Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, fung. leder
Marianne Marthinsen, Prableen Kaur og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre,
Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby
Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi,
Roy Steffensen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Ann Kathrine
Skjørshammer, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre
Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad
Valen, fremmer i denne innstillingen tilråding om skatte-, avgifts-
og tollvedtak for 2016 i tråd med Stortingets vedtak 13. oktober
2015 som fordelte rammeområde 21 (skatter, avgifter og toll) til
finanskomiteen.
Komiteen viser til at denne innstillingens sammendrag
er begrenset til kortere oppsummeringer. Se Prop. 1 LS (2015–2016),
Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) for fullstendige
sammendrag og nærmere utfyllende saksomtaler.
Komiteen viser videre til brev
av 27. oktober 2015 fra finansministeren om korrigering av feil/unøyaktigheter
i Prop. 1 LS (2015–2016). Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen henviser til Innst.
4 L (2015–2016) for behandlingen av lovgivningssaker.
Tabellen viser regjeringens forslag fordelt
på budsjettkapitler og poster under rammeområde 21:
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1 (2015–2016) |
| | | |
Inntekter |
Skatter og avgifter |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | |
| 70 | Trinnskatt, formuesskatt mv. | 47 250 000 000 |
| 72 | Fellesskatt | 204 600 000 000 |
5507 | | Skatt og avgift på
utvinning av petroleum | |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt | 34 600 000 000 |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | 56 100 000 000 |
| 74 | Arealavgift mv. | 1 600 000 000 |
5508 | | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet
på kontinentalsokkelen | |
| 70 | CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | 5 500 000 000 |
5509 | | Avgift på utslipp
av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | |
| 70 | Avgift | 5 000 000 |
5511 | | Tollinntekter | |
| 70 | Toll | 3 100 000 000 |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 260 000 000 |
5521 | | Merverdiavgift | |
| 70 | Merverdiavgift | 263 560 000 000 |
5526 | | Avgift på alkohol | |
| 70 | Avgift på alkohol | 13 000 000 000 |
5531 | | Avgift på tobakkvarer
mv. | |
| 70 | Avgift på tobakkvarer mv. | 7 200 000 000 |
5536 | | Avgift på motorvogner
mv. | |
| 71 | Engangsavgift | 17 700 000 000 |
| 72 | Årsavgift | 10 660 000 000 |
| 73 | Vektårsavgift | 368 000 000 |
| 75 | Omregistreringsavgift | 1 440 000 000 |
5538 | | Veibruksavgift på
drivstoff | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin | 5 500 000 000 |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel | 10 800 000 000 |
| 72 | Veibruksavgift på naturgass og LPG | 100 000 000 |
5541 | | Avgift på elektrisk
kraft | |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft | 9 000 000 000 |
5542 | | Avgift på mineralolje
mv. | |
| 70 | Grunnavgift på mineralolje mv. | 1 850 000 000 |
| 71 | Avgift på smøreolje mv. | 109 000 000 |
5543 | | Miljøavgift på mineralske
produkter mv. | |
| 70 | CO2-avgift
| 6 800 000 000 |
| 71 | Svovelavgift | 30 000 000 |
5547 | | Avgift på helse- og
miljøskadelige kjemikalier | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | 1 000 000 |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | 1 000 000 |
5548 | | Miljøavgift på visse
klimagasser | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og
perfluorkarboner (PFK) | 429 000 000 |
5549 | | Avgift på utslipp
av NOx | |
| 70 | Avgift på utslipp av NOX | 54 000 000 |
5550 | | Miljøavgift på plantevernmidler | |
| 70 | Miljøavgift på plantevernmidler | 50 000 000 |
5551 | | Avgifter knyttet til
mineralvirksomhet | |
| 70 | Avgift knyttet til andre undersjøiske
naturforekomster enn petroleum | 1 000 000 |
| 71 | Årsavgift knyttet til mineraler | 3 000 000 |
5555 | | Avgift på sjokolade-
og sukkervarer mv. | |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. | 1 400 000 000 |
5556 | | Avgift på alkoholfrie
drikkevarer mv. | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
| 2 040 000 000 |
5557 | | Avgift på sukker mv. | |
| 70 | Avgift på sukker mv. | 230 000 000 |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 1 650 000 000 |
| 71 | Miljøavgift på kartong | 50 000 000 |
| 72 | Miljøavgift på plast | 35 000 000 |
| 73 | Miljøavgift på metall | 3 000 000 |
| 74 | Miljøavgift på glass | 90 000 000 |
5565 | | Dokumentavgift | |
| 70 | Dokumentavgift | 8 800 000 000 |
5568 | | Sektoravgifter under
Kulturdepartementet | |
| 71 | Årsavgift – stiftelser | 24 164 000 |
| 72 | Vederlag TV2 | 11 009 000 |
| 73 | Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping
AS | 38 403 000 |
| 74 | Avgift – forhåndskontroll av kinofilm
| 5 500 000 |
| 75 | Kino- og videogramavgift | 34 000 000 |
5571 | | Sektoravgifter under
Arbeids- og sosialdepartementet | |
| 70 | Petroleumstilsynet – sektoravgift | 96 620 000 |
5572 | | Sektoravgifter under
Helse- og omsorgsdepartementet | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | 82 000 000 |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom apotek | 4 900 000 |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | 97 210 000 |
5574 | | Sektoravgifter under
Nærings- og fiskeridepartementet | |
| 71 | Avgifter immaterielle rettigheter | 151 000 000 |
| 72 | Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur
| 30 655 000 |
| 73 | Årsavgift Merkeregisteret | 9 550 000 |
| 74 | Fiskeriforskningsavgift | 198 500 000 |
| 75 | Tilsynsavgift Justervesenet | 46 600 000 |
5576 | | Sektoravgifter under
Landbruks- og matdepartementet | |
| 71 | Totalisatoravgift | 125 000 000 |
5577 | | Sektoravgifter under
Samferdselsdepartementet | |
| 74 | Sektoravgifter Kystverket | 749 000 000 |
5578 | | Sektoravgifter under
Klima- og miljødepartementet | |
| 70 | Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond
| 14 650 000 |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | 79 093 000 |
| 72 | Fiskeravgifter | 14 557 000 |
5580 | | Sektoravgifter under
Finansdepartementet | |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene
| 341 000 000 |
5582 | | Sektoravgifter under
Olje- og energidepartementet | |
| 70 | Bidrag til kulturminnevern | 300 000 |
| 71 | Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging
| 154 000 000 |
5583 | | Særskilte avgifter
mv. i bruk av frekvenser | |
| 70 | Avgift på frekvenser mv. | 289 700 000 |
Folketrygden |
5700 | | Folketrygdens inntekter | |
| 71 | Trygdeavgift | 134 600 000 000 |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 175 650 000 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
21 | 1 028 816 411 000 |
| | Netto rammeområde
21 | -1 028 816 411 000 |
Stortingets vedtak 3. desember 2015 fastsatte sum
inntekter for rammeområde 21 til 1 029 949 321 000 kroner, jf. Innst.
2 S (2015–2016).
Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken er
omtalt i Prop. 1 LS (2015–2016) del I.
Komiteen viser til
fraksjonenes respektive merknader i Innst. 2 S (2015–2016), nedenfor
i denne innstillingen og i Innst. 4 L (2015–2016).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket av 23. november 2015 mellom regjeringspartiene
og Kristelig Folkeparti og Venstre omtales i sin helhet i Innst.
2 S (2015–2016).
Flertallet viser til at forhold
i avtalen som berører skatter og avgifter innenfor det grønne skatteskiftet
er:
Reduksjon i skattefri
sats for kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil på tjenestereiser
Økt CO2-komponent
i engangsavgiften
Økt NOX-komponent
i engangsavgiften
Økt elavgift
Økt smøreoljeavgift
Økt svovelavgift
Økt avgift på hydrofluorkarboner (HFK)
og perfluorkarboner (PKF)
Økt NOX-avgift
Flypassasjeravgift
Innenfor det grønne skatteskiftet er det skatte-
og avgiftsreduksjoner gjennom:
Redusert effektkomponent
i engangsavgiften
Bunnfradrag vektkomponent i engangsavgiften
Redusert trinnskatt i trinn 1
Flertallet viser til at skatte-
og avgiftsendringer innenfor den sosiale profilen er:
Økt særfradrag for
enslige forsørgere
Hevet grense for lønnsoppgaveplikt for
frivillige organisasjoner
Skattelette ved salg av landbrukseiendom
innad i familien
Økt grense for fradrag ved gaver til frivillige
organisasjoner
Økt grense for når frivillige organisasjoner
må betale arbeidsgiveravgift
Flertallet viser til at endringer
innenfor andre skatter er:
Lovendringer som følger av disse endringene
behandles i Innst. 4 L (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet legger til grunn for sin skattepolitikk
at verdier må skapes før de kan fordeles, jf. samarbeidsavtalen
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Disse
medlemmer viser til at skatte- og avgiftspolitikkens mål
er å finansiere velferdsgoder mest mulig effektivt, sikre sosial
mobilitet, oppnå en mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre vilkår
for norsk næringsliv. Disse medlemmer vil understreke
betydningen av et mer vekstfremmende og enklere skattesystem. Det private
eierskapet skal styrkes, og det skal lønne seg å jobbe, spare og
investere. Videre er det viktig å stimulere til en mer miljøvennlig
atferd. Disse medlemmer viser til regjeringens arbeid
med fortsatt å redusere skatte- og avgiftsnivået og forbedre skatte- og
avgiftssystemet. Disse medlemmer er tilfreds med
at det prioriteres lettelser som vil gjøre norsk økonomi mer vekstkraftig
og trygge grunnlaget for arbeidsplasser og velferd også i fremtiden.
Disse medlemmer viser til at
økt grad av globalisering har medført at skattegrunnlagene har blitt
mer mobile. Det er derfor viktig at skattesystemet tilpasses nye
utviklingstrekk ved norsk og internasjonal økonomi på en måte som
gjør det mindre attraktivt å bruke store ressurser på internasjonal skattetilpasning
som undergraver norske skattegrunnlag. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av at regjeringen parallelt med statsbudsjettet
for 2016 la frem Meld. St. 4 (2015–2016) Bedre skatt – en skattereform
for omstilling og vekst, og at man i tråd med denne foreslår skatte-
og avgiftsmessige endringer som støtter opp under regjeringens mål
for arbeid, aktivitet og omstilling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at to sentrale kjennetegn ved den norske modellen er høy deltakelse
i arbeidslivet og et forholdsvis høyt skattenivå som gir oss inntekter
til å finansiere det som har blitt et av verdens beste velferdssamfunn.
Skal vi lykkes i å bevare og videreutvikle det samfunnet vi har
skapt, er vi avhengige av å opprettholde fellesskapets inntekter.
Når arbeid til alle er et selvstendig mål, er det for å gi den enkelte frihet,
men det er også det viktigste middelet for finansieringen av fremtidens
velferd. Vi bruker skatteinntektene til å betale for utdanning og
kompetanse som bedriftene etterspør, infrastruktur som gjør det mulig
å transportere produktene effektivt, permisjonsrettigheter og barnehageplasser
som gjør det lettere å kombinere jobb og barn. Stabile rammevilkår og
tilgang til høyt kvalifisert arbeidskraft er sentrale faktorer for
hvor attraktivt det er å investere og skape arbeidsplasser i Norge.
Skattesystemet spiller også en viktig rolle
i denne sammenhengen. Skal vi opprettholde et finansielt handlingsrom
til å møte framtidens utfordringer uten store økninger i skattesatsene,
må skattesystemet innrettes slik at det skaper mindre effektivitetstap.
Siden skattereformen i 1992 har skattesystemet bygget på prinsippene
om brede skattegrunnlag, lave satser og symmetrisk behandling av
utgifter og inntekter. Vi har langt på vei likebehandling av ulike
næringer, eierformer, investeringer og kapitalinntekter, noe som
sikrer at kapitalen investeres der hvor den kaster mest av seg.
De siste tiårs internasjonalisering har økt
viktigheten av en omlegging av skattesystemet, slik at skatteinntektene
i mindre grad innhentes der skattlegging gir uønskede atferdsendringer
i form av lavere investeringer og arbeidstilbud. Et skattesystem
som gir mindre rom for å organisere seg bort fra å betale skatt vil
samtidig gi et mer effektivt og rettferdig skattesystem.
Våren 2013 satte regjeringen Stoltenberg II
ned Scheel-utvalget som skulle vurdere selskapsbeskatningen i lys
av den internasjonale utviklingen. Målet var å sikre at Norge i
årene som kommer har et robust skattesystem som er tilpasset stor
internasjonal mobilitet av skattegrunnlag.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i oktober presenterte forslag til en helhetlig skattereform,
med endringer som gjør det mer attraktivt å investere og skape arbeidsplasser
i Norge, som sikrer fellesskapet nødvendige inntekter, som begrenser
tilpasningsmuligheter, og som bidrar til å gjøre skattesystemet
mer effektivt. Forslaget til ny skattereform skal behandles våren
2016, og endringene skal implementeres over tid. Disse medlemmer vil
derfor understreke at Arbeiderpartiets forslag til skatteopplegg
for 2016 bare delvis gjenspeiler reformforslagene.
Disse medlemmers målsetting i
skattepolitikken er ikke store, generelle skattekutt. Disse medlemmer er
uenige i regjeringens prioritering av skattekutt generelt, og innretningen
spesielt – at de store lettelsene går til dem som har aller mest
i landet. Så langt har regjeringen foreslått om lag 5 mrd. kroner
i formuesskattekutt – skattekutt som nesten utelukkende kommer den
rikeste tidelen av befolkningen til gode. I budsjettet for 2015
foreslo regjeringen mer i skattekutt til den rikeste ene prosenten
enn de foreslo til styrking av sykehusbudsjettene.
Disse medlemmer mener
begrunnelsen for å prioritere kutt i formuesskatt så høyt er tynn.
I august leverte Menon en rapport om kapitalbeskatning og investeringer
i norsk næringsliv på bestilling fra regjeringen. Rapporten konkluderer
med at kutt i formuesskatten er nesten uten virkning på bedriftenes investeringer.
Finansdepartementet skriver i skatteproposisjonen 2015 at:
«Det er ikke grunnlag for å budsjettere med dynamiske
effekter i 2015 av forslagene til skatteendringer.»
I nasjonalbudsjettet 2015 skriver regjeringen
at:
«Siden kapitalmarkedene i Norge i det store og hele
fungerer godt, vil formuesskatten antagelig først og fremst påvirke
sparingen.»
Fagfolkene uttaler blant annet at:
«De fleste økonomer har ikke tro på at lettelser
i formuesskatten gir noen særlig vekst. Det er svært vanskelig å
tallfeste effektene av å kutte i formuesskatten, og da sitter man
igjen med noen teoretiske resonnementer» (professor Jarle Møen,
NHH) og «Det er faktisk vanskelig å komme på skattekutt som er mindre
vekstfremmende og mer ulikhetsskapende enn disse.» (professor Knut
Røed, UiO)
Mens det tok tre budsjetter før regjeringen
foreslo å redusere selskapsskatten, den skatteformen som ifølge
OECD er den mest veksthemmende av alle skatter, har regjeringen
valgt å kutte i formuesskatten i samtlige tre budsjetter. De vedtatte
skattekuttene for 2014 og 2015 fordeler seg slik:
Gruppering etter
beregnet nettoformue | Antall personer
2015 | Gjennomsnittlig endring
i formuesskatt per person. Kroner | Andel av samlet lettelse
i formuesskatt |
| | | |
Topp 0,1 pst. | 4 200 | -264 300 | 27 pst. |
Topp 1 pst. | 41 700 | -46 500 | 46 pst. |
Topp 2 pst. | 83 500 | -27 500 | 55 pst. |
Topp 5 pst. | 208 700 | -13 900 | 70 pst. |
Topp 10 pst. | 417 300 | -8 300 | 83 pst. |
Disse medlemmer ønsker et bredt
forlik om skattesystem på Stortinget, for å skape trygghet og forutsigbarhet
for folk og bedrifter. Ingen er tjent med at skattesystemet snus
opp ned med hvert regjeringsskifte, og de ansvarlige partiene på
Stortinget har tradisjonelt gått sammen om å finne brede løsninger.
Enighet om skattesystem betyr imidlertid ikke enighet om skattenivå. Disse
medlemmer har større ambisjoner for fellesskapet enn høyresiden,
og en ganske annen tilnærming til bekjempelse av økonomiske forskjeller.
For disse medlemmer er det et ufravikelig prinsipp
at skattesystemet skal være omfordelende. Det sikrer vi gjennom
at de med de høyeste inntektene og formuene betaler noe mer. Enda
viktigere enn et omfordelende skattesystem er omfordelingen som
skjer gjennom velferdstjenestene. Der regjeringen prioriterer de
store pengene til skattekutt – i hovedsak til landets rikeste –
velger disse medlemmer å satse på skole, arbeid og helse. Disse
medlemmer ønsker å styrke kommuneøkonomien for å sette kommunene
bedre i stand til å løse velferdsoppgavene for folk flest.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen siden 2013 har vist at de vil ta Norge i en retning
med økte forskjeller. De store skattekuttene kommer i svært liten
grad folk flest til gode. Siden regjeringen tiltrådte har alminnelige
lønnstakere knapt merket noe som helst til skattekuttene – til tross
for krystallklare lovnader om «skattelette for folk flest». I samme
periode har landets 20 rikeste i snitt fått 10 mill. kroner hver
i skattekutt ifølge Dagens Næringsliv. Skattekuttet for vanlige
folk blir mer enn spist opp av prisveksten for varer og tjenester.
Småbarnsforeldre opplever at regjeringen har økt foreldrebetalingen
i barnehagen, syke opplever at egenandelene øker og pendlere opplever
at det blir dyrere å reise på jobb.
På spørsmål fra Arbeiderpartiet har Finansdepartementet
beregnet fordelingsvirkningene av skattekuttene som regjeringen
har fått flertall for i Stortinget, altså i vedtatte budsjett for
2014 og 2015, sammen med sine samarbeidspartnere Kristelig Folkeparti
og Venstre. Tallene er entydige: Skattekuttene øker med økt inntekt
og økt formue, ikke bare i kroner og øre, men også i prosent av
inntekten. Riktignok kan regjeringen vise til at skattene er redusert for
alle inntektsintervaller, men for folk flest er endringene kosmetiske.
De 75 prosentene med lavest inntekt har til sammen fått like mye
i skattekutt som de rikeste 5 prosentene.
Bruttoinntekt 2015 | Antall 2015 | Gjennomsnittlig endring
i skatt. Kroner | Gjennomsnittlig endring i pst. av bruttoinntekten |
| | | |
0 - 149 999 kr | 572 700 | -600 | -0,9 |
150 000 - 250 000 kr | 587 700 | -1 200 | -0,6 |
250 000 - 350 000 kr | 719 800 | -1 000 | -0,3 |
350 000 - 450 000 kr | 709 600 | -1 600 | -0,4 |
450 000 - 550 000 kr | 580 500 | -2 200 | -0,5 |
550 000 - 650 000 kr | 361 000 | -3 800 | -0,6 |
650 000 - 750 000 kr | 204 600 | -4 700 | -0,7 |
750 000 - 850 000 kr | 127 000 | -5 600 | -0,7 |
850 000 - 950 000 kr | 82 400 | -6 700 | -0,8 |
950 000 - 1 mill. kr | 31 000 | -7 400 | -0,8 |
1 mill.kr - 2 mill. kr | 168 200 | -11 200 | -0,9 |
2 mill.kr - 3 mill. kr | 17 800 | -29 600 | -1,2 |
3 mill.kr - 4 mill. kr | 5 200 | -48 200 | -1,4 |
4 mill.kr - 5 mill. kr | 2 100 | -79 100 | -1,8 |
5 mill.kr - 6 mill. kr | 1 200 | -104 200 | -1,9 |
6 mill.kr -7 mill. kr | 700 | -150 500 | -2,3 |
7 mill.kr - 9 mill. kr | 700 | -170 600 | -2,2 |
9 mill. kr og over | 1 000 | -460 200 | -2,7 |
Disse medlemmer viser til at
formue skattes lavt i Norge sammenlignet med land som USA, Storbritannia
og gjennomsnittet i OECD. Siden regjeringen tiltrådte er arveavgiften
fjernet og formuesskatten redusert med om lag 5 mrd. kroner.
Disse medlemmer legger ikke opp
til å gjeninnføre arveavgiften etter den modellen som var gjeldende
i 2013. Avgiften traff i liten grad de med de største formuene og
ga en beskjeden inntekt til fellesskapet. Det ser heller ikke ut
til å være et flertall i Stortinget for å innføre en ny arveavgift.
Det er likevel et åpenbart behov for en bredere debatt om arv som
en stadig viktigere driver for økte forskjeller. Økonomen og forfatteren
Thomas Pikettys forskning viser blant annet at når man lar den aller
rikeste delen av samfunnet få en stadig større andel av rikdommen, så
undergraver det verdien av egen innsats fordi arv blir viktigere
enn verdien av det du skaper selv. OECD anbefaler Norge å gjeninnføre
arveavgiften. Det samme gjør 18 av landets 20 fremste økonomer. Partileder
Siv Jensen har uttalt til VG at «kuttene i formuesskatten og arveavgiften
er viktige endringer som gir solide effekter for norsk næringsliv
og arbeidsplasser». På budsjettspørsmål svarer imidlertid finansminister
Siv Jensen at Finansdepartementet antar at «fjerning av arveavgiften
i liten grad har dynamiske virkninger».
Disse medlemmer støtter den foreslåtte satsreduksjonen
fra 27 til 25 pst. på alminnelig inntekt for personer og selskap.
Videre støtter disse medlemmer regjeringens forslag
om å stramme inn i rentebegrensningsregelen, men foreslår å inkludere
også eksterne renter når samlet beløp overstiger regjeringens foreslåtte
ramme på 25 pst. Disse medlemmer foreslår å innføre
den varslede merverdiavgiften på finansielle tjenester, men med
virkning fra 1. juli 2016. Disse medlemmer viser
til at det er betydelig usikkerhet beheftet med slike skatteendringer,
og har derfor lagt forsiktige inntektsanslag til grunn.
På personskattesiden støtter disse medlemmer regjeringens
forslag om en ny trinnskatt som skal erstatte dagens toppskatt,
men med endringer som gjør personskatten mer omfordelende. Disse medlemmer foreslår
en omlegging av formuesskatten som likebehandler sekundærbolig og
næringseiendom med aksjer. Med dette grepet følger Arbeiderpartiet
opp tidligere grep for å redusere forskjellen i skattlegging av
ulike formuesobjekter. Dette er i tråd med anbefalinger fra et samlet
økonomisk fagmiljø og bidrar til å redusere de negative effektene av
skatten. Grepet vil isolert sett gjøre det mindre lukrativt enn
tidligere å investere i sekundærbolig og næringseiendom fremfor
å investere i eksempelvis en maskinpark, og vil bidra til et mer
effektivt skattesystem. Redusert skattefordel for sekundærbolig som
investeringsobjekt kan bidra til mindre spekulasjon og på sikt være
med på å dempe boligprisveksten og dermed lette inngangsbarrieren
til boligmarkedet for unge. Bunnfradrag og sats reverseres til 2013-nivå.
Disse medlemmer foreslår å øke
fagforeningsfradraget med 250 kroner til 4 100 kroner. Hensikten
med ordningen med skattefradrag for fagforeningsmedlemskap er å
underbygge de viktige makroøkonomiske og samfunnsmessige konsekvensene som
følger av høy grad av koordinering og samordning i arbeidslivet,
herunder bidraget til små inntektsforskjeller. Dessverre ser vi
en regjering som har redusert verdien av fradraget hvert eneste
år siden de tiltrådte. Det vitner om manglende forståelse for verdien
av høy organisasjonsgrad i arbeidsmarkedet som et bærende element
i den norske modellen.
Disse medlemmer foreslår å fjerne
skatteklasse II. Skatteklasse II medfører i praksis at ektefellen
som har inntekt, får lavere skatt enn andre skattytere fordi den
andre ektefellen ikke har inntekt. Ordningen svekker dermed arbeidsinsentivene
til mange hjemmeværende fordi skattefordelen forsvinner dersom den
hjemmeværende begynner i lønnet arbeid. Blant de aller fleste ekteparene
som lignes i klasse II, er det kvinnen som er hjemmeværende. Analyser
av effekten av å fjerne skatteklasse II tyder på at yrkesdeltakelsen
vil øke.
Disse medlemmer går imot regjeringens forslag
om redusert pendlerfradrag og utvidelse av BSU, samt Høyres, Fremskrittspartiets,
Kristelig Folkepartis og Venstres forslag om økt skatt for dem som
mister jobben, gjennom en fjerning av skattefradraget for sluttvederlag. Disse
medlemmer går videre imot Høyres, Fremskrittspartiets, Kristelig Folkepartis
og Venstres forslag om økt avgift på ren elektrisk kraft og fiskal
flypassasjeravgift. Disse medlemmer foreslår i stedet
å øke avgiften på klimaskadelige utslipp.
| mill. kroner |
| |
Rentebegrensningsreglen – inkludere
eksterne renter | 3000 |
Formuesskatt – lik verdifastsettelse
av sekundærbolig, næringseiendom og aksjer, bunnfradraget settes
til 1,0 mill. (2,0 mill. for ektepar) kroner, satsen økes til 1,1
pst. | 3240 |
Mer omfordelende trinnskatt | 1160 |
Innføre finansskatt fra 1.7. | 1750 |
Gå imot regjeringens forslag om kutt
i pendlerfradrag | -380 |
Øke fagforeningsfradraget til 4 100
kroner | -50 |
Avskaffe skatteklasse II | 235 |
Beholde BSU på dagens nivå | 110 |
Beholde skattefritak ved salg av landbrukseiendommer
innad i familien | -65 |
Totalt | 9000 |
Med Arbeiderpartiets forslag til skatteopplegg vil
om lag to av tre få lavere eller uendret skatt sammenlignet med
regjeringens opplegg. Fordelingseffekter av Arbeiderpartiets forslag
til skatteopplegg for 2016 i forhold til regjeringens budsjettforslag:
Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser,
referanse | Antall | Gjennomsnittlig endring i skatt, fratrukket
endring
i formuesskatt. Kroner | Gjennomsnittlig endring
i formuesskatt.
Kroner |
| | | |
0 - 149 999 kr. | 565 152 | -24 | 175 |
150 000 - 199 999 kr. | 254 361 | -16 | 445 |
200 000 - 249 999 kr. | 323 946 | -171 | 560 |
250 000 - 299 999 kr. | 352 597 | -199 | 660 |
300 000 - 349 999 kr. | 363 782 | -159 | 784 |
350 000 - 399 999 kr. | 353 118 | -136 | 851 |
400 000 - 449 999 kr. | 346 675 | -127 | 803 |
450 000 - 499 999 kr. | 318 269 | -121 | 803 |
500 000 - 599 999 kr. | 491 930 | 255 | 884 |
600 000 - 749 999 kr. | 383 771 | 1 254 | 1 156 |
750 000 - 999 999 kr. | 256 286 | 1 617 | 1 684 |
1 000 000 - 1 999 999 kr. | 180 202 | 2 509 | 3 138 |
2 000 000 - 2 999 999 kr. | 18 876 | 3 317 | 7 599 |
3 000 000 kr. og over | 11 606 | 4 041 | 23 786 |
Disse medlemmer legger opp til
en avgiftsprofil som underbygger viktige satsinger på budsjettets
utgiftsside, på klima/miljø og folkehelse.
Disse medlemmer foreslår en omlegging
av bilavgiftene som gjør det billigere å velge biler med lave utslipp,
på bekostning av biler med høyere utslipp, gjennom en provenynøytral
vridning i engangsavgiften fra effekt til CO2.
I tillegg foreslår disse medlemmer en innstramming
i NOX-komponenten. Med disse endringene
følges regjeringen Stoltenberg IIs grønne omlegging av engangsavgiften
opp. CO2-utslippene fra nye biler ble
redusert med om lag 30 pst. i perioden 2006–2013. Disse medlemmer er
i motsetning til regjeringen villig til å bruke avgiftssystemet
for å nå målsettingen fra klimaforliket.
| mill. kroner |
| |
25 øre økning i veibruksavgift på diesel | 660 |
Vri fra effekt- til CO2-komponenten
i engangsavgiften | 0 |
10 pst. økning i NOX-komponenten
i engangsavgiften | 69 |
Reversere taxfree-endring | 60 |
3 pst. økning i tobakks- og alkoholavgifter,
men reduksjon for øl klasse D for bryggerier
med produksjon på inntil 400 000 liter | 367 |
5 pst. økning i avgift på HFK/PFK | 20 |
5 pst. økning i grunnavgift på mineralolje | 79 |
3 pst. økning i CO2-avgift
på mineralske produkter | 168 |
Gå imot redusert avgift på saft | 20 |
Oppheve avgiftsfritak for diesel til
båtmotor | 28 |
Totalt | 1471 |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
ha et skatte- og avgiftssystem som i minst mulig grad hemmer verdiskaping,
sysselsetting, frivillighet og sparing, samtidig som det bidrar til
å nå viktige mål om fordeling, miljø og folkehelse. Disse hensynene
ligger til grunn for Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
2016.
Dette medlem viser til at norsk
økonomi går inn i en krevende periode med lavere verdiskaping og økende
ledighet, som følge av lavere oljepris og gradvis aldring av befolkningen.
Samtidig vokser ulikhetene på grunn av globaliseringen og ny teknologi.
Klimautfordringen må løses. Derfor er det viktigere enn noen gang
at vi prioriterer de skatteendringene som gir de største bidragene
til økt verdiskaping og investeringer, som sikrer en god fordelingsprofil
og som bidrar til et bedre klima og miljø.
Derfor slutter dette medlem opp
om regjeringens forslag til reduksjon i selskapsskatt fra 27 til
25 pst., slik også Scheel-utvalget anbefalte. Kapitalen er mobil
og kan lett gå til land med lavere skatt hvis forskjellen i beskatningen
blir for stor. Den gjennomsnittlige selskapsskattesatsen i OECD
har gått ned fra nesten 50 pst. på begynnelsen av 1980-tallet til
om lag 25 pst. i dag. Skattetilpasning er blitt mer utbredt, blant
annet ved at overskudd flyttes til lavskatteland. Det er bred, faglig
enighet, blant annet i OECD og IMF, om at reduksjoner i selskapsskatten
og inntektsskatten for personer gir et større bidrag til verdiskaping
og investeringer enn mange andre skatteletter. Derfor prioriterer
Kristelig Folkeparti reduksjoner i selskapsskatten fremfor generelle
kutt i formuesskatten. Vi ønsker lettelser i formuesskatten på arbeidende
kapital investert i bedriftene, ikke private formuer. Dette
medlem avventer regjeringens arbeid med å se på reduksjoner
i formuesskatten på arbeidende kapital.
Dette medlem støtter også regjeringens
forslag om redusert inntektsskatt for personer fra 27 til 25 pst.
For det første anses reduksjon i skatten på inntekt for personer
som en av de mest effektive skattereduksjonene for å stimulere verdiskapingen, sammen
med reduksjon i selskapsskatten. Det vil trolig gi økt arbeidstilbud,
dvs. at flere vil arbeide mer, noe det norske velferdssamfunnet
trenger i møte med en aldrende befolkning. For det andre er det
viktig at skattesatsene for alminnelig inntekt for personer og selskap
er mest mulig like, for å unngå skattetilpasning i form av inntektsskifting
fra personinntekt til selskap. Slik inntektsskifting svekker statens
skatteinntekter og er uheldig fordelingsmessig.
Dette medlem viser til at redusert
selskapsskatt reduserer den samlede skatten på eierinntekter og
gjør det isolert sett mer lønnsomt å omdanne arbeidsinntekt til
eierinntekt. De som har mulighet til det vil kunne benytte seg av
denne forskjellen og få lavere skatt. Derfor foreslår Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett å følge Scheel-utvalgets
anbefaling om å redusere forskjellen mellom marginalskatten på eierinntekter
(utbytter, gevinster mv. utover skjermingsfradraget) inklusiv selskapsskatt
og marginalskatten på lønnsinntekt inklusiv arbeidsgiveravgift,
ved å øke utbytteskatten til 35 pst. Vekslingen i redusert selskapsskatt
og økt utbytteskatt gir ikke bare et mer effektivt skattesystem,
det gir også en god fordelingseffekt. Økt utbytteskatt er knapt
merkbart for personer med bruttoinntekt under 1 mill. kroner. Personer
med bruttoinntekt over 1 mill. kroner vil få noen tusenlapper i
økt skatt, mens personer med bruttoinntekt over 2 mill. kroner vil
få en betydelig skatteskjerpelse. Sammen med at dette medlem går
imot kuttet i formuesskatt, gjør dette forslaget at vårt skatteopplegg
har en betydelig bedre sosial profil enn regjeringens.
Dette medlem viser til at finanssektoren
har i dag unntak for merverdiavgift for de fleste finansielle tjenester,
i motsetning til næringslivet for øvrig. Kristelig Folkeparti mener
at finansiell sektor i utgangspunktet bør beskattes som andre næringer.
Vi foreslo i kjølvannet av finanskrisen å innføre en merverdiavgift
for finansielle tjenester. Unntaket for merverdiavgift for finansielle
tjenester bidrar til en uheldig vridning av produksjon og forbruk
mot disse tjenestene og bort fra andre, relativt sett dyrere, avgiftsbelagte
varer og tjenester. Dette bryter med nøytralitetsprinsippet som
ligger bak utformingen av merverdiavgiften. Scheel-utvalget understreker
at en slik avgift bør innføres så raskt som mulig. Kristelig Folkeparti
foreslår i sitt alternative budsjett å innføre en avgift på margininntekter
og merverdiavgift på gebyrbelagte tjenester, etter Scheel-utvalgets
modell, fra 1. juli 2016.
Dette medlem foreslår lettelser
for forskning i bedriftene gjennom å heve maksimal timesats i Skattefunn-ordningen
fra 600 til 800 kroner. Kristelig Folkeparti øker gavefradraget
for frivillige organisasjoner. Vi er opptatt av å stimulere verdiskaping i
hele landet. Derfor øker vi fiskerfradraget, og vi går imot regjeringens
forslag om å øke momsen for reiselivet. Kristelig Folkeparti har
heller ikke sans for regjeringens forslag om skatteskjerpelse for
de familiene som ønsker å overføre landbrukseiendom til neste generasjon.
Dette medlem viser til at samfunnets
kostnad ved bruk av alkohol og tobakk bedre bør gjenspeiles i prisene
på produktene. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett å øke avgiftene med 5 pst. på alkohol og 10 pst. for tobakk.
Vi reduserer også tobakk-kvoten i taxfree-ordningen med 25 pst.
Dessuten reverserer vi endringen i tax-freekvoten om at man kan
veksle inn tobakk i alkohol, som i praksis har medført et betydelig
økt taxfree-salg av alkohol på bekostning av Vinmonopolet.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis alternative budsjett foreslår økte CO2-avgifter
for flyreiser og biler med høyt klimautslipp, og vi øker elavgiften
noe. Dessuten øker vi miljøavgiften på klimagassene HFK og PFK,
på svovel og NOX.
Endringene gir en netto skatteøkning sammenliknet
med regjeringens forslag på 7,9 mrd. kroner bokført og 8,7 mrd.
kroner påløpt. Dette gir handlingsrom for å løfte skole, familie
og eldre i større grad enn regjeringen, samtidig som det gir oss
en mulighet til å begrense oljepengebruken sammenliknet med regjeringens
forslag med om lag 8 mrd. kroner. Vanlige lønnsmottakere kommer
ut om lag som i år, på grunn av at økte grønne skatter balanseres
av redusert inntektsskatt. Personer med inntekt over 2 mill. kroner
får en skatteskjerpelse.
Kristelig Folkeparti foreslår følgende skatte-
og avgiftsendringer i sitt alternative statsbudsjett for 2016, sammenliknet
med regjeringens forslag:
Skatte- og avgiftslettelser | |
Beskrivelse | bokført
(mill. kr) | påløpt
(mill. kr) |
Skattefunn: Fjerne regel om maksimal
timesats | 0 | -280 |
Økt skattefradragsbeløp ved gaver til
frivillige organisasjoner til 25 000 kr
for privatpersoner og 100 000 kr for bedrifter | -17 | -55 |
Heve grensen for lønnsoppgaveplikt i
frivillige org til 10 000 kr | -9 | -12 |
Økt fiskerfradrag fra 150 000 kr til
170 000 kr | -17 | -21 |
Øke grensen for når frivillige org.
må betale arbeidsgiveravgift til 60 000 per ansatt / 600 000 per
org. | -24 | -30 |
Gå imot regjeringens forslag om økt
moms for reiseliv, transport m.m. | -500 | -650 |
Gå imot regjeringens foreslåtte skatteskjerpelse
for salg av landbrukseiendommer innad i familien | -65 | -65 |
Redusere regjeringens forslag til bunnbeløp
i reisefradraget fra 22 000
til 18 000 kroner | -220 | -270 |
Sum skatte- og avgiftslettelser | -852 | -1 383 |
| | |
Skatte- og avgiftsøkninger | |
Avstanden mellom marginalskatten på
eierinntekter (utbytter, gevinster mv. utover skjermingsfradraget)
inklusiv selskapsskatt og maksimal marginalskatt på lønn inklusiv
arbeidsgiveravgift reduseres, slik Scheel-utvalget foreslår, ved
at utbytteskatten økes til 35 pst. | 2780 | 3480 |
Støtte regjeringens forslag til økning
i verdsettelsen av næringseiendom og sekundærbolig til 80 pst. av
markedsverdi for å hindre at investeringer vris mot eiendom, men
gå imot generelt kutt i formuesskatten. | 310 | 390 |
Gå imot regjeringens forslag til utvidelse
av BSU-ordningen | 110,0 | 140,0 |
Innføre merverdiavgift på finansielle
tjenester etter den modellen
Scheel-utvalget foreslår, fra 1.7.2016 | 1750,0 | 1750,0 |
Reversere muligheten til å gjøre om
tobakk til alkohol i taxfree-kvoten (60 mill. kr bokført; 70 mill.
kr påløpt); Økte alkoholavgifter 5 pst. (350 mill. kr bokført, 385
mill. kr påløpt) | 410,0 | 455,0 |
Økt tobakksavgift 10 pst. (495 mill.
kr bokført; 540 mill kr påløpt) og redusere tobakkvoten i taxfree-ordningen
med 25 pst. (262,5 mill. kr bokført; 287,5 mill. kr påløpt) | 757,5 | 827,5 |
Økt CO2-komponent
i engangsavgiften | 710,0 | 770,0 |
Øke veibruksavgiften på drivstoff med
10 øre/liter (bensin) | 84 | 90 |
Oppheve avgiftsfritak for diesel til
båtmotorer | 28 | 30 |
Øke veibruksavgiften på drivstoff med
20 øre/liter (diesel) | 530 | 580 |
Økt elavgift 1,5 øre | 670,0 | 890,0 |
Økt CO2-avgift
innenlandske flyreiser 1,5 kr | 570,0 | 620,0 |
Økt svovelavgift 5 øre | 16,0 | 17,0 |
Økt miljøavgift på klimagassene HFK
og PFK med 20 kr/tonn
CO2-ekvivalenter | 22,0 | 24,0 |
Øke NOX-avgiften
med 1,5 kr/kg fra 19,67 kr/kg som er regjeringens forslag | 3,0 | 3,0 |
Sum skatte- og avgiftsskjerpelser | 8 750,5 | 10 066,5 |
Sum skatt/avgift | 7 898,5 | 8 683,5 |
Dette medlem viser til at samarbeidspartiene Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre inngikk en avtale
23. november 2015 om statsbudsjettet 2016.
