og 3 000 kroner. Der kan forbrukere selv legge inn informasjon om sendingen de ønsker å importere og betale merverdiavgift for denne fra første krone.

Andre endringer i merverdiavgift og toll

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet reverserer regjeringens forslag til økning i den lave momssatsen (reduseres tilbake fra 10 pst. til 8 pst.). Dette medlem vil videre vise til at Senterpartiet foreslår å gjeninnføre tollsatser på jordbruksområdet som ble fjernet i 2015.

Differensiert arbeidsgiveravgift

Dette medlem mener det er svært viktig at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift opprettholdes, og at den ikke undergraves gjennom enkeltbestemmelser som virker mot ordningens primære formål. Når det foretas endringer i ordningen, er det imidlertid etter dette medlems syn svært viktig at berørte områder blir kompensert krone-for-krone for eventuelle avgiftsøkninger. Dette medlem vil vise til at regjeringen foretar innstramninger i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift med et påløpt proveny i 2016 på 300 mill. kroner. Proposisjonen skisserer imidlertid ingen kompenserende tiltak.

Dette medlem vil vise til at Senterpartiets alternativ innebærer en kraftfull satsing for desentralisering og livskraft i hele landet, blant annet gjennom målrettet satsing i de områder som berøres negativt av innstramningen i differensiert arbeidsgiveravgift. Dette medlem vil videre vise til at Senterpartiet har foreslått en ekstrabevilgning til Redningsselskapet på 10 mill. kroner, slik at det viktige arbeidet de gjør ikke skal bli skadelidende av avgiftsøkningen som rammer selskapet.

Aktivitetsskatt på finanssektoren

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet foreslår at det innføres en aktivitetsskatt på finanssektoren i vårt alternative budsjett for 2016. Aktivitetsskatten vil med Senterpartiets modell innbringe inntekter til fellesskapet tilsvarende det skattetapet som staten i dag har ved at næringen er unntatt fra merverdiavgiftssystemet (beregnet til 8,5 mrd. kroner påløpt i 2015).

Dette medlem vil vise til at økt beskatning av denne næringen har blitt drøftet gjennom flere år, både av den rød-grønne regjeringen og av sittende regjering. Scheel-utvalget tilrådde økt beskatning av finansnæringen. Finansnæringen har således hatt god tid til å forberede seg på at det særskilt gunstige skatteregime næringen har gjennom fullt fritak for merverdiavgift ikke ville vedvare. Dette medlem merker seg at regjeringen i skattemeldingen angir økt avgiftslegging av finansnæringen tilsvarende et årlig proveny på 3,5 mrd. kroner, samtidig som man skyver iverksetting ut i tid gjennom ytterligere utredninger.

Dette medlem mener det er på høy tid at Stortinget gjør vedtak om å innføre en aktivitetsskatt på finanssektoren for å sikre at dagens skatteutgift for staten til denne sektoren heller dras inn som økte inntekter til fellesskapet. En slik skatt vil også medvirke til å dempe spekulativ finansiell virksomhet og dermed dempe virkningene av nye kriser som oppstår i finansnæringen. Det er etter dette medlems mening et paradoks at den næringen som åpenbart har en avgjørende rolle for økonomiens virkemåte og som ved kriser har så store samfunnsmessige konsekvenser, er gitt et generelt skattefritak som rasjonelt ikke lar seg forklare. Dette medlem vil vise til at Senterpartiets modell er gjennomført i andre land, og kan raskt implementeres.

I Danmark er virksomheter som ikke er omfattet av merverdiavgiftssystemet pålagt en særskilt arbeidsgiveravgift. Island har siden 2012 pålagt finansiell sektor en aktivitetsavgift som består både av en skatt på lønnsutgifter mv. og en skatt på overskudd hos tilsvarende foretak. Dette medlem vil vise til at Senterpartiet foreslår en aktivitetsskatt i tråd med den islandske modellen.

Dette medlem viser til at Senterpartiets forslag innebærer en aktivitetsskatt som ilegges overskudd og lønninger mv. for finansielle foretak med en sats på 7,8 pst. Finansnæringa hadde i 2014 et samlet overskudd på over 80 mrd. kroner, mens arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget var ca. 28,7 mrd. kroner, jf. svar fra Finansdepartementet på spørsmål nr. 295 fra Senterpartiet. Med Senterpartiets modell vil derfor hoveddelen av provenyet hentes inn gjennom økt beskatning av de finanskonsernene som har store overskudd. Dette gir, slik dette medlem ser det, en bedre innretning på beskatningen enn økt avgifts-/gebyrlegging av finansnæringens tjenester.

Dette medlem viser til at merverdiavgiftssystemet er en av den norske statens aller viktigste inntektskilder og bidrar til å finansiere våre offentlige goder. Dette medlem er ikke tilhengere av et generelt skattefritak for denne sektoren. Dette skattefritaket bidrar også til å vri større ressurser i retning av finansielle tjenester, slik finanskriseutvalget har påpekt.

Dette medlem foreslår følgende konkrete endringer under rammeområde 21, Skatter, avgifter og toll:

Senterpartiets forslag til skatte- og avgiftsendringer