Dette medlem vil på denne bakgrunn
ikke fremme de forslag som følger av Kristelig Folkepartis alternative
budsjett, men vil i stedet slutte seg til forslagene som fremgår
av budsjettavtalen.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti fikk gjennomslag på en rekke viktige punkt når det gjelder
skatter og avgifter i budsjettavtalen:
Et grønnere skatte-
og avgiftssystem som gjør det mer lønnsomt å velge klima- og miljøvennlige løsninger
(2,3 mrd. kroner)
Reversering av regjeringens forslag om
økt skatt ved salg av landbrukseiendom innad i familien (65 mill.
kroner)
Heving av grensen for lønnsoppgaveplikt
i frivillige organisasjoner til 10 000 kroner (15 mill. kroner)
Økt grense for fradrag ved gaver til frivillige
organisasjoner fra 20 000 til 25 000 kroner (15 mill. kroner)
Økt grense for når frivillige organisasjoner
må betale arbeidsgiveravgift til 55 000 kroner pr. ansatt / 550 000
kroner pr. organisasjon (10 mill. kroner)
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
vise til at Senterpartiets alternative budsjett inneholder en rekke
tiltak for å styrke grunnlaget for næringsutvikling og bosetning
i hele Norge. Målrettede skatte- og avgiftsendringer skal, etter dette
medlems mening, bidra til ny aktivitet og grønn omstilling.
Dette medlem mener at store og
generelle skattelettelser ikke er svaret på de utfordringer Norge står
overfor – verken på kort eller lang sikt, og vil vise til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett derfor foreslår å reversere en rekke
av de skattelettelser som den blå-blå regjeringen har gitt til de
som har mest fra før. Senterpartiet legger opp til en større omfordeling
gjennom å øke skattene for de som har mest formue og de høyeste
inntektene, og gir større lettelser til folk flest enn det regjeringen
gjør. Dette medlem vil vise til at Senterpartiets
opplegg innebærer målrettede skattelettelser for personer med lav inntekt,
pendlere og næringsdrivende i ulike næringer rundt om i landet.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet henter økte inntekter fra skatt på inntekt for personer samtidig
som vi gir skattelette med en klar sosial og geografisk omfordelende
profil. En grunnpilar for Senterpartiet er skatt etter evne. Dess
høyere inntekt man har, dess større andel av inntekten har man mulighet
til å bidra til felleskapet med over skatteseddelen. Regjeringen
Solberg har ikke bare sørget for gedigne skattelettelser for dem
med de aller høyeste inntektene. Regjeringspartiene har med støtte
fra Kristelig Folkeparti og Venstre sørget for at de som tjener
over 3 mill. kroner i snitt betaler en lavere andel av inntekten
sin i skatt enn de som tjener mellom 2 og 3 mill. kroner. Dette
er etter dette medlems mening klart urimelig og bryter
med prinsippet om skatt etter evne. Senterpartiets opplegg retter
opp i dette og forsterker progressiviteten i skattesystemet.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet gjør en rekke grep i skatt på inntekt for personlige
skattytere. Den alminnelige skattesatsen for personer reduseres
til 26 pst. – ikke til 25 pst. slik regjeringen foreslår. Samtidig
reduserer partiet satsen i trinn 4 i trinnskatten fra 13,7 pst.
til 13,3 pst.. Høyeste effektive marginalskatt inklusiv arbeidsgiveravgift
øker da svakt (0,4 prosentpoeng) fra 2015. I tillegg reduseres trinn
1 i trinnskatten fra 0,9 pst. til 0,5 pst., trinn 2 fra 1,7 pst.
til 0,9 pst. og innslagspunktene i trinn 3 og 4 i trinnskatten (gml.
trinn 1 og 2 i toppskatten) holdes nominelt uendret. Dette
medlem viser videre til at Senterpartiet øker satsen i minstefradraget for
lønnstakere fra 43 til 47 pst. samtidig som øvre grense i minstefradraget
økes til 94 000 kroner, personfradraget økes med 1 800 kroner sammenlignet med
regjeringens forslag, det særskilte fradraget for Nord-Troms og
Finnmark økes med 10 000 kroner til 25 500 kroner Det særskilte
fradraget i arbeidsinntekt og foreldrefradraget for ulegitimerte
utgifter til stell og pass av barn lønnsjusteres med Senterpartiets opplegg,
og særfradraget for enslige forsørgere økes ytterligere. Minstefradraget
i pensjonsinntekt økes, så vel som satsen. Trygdeavgiften – både
for fiske, fangst og barnepass, samt annen næringsinntekt økes.
Dette medlem vil videre vise
at Senterpartiets budsjettforslag innebærer en samlet skattelette
for de ca. 2,9 millioner personene som tjener mindre enn 500 000
kroner på ca. 2,6 mrd. kroner, noe som er ca. 1,15 mrd. kroner mer
i skattelette til disse inntektsgruppene enn i regjeringens budsjettforslag.
I snitt utgjør denne skatteletten ca. 900 kroner per person sammenlignet
med 2015. Personer som tjener mellom 500 000 og 600 000 kroner (ca.
500 000 personer) vil få omtrent uendret skatt sammenlignet med regjeringens
opplegg. Personer som tjener mellom 600 000 og 750 000 kroner vil
få en skatteøkning på 0,32 prosentpoeng, mens personer som tjener
mellom 750 000 kroner og 1 mill. kroner vil få en skatteøkning på
0,58 prosentpoeng sammenlignet med regjeringens forslag. De med
de høyeste inntektene vil betale vesentlig mer i skatt. Like fullt
vil personer med over 2 mill. kroner i inntekt i snitt fortsatt
bare betale drøyt fire av ti kroner de tjener i skatt med Senterpartiets
opplegg.
Tabell 1: Gjennomsnittlig
endring i skatt for alle personer 17 år og eldre, med Senterpartiets
alternative budsjett, sammenlignet med regjeringens budsjettforslag
for 2016 inkl. endringer i tilleggsproposisjonen. Kilde: SSB.
Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser,
referanse | Antall | Brutto-
inntekt | Skatt,
referanse | Endring
i skatt | Skatt,
referanse | Endring
i skatt | Herav endr.
i formueskatt |
Kr./enhet | Mill.kr. | Mill.kr. | Kr./enhet | Kr./enhet | Kr./enhet |
| | | | | | | |
0 - 149 999 kr. | 565 152 | 64 886 | 1 933 | -8 | 3 420 | -14 | 178 |
150 000 - 199 999 kr. | 254 361 | 177 612 | 3 015 | -187 | 11 852 | -736 | 105 |
200 000 - 249 999 kr. | 323 946 | 224 847 | 7 821 | -207 | 24 141 | -638 | 110 |
250 000 - 299 999 kr. | 352 597 | 275 594 | 15 104 | -151 | 42 837 | -428 | 140 |
300 000 - 349 999 kr. | 363 782 | 324 508 | 21 958 | -135 | 60 361 | -371 | 188 |
350 000 - 399 999 kr. | 353 118 | 375 139 | 27 648 | -144 | 78 296 | -409 | 223 |
400 000 - 449 999 kr. | 346 675 | 424 584 | 33 053 | -167 | 95 343 | -482 | 248 |
450 000 - 499 999 kr. | 318 269 | 474 589 | 35 766 | -156 | 112 378 | -490 | 273 |
500 000 - 599 999 kr. | 491 930 | 546 441 | 67 007 | 3 | 136 212 | 7 | 340 |
600 000 - 749 999 kr. | 383 771 | 664 962 | 70 220 | 819 | 182 974 | 2 135 | 592 |
750 000 - 999 999 kr. | 256 286 | 854 176 | 67 220 | 1 271 | 262 286 | 4 960 | 1 111 |
1 mill. kr. - 2 mill. kr. | 180 202 | 1 286 897 | 80 993 | 2 628 | 449 457 | 14 584 | 3 152 |
2 mill. kr. – 3 mill. kr. | 18 876 | 2 375 881 | 16 967 | 1 058 | 898 852 | 56 032 | 12 944 |
3 mill. kr. og over | 11 606 | 5 533 770 | 24 066 | 3 220 | 2 073 536 | 277 465 | 68 390 |
I alt | 4 220 571 | 446 506 | 472 771 | 7 845 | 112 016 | 1 859 | 668 |
Dette medlem vil vise til at
Menon Business Economics i august 2015, på oppdrag fra regjeringen,
presenterte en rapport om kapitalbeskatning og investeringer i norsk
næringsliv. Rapporten konkluderer med at kutt i formuesskatten (og
utbytteskatten) hadde svært liten effekt på bedriftenes investeringer,
målt opp mot reduksjon i selskapsskatten. Dette medlem vil
vise til at regjeringen i nasjonalbudsjettet 2015 (Meld. St. 1 (2014–2015),
kap. 4.3) skriver at siden «kapitalmarkedene i Norge i det store
og hele fungerer godt, vil formuesskatten antagelig først og fremst
påvirke sparingen».
I en situasjon med økende arbeidsledighet i
deler av landet er det etter dette medlems mening
ingen grunn til å skulle prioritere milliarder i skattelette for
å bidra til økt sparing blant dem som har store formuer. Tvert imot
bør det prioriteres målrettede skattelettelser som gir aktivitet
i næringslivet, økte offentlige investeringer og forbruk i kombinasjon
med skattelettelser for de med lave og midlere inntekter og redusert
selskapsskatt. Dette medlem vil vise til at Senterpartiets
alternativ følger denne linjen.
Dette medlem vil videre vise
til at Senterpartiet derfor foreslår å øke satsen i formueskatten
fra 0,85 til 1,1 pst., slik denne var til og med inntektsåret 2013. Dette
medlem understreker at Senterpartiet foreslår endringer
i formuesskatten som gir netto ca. 2,3 mrd. kroner bokført i økte
inntekter sammenlignet med regjeringens forslag, samtidig som forslaget
medfører en langt større utjevning. Bunnfradraget i formuesskatten
økes med Senterpartiets forslag fra 1,4 til 1,5 mill. kroner per
skattyter (3 mill. kroner for ektepar), og ligningsverdien på næringseiendom reduseres
til 60 pst. av markedsverdi. Dette medlem fremhever
at med Senterpartiets alternativ vil ca. 40 000 færre personer betale
formueskatt sammenlignet med regjeringens forslag. Senterpartiets grep
gir samlet sett en innretning på formuesskatten som bevarer omfordelingsegenskapene
ved skatten.
Dette medlem viser til at Senterpartiet,
i tråd med innspill fra bl.a. NBBL, Virke, BNL og en rekke miljøorganisasjoner,
foreslår en utvidelse av rammen for regjeringens foreslåtte ordning
for skattefradrag for enøk-tiltak i private hjem fra 250 mill. kroner
til 500 mill. kroner. Dette gjøres gjennom utvidelse av tilsagnsfullmakten
til Energifondet med 250 mill. kroner. Tiltak på bygningsskallet
og andre tiltak som reduserer behovet for kjøpt energi og/eller
som reduserer klimagassutslipp inkluderes, og boligselskaper omfattes
av ordningen.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
foreslår å bedre vilkårene for pendlerne. Innstramningen i pendlerfradraget
i regjeringens budsjettforslag, samt innstramningen som Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti foretok i fjorårets statsbudsjett, reverseres.
Bunnfradraget settes med dette tilbake til 15 000 kroner. Samtidig
økes kilometersatsen fra 1,50 kr/km til 1,60 kr/km for reiselengde opp
til 50 000 km/år og fra 0,70 kr/km til 1,60 kr/km for reiselengde
mellom 50 000 og 75 000 km/år. Dette medlem viser
til at dette i sum gir en skattelette for pendlerne på 790 mill.
kroner påløpt sammenlignet med regjeringens budsjettforslag.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiets opplegg innebærer målrettede skatte- og avgiftslettelser
for næringsdrivende i hele landet. Inkludert i dette er 1/2 mrd.
kroner i reduserte bompengesatser for tunge kjøretøy, grønne ekstraavskrivninger
for all sertifikatkraft (ikke bare vindkraft), økte avskrivningssatser
for vogntog, lastebiler og busser, nei til regjeringens beskatning
av generasjonsskifter i landbruket, samt økning i både jordbruks-,
fisker- og sjømannsfradrag. Dette medlem viser til
at Senterpartiet foreslår fast avskrivningssats i saldogruppe d (personbiler,
maskiner og inventar) på 25 pst., noe som blant annet gir bedre
vilkår for industrien, samtidig foreslås 25 pst. reduksjon i arbeidsgiveravgift for
lærlinger.
Dette medlem vil vise til at
det i budsjettet for 2016 ble foreslått at gevinst ved salg av alminnelige
gårdsbruk ikke skal inngå i personinntektsgrunnlaget. Samtidig foreslo
regjeringen fjernet skattefritaket for gevinster ved salg av landbrukseiendommer internt
i familien. Dette medlem fremhever at Senterpartiet
går imot å fjerne dette fritaket.
Hoveddelen av omsatte jordbrukseiendommer blir
overdratt internt i familien. Hittil har det vært skattefritt å
selge landbrukseiendommer innen familien. Med regjeringens forslag
får slike salg 25 pst. skatt. Samtidig vil salg av landbrukseiendommer
ut av familien få nesten halvert skattesatsen. Regjeringen legger
etter dette medlems mening med dette opp til at kapitalsterke
krefter med ingen eller liten tilknytning til landbruket skal få
gunstigere skattebetingelser, mens unge som ønsker å overta familiegården
får en kraftig skatteskjerpelse. Dette medlem vil
vise til at et klart flertall på Stortinget har gått imot regjeringens
forslag, og er glade for at budsjettavtalen følger opp stortingsflertallets
syn på dette området.
Dette medlem vil vise til at
en viktig ambisjon med skattereformen, som den rød-grønne regjeringen
tok initiativ til gjennom nedsettelsen av Scheel-utvalget, har vært
å redusere selskapsskatten som følge av at flere av våre naboland
har redusert selskapsskatten og planlegger videre reduksjon. Gjennom senkning
av selskapskatten vil man redusere beskatningen av overskudd for
bedrifter med aktivitet i Norge. Dette gjør Norge etter dette
medlems mening mer attraktivt å investere i, både for norske og
utenlandske bedrifter.
Dette medlem vil vise til at
konsern som opererer på tvers av landegrensene, kan flytte overskudd
som opptjenes i Norge, til land med lavere skattesatser. Dette
medlem vil understreke at det er svært viktig å redusere
muligheten for å flytte overskudd mellom land i flernasjonale konsern.
Her har både den rød-grønne og nåværende regjering foretatt innstramninger,
men det er fortsatt rom for å gå lenger – noe dette medlem vil
komme nærmere tilbake til i forbindelse med behandlingen av skattemeldingen
i Stortinget. Dette medlem vil vise til at Senterpartiet
i denne omgang foreslår å stramme inn rentebegrensningsregelen ytterligere
utover regjeringens forslag, gjennom å sette grensen for fradrag
for rentekostnader til nærstående som overstiger 20 pst. av resultat
før skatt, renter og avskrivninger.
Dette medlem mener at utbytte
fra selskapene bør beskattes høyere enn det regjeringen legger opp
til. Differansen mellom høyeste effektive marginale skattesats på
lønnsinntekt (inklusiv arbeidsgiveravgift) og summen av selskapsskatt
og utbytteskatt bør reduseres (i regjeringens budsjettforslag er denne
differansen 6,9 prosentpoeng). Gjennom senket selskapsskatt i kombinasjon
med økt utbytteskatt gjør man det mer lønnsomt å reinvestere overskuddet i
bedriftene, i stedet for å ta det ut som utbytte.
En utfordring ved utbytteskatten er at den kun
betales av norske eiere, og det vil kunne være et insentiv for norske
eiere til å flytte utenlands. Samtidig er det viktig å huske på
at mange land har utbytteskatt, og i flere av nabolandene våre er
den høyere enn i Norge (blant annet Sverige, Danmark, Finland og Storbritannia.).
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet beholder selskapsskatteprosenten som foreslått av
regjeringen (som innebærer en skattelettelse for bedriftene på ca.
5,4 mrd. kroner påløpt), samtidig som utbytteskatten økes (slik
bl.a. Scheel-utvalgets har tatt til orde for). Dette medlem vil
vise til at differansen mellom høyeste effektive marginalskatt på lønnsinntekt
og sum selskapsskatt og utbytteskatt reduseres fra 6,9 pst. til
1,5 pst. og at effektiv utbytteskatt økes til 36,9 pst. med Senterpartiets
budsjettalternativ.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet går imot regjeringens foreslåtte endringer i beskatningen av
vannkraftverk. Dette medlem viser for øvrig til merknader
til kap. 4.2.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet gjør flere endringer for å stimulere til mer miljøvennlig bilpark
og drivstoff. I engangsavgiften øker vi CO2-komponenten,
slik at satsene i trinnene økes med 20 pst. for biler med utslipp
hhv. fra 121–160 g/km, 161–230 g/km og over 230 g/km. NOX-komponenten i engangsavgiften økes med
20 pst., samtidig som effektkomponenten i engangsavgiften på kjøretøy
reduseres med 10 pst.
Dette medlem går imot regjeringens
forslag om veibruksavgift på naturgass og LPG. Som bl.a. Gasnor
har påpekt frykter dette medlem for at innfasingen
av biogass vil stoppe opp som følge av omleggingen som ligger i
regjeringens forslag.
Dette medlem vil vise til at
siden 2010 har det vært halv veibruksavgift på alt biodrivstoff,
inkludert de 3,5 prosentene som oljeselskapene har vært pålagt å
omsette. 1. oktober 2015 trådte nye regler for drivstoffavgifter
i kraft, der biodrivstoff fritas for veibruksavgift. Dette fritaket
gjelder imidlertid ikke for biodrivstoff iblandet bensin og autodiesel.
Samtidig øker oljeselskapenes krav til omsetning til 5,5 pst. av
det totale volumet. Dette innebærer at hovedtyngden av det omsatte
biodrivstoffet får doblet avgift fra 1. oktober i år. Dette
medlem er uenig i denne omleggingen.
Dette medlem foreslår å fjerne
veibruksavgiften for biodrivstoff som er iblandet bensin og autodiesel,
og i stedet øke veibruksavgiften for øvrig volum av bensin. Dette
innebærer en avgiftslettelse på ca. 900 mill. kroner for biodrivstoff
og tilsvarende økning for øvrig volum. For forbruker vil omleggingen
virke provenynøytralt (all den tid selskapene er pålagt å iblande
5,5 pst. biodrivstoff).
Dette medlem ønsker å medvirke
til en grønn skatteomlegging ved å vri skatter fra inntekt til forbruk
av fossilt karbon. Dette medlem viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett foreslår å innføre CO2-avgift
etter lav sats for skip i utenriksfart, for fiske og fangst i fjerne
farvann og for fly i utenriksfart. Disse har i dag fritak for CO2-avgift. NOX-avgiften
økes med 3 kr/kg, svovelavgiften økes med 5 øre og avgiften på HFK
og PFK økes til 410 kroner per tonn CO2-ekvivalenter.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
foreslår å fjerne produktavgiften på alkoholfrie drikkevarer på
saft og sirup basert på frukt, bær eller grønt, uten tilsatt sukker.
Regjeringen bes om å utforme et regelverk for innføring av bunnfradrag
i avgifter på drikkevareemballasje og engangsemballasje for drikkevarer,
med virkning fra 1. juli 2016. Dette medlem viser
videre til forslag fra Senterpartiet i Innst. 2 S (2015–2016), der
regjeringen bes, som del av en større gjennomgang av insentivordninger
for mer miljøvennlige emballasje og resirkuleringsløsninger, utforme
et regelverk for å unnta bioplast fra grunnavgift på engangsemballasje.
Dette medlem vil bruke skatte-
og avgiftssystemet til å redusere forbruket av helseskadelige produkter.
Både alkohol og tobakk er eksempel på produkter som medfører negative
virkninger på vår helse og også store kostnader for Norge gjennom
helseutgifter. Taxfree-ordningen har med årene fått et helt annet
omfang og er, sammen med liberalisering av reglene for tollfri import,
i ferd med å undergrave Vinmonopolets posisjon.
Dette medlem vil vise til at
Vinmonopolet har i nyere tid aldri registrert større salgsnedgang
enn de tre første kvartalene i år. Nedgangen var på 2,2 pst. Til
tross for en svak norsk krone har grensehandelen økt kraftig (9,5
pst. økning ved grenseutsalgene til Systembolaget fra tredje kvartal
2013 til 2015) og taxfree-salget på ankomst utland på Gardermoen økte
med 13 pst. i første halvår i år, ifølge Aftenposten 9. oktober
2015.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet på denne bakgrunn har foreslått å reversere taxfree-endringene
som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett våren 2014, samtidig
som taxfree-kvoten for alkohol reduseres med én flaske. De tollfrie
kvotene for innførsel av tobakksvarer (taxfree-kvoten) halveres,
samtidig som avgiftene på brennevin økes med fem pst., tobakk og
øvrig alkohol med tre pst.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet foreslår å fjerne unntaket for betaling av merverdiavgift
ved netthandel fra utlandet, for slik å sikre like konkurransevilkår
mellom norske og utenlandske netthandelsbedrifter. Våre grep vil
etter dette medlems mening bidra til å sikre norske
arbeidsplasser og fjerne et stadig økende skattetap for staten.
Dette medlem vil vise til at
grensen for toll- og avgiftsfrie vareforsendelser fra utlandet fra
1. januar 2015 ble økt fra 200 kroner til 350 kroner (frakt- og
forsikringskostnader er inkludert i den nye grensen). Dette
medlem vil videre vise til at Finansdepartementet på spørsmål
fra Senterpartiet har svart at man ikke er i stand til å gi et tilfredsstillende
anslag på provenyeffekten av å fjerne grensen for avgiftsfrie vareforsendelser,
eller å sette grensen tilbake til 200 kroner, fordi forsendelser
til under 350 kroner ikke registreres.
Et viktig prinsipp ved skatte- og avgiftssystemet både
i Norge og i OECD er brede grunnlag og relativt lave satser, der
unntak og særordninger skal ha en særskilt begrunnelse. Merverdiavgift
er en svært viktig inntektskilde for staten og vil ifølge regjeringens egne
tall i 2016 bidra med større inntekter til staten enn all skatt
på formue og inntekt, jf. Prop. 1 LS (2015–2016), tabell 1.3. Et
unntak for betaling av merverdiavgift ved varekjøp under en viss
verdi fra utlandet bryter etter dette medlems mening
med det overordnede prinsippet om brede skattegrunnlag og lave skattesatser
og gir staten reduserte inntekter, både direkte gjennom lavere innbetaling
av merverdiavgift og indirekte gjennom reduserte skatter og avgifter
som følge av redusert omsetning og sysselsetting fra norske bedrifter.
Det er, etter dette medlems syn,
i seg selv svært bekymringsfullt og kritikkverdig at Finansdepartementet
ikke ser seg i stand til å gi et tilfredsstillende anslag på skattetapet
(skatteutgiften) for Norge ved denne særordningen – som favoriserer
utenlandske bedrifter. I vedlegg 1 til Prop. 1 LS (2015–2016) gjennomgås
og tallfestes skatteutgifter ved en rekke ulike ordninger i inntektsbeskatningen
av lønn og pensjon, geografisk differensiert arbeidsgiveravgift, nærings-
og kapitalbeskatningen, beskatningen av primærnæringene, særavgifter
– og også merverdiavgiftssystemet. Provenyanslag angis på beløp
helt ned til 1 mill. kroner (som er forventet skatteutgift ved det
særskilte fradrag for skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms). Skatteutgiftene
for staten ved at det ikke betales merverdiavgift på netthandelskjøp
fra utlandet med verdi under 350 kroner er imidlertid ikke angitt
i ovennevnte oversikt.
Dette medlem vil vise til at
Menon Business Economics på oppdrag fra Virke i september 2014, bl.a.
basert på tilgjengelig e-handelsstatisikk og den internasjonale
«totaleffektsmodellen» (ITEM), presenterte en rapport som beregnet
skatteutgiften ved den daværende grensen på 200 kroner.
Dette medlem vil videre vise
til at Menon konkluderte med et mulig tap av 6 000 arbeidsplasser og
fall i verdiskapingen på nærmere 5 mrd. kroner, inkludert et skatte-
og avgiftstap på om lag 2,3 mrd. kroner. Rapporten viser at merverdiavgiften
alene reduseres med ca. 1,3 mrd. kroner (2014-tall). Virke nedjusterte
Menons anslag for tapte «ringvirkningsskatter og -avgifter» fra
1 mrd. kroner til 0,5 mrd. kroner. Dette medlem vil
vise til at provenytapet i 2014 knyttet til utenlandskjøp på nett
under 200 kroner således fra Virke er anslått til 1,8 mrd. kroner, jf.
Virkes innspill til statsbudsjettet for 2016. Dette medlem viser
til at det totale skattetapet med dagens ordning, der varer opp
til en verdi på 350 kroner inkludert frakt og forsikringskostnader
er innbefattet, på usikkert grunnlag kan anslås til nærmere 2,9 mrd.
kroner påløpt i 2016.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til etablering av
en elektronisk innbetalingsordning for avgift ved handel i utenlandsk
nettbutikk hos Tolletaten (alternativt hos Skatteetaten dersom et
flertall på Stortinget opprettholder regjeringens forslag om overføring av
oppgaveportefølje dit), og at nullgrensen implementeres fra 1. april
2015. Slike ordninger er etablert eller er under etablering i våre
naboland. Finland var tidligst ute med en slik elektronisk innbetalingsordning
for avgift ved netthandel fra utlandet. I Norge har Tolletaten allerede
etablert en portal for internettfortolling for varer mellom 350
og 3 000 kroner. Der kan forbrukere selv legge inn informasjon om
sendingen de ønsker å importere og betale merverdiavgift for denne
fra første krone.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet reverserer regjeringens forslag til økning i den lave momssatsen
(reduseres tilbake fra 10 pst. til 8 pst.). Dette medlem vil
videre vise til at Senterpartiet foreslår å gjeninnføre tollsatser
på jordbruksområdet som ble fjernet i 2015.
Dette medlem mener det er svært
viktig at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift opprettholdes,
og at den ikke undergraves gjennom enkeltbestemmelser som virker
mot ordningens primære formål. Når det foretas endringer i ordningen,
er det imidlertid etter dette medlems syn svært viktig
at berørte områder blir kompensert krone-for-krone for eventuelle
avgiftsøkninger. Dette medlem vil vise til at regjeringen
foretar innstramninger i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift
med et påløpt proveny i 2016 på 300 mill. kroner. Proposisjonen
skisserer imidlertid ingen kompenserende tiltak.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiets alternativ innebærer en kraftfull satsing for desentralisering
og livskraft i hele landet, blant annet gjennom målrettet satsing
i de områder som berøres negativt av innstramningen i differensiert
arbeidsgiveravgift. Dette medlem vil videre vise
til at Senterpartiet har foreslått en ekstrabevilgning til Redningsselskapet
på 10 mill. kroner, slik at det viktige arbeidet de gjør ikke skal
bli skadelidende av avgiftsøkningen som rammer selskapet.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet foreslår at det innføres en aktivitetsskatt på finanssektoren
i vårt alternative budsjett for 2016. Aktivitetsskatten vil med
Senterpartiets modell innbringe inntekter til fellesskapet tilsvarende
det skattetapet som staten i dag har ved at næringen er unntatt
fra merverdiavgiftssystemet (beregnet til 8,5 mrd. kroner påløpt
i 2015).
Dette medlem vil vise til at
økt beskatning av denne næringen har blitt drøftet gjennom flere
år, både av den rød-grønne regjeringen og av sittende regjering.
Scheel-utvalget tilrådde økt beskatning av finansnæringen. Finansnæringen
har således hatt god tid til å forberede seg på at det særskilt
gunstige skatteregime næringen har gjennom fullt fritak for merverdiavgift
ikke ville vedvare. Dette medlem merker seg at regjeringen
i skattemeldingen angir økt avgiftslegging av finansnæringen tilsvarende
et årlig proveny på 3,5 mrd. kroner, samtidig som man skyver iverksetting
ut i tid gjennom ytterligere utredninger.
Dette medlem mener det er på
høy tid at Stortinget gjør vedtak om å innføre en aktivitetsskatt på
finanssektoren for å sikre at dagens skatteutgift for staten til
denne sektoren heller dras inn som økte inntekter til fellesskapet.
En slik skatt vil også medvirke til å dempe spekulativ finansiell
virksomhet og dermed dempe virkningene av nye kriser som oppstår
i finansnæringen. Det er etter dette medlems mening
et paradoks at den næringen som åpenbart har en avgjørende rolle
for økonomiens virkemåte og som ved kriser har så store samfunnsmessige
konsekvenser, er gitt et generelt skattefritak som rasjonelt ikke
lar seg forklare. Dette medlem vil vise til at Senterpartiets
modell er gjennomført i andre land, og kan raskt implementeres.
I Danmark er virksomheter som ikke er omfattet av
merverdiavgiftssystemet pålagt en særskilt arbeidsgiveravgift. Island
har siden 2012 pålagt finansiell sektor en aktivitetsavgift som
består både av en skatt på lønnsutgifter mv. og en skatt på overskudd hos
tilsvarende foretak. Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet foreslår en aktivitetsskatt i tråd med den islandske
modellen.
Dette medlem viser til at Senterpartiets
forslag innebærer en aktivitetsskatt som ilegges overskudd og lønninger
mv. for finansielle foretak med en sats på 7,8 pst. Finansnæringa
hadde i 2014 et samlet overskudd på over 80 mrd. kroner, mens arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget
var ca. 28,7 mrd. kroner, jf. svar fra Finansdepartementet på spørsmål
nr. 295 fra Senterpartiet. Med Senterpartiets modell vil derfor
hoveddelen av provenyet hentes inn gjennom økt beskatning av de
finanskonsernene som har store overskudd. Dette gir, slik dette
medlem ser det, en bedre innretning på beskatningen enn
økt avgifts-/gebyrlegging av finansnæringens tjenester.
Dette medlem viser til at merverdiavgiftssystemet
er en av den norske statens aller viktigste inntektskilder og bidrar
til å finansiere våre offentlige goder. Dette medlem er
ikke tilhengere av et generelt skattefritak for denne sektoren.
Dette skattefritaket bidrar også til å vri større ressurser i retning
av finansielle tjenester, slik finanskriseutvalget har påpekt.
Dette medlem foreslår følgende
konkrete endringer under rammeområde 21, Skatter, avgifter og toll:
Senterpartiets forslag
til skatte- og avgiftsendringer
| | | | Endringer i forhold
til Prop 1 S
med tillegg (2015–2016) |
| | | | Alle tall i 1000
kroner |
| | Økning | Lettelser |
Kap./
post | | Bokført | Påløpt | Bokført | Påløpt |
| | | | | | |
| Formueskatt | | | | |
5501.72 | Formueskatten, reversere satsen til
1,1 pst. (2013-nivå). | 2 785 000 | 3 690 000 | | |
5501.72 | Gå imot regjeringens forslag til økt
ligningsverdi på næringseiendommer. | | | 110 000 | 140 000 |
5501.72 | Øke bunnfradrag i formueskatten til
1.5 mill. kr. (3 mill. kr. samlet for ektepar) | | | 415 000 | 500 000 |
5501.72 | Fjerne muligheten for å benytte ubenyttet skjermingsfradrag
på samme aksje senere år. Ingen provenyvirkning i 2016, kan ha stor
på sikt | | | | |
| | | | | |
| Personskatt | | | | |
5501.72 | Redusere den alminnelige skattesatsen
for personer til 26 pst. i stedet for 25 pst. | 9 470 000 | 11 840 000 | | |
5501.72 | Øke minstefradrag i lønnsinntekt fra
43 til 47 pst., samtidig som øvre grense økes fra 91 450 til 94
000 kr | | | 1 670 000 | 2 090 000 |
5501.70 | Redusere trinn 1 i trinnskatten fra
0,9 pst. til 0,5 pst. | | | 700 000 | 880 000 |
5501.70 | Redusere trinn 2 i trinnskatten fra
1,7 pst. til 0,9 pst. | | | 4 255 000 | 5 320 000 |
5501.70 | Beholde innslagspunktet for trinn 3
i trinnskatten (gml. trinn 1 i toppskatten) nominelt uendret | 1 000 000 | 1 250 000 | | |
5501.70 | Beholde innslagspunktet for trinn 4
i trinnskatten (gml. trinn 2 i toppskatten) nominelt uendret | 140 000 | 170 000 | | |
5501.70 | Redusere trinn 4 i trinnskatten fra
13,7 pst. til 13,3 pst. (høyeste effektive marginalskatt inkl. arbgjavg
økes da med 0,4 pst.poeng fra 2015 i vårt alternativ) | | | 225 000 | 280 000 |
5501.72 | Økning av det særskilte fradraget for
Finnmark og Nord-Troms med 10 000 kr
til 25 500 kr | | | 110 000 | 135 000 |
5501.72 | Øke personfradraget i inntektsskatten
fra 51 750 til 53 550 kr | | | 1 260 000 | 1 570 000 |
5501.72 | Øke minstefradrag i pensjonsinntekt,
øvre grense til 75 000 kr, øke satsen til 30 pst. | | | 196 000 | 245 000 |
5501.72 | Lønnsjustere det særskilte fradraget
i arbeidsinntekt | | | 2 400 | 3 100 |
5501.72 | Lønnsjustere foreldrefradraget for legitimerte
utgifter til pass og stell av barn | | | 20 000 | 24 800 |
5501.72 | Øke særfradraget for enslige forsørgere med
1000 kr til 50 800 kr | | | 20 000 | 30 000 |
1825.50 | Utvidelse av regjeringens foreslåtte
skattefradrag for ENØK-tiltak i private hjem (økning av tilsagnsfullmakt
til Energifondet) | | | 250 000 | 250 000 |
| Pendlerfradrag | | | | |
5501.72 | Øke km-satsen for reisefradrag til 1.60
kr./km for alle reiser (øke fra 1.50 til 1.60 for reise under 50 000
km/år og fra 0.70 til 1.60 for reise over 50 000 km/år). | | | 155 000 | 190 000 |
5501.72 | Reversere økning i reisefradraget for
pendlere i årets budsjett (reversere bunnfradrag fra 22 000 til
16 000 kr.). | | | 380 000 | 475 000 |
5501.72 | Reversere økningen i reisefradraget
i budsjettforliket for 2015 (reversere bunnfradrag fra 16 000 til
15 000 kr.). | | | 100 000 | 125 000 |
| | | | | |
| Trygdeavgift | | | | |
5700.71 | Redusere trygdeavgift på annen næringsinntekt
fra 11,4 til 10,7 pst. | | | 455 000 | 455 000 |
5700.71 | Redusere trygdeavgift for fiske, fangst
og barnepass fra 8,2 til 7,5 pst. | | | 31 000 | 31 000 |
| | | | | |
| Eierinntekt | | | | |
5501.72 | Beholde selskapsskatteprosenten som
foreslått av regjeringen (som innebærer en skattelettelse for bedriftene
på 5,4 mrd. kr. påløpt), men øke utbytteskatten (slik bl.a. Scheel-utvalgets
har tatt til orde for). Forslaget utformes slik at differansen mellom høyeste
effektive marginalskatt på lønnsinntekt og sum selskapsskatt og
utbytteskatt reduseres (fra 6,9 til 1,5 pst.). Effektiv utbytteskatt
økes til 36,9 pst. | 3 130 000 | 3 910 000 | | |
| | | | | |
| Næring | | | | |
5501.72 | Grønne ekstraavskrivninger for all sertifikatkraft
(ikke bare vindkraft). | | | 90 000 | 260 000 |
5501.72 | Avskrivningssatsene i vogntog, lastebiler og
busser i saldogruppe c økes fra 22 til
25 pst. | | | 70 000 | 310 000 |
5501.72 | Innføre fast avskrivningssats i saldogruppe d
(personbiler, maskiner og inventar) på 25 pst. Startavskrivning
reduseres til 5 pst. | | | 390 000 | 1 620 000 |
5501.72 | Stramme inn rentebegrensningsregelen
ytterligere utover regjeringens forslag, gjennom å sette grensen
for fradrag for rentekostnader til nærstående som overstiger 20 pst.
av resultat før skatt, renter og avskrivninger. | 0 | 240 000 | | |
5501.72 | Opprettholde det særskilte fritaket
for gevinstbeskatning ved salg av landbrukseiendommer i familien. | | | 65 000 | 65 000 |
5501.72 | Opprettholde fritaket for gevinstbeskatning
ved salg av tomter i landbruket (under 150 000 kr.). | | | 10 000 | 10 000 |
5501.72 | Fiskerfradraget, øke satsen fra 30 til
31 pst. samtidig som øvre grense økes fra 150 000 til 170 000 kr. | | | 17 000 | 17 000 |
5501.72 | Jordbruksfradraget, maksimalt samlet
fradrag økes til 180 000 kr. | | | 40 000 | 40 000 |
5501.72 | Lønnsjustere sjømannsfradraget. | | | 7 000 | 8 000 |
5555.70 | Sette nedre grense for sjokolade- og
sukkeravgiften på 3000 kilo per år. | | | 1 000 | 1 000 |
5559.70 | Innføre bunnfradrag i avgifter på drikkevareemballasje
og engangsemballasje for drikkevarer. Regjeringen bes utforme et
regelverk til behandling av RNB 2016 med sikte på iverksettelse
fra 1. juli 2016. | | | 17 500 | 20 000 |
5559.72 | Regjeringen bes, som del av en større
gjennomgang av incentivordninger for mer miljøvennlige emballasje
og resirkuleringsløsninger, utforme et regelverk for å unnta bioplast
fra grunnavgift på engangsemballasje. Provenyanslag på usikkert
grunnlag. | | | 15 000 | 17 500 |
5576.71 | Totalisatoravgift, reduseres fra 3,7
pst. til
3 pst. | | | 20 000 | 24 000 |
4115.01 | Reduksjon i kjøttkontrollgebyr iht.
slakteplan (TKP). | | | 24 000 | 30 000 |
1324, NY | Halvere bompengesatsene for tunge kjøretøy,
fra 1. februar 2016. | | | 500 000 | 500 000 |
5501.72 | Reversere endring i beskatning av vannkraftverk. | | | - | 85 000 |
5700.72 | 25 pst. reduksjon i arbeidsgiveravgift
for lærlinger, fra 1. august 2016. | | | 100 000 | 120 000 |
| | | | | |
| Aktivitetsskatt på
finansnæringa | | | | |
5501.72 | Aktivitetsskatt som ilegges overskudd
for finansielle foretak med en sats på 7,8 pst. | 5 016 000 | 6 270 000 | | |
5700.72 | Aktivitetsskatt som ilegges lønninger
mv. (ekstra arbeidsgiveravgift) for finansielle foretak med en sats
på 7,8 pst. | 1 784 000 | 2 230 000 | | |
| | | | | |
| Toll og moms | | | | |
5521.70 | Reversere økning i lav momssats (redusere tilbake
fra 10 pst. til 8 pst.). | | | 500 000 | 650 000 |
5511.70 | Gjeninnføre tollsatser på jordbruksområdet som
ble fjernet i 2015. | 15 000 | 15 000 | | |
5521.70 | Fjerne unntaket for betaling av mva.
på utenlandsk netthandel, fra 1. april 2016. | 1 736 000 | 2 160 000 | | |
5521.70 | Sørge for at det svares mva. fra utenlandske
selskap som driver innenlandsk transport av personer og gods (kabotasje)
i Norge. | | | | |
| | | | | |
| Produktavgift | | | | |
5556.70 | Fjerne avgiften på alkoholfrie drikkevarer på
saft og sirup basert på frukt, bær eller grønt, uten tilsatt sukker,
men med kunstig søtstoff. | | | 20 000 | 25 000 |
| | | | | |
| Kjøretøy-, drivstoff
og miljøavgifter | | | | |
5536.71 | Økt CO2-komponent
i engangsavgiften, slik at satsene økes med 20 pst. for biler med
utslipp hhv. fra 121-160 g/km, 161-230 g/km og over 230 g/km. | 265 000 | 290 000 | | |
5536.71 | Redusere effektkomponenten i engangsavgiften
på kjøretøy med 10 pst. | | | 120 000 | 130 000 |
5536.71 | NOX-komponenten
i engangsavgiften (NOX-utslipp i kr per
mg/km) økes med
20 pst. | 55 000 | 60 000 | | |
5538.72 | Gå imot forslaget om veibruksavgift
på naturgass og LPG. | | | 10 000 | 20 000 |
5538.70 | Fjerne veibruksavgift for biodrivstoff
som er iblandet bensin. | | | 302 500 | 327 000 |
5538.71 | Fjerne veibruksavgift for biodrivstoff
som er iblandet autodiesel. | | | 594 000 | 642 000 |
5538.70 | Øke veibruksavgift for øvrig volum av bensin
med 29 øre/liter (ca. 5,8 pst. økning). | 302 500 | 327 000 | | |
5538.71 | Øke veibruksavgift for øvrig volum av
autodiesel med 20 øre/liter (ca. 5,8 pst. økning). | 594 000 | 642 000 | | |
5537.71 | Gjenninnføre avgift på båtmotorer over 9 HK. | 150 000 | 175 000 | | |
5549.70 | Øke NOX-avgift
3 kr./kg. | 5 000 | 7 000 | | |
5543.71 | Øke svovelavgift med 5 øre. | 16 000 | 17 000 | | |
5548.70 | Øke avgift på klimagassene HFK og PFK til
410 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. | 50 000 | 55 000 | | |
5543.70 | CO2-avgift
for mineralolje etter lav sats (0,27 kr/liter), for skip i utenriksfart. | 80 000 | 100 000 | | |
5543.70 | CO2-avgift
for mineralolje etter lav sats (0,27 kr/liter), for fiske og fangst
i fjerne farvann. | 46 000 | 56 000 | | |
5543.70 | CO2-avgift
for mineralolje etter lav sats (0,27 kr/liter), for fly i utenriksfart. | 170 000 | 200 000 | | |
| | | | | |
| Alkohol og tobakk | | | | |
5521.70 | Reversere taxfree-endringer som ble
vedtatt i Revidert nasjonalbudsjett, våren 2014. | 60 000 | 70 000 | | |
5521.70 | Redusere taxfree-kvoten med en flaske
vin. | 110 000 | 120 000 | | |
5521.70 | Halvere taxfree-kvoten for tobakksvarer (økte
momsinntekter). | 150 000 | 175 000 | | |
5531.70 | Halvere taxfree-kvoten for tobakksvarer (økte
særavgifter på tobakk). | 375 000 | 400 000 | | |
5526.70 | Øke avgiftene på brennevin med 5 pst. | 50 000 | 55 000 | | |
5526.70 | Øke avgiftene på øvrig alkohol 3 pst. | 185 000 | 200 000 | | |
5531.70 | Øke tobakksavgiftene 3 pst. | 155 000 | 170 000 | | |
| | | | | |
| Flyplassavgifter | | | | |
| Halvere flyplassavgiftene (start- og
passasjeravgift) på kortbanenettet
(proveny 49,2 mill. kr. påløpt - anmodningsvedtak). | | | - | - |
| 25 pst. reduksjon i flyplassavgiftene
(startavgift, passasjeravgift, sikkerhetsavgift og terminalavgift)
for fly som bruker biodrivstoff (proveny anslått til 5 mill. kr.
på usikkert grunnlag. Anmodningsvedtak). | | | - | - |
| | | | | |
| Sum brutto | 27 894 500 | 34 894 000 | 13 267 400 | 17 665 400 |
| Sum netto | 14 627 100 | 17 228 600 | | |
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstres overordnede mål i skattepolitikken er et grønt skatteskifte,
hvor skattesystemet brukes aktivt til å stimulere arbeid og arbeidsplasser,
utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter og til å premiere
miljøvennlig atferd. Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap
og bedrifter, skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg og økte
miljøavgifter. Skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for
å styre atferd som etter dette medlems syn i altfor
liten grad har blitt brukt de siste årene.
Dette medlem viser til at Venstres
hovedprioriteringer i skatteopplegget for 2016 er et grønt skatteskifte
og at skattesystemet aktivt brukes til å stimulere arbeid og arbeidsplasser,
utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter.
Samlet foreslår dette medlem et
skatte- og avgiftsopplegg som innebærer en netto skatteskjerpelse
på vel 4,2 mrd. kroner bokført og 1,5 mrd. kroner påløpt i forhold
til regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett for 2016.
Korrigert for endringene i tillegg 1 vil Venstres opplegg medføre en
netto skatteskjerpelse på om lag 2,8 mrd. kroner bokført og en lettelse
på vel 350 mill. kroner påløpt.
Dette medlems overordnede mål
i skattepolitikken er et grønt skatteskifte, hvor skattesystemet brukes
aktivt til å stimulere arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering
og eierskap i norske bedrifter og til å premiere miljøvennlig atferd.
Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap og bedrifter,
skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg og økte miljøavgifter.
Skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre
atferd som etter dette medlems syn i altfor liten
grad har blitt brukt de siste årene. I budsjettavtalen med Høyre
og Fremskrittspartiet for 2015 fikk Venstre gjennomslag for et grønt skatteskifte
som i sum var større enn det den forrige regjering klarte på 8 år.
Regjeringen har satt ned en grønn skattekommisjon som skal komme
med sine anbefalinger i desember. Det er i tråd med Venstres politikk
og tidligere forslag i Stortinget. Dette medlem mener
imidlertid at Stortinget ikke kan vente til skattekommisjonens anbefalinger
kommer før det gjøres nødvendige grep for å ta i bruk skatte- og
avgiftssystemet i klima- og miljøpolitikken.
For dette medlem handler et grønt
skatteskifte både om å gi skatte- og avgiftslettelser for å belønne
miljøvennlig valg og det handler om skatte- og avgiftsskjerpelser
for å sette en pris på utslipp og følge prinsippet som «alle» er
enige om, nemlig at forurenseren skal betale.
Dette medlem foreslår derfor
følgende endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2016:
Tiltak | Bokført (mill.
kr) |
| | |
Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak
i egen bolig, inntil 50 000 kr per bolig. | 270,0 |
Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert
månedskort (kollektivtransport) | 2 000,0 |
Mva.-fritak økologisk mat (anslag) | 170,0 |
Øke avskrivningssatsen for maskiner
med 5 pst. under forutsetning av investeringen har påvist miljøeffekt
og medfører økt energieffektivisering | 50,0 |
Ekstra jordbruksfradrag på 20 000,-
for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon | 3,0 |
Skattefunn: Ekstra kriterium for fradrag
for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv
2 mill. kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill. kroner for bedriftsekstern
støtte | 0,0 |
Øke vektfradraget i engangsavgiften
med 25 pst. for biogasskjøretøy | 0,0 |
Innføre fritak for el-avgift for elektrisitet
brukt som drivstoff i ferger, skip, lastebiler, busser og landstrøm
(for båter) | 1,0 |
Reduksjon i landingsavgiften på 25 pst.
for fly som går på biodrivstoff | 0,0 |
Sum grønne skattelettelser | 2 494,0 |
| | |
Videreføre skattefri kilometergodtgjørelse
på 2012-nivå. | 134,0 |
Avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer
(medfører færre flyreiser) | 1 050,0 |
Heve engangsavgiften når det gjelder
egenvekt, motoreffekt og NOX-utslipp
for avgiftsgruppe B (lastebiler) til 35 pst. av gruppe A (personbiler) | 385,0 |
Heve engangsavgiften (gjelder bl.a.
CO2-utslipp) avgiftsgruppe C (campingbiler
m.m.) til 50 pst. av gruppe A (personbiler) | 105,0 |
Ilegge NOX-komponent
i engangsavgiften for campingbiler tilsvarende personbiler | 30,0 |
Øke satsen i engangsavgiften for NOX-utslipp med 10 pst. | 69,0 |
Øke veibruksavgiften på bensin med 50
øre per liter | 420,0 |
Øke veibruksavgiften på autodiesel med
50 øre per liter samt opptrapping av avgiften på autodiesel slik
at den blir lik bensin tilsvarende 43 øre per liter | 2 485,0 |
Oppheve avgiftsfritak for diesel til
båtmotorer | 28,0 |
Økt el-avgift 2,5 øre/kWh og heve redusert
sats i el-avgiften til 2,5 øre kWh. 0,5 øre øremerkes Enova. | 1 110,0 |
Innføre en gjennomgående CO2-avgift på 500 kroner per tonn | 1 584,0 |
Ny miljøavgift på plast | 200,0 |
Ny miljøavgift på flyreiser etter tysk
modell | 2 000,0 |
Ny miljøavgift på deponi av gruveavfall | 450,0 |
Sum grønne skatteskjerpelser | 10 045,0 |
| |
Sum grønt skatteskifte | 12 544,0 |
Dette medlem viser til at skatter
og avgifter bringer inntekter til stat og kommune for å løse offentlige
oppgaver og finansiere gode velferdstilbud. Dette skal skje samtidig
som man i minst mulig grad bremser verdiskaping. I tillegg er skatt
et politisk virkemiddel for å påvirke atferd og utjevne inntekt. Skatte-
og avgiftssystemet skal belønne arbeid. Dette medlem vil
gi mest skattelette til dem som har de laveste inntektene. Den enkleste
måten å gjøre dette på er å ha et fradrag i bunn av inntekten som
kommer alle til gode, men som har størst effekt for dem med lave
og moderate inntekter ved endringer i regjeringens forslag til trinnskattemodell
som stimulerer det samme. Skattepolitikken må stimulere arbeidslinjen.
Regjeringen har lagt fram en trinnskattemodell
i tråd med anbefalingene fra Scheel-utvalget for å redusere kostnadene
som følger av at den generelle skattesatsen reduseres fra 27 til
25 pst. Det er en modell som dette medlem støtter
prinsippene bak. Dette medlem mener imidlertid at
modellen kan gjøres bedre, enklere og gi høyere lettelser for dem med
moderate og lave inntekter. Dette medlem registrerer
også at dette påpekes av flere ledende økonomer etter at statsbudsjettet
ble lagt fram.
Dette medlem foreslår derfor
følgende endringer i forhold til regjeringens opprinnelige modell
for trinnskatt, minstefradrag, personfradrag og trygdeavgift:
| Regjeringen | Venstre |
| | |
Trinnskatt,
trinn 1 | Sats: 0,9 pst., Innslagspunkt:
158 000 kr (opprinnelig forslag sats, 0,8
pst.) | Utgår |
Trinnskatt,
trinn 2 | Sats: 1,7 pst., Innslagspunkt:
224 900 kr (opprinnelig forslag sats, 1,6
pst.) | Sats: 2 pst., Innslagspunkt:
300 000 kr |
Trinnskatt,
trinn 3 | Sats: 10,7 pst., Innslagspunkt:
565 400 kr (opprinnelig forslag sats, 10,6
pst.) | Sats: 11 pst., Innslagspunkt:
570 000 kr |
Trinnskatt,
trinn 4 | Sats: 13,7 pst., Innslagspunkt:
909 500 kr (opprinnelig forslag sats, 13,6
pst.) | Sats: 14 pst., Innslagspunkt:
900 000 kr |
Minstefradrag | Sats: 43 pst., Maksimalbeløp:
91 450 kr | Sats: 48 pst., Maksimalbeløp:
95 000 kr |
Personfradrag | Beløp: 51 750 kr | Beløp: 53 000 kr |
Trygdeavgift | Sats: 8,2 pst. | Sats: 8,4 pst. |
I sum vil disse endringene medføre en skattelette i
forhold til regjeringens forslag på alle inntekter under 1 mill.
kroner, men som det framgår av tabellen under, klart mest for inntekter
mellom 200 000 kroner og 400 000 kroner som vil få en netto skattelettelse på
mellom 2 500 kroner og 3 000 kroner. Tilsvarende blir det en skatteskjerpelse
for inntekter over 1 mill. kroner.
[Figur:]
Samlet foreslår dette medlem en
skattelette i lønns- og pensjonsinntekt på om lag 2,2 mrd. kroner bokført,
og 2,7 mrd. kroner påløpt i forhold til regjeringens opprinnelige
forslag til statsbudsjett for 2016 og en lettelse på om lag 3,1
mrd. kroner bokført og om lag 3,9 mrd. kroner påløpt som følge av endringene
i tillegg 1.
Dette medlem foreslår derfor
følgende endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2016:
Tiltak | Bokført (mill.
kr) | Påløpt (mill.
kr) |
| | |
Økt minstefradrag lønnsinntekt til 95
000 kr og økt prosentsats til 48 pst. | -2 280,0 | -2 850,0 |
Personfradraget økes til 53 000 kr | -875,0 | -1 095,0 |
Øke fradraget for enslige forsørgere
tilsvarende personfradraget i skatteklasse 1 | -75,0 | -95,0 |
Avvikle skatteklasse 2 | 235,0 | 295,0 |
Endre regjeringens trinn-skattesystem
som innebærer en bedre sosial profil. | -800,0 | -900,0 |
Unnta aksjefond og børsnoterte aksjer
fra regjeringens forslag om innstramming i utbyttebeskatningen | 0,0 | 0,0 |
Heve grensen for å betale trygdeavgift
(frikortgrensen) til 54 650 kr
(dvs. teknisk 55 000). | -65,0 | -80,0 |
Øke skattepliktig fordel av kjøp av
aksjer i egen bedrift til 5 000 kr | -50,0 | -60,0 |
Eget skattefradrag på 6 000,- for aldersgruppen
62-67 år som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjon eller trygd) | -255,0 | -320,0 |
Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt
(lønnsoppgaveplikt) til 3 000 kr | -60,0 | -75,0 |
Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak
i egen bolig, inntil 50 000 kr
per bolig. | -270,0 | -400,0 |
Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert
månedskort (kollektivtransport) | -2 000,0 | -2 500,0 |
Fjerne rentefradraget for kredittkortgjeld
og forbrukslån | 800,0 | 1000,0 |
Fagforeningskontingent reduseres til
2005-nivå. | 455,0 | 570,0 |
Videreføre skattefri kilometergodtgjørelse
på 2012-nivå. Medfører at km-satsene settes
til 3,90 (inntil 10 000 km) og 3,25
(over 10 000 km) | 105,0 | 165,0 |
Flatt foreldrefradrag 21 500 kr | 0,0 | 0,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 2
000 færre AFP-pensjonister | 320,0 | 400,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 3
000 flere fra dagpenger til arbeid | 215,0 | 270,0 |
Hevet trygdeavgift, lønnsmottakere til
8,4 prosent | 2 280,0 | 2 850,0 |
Økt trygdeavgift AFP fra 5,1 til 6,0
pst. | 70,0 | 85,0 |
Sum skattelette
lønns- og pensjonsinntekt | -2 221,0 | -2 740,0 |
| | |
Reversere endringene i trinnskatt foreslått
i tilleggsnummeret knyttet til økte asylankomster | -900,0 | -1 130,0 |
Sum skattelette lønns-
og pensjonsinntekt | -3 121,0 | -3 870,0 |
Dette medlem viser til at de
foreslåtte lettelsene i lønns- og pensjonsinntekt inngår i et helhetlig grønt
skatteskifte i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016. Alle
med normal inntekt kommer i utgangspunktet ut med en samlet skattelette
i Venstres forslag inkludert økte miljøavgifter og øvrige skatte- og
avgiftsendringer uten atferdsendring. Legges livsstilen om i en
sunnere og mer miljøvennlig retning vil netto skattelette kunne
bli vesentlig høyere.
Dette medlem viser videre til
at det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 foreslås en
omlegging, fornying og forenkling av merverdiavgiftssystemet. Konkret
foreslår Venstre at økologiske produkter, frukt og grønt fritas
for merverdiavgift. Det betyr en kraftig stimulans mot et sunnere
kosthold og et mer miljøvennlig landbruk. Videre innebærer endringen
at redusert sats på matvarer (i dag 15 pst.) oppheves og at den
generelle merverdiavgiftssatsen reduseres med ett prosentpoeng til
24 pst. Samlet vil dette innebære en avgiftslette for privatpersoner,
organisasjoner og virksomheter som ikke er merverdiavgiftsregistrert
på ca. 1,7 mrd. kroner bokført og 2 mrd. kroner påløpt.
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer under i skatte- og avgiftsopplegget
for 2016:
| Bokført (mill.
kr) | Påløpt (mill.
kr) |
| | |
Økt minstefradrag lønnsinntekt til 95 000
kr og økt prosentsats til 48 pst. | -2 280,0 | -2 850,0 |
Personfradraget økes til 53 000 kr | -875,0 | -1095,0 |
Øke fradraget for enslige forsørgere
tilsvarende personfradraget i skatteklasse 1 | -75,0 | -95,0 |
Avvikle skatteklasse 2 | 235,0 | 295,0 |
Endre regjeringens trinn-skattesystem
som innebærer en bedre sosial profil. | -800,0 | -900,0 |
Gå mot regjeringens endring i trinnskattemodellen
ifbm tillegg 1. | -900,0 | -1130,0 |
Unnta aksjefond og børsnoterte aksjer
fra regjeringens forslag om innstramming i utbyttebeskatningen | 0,0 | 0,0 |
Heve grensen for å betale trygdeavgift
(frikortgrensen) til 54 650 kr
(dvs. teknisk 55 000). | -65,0 | -80,0 |
Øke skattepliktig fordel av kjøp av
aksjer i egen bedrift til 5 000 kr | -50,0 | -60,0 |
Eget skattefradrag på 6 000,- for aldersgruppen
62-67 år som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjon eller trygd) | -255,0 | -320,0 |
Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt
(lønnsoppgaveplikt) til 3 000 kr | -60,0 | -75,0 |
Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak
i egen bolig, inntil 50 000 kr
per bolig. | -270,0 | -400,0 |
Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert
månedskort (kollektivtransport) | -2 000,0 | -2 500,0 |
Fjerne rentefradraget for kredittkortgjeld
og forbrukslån | 800,0 | 1000,0 |
Fagforeningskontingent reduseres til
2005-nivå. | 455,0 | 570,0 |
Videreføre skattefri kilometergodtgjørelse
på 2012-nivå. Medfører at
km-satsene settes til 3,90 (inntil 10 000 km) og 3,25 (over 10 000
km) | 134,0 | 165,0 |
Flatt foreldrefradrag 21 500 kr. | 0,0 | 0,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 2
000 færre AFP-pensjonister | 320,0 | 400,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 3
000 flere fra dagpenger til arbeid | 215,0 | 270,0 |
Hevet trygdeavgift, lønnsmottakere til
8,4 prosent | 2 280,0 | 2 850,0 |
Økt trygdeavgift AFP fra 5,1 til 6,0
pst. | 70,0 | 85,0 |
Sum skattelette
lønns- og pensjonsinntekt | -3 121,0 | -3 870,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å øke
ligningsverdien på næringseiendom | -80,0 | -100,0 |
Øke ligningsverdien på sekundærbolig
til 100 pst. | 440,0 | 550,0 |
Gjeninnføre 10 pst. aksjerabatt i formuesskatten | -600,0 | -700,0 |
Sum endringer i
formuesskatten | -240,0 | -250,0 |
Økte avskrivningssatser saldogruppe
c til 25 pst.
Saldogruppe c gjelder lastebiler, vogntog, varebiler, busser mv. | -110,0 | -520,0 |
Økte avskrivningssatser saldogruppe
d til 25 pst.
Saldogruppe d gjelder inventar, maskiner, personbiler mv. | -390,0 | -1620,0 |
Øke avskrivningssatsen for maskiner
med 5 pst. under forutsetning av at investeringen har påvist miljøeffekt
og medfører økt energieffektivisering | -50,0 | -100,0 |
Kapitalfunn-ordning (business angels). | 0,0 | -600,0 |
Innføre rett til minstefradrag for selvstendig
næringsdrivende som alternativ til fradrag for kostnader | -550,0 | -550,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å fjerne
skattefritak knyttet til gevinst ved salg av landbrukseiendom internt
i familien | -65,0 | -65,0 |
Ekstra jordbruksfradrag på 20 000,-
for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon | -3,0 | -3,0 |
Øke fiskerfradraget til 175 000 kr. | -17,0 | -17,0 |
Skattefunn: Fjerne ordningen om maksimal
timesats på 600 kr. | 0,0 | -280,0 |
Skattefunn: Fjerne begrensningen på
antall timer egne ansatte kan godskrive ordningen | 0,0 | -5,0 |
Skattefunn: Ekstra kriterium for fradrag
for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv
2 mill. kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill. kroner for bedriftsekstern
støtte | 0,0 | -4,0 |
Generelt skattefritak for forskningsinstitutter | 0,0 | -20,0 |
Skattefradrag for gaver til frivillige
organisasjoner fra bedrifter inntil 100 000 kr. | -10,0 | -34,0 |
Ingen arbeidsgiveravgift for de første
tre årene for foretak med færre enn
5 ansatte | -230,0 | -260,0 |
Heve maksimalt sparebeløp i OTP for
enkeltpersonforetak til 6 pst. | -150,0 | -150,0 |
Endre regler for forskuddsskatt-innbetaling
for selvstendig næringsdrivende. | 0,0 | 0,0 |
Sum skattelette
næringsliv | -1 575,0 | -4 228,0 |
Omlegging av matmomsen:
Null moms på frukt og grønt og økologiske matvarer.
Full moms på all øvrig mat, men den generelle momssatsen reduseres
fra 25 til 24 prosent. | -1 700,0 | -2 200,0 |
Gå mot regjeringens forslag om økt sats
på lav moms | -759,0 | -950,0 |
Heve omsetningsgrensen til 3 mill. kroner
for rett til årlig oppgavetermin
vedr mva. | 0,0 | 0,0 |
Økte momsinntekter som følge av forslag
om avvikling av taxfree-ordningen | 300,0 | 300,0 |
Sum endringer momssystemet | -2 159,0 | -2 850,0 |
Reduksjon i avgiftene på øl (butikkøl)
med 5 pst. | -200,0 | -215,0 |
Reduksjon i avgiftene på sterkøl og
vin med 5 pst. | -120,0 | -132,0 |
Økning i avgiftene på brennevin med
10 pst. | 90,0 | 105,0 |
Heve alle tobakksavgifter med 10 pst | 495,0 | 540,0 |
Avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer | 750,0 | 800,0 |
Sum alkohol- og
tobakksavgifter | 1 015,0 | 1 098,0 |
Heve engangsavgiften når det gjelder
egenvekt, motoreffekt og NOX-utslipp
for avgiftsgruppe B (lastebiler) til 35 pst. av gruppe A (personbiler) | 385,0 | 420,0 |
Heve engangsavgiften (gjelder bl.a.
CO2-utslipp og NOX-utslipp)
avgiftsgruppe C (campingbiler m.m.) til 50 pst. av gruppe A (personbiler) | 105,0 | 115,0 |
Øke satsen i engangsavgiften for NOX-utslipp med 25 pst. | 69,0 | 75,0 |
Ilegge NOX-komponent
i engangsavgiften for campingbiler tilsvarende for personbiler. | 30,0 | 35,0 |
Øke vektfradraget i engangsavgiften
med 25 pst. for biogasskjøretøy | 0,0 | 0,0 |
Sum bilavgifter | 589,0 | 645,0 |
Økt veibruksavgift på bensin med 50
øre per liter | 420,0 | 450,0 |
Økt veibruksavgift på autodiesel med
50 øre + opptrapping av innføring av lik pris på autodiesel og bensin
gjennom vegbruksavgift og CO2-avgift
over tre år. Tilsvarer en ytterligere økning på 46 øre per liter.
| 2 485,0 | 2 715,0 |
Oppheve avgiftsfritak for diesel til
båtmotorer | 28,0 | 30,0 |
Økt el-avgift 2,5 øre/kWh | 1 110,0 | 1 480,0 |
Innføre fritak for el-avgift for elektrisitet
brukt som drivstoff i ferger, skip, lastebiler, busser og landstrøm
(for båter) | -1,0 | -1,0 |
Innføre en gjennomgående CO2-avgift på 500 kr per tonn. | 1 584,0 | 1 733,0 |
Avvikle dagens grunnavgift på engangsemballasje
og erstatte den med en avgift på all fossil plastemballasje. | 0,0 | 0,0 |
Ny miljøavgift på plast | 200,0 | 240,0 |
Ny miljøavgift på flyreiser etter tysk
modell | 2 000,0 | 2 000,0 |
Reduksjon i landingsavgiften på 25 pst.
for fly som går på biodrivstoff | 0,0 | 0,0 |
Ny miljøavgift på deponi av gruveavfall | 450,0 | 450,0 |
Sum økte miljøavgifter | 8 276,0 | 9 097,0 |
| | |
Sum skatter, avgifter
og toll | 2 785,0 | -358,0 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at små forskjeller er en forutsetning for et godt samfunn.
Store økonomiske forskjeller betyr skeivfordeling av makt og muligheter.
Internasjonale sammenligninger viser at store forskjeller har negative
konsekvenser som lavere tillit mellom folk, dårligere helse og høyere
kriminalitet. Studier utført av blant annet OECD viser også at store
forskjeller innebærer lavere økonomisk vekst. Derfor er de økende
økonomiske forskjellene nasjonalt og internasjonalt urovekkende.
En god økonomisk politikk må derfor innebære en målrettet innsats for
å redusere forskjellene.
Dette medlem viser til at Stortinget
skal behandle forslag til ny skattereform denne vinteren. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett hvor det foreslås grep som både er i tråd med Scheel-utvalgets
forslag og internasjonalt anerkjente økonomers anbefalinger for
reduksjon av de økonomiske forskjellene. I Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett foreslås skattekutt til folk flest, for å skape
rom for økte miljøavgifter og boligskatt. De fleste vil likevel
gå i pluss med omleggingen. Selv om en tar med økte drivstoffavgifter,
elavgift og boligskatt, vil de fleste gå i pluss. På den måten kan
vi bruke skatter og avgifter for å redusere skadelige miljøutslipp
og skape et sunnere boligmarked med større stabilitet og adgang
for flere grupper. Dette medlem mener et grønt skatteskifte
kun kan fungere om skattesystemet også er mer omfordelende, og merker
seg at folk flest kommer betydelig bedre ut av Sosialistisk Venstrepartis
skatteopplegg enn med både regjeringens og de øvrige opposisjonspartienes
forslag.
Dette medlem peker på at Norge
og verden står overfor store klimautfordringer i årene som kommer.
Utslippene fra fossile energikilder må reduseres dramatisk om katastrofale
klimaendringer skal unngås. I tillegg må det investeres i infrastruktur
for å håndtere de klimaendringene som allerede er i gang. Dette
medlem mener dette er fullt mulig å gjennomføre, men det
krever politisk vilje. For hvert år endringer utsettes, blir de
enda vanskeligere å gjennomføre. Klimatiltak som gjennomføres i
dag er veldig lønnsomme fordi de innebærer at omstillingen blir
lettere å håndtere i framtida. Dette medlem peker
på at norsk næringsliv må omstille seg fra olje til annen industri.
Den lave kronekursen er et viktig bidrag i omstillingen. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett hvor det foreslås skattegrep som flytter ressurser fra
oljeindustrien til landbasert industri, gjennom blant annet økt
sats på startavskrivninger for landindustrien og fjerning av det
såkalte fribeløpet for oljeindustrien slik at de må betale en noe
større andel av investeringene selv.
Dette medlem viser til at Norge,
på grunn av de høye inntektene fra oljevirksomheten, har et langt lavere
skattenivå enn landet ellers ville hatt med det samme nivået på
velferdstjenestene. Inntekten fra oljevirksomheten har blitt forvaltet
på en måte som kommer fellesskapet til gode. Samtidig brukes det hvert
år stadig mer oljepenger. De siste årene har bruken av oljepenger
økt mer enn normalt. Når oljepenger blir brukt til å smøre skattekuttene
fra regjeringen, flyttes formue fra bunnen av havet til dem som har
mest fra før. Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å senke oljepengebruken
betraktelig, med 7 mrd. kroner.
Dette medlem mener finanskrisen
har sitt utspring i for store økonomiske forskjeller verden over. Men
det er også et resultat av en finanssektor som har vært for dårlig
regulert. I Norge er det en forholdsvis streng regulering av finanssektoren,
men fortsatt betaler sektoren langt mindre skatt enn resten av næringslivet. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett hvor det foreslås å innføre merverdiavgift i finanssektoren
etter den modellen som ble skissert i Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter,
avgifter og toll 2014. Dette vil ha positive ringvirkninger for
resten av næringslivet og føre til et mer balansert skattesystem. Dette
medlem er glad for at regjeringen i Meld. St. 4 (2015–2016) Bedre
skatt, går inn for å innføre merverdiavgift i finanssektoren, riktignok
på sikt og i form av en mer begrenset modell enn nødvendig. Dette
medlem minner om at både Høyre og Fremskrittspartiet kritiserte
forslaget i skarpe ordelag da Sosialistisk Venstreparti fremmet
det, men registrerer med glede at de to partiene nå fullstendig
har endret mening om saken.
Dette medlem viser til at det
er en bred enighet blant økonomer om at skattesubsidieringen av
eiendom bør avvikles. Statistisk sentralbyrå la nylig fram en rapport
som viser at boligskatt vil være svært gunstig for fordeling, vekst
og stabilitet i norsk økonomi. Dagens skattesystem bidrar til større
prisvekst enn nødvendig. Det fører til en svært høy gjeldsgrad i
norske husholdninger og til at ungdom ikke kommer seg inn på boligmarkedet
med mindre de får hjelp fra foreldre. Den dagen renta stiger, kan
vi få en situasjon der mange får betalingsproblemer og boligprisene
faller ukontrollert. Det vil være katastrofalt for de boligeierne
som rammes og for økonomien som helhet. Dette medlem peker
på at når politikere fra andre partier uttaler at de «ikke vil skattlegge folks
bolig», så sier de i realiteten at det vil skattlegge noe annet
mer. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett hvor det foreslås langt lavere skatt på inntekt,
som for den enkelte mer enn oppveier foreslått skatt på eiendom. Dette medlem peker
på at forslaget til eiendomsskatt i Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett er én av flere mulige innretninger på en slik skatt, og
er åpen for andre modeller. Selv om de fleste kommer positivt ut
av et skifte av skatt fra arbeid til eiendom, vil noen, fortrinnsvis
pensjonister med nedbetalt bolig og lav inntekt, kunne komme negativt
ut. Dette kan avhjelpes ved å innføre en rett til utsettelse av
eiendomsskatt til skifte av bolig skjer.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, som et ledd i innføring
av en nasjonal eiendomsskatt, fremme forslag om rett til å utsette
innbetaling av eiendomsskatt til skifte av bolig skjer.»
Dette medlem mener også det er
nødvendig å avvikle subsidieringen av renteutgifter gjennom skattesystemet.
Muligheten til å skrive av renteutgifter på skatten er en målrettet
skattelette til de med høyest inntekt, og fører til at boligprisene
stiger mer enn nødvendig.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunnen følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag
om å begrense muligheten for å fradragsføre renteutgifter, for eksempel
ved å gradvis trappe ned over flere år eller innføre et tak på maksimalt
fradrag.»
Dette medlem viser til at de
økte utgiftene for å håndtere flyktningstrømmen ville vært mer enn dobbelt
finansiert om regjeringen hadde reversert skattenivået tilbake til
2013-nivået. Dette medlem foreslår å øke skattenivået
med 23,7 mrd. kroner påløpt, og 21,3 mrd. kroner bokført, sammenlignet
med regjeringens forslag. Dette gir rom for å bedre velferd, styrking
av bistand framfor kutt, mindre oljepengebruk, omfordeling og grønne
skattegrep. Samlet sett er dette grep som omfordeler og legger til rette
for nye næringer.
Dette medlem er overrasket over
at regjeringen ikke presenterer noen skatte- og avgiftsendringer som
i vesentlig grad bidrar til grønn omstilling. Heller ikke i budsjettavtalen
inngått mellom regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti er det
foreslått tilstrekkelige grep for å endre Norge i en grønn retning. Heller
ikke når det gjelder engangsavgift for biler gjøres det grep som
fører til lavere utslipp. Tvert imot innebærer budsjettavtalen at
biler med store utslipp får store avgiftsletter, stikk i strid med
det som må til for å nå målet om reduserte utslipp fra bilparken.
Dette medlem vil likevel trekke
fram forslaget om å innføre flypassasjeravgiften som et positivt forslag.
Dette er et forslag som Sosialistisk Venstreparti har fremmet flere
ganger før, senest i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
for 2015. Dette medlem minner om at både Høyre og Fremskrittspartiet
kritiserte forslaget i skarpe ordelag da Sosialistisk Venstreparti
fremmet det, men registrerer med glede at de to partiene nå fullstendig
har endret mening om saken. Dette medlem viser til at
det har kommet bekymring rundt distriktsprofilen i utformingen av
den nye avgiften. Den store veksten i flytrafikken har skjedd mellom
de store byene, hvor det eksisterer togforbindelse. Samtidig mangler
store deler av landet reelle alternativer, blant annet i Nord-Norge
og på Vestlandet.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i utformingen av
den nye flypassasjeravgiften sørge for at områder av landet uten
tilfredsstillende alternativer til fly ikke blir uforholdsmessig
rammet av den nye avgiften.»
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett og til merknadene i Innst. 2 S
(2015–2016). Tabellene nedenfor viser en oppstilling av forslagene
til skatteendringer, samt fordelingseffekten av disse forslagene:
Sak | Påløpt | Bokført |
Skatt | | |
| | |
Mer omfordelende inntektsskatt: Sette
trinn 1 til 200 000 kr og trinn 2 til 300 000 kroner. Beholde innslagspunktene
på trinn 3 og 4 på samme nominelle nivå som henholdsvis toppskatt
trinn 1 og 2, og øke satsene med 3 pst.poeng. Innføre nytt trinn
5 fra 1,5 mill. kroner med 27 pst. sats. | 9 360 | 7 490 |
Ny nasjonal eiendomsskatt. 1 promille
med bunnfradrag på 1 mill. kroner | 3 750 | 3 750 |
Øke satsen i formuesskatt til 1,1 pst.,
sette bunnfradrag til 1 mill. kr, innføre progressiv formuesskatt
med sats 1,3 på formue over 20 mill. kroner | 8 400 | 6 440 |
Gå mot regjeringens forslag om å øke
maksgrensen på BSU | 140 | 110 |
Gå mot forslag om gevinstbeskatning
ved salg av landbrukseiendom innad
i familien | -65 | -65 |
10 pst. startavskriving saldogruppe
d | -1 470 | -360 |
Øke personfradraget til 65 000 kroner | -11 480 | -9 185 |
Skattefradrag enøk | -650 | -520 |
Øke utbytteskatten. Øke faktoren til
1,4 (tilsvarer 35 pst. utbytteskatt) | 3 480 | 2 780 |
Øke minstefradraget til 45 pst. | -220 | -175 |
Satsen i fiskerfradraget økes til 35
prosent og øvre grense lønnsjusteres | -6 | -6 |
Øke minstefradrag i pensjonsinntekten
til 38 pst. | -370 | -295 |
Jordbruksfradraget økes til 70 000 og
satsen økes til 42 pst. | -30 | -30 |
Fagforeningsfradrag settes til 4 000
kroner | -40 | -30 |
Fjerne skatteklasse 2 | 295 | 235 |
Suspendere særregel i differensiert
arbeidsgiveravgift, som varslet i tilleggspropen | 300 | 250 |
Sum skatt | 11 394 | 10 389 |
Avgifter | Påløpt | Bokført |
| | |
Gå mot forslaget om å øke moms fra 8
til 10 pst | -650 | -500 |
Reversere muligheten for å bytte tobakk
mot alkohol på taxfree | 70 | |
Merverdiavgift | | 30 |
Alkoholavgift | | 100 |
Tobakksavgift | | -70 |
Nedre grense for CO2-komponenten
senkes til 80 g CO2/km. Satsen på de
neste 40 g/km settes til 815,24 kr per g CO2/km. | 1 800 | 1 650 |
Omlegging av engangsavgifta. Øke NOX-satsen til 200 kroner per mg/km | 900 | 830 |
Gjeninnfør båtmotoravgifta | 180 | 165 |
Øke veibruksavgift på bensin med 50
øre | 450 | 420 |
Øke veibruksavgift på diesel med 1 krone | 2 830 | 2 590 |
Økt elavgift med 1,75 øre | 1 041 | 779 |
Fjerne el-avgift for batteridrevne busser | 0 | 0 |
Øke CO2-avgifta
med 50 pst. | 3 028 | 2 777 |
Øke avgift på HFK/PFK til 500 kr/tonn
CO2-ekvivalenter | 160 | 150 |
Øke avgift på utslipp av NOX med 3 kroner utover regjeringens forslag | 7 | 5 |
Gruveavfall deponi fra 1. juli | 225 | 180 |
Sum avgift | 10 041 | 9 106 |
Forslag under strek | Påløpt | Bokført |
| | |
Fjerne friinntekta | 2 340 | 1 170,00 |
Økt CO2-avgift
på sokkelen til 1 500 kr. Penger under strek som bidrar til energieffektivisering
og havvindutvikling på haleproduksjon (nettoproveny oppført). | 2200 | 1100 |
Fordelingstabell for SVs budsjett sammenlignet
med 2015 (referansesystemet 2016) |
| | | |
| Skatteendring | Herav formuesskatt | Inntektsskatt |
0 – 150 000 kr | -100 | 400 | -500 |
150 000 – 200 000 kr | -1 900 | 500 | -2 400 |
200 000 – 250 000 kr | -3 000 | 600 | -3 600 |
250 000 – 300 000 kr | -3 100 | 800 | -3 900 |
300 000 – 350 000 kr | -3 100 | 800 | -3 900 |
350 000 – 400 000 kr | -3 100 | 900 | -4 000 |
400 000 – 450 000 kr | -3 200 | 900 | -4 100 |
450 000 – 500 000 kr | -3 200 | 900 | -4 100 |
500 000 – 600 000 kr | -2 600 | 1 100 | -3 700 |
600 000 – 750 000 kr | 1 500 | 1 700 | -200 |
750 000 – 1 mill. kr | 7 800 | 2 800 | 5 000 |
1 mill. kr – 2 mill. kr | 28 400 | 6 600 | 21 800 |
2 mill. kr og over | 268 991 | 59 291 | 209 700 |
Tabellen har kun opplysninger fra partifraksjoner
dersom disse avviker fra regjeringens forslag fremmet i Prop. 1
LS (2015–2016) med endringer i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016):
| Prop. 1 LS (2015–2016) med Prop. 1 S Tillegg
1
(2015–2016) | H, FrP
og KrF
med V
etter avtale | A | Sp | V | SV |
| | | | | | |
Skatt på alminnelig
inntekt | | | | | | |
Personer1 | 25 pst. | | | 26 pst. | | |
Bedrifter2 | 25 pst. | | | | | |
| | | | | | |
Trinnskatt | | | | | | |
Trinn 1 | | | | | | |
Innslagspunkt | 158 800 kr | 159 800 kr | | | Utgår | 200 000 kr |
Sats | 0,9 pst. | 0,44 pst. | 0,5 pst. | 0,5 pst. | Utgår | |
Trinn 2 | | | | | | |
Innslagspunkt | 224 900 kr | | | | 300 000 kr | 300 000 kr |
Sats | 1,7 pst. | | 1,8 pst. | 0,9 pst. | 2,0 pst. | |
Trinn 3 | | | | | | |
Innslagspunkt | 565 400 kr | | 550 550 kr | 550 550 kr | 570 000 kr | 550 550 kr |
Sats3 | 10,7 pst. | | 10,8 pst. | | 11,0 pst. | 13,6 pst. |
Trinn 4 | | | | | | |
Innslagspunkt | 909 500 kr | | 885 600 kr | 885 600 kr | 900 000 kr | 885 600 kr |
Sats | 13,7 pst. | | 13,8 pst. | 13,3 pst. | 14,0 pst. | 16,6 pst. |
Ny: Trinn 5 | - | | | | | |
Innslagspunkt | - | | | | | 1 500 000 kr |
Sats | - | | | | | 27,0 pst. |
| | | | | | |
Trygdeavgift | | | | | | |
Nedre grense for å betale trygdeavgift
| 49 650 kr | | | | 54 650 kr | |
Opptrappingssats | 25,0 pst. | | | | | |
Sats | | | | | | |
Lønnsinntekt | 8,2 pst. | | | | 8,4 pst. | |
Fiske, fangst og barnepass4 | 8,2 pst. | | | 7,5 pst. | | |
Annen næringsinntekt | 11,4 pst. | | | 10,7 pst. | | |
Pensjonsinntekt mv. | 5,1 pst. | | | | | |
Ny: Pensjonsinntekt som følge av AFP
| - | | | | 6,0 pst. | |
| | | | | | |
Arbeidsgiveravgift5 | | | | | | |
Sone I | 14,1 pst. | | | | | |
Sone Ia | 14,1 pst. | | | | | |
Sone II | 10,6 pst. | | | | | |
Sone III | 6,4 pst. | | | | | |
Sone IV | 5,1 pst. | | | | | |
Sone IVa | 7,9 pst. | | | | | |
Sone V | 0,0 pst. | | | | | |
| | | | | | |
Maksimale effektive
marginale skattesatser | | | | | | |
Lønnsinntekt ekskl. arbeidsgiveravgift
| 46,9 pst. | | 47,0 pst. | 47,5 pst. | 47,4 pst. | 60,2 pst. |
Pensjonsinntekt6 | 43,8 pst. | | 43,9 pst. | 44,4 pst. | | 57,1 pst. |
Ny: Pensjonsinntekt som følge av AFP
| - | | | | 44,6 pst | |
Næringsinntekt4 | 50,1 pst. | | 50,2 pst. | 50,0 pst | | 63,4 pst. |
Utbytte og uttak7 | 46,6 pst. | | | 52,7 pst. | | 51,3 pst. |
| | | | | | |
Personfradrag | | | | | | |
Klasse 1 | 51 750 kr | | | 53 550 kr | 53 000 kr | 65 000 kr |
Klasse 2 | 76 250 kr | | Utgår | | Utgår | Utgår |
| | | | | | |
Minstefradrag i
lønnsinntekt | | | | | | |
Sats | 43,0 pst. | | | 47 pst. | 48,0 pst | 45,0 pst. |
Nedre grense | 4 000 kr | | | | | |
Øvre grense8 | 91 450 kr | | | 94 000 kr | 95 000 kr | |
| | | | | | |
Minstefradrag i
pensjonsinntekt | | | | | | |
Sats | 29,0 pst. | | | 30 pst. | | 34,0 pst. |
Nedre grense | 4 000 kr | | | | | |
Øvre grense | 73 600 kr | | | 75 000 kr | | |
| | | | | | |
Særskilt fradrag
i arbeidsinntekt9 | 31 800 kr | | | 32 659 kr | | |
| | | | | | |
Særfradrag for
enslige forsørgere | 49 800 kr | 51 804 kr | | 50 800 kr | 53 000 kr | |
| | | | | | |
Ny: Særfradrag
for 62–67-åringer som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjonsinntekt/AFP) | - | | | | 6 000 kr | |
Særskilt skattefradrag
for pensjonister | | | | | | |
Maksimalt beløp | 30 010 kr | 29 880 kr | | | | |
Nedtrapping, trinn 1 | | | | | | |
Innslagspunkt | 184 800 kr | | | | | |
Sats | 15,3 pst. | | | | | |
Nedtrapping, trinn 2 | | | | | | |
Innslagspunkt | 278 950 kr | | | | | |
Sats | 6,0 pst. | | | | | |
| | | | | | |
Skattebegrensningsregelen | | | | | | |
Avtrappingssats | 55,0 pst. | | | | | |
Skattefri nettoinntekt | | | | | | |
Enslig | 139 400 kr | | | | | |
Gift | 128 150 kr | | | | | |
Formuestillegget | | | | | | |
Sats | 1,5 pst. | | | | | |
Enslig | 200 000 kr | | | | | |
Gift | 100 000 kr | | | | | |
| | | | | | |
Særskilt fradrag
i Finnmark og Nord-Troms | | | | | | |
Klasse 1 | 15 500 kr | | | 25 500 kr | | |
Klasse 2 | 15 500 kr | | | 25 500 kr | | |
| | | | | | |
Sjømannsfradraget | | | | | | |
Sats | 30,0 pst. | | | | | |
Øvre grense | 80 000 kr | | | 82 160 kr | | |
| | | | | | |
Fiskerfradraget | | | | | | |
Sats | 30,0 pst. | | | 31 pst. | | 35,0 pst. |
Øvre grense | 150 000 kr | | | 170 000 kr | | 154 050 kr |
| | | | | | |
Særskilt fradrag
i næringsinntekt for jordbruk mv. | | | | | | |
Inntektsuavhengig fradrag | 63 500 kr | | | | | 70 000 |
Sats utover inntektsuavhengig fradrag
| 38,0 pst. | | | | | 42 pst. |
Ny: Ekstra fradrag for økologisk produksjon
| - | | | | 20 000 kr | |
Maksimalt samlet fradrag | 166 400 kr | | | 180 000 kr | 186 400 kr | |
| | | | | | |
Ny: Minstefradrag
for selvstendig næringsdrivende | | | | | | |
Inntektsuavhengig fradrag | - | | | | 50 000 kr | |
| | | | | | |
Særfradrag for
store sykdomsutgifter10 | | | | | | |
Nedre grense | 9 180 kr | | | | | |
| | | | | | |
Maksimalt årlig
fradrag for innbetaling til individuell pensjonsordning | 15 000 kr | | | | | |
| | | | | | |
Fradrag for reiser
mellom hjem og arbeid | | | | | | |
Sats per km | 1,50/0,70 kr | | | 1,60 kr | | |
Nedre grense for fradraget | 22 000 kr | | | 15 000 kr | | |
| | | | | | |
Maksimalt fradrag
for gaver til frivillige organisasjoner | 20 000 kr | 25 000 kr | | | | |
| | | | | 1 800 kr | |
Maksimalt fradrag
for innbetalt fagforeningskontingent mv. | 3 850 kr | | 4 100 kr | | | 4 000 kr |
| | | | | | |
Ny: Maksimalt fradrag
for energieffektiviseringstiltak i egen bolig | - | | | | 50 000 kr | |
| | | | | | |
Boligsparing for
ungdom under 34 år (BSU) | | | | | | |
Sats for skattefradrag | 20,0 pst. | | | | | |
Maksimalt årlig sparebeløp | 25 000 kr | | | | | |
Maksimalt samlet sparebeløp i ordningen
| 300 000 kr | | 200 000 kr | | | 200 000 kr |
| | | | | | |
Foreldrefradrag
for legitimerte utgifter til pass og stell av barn | | | | | | |
Øvre grense | | | | | | |
Ett barn | 25 000 kr | | | 26 189 kr | 21 500 kr | |
Tillegg per barn utover det første | 15 000 kr | | | 15 405 kr | 21 500 kr | |
| | | | | | |
Formuesskatt11 | | | | | | |
Kommune | | | | | | |
Innslagspunkt | 1 400 000 kr | | 1 000 000 kr | 1 500 000 kr | | 1 000 000 kr |
Sats | 0,7 pst. | | | | | |
Stat | | | | | | |
Innslagspunkt | 1 400 000 kr | | 1 000 000 kr | 1 500 000 kr | | 1 000 000 kr |
Sats | 0,15 pst. | | 0,4 pst. | 0,4 pst. | | 0,4 pst. |
Ny: Innslagspunkt | - | | | | | 20 000 000 kr |
Ny: Sats | - | | | | | 0,6 pst. |
Verdsettingsrabatter | | | | | | |
Primærbolig | 75 pst. | | | | | |
Sekundærbolig og næringseiendom | 20 pst. | | | 20/40 pst. pst. | | 10 pst. |
| | | | | | |
Ny: Aksjer | - | | 20 pst. | | | |
| | | | | | |
Ny: Nasjonal eiendomsskatt | | | | | | |
Innslagspunkts | - | | | | | 1 000 000 kr |
Sats | - | | | | | 0,1 pst. |
| | | | | | |
Avskrivningssatser | | | | | | |
Saldogruppe a (kontormaskiner o.l.)
| 30 pst. | | | | | |
Saldogruppe b (ervervet forretningsverdi)
| 20 pst. | | | | | |
Saldogruppe c (vogntog, lastebiler,
busser, varebiler mv.)12 | 20/22 pst. | | | 20/25 | 25 pst. | |
Saldogruppe d (personbiler, maskiner
og inventar mv.)13 | 20 (30) pst. | | | 25 (30) pst. | 25 (35) pst. Ytterligere 5 pst. for
biler, maskiner etc. med miljø- og energieffekt | 20 (40) pst. |
Saldogruppe e (skip, fartøyer, rigger
mv.) | 14 pst. | | | | | |
Saldogruppe f (fly, helikopter) | 12 pst. | | | | | |
Saldogruppe g (anlegg for overføring
og distribusjon av el. kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak)
| 5 pst. | | | | | |
Saldogruppe h (bygg og anlegg, hoteller
mv.)14,15 | 4 (6/10) pst. | | | | | |
Saldogruppe i (forretningsbygg) | 2 pst. | | | | | |
Saldogruppe j (tekniske installasjoner
i forretningsbygg og andre næringsbygg) | 10 pst. | | | | | |
1 For skattytere
i Nord-Troms og Finnmark reduseres satsen fra 23,5 pst. i 2015 til
21,5 pst. i 2016.
2 Særskatten for
petroleumsvirksomhet og grunnrenteskatten for vannkraft økes fra
henholdsvis 51 og 31 pst. i 2015 til 53 og 33 pst. i 2016.
3 For skattytere
i Nord-Troms og Finnmark er satsen 8,6 pst. i trinn 3 i 2016.
4 Næringsdrivende
innenfor fiske og fangst samt barnepass i eget hjem (barn under
12 år eller med særlig behov for omsorg og pleie) har 8,2 pst. trygdeavgift
på næringsinntekten. Lavere trygdeavgiftssats for fiske og fangst
har sammenheng med at disse næringene betaler produktavgift som
blant annet skal dekke differansen mellom 8,2 pst. og 11,4 pst.
trygdeavgift.
5 I sone 1a skal
det betales arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 pst. inntil differansen
mellom det foretaket faktisk betaler i arbeidsgiveravgift, og det
foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1
pst., er lik fribeløpet. I 2016 er fribeløpet 500 000 kroner per
foretak. For godstransport på vei i sone 1a er fribeløpet 250 000
kroner. Etter EUs nye retningslinjer for regionalstøtte kan det
ikke lenger gis differensiert arbeidsgiveravgift i deler av transportsektoren,
energisektoren og finans- og forsikringssektoren. I disse sektorene
er det derfor innført en tilsvarende fribeløpsordning som i sone
Ia.
6 For personer som
omfattes av skattebegrensningsregelen, kan den høyeste effektive
marginale skattesatsen bli opptil 55 pst.
7 Inkluderer selskapsskatt
på 25 pst. og oppjusteringsfaktor på 1,15 for utbytte mv. i 2016.
8 Summen av minstefradraget
i lønnsinntekt og minstefradraget i pensjonsinntekt begrenses oppad
til øvre grense i minstefradraget i lønnsinntekt, dvs. 91 450 kroner
for 2016.
9 Skattyter som
kun har lønnsinntekt, får det høyeste av minstefradraget i lønnsinntekt
og det særskilte fradraget i arbeidsinntekt.
10 Særfradraget
for store sykdomsutgifter videreføres med 2015-regler.
11 Innslagspunktene
er for enslige skattytere. For ektefeller, som lignes under ett
for felles formue, er innslagspunktet det dobbelte av hva tabellen
viser.
12 Avskrivningssatsen
ble økt til 22 pst. for lastebiler, vogntog og busser i 2015.
13 Det ble innført
10 pst. startavskrivning for driftsmidler i saldogruppe d i 2014.
14 Bygninger med
så enkel konstruksjon at brukstiden må antas å ikke overstige 20
år, kan avskrives med 10 pst. Satsen på 10 pst. gjelder også anlegg
hvor brukstiden må antas å ikke overstige 20 år.
15 Husdyrbygg i
landbruket kan avskrives med en forhøyet sats på 6 pst.
Kilde: Finansdepartementet.
Tabellen har kun opplysninger fra partifraksjoner
dersom disse avviker fra regjeringens forslag fremmet i Prop. 1
LS (2015–2016):
| Prop. 1 LS (2015–2016) | H, FrP og
KrF med V
etter avtale | A | Sp | V | SV |
| | | | | | |
Merverdiavgift, pst.
av omsetningsverdien | | | | | | |
Generell sats | 25 | | | | 24 | |
Redusert sats | 15 | | | | Utgår | |
Lav sats | 10 | | | 8 | 8 | 8 |
| | | | | | |
Avgift på alkoholholdige drikkevarer | | | | | | |
Brennevinsbaserte drikkevarer over 0,7
vol.pst., kr/vol.pst. og liter | 7,31 | | 7,53 | 7,67 | 8,04 | |
Annen alkoholholdig drikk fra 4,7 til
og med 22 vol.pst., kr/vol.pst. og liter | 4,76 | | 4,90 | 4,90 | 4,52 | |
Annen alkoholholdig drikk til og med
4,7 vol.pst.,
kr/liter | | | | | | |
a) 0,0–0,7 vol.pst. | - | | | | | |
b) 0,7–2,7 vol.pst. | 3,27 | | 3,69 | 3,37 | | |
c) 2,7–3,7 vol.pst. | 12,29 | | 12,66 | 12,66 | | |
d) 3,7–4,7 vol.pst. | 21,29 | | 21,93 | 21,93 | 20,22 | |
NY: d) for volum <400 000 l> | - | | 19,16 | | | |
| | | | | | |
Avgift på tobakkvarer | | | | | | |
Sigarer, kr/100 gram | 250 | | 257,5 | 257,5 | 275 | |
Sigaretter, kr/100 stk | 250 | | 257,5 | 257,5 | 275 | |
Røyketobakk, kr/100 gram | 250 | | 257,5 | 257,5 | 275 | |
Snus, kr/100 gram | 101 | | 104 | 104 | 111 | |
Skrå, kr/100 gram | 101 | | 104 | 104 | 111 | |
Sigarettpapir, kr/100 stk. | 3,82 | | 3,93 | 3,93 | 4,20 | |
| | | | | | |
Engangsavgift på
kjøretøy | | | | | | |
Personbiler mv. Avgiftsgruppe a1 | | | | | | |
Egenvekt, kr/kg | | | | | | |
NY: første 150 kg | - | 0 | 0 | | | |
første 1 150 kg | 40,08 | | | | | |
NY: neste 1 000 kg | - | 38,08 | 38,08 | | | |
neste 250 kg | 87,38 | 83,01 | 83,01 | | | |
neste 100 kg | 174,78 | 166,04 | 166,04 | | | |
resten | 203,27 | 193,11 | 193,11 | | | |
Motoreffekt, kr/kW | | | | | | |
første 70 kW | 0 | | | | | |
neste 30 kW | 251,17 | 125,59 | 125,59 | 226,05 | | |
neste 40 kW | 727,34 | 363,67 | 363,67 | 654,60 | | |
resten | 1800,02 | 900,01 | 900,01 | 1620,02 | | |
NOX-utslipp,
kr per mg/km | 48,29 | 57,95 | 57,95 | 57,95 | 60,36 | 200,0 |
CO2-utslipp,
kr per g/km | | | | | | |
NY: første 95 | - | 0 | 0 | | | |
første 105 g/km | 0 | | | | | - |
NY: første 80 g/km | - | | | | | 0 |
neste 15 g/km | 815,24 | 896,76 | 896,76 | | | - |
NY: neste 40 g/km | - | | | | | 815,24 |
NY: neste 30 g/km | - | 903,68 | 903,68 | | | |
neste 40 g/km | 821,53 | | | 985,84 | | |
neste 70 g/km | 1 915,14 | 2 106,65 | 2106,65 | 2298,17 | | |
resten | 3 074,69 | 3 382,16 | 3382,16 | 3689,63 | | |
NY: fradrag for utslipp under 95 g/km,
gjelder ned til 40 g/km og kun for kjøretøy med utslipp under
95 g/km | - | 918,82 | 918,82 | | | |
fradrag for utslipp under 105 g/km,
gjelder ned til 50 g/km og kun for kjøretøy med utslipp under 105
g/km | 918,82 | | | | | |
NY: fradrag for utslipp under 40 g/km,
gjelder kun kjøretøy med utslipp under 40 g/km | - | 1 081,03 | 1081,03 | | | |
fradrag for utslipp under 50 g/km,
gjelder kun kjøretøy med utslipp under
50 g/km | 1 081,03 | | | | | |
Varebiler klasse 2. Avgiftsgruppe b,2 | | | | | | |
egenvekt, pst. av personbilavgift | 22 | | | | 35 | |
motoreffekt, pst. av personbilavgift | 22 | | | | 35 | |
NOX-utslipp,
pst. av personbilavgift | 30 | 50 | 50 | | 35 | |
CO2-utslipp,
pst. av personbilavgift | varierer | | | | | |
Campingbiler. Avgiftsgruppe c,3 | | | | | | |
pst. av personbilavgift | 22 | | | | 50 | |
Beltebiler. Avgiftsgruppe e, | | | | | | |
pst. av verdiavgiftsgrunnlaget | 36 | | | | | |
Motorsykler. Avgifts-gruppe f, | | | | | | |
stykkavgift, kr | 8 092 | | | | | |
Motoreffektavgift, kr/kW | | | | | | |
første 11 kW | 0 | | | | | |
resten | 256,25 | | | | | |
Slagvolumavgift, kr/cm3 | | | | | | |
første 125 cm3 | 0 | | | | | |
neste 775 cm3 | 32,94 | | | | | |
resten | 72,24 | | | | | |
Snøscootere. Avgiftsgruppe g | | | | | | |
Egenvekt, kr/kg | | | | | | |
første 100 kg | 13,52 | | | | | |
neste 100 kg | 27,04 | | | | | |
resten | 54,06 | | | | | |
Motoreffekt, kr/kW | | | | | | |
første 20 kW | 21,72 | | | | | |
neste 20 kW | 43,43 | | | | | |
resten | 86,84 | | | | | |
Slagvolum, kr/cm3 | | | | | | |
første 200 cm3 | 2,38 | | | | | |
neste 200 cm3 | 4,76 | | | | | |
resten | 9,50 | | | | | |
Drosje. Avgiftsgruppe h,4 | | | | | | |
egenvekt, pst. av personbilavgift | 40 | | | | | |
motoreffekt, pst. av personbilavgift | 40 | | | | | |
NOX-utslipp,
pst. av personbilavgift | 100 | | | | | |
CO2-utslipp,
pst. av personbilavgift | varierer | | | | | |
Minibusser. Avgifts-
gruppe j,5 | | | | | | |
pst. av personbilavgift | 40 | | | | | |
| | | | | | |
Årsavgift,
kr/år | | | | | | |
Bensinbiler og dieselbiler med fabrikkmontert
partikkelfilter | 3 135 | | | | | |
Dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter | 3 655 | | | | | |
Motorsykler | 1 920 | | | | | |
Traktorer, mopeder mv. | 445 | | | | | |
| | | | | | |
Vektårsavgift, kr/år | varierer | | | | | |
| | | | | | |
Omregistreringsavgift | varierer | | | | | |
| | | | | | |
NY: Avgift på båtmotorer, kr/hk | - | | | 161,50 | | 168,50 |
| | | | | | |
Veibruksavgift
på drivstoff | | | | | | |
Bensin, kr/liter6 | 4,99 | | | 5,28 | 5,49 | |
Autodiesel, kr/liter7 | 3,44 | | 3,69 | 3,64 | 4,40 | |
Bioetanol som omfattes av omsetningskravet,
kr/liter | 4,99 | | | 0 | | |
Biodiesel som omfattes av omsetningskravet,
kr/liter | 3,44 | | 3,69 | 0 | | |
Naturgass, kr/Sm3 | 5,95 | | | 0 | | |
LPG, kr/kg | 6,91 | | | 0 | | |
| | | | | | |
Avgift på elektrisk
kraft,
øre/kWh | | | | | | |
Generell sats | 14,50 | 16,0 | | | 17,0 | |
Redusert sats | 0,48 | | | | | |
| | | | | | |
Grunnavgift på
mineralolje mv. | | | | | | |
Mineralolje, kr/liter | 1,630 | | 1,712 | | | |
Mineralolje i treforedlingsindustrien,
produksjon av fargestoffer og pigmenter, kr/liter | 0,147 | | | | | |
| | | | | | |
Avgift på smøreolje, kr/liter | 2,03 | 2,13 | | | | |
| | | | | | |
CO2-avgift | | | | | | |
Petroleumsvirksomhet, kr/liter eller
Sm3 | 1,02 | | | | 1,17 | 1,53 |
Mineralolje generell sats, kr/liter | 0,92 | | 0,95 | | 1,33 | 1,38 |
Mineralolje ilagt veibruksavgift, kr/liter | 1,12 | | 1,15 | | 1,33 | 1,68 |
Mineralolje til innenriks luftfart,
kr/liter | 1,08 | | 1,11 | | 1,28 | 1,62 |
Mineralolje til treforedlings-, sildemel-
og fiskemelindustrien, kr/liter | 0,31 | | | | 1,33 | 0,47 |
Mineralolje til fiske og fangst i nære
farvann,
kr/liter | 0,28 | | 0,29 | | 1,33 | 0,42 |
NY: Mineralolje for fly i utenriksfart,
kr/liter | - | | | 0,27 | | |
NY: Mineralolje til fiske og fangst
fjerne farvann,
kr/liter | - | | | 0,27 | | |
NY: Mineralolje for fly i utenriksfart,
kr/liter | - | | | 0,27 | | |
Bensin, kr/liter | 0,97 | | 1,00 | | 1,16 | 1,46 |
Naturgass, kr/Sm3 | 0,84 | | 0,87 | | 1,00 | 1,26 |
LPG, kr/kg | 1,26 | | 1,30 | | 1,50 | 1,89 |
Redusert sats for naturgass, kr/Sm3 | 0,057 | | | | | |
| | | | | | |
Svovelavgift, kr/liter | 0,083 | 0,133 | | 0,133 | | |
| | | | | | |
Avgift på utslipp
av NOx,
kr/kg | 19,67 | 21,17 | | 22,67 | | 22,67 |
| | | | | | |
Avgift på trikloreten
(TRI) og tetrakloreten (PER),
kr/kg | 69,75 | | | | | |
| | | | | | |
Avgift på HFK og
PFK,
kr/tonn CO2-ekvivalenter | 363 | 383 | 373,9 | 410 | 500 | 500 |
| | | | | | |
Avgift på sjokolade-
og sukkervarer mv., kr/kg | 19,79 | | | | | |
| | | | | | |
Avgift på alkoholfrie
drikkevarer | | | | | | |
Ferdigvare, kr/liter | 3,27 | | | | | |
Konsentrat (sirup), kr/liter | 19,92 | | | | | |
Saft og sirup basert på frukt, bær eller
grønnsaker, uten tilsatt sukker, kr/liter | 1,64 | | 3,26 | 0 | | |
Konsentrat (sirup basert på frukt, bær
eller grønnsaker), uten tilsatt sukker, kr/liter | 9,96 | | 19,86 | | | |
| | | | | | |
Sukkeravgift, kr/kg | 7,66 | | | | | |
| | | | | | |
Avgift på drikkevareemballasje, kr/stk. | | | | | | |
Grunnavgift, engangsemballasje | 1,15 | | | | | |
Miljøavgift | | | | | | |
a) Glass og metall | 5,59 | | | | | |
b) Plast | 3,37 | | | | | |
c) Kartong og papp | 1,38 | | | | | |
| | | | | | |
NY: Flypassasjeravgift
kr/passasjer | - | 80 | | | | |
| | | | | | |
NY: Miljøavgifter | | | | | | |
Avgift på flyreiser | - | | | | Varierer | |
Plastinnhold i produkter
kr/kg | - | | | | 3,0 | |
Avgift på deponi av gruveavfall, kr/tonn | - | | | | 50,0 | |
| | | | | | |
Dokumentavgift, pst.
av salgsverdi | 2,5 | | | | | |
1 Gruppe a: Personbiler,
varebiler klasse 1 og busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser.
For kjøretøy der CO2-utslipp ikke er
oppgitt, brukes slagvolum som avgiftskomponent.
2 Gruppe b: Varebiler
klasse 2. Høyeste trinn i CO2-komponenten
gjelder ikke for gruppe b, og nest høyeste trinn er på 25 pst. av
avgiften for personbiler.
3 Gruppe c: Campingbiler.
Ilegges ikke NOX-komponent.
4 Gruppe h: Drosje
og transport av funksjonshemmede. Høyeste trinn i CO2-komponenten
gjelder ikke for gruppe h.
5 Gruppe j: Busser
under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er montert
i fartsretningen. Høyeste trinn i CO2-komponenten
gjelder ikke for gruppe j. Ilegges ikke NOX-
komponent.
6 Bensin som har
et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.
7 Diesel som har
et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.
Kilde: Finansdepartementet.
Regjeringen ønsker å starte oppfølgingen av NOU
2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi (Skatteutvalget)
alt i 2016-budsjettet blant annet ved å foreslå å redusere skattesatsen
på alminnelig inntekt for personer og selskap fra dagens sats på
27 pst. til 25 pst.
Regjeringens forslag om å opprettholde den samlede
marginalskatten på utbytte (inklusive selskapsskatt) om lag på 2015-nivå
i 2016 behandles i Innst. 4 L (2015–2016) kapittel 2.
Departementet anslår den isolerte skattelettelsen av
redusert skattesats på alminnelig inntekt inklusive justeringen
i skatt på utbytte til om lag 26,8 mrd. kroner påløpt og 17,1 mrd.
kroner bokført i 2016.
Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for
inntektsåret 2016 § 3-2, § 3-3, § 3-5 første ledd og § 4-1 siste
ledd.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett og slutter seg til forslaget
om å senke skattesatsen til 25 pst. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet foreslår endringer i trinnskatten som gir
større lettelser for lave lønninger og større skjerpelser i toppen,
i tråd med disse medlemmers ønske om et mer omfordelende
skattesystem.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår å redusere
skattesatsen på alminnelig inntekt for personer fra dagens sats
på 27 pst. til 26 pst., samtidig som skattesatsen for selskap reduseres
fra dagens sats på 27 pst. til 25 pst. Dette medlem viser
for øvrig til nærmere omtale i egen hovedmerknad og tabell 3.3 og
3.4.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og slutter seg
til forslaget om å senke skattesatsen til 25 pst. Dette medlem viser videre
at det foreslås endringer i trinnskatten for å oppnå bedre progresjon
i skattesystemet. For å følge opp dette foreslås det å øke faktoren
som benyttes som grunnlag for utbytteskatt fra 1,15 til 1,40. Dette
medlem viser for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller
i avsnitt 3.3 og 3.4.
Når skattesatsen på alminnelig inntekt foreslås redusert
til 25 pst., vil regjeringen øke grunnrenteskattesatsen for vannkraftverk
og særskatten for petroleum. Regjeringen foreslår i dette budsjettet
å øke grunnrentesatsene med to prosentenheter, til henholdsvis 33
pst. og 53 pst. Samlet marginalskatt vil da være uendret for 2016.
I petroleumsnæringen anslås endringene å redusere
ordinær skatt med 2 400 mill. kroner påløpt, mens økt særskattesats
anslås å øke provenyet med 1 770 mill. kroner påløpt. Netto provenytap
i petroleumsnæringen anslås til om lag 630 mill. kroner påløpt i
2016. Siden petroleumsskatter inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten,
vil dette redusere overføringene til Statens pensjonsfond utland.
Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for
inntektsåret 2016 §§ 3-4, 4-1 og 4-2. Øvrige bestemmelser i Stortingets
skattevedtak i kapittel 4 om skatt etter lov om skattlegging av
undersjøiske petroleumsforekomster mv. foreslås videreført for inntektsåret
2016.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
vise til at regjeringen foreslår å øke grunnrenteskattesatsen for
vannkraftanlegg med to prosentpoeng. Siden grunnrenteskatt kommer
i fradrag i eiendomsskattegrunnlaget, jf. skatteloven § 18-5 (3), innebærer
forslaget redusert eiendomsskatt for vannkraftkommunene. Kraftskattereformen
la til grunn en grunnrenteskatt på 27 pst. Grunnrenteskatten ble
deretter økt til 30 pst., og videre til dagens nivå på 31 pst. Dette
medlem vil vise til at satsen nå foreslås økt til 33 pst.,
med ytterligere økning til 35 pst. når satsen for selskapsskatten
reduseres tilsvarende. Regjeringen foreslår også å heve innslagspunktet
for naturressursskatt fra 5,5 til 10 MVA, noe som medfører redusert
naturressursskatt til vannkraftkommunene.
Dette medlem vil vise til at
Stortinget gjennom kraftskattereformen foretok en samlet vurdering av
fordelingen av vannkraftformuen mellom kraftforetakene, staten og
vertskommunene. Dette medlem vil videre vise til
at det var bred enighet om at de kommuner som har avstått sine naturressurser
til storsamfunnet både historisk og i dag har et rettmessig krav
på sin andel av verdiskapingen, og dette ble nedfelt blant annet
i ordningene med naturressursskatt og eiendomsskatt på kraftanlegg.
Den balansen som ble etablert under kraftskattereformen
blir, slik dette medlem ser det, stadig forrykket
i vertskommunenes disfavør. Ved siden av de to forslag som er nevnt
ovenfor, fremmet regjeringen 18. juni 2015 forslag om avvikling
av eiendomsskatt på verk og bruk, som blant annet innebærer at verken
vindkraftanlegg eller kraftledninger lenger skal betale eiendomsskatt. Dette
medlem vil vise til at KS har beregnet det årlige skattebortfallet
for 343 kommuner til 1,7 mrd. kroner. Energi Norge har ut fra likhetshensyn
som følge av forslaget også krevd avvikling av eiendomsskatt på
vannkraftanlegg, noe som utgjør mer enn 2 mrd. kroner i årlige kommunale
inntekter.
Regjeringen har etter dette medlems mening satt
både kraftskattereformen og eiendomsskatteloven i spill. Denne politikken
er ikke bare til skade for de 200 kommuner som er vertskap til vannkraften, men
også til skade for de mer enn 300 kommuner i hele landet som trenger
hver krone eiendomsskatten på verk og bruk innbringer.
Dette medlem vil vise til at
regjeringen ifølge Sundvollen-erklæringen vil styrke den lokale
beskatningsretten, og gi kommunene rett til en større andel av den
lokale verdiskapingen. Slike politiske målsettinger er i tråd med dette
medlems syn. Regjeringen viser i statsbudsjettet ikke bare
en mangel på oppfølging av sin egen regjeringserklæring, men fremmer
dessverre også forslag som direkte undergraver egen regjeringserklæring.
Dette medlem går imot regjeringens
foreslåtte endringer i beskatningen av vannkraftverk.
Dette medlem vil ta initiativ
til en gjennomgang av kraftverksbeskatningen med sikte på å gjenopprette
den fordelingen av vannkraftformuen som et bredt stortingsflertall
sto bak i kraftskattereformen. Dette medlem fremmer
med bakgrunn i dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av kraftverksbeskatningen, med sikte på å foreslå endringer som
bidrar til å gjenopprette den fordelingen av vannkraftformuen som
et bredt stortingsflertall sto bak i kraftskattereformen.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo
å stramme inn friinntekten i petroleumsskatten med 1 prosentpoeng.
Dette vil delvis demme opp for den skattelettelsen som regjeringen foreslår
gjennom endringer i særskatten for petroleum som på sikt vil gi
en lettelse på om lag 630 mill. kroner.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder særskatt på petroleumsvirksomhet i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å fjerne den såkalte friinntekten for petroleumsinvesteringer. Dette vil
føre til at oljeselskapene betaler en noe større andel av sine investeringer
selv. Ifølge Finansdepartementet er selskapenes andel av investeringene
etter skatt med dagens regler om lag 12 pst. I en nøytral petroleumsskatt
ville selskapene ha dekket om lag 25 pst. av investeringskostnaden.
Ved å fjerne friinntekten vil en nærme seg en nøytral petroleumsskatt.
Forslaget om å fjerne friinntekten vil ha påløpt provenyeffekt på
2 340 mill. kroner og bokført effekt på 1 170 mill. kroner. Dette
medlem viser for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller
i avsnitt 3.3 og 3.4.
Regjeringens forslag om å redusere skattesatsen på
alminnelig inntekt fra 27 til 25 pst. vil isolert sett gi et stort
provenytap i personbeskatningen. Skatteutvalget foreslår å dekke
inn hoveddelen av provenytapet gjennom en ny progressiv bruttoskatt
på personinntekt, som også erstatter dagens toppskatt.
Regjeringen er enig i Skatteutvalgets vurderinger,
og foreslår at dagens toppskatt erstattes av en ny skatt på personinntekt
med fire trinn, trinnskatten.
Regjeringen foreslår at satsene i trinnskatten
settes til 0,8 pst. for personinntekt utover 158 800 kroner, 1,6
pst. for personinntekt utover 224 900 kroner, 10,6 pst. for personinntekt
utover 565 400 kroner (8,6 pst. i Finnmark og Nord-Troms) og 13,6
pst. for personinntekt utover 909 500 kroner.
Departementet anslår at innføringen av trinnskatten
isolert sett vil øke provenyet med om lag 17,5 mrd. kroner påløpt
og 14 mrd. kroner bokført i 2016.
Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak
for inntektsåret 2016 § 3-1 og § 3-5 annet ledd.
Regjeringen foreslår å øke satsene i trinnskatten med
0,1 prosentenheter til henholdsvis 0,9 pst. i trinn 1, 1,7 pst.
i trinn 2, 10,7 pst. i trinn 3 (8,7 pst. i Finnmark og Nord-Troms)
og 13,7 pst. i trinn 4. Forslaget vil isolert sett øke provenyet
med om lag 1 130 mill. kroner påløpt og 900 mill. kroner bokført
sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 1 LS (2015–2016).
Departementet viser til forslag til endring
av forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2016 § 3-1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å redusere satsen i trinn 1 til 0,44 pst. Innslagspunktet i trinn
1 økes med 1 000 kroner til 159 800 kroner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret
2016 med følgende endringer:
§ 3-1 første ledd skal lyde:
Personlig skattyter i klasse 0, 1 og 2 skal
av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare trinnskatt
til staten med
0,44 pst. for den
delen av inntekten som overstiger 159 800 kroner,
1,7 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 224 900 kroner,
10,7 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 565 400 kroner, og
13,7 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 909 500 kroner.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås endringer
i trinnskatten som gir større lettelser for lave lønninger og større skjerpelser
i toppen, i tråd med disse medlemmers ønske om et
mer omfordelende skattesystem.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår at satsene
i trinnskatten settes til 0,5 pst. for personinntekt utover 158 800
kroner, 0,9 pst. for personinntekt utover 224 900 kroner, 10,6 pst.
for personinntekt utover 550 500 kroner (8,6 pst. i Finnmark og
Nord-Troms) og 13,3 pst. for personinntekt utover 885 600 kroner. Dette
medlem viser for øvrig til egen hovedmerknad og tabell 3.3
og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo
en modell for trinnskatt som er bedre, enklere og gir høyere lettelser
for de med moderate og lave inntekter i forhold til regjeringens
forslag. Dette medlem foreslo følgende endringer
i forhold til regjeringens modell for trinnskatt, minstefradrag,
personfradrag og trygdeavgift:
| Regjeringen | Venstre |
| | |
Trinnskatt,
trinn 1 | Sats: 0,9 pst., Innslagspunkt: 158 000
kr.
(opprinnelig forslag sats, 0,8 pst) | Utgår |
Trinnskatt,
trinn 2 | Sats: 1,7 pst., Innslagspunkt: 224 900
kr.
(opprinnelig forslag sats, 1,6 pst) | Sats: 2 pst., Innslagspunkt: 300 000
kr. |
Trinnskatt,
trinn 3 | Sats: 10,7 pst., Innslagspunkt: 565 400
kr.
(opprinnelig forslag sats, 10,6 pst) | Sats: 11 pst., Innslagspunkt: 570 000
kr. |
Trinnskatt,
trinn 4 | Sats: 13,7 pst., Innslagspunkt: 909 500
kr.
(opprinnelig forslag sats, 13,6 pst) | Sats: 14 pst., Innslagspunkt: 900 000
kr. |
Minstefradrag | Sats: 43 pst., Maksimalbeløp: 91 450
kr. | Sats: 48 pst., Maksimalbeløp: 95 000
kr. |
Personfradrag | Beløp: 51 750 kr. | Beløp: 53 000 kr. |
Trygdeavgift | Sats: 8,2 pst. | Sats: 8,4 pst. |
I sum vil disse endringene medføre en skattelette i
forhold til regjeringens forslag på alle inntekter under 1 mill.
kroner, men klart mest for inntekter mellom 200 000 kroner og 400 000
kroner som vil få en netto skattelettelse på mellom 2 500 kroner
og 3 000 kroner. Tilsvarende blir det en skatteskjerpelse for inntekter
over 1 mill. kroner. Dette medlem viser til budsjettavtalen
av 23. november 2015 hvor det foreslås endringer i trinnskatten,
trinn 1, som går i rett retning i forhold til Venstres modell.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder trinnskatt, minstefradrag eller personfradrag i denne
innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
en mer progressiv innretning av trinnskatten, med innslagspunkt
for trinn 1 på 200 000 kroner og trinn 2 på 300 000 kroner. Videre
foreslås det å holde innslagspunktene for trinn 3 og 4 på nominelt
samme nivå som i 2015 og øke satsene med 3 prosentpoeng. Dette
medlem viser til debatten denne høsten om at det vokser
fram en egen gruppe mennesker med millionlønninger. I et skattesystem
som skal fungere omfordelende, gir det lite mening at disse betaler
samme marginalskatt som de som tjener under 1 mill. kroner. Sosialistisk Venstreparti
foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett å innføre et nytt
trinn 5 med marginalsats på 27 pst. og innslagspunkt på 1,5 mill.
kroner. Forslagene vil totalt føre til en provenyøkning på 9 360
mill. kroner påløpt og 7 490 mill. kroner bokført for 2016. Dette
medlem viser for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller
i avsnitt 3.3 og 3.4.
Regjeringen foreslår å redusere formuesskattesatsen
fra 0,85 pst. til 0,8 pst., jf. forslag til Stortingets skattevedtak
for inntektsåret 2016 kapittel 2.
Regjeringen foreslår å reversere forslaget i
Prop. 1 LS (2015–2016) om å redusere formuesskattesatsen fra 0,85
pst. til 0,8 pst., jf. forslag til endringer av forslag til Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2016 §§ 2-1 og 2-2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag om å beholde formuesskattesatsen
uendret på 0,85 pst. for inntektsåret 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å senke
innslagspunktet til 1,0 mill. kroner (2,0 mill. kroner for ektepar),
øke satsen til 1,1 pst. og å innføre lik rabatt for aksjer, sekundærbolig
og næringseiendom, på 20 pst., for å redusere skjevheter i formuesskatten.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår å øke formuesskattesatsen
til 1,1 pst. for inntektsåret 2016, noe som er det samme nivået
som den var på i inntektsåret 2013. Dette medlem viser for
øvrig til egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo
følgende endringer i formuesskatten i forhold til regjeringens opplegg:
Reversere regjeringens forslag om å øke ligningsverdi på næringseiendom
fra 70 til 80 pst. av ligningsverdi, øke ligningsverdien på sekundærbolig
fra 80 til 100 pst. og gjeninnføre 10 pst. aksjerabatt i formuesskatten. Samlet
ville dette innebære at det blir mindre lønnsomt å investere i boliger
utover egen bolig og mer lønnsomt å investere i arbeidsplasser og
norske bedrifter.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder formuesskatt i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å øke satsen i formuesskatten til 1,1 pst. Det foreslås videre å
innføre en progressiv beskatning av formue over 20 mill. kroner,
med en tilleggssats på 0,2 prosentpoeng. Dette medlem viser
for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og
3.4.
Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget i formuesskatten
fra 1,2 mill. kroner til 1,4 mill. kroner (2,8 mill. kroner for
ektepar), jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2016 kapittel 2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å senke
innslagspunktet til 1,0 mill. kroner (2,0 mill. kroner for ektepar),
øke satsen til 1,1 pst. og å innføre lik rabatt for aksjer, sekundærbolig
og næringseiendom, på 20 pst., for å redusere skjevheter i formuesskatten.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår å øke bunnfradraget
i formuesskatten fra 1,2 mill. kroner til 1,5 mill. kroner (3,0
mill. kroner for ektepar) for inntektsåret 2016. Dette innebærer
at ca. 40 000 færre skatteytere vil betale formuesskatt enn med
flertallets forslag til bunnfradrag for 2016. Dette medlem viser
for øvrig til egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å senke innslagspunktet til 1 mill. kroner. Det foreslås videre
å innføre en progressiv beskatning av formue over 20 mill. kroner,
med en tilleggssats på 0,2 prosentpoeng. Dette medlem viser
for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og
3.4.
Regjeringens forslag om å øke ligningsverdiene av
sekundærbolig og næringseiendom behandles i Innst. 4 L (2015–2016)
kapittel 4.
Øvre grense i minstefradraget i lønns- og trygdeinntekt
foreslås lønnsjustert, til 91 450 kroner. Øvre grense i minstefradrag
i pensjonsinntekt foreslås økt med vekst i ordinær alderspensjon,
til 73 600 kroner. Se forslag til Stortingets skattevedtak § 6-1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag om øvre og nedre grenser for minstefradrag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår å øke øvre
grense i minstefradraget i lønns- og trygdeinntekt til 94 000 kroner,
samtidig som satsen økes fra 43 til 47 pst. Øvre grense i minstefradrag
i pensjonsinntekt foreslås økt til 75 000 kroner, samtidig som satsen
økes til 30 pst. Dette medlem viser for øvrig til
egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo
å øke minstefradraget i lønns- og trygdeinntekt til 48 pst. som
et ledd i en helhetlig opplegging av personskattesystemet som ville
gitt betydelige skattelettelser til dem med de relativt sett lavest
inntektene.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder minstefradrag i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å øke minstefradraget i pensjonsinntekt til 34 pst. og øke minstefradraget
i lønns- og trygdeinntekt til 45 pst. Dette medlem viser
for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og
3.4.
Beløpsgrensene for foreldrefradrag foreslås holdt
nominelt uendret til 25 000 kroner for ett barn og 15 000 kroner
for hvert ytterligere barn. Se forslag til Stortingets skattevedtak
§ 6-2.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Venstre, slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår å lønnsjustere
beløpsgrensene for foreldrefradrag til 26 189 kroner for ett barn
og 15 405 kroner for hvert ytterligere barn. Dette medlem viser
for øvrig til egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre mener at
dagens modell for foreldrefradrag er ulogisk og premierer familier
med ett barn, kontra familier med flere barn. Det er f.eks. de alle
færreste kommuner som har søskenmoderasjon i SFO/Aktivitetsskole,
og det er derfor ulogisk at fradraget for første barn skal være
betydelig større enn for barn 2, 3, 4 etc. Det samme gjelder for
familier med ett barn i barnehage og ett eller flere barn i SFO.
Kostnadene er tilnærmet like, men det gis størst fradrag for eldste
barn. Dette medlem foreslår derfor en provenynøytral omlegging av
foreldrefradraget hvor det gis et likt beløp i fradrag per barn
på 21 500 kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret
2016 med følgende endring:
§ 6-2 skal lyde:
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke
settes høyere enn 21 500 kroner for hvert barn.»
Personfradraget foreslås lønnsjustert til 51 750
i klasse 1 og til 76 250 kroner i klasse 2, jf. forslag til Stortingets
skattevedtak § 6-3.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår å øke personfradraget
i klasse 1 til 53 550. Dette medlem viser for øvrig
til egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo
å øke personfradraget til 53 000 kroner som et ledd i en helhetlig
opplegging av personskattesystemet som ville gitt betydelige skattelettelser
til dem med de relativt sett lavest inntektene. Dette medlem viser
også til at Venstre foreslo å avvikle skatteklasse 2.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder personfradrag i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å øke personfradraget til 65 000 kroner. Dette vil bidra til reelle
skattekutt til folk flest, blant annet for å skape rom for grønn
skatteveksling og innføring av nasjonal eiendomsskatt. Dette
medlem peker på at de fleste går ut i pluss med disse forslagene. Dette
medlem viser for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller
i avsnitt 3.3 og 3.4.
Den skattefrie nettoinntekten under skattebegrensningsregelen
økes med anslått vekst i minste pensjonsnivå, til 139 400 kroner
for enslige og 128 150 kroner for gifte, jf. forslag til Stortingets skattevedtak
§ 6-4.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Gitt regjeringens forslag om å redusere skattesatsen
på alminnelig inntekt for personer til 25 pst. og å innføre ny trinnskatt,
foreslås det maksimalt skattefradrag for pensjonister redusert til
29 980 kroner. Grensen for å betale inntektsskatt for de som kun
har pensjonsinntekt, opprettholdes dermed på om lag dagens nivå.
Innslagspunktene for nedtrapping i trinn 1 i
skattefradraget for pensjonister økes med anslått vekst i minste
pensjonsnivå, til 184 800 kroner. Innslagspunktet for nedtrapping
i trinn 2 i skattefradraget for pensjonister økes med vekst i ordinær
alderspensjon, til 278 950 kroner.
Se forslag til Stortingets skattevedtak § 6-5.
Med økt sats i trinn 1 i trinnskatten vil skatten
beregnet etter ordinære skatteregler økes for pensjonister med minste
pensjonsnivå sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag.
Skattefradraget bør da tilpasses slik at intensjonen bak skattefradraget fortsatt
ivaretas. Gitt regjeringens forslag om å redusere skattesatsen på
alminnelig inntekt for personer til 25 pst. og å innføre ny trinnskatt
med justert sats, foreslås det at maksimalt skattefradrag for pensjonister
økes fra 29 980 kroner i regjeringens opprinnelige forslag til 30 010
kroner. Grensen for å betale inntektsskatt for de som kun har pensjonsinntekt,
opprettholdes dermed på om lag dagens nivå.
Departementet viser til forslag til endring
av forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2016 § 6-5.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse fire partiene ble
enighet om å redusere skattefradraget for pensjonister, og at dette
settes til 29 880 kroner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret
2016 med følgende endring:
§ 6-5 første ledd skal lyde:
Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd
skal være 29 880 kroner.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag etter tillegget.
Særfradraget for enslige forsørgere foreslås
økt til 49 800 kroner per år, jf. forslag til Stortingets skattevedtak
§ 6-6.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet om
å øke forsørgerfradraget med 2 000 kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret
2016 med følgende endring:
§ 6-6 skal lyde:
§ 6-6 Særfradrag for enslige forsørgere
Fradrag etter skatteloven § 6-80 er 4 317 kroner pr.
påbegynt måned.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår å øke særfradraget
for enslige forsørgere til 50 800 kroner. Dette medlem viser
for øvrig til egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo
å øke særfradraget for enslige forsørgere med 3 200 kroner som et
ledd i en helhetlig opplegging av personskattesystemet som ville
gitt betydelige skattelettelser til dem med de relativt sett lavest
inntektene. Dette medlem viser videre til budsjettavtalen
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
av 23. november 2015 hvor forsørgerfradraget økes med 2 000 kroner.
Som følge av denne avtalen fremmer dette medlem ikke
alternative forslag når det gjelder særfradrag for enslige forsørgere
i denne innstilling.
Satsene for tonnasjeskatt i skattevedtak foreslås videreført
uendret for 2016, jf. forslag til Stortingets skattevedtak kapittel
5.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Skattørene fastsettes innenfor et samlet opplegg for
kommuneøkonomien og må ses i sammenheng med utviklingen i skattegrunnlagene,
endringer i personbeskatningen og fordelingen av inntektene til kommuner
og fylkeskommuner mellom overføringer og skatter.
I Kommuneproposisjonen 2016 ble det varslet
at skattørene på vanlig måte fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet.
Det ble også varslet at skattørene fastsettes med sikte på at skatteinntektene
skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter.
De kommunale skattørene for personlig skattytere
foreslås økt med 0,45 prosentenheter fra 2015 til 2016, mens de
fylkeskommunale skattørene foreslås økt med 0,05 prosentenheter.
Skatteinntektene anslås etter dette å utgjøre 40 pst. av kommunenes
samlede inntekter i 2016.
Satsen for fellesskatt til staten foreslås redusert fra
13,05 pst. i 2015 til 10,55 pst. i 2016, dvs. en reduksjon med 2,5
prosentenheter. Av denne reduksjonen skyldes 2 prosentenheter regjeringens
forslag om å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 27 pst.
til 25 pst. i 2016.
Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for
inntektsåret 2016 § 3-2 og § 3-8.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Etter stortingsvedtaket om fastsetting av avgifter mv.
til folketrygden for 2015 er Svalbard en del av sone 1, der avgiftssatsen
er 14,1 pst. Det er imidlertid gitt en særregel i avgiftsvedtaket
for arbeidsgivere hjemmehørende på Svalbard, som innebærer at de kan
benytte 0-sats for arbeid utført på Svalbard, jf. vedtakets § 3
første ledd syvende strekpunkt. Andre arbeidsgivere enn de som er
hjemmehørende på Svalbard, kan benytte 0-sats for lønn og annen
godtgjørelse som blir skattlagt etter Svalbardskatteloven.
Ordlyden i bestemmelsen er imidlertid upresis for
arbeidsgivere som er hjemmehørende på Svalbard. Etter ordlyden gjelder
0-satsen for «avgift som svares av arbeidsgivere hjemmehørende på
Svalbard». Denne ordlyden kan tolkes slik at slike arbeidsgivere
kan benytte 0-sats uansett hvor arbeidet blir utført. Dette har
ikke vært intensjonen, jf. St.prp. nr. 69 (2006–2007) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007 punkt 2.2.3.
Intensjonen var at arbeidsgivere hjemmehørende på
Svalbard skulle kunne benytte 0-sats for all lønn for arbeid utført
på Svalbard, også når oppholdet på Svalbard var kortere enn det
som kreves for å bli alminnelig eller begrenset skattepliktig til
Svalbard.
Adgang til å bruke 0-sats for all lønn fra arbeidsgivere
hjemmehørende på Svalbard ville åpnet for meget uheldige tilpasninger,
eksempelvis når arbeidet hovedsakelig utføres i sentrale strøk på
fastlandet. En slik tolkning har ikke vært tilsiktet, og bestemmelsen
har altså heller ikke vært praktisert slik.
Det foreslås å klargjøre bestemmelsen i avgiftsvedtaket
for 2016 § 3 første ledd syvende strekpunkt. Forslaget innebærer
en kodifisering av gjeldende rett. Det vises til forslag til stortingsvedtak
om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2016 § 3.
Se for øvrig regjeringens forslag til videreføring av
arbeidsgiveravgiften i forslag til stortingsvedtak om fastsetting
av avgifter mv. til folketrygden for 2016 §§ 1–5.
EFTA-domstolen opphevet ved dom 23. september
2015 deler av EFTAs overvåkningsorgan ESAs vedtak 18. juni 2014
om å godkjenne ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift for
perioden 1. juli 2014 til 31. desember 2020. Opphevelsen gjelder
en særregel om arbeidsgiveravgiftssats for ambulerende virksomheter.
Som en konsekvens av dommen må ESA nå gjennomføre
nye undersøkelser av den delen av ordningen som ikke lenger er godkjent.
Norge er forpliktet til å suspendere støtten etter denne delen av
ordningen mens undersøkelsene pågår, og støtten kan tidligst gjeninnføres
når endelig vedtak om godkjennelse foreligger.
ESA har i brev av 15. oktober 2015 bedt norske myndigheter
om informasjon til bruk i deres undersøkelse. Etter ESAs syn gjelder
opphevelsen den delen av særregelen som på visse vilkår gir ambulerende
virksomhet rett til å bruke lavere avgiftssats enn satsen i sonen
virksomheten er registrert («unntaksregelen»).
Det følger av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen
at støtten etter denne unntaksregelen (adgangen til å benytte lavere
sats enn det som følger av hovedregelen) må stanses så raskt som
mulig. Dette kan gjøres med virkning fra og med 1. januar 2016,
ved å endre § 1 fjerde ledd første punktum i forslaget til stortingsvedtak
om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2016 som ble
lagt fram i Prop. 1 LS (2015–2016).
Unntaksregelen som tillater lavere sats enn
i registreringssonen gjelder også ved arbeidsutleie, jf. § 1 fjerde
ledd annet punktum. Etter departementets vurdering er arbeidsutleie
en form for ambulerende virksomhet. Det er derfor ikke behov for
en egen bestemmelse om dette. Punktet er derfor overflødig og foreslås
fjernet.
ESA viser i ovennevnte brev til at saksøker
har reist tvil om ESAs tolkning av dommen og hvilke deler av reglene
om ambulerende virksomhet som rammes av opphevelsen. Tvilen er reist
for den del av særregelen som pålegger foretak registrert i soner med
redusert sats å anvende den høyere satsen som gjelder i sonen hvor
arbeidet utføres («omgåelsesregelen»). ESA har lagt til grunn at
denne omgåelsesregelen ikke rammes av opphevelsen, men har varslet
at de vil be EFTA-domstolen om en fortolkning av dommen som kan
avklare dette spørsmålet. Etter departementets vurdering er omgåelsesregelen
nødvendig for å motvirke uheldige tilpasninger, som kan føre til
at det tildeles støtte i strid med EØS-avtalen. For det tilfellet
at domstolen skulle komme til at dommen også rammer denne omgåelsesregelen
foreslår regjeringen at Stortinget gir Kongen myndighet til å gi
forskrift om endringer i særreglene for ambulerende virksomhet.
På denne måten kan det raskt gjøres endringer som begrenser risikoen
for tvil om hvorvidt ordningen for øvrig er forenlig med EØS-avtalen.
I ytterste konsekvens kan det bli nødvendig å suspendere adgangen
for foretak med ambulerende virksomhet til å benytte redusert avgiftssats
uansett hvor virksomheten utøves og uansett hvor foretaket er registrert.
Det antas at ESAs endelige vedtak i saken ikke vil
foreligge før tidligst høsten 2016, og at støtten derfor bør suspenderes
for hele 2016.
Det vises til forslag til endring av forslag
til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden
2016 § 1 fjerde ledd og forslag til § 1 nytt sjette ledd. Forslaget
får virkning for inntektsåret 2016.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag med tillegg.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår 25 pst.
reduksjon i arbeidsgiveravgift for lærlinger.
Dette medlem mener det er svært
viktig at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift opprettholdes,
og at den ikke undergraves gjennom enkeltbestemmelser som virker
mot ordningens primære formål. Når det foretas endringer i ordningen,
er det imidlertid etter dette medlems syn svært viktig at
berørte områder blir kompensert krone-for-krone for eventuelle avgiftsøkninger. Dette
medlem vil vise til at regjeringen foretar innstramninger
i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift med et påløpt proveny
i 2016 på 300 mill. kroner. Proposisjonen skisserer imidlertid ingen
kompenserende tiltak.
Dette medlem fremmer med bakgrunn
i dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til kompensasjon
til berørte områder i forbindelse med de endringer i differensiert
arbeidsgiveravgift som gjøres i statsbudsjettet for 2016, senest
i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2016.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for en kompensasjon
til berørte områder som minimum tilsvarer krone for krone det tap
endringer i differensiert arbeidsgiveravgift medfører.»
Dette medlem viser for øvrig
til egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo
å innføre fritak for arbeidsgiveravgift for de første tre årene
for foretak med færre enn fem ansatte som et ledd i Venstres omfattende
tiltakspakke for å skape flere arbeidsplasser og flere nye bedrifter.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder arbeidsgiveravgiften i denne innstilling.
Regjeringen foreslår uendrede trygdeavgiftssatser
på 5,1 pst., 8,2 pst. og 11,4 pst. i forslag til Stortingets vedtak
om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2016 §§ 6–8.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår å redusere
trygdeavgiften for fiske, fangst og barnepass fra 8,2 til 7,5 pst.,
samt å redusere trygdeavgiften for annen næringsinntekt fra 11,4
til 10,7 pst. Dette medlem viser for øvrig til egen
hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo
å heve grensen for å betale trygdeavgift (frikortgrensen) med 5 000
kroner til 54 650 kroner, øke beløpsgrensen for skattefri (lønnsoppgavepliktig)
inntekt fra 1 000 kroner til 3 000 kroner, heve trygdeavgiften for
lønnsmottakere fra 8,2 til 8,4 pst. (som ledd i en helhetlig omlegging
av personbeskatning) og øke trygdeavgiften for AFP-mottakere fra
5,1 til 6,0 pst. for å stimulere flere til å stå i arbeid lenger.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder trygdeavgiften i denne innstilling.
Produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval-
og selfangstnæringen foreslås redusert til 2,7 pst., jf. forslag
til Stortingets vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-,
hval- og selfangstnæringen for 2016.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Se proposisjonens kapittel 10 og vedlegg 3 til proposisjonen
i tillegg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om toll for
budsjettåret 2016.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår å gjeninnføre
de tollsatser på jordbruksområdet som ble fjernet i 2015. Dette
medlem viser for øvrig til egen hovedmerknad og tabell 3.3
og 3.4.
Det foreslås også for budsjetterminen 2016 et
arveavgiftsvedtak som viderefører tidligere satser og fribeløp i
tråd med forutsetningene i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014), jf. forslag
til Stortingsvedtak om avgift til statskassen på arv for budsjettåret
2016.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at 77 av Norges 100 rikeste har arvet formuen. Dette
medlem viser videre til at regjeringen ikke kan påvise noen
positive samfunnsøkonomiske effekter av at arveavgiften er fjernet.
Avgift på arv er en rimelig beskatning av arbeidsfri inntekt og
et viktig fordelingspolitisk verktøy. Verken hensynet til arbeid,
rettferdighet eller økonomisk fornuft taler for å avskaffe arveavgiften. Dette
medlem viser til at regjeringen har finansiert skattekutt
med økt oljepengebruk. Det er ikke en modell som er bærekraftig
over tid.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2017 foreslå en ny modell for gjeninnføring av arveavgiften.»
Regjeringen foreslår å videreføre gjeldende
merverdiavgiftssatser uendret med unntak for den lave satsen, som
gjelder for enkelte tjenester som persontransport, overnatting,
allmennkringkasting samt adgang til kino, museer, fornøyelsesparker
og store idrettsarrangement.
Den lave merverdiavgiftssatsen foreslås økt
fra 8 pst. til 10 pst. (§ 4) fra 1. januar 2016 som en del av oppfølgingen
av Skatteutvalgets forslag.
Se proposisjonens kapittel 8 og forslag til
stortingsvedtak om merverdiavgift for 2016.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ går imot økt avgift
på persontransport, overnatting, allmennkringkasting, adgang til
kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangement. Dette medlem vil
videre vise til at Senterpartiet som en følge av dette ikke støtter
regjeringen og støttepartienes forslag om å øke den lave merverdiavgiftssatsen fra
8 pst. til 10 pst. Dette medlem viser for øvrig til
egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo
følgende endringer i merverdigavgiftsopplegget for 2016:
Ingen moms på frukt,
grønt og økologiske matvarer.
Avvikling av egen merverdiavgiftssats på
mat.
Generell merverdiavgiftssats reduseres
fra 25 til 24 pst.
Regjeringens forslag om økt sats på lav
merverdiavgift fra 8 til 10 pst. reverseres.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder merverdiavgift i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringens forslag om å øke den lave satsen for merverdiavgift
fra 8 til 10 pst. har blitt møtt med sterk kritikk fra blant andre reiselivsnæringa.
Denne næringa får særlige utfordringer på grunn av at mange har
allerede inngåtte avtaler for 2016, som blir direkte påvirket av
forslaget om å øke lav sats fra 8 til 10 pst. Reiselivsnæringa er
en næring som i langt større grad enn andre næringer sysselsetter
unge og mennesker med innvandrerbakgrunn. I en situasjon med økende
ledighet og økende innvandring velger regjeringen feil tidspunkt å
gjennomføre dette på. Når regjeringen i tillegg legger så stor vekt
på de positive effektene av å senke selskapsskatten, er det spesielt
å med den andre hånda dra inn langt mer inntekter fra reiselivsnæringa
gjennom økt sats på merverdiavgifta.
Dette medlem viser til at NHO
reiseliv har meldt inn at flere av deres medlemmer vil bli sterkt rammet
av forslaget. Mange hoteller vil ikke kunne dra nytte av lavere
selskapsskatt. Med forslaget til økning i merverdiavgift vil disse
hotellene dermed gå kraftig i minus. Et minstekrav må være at regjeringen utsetter
innføringa av den økte satsen, slik at næringa får tid til å tilpasse
kontrakter som går fram i tid.
Dette medlem går derfor imot
forslaget fra regjeringen om å øke denne satsen på merverdiavgift.
Regjeringens forslag om innføring av merverdiavgiftsfritak
for elektroniske nyhetstjenester behandles i Innst. 4 L (2015–2016).
Særavgifter ilegges nærmere bestemte varer og tjenester
og kan ha ulike formål. I tillegg til å skaffe inntekter til staten
kan særavgiftene også bidra til å prise samfunnets kostnader ved
bruk av for eksempel helse- og miljøskadelige produkter. Inntektene
fra særavgifter går til statskassen uten noen form for øremerking.
De fleste særavgifter ilegges varer der avgiften beregnes av produsent
og importør.
Komiteen tar omtalen
til orientering og viser til merknadene nedenfor etter de ulike
sammendragene fra Prop. 1 LS (2015–2016) kapittel 9.
For 2016 foreslås det at avgiftssatsene blir
prisjustert, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en økning
av alkoholavgiftene med 3 pst., med unntak av klasse d) for volum mindre
enn 400 000 liter, hvor avgiften foreslås redusert med 10 pst.,
og hvor det foreslås å avvikle muligheten for å veksle inn tobakkskvoten
til alkohol ved innførsel av varer.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ går inn for å øke
avgiften på brennevin med 5 pst. og på øvrig alkohol med 3 pst.
utover regjeringens forslag. Dette medlem viser for
øvrig til egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo
omlegging av alkoholavgiftene hvor avgiftene på øl og vin reduseres
med 5 pst., mens avgiftene på brennevin økes med 10 pst. Dette som
et ledd i å vri forbruk mot alkolholsvake(re) drikkevarer og styrke
Vinmonopolet i konkurranse mot økt import/taxfree.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder alkoholavgifter i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å avvikle muligheten for å veksle inn tobakkskvoten til alkohol
ved innførsel av varer. Dette medlem viser for øvrig til
omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og 3.4.
For 2016 foreslås det at avgiftssatsen på tobakkvarer
blir prisjustert, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en økning
av tobakksavgiftene med 3 pst., og hvor det foreslås å avvikle muligheten
for å veksle inn tobakkskvoten til alkohol ved innførsel av varer.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ går inn for å øke
avgiften på tobakk med 3 pst. utover regjeringens forslag. Dette
medlem viser for øvrig til egen hovedmerknad og tabell 3.3
og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo
å øke tobakksavgiftene med 10 pst. og avvikle taxfree-handel med
tobakksvarer.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder tobakksavgifter i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å avvikle muligheten for å veksle inn tobakkskvoten til alkohol
ved innførsel av varer. Dette medlem viser for øvrig til
omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og 3.4.
Bilavgiftene består av ikke-bruksavhengige og bruksavhengige
avgifter. Avgiftene på motorvogner mv. er ikke-bruksavhengige og
er hovedsakelig fiskalt begrunnet. Disse omfatter engangsavgift, årsavgift,
vektårsavgift og omregistreringsavgift. De gjeldende bruksavhengige
avgiftene omfatter veibruksavgiftene på bensin og autodiesel, se
punkt 9.5.
I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2015 vedtok Stortinget endringer i avgiftsleggingen av biodrivstoff
fra 1. oktober 2015. Det vises til nærmere omtale i punkt 9.5 i
proposisjonen.
Regjeringen la i revidert nasjonalbudsjett 2015 fram
en helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene. I gjennomgangen
varsles en retning for framtidens politikk for bilavgiftene. Målet
er en nyere, sikrere og mer miljøvennlig bilpark. Det ble blant
annet varslet en omlegging av engangsavgiften over tid ved at effektkomponenten
fases ut og vektkomponenten reduseres. CO2-komponenten
skal økes og være progressiv og vurderes i sammenheng med endringene i
vekt- og effektkomponenten. NOX-komponenten skal
beholdes og økes. Regjeringen tar sikte på en slik omlegging over
tid, men for 2016 foreslås kun prisjustering av satsene i engangsavgiften.
Komiteen tar omtalen
til orientering og viser til merknader nedenfor.
Det foreslås at satsene prisjusteres for 2016,
se forslag til avgiftsvedtak § 2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om avgift på motorvogner mv. A. Engangsavgift
med følgende endringer:
§ 2 første ledd skal lyde:
Avgift skal betales med følgende beløp:
Avgiftsgrupper | Egenvekt
(kg) | Motoreffekt
(kW) | NOX-
utslipp
(mg/km) | CO2-
utslipp
(g/km) | Slagvolum (cm3) | Sats per
enhet
(kr) | Vrakpant-avgift
(kr) |
| | | | | | | |
Avgiftsgruppe A | | | | | | | 2 400 |
Personbiler, varebiler klasse 1, busser
under
6 m med inntil 17 seteplasser | 0–150 | | | | | 0 | |
| 151–1 150 | | | | | 38,08 | |
| 1 151–1 400 | | | | | 83,01 | |
| 1 401–1 500 | | | | | 166,04 | |
| over 1 500 | | | | | 193,11 | |
| | 0–70 | | | | 0 | |
| | 71–100 | | | | 125,59 | |
| | 101–140 | | | | 363,67 | |
| | over 140 | | | | 900,01 | |
| | | over 0 | | | 57,95 | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med | | | | | | | |
utslipp 95 g/km og over | | | | 0–95 | | 0 | |
| | | | 96–110 | | 896,76 | |
| | | | 111–140 | | 903,68 | |
| | | | 141–210 | | 2 106,65 | |
| | | | over 210 | | 3 382,16 | |
CO2-utslipp
under
95 g/km t.o.m 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del
av utslippet som ligger under 95 g/km t.o.m
40 g/km | | | | | | 918,82 | |
CO2-utslipp
under
40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under
40 g/km | | | | | | 1 081,03 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp | | | | | | | |
bensindrevne | | | | | 0–950 | 15,57 | |
| | | | | 951–1 400 | 57,04 | |
| | | | | 1 401–1 800 | 133,89 | |
| | | | | over 1 800 | 144,42 | |
ikke bensindrevne | | | | | 0–950 | 11,93 | |
| | | | | 951–1 400 | 46,57 | |
| | | | | 1 401–1 800 | 109,29 | |
| | | | | over 1 800 | 113,69 | |
Avgiftsgruppe B | | | | | | | 2 400 |
Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt
totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og
bredde under 190 cm | 22 pst. av A | 22 pst. av A | 50 pst. av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med | | | | | | | |
utslipp 95 g/km og over | | | | 0–95 | | 0 | |
| | | | 96–110 | | 269,03 | |
| | | | 111–140 | | 271,10 | |
| | | | over 140 | | 526,66 | |
CO2-utslipp
under
95 g/km t.o.m. 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den
del av utslippet som ligger under 95 g/km t.o.m. 40 g/km | | | | | | 275,64 | |
CO2-utslipp
under
40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under
40 g/km | | | | | | 324,31 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp | | | | | 30 pst. av A | | |
Avgiftsgruppe C | | | | | | | 2 400 |
Campingbiler | 22 pst. av A | 22 pst. av A | 0 pst. av A | 22 pst. av A | 22 pst. av A | | |
Avgiftsgruppe D (Opphevet) | | | | | | | |
Avgiftsgruppe E | | | | | | | 0 |
Beltebiler | | | | | | 36 pst.
av verdi-avgifts-grunn-laget | |
Avgiftsgruppe F | | | | | | | 0 |
Motorsykler | | | | | | 8 092 | |
| | 0–11 | | | | 0 | |
| | over 11 | | | | 256,25 | |
| | | | | 0–125 | 0 | |
| | | | | 126–900 | 32,94 | |
| | | | | over 900 | 72,24 | |
Avgiftsgruppe G | | | | | | | 2 400 |
Beltemotorsykler (snøscootere) | 0–100 | | | | | 13,52 | |
| 101–200 | | | | | 27,04 | |
| over 200 | | | | | 54,06 | |
| | 0–20 | | | | 21,72 | |
| | 21–40 | | | | 43,43 | |
| | over 40 | | | | 86,84 | |
| | | | | 0–200 | 2,38 | |
| | | | | 201–400 | 4,76 | |
| | | | | over 400 | 9,50 | |
Avgiftsgruppe H | | | | | | | 2 400 |
Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved
første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til
bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller
for transport av funksjonshemmede | 40 pst. av A | 40 pst. av A | 100 pst. av
A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med | | | | | | | |
utslipp 95 g/km og over | | | | 0–95 | | 0 | |
| | | | 96–110 | | 896,76 | |
| | | | over 110 | | 903,68 | |
CO2-utslipp
under
95 g/km t.o.m. 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den
del av utslippet som ligger under 95 g/km t.o.m. 40 g/km | | | | | | 918,82 | |
CO2-utslipp
under
40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under
40 g/km | | | | | | 1 081,03 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp | | | | | 100 pst. av
A | | |
Avgiftsgruppe I | | | | | | | 2 400 |
Avgiftspliktige motorvogner som er 30
år eller eldre | | | | | | 0 | |
Avgiftsgruppe J | | | | | | | 2 400 |
Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav
minst 10 er fastmontert i fartsretningen | 40 pst. av A | 40 pst. av A | 0 pst. av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med | | | | | | | |
utslipp 95 g/km og over | | | | 0–95 | | 0 | |
| | | | 96–110 | | 358,70 | |
| | | | 111–140 | | 361,47 | |
| | | | over 140 | | 842,66 | |
CO2-utslipp
under 95 t.o.m. 40 g/km gjøres følgende fradrag per
g/km for den del av utslippet som ligger under 95 g/km t.o.m. 40 g/km | | | | | | 367,52 | |
CO2-utslipp
under 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under 40 g/km | | | | | | 432,41 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp | | | | | 40 pst. av A» | | |
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om en provenynøytral omlegging av engangsavgiften som følger:
Effektkomponenten endres som følger:
Vektkomponenten endres som følger:
CO2-komponenten endres
som følger:
Redusere alle innslagspunkt
i CO2-komponenten med 10 gram. Grenser
for fradrag nedjusteres tilsvarende.
Nedjustere innslagspunkt for to høyeste
satser med ytterligere 10 gram.
Øke positive CO2-satser
med 10 pst.
NOX-komponenten endres
som følger:
For kjøretøy som ikke kan dokumentere CO2-utslipp beregnes avgiften ut fra slagvolum.
Det gjøres endringer i slagvolumkomponenten som er tilnærmet like
store som i CO2-komponenten.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet gjør flere endringer for å stimulere til mer
miljøvennlig bilpark og drivstoff. I engangsavgiften økes CO2-komponenten, slik at satsene i trinnene
økes med 20 pst. for biler med utslipp hhv. fra 121–160 g/km, 161-230
g/km og over 230 g/km. NOX-komponenten
i engangsavgiften økes med 20 pst., samtidig som effektkomponenten
i engangsavgiften på kjøretøy reduseres med 10 pst. Dette medlem viser
for øvrig til egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo
å heve engangsavgiften for lastebiler til 35 pst. av personbiler,
heve engangsavgiften for campingbiler til 50 pst. av personbiler,
økes satsen i engangsavgiften for NOX-utslipp
med 25 pst., ilegge NOX-komponenten i
engangsavgiften for campingbiler tilsvarende personbiler og øke
vektfradraget i engangsavgiften med 25 pst. for biogasskjøretøy.
Samlet vil dette medføre en økt likebehandling i engangsavgiften
mellom kjøretøy som forurenser relativt sett like mye og en premiering
av kjøretøy som går på biogass. Disse forslagene inngår også i et
helhetlig grønt skatteskifte på 12,5 mrd. kroner i Venstres forslag
til statsbudsjett for 2016.
Dette medlem viser videre til
budsjettavtalen av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det foreslås en grønn omlegging
av engangsavgiften hvor CO2-komponenten
økes betydelig, samtidig som vekt og effekt reduseres.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem ikke
alternative forslag når det gjelder engangsavgift i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å senke nedre grense for CO2-komponenten
til 80 g CO2/km. Satsen for de neste
40 settes til 815,24 kroner per g CO2/km, som
er samme sats som regjeringen foreslår for intervallet 105–120 g
CO2/km. Videre foreslås det en kraftig
oppjustering av NOX-komponenten i engangsavgifta.
Satsen foreslås her økt til 200 kroner per mg/km. Dette medlem viser
for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og
3.4.
Det foreslås at satsene i årsavgiften prisjusteres for
2016, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å prisjustere satsene i vektårsavgiften
for 2016, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å prisjustere satsene i omregistreringsavgiften
for 2016, se forslag til avgiftsvedtak § 1. Det foreslås videre
å endre § 2 første ledd bokstav k slik at det gis fritak ved omorganiseringer
som gjennomføres med lovfestet selskapsrettslig kontinuitet, samt
ved visse former for omorganiseringer og omdannelser som kan gjennomføres
med skattemessig kontinuitet etter skatteloven. Forslaget anslås
på svært usikkert grunnlag å gi et provenytap i omregistreringsavgiften
på om lag 15 mill. kroner påløpt og bokført i 2016. Se punkt 9.18.1
i proposisjonen for en nærmere beskrivelse av forslaget.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår å innføre veibruksavgift
på naturgass og LPG fra 2016.
Det foreslås at eksisterende avgiftssatser prisjusteres
for 2016.
Se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil foreslå å utsette innføring av veibruksavgift på LPG til 1. juli
2016.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til veibruksavgift på drivstoff med følgende endringer:
§§ 1 – 8 inngår i nytt romertall I;
§ 1 første ledd bokstav d utgår.
§ 1 annet ledd skal lyde:
Andel bioetanol innblandet i bensin, andel biodiesel
innblandet i mineralolje, og andel biogass innblandet i naturgass,
inngår ikke i avgiftsgrunnlaget ved beregningen av avgiften etter
første ledd bokstav a til c.
§ 6 skal lyde:
§ 6. Det gis fritak for avgift på naturgass
Nytt romertall II:
Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd ny bokstav d skal lyde:
d) LPG per kg: kr 6,91.
§ 1 annet ledd skal lyde:
Andel bioetanol innblandet i bensin, andel biodiesel
innblandet i mineralolje, og andel biogass innblandet i naturgass
og LPG, inngår ikke i avgiftsgrunnlaget ved beregningen av avgiften
etter første ledd bokstav a til d.
§ 6 skal lyde:
§ 6. Det gis fritak for avgift på naturgass
og LPG
Flertallet viser videre til anmodningsforslag fremmet
i Innst. 2 S (2015–2016) som ble vedtatt i Stortinget 3. desember
2015:
«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med at det
blir innført veibruksavgift på naturgass fra 1. januar 2016, fremme
forslag om en overgangsordning med unntak for veibruksavgift på
naturgass brukt som supplement. Overgangsordningen foreslås innført
i samband med revidert nasjonalbudsjett 2016, om mulig med tilbakevirkende
kraft til 1. januar 2016. Andelen naturgass som supplement settes
til 30 pst. og fases gradvis ut, ned til 0 pst. frem mot 2025. Dette
forutsetter et massebalanseprinsipp, slik det er for drivstoff for
øvrig, hvor veibruksavgiften innberettes og innbetales per måned,
men at det gjøres en etterberegning på hele året av faktisk levert
andel biogass og naturgass. Det tas forbehold om EØS-rettslige problemstillinger.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke
veibruksavgiften på autodiesel med 0,25 kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ går imot regjeringens
forslag om veibruksavgift på naturgass og LPG. Som bl.a. Gasnor
har påpekt frykter dette medlem for at innfasingen
av biogass vil stoppe opp som følge av omleggingen som ligger i regjeringens
forslag.
Dette medlem vil vise til at
det siden 2010 har vært halv veibruksavgift på alt biodrivstoff,
inkludert de 3,5 prosentene som oljeselskapene har vært pålagt å
omsette. 1. oktober 2015 trådde nye regler for drivstoffavgifter
i kraft, der biodrivstoff fritas for veibruksavgift. Dette fritaket
gjelder imidlertid ikke for biodrivstoff iblandet bensin og autodiesel.
Samtidig øker oljeselskapenes krav til omsetning til 5,5 pst. av
det totale volumet. Dette innebærer at hovedtyngden av det omsatte
biodrivstoffet får doblet avgift fra 1. oktober i år. Dette
medlem er uenig i denne omleggingen.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet foreslår å fjerne veibruksavgiften for biodrivstoff som
er iblandet bensin og autodiesel, og i stedet øke veibruksavgiften
for øvrig volum av bensin. Dette innebærer en avgiftslettelse på
ca. 900 mill. kroner for biodrivstoff og tilsvarende økning for
øvrig volum. For forbruker vil omleggingen virke provenynøytralt
(all den tid selskapene er pålagt å iblande 5,5 pst. biodrivstoff).
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett 2016 foreslå endringer i veibruksavgiften,
innenfor en provenynøytral ramme, som innebærer at biodrivstoff
som er iblandet bensin og autodiesel fritas for veibruksavgift.»
Dette medlem viser for øvrig
til egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo
å øke veibruksavgiften på bensin og diesel med 50 øre literen og
en ytterligere økning av avgiften på diesel på 46 øre per liter
for å innføre lik pumpepris på bensin og diesel i løpet av tre år. Dette
medlem viser til at Venstre også foreslo å oppheve avgiftsfritaket
for diesel til båtmotorer.
Disse forslagene inngår også i et helhetlig
grønt skatteskifte på 12,5 mrd. kroner i Venstres forslag til statsbudsjett
for 2016.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder veibruksavgift i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å øke veibruksavgifta på bensin og diesel med henholdsvis 50 øre
og 1 krone. Dette medlem viser for øvrig til omtale
i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og 3.4.
Avgift på elektrisk kraft foreslås prisjustert
for 2016. Den reduserte satsen for industri mv., som samsvarer med
minstesatsene i EUs energiskattedirektiv, foreslås satt opp til
0,48 øre per kWh på grunn av svak krone. Regjeringen foreslår videre
å redusere avgiften til 0,48 øre per kWh for elektrisk kraft som leveres
til store datasentre og fra land til skip i næringsvirksomhet.
Se forslag til vedtak om avgift på elektrisk
kraft.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å øke satsen på elavgift med 1,5 øre sammenlignet med regjeringens
forslag.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om avgift på elektrisk kraft med følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 16,0
øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er
kritisk til økningen i elavgiften som inngår i budsjettforliket,
og som innebærer at elavgiften i løpet av ett år har økt med over
2 mrd. kroner. Dette medlem vil vise til at dette
er tredje gangen på bare ett år at regjeringen og støttepartiene
sender regninga til strømbrukerne gjennom økning av elavgiften.
Senterpartiet mener det er feil å foreta en ytterligere økning i
elavgiften nå, fordi dette er en avgiftsøkning for norske bedrifter
og privathusholdninger i en krevende tid, som rammer uavhengig av
lønnsomhet og inntekt.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo
å øke avgiften på elektrisk kraft med 2,5 øre/kWh hvor, 0,5 øre
øremerkes Enova og brukes til infrastruktur knyttet til hydrogen,
elbiler og ladbare hybridbiler samt å innføre fritak for elavgift for
elektrisitet brukt som drivstoff i ferger, skip, lastebiler, busser
og landstrøm for båter. Disse forslagene inngår også i et helhetlig
grønt skatteskifte på 12,5 mrd. kroner i Venstres forslag til statsbudsjett
for 2016.
Dette medlem viser videre til
budsjettavtalen av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre hvor elavgiften foreslås økt med
1,5 øre/kWh. På den bakgrunn fremmer dette medlem ikke
alternative forslag når det gjelder avgift på elektrisk kraft i
denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å øke elavgifta med 1,75 øre. Dette medlem viser
for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og
3.4.
Grunnavgift på mineralolje mv. foreslås prisjustert
for 2016. Den reduserte satsen for treforedlingsindustrien mv.,
som samsvarer med minstesatsene i EUs energiskattedirektiv, foreslås
satt opp til 0,147 kroner per liter mineralolje på grunn av svak
krone. Se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke
grunnavgiften på mineralolje med 5 pst.
For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se
forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å øke smøreoljeavgiften med 5 pst.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om avgift på smøreolje mv. med følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av smøreolje mv. med kr. 2,13 per liter.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se
forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav a. Den reduserte
satsen for mineralolje til bruk i treforedlings-, sildemel- og fiskemelindustrien
foreslås ikke endret.
For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se
forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav b.
For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene. Den
reduserte satsen for naturgass, som samsvarer med minstesatsene
i EUs energiskattedirektiv, foreslås økt til 0,057 kroner per Sm3 på grunn av svak krone. Nullsatsen for
LPG foreslås ikke endret. Se forslag til avgiftsvedtak § 1 første
ledd bokstav c og d og § 1 annet ledd.
For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen til
1,02 kroner per Sm3 gass og 1,02 kroner
per liter olje eller kondensat, se forslag til avgiftsvedtak bokstav
a og b.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke
CO2-avgiften på mineralske produkter
med 3 pst.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å innføre
CO2-avgift etter lav sats for skip i
utenriksfart, for fiske og fangst i fjerne farvann og for fly i
utenriksfart. Disse har i dag fritak for CO2-avgift.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo
å innføre en gjennomgående CO2-avgift
på 500 kroner per tonn for alle anvendelser som ikke er omfattet
av kvoteplikt.
Disse forslagene inngår også i et helhetlig
grønt skatteskifte på 12,5 mrd. kroner i Venstres forslag til statsbudsjett
for 2016.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder CO2-avgift i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å øke CO2-avgiftene med 50 pst. Videre
foreslås det å øke CO2-avgiften for petroleumsvirksomhet
til avgift tilsvarende 1 500 kr/tonn CO2. Dette
medlem viser for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller
i avsnitt 3.3 og 3.4.
Dette medlem mener Norge må styrke
sin innsats for å kutte utslipp og nå klimamålene for 2020. Virkemidlene
for å fremme energieffektivitet og nullutslipp er svake i deler
av industrien og i fiskeflåten. Utelukkende økning av avgift vil
først og fremst medføre en økt økonomisk belastning for næringen. Dette
medlem viser til de positive erfaringene fra NOX-fondet og mener en innføring av tilsvarende
fondsordninger vil kunne være et effektivt virkemiddel for energieffektivisering
og overgang til bruk av nullutslippsløsninger.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i framlegg til revidert nasjonalbudsjett
fremme forslag om å avvikle refusjonsordningen for CO2-avgift for fiskeflåten fra 1. oktober
2015, med mulighet for næringen til å opprette et fond etter modell
fra NOX-fondet som forpliktes til 25
pst. kutt i CO2-utslipp innen 2020 og
50 pst. innen 2025.»
«Stortinget ber regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett
fremme forslag om å innføre ordinær mineraloljeavgift fra 1. oktober
2015, for næringer som i dag har lav mineraloljeavgiftssats, med mulighet
for næringen til å opprette et fond etter modell fra NOX-fondet som forpliktes til 25 pst. kutt
i CO2-utslipp innen 2020 og 50 pst. innen
2025.»
For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se
forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse fire partiene ble
enighet om å øke svovelavgiften med 5 øre. Flertallet viser
til at det foreslås kompensert i henhold til inngåtte avtaler om
offentlig kjøp av persontransporttjenester med 3 mill. kroner. Det
vises til forslag til økt bevilgning på kap. 1310 post 70 Kjøp av
riksvegfergetjenester og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om svovelavgift med følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje som inneholder
over 0,05 pst. vektandel svovel med 13,3 øre per liter for hver
påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke
svovelavgiften med 5 øre pr. liter.
For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se
forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se
forslag til avgiftsvedtak § 1. I tillegg foreslås det at verdiene
for gassenes globale oppvarmingspotensial (GWP-verdier) som er fastsatt
i særavgiftsforskriften, justeres fra 1. januar 2016.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å øke avgiften på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner
(PFK) med 20 kr/tonn CO2-ekvivalenter.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner
(PFK) med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK),
herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift på HFK og PFK betales med
kr 0,383 per kg multiplisert med den GWP-verdi (global warming potential) den
enkelte avgiftspliktige HFK og PFK-gassen representerer.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke
avgiften på HFK/PFK med 5 pst.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke
avgiften på HFK og PFK til 410 kroner per tonn CO2-ekvivalenter.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å øke avgiften på HFK og PFK til 500 kr/tonn CO2-ekvivalenter. Dette
medlem viser for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller
i avsnitt 3.3 og 3.4.
For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se
forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å øke avgiften på utslipp av NOX med
1,50 kroner per kg.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om avgift på utslipp av NOX med
følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 21,17
per kg utslipp av nitrogenoksider (NOX)
ved energiproduksjon fra følgende kilder:
a) framdriftsmaskineri
med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,
b) motorer, kjeler og turbiner med samlet
installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,
c) fakler på innretninger på norsk kontinentalsokkel og
anlegg på land.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke
NOX-avgiften med 3 kroner/kg.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å øke avgiften på NOX med 3 kroner utover
regjeringens forslag. Dette medlem viser for øvrig
til omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og 3.4.
Bortsett fra enkelte tekniske endringer i vedtaket foreslås
det for 2016 ingen endringer i miljøavgiften på plantevernmidler.
Det vises til forslag til avgiftsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På grunn av nedgang i antall utvinningstillatelser og
undersøkelsesretter forventes en reduksjon i inntektene fra avgiften
knyttet til mineralvirksomhet etter mineralloven i 2016. Det forventes
ikke endring i inntektene fra avgiften knyttet til andre undersjøiske naturforekomster
enn petroleum. Det foreslås ingen endring i satsene, men enkelte
tekniske justeringer i begge vedtakene. Se forslag til avgiftsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se
forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å sette
nedre grense for sjokolade- og sukkeravgiften på 3 000 kilo per
år.
For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene. Regjeringen
foreslår også at det innføres halv avgiftssats for saft og sirup
basert på frukt, bær eller grønnsaker, uten tilsatt sukker. Se forslag
til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å fjerne
produktavgiften på alkoholfrie drikkevarer på saft og sirup basert
på frukt, bær eller grønt, uten tilsatt sukker.
For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se
forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se
forslag til avgiftsvedtak § 3.
For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se
forslag til avgiftsvedtak § 2.
I behandlingen av 2015-budsjettet gjorde Stortinget
følgende romertallsvedtak XIX, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015):
«Stortinget ber regjeringen vurdere en avgift på plast basert på
fossilt CO2-innhold, og samtidig unnta
bioplast fra avgiften. Regjeringen bes om å vurdere om en slik avgift
kan erstatte dagens grunnavgift på engangsemballasje.»
Lettelser for bioplast i grunnavgiften på engangsemballasje
for drikkevarer vil komplisere avgiften og være krevende å kontrollere
for avgiftsmyndigheten. Samtidig er det usikkert om en slik lettelse
vil ha noen miljøeffekt. Regjeringen fremmer derfor ikke et forslag
om å innføre et avgiftsmessig skille mellom emballasje av fossilt
materiale og biobasert materiale.
Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) har utredet
tre alternativer for en ny avgift på plast: (i) avgift på all plast,
(ii) avgift på plastemballasje eller (iii) avgift på kun plastemballasje
til drikkevarer, som erstatning for dagens grunnavgift. TAD har
også vurdert muligheten for graderte avgiftssatser etter mengde
fossilt CO2 i plast.
Regjeringen støtter i utgangspunktet endringer
i avgiftsopplegget som kan gi positive miljøeffekter. Viktige forutsetninger
er imidlertid at endringene blant annet vil virke etter sitt formål,
er mulig å gjennomføre i avgiftsregelverket, lar seg kontrollere
og ikke har store administrative kostnader verken for avgiftsmyndighetene
eller de avgiftspliktige. Regjeringen mener at disse forutsetningene
ikke er til stede og har derfor konkludert med at det ikke bør innføres et
avgiftsmessig skille mellom drikkevareemballasje basert på bioplast
eller på annen plast.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det bør innføres bunnfradrag i avgifter på drikkevareemballasje
og engangsemballasje for drikkevarer.
Dette medlem viser videre til
forslag fra Senterpartiet i Innst. 2 S (2015–2016), der regjeringen
bes utforme et regelverk for innføring av bunnfradrag i avgifter
på drikkevareemballasje og engangsemballasje for drikkevarer, med
virkning fra 1. juli 2016.
Dette medlem mener det er viktig
å styrke ordninger som kan bidra til mer miljøvennlig emballasje
og resirkuleringsløsninger, og at avgiftssystemet utformes på en
slik måte at det støtter opp om dette formålet. Det er etter dette
medlems mening ikke dokument gjennom den relativt kortfattede omtalen
i budsjettdokumentene, at et mulig avgiftsmessig skille mellom emballasje
av fossilt materiale og biobasert materiale ikke er et hensiktsmessig
virkemiddel. Det bør etter dette medlems mening være
gjennomførbart og hensiktsmessig at en eventuell lettelse for bioplast
i grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer gjennomføres
i form av graderte avgiftssatser etter mengde fossilt CO2 i plasten.
Dette medlem viser videre til
forslag fra Senterpartiet i Innst. 2 S (2015–2016), der regjeringen
bes, som del av en større gjennomgang av insentivordninger for mer
miljøvennlige emballasje og resirkuleringsløsninger, utforme et
regelverk for å unnta bioplast fra grunnavgift på engangsemballasje.
Regjeringen foreslår ingen endringer i avgiftssatsen
for 2016, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Regjeringen foreslår å endre regelverket for
hvilke omorganiseringer (fusjon og fisjon, samt omdanning av virksomhet)
det ikke skal betales dokumentavgift for. Det foreslås et fritak
i § 2 første ledd ny bokstav k i Stortingets vedtak om dokumentavgift
for omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet
etter skatteloven §§ 11-2 til 11-5, § 11-11 og § 11-20 med tilhørende
forskrifter.
Tilsvarende fritak foreslås for omregistreringsavgift.
For å oppnå samsvar med dokumentavgiftens implisitte fritak for
omorganiseringer med lovfestet selskapsrettslig kontinuitet, foreslås
det for omregistreringsavgiften i tillegg et fritak ved omorganiseringer
som gjennomføres med lovfestet selskapsrettslig kontinuitet. Fritaket
foreslås i § 2 første ledd bokstav k i Stortingets vedtak for omregistreringsavgift
og erstatter dagens fritak for fusjon mellom aksjeselskap. Departementet
ser dermed ikke lenger behov for å videreføre den særlige bestemmelsen
om fritak for omregistreringsavgift ved omdannelse av virksomhet (jf.
bokstav l), og denne bestemmelsen foreslås opphevet.
Departementet foreslår at fritakene trer i kraft 1. januar
2016. Departementet foreslår videre at det presiseres i § 2 første
ledd ny bokstav k i Stortingets vedtak om dokumentavgift og Stortingets
vedtak for omregistreringsavgift § 2 første ledd bokstav k at omorganiseringen,
samt tinglysing av eiendom og/eller omregistrering av kjøretøy,
må ha funnet sted etter 1. januar 2016 for at fritak skal være berettiget.
Stortingsvedtaket om dokumentavgift § 2 første ledd
bokstav i fritar for dokumentavgift overføring av hjemmel til fast
eiendom mellom den krets av kongefamilien som har arve- og gaveavgiftsfritak, jf. arveavgiftsloven
§ 1 femte ledd.
Departementet foreslår at den aktuelle personkretsen
angitt i arveavgiftsloven § 1 femte ledd, slik den lød før opphevelsen,
tas inn i dokumentavgiftsvedtaket. Det vises til forslag til avgiftsvedtak
§ 2 første ledd bokstav i. Forslaget innebærer ingen endring av
gjeldende rett og har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene. Gjeldende
satser og forslag for 2016 framgår av tabell 9.3. Det vises til
forslag til avgiftsvedtak § 1.
Samferdselsdepartementet krever inn årlige frekvensavgifter
for tillatelser på mobilområdet i frekvensbåndene 450, 800, 900,
1 800 og 2 100 MHz. Frekvensavgiften bestemmes av tildelt frekvensmengde.
For 2016 foreslås det ingen endringer i avgiftssatsene.
Det foreslås enkelte endringer i vedtaket av teknisk karakter. Det
vises til forslag til avgiftsvedtak § 2.
En bruker kan kjøpe femsifrede telefonnummer. Det
skal betales en årlig avgift for retten til å inneha og bruke nummeret.
De femsifrede numrene er delt inn i forskjellige priskategorier.
Avgift per nummer varierer mellom 4 700 kroner og 123 700 kroner
per år.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås at Samferdselsdepartementet gis fullmakt
til å innhente inntekter i 2016 ved tildeling av tillatelser for
frekvenser. Det foreslås enkelte endringer i vedtaket av teknisk
karakter. Det vises til forslag til vedtak. Auksjon av 2x15 MHz
i 1800 MHz-båndet er planlagt for november i 2015, mens det for
2016 planlegges auksjon av om lag 2x20 MHz i 900 MHz-båndet. Det
er usikkert hvor stort proveny disse auksjonene vil innbringe og
når inntektene vil bokføres. Det budsjetteres derfor ikke med inntekter på
denne posten for dette formålet nå.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringens forslag til sektoravgifter for
2016 følger av tabellen:
| | | Prop. 1 S med Tillegg 1
(2015–2016) |
Kap. | Post | | Forslag 2016
i hele kroner |
| | | |
5568 | | Kulturdepartementet | |
| 71 | Årsavgift – stiftelser | 24 164 000 |
| 72 | Vederlag TV2 | 11 009 000 |
| 73 | Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping
AS | 38 403 000 |
| 74 | Avgift – forhåndskontroll av kinofilm | 5 500 000 |
| 75 | Kino- og videogramavgift | 34 000 000 |
5571 | | Arbeids- og sosialdepartementet | |
| 70 | Petroleumstilsynet – sektoravgift | 96 620 000 |
5572 | | Helse- og omsorgsdepartementet | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | 82 000 000 |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom apotek | 4 900 000 |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | 97 210 000 |
5574 | | Nærings- og fiskeridepartementet | |
| 71 | Avgifter immaterielle rettigheter | 151 000 000 |
| 72 | Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur | 30 655 000 |
| 73 | Årsavgift Merkeregisteret | 9 550 000 |
| 74 | Fiskeriforskningsavgift | 198 500 000 |
| 75 | Tilsynsavgift Justervesenet | 46 600 000 |
5576 | | Landbruks- og matdepartementet | |
| 71 | Totalisatoravgift | 125 000 000 |
5577 | | Samferdselsdepartementet | |
| 74 | Sektoravgifter Kystverket | 749 000 000 |
5578 | | Klima- og miljødepartementet | |
| 70 | Sektoravgifter Svalbards miljøvernfond | 14 650 000 |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | 79 093 000 |
| 72 | Fiskeravgifter | 14 557 000 |
5580 | | Finansdepartementet | |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene | 341 000 000 |
5582 | | Olje- og energidepartementet | |
| 70 | Bidrag til kulturminnevern | 300 000 |
| 71 | Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging | 154 000 000 |
For overordnet omtale vises det til Prop. 1
LS (2015–2016) kapittel 11.
Kino- og videogramavgift under Kulturdepartementet
og tilsynsavgift under Nærings- og fiskeridepartementet foreslås
innført fra 1. januar 2016. For omtale av disse endringsforslagene
og andre forslag til endringer i 2016, se særlig punkt 11.3 i Prop. 1 LS (2015–2016).
Se for øvrig nærmere omtale i de ulike fagdepartementenes
Prop. 1 S (2015–2016), og endelig i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)
for endringer i jeger- og fellingsavgifter og fiskeravgifter under
Klima- og miljødepartementet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag til sektoravgifter med to unntak;
jeger- og fellingsavgifter (post 71) og fiskeravgifter (post 72)
under Klima- og miljødepartementet (kap. 5578).
Flertallet viser til budsjettavtalen
mellom disse partiene, og som følge av økt krav til effektivisering
fremmer flertallet følgende forslag:
«Avgiftene under kap. 5578 reduseres med ytterligere
75 000 kroner i post 71 og 15 000 kroner i post 72 utover regjeringens
forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens
forslag til sektoravgifter for 2016.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å redusere
totalisatoravgiften fra 3,7 pst. til 3,0 pst.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å innføre en avgift på flyreiser. Flertallet foreslår
at avgiften ilegges alle avganger fra norsk lufthavn med 80 kroner
per passasjer. Vedtaket er basert på at avgiften skal gjelde alle
avganger fra norsk lufthavn fra 1. april 2016.
Flertallet viser til at det foreslås
kompensasjon i henhold til inngåtte avtaler om statlig kjøp av innenlandske
flyruter med 45 mill. kroner i 2016. Det vises til forslag til økt
bevilgning på kap. 1310 post 70 Statlig kjøp av flyruter. Maksimaltakstene
på innenlandske flyruter som omfattes av statlig kjøp vil ikke endres
som følge av den nye avgiften.
Det legges til grunn at avgiften kan gi et bokført proveny
på om lag 1 mrd. kroner i 2016 ved innføring fra 1. april 2016.
Det er i anslaget tatt hensyn til kompensasjoner i henhold til inngåtte
avtaler om statlig kjøp om innenlandske flyruter.
Flertallet fremmer
følgende forslag:
«I stortingsvedtaket om særavgifter til statskassen
for budsjettåret 2016 gjøres følgende endring:
Nytt kapittel Flypassasjeravgift (kap. 5561
post 70)
§ 1 Fra den tid departementet bestemmer skal
det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales
avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norske lufthavner
med kr 80 per passasjer.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ Det gis fritak for avgift på flyging av
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet i budsjettforhandlinger
med Kristelig Folkeparti og Venstre har forhandlet fram en ny avgift
på flyreiser fra 1. april 2016, hvor hver passasjer skal pålegges
en avgift på 88 kroner per reise. Dette medlem konstaterer
at flybillettavgiften framstilles som et klimatiltak, men at den
åpenbart har en fiskal begrunnelse, siden klimaeffekten av tiltaket
er udokumentert. Dette medlem vil bemerke at avgiftens
fiskale natur alt er bekreftet av Høyres finanspolitiske talsmann,
Svein Flåtten, som til NTB 30. november 2015 forteller at usikre
miljøgevinster kan rettferdiggjøres fordi «det er like viktig å
skaffe inndekning på budsjettet».
Dette medlem vil videre understreke
at denne nye avgiften truer flytilbudet for næringsliv og privatpersoner
i mange distriktsfylker, og dessuten de arbeidsplasser som er knyttet
til dagens luftfart. Dette medlem vil vise til at
direktør i NHO Luftfart Torbjørn Lothe til NRK 1. desember 2015
omtaler avgiften som «symbolpolitikk». Dette medlem vil
videre vise til at Lothe uttrykker bestyrtelse over at «et knippe
politikere med sykkelavstand til Stortinget har bestemt at vi skal
innføre en skatt på to mrd. kroner, som betyr at man vender ryggen
til Nord-Norge, vender ryggen til Nord-Vestlandet og Kyst-Norge,
som står overfor store omstillinger i norsk industri». Dette
medlem vil vise til at Lothe understreker at han ikke i
sin «villeste fantasi» hadde trodd en slik avgift ville blitt innført,
og at «Høyre og Fremskrittspartiet er blitt partiene for å fremme
skatter og avgifter i luftfarten». I samme sak kommer det fram at
5 000–6 000 arbeidsplasser kan bli truet av flybillettavgiften,
siden «lønnsomheten til distriktene er så lav at de [flyselskapene]
kan måtte legge ned flyruter».
Uten å ta stilling til de adjektiver Lothe benytter seg
av, vil dette medlem konstatere følgende: Bare få
dager etter at avgiften ble kjent, har det kommet klare meldinger
om trolige konsekvenser av den borgerlige flybillettavgiften.
Dette medlem har merket seg at
kommunikasjonsdirektør i Widerøe til NRK 27. november 2015 sier
at ruter som Tromsø–Vadsø, Tromsø–Hammerfest, Skagen–Bodø, Trondheim–Tromsø
og Bergen–Tromsø kan bli nedlagt. Dette medlem legger
vekt på at den langsiktige virkningen av flyplassavgiften ennå ikke
er kjent, og at langt flere kommersielle flyruter kan bli berørt,
enten ved nedleggelse eller redusert frekvens.
Dette medlem har merket seg at
lufthavnsjef ved Moss Lufthavn Rygge, Pål Tandberg, i Aftenposten
27. november 2015 sier at konsekvensene vil bli at «Moss Lufthavn
Rygge må legge ned virksomheten og 1 000 arbeidsplasser går tapt
i Mosseregionen. Dette er dramatisk for regionen som i utgangspunktet
i lang tid har slitt med «industri-død» og har et betydelig underskudd
i antall arbeidsplasser». Dette medlem legger også
vekt på at det i samme sak meldes at det alt har blitt lagt ned
ruter fra Sandefjord Lufthavn Torp som følge av den nye flybillettavgiften.
Dette medlem mener flybillettavgiften
vil påvirke flyrutetilbudet i Norge på en negativ måte, og at dette
kommer som følge av et dårlig utredet og tilsynelatende lite veloverveid
forhandlingsresultat. Dette medlem har vanskelig
for å se at noen høringsrunde om en forskrift knyttet til saken
kan endre på dette, med mindre regjeringen bestemmer seg for å legge
bort hele flybillettavgiften. Dette medlem bemerker
at det neppe kan kalles «forsvarlig budsjettering» om en fiskal
avgift som skulle gi 1,1 mrd. kroner i inntekt til statskassen (påløpt)
bortfaller fordi den var dårlig overveid i utgangspunktet.
Når det gjelder forslagets påståtte miljøeffekt,
vil dette medlem kort bemerke at en eventuell miljøeffekt
først vil slå inn når flybillettavgiften fører til at ruter nedlegges
helt eller delvis. Flyselskapene skisserer videre at dette ikke
vil medføre at fly settes på bakken, men at de setter dem inn i
annen trafikk, en trafikk som også vil generere utslipp. Dette medlem har
merket seg at erkjennelsen av dette til nylig var framherskende
i Høyre og Fremskrittspartiet. Så sent som i starten av oktober
(Meld. St. 1 2015–2016, Nasjonalbudsjettet 2016) hadde regjeringen
følgende virkelighetsforståelse:
«Ekstratiltak i Norge for kvotepliktig luftfart vil ikke
bidra til å redusere de samlede utslippene fra luftfart i EØS-området.»
Dette medlem konstaterer at regjeringen
nå legger opp til en politikk som er i strid med denne forståelsen.
Dette medlem vil også bemerke
at flybillettavgiften ikke skiller mellom passasjerer som reiser med
effektive selskap som gjør mye for å begrense sine utslipp, og selskap
som ikke er like klimaeffektive. Hvis flybillettavgiften var ment
som en miljøavgift, kunne den kritiseres for å være unødvendig sjablonmessig,
og dessuten ikke ha i seg noe insitament til å gjøre selskapene
mer klimavennlige. Dette medlem vil vise til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett har foreslått 25 pst. reduksjon i flyplassavgifter
for fly som bruker biodrivstoff.
Dette medlem vil vise til at
den avgiften som nå vedtas på ingen måte kan sammenlignes med den tyske
flypassasjeravgiften, og at man ikke bør utgi avgiften for å være
noe som den ikke er. Dette medlem vil understreke
at den tyske flypassasjeravgiften på en helt annen måte priser drivstofforbruk ved
lange reiser, gjennom avgiftssatser på lange utenlandsruter som
er 5–6 ganger høyere enn på innenlandsruter. Dette i motsetning
til den passasjeravgiften som Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre nå vedtar, som gir høyest avgiftsbelastning på innenlandsruter.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at utslippene av CO2 fra flytrafikk er
betydelige. Innenriks flytrafikk sto for rundt 1,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter eller 8 pst. av utslippene
fra transportsektoren i 2012. Dette tilsvarer en økning på 26 pst.
sammenlignet med utslippene i 1990.
Flyreiser sto i 2005 for omtrent 7,5 pst. av
Norges totale CO2-utslipp, og selv med
mer miljøvennlige fly øker utslippene på grunn av økt trafikk. I
2011 ble det foretatt vel 42 mill. reiser med avgang fra norske flyplasser.
Dette medlem vil at Norge skal
utvikle verdens mest miljøvennlige transportsektor. Fremtidig trafikkvekst
i og rundt de store byene må tas av kollektiv, sykkel og gange.
Godstransport må overføres fra vei til sjø og bane. Fossilt drivstoff
må erstattes av elektrisitet og andre rene energiformer. Tettsteder
og byer må bygges omkring kollektivknutepunktene slik at behovet
for å eie og kjøre bil reduseres, og at folk kan nyte fleksible,
klimavennlige og kollektive transportløsninger. Og jernbane må ta
trafikkvekst fra flytransport der hvor det er mulig.
Dette medlem viser til at flere
land, bl.a. Tyskland, har innført nasjonale miljøavgifter på flytrafikk
– både nasjonal og internasjonal trafikk – under samme begrunnelse.
Den tyske avgiften omfatter alle flyavganger fra tysk flyplass.
Det gjelder ulike avgiftssatser avhengig av destinasjon. For innenlandsreiser
og reiser til flyplass i Europa (i henhold til en opplisting av
land) er avgiftssatsen 7,5 euro per passasjer. For middels lange
interkontinentale reiser til land i Midtøsten, Vest-Asia og Afrika
(i henhold til egen liste), er avgiftssatsen 23,43 euro per passasjer. For
lengre interkontinentale reiser til andre land (bl.a. Amerika, Oseania,
Øst-Asia) er avgiftssatsen 42,18 euro per passasjer.
Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det ble foreslått å innføre en
flyavgift etter tysk modell, tilsvarende 50 kroner per passasjer
for reiser innenlands og fra norske flyplasser og til destinasjoner
i Europa.
Dette medlem viser videre til
budsjettavtalen av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det etter initiativ fra regjeringspartiene
er foreslått å innføre en flypassasjeravgift tilsvarende 80 kroner
per passasjer.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til egen merknad om flypassasjeravgiften i denne innstillingen under
punkt 3.2.8.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å sette skattefri sats for kilometergodtgjørelse ved bruk av
egen bil på tjenestereiser til 3,80 kroner per kilometer for de
første 10 000 km i inntektsåret for alle personbiler fra 1. januar
2016.
Flertallet viser til at beskatning
av overskudd på kilometergodtgjørelse utbetalt etter kilometersatser
for bruk av privat bil mv. reguleres i forskrift om taksering av
formues-, inntekts- og fradragsposter til bruk ved likningen, som
fastsettes av Skattedirektoratet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å heve grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner
til 10 000 kroner fra 1. januar 2016.
Flertallet viser til at beløpsgrensene
for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner er regulert i
samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt som er fastsatt
og administreres av Skattedirektoratet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å øke fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner
til 25 000 kroner fra 1. januar 2016.
Flertallet viser til at dette
krever lovendring som behandles i Innst. 4 L (2015–2016).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å øke grensen for å betale arbeidsgiveravgift i frivillige organisasjoner
til 55 000 kroner per person og 550 000 kroner per organisasjon
per år fra 1. januar 2016.
Flertallet viser til at dette
krever lovendring som behandles i Innst. 4 L (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til disse partienes alternative
budsjetter hvor det foreslås å gjeninnføre avgiften på båtmotorer
slik den opprinnelig var foreslått for 2014 i Prop. 1 LS (2013–2014)
Skatter, avgifter og toll 2014. Disse medlemmer viser
for øvrig til omtale i egne merknader og tabell i avsnitt 3.4.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
bruke skatte- og avgiftssystemet til å redusere forbruket av helseskadelige
produkter. Både alkohol og tobakk er eksempel på produkter som medfører
negative virkninger på vår helse og også store kostnader for Norge
gjennom helseutgifter. Taxfree-ordningen har med årene fått et helt
annet omfang og er, sammen med liberalisering av reglene for tollfri
import, i ferd med å undergrave Vinmonopolets posisjon.
Dette medlem vil vise til at
Vinmonopolet i nyere tid aldri har registrert større salgsnedgang
enn de tre første kvartalene i år. Nedgangen var på 2,2 pst. Til
tross for en svak norsk krone har grensehandelen økt kraftig (9,5
pst. økning ved grenseutsalgene til Systembolaget fra tredje kvartal
2013 til 2015) og taxfree-salget på ankomst utland på Gardermoen økte
med 13 pst. i første halvår i år, ifølge Aftenposten 9. oktober
2015.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet på denne bakgrunn har foreslått å reversere taxfree-endringene
som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett våren 2014, samtidig
som taxfree-kvoten for alkohol reduseres med én flaske. De tollfrie
kvotene for innførsel av tobakksvarer (taxfree-kvoten) halveres.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
vise til at grensen for toll- og avgiftsfrie vareforsendelser fra
utlandet fra 1. januar 2015 ble økt fra 200 kroner til 350 kroner
(frakt- og forsikringskostnader er inkludert i den nye grensen). Dette
medlem vil videre vise til at det ikke er foretatt noen evaluering
av denne endringen, og at det er ulike vurderinger av hvilke konsekvenser
det har for staten og for norsk næringsliv at vareforsendelser under
350 kroner er toll- og avgiftsfrie. Dette medlem fremmer
med bakgrunn i dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett 2016 presentere en evaluering av grensen
for toll- og avgiftsfrie vareforsendelser på 350 kroner, herunder
hvilke konsekvenser det har for staten og for norsk næringsliv at
vareforsendelser under 350 kroner er toll- og avgiftsfrie.»
Dette medlem vil videre vise
til at Senterpartiet i sitt budsjettforslag foreslår å fjerne unntaket
for betaling av merverdiavgift ved netthandel fra utlandet, for
slik å sikre like konkurransevilkår mellom norske og utenlandske
netthandelsbedrifter. Dette vil etter dette medlems mening
bidra til å sikre norske arbeidsplasser og fjerne et stadig økende
skattetap for staten.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo
å innføre en avgift på deponering av gruveavfall på 50 kroner per
tonn. Dette forslaget inngår også i et helhetlig grønt skatteskifte
på 12,5 mrd. kroner i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder avgift på deponering av gruveavfall i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å innføre en avgift på deponi av mineralske ressurser fra 1. juli
2016 på 50 kroner per tonn. Dette medlem viser for øvrig
til omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å innføre merverdiavgift for finanssektoren fra 1. juli 2016, etter modellen
som ble skissert i Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll
2014. Dette medlem viser for øvrig til omtale i egen
merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å øke likningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom til 90 pst.
ved beregning av likningsformue. Dette medlem viser
til egne merknader i Innst. 4 L (2015–2016) kapittel 4.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å innføre en nasjonal eiendomsskatt på 1 promille av markedsverdi over
1 mill. kroner. Dette medlem viser for øvrig til
omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og 3.4.
Komiteens medlemmer fra Venstre viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor en av fire
hovedsatsinger er en omstillings- og stimuleringspakke på vel 10
mrd. kroner. Dette medlem mener at vi må møte de
utfordringene vi nå står overfor knyttet til økt ledighet, spesielt
i petroleumsrelatert næringsliv, med økt fokus på innovasjon, nyskaping
og produktivitetsvekst slik at vi kan omstille oss raskt og skape
nye arbeidsplasser med utgangspunkt i den kompetansen som finnes
hos de som nå blir ledige. Vi er avhengige av en høy FoU-innsats
og stor nyskapings- og omstillingsevne i næringslivet fremover.
Kunnskapsutvikling i bedriftene er helt sentralt for å videreutvikle
og sikre det norske velferdsnivået.
Dette medlem vil spesielt understreke
viktigheten av økt FoU-innsats når det gjelder klima, miljø og energieffektivisering
og mener at Skattefunn-ordningen bør kunne innrettes slik at en
økt FoU-innsats på disse områdene stimuleres ytterligere.
Dette medlem foreslår derfor
ytterligere forbedringer av Skattefunn-ordningen utover forslagene fra
regjeringen som dette medlem helhjertet støtter opp
om.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen
ved at regelen om maksimal timesats økes.»
«Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen
ved å fjerne regelen om at ved personal- og indirekte kostnader
begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer
pr. år.»
«Stortinget ber regjeringen innføre et ekstra
kriterium for fradrag i Skattefunn-ordningen knyttet til FoU vedrørende
klima, miljø og energieffektivisering.»
«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ordningen
med tilskudd for ulønnet forskningsinnsats.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo
å innføre en ny miljøavgift på plastinnhold i produkter med 3 kroner
per kilo. Dette forslaget inngår også i et helhetlig grønt skatteskifte på
12,5 mrd. kroner i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder avgift på plast i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at satsing på resirkulert og ikke-fossil plast kan være et positivt
bidrag til klimaarbeidet, og at Norge derfor må innføre virkemidler
som fremmer en satsing på dette. Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett
fremme et provenynøytralt forslag til en grunnavgift på engangsemballasje
som differensierer på bakgrunn av innhold av resirkulert eller ikke-fossil
plast med godkjent dokumentasjon og kontroll utført av uavhengig
tredjepart.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo
å endre en rekke satser, grenser og fradrag. Dette gjelder bl.a.
følgende:
Det skattefrie beløpet
knyttet til kjøp av aksjer i egen bedrift økes fra 1 500 til 5 000
kroner.
Det innføres et eget skattefradrag på 6 000
kroner for personer i aldersgruppen 62–67 år som kun mottar lønnsinntekt.
Beløpsgrensen for skattefri inntekt (oppgavepliktig)
økes fra 1 000 kroner til 3 000 kroner.
Det innføres et skattefradrag på inntil
50 000 kroner/25 pst. for energieffektiviseringstiltak i egen bolig
Det innføres skattefritak for arbeidsgiverfinansiert
måneds-/årskort på kollektivtransport til og fra arbeidsplass.
Fradrag for fagforeningskontingent reduseres
til 2005-nivå, tilsvarende 1 800 kroner.
Rentefradraget for forbrukslån og kredittkortgjeld
fjernes.
Avskrivningssatsene i saldogruppe c og
d økes med 5 pst., og ytterligere 5 pst. i gruppe d ved påvist miljø-
og/eller energiøkonomiseringseffekt.
Det innføres rett til minstefradrag på
50 000 kroner som erstatning for fradrag for faktiske kostnader
for selvstendig næringsdrivende.
Fiskerfradraget økes fra 150 000 kroner
til 175 000 kroner.
Det innføres et ekstra jordbruksfradrag
på 20 000 kroner for økologisk produksjon.
Det innføres en KapitalFunn-ordning som
innebærer 20 pst. skattefradrag for investeringer i mindre selskaper
gitt at investeringen blir i selskapet i minimum 3 år.
Fjerne ordningen med maksimal timesats
og begrensningene på antall timer egne ansatte kan godskrive Skattefunn-ordningen
og innføre et ekstra kriterium for fradrag for FoU knyttet til klima,
miljø og energieffektivisering på hhv. 2 mill. kroner for egenutført
FoU og 4 mill. kroner for ekstern FoU.
Heve maksimalt sparebeløp i OTP-lignende
ordningen for selvstendig næringsdrivende fra 4 til 6 pst.
Det innføres et skattefradrag for gaver
til frivillige organisasjoner for bedrifter med inntil 100 000 kroner.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder disse endringene.
Tabellen har kun opplysninger fra partifraksjoner
ved avvik fra regjeringens forslag fremmet i Prop. 1 S (2015–2016)
med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016):
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 (2015–2016) | H, FrP,
KrF og V
etter forlik (Komiteens tilråding) | A | Sp | V | SV |
| | | | | | | | |
| | Sum utgifter rammeområde
21 | 0 | | | | | |
Inntekter rammeområde
21 (i tusen kroner) |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | | | | | | |
| 70 | Trinnskatt, formuesskatt mv. | 47 250 000 | -707 000 | +4 635 000 | -4 040 000 | -477 000 | +15 915 000 |
| 72 | Fellesskatt | 204 600 000 | -5 000 | +4 365 000 | +15 290 700 | -6 656 000 | -7 226 000 |
5507 | | Skatt og avgift på
utvinning av petroleum | | | | | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | 56 100 000 | | | | | +1 170 000 |
5508 | | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | | | | | | |
| 70 | CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | 5 500 000 | | | | | +1 100 000 |
5511 | | Tollinntekter | | | | | | |
| 70 | Toll | 3 100 000 | | | +15 000 | | |
5521 | | Merverdiavgift | | | | | | |
| 70 | Merverdiavgift | 263 560 000 | | | +1 556 000 | -2 159 000 | -530 000 |
| 71 | Merverdiavgift for finanssektoren | 0 | | | | | +3 600 000 |
5526 | | Avgift på alkohol | | | | | | |
| 70 | Avgift på alkohol | 13 000 000 | | +272 000 | +235 000 | -230 000 | +100 000 |
5531 | | Avgift på tobakkvarer mv. | | | | | | |
| 70 | Avgift på tobakkvarer mv. | 7 200 000 | | +155 000 | +530 000 | +1 245 000 | -70 000 |
5536 | | Avgift på motorvogner mv. | | | | | | |
| 71 | Engangsavgift | 17 700 000 | | +69 000 | +200 000 | +589 000 | +2 480 000 |
5537 | | Avgift på båtmotorer | | | | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer | 0 | | | +150 000 | | +165 000 |
5538 | | Veibruksavgift på
drivstoff | | | | | | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin | 5 500 000 | | | | +420 000 | +420 000 |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel | 10 800 000 | | +688 000 | | +2 513 000 | +2 590 000 |
| 72 | Veibruksavgift på naturgass og LPG | 100 000 | | | -10 000 | | |
5541 | | Avgift på elektrisk kraft | | | | | | |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft | 9 000 000 | +670 000 | | | +1 109 000 | +779 000 |
5542 | | Avgift på mineralolje mv. | | | | | | |
| 70 | Grunnavgift på mineralolje mv. | 1 850 000 | | +79 000 | | | |
| 71 | Avgift på smøreolje mv. | 109 000 | +5 000 | | | | |
5543 | | Miljøavgift på mineralske
produkter mv. | | | | | | |
| 70 | CO2-avgift | 6 800 000 | | +168 000 | +296 000 | +1 584 000 | +2 777 000 |
| 71 | Svovelavgift | 30 000 | +19 000 | | +16 000 | | |
5548 | | Miljøavgift på visse
klimagasser | | | | | | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og
perfluorkarboner (PFK) | 429 000 | +22 000 | +20 000 | +50 000 | | +150 000 |
5549 | | Avgift på utslipp
av NOX | | | | | | |
| 70 | Avgift på utslipp av NOX | 54 000 | +3 000 | | +5 000 | | +5 000 |
5551 | | Avgifter knyttet til
mineralvirksomhet | | | | | | |
| 72 | Avgift på deponi av gruveavfall | 0 | | | | | +180 000 |
5555 | | Avgift på sjokolade-
og sukkervarer mv. | | | | | | |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. | 1 400 000 | | | -1 000 | | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie drikkevarer
mv. | | | | | | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | 2 040 000 | | +20 000 | -20 000 | | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 1 650 000 | | | -17 500 | | |
| 72 | Miljøavgift på plast | 35 000 | | | -15 000 | | |
5560 | | Miljøavgifter | | | | | | |
| 71 | Avgift på plast | 0 | | | | +200 000 | |
| 72 | Avgift på flyreiser | 0 | | | | +2 000 000 | |
| 75 | Avgift på gruveavfall | 0 | | | | +450 000 | |
5561 | | Flypassasjeravgift | | | | | | |
| 70 | Flypassasjeravgift | 0 | +1 045 000 | | | | |
5576 | | Sektoravgifter under Landbruks-
og matdepartementet | | | | | | |
| 71 | Totalisatoravgift | 125 000 | | | -20 000 | | |
5578 | | Sektoravgifter under Klima-
og miljødepartementet | | | | | | |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | 79 093 | -75 | | | | |
| 72 | Fiskeravgifter | 14 557 | -15 | | | | |
5700 | | Folketrygdens inntekter | | | | | | |
| 71 | Trygdeavgift | 134 600 000 | +34 000 | | -486 000 | +2 181 000 | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 175 650 000 | +47 000 | | +1 684 000 | +16 000 | |
| | Sum inntekter rammeområde
21 | 1 028 816 411 | +1 132 910 | +10 471 000 | +15 418 200 | +2 785 000 | +23 605 000 |
| | Sum netto rammeområde
21 | -1 028 816 411 | -1 132 910 | -10 471 000 | -15 418 200 | -2 785 000 | -23 605 000 |
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av
kraftverksbeskatningen, med sikte på å foreslå endringer som bidrar
til å gjenopprette den fordelingen av vannkraftformuen som et bredt
stortingsflertall sto bak i kraftskattereformen.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen fremme forslag til kompensasjon
til berørte områder i forbindelse med de endringer i differensiert
arbeidsgiveravgift som gjøres i statsbudsjettet for 2016, senest
i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2016.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen sørge for en kompensasjon
til berørte områder som minimum tilsvarer krone for krone det tap
endringer i differensiert arbeidsgiveravgift medfører.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett 2016 foreslå endringer i veibruksavgiften,
innenfor en provenynøytral ramme, som innebærer at biodrivstoff
som er iblandet bensin og autodiesel fritas for veibruksavgift.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett 2016 presentere en evaluering av grensen
for toll- og avgiftsfrie vareforsendelser på 350 kroner, herunder
hvilke konsekvenser det har for staten og for norsk næringsliv at
vareforsendelser under 350 kroner er toll- og avgiftsfrie.
Forslag fra Venstre:
Forslag 6
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret
2016 med følgende endring:
§ 6-2 skal lyde:
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke
settes høyere enn 21 500 kroner for hvert barn.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen
ved at regelen om maksimal timesats økes.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen
ved å fjerne regelen om at ved personal- og indirekte kostnader
begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer
pr. år.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen innføre et ekstra
kriterium for fradrag i Skattefunn-ordningen knyttet til FoU vedrørende
klima, miljø og energieffektivisering.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ordningen med
tilskudd for ulønnet forskningsinnsats.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen, som et ledd i innføring av
en nasjonal eiendomsskatt, fremme forslag om rett til å utsette
innbetaling av eiendomsskatt til skifte av bolig skjer.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen fremme et forslag
om å begrense muligheten for å fradragsføre renteutgifter, for eksempel
ved å gradvis trappe ned over flere år eller innføre et tak på maksimalt
fradrag.
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen i utformingen av
den nye flypassasjeravgiften sørge for at områder av landet uten
tilfredsstillende alternativer til fly ikke blir uforholdsmessig
rammet av den nye avgiften.
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2017 foreslå en ny modell for gjeninnføring av arveavgiften.
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen i framlegg til revidert nasjonalbudsjett
fremme forslag om å avvikle refusjonsordningen for CO2-avgift for fiskeflåten fra 1. oktober
2015, med mulighet for næringen til å opprette et fond etter modell
fra NOX-fondet som forpliktes til 25
pst. kutt i CO2-utslipp innen 2020 og
50 pst. innen 2025.
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen i forslag til revidert
nasjonalbudsjett fremme forslag om å innføre ordinær mineraloljeavgift
fra 1. oktober 2015, for næringer som i dag har lav mineraloljeavgiftssats,
med mulighet for næringen til å opprette et fond etter modell fra NOX-fondet som forpliktes til 25 pst. kutt
i CO2-utslipp innen 2020 og 50 pst. innen
2025.
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen i forslag til revidert
nasjonalbudsjett fremme et provenynøytralt forslag til en grunnavgift
på engangsemballasje som differensierer på bakgrunn av innhold av
resirkulert eller ikke-fossil plast med godkjent dokumentasjon og
kontroll utført av uavhengig tredjepart.
Komiteen viser til
proposisjonen og til det som står foran, og rår Stortinget til å
gjøre slike
vedtak:
Rammeområde 21
Skatter, avgifter og toll
I
På statsbudsjettet for 2016 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Inntekter |
5501 | | Skatter på formue og inntekt | | | |
| 70 | Trinnskatt, formuesskatt mv. | 46 543 000 000 | | |
| 72 | Fellesskatt | 204 595 000 000 | | |
5507 | | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | | | |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt | 34 600 000 000 | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | 56 100 000 000 | | |
| 74 | Arealavgift mv. | 1 600 000 000 | | |
5508 | | Avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet
på kontinentalsokkelen | | | |
| 70 | CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | 5 500 000 000 | | |
5509 | | Avgift på utslipp av NOX i
petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen | | | |
| 70 | Avgift | 5 000 000 | | |
5511 | | Tollinntekter | | | |
| 70 | Toll | 3 100 000 000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 260 000 000 | | |
5521 | | Merverdiavgift | | | |
| 70 | Merverdiavgift | 263 560 000 000 | | |
5526 | | Avgift på alkohol | | | |
| 70 | Avgift på alkohol | 13 000 000 000 | | |
5531 | | Avgift på tobakkvarer mv. | | | |
| 70 | Avgift på tobakkvarer mv. | 7 200 000 000 | | |
5536 | | Avgift på motorvogner mv. | | | |
| 71 | Engangsavgift | 17 700 000 000 | | |
| 72 | Årsavgift | 10 660 000 000 | | |
| 73 | Vektårsavgift | 368 000 000 | | |
| 75 | Omregistreringsavgift | 1 440 000 000 | | |
5538 | | Veibruksavgift på drivstoff | | | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin | 5 500 000 000 | | |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel | 10 800 000 000 | | |
| 72 | Veibruksavgift på naturgass og LPG | 100 000 000 | | |
5541 | | Avgift på elektrisk kraft | | | |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft | 9 670 000 000 | | |
5542 | | Avgift på mineralolje mv. | | | |
| 70 | Grunnavgift på mineralolje mv. | 1 850 000 000 | | |
| 71 | Avgift på smøreolje mv. | 114 000 000 | | |
5543 | | Miljøavgift på mineralske produkter
mv. | | | |
| 70 | CO2-avgift
| 6 800 000 000 | | |
| 71 | Svovelavgift | 49 000 000 | | |
5547 | | Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | 1 000 000 | | |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | 1 000 000 | | |
5548 | | Miljøavgift på visse klimagasser | | | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og
perfluorkarboner (PFK) | 451 000 000 | | |
5549 | | Avgift på utslipp av NOX | | | |
| 70 | Avgift på utslipp av NOX | 57 000 000 | | |
5550 | | Miljøavgift på plantevernmidler | | | |
| 70 | Miljøavgift på plantevernmidler | 50 000 000 | | |
5551 | | Avgifter knyttet til mineralvirksomhet | | | |
| 70 | Avgift knyttet til andre undersjøiske
naturforekomster enn petroleum | 1 000 000 | | |
| 71 | Årsavgift knyttet til mineraler | 3 000 000 | | |
5555 | | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. | | | |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. | 1 400 000 000 | | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | | | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
| 2 040 000 000 | | |
5557 | | Avgift på sukker mv. | | | |
| 70 | Avgift på sukker mv. | 230 000 000 | | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 1 650 000 000 | | |
| 71 | Miljøavgift på kartong | 50 000 000 | | |
| 72 | Miljøavgift på plast | 35 000 000 | | |
| 73 | Miljøavgift på metall | 3 000 000 | | |
| 74 | Miljøavgift på glass | 90 000 000 | | |
5561 | | Flypassasjeravgift | | | |
| 70 | Flypassasjeravgift | 1 045 000 000 | | |
5565 | | Dokumentavgift | | | |
| 70 | Dokumentavgift | 8 800 000 000 | | |
5568 | | Sektoravgifter under Kulturdepartementet | | | |
| 71 | Årsavgift – stiftelser | 24 164 000 | | |
| 72 | Vederlag TV2 | 11 009 000 | | |
| 73 | Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping
AS | 38 403 000 | | |
| 74 | Avgift – forhåndskontroll av kinofilm
| 5 500 000 | | |
| 75 | Kino- og videogramavgift | 34 000 000 | | |
5571 | | Sektoravgifter under Arbeids- og sosialdepartementet | | | |
| 70 | Petroleumstilsynet – sektoravgift | 96 620 000 | | |
5572 | | Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet | | | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | 82 000 000 | | |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom apotek | 4 900 000 | | |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | 97 210 000 | | |
5574 | | Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet | | | |
| 71 | Avgifter immaterielle rettigheter | 151 000 000 | | |
| 72 | Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur
| 30 655 000 | | |
| 73 | Årsavgift Merkeregisteret | 9 550 000 | | |
| 74 | Fiskeriforskningsavgift | 198 500 000 | | |
| 75 | Tilsynsavgift Justervesenet | 46 600 000 | | |
5576 | | Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet | | | |
| 71 | Totalisatoravgift | 125 000 000 | | |
5577 | | Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet | | | |
| 74 | Sektoravgifter Kystverket | 749 000 000 | | |
5578 | | Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet | | | |
| 70 | Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond
| 14 650 000 | | |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | 79 018 000 | | |
| 72 | Fiskeravgifter | 14 542 000 | | |
5580 | | Sektoravgifter under Finansdepartementet | | | |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene
| 341 000 000 | | |
5582 | | Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet | | | |
| 70 | Bidrag til kulturminnevern | 300 000 | | |
| 71 | Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging
| 154 000 000 | | |
5583 | | Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser | | | |
| 70 | Avgift på frekvenser mv. | 289 700 000 | | |
5700 | | Folketrygdens inntekter | | | |
| 71 | Trygdeavgift | 134 634 000 000 | | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 175 697 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 1 029 949 321 000 |
II
Stortingsvedtak om skatt av inntekt
og
formue mv. for inntektsåret 2016
(Stortingets skattevedtak)Kapittel 1 – Generelt
§ 1-1 Vedtakets anvendelsesområde
Dette vedtaket gjelder utskriving av skatt på
inntekt og formue for inntektsåret 2016. Vedtaket legges også til
grunn for utskriving av forskudd på skatt for inntektsåret 2016,
etter reglene i skattebetalingsloven kapittel 4 til 6.
Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt
i skattebetalingsloven gjelder dette vedtaket også når skatteplikt
utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.,
og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.
§ 1-2 Forholdet til skattelovgivningen
Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges
lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen
av vedtaket.
Kapittel 2 – Formuesskatt til staten
og kommunene
§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter
og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 1 400 000 kroner. Satsen skal være 0,15 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 2 800 000
kroner. Satsen skal være 0,15 pst.
§ 2-2 Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven
§ 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt
etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med
0,15 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter
ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4,
skal ha et fradrag i formuen på 1 400 000 kroner. For ektefeller
som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10,
skal fradraget være 2 800 000 kroner. Når skattyter har formue i
flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30
første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være
høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats
er vedtatt av kommunen.
Kapittel 3 – Inntektsskatt til staten,
kommunene og fylkeskommunene
§ 3-1 Trinnskatt
Personlig skattyter i klasse 0, 1 og 2 skal
av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare trinnskatt
til staten med
0,44 pst. for den
delen av inntekten som overstiger 159 800 kroner,
1,7 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 224 900 kroner,
10,7 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 565 400 kroner, og
13,7 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 909 500 kroner.
For personlig skattyter i en kommune i Finnmark,
eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa,
Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal satsen etter første ledd
tredje strekpunkt likevel være 8,7 pst.
Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del
av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig
under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året
han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke
er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3
første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv.
§ 3-2 Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt til
kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten.
Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten
til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
For personlig skattepliktig
og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen,
Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 7,05 pst.
For personlig skattepliktig og dødsbo
ellers: 10,55 pst.
§ 3-3 Skatt til staten
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven
§ 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten.
§ 3-4 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak
Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt
i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten
med 33 pst.
§ 3-5 Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende
i utlandet
Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd
bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene
foran i dette vedtaket, svare skatt til staten med 25 pst. av inntekten.
Person som ikke har bopel i riket, men som mottar
lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt
til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette
vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt trinnskatt som
nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til
§ 16-29 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.
Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som
er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst.
eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed
stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til
skattyter hjemmehørende i utlandet.
Person som nevnt i skatteloven § 2-3 fjerde
ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel
12 svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkommende
gis fradrag etter skatteloven § 6-71, svares skatt til staten etter
skattesatsene som følger av §§ 3-1, 3-2 og 3-8.
§ 3-6 Skatt til staten på honorar til
utenlandske artister mv.
Skattepliktig etter lov om skatt på honorar
til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15
pst. av inntekten.
§ 3-7 Skattesats for utbetalinger fra individuell
pensjonsavtale til bo
Skattesatsen for utbetaling fra individuell
pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet
i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.
§ 3-8 Inntektsskatt til kommunene
og fylkeskommunene
Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige
skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,65 pst. Den kommunale
inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være
maksimum 11,80 pst.
Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget
eller kommunestyret vedtar lavere satser.
Kapittel 4 – Skatt etter lov om skattlegging
av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 4-1 Ordinære skatter
Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet
ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd
i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal
av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av
bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene
nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger
av nevnte lov.
Av formue som tilhører andre skattytere enn
selskaper, svares skatt med 0,7 pst.
Av inntekt svares skatt med 25 pst., med mindre det
skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten
blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging
av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 4-2 Særskatt
Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling
og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 53 pst.
§ 4-3 Terminskatt
Terminskatt for inntektsåret 2016 skrives ut
og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.
§ 4-4 Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap
Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles fra
i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er
skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst
25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket
hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig
etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for
aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles
mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av
alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig
inntekt og annen inntekt.
Kapittel 5 – Tonnasjeskatt
§ 5-1 Tonnasjeskatt
Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og tilsvarende
selskap hjemmehørende i annen EØS-stat som nevnt i skatteloven § 8-10,
skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende
satser:
0 kroner for de
første 1 000 nettotonn, deretter
18 kroner per dag per 1 000 nettotonn
opp til 10 000 nettotonn, deretter
12 kroner per dag per 1 000 nettotonn
opp til 25 000 nettotonn, deretter
6 kroner per dag per 1 000 nettotonn.
Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser
fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.
Kapittel 6 – Særlige bestemmelser
om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke høyere enn 91 450 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32
første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner,
og ikke høyere enn 73 600 kroner.
§ 6-2 Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke
settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes
med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.
§ 6-3 Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 51 750 kroner i
klasse 1 og 76 250 kroner i klasse 2.
§ 6-4 Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første
ledd skal være 139 400 kroner for enslige og 128 150 kroner for
hver ektefelle. Beløpsgrensen er 256 300 kroner for ektepar og samboere
som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett etter
skatteloven § 17-2 annet ledd.
§ 6-5 Skattefradrag for pensjonsinntekt
Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd
skal være 29 880 kroner.
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje
ledd skal være 184 800 kroner i trinn 1 og 278 950 kroner i trinn
2.
§ 6-6 Særfradrag for enslige forsørgere
Fradrag etter skatteloven § 6-80 er 4 317 kroner pr.
påbegynt måned.
Kapittel 7 – Forskriftskompetanse
mv.
§ 7-1 Forskriftsfullmakt til gjennomføring
og utfylling
Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og
utfylling av bestemmelsene i dette vedtak.
§ 7-2 Adgang til å fravike reglene i vedtaket
Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som
nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.
III
Stortingsvedtak om avgift til statskassen
på arv for budsjettåret 2016§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det
i henhold til lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse
gaver (arveavgiftsloven) svares avgift til statskassen etter bestemmelsene
i dette vedtaket. Avgiftsplikten gjelder kun arv etter dødsfall
som har skjedd før 1. januar 2014, med de begrensninger som følger
av lov 13. desember 2013 nr. 110 om oppheving av lov 19. juni 1964
nr. 14 om avgift på arv og visse gaver.
§ 2 Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd
for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til
gravsted settes til et halvt grunnbeløp i folketrygden (G) ved årets
inngang, dvs. 45 034 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.
Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer
særskilt til fradrag.
Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig
som ikke har fylt 21 år, settes til et grunnbeløp i folketrygden
(G) ved årets inngang, dvs. 90 068 kroner per år.
§ 3 Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste
tall som kan deles med 1 000.
§ 4 Av arv til arvelaterens barn, fosterbarn
– herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren – og
foreldre, svares:
Av de første 470 000 kroner | intet |
Av de neste 330 000 kroner | 6 pst. |
Av overskytende beløp | 10 pst. |
§ 5 Av arv som ikke går inn under § 4, svares:
Av de første 470 000 kroner | intet |
Av de neste 330 000 kroner | 8 pst. |
Av overskytende beløp | 15 pst. |
IV
Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter
mv.
til folketrygden for 2016For inntektsåret 2016 svares folketrygdavgifter etter
følgende regler og satser, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven) kapittel 23:
Arbeidsgiveravgift
§ 1 Beregning av avgift og regler om soneplassering
(1) Arbeidsgiveravgift beregnes som hovedregel etter
satsen som gjelder i den sonen hvor arbeidsgiver anses å drive virksomhet.
Det kan likevel ikke benyttes redusert sats når arbeidsgiver har
virksomhet innenfor nærmere angitte sektorer eller når arbeidsgiver
er i økonomiske vanskeligheter, jf. § 4 og § 3 annet ledd.
(2) Et foretak som er arbeidsgiver, anses å
drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket skal være registrert
etter enhetsregisterloven. En privatperson som er arbeidsgiver,
anses å drive virksomhet i den kommunen hvor vedkommende er bosatt
ifølge folkeregisteret.
(3) Dersom arbeidsgiver er et foretak med registrerte
underenheter, jf. forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering
av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 10, anses hver underenhet
som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift.
(4) Utføres hoveddelen av arbeidstakerens arbeid i
en annen sone med høyere sats enn der virksomheten drives, jf. annet
ledd, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens art ikke
påbyr at underenhet registreres i sonen hvor arbeidet utføres (ambulerende
virksomhet), benyttes likevel satsen i denne andre sonen hvor arbeidet
utføres på den del av lønn mv. som knytter seg til dette arbeidet.
Med hoveddelen av arbeidet menes her mer enn halvparten av antall
arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i
løpet av avgiftsterminen. Arbeidsgiveravgift av etterbetaling av
lønn mv. beregnes forholdsmessig med de satsene som skal benyttes
på lønn mv. til den enkelte arbeidstaker for arbeid utført i inneværende
termin.
(5) Flytter arbeidsgiveren eller underenheten
fra en sone til en annen, legges satsen i tilflyttingssonen til
grunn fra og med påfølgende avgiftstermin etter registrert flyttedato.
(6) Kongen kan gi forskrift om avgiftssatser
for ambulerende virksomhet som avviker fra bestemmelsene i fjerde
ledd.
§ 2 Soner for arbeidsgiveravgift
(1) Sone I omfatter de områder som ikke er nevnt nedenfor.
Arbeidsgivere beregner avgiften etter satsen som gjelder for sone
I, hvis ikke annet følger av dette vedtaket.
(2) Sone Ia omfatter:
kommunene Frosta
og Leksvik i Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Rissa, Midtre Gauldal og Selbu
i Sør-Trøndelag fylke,
kommunene Herøy, Haram, Midsund, Aukra, Eide
og Gjemnes i Møre og Romsdal fylke,
kommunene Flora, Sogndal og Førde i Sogn
og Fjordane fylke,
kommunene Etne, Bømlo, Kvam og Modalen
i Hordaland fylke,
kommunene Finnøy og Vindafjord i Rogaland fylke,
kommunene Åseral, Audnedal, Hægebostad
og Sirdal i Vest-Agder fylke,
kommunene Vegårshei og Iveland i Aust-Agder fylke,
kommunen Sigdal i Buskerud fylke,
kommunen Gausdal i Oppland fylke.
(3) Sone II omfatter:
kommunene Meråker,
Verran og Inderøy i Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Ørland og Agdenes i Sør-Trøndelag fylke,
kommunene Sande, Norddal, Stranda, Stordal, Vestnes,
Rauma, Nesset, Sandøy, Tingvoll og Sunndal i Møre og Romsdal fylke,
kommunene Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger,
Vik, Balestrand, Leikanger, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Askvoll,
Fjaler, Gaular, Jølster, Naustdal, Bremanger, Vågsøy, Selje, Eid, Hornindal,
Gloppen og Stryn i Sogn og Fjordane fylke,
kommunene Tysnes, Kvinnherad, Jondal,
Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Fedje og Masfjorden
i Hordaland fylke,
kommunene Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy og
Utsira i Rogaland fylke,
kommunene Risør, Gjerstad, Åmli, Evje
og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle i Aust-Agder fylke,
kommunene Drangedal, Nome, Tinn, Hjartdal, Seljord,
Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje i Telemark fylke,
kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål,
Hol, Rollag og Nore og Uvdal i Buskerud fylke,
kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Søndre
Land og Nordre Land i Oppland fylke,
kommunene Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog,
Grue, Åsnes, Våler, Trysil og Åmot i Hedmark fylke.
(4) Sone III omfatter:
kommunen Snåsa i
Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Hemne, Snillfjord, Bjugn, Oppdal, Rennebu,
Meldal, Røros, Holtålen og Tydal i Sør-Trøndelag fylke,
kommunene Vanylven, Surnadal, Rindal,
Halsa og Aure i Møre og Romsdal fylke,
kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel,
Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og
Vang i Oppland fylke,
kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga,
Tynset, Alvdal, Folldal og Os i Hedmark fylke.
(5) Sone IV omfatter:
Troms fylke, med
unntak av kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa,
Kvænangen og Tromsø,
Nordland fylke, med unntak av kommunen
Bodø,
kommunene Namsos, Namdalseid, Lierne,
Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger,
Vikna, Nærøy og Leka i Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Hitra, Frøya, Åfjord, Roan og
Osen i Sør-Trøndelag fylke,
kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.
(6) Sone IVa omfatter:
(7) Sone V omfatter:
Finnmark fylke,
kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord,
Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen i Troms fylke.
§ 3. Satser for arbeidsgiveravgift etter sone
(1) Satsene for arbeidsgiveravgift for inntektsåret 2016
er:
Sone I: 14,1 pst.
Sone Ia: 14,1 pst., men likevel 10,6 pst.
så lenge differansen mellom den avgift som ville følge av satser
på henholdsvis 14,1 pst. og 10,6 pst. ikke overstiger grensene for
bagatellmessig støtte, jf. § 4 tredje og fjerde ledd. Bestemmelsene
om redusert avgiftssats i sone Ia gjelder ikke foretak som er omfattet
av helseforetaksloven, og statsforvaltningen som omfattes av reglene
i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.
Sone II: 10,6 pst.
Sone III: 6,4 pst.
Sone IV: 5,1 pst.
Sone IVa: 7,9 pst.
Sone V: 0 pst. Samme sats gjelder for
avgift som svares av arbeidsgivere hjemmehørende på Svalbard for
arbeid utført der, og når andre arbeidsgivere utbetaler lønn og
annen godtgjørelse som blir skattlagt etter lov 29. november 1996
nr. 68 om skatt til Svalbard.
(2) Arbeidsgivere som er i økonomiske vanskeligheter,
jf. ESAs retningslinjer for støtte til foretak i vanskeligheter,
må beregne avgift etter satsen som gjelder i sone I. Det samme gjelder
arbeidsgivere med utestående krav på tilbakebetaling av ulovlig statsstøtte.
Bestemmelsen i første og annet punktum gjelder likevel ikke så lenge
differansen mellom den avgiften som ville følge av satsen i lokaliseringssonen
og satsen i sone I, ikke overstiger grensene for bagatellmessig
støtte, jf. § 4 tredje ledd.
(3) Arbeidsgivere som beregner arbeidsgiveravgift
etter reduserte satser, plikter å avgi erklæring om hvorvidt foretaket
er i økonomiske vanskeligheter.
§ 4. Særregler om avgiftssats og avgiftsberegning
for arbeidsgivere med aktiviteter innenfor visse
sektorer og andre arbeidsgivere som beregner
avgift med redusert sats etter reglene om
bagatellmessig støtte
(1) Arbeidsgivere i sonene II–V, eller med ambulerende
virksomhet i disse sonene, som utfører aktiviteter omfattet av tabellen
nedenfor, skal beregne avgift etter satsen for sone I, uansett hvor
arbeidsgiver er lokalisert eller arbeidet blir utført. Tilsvarende gjelder
for lønn mv. til utleide arbeidstakere som utfører slike aktiviteter.
Stålsektoren |
| Aktiviteter knyttet til produksjon av produkter
som nevnt i Annex II til ESAs retningslinjer for regionalstøtte 2014–2020 |
Syntetfibersektoren |
| Aktiviteter knyttet til produksjon av produkter
som nevnt i Annex IIa til ESAs retningslinjer for regionalstøtte 2014–2020 |
Næringskoder, jf. Norsk standard for
næringsgruppering (SN2007) |
Energisektoren |
Næringshovedområde 35 | Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning |
Transportsektoren |
49.1 | Passasjertransport med jernbane |
49.2 | Godstransport med jernbane |
49.31 | Transport med rutebil og sporvei i by- og
forstadsområder |
49.39 | Landtransport med passasjerer ikke nevnt
annet sted |
49.41 | Godstransport på vei |
50 | Sjøfart |
51.1 | Lufttransport med passasjerer |
51.21 | Lufttransport med gods |
Lufthavner |
52.23 | Andre tjenester tilknyttet lufttransport |
Finansierings- og forsikringsvirksomhet
mv. |
64 | Finansieringsvirksomhet |
65 | Forsikringsvirksomhet og pensjonskasser,
unntatt trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning |
66 | Tjenester tilknyttet finansierings-
og forsikringsvirksomhet |
70.10 | Hovedkontortjenester, men bare for så vidt
gjelder tjenester som ytes innenfor et konsern |
70.22 | Bedriftsrådgivning og annen administrativ
rådgivning, men bare for så vidt gjelder tjenester som ytes innenfor
et konsern |
(2) Arbeidsgivere med blandet virksomhet kan, dersom
de har et klart regnskapsmessig skille mellom lønn mv. knyttet til
aktiviteter som nevnt i første ledd og andre aktiviteter, uten hinder
av første ledd beregne avgiften etter satsene i § 3, eventuelt i
§ 5, for den del av avgiftsgrunnlaget som ikke er knyttet til aktiviteter
som nevnt i første ledd.
(3) Arbeidsgivere kan uten hinder av første
ledd beregne arbeidsgiveravgift for aktiviteter som nevnt i første
ledd etter satsene for lokaliseringssonen, så lenge differansen
mellom den avgift som ville følge av satsen i lokaliseringssonen
og satsen i sone I, ikke overstiger 500 000 kroner for arbeidsgiveren
i 2016. Dersom arbeidsgiver anses å være en del av et konsern, jf.
forordning (EU) nr. 1407/2013 om bagatellmessig støtte, gjelder
beløpsgrensen for hele konsernet under ett. For aktiviteter knyttet
til godstransport på vei, jf. næringskode 49.41 Godstransport på
vei, må differansen ikke overstige 250 000 kroner i 2016.
(4) Når en arbeidsgiver beregner avgift med
redusert sats i sone Ia eller etter tredje ledd, kan den samlede
fordelen av bagatellmessig støtte i form av redusert avgift og annen
bagatellmessig støtte til arbeidsgiveren ikke overstige 500 000
kroner i 2016, jf. forordning (EU) nr. 1407/2013 om bagatellmessig støtte.
For aktiviteter knyttet til godstransport på vei må slik samlet
støtte ikke overstige 250 000 kroner i 2016. Arbeidsgiver som mottar
annen støtte til dekning av lønn mv. kan ikke beregne redusert avgift
etter bestemmelsene i denne paragraf.
(5) Arbeidsgivere som beregner avgift med redusert
sats etter bestemmelsen i tredje ledd, plikter å gi opplysninger
om eventuell annen bagatellmessig støtte og støtte til dekning av
lønnskostnader som arbeidsgiver har blitt tildelt i terminen.
§ 5 Særregel om avgiftssats for aktiviteter knyttet
til produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen
(1) Arbeidsgivere som utfører aktiviteter knyttet til
produksjon, foredling og engroshandel av produkter som ikke omfattes
av EØS-avtalen, jf. avtalens § 8, beregner arbeidsgiveravgift med
5,1 pst. når virksomheten drives i sone IVa, og med 10,6 pst. når den
drives i sone Ia. Dette gjelder aktiviteter som er omfattet av næringskodene
i tabellen nedenfor. Dersom arbeidsgiver også utfører andre aktiviteter
enn de som er nevnt nedenfor, gjelder § 4 annet ledd om blandet
virksomhet tilsvarende.
Næringskode, jf.
Norsk standard for næringsgruppering (SN2007) |
01.1–01.3 | Dyrking av ettårige vekster, flerårige vekster
og planteformering |
01.4 | Husdyrhold |
01.5 | Kombinert husdyrhold og planteproduksjon |
01.6 | Tjenester tilknyttet jordbruk og etterbehandling
av vekster etter innhøsting |
01.7 | Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet
jakt og viltstell |
02.1–02.3 | Skogskjøtsel og andre skogbruksaktiviteter,
avvirkning og innsamling av viltvoksende produkter av annet enn
tre og del av 16.10 (produksjon av pæler) |
02.40 | Tjenester tilknyttet skogbruk (med unntak
av tømmermåling) |
03.11–03.12 | Hav- og kystfiske og fangst og ferskvannsfiske |
03.21–03.22 | Hav- og kystbasert akvakultur og ferskvannsbasert
akvakultur |
10.11–10.13 | Bearbeiding og konservering av kjøtt og
fjørfekjøtt og produksjon av kjøtt- og fjørfevarer |
10.20 | Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr
og bløtdyr |
10.3 | Bearbeiding og konservering av frukt og
grønnsaker |
10.4 | Produksjon av vegetabilske og animalske
oljer og fettstoffer |
10.5 | Produksjon av meierivarer og iskrem |
10.6 | Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter,
samt del av 10.89 (produksjon av kunstig honning og
karamell) |
10.85 | Produksjon av ferdigmat |
10.9 | Produksjon av fôrvarer |
46.2 | Engroshandel med jordbruksråvarer og levende
dyr |
46.31 | Engroshandel med frukt og grønnsaker, samt
del av 10.39 (produksjon av skrellede grønnsaker og blandede salater) |
46.32 | Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer |
46.33 | Engroshandel med meierivarer, egg, matolje
og -fett |
46.381 | Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr |
50.202 | Innenriks sjøtransport med gods, men bare
for så vidt gjelder drift av brønnbåter |
52.10 | Lagring, men bare for så vidt gjelder drift
av kornsiloer. |
Trygdeavgift
§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.
Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente
som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra
pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling
fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av
departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om
individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under
17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd
nr. 1, beregnes trygdeavgift med 5,1 pst.
§ 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv.
Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift
med 8,2 pst.
§ 8 Trygdeavgift av næringsinntekt mv.
Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift
med 11,4 pst.
Andre bestemmelser
§ 9 Forskriftsfullmakt mv.
Kongen gir regler om grunnlag og satser for
avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper
av medlemmer i trygden. Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn
for arbeidsgiveravgift fastsatt etter denne bestemmelsen.
Departementet kan gi regler til utfylling og
gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1 til 5.
V
Stortingsvedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen for
budsjettåret 2016Fra 1. januar 2016 skal det i
henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av
CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
betales CO2-avgift til statskassen etter
følgende satser:
a. for gass
kr 1,02 per standardkubikkmeter
b. for olje eller kondensat kr 1,02 per
liter.
VI
Stortingsvedtak om produktavgift til
folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2016Med hjemmel i folketrygdloven
§ 23-5 annet ledd fastsettes:
I
I 2016 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes
ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter
av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor
det aktuelle kalenderår:
1. Trygdeavgift over
8,2 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst
i inntektsåret.
2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet
på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.
3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd
for fiskere, hval- og selfangere.
4. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har
med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.
5. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har
i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger
til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.
II
Produktavgiften skal være 2,7 pst. for 2016.
VII
Stortingsvedtak om merverdiavgift for
budsjettåret 2016 (kap. 5521 post 70)
§ 1 Saklig virkeområde og forholdet til
merverdiavgiftsloven
Fra 1. januar 2016 svares merverdiavgift etter satsene
i dette vedtaket og i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift
(merverdiavgiftsloven).
§ 2 Alminnelig sats
Merverdiavgift svares med 25 pst. av avgiftspliktig
omsetning, uttak og innførsel når ikke redusert sats skal anvendes
etter bestemmelsene nedenfor.
§ 3 Redusert sats med 15 pst.
Merverdiavgift svares med 15 pst. av omsetning, uttak
og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.
§ 4 Redusert sats med 10 pst.
Merverdiavgift svares med 10 pst. av omsetning og
uttak av tjenester som gjelder:
a) persontransport
mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-3,
b) transport av kjøretøy på fartøy som
nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-4,
c) utleie av rom i hotellvirksomhet mv.
som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5,
d) rett til å overvære kinoforestillinger
som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6,
e) kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven
§ 5-7,
f) adgang til utstillinger i museer mv.
som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9,
g) adgang til fornøyelsesparker mv. som
nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-10,
h) rett til å overvære idrettsarrangementer
mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-11.
§ 5 Redusert sats med 11,11 pst.
Merverdiavgift svares med 11,11 pst. av omsetning
mv. av viltlevende marine ressurser som nevnt i merverdiavgiftsloven
§ 5-8.
VIII
Stortingsvedtak om særavgifter til statskassen
for budsjettåret 2016Om avgift på alkohol
(kap. 5526 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende
beløp:
Alkoholholdig drikk | Volumprosent alkohol | Kr |
| t.o.m. 0,7 | avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie
drikkevarer |
Brennevinsbasert | over 0,7 | 7,31 per volumprosent og liter |
Annen | over 0,7 t.o.m. 2,7 | 3,27 per liter |
| over 2,7 t.o.m. 3,7 | 12,29 per liter |
| over 3,7 t.o.m. 4,7 | 21,29 per liter |
| over 4,7 t.o.m. 22 | 4,76 per volumprosent og liter |
Etanol til teknisk bruk | over 0,7 | sats som for alkoholholdig drikk |
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan
videre gi forskrift om at det skal betales avgift på alkohol som
er i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd, samt om
forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig
bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.
§ 2 Det gis fritak for avgift på alkohol som
a) fra produsents
eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter
tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn
etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents
eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for
fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) leveres til teknisk, vitenskapelig eller
medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller
på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,
f) brukes som råstoff mv. ved framstilling
av varer,
g) framstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket
omfatter ikke brennevinsbasert drikk og gjelder kun framstilling
til eget bruk.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på tobakkvarer mv. (kap.
5531 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende
beløp:
Produkt | Kr | |
Sigarer | 2,50 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigaretter | 2,50 | per stk. |
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk
i forbrukerpakning | 2,50 | per gram av pakningens nettovekt |
Skråtobakk | 1,01 | per gram av pakningens nettovekt |
Snus | 1,01 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigarettpapir og sigaretthylser | 0,0382 | per stk. |
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan
videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som
reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf.
tolloven § 4-20.
§ 2 Departementet kan gi forskrift eller fatte
enkeltvedtak om at varer som er ment eller er egnet som erstatning
for varer som nevnt i § 1, er avgiftspliktige. Dersom avgiftsplikt
blir pålagt, skal det betales avgift med samme beløp som for tilsvarende
tobakkvare.
§ 3 Det gis fritak for avgift på tobakkvarer
mv. som
a) fra produsents
eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter
tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn
etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents
eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for
fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) kvalitetsprøves og forbrukes på fabrikk
eller lager.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på motorvogner mv. (kap.
5536)
A. Engangsavgift (kap. 5536 post
71)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til
lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og
båter betales avgift til statskassen ved første gangs registrering
av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret. Videre skal det
betales avgift når
a) betingelsene
for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering
ikke lenger er oppfylt,
b) motorvogn som ikke tidligere er registrert
her i landet urettmessig tas i bruk uten registrering,
c) oppbygd motorvogn tas i bruk før ny
registrering.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp:
Avgiftsgrupper | Egenvekt
(kg) | Motoreffekt (kW) | NOX-
utslipp
(mg/km) | CO2-
utslipp
(g/km) | Slagvolum (cm3) | Sats per
enhet
(kr) | Vrakpant-avgift
(kr) |
| | | | | | | |
Avgiftsgruppe A | | | | | | | 2 400 |
Personbiler, varebiler klasse 1, busser
under
6 m med inntil 17 seteplasser | 0–150 | | | | | 0 | |
| 151–1 150 | | | | | 38,08 | |
| 1 151–1 400 | | | | | 83,01 | |
| 1 401–1 500 | | | | | 166,04 | |
| over 1 500 | | | | | 193,11 | |
| | 0–70 | | | | 0 | |
| | 71–100 | | | | 125,59 | |
| | 101–140 | | | | 363,67 | |
| | over 140 | | | | 900,01 | |
| | | over 0 | | | 57,95 | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med | | | | | | | |
– utslipp 95 g/km og over | | | | 0–95 | | 0 | |
| | | | 96–110 | | 896,76 | |
| | | | 111–140 | | 903,68 | |
| | | | 141–210 | | 2 106,65 | |
| | | | over 210 | | 3 382,16 | |
– CO2-utslipp
under
95 g/km t.o.m 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del
av utslippet som ligger under 95 g/km t.o.m
40 g/km | | | | | | 918,82 | |
– CO2-utslipp
under 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under
40 g/km | | | | | | 1 081,03 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp | | | | | | | |
– bensindrevne | | | | | 0–950 | 15,57 | |
| | | | | 951–1 400 | 57,04 | |
| | | | | 1 401–1 800 | 133,89 | |
| | | | | over 1 800 | 144,42 | |
– ikke bensindrevne | | | | | 0–950 | 11,93 | |
| | | | | 951–1 400 | 46,57 | |
| | | | | 1 401–1 800 | 109,29 | |
| | | | | over 1 800 | 113,69 | |
Avgiftsgruppe B | | | | | | | 2 400 |
Varebiler klasse 2,
lastebiler med tillatt
totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under
300 cm og bredde
under 190 cm | 22 pst. av A | 22 pst. av A | 50 pst. av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med | | | | | | | |
– utslipp 95 g/km og over | | | | 0–95 | | 0 | |
| | | | 96–110 | | 269,03 | |
| | | | 111–140 | | 271,10 | |
| | | | over 140 | | 526,66 | |
– CO2-utslipp
under
95 g/km t.o.m. 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den
del av utslippet som ligger under 95 g/km t.o.m. 40 g/km | | | | | | 275,64 | |
– CO2-utslipp
under 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under
40 g/km | | | | | | 324,31 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp | | | | | 30 pst. av A | | |
Avgiftsgruppe C | | | | | | | 2 400 |
Campingbiler | 22 pst. av A | 22 pst. av A | 0 pst. av A | 22 pst. av A | 22 pst. av A | | |
Avgiftsgruppe D (Opphevet) | | | | | | | |
Avgiftsgruppe E | | | | | | | 0 |
Beltebiler | | | | | | 36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget | |
Avgiftsgruppe F | | | | | | | 0 |
Motorsykler | | | | | | 8 092 | |
| | 0–11 | | | | 0 | |
| | over 11 | | | | 256,25 | |
| | | | | 0–125 | 0 | |
| | | | | 126–900 | 32,94 | |
| | | | | over 900 | 72,24 | |
Avgiftsgruppe G | | | | | | | 2 400 |
Beltemotorsykler (snøscootere) | 0–100 | | | | | 13,52 | |
| 101–200 | | | | | 27,04 | |
| over 200 | | | | | 54,06 | |
| | 0–20 | | | | 21,72 | |
| | 21–40 | | | | 43,43 | |
| | over 40 | | | | 86,84 | |
| | | | | 0–200 | 2,38 | |
| | | | | 201–400 | 4,76 | |
| | | | | over 400 | 9,50 | |
Avgiftsgruppe H | | | | | | | 2 400 |
Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved
første gangs registrering her i landet blir
registrert på løyveinnehaver til bruk
som ordinær drosje (ikke reserve- eller
erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede | 40 pst. av A | 40 pst. av A | 100 pst. av
A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med | | | | | | | |
– utslipp 95 g/km og over | | | | 0–95 | | 0 | |
| | | | 96–110 | | 896,76 | |
| | | | over 110 | | 903,68 | |
– CO2-utslipp
under 95 g/km t.o.m. 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for
den del av utslippet som ligger under 95 g/km t.o.m. 40 g/km | | | | | | 918,82 | |
– CO2-utslipp
under 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under
40 g/km | | | | | | 1 081,03 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp | | | | | 100 pst. av
A | | |
Avgiftsgruppe I | | | | | | | 2 400 |
Avgiftspliktige motorvogner som er 30
år
eller eldre | | | | | | 0 | |
Avgiftsgruppe J | | | | | | | 2 400 |
Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav
minst 10 er fastmontert i fartsretningen | 40 pst. av A | 40 pst. av A | 0 pst. av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med | | | | | | | |
– utslipp 95 g/km og over | | | | 0–95 | | 0 | |
| | | | 96–110 | | 358,70 | |
| | | | 111–140 | | 361,47 | |
| | | | over 140 | | 842,66 | |
– CO2-utslipp
under 95 t.o.m. 40 g/km gjøres følgende fradrag per
g/km for den del av
utslippet som ligger under 95 g/km t.o.m. 40 g/km | | | | | | 367,52 | |
– CO2-utslipp
under 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under
40 g/km | | | | | | 432,41 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp | | | | | 40 pst. av A | | |
Vrakpantavgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget
for merverdiavgiften.
Departementet kan gi forskrift om refusjon av engangsavgift
og vrakpantavgift for motorvogner som utføres til utlandet.
Departementet kan gi forskrift om tilbakebetaling
og tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift. Departementet
kan videre gi forskrift om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal
avgiftsberegnes etter. Oppstår det tvil om hvilken avgiftsgruppe
en motorvogn skal avgiftsberegnes etter, avgjøres dette av departementet
med bindende virkning.
§ 3 Ved beregning av avgift basert på egenvekt, NOX-utslipp, CO2-utslipp,
slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som fastsettes
i forbindelse med motorvognens godkjenning etter veimyndighetenes
regelverk.
For motorvogner som ikke har fastsatt verdi
for utslipp av NOX etter første ledd,
settes utslippet til den verdi vedkommende motorvogn maksimalt kan ha
etter veimyndighetenes regelverk. Departementet kan gi forskrift
om hvordan NOX-utslipp skal fastsettes.
Hvilke motorvogner som har plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp følger
av veimyndighetenes regelverk. Avgiftsberegningen for kjøretøy som
ikke omfattes av veimyndighetenes regelverk om dokumentasjon av
drivstofforbruk og CO2-utslipp, skal
baseres på CO2-utslipp når utslippet
på annen måte er dokumentert overfor veimyndighetene og lagt til
grunn ved registreringen.
Ved innenlandsk tilvirkning er verdiavgiftsgrunnlaget
prisen fra produsent. Ved innførsel er verdiavgiftsgrunnlaget tollverdien.
§ 4 For motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor
i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler), inngår verken effekten
knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotor
og batteripakke i avgiftsgrunnlaget.
For motorvogner som har vært registrert i utlandet
før registrering her i landet gjøres bruksfradrag i den engangsavgift
som beregnes etter § 2.
Departementet kan gi forskrift om beregning
av engangsavgiften for motorvogner som nevnt i første og annet ledd.
§ 5 Det gis fritak for engangsavgift på
a) motorvogner
som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende
bunn,
b) motorvogner registrert på Den nordiske
investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
c) motorvogner som registreres på NATO
eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket
omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
d) lett pansrede motorvogner til offentlig
bruk,
e) motorvogner til bruk utelukkende som
banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i
trial- og endurokonkurransekjøring,
f) ambulanser,
g) begravelseskjøretøy,
h) beltemotorsykler som ved første gangs
registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon
som skal benytte kjøretøyet i ambulansetjeneste,
i) motorvogner som bare bruker elektrisitet
til framdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert
i brenselsceller. Fritaket omfatter ikke motorvogner hvor batteri
under kjøring kan tilføres strøm ved bruk av en ekstern forbrenningsmotor,
j) busser som ved første gangs registrering
her i landet blir registrert på
1. innehaver av
løyve etter lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn
og fartøy § 6 eller § 9, eller som er utleid på kontrakt med varighet
på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i
samme konsern. Fritaket gjelder også busser som utfører rutetransport
basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med
myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve,
2. institusjon eller organisasjon som tilbyr transport
av funksjonshemmede mv.,
k) motorvogner som innføres som arvegods
etter tolloven § 5-1 første ledd bokstav e,
l) motorvogner som innføres til midlertidig
bruk etter tolloven § 6-1 annet ledd,
m) beltevogner til Forsvaret,
n) spesialutrustede kjøretøy til bruk for
brannvesenet,
o) motorvogner som til framdrift benytter
stempeldrevet forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som
drivstoff. Dette gjelder også kjøretøy som til framdrift benytter
slik motor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler).
For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff
gjøres fradrag i avgiften etter § 2 på kr 10 000. Med etanol menes
i denne sammenheng konsentrasjoner på minst 85 pst. etanol.
Motorvogner som nevnt i første ledd bokstav
a til c er fritatt for vrakpantavgift.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 6 Departementet kan gi forskrift om betaling
av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status og
om hva som skal anses som slik endring.
Departementet kan gi forskrift om betaling av
avgift dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning
for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses
som en slik endring.
§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller
også ellers en klart urimelig virkning.
B. Årsavgift (kap. 5536 post 72)
§ 1 For 2016 skal det i henhold til lov 19.
juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorvogner og båter betales
årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med
tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg med følgende beløp (kr):
a) 3 135 for
personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler,
lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500
kg,
b) 3 655 for dieseldrevne motorvogner som
nevnt i bokstav a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter,
c) 3 135 for årsprøvekjennemerker for motorvogner,
d) 1 920 for motorsykler; trehjuls, lette,
mellomtunge og tunge,
e) 445 for
1. motorvogner
som er registrert på innehaver av løyve etter lov 21. juni 2002
nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy § 9 som drosje
(ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,
2. motorvogner som er registrert på innehaver av
løyve etter lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogner
eller fartøy § 6, eller som er utleid på kontrakt med varighet på
ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme
konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører rutetransport
basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med
myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve,
3. motorvogner som er godkjent og registrert som
ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå
og lignende,
4. motorvogner som er registrert på kjennemerker
med lysegule tegn på sort bunn,
5. motorvogner som bare bruker elektrisitet
til framdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert
i brenselsceller,
6. motorredskap,
7. beltekjøretøy,
8. trekkbiler som ikke omfattes av bokstav
a eller b,
9. mopeder,
10. traktorer,
11. motorvogner som er 30 år eller eldre.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Unntatt fra avgiftsplikt er:
a) motorvogner
som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende
bunn,
b) motorvogner som er registrert på Den
nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle
virksomhet,
c) motorvogner som er registrert på NATO
eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket
omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i
Partnerskap for fred,
d) motorvogner registrert til bruk på Svalbard,
e) motorvogn som er stjålet i løpet av
året.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Det skal betales full avgift for kjøretøy
som er registrert per 1. januar eller som blir registrert i første
halvår og for årsprøvekjennemerker som er tildelt per 1. januar
eller som blir tildelt i første halvår.
Det skal ikke betales avgift for motorvogner
som innen avgiftens forfall leveres til godkjent oppsamlingsplass
for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.
Det skal betales halv avgift på kjøretøy som
a) leveres
til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri
for vraking/hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall,
b) registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker
i annet halvår.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for å betale halv avgift.
§ 4 Avgift som ikke er betalt innen forfall,
forhøyes med kr 250. For kjøretøy som nevnt i § 1 bokstav e forhøyes
avgiften med kr 50.
Departementet kan gi forskrift om innkreving
av tilleggsavgiften.
§ 5 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
C. Vektårsavgift (kap. 5536 post
73)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til
lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og
båter betales vektgradert årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte
kjøretøy på minst 7 500 kg. For dieseldrevne kjøretøy skal det i
tillegg betales miljødifferensiert årsavgift.
1. Vektgradert årsavgift
Motorkjøretøy
Avgiftsgruppe (kg) | Luftfjæring (kr) | Annet fjæringssystem (kr) |
| | |
2 eller flere aksler | | |
7 500–11 999 | 448 | 448 |
| | |
2 aksler | | |
12 000–12 999 | 448 | 803 |
13 000–13 999 | 803 | 1 434 |
14 000–14 999 | 1 434 | 1 833 |
15 000 og over | 1 833 | 3 583 |
| | |
3 aksler | | |
12 000–14 999 | 448 | 448 |
15 000–16 999 | 803 | 1 066 |
17 000–18 999 | 1 066 | 1 720 |
19 000–20 999 | 1 720 | 2 095 |
21 000–22 999 | 2 095 | 2 986 |
23 000 og over | 2 986 | 4 394 |
| | |
Minst 4 aksler | | |
12 000–24 999 | 2 095 | 2 119 |
25 000–26 999 | 2 119 | 3 056 |
27 000–28 999 | 3 056 | 4 587 |
29 000 og over | 4 587 | 6 590 |
Kombinasjoner av kjøretøy
– vogntog
Avgiftsgruppe (kg) | Luftfjæring (kr) | Annet fjæringssystem (kr) |
| | |
2 + 1 aksler | | |
7 500–13 999 | 448 | 448 |
14 000–15 999 | 448 | 448 |
16 000–17 999 | 448 | 608 |
18 000–19 999 | 608 | 812 |
20 000–21 999 | 812 | 1 305 |
22 000–22 999 | 1 305 | 1 557 |
23 000–24 999 | 1 557 | 2 451 |
25 000–27 999 | 2 451 | 3 955 |
28 000 og over | 3 955 | 6 609 |
| | |
2 + 2 aksler | | |
16 000–24 999 | 791 | 1 246 |
25 000–25 999 | 1 246 | 1 763 |
26 000–27 999 | 1 763 | 2 382 |
28 000–28 999 | 2 382 | 2 783 |
29 000–30 999 | 2 783 | 4 281 |
31 000–32 999 | 4 281 | 5 768 |
33 000 og over | 5 768 | 8 523 |
| | |
2 + minst 3 aksler | | |
16 000–37 999 | 4 679 | 6 340 |
38 000–40 000 | 6 340 | 8 456 |
over 40 000 | 8 456 | 11 324 |
| | |
Minst 3 + 1 aksler | | |
16 000–24 999 | 791 | 1 246 |
25 000–25 999 | 1 246 | 1 763 |
26 000–27 999 | 1 763 | 2 382 |
28 000–28 999 | 2 382 | 2 783 |
29 000–30 999 | 2 783 | 4 281 |
31 000–32 999 | 4 281 | 5 768 |
33 000 og over | 5 768 | 8 523 |
| | |
Minst 3 + 2 aksler | | |
16 000–37 999 | 4 189 | 5 643 |
38 000–40 000 | 5 643 | 7 631 |
over 40 000 | 7 631 | 11 073 |
| | |
Minst 3 + minst
3 aksler | | |
16 000–37 999 | 2 576 | 3 024 |
38 000–40 000 | 3 024 | 4 291 |
over 40 000 | 4 291 | 6 569 |
2. Miljødifferensiert årsavgift for
dieseldrevne kjøretøy
Avgasskravnivå (EURO) |
Vektklasser (kg) | Ingen (kr) | I (kr) | II (kr) | III (kr) | IV (kr) | V (kr) | VI eller strengere (kr) | 0-utslipp (kr) |
7 500–11 999 | 5 738 | 3 189 | 2 231 | 1 359 | 715 | 447 | 112 | 0 |
12 000–19 999 | 9 415 | 5 232 | 3 658 | 2 231 | 1 178 | 730 | 183 | 0 |
20 000 og over | 16 740 | 9 589 | 6 801 | 4 087 | 2 158 | 1 341 | 336 | 0 |
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten.
§ 2 Departementet kan gi forskrift om hvilke
fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse
av avgasskravnivå, herunder krav til dokumentasjon for registreringsår
og avgasskravnivå.
Departementet kan gi forskrift om etterberegning av
avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav
til avgassutslipp som lå til grunn ved beregning av avgiften.
§ 3 Departementet kan gi forskrift om betaling
av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de
befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift
for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter
av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige
avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.
§ 4 Avgiftsgrunnlaget er den vekt som er oppgitt som
tillatt totalvekt i motorvognregisteret. For semitrailere er avgiftsgrunnlaget
den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Hvis
kjøretøyets totalvekt ikke går fram av vognkortet, settes totalvekten
til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.
Departementet kan gi forskrift om grunnlaget
for avgiften, herunder at avgiftsgrunnlaget skal settes lavere enn
kjøretøyets tillatte totalvekt.
§ 5 Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert
og miljødifferensiert årsavgift:
a) traktorer,
b) kjøretøy registrert på kjennemerker
med lysegule typer på sort bunn,
c) motorredskaper,
d) kjøretøy som er 30 år eller eldre, unntatt
tilhengere,
e) kjøretøy som i forbindelse med transport
av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),
f) kjøretøy som er registrert på NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket
omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 6 Departementet kan gi forskrift om utskriving av
avgiften i flere terminer og om forholdsmessig beregning av avgiften
ved avregistrering, vraking og omregistrering.
Departementet kan gi forskrift om betaling av
avgift basert på en dagsats på to pst. av full vektårsavgift med
et fastsatt minstebeløp.
§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
D. Omregistreringsavgift (kap. 5536
post 75)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til
lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og
båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nevnte,
tidligere her i landet registrerte motorvogner, og tilhengere med
følgende beløp:
| | Registreringsår |
| | 2016 til 2013 (kr) | 2012 til 2005 (kr) | 2004 og eldre (kr) |
a) | Mopeder, motorsykler og beltemotorsykler | 513 | 513 | 513 |
b) | Personbiler | | | |
| Egenvekt (typegodkjent): | | | |
| 1. t.o.m. 1 200 kg | 3 895 | 2 563 | 1 538 |
| 2. over 1 200 kg | 5 945 | 3 588 | 1 538 |
c) | Lastebiler, trekkbiler, varebiler, kombinerte
biler, campingbiler, beltebiler og busser med tillatt totalvekt
inntil 7 500 kg | 1 948 | 1 230 | 1 025 |
d) | Biltilhengere, herunder semitrailere
og campingtilhengere, med egenvekt (typegodkjent) over 350 kg | 513 | 513 | 513 |
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift ved omregistrering
av kjøretøy:
a) ved ren
navneendring,
b) på ektefelle,
c) mellom foreldre og barn som arv (fullt
skifte),
d) som er 30 år eller eldre,
e) som utloddes og som tidligere har vært
registrert på utlodderen,
f) som skal registreres på kjennemerker
med gule tegn på blå reflekterende bunn,
g) på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker
eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale
avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende
vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
h) som registreres på Den nordiske investeringsbank
og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
i) som har vært registrert på samme eier
i to måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),
j) som tas tilbake av selger som følge
av heving eller omlevering etter kjøpslovens eller forbrukerkjøpslovens
bestemmelser,
k) ved omorganiseringer som gjennomføres
med lovfestet selskapsrettslig kontinuitet, samt ved omorganiseringer
som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven
§§ 11-2 til 11-5, § 11-11 og § 11-20 med tilhørende forskrifter.
Omorganiseringen og omregistreringen av kjøretøy må ha funnet sted
etter 1. januar 2016,
l) ved sletting av registrert eier eller
medeier i motorvognregisteret.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om veibruksavgift på drivstoff
(kap. 5538 post 70, 71 og 72)
I
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til
statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
drivstoff:
Andel bioetanol innblandet i bensin, andel biodiesel
innblandet i mineralolje, og andel biogass innblandet i naturgass,
inngår ikke i avgiftsgrunnlaget ved beregningen av avgiften etter
første ledd bokstav a til c.
For bioetanol og biodiesel som omfattes av omsetningskravet
i produktforskriften § 3-3 svares avgift etter satsene som gjelder
for henholdsvis bensin og mineralolje til framdrift av motorvogn
etter første ledd.
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal
betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift
og svovelavgift på mineralske produkter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Olje som er merket i samsvar med forskrift fastsatt
av departementet, skal ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd
bokstav b.
Departementet kan bestemme at
a) fritak
for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn ved bruk av merket
olje,
b) avgift skal betales ved bruk av merket
olje.
§ 3 På vilkår fastsatt av departementet kan
det benyttes merket olje
§ 4 Det gis fritak for avgift på drivstoff som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for
fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 5 Det gis fritak eller ytes tilskudd for avgift
på bensin som
a) brukes
i fly, unntatt Forsvarets fly,
b) brukes til teknisk og medisinsk formål,
c) brukes i anlegg eller innretninger som
har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike
anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,
d) brukes i båter og snøscootere i veiløse
strøk,
e) brukes i motorsager og andre arbeidsredskaper med
2-taktsmotor dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige
egenskaper,
f) er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 6. Det gis fritak for avgift på naturgass
§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
II
Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd ny bokstav d skal lyde:
§ 1 annet ledd skal lyde:
Andel bioetanol innblandet i bensin, andel biodiesel
innblandet i mineralolje, og andel biogass innblandet i naturgass
og LPG, inngår ikke i avgiftsgrunnlaget ved beregningen av avgiften
etter første ledd bokstav a til d.
§ 6 skal lyde:
§ 6. Det gis fritak for avgift på naturgass
og LPG
Om avgift på elektrisk kraft (kap.
5541 post 70)
I
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
med 16 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.
Det skal betales avgift med 0,48 øre per kWh
for kraft som leveres
a) til industri,
bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som
utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk
kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
og
b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms:
Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.
Det skal betales avgift ved uttak av elektrisk
kraft til eget bruk.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på kraft som
a) er produsert
ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker,
b) er produsert i aggregat med generator
som har merkeytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til sluttbruker,
c) er produsert i nødstrømsaggregat når
den normale elektrisitetsforsyning har sviktet,
d) er produsert i mottrykksanlegg,
e) leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker
eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale
avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende
vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
f) leveres til Den nordiske investeringsbanks
offisielle virksomhet,
g) brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske
og mineralogiske prosesser,
h) leveres til veksthusnæringen,
i) leveres til husholdninger og offentlig
forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord,
j) leveres i direkte sammenheng med produksjon av
elektrisk kraft,
k) leveres til bruk til framdrift av tog
eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av
og belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trolleybuss.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
II
Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende
endringer:
§ 1 annet ledd bokstav c og d skal lyde:
c) til datasentre
med uttak over 5 MW,
d) fra land til skip i næringsvirksomhet
med bruttotonnasje over 400 tonn.
§ 2 første ledd bokstav h skal lyde:
Bokstav h til k blir i til l.
Om grunnavgift på mineralolje mv.
(kap. 5542 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,63
per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter
av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,147
per liter.
Avgiftsplikten omfatter ikke
a) flyparafin
(jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,
b) drivstoff som pålegges avgift etter
Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på mineralolje
som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. NATO og styrker
fra land som deltar i Partnerskap for fred,
2. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
f) brukes til skip i utenriks fart,
g) brukes til gods- og passasjertransport
i innenriks sjøfart,
h) brukes til fiske og fangst i nære farvann,
i) brukes til fiske og fangst i fjerne
farvann,
j) brukes i anlegg eller innretninger som
har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike
anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,
k) brukes som råstoff i industriell virksomhet
dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige
produkt,
l) brukes i sildemel- og fiskemelindustrien,
m) brukes til framdrift av tog eller annet
skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning
i transportmiddelet,
n) brukes til høsting av tang og tare.
Det gis fritak for avgift for andel av biodiesel
i mineraloljen.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om miljøavgifter på mineralske produkter
mv.
A. Avgift på smøreolje mv.
(kap. 5542 post 71)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av smøreolje mv. med kr 2,13
per liter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på smøreolje mv.
som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for
fred,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
f) brukes i utenriks fart,
g) brukes i fiske og fangst i fjerne farvann,
h) brukes i anlegg eller innretninger som
har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike
anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,
i) brukes i fly, unntatt olje til Forsvarets
fly,
j) brukes som råstoff i industriell virksomhet
dersom smøreoljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,
k) omsettes i forbrukerpakninger med innhold
mindre enn 0,15 liter,
l) er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved
inn- eller utførsel.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
B. CO2-avgift på mineralske produkter
(kap. 5543 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift
til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
mineralske produkter med følgende beløp:
Mineralolje
til innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,08
per liter,
til annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle
privatflyginger: kr 1,08 per liter,
til treforedlingsindustrien, sildemel-
og fiskemelindustrien: kr 0,31 per liter,
til fiske og fangst i nære farvann: kr 0,28
per liter,
som ilegges veibruksavgift på drivstoff: kr 1,12
per liter,
b) bensin:
kr 0,97 per liter,
c) naturgass: kr 0,84 per Sm3,
d) LPG: kr 1,26 per kg.
Det skal betales avgift med kr 0,057 per Sm3 naturgass og kr 0 per kg LPG for produkter
som leveres til
a) industri
og bergverk som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
b) bruk som gir kvotepliktige utslipp etter
klimakvoteloven.
Fritaket i § 2 første ledd bokstav g kommer
ikke til anvendelse for naturgass og LPG, samt for mineralolje og
bensin til innenriks kvotepliktig luftfart.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for CO2-avgift
på mineralske produkter som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. NATO og styrker
fra land som deltar i Partnerskap for fred,
2. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
f) brukes som råstoff i industriell virksomhet
på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller
utslippet er vesentlig lavere enn det mengden råstoff skulle tilsi,
g) leveres til bruk som gir kvotepliktige
utslipp etter klimakvoteloven.
§ 3 Det gis fritak for CO2-avgift
på mineralolje til bruk i
a) motorvogner
tilhørende diplomater mv.,
b) skip i utenriks fart,
c) fiske og fangst i fjerne farvann,
d) fly i utenriks fart.
Det gis fritak for avgift for andel biodiesel
i mineralolje.
§ 4 Det gis fritak for CO2-avgift
på bensin
a) til bruk
i motorvogner tilhørende diplomater mv.,
b) til tekniske og medisinske formål,
c) til bruk i motorsager og andre arbeidsredskaper med
2-taktsmotor dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige
egenskaper,
d) til bruk i fly i utenriks fart,
e) som er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour
Recovery Unit).
Det gis fritak for avgift for andel bioetanol
i bensin.
§ 5 Det gis fritak for CO2-avgift
på naturgass og LPG til
a) kjemisk
reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,
b) veksthusnæringen,
c) motorvogner tilhørende diplomater mv.,
d) skip i utenriks fart,
e) fly i utenriks fart,
f) fiske og fangst i fjerne farvann,
g) fiske og fangst i nære farvann,
h) gods- og passasjertransport i innenriks
sjøfart,
i) offshorefartøy,
j) bruk som gir utslipp som er avgiftspliktig
etter Stortingets vedtak om CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.
Det gis fritak for avgift for andel biogass
og hydrogen i naturgass og LPG.
§ 6 Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
C. Svovelavgift (kap. 5543 post 71)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til
statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje
som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 13,3 øre per
liter for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for svovelavgift på mineralolje som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. NATO og styrker
fra land som deltar i Partnerskap for fred,
2. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
f) brukes i skip i utenriks fart,
g) brukes i fly i utenriks fart,
h) brukes i fiske og fangst i fjerne farvann,
i) gir utslipp av svovel til atmosfæren
mindre enn det svovelinnholdet i mineraloljen skulle tilsi.
Det gis fritak for avgift for andel av biodiesel
i mineralolje.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på trikloreten (TRI) og
tetrakloreten (PER) (kap. 5547 post 70 og 71)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av trikloreten (TRI) og
tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.
Avgiftsplikten omfatter TRI og PER som inngår som
bestanddel i andre produkter. Avgift betales bare dersom andelen
TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen
PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.
Avgift skal betales med følgende beløp:
Innhold TRI/PER | kr per kg |
Pst. | TRI | PER |
over 0,1 t.o.m. 1 | | 0,70 |
over 1 t.o.m. 5 | 3,49 | 3,49 |
over 5 t.o.m. 10 | 6,98 | 6,98 |
over 10 t.o.m. 30 | 20,93 | 20,93 |
over 30 t.o.m. 60 | 41,85 | 41,85 |
over 60 t.o.m. 100 | 69,75 | 69,75 |
Ved beregning av avgift benyttes den høyeste
av enten faktisk eller oppgitt andel TRI eller PER.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på varer som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for
fred,
e) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
f) gjenvinnes til eget bruk.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på hydrofluorkarboner (HFK)
og
perfluorkarboner (PFK) (kap. 5548 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK)
og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift
på HFK og PFK betales med kr 0,383 per kg multiplisert med den GWP-verdi
(global warming potential) den enkelte avgiftspliktige HFK og PFK-gassen
representerer.
Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og
PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer,
samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer.
Departementet kan gi forskrift om at for HFK
og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, skal avgift fastsettes
på annen måte enn etter vekt og at avgiften skal betales etter sjablongsatser.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften, samt fastsettelse
av GWP-verdi.
§ 2 Det gis fritak for avgift på varer som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
4. til midlertidig bruk etter tolloven
§ 6-1 annet ledd,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
f) gjenvinnes.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på utslipp av NOX
(kap. 5509 post 70 og kap. 5549 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
med kr 21,17 per kg utslipp av nitrogenoksider (NOX)
ved energiproduksjon fra følgende kilder:
a) framdriftsmaskineri
med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,
b) motorer, kjeler og turbiner med samlet
installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,
c) fakler på innretninger på norsk kontinentalsokkel og
anlegg på land.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på utslipp av
NOX fra
a) fartøy
som går i fart mellom norsk og utenlandsk havn,
b) fartøy som brukes til fiske og fangst
i fjerne farvann,
c) luftfartøy som går i fart mellom norsk
og utenlandsk lufthavn,
d) enheter omfattet av miljøavtale med
staten om gjennomføring av NOX-reduserende
tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Miljøavgift på plantevernmidler
(kap. 5550 post 70)
§ 1 For 2016 skal det betales miljøavgift på
plantevernmidler. Avgiften betales til statskassen.
§ 2 Landbruks- og matdepartementet kan fastsette
nærmere bestemmelser om beregning og betaling av avgiften.
Avgifter knyttet til mineralvirksomhet
A. Avgift knyttet til andre undersjøiske
naturforekomster enn petroleum
(kap. 5551 post 70)
§ 1 For 2016 kan Nærings- og fiskeridepartementet
ilegge avgift ved tildeling av konsesjoner for utforsking og undersøkelser
etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster.
Avgiften betales til statskassen.
§ 2 Nærings- og fiskeridepartementet kan fastsette
nærmere bestemmelser om beregning og betaling av avgiften.
B. Årsavgift knyttet til mineraler
(kap. 5551 post 71)
§ 1 For 2016 kan Nærings- og fiskeridepartementet
ilegge årsavgift for undersøkelse og utvinning av landbaserte mineralforekomster
etter mineralloven. Avgiften betales til statskassen.
§ 2 Nærings- og fiskeridepartementet kan fastsette
nærmere bestemmelser om beregning og betaling av avgiften.
Om avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv.
(kap. 5555 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av sjokolade- og sukkervarer
mv. med kr 19,79 per kg av varens avgiftspliktige vekt.
Avgiftsplikten omfatter også sjokolade- og sukkervarer
som ikke er tilsatt sukker eller søtningsmiddel.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på sjokolade-
og sukkervarer som
a) fra produsents
eller importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til
proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents
eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) brukes som råstoff mv. ved framstilling
av varer.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på alkoholfrie drikkevarer
mv.
(kap. 5556 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende alkoholfrie
varer med følgende beløp per liter:
a) Drikkevarer:
1. tilsatt sukker
eller kunstig søtstoff: kr 3,27,
2. basert på frukt, bær eller grønnsaker
og tilsatt kunstig søtstoff: kr 1,64,
b) Sirup:
1. tilsatt sukker
eller kunstig søtstoff og som brukes til ervervsmessig framstilling
av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 19,92,
2. basert på frukt, bær eller grønnsaker
og tilsatt kunstig søtstoff og som brukes til ervervsmessig framstilling
av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 9,96.
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles drikk
med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol.
Avgiftsplikten omfatter ikke varer i pulverform eller
melkeprodukter tilsatt til og med 15 gram sukker per liter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på drikkevarer
som
a) fra produsents
og importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til
proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents
eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) brukes til ervervsmessig framstilling
av annet enn drikkevarer.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på sukker mv. (kap. 5557
post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
på sukker mv. med kr 7,66 per kg av varens avgiftspliktige vekt.
Avgiftsplikten omfatter:
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på sukker som
a) fra produsents
og importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til
proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents
eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) brukes til ervervsmessig framstilling
av varer,
f) brukes til biavl.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgifter på drikkevareemballasje
(kap. 5559 post 70–74)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift
til statskassen på drikkevareemballasje ved innførsel og innenlandsk
produksjon av drikkevarer.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det skal betales miljøavgift på drikkevareemballasje
med følgende beløp per emballasjeenhet:
a) glass og
metall: kr 5,59,
b) plast: kr 3,37,
c) kartong og papp: kr 1,38.
Departementet kan gi forskrift om fritak for
miljøavgift dersom emballasjen inngår i et retursystem, herunder
fastsette vilkår for fritak.
§ 3 Det skal betales grunnavgift på engangsemballasje
med kr 1,15 per emballasjeenhet.
Som engangsemballasje anses emballasje som ikke
kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.
§ 4 Emballasje som inneholder følgende drikkevarer
er fritatt for grunnavgift:
a) melk og
melkeprodukter,
b) drikkevarer framstilt av kakao og sjokolade
og konsentrater av dette,
c) varer i pulverform,
d) korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,
e) morsmelkerstatning.
Drikkevarer som nevnt i første ledd bokstav
c og e er også fritatt for miljøavgift.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 5 Det gis fritak for miljø- og grunnavgift
på drikkevareemballasje som
a) fra registrert
virksomhets og importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til
proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra registrert
virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) har rominnhold på minst fire liter.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Flypassasjeravgift (kap. 5561 post
70)
§ 1 Fra den tid departementet bestemmer skal
det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales
avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norske lufthavner
med kr 80 per passasjer.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på flyging av
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Dokumentavgift (kap. 5565 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til
lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til
statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til
fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett
til tomta. Avgift skal betales med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget,
men minst kr 250.
Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel
til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med
oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper, betales avgift
med kr 1 000 per hjemmelsoverføring.
§ 2 Fritatt for avgift er
a) gaveandel
i dokument som inneholder gave og lignende til det offentlige eller
til stiftelser og legater med allmennyttige formål, eller til foreninger
med allmennyttige formål som har styresete her i landet,
b) dokument som overfører rettigheter til
fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner,
c) overføring av hjemmel til fast eiendom
til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens
offisielle virksomhet,
d) egen sameieandel i den enkelte eiendom
ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie,
e) overføring av hjemmel til fast eiendom
mellom ektefeller,
f) ideell arveandel etter loven i den enkelte
eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet
bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentsarv
i den utstrekning den overstiger lovens arveandel,
g) overføring av hjemmel til fast eiendom
til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse
med salg etter reglene om tvangssalg,
h) overføring av hjemmel til fast eiendom
til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger
av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av,
i) overføring av hjemmel til fast eiendom
mellom Kongen, Dronningen, den nærmeste arveberettigede til tronen
i hvert etterfølgende slektsledd og disse personers ektefeller,
samt disses felles barn som ikke er fylt 20 år ved utgangen av det
år overføringen skjer,
j) overføring av hjemmel til fast eiendom
til testamentsarving dersom overføring av hjemmel til ny erverver
tinglyses samme dag,
k) overføring av hjemmel til fast eiendom
ved omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet
etter skatteloven §§ 11-2 til 11-5, § 11-11 og § 11-20 med tilhørende
forskrifter. Omorganiseringen og tinglysingen av hjemmelen til fast
eiendom må ha funnet sted etter 1. januar 2016.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og
i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring
av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta
dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
Avgift på frekvenser mv. (kap. 5583
post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det betales avgift
til statskassen for bruk av frekvenser til drift av system for mobilkommunikasjon
med følgende beløp:
– | UMTS | kr 1 306 000 per MHz (frekvensdupleks)
disponert båndbredde, |
– | GSM 800 | kr 1 412 000 per MHz (frekvensdupleks)
disponert båndbredde, |
– | GSM 900 | kr 1 412 000 per MHz (frekvensdupleks)
disponert båndbredde, |
– | GSM 1800 | kr 1 412 000 per MHz (frekvensdupleks)
disponert båndbredde, |
– | CDMA 450 | kr 1 238 000 per MHz (frekvensdupleks)
disponert båndbredde. |
Samferdselsdepartementet kan dersom det er nødvendig
av hensyn til effektiv utnyttelse av frekvensene, endre avgiftsnivået
for tildelte frekvenser.
Samferdselsdepartementet fastsetter nærmere bestemmelser
om betaling av avgiften.
§ 2 For 2016 kan Samferdselsdepartementet selge
femsifrede telefonnummer. Prisene fastsettes av Samferdselsdepartementet.
Beløpet betales til statskassen.
Inntekter ved tildeling av frekvenstillatelser
(kap. 5309 post 29)
§ 1 For 2016 kan Samferdselsdepartementet innhente
inntekter ved tildeling av frekvenstillatelser. Beløpet betales
til statskassen.
§ 2 Samferdselsdepartementet kan gi forskrift om
betaling av beløpet.
IX
Stortingsvedtak om toll for budsjettåret
2016 (kap. 5511 post 70 og 71)
§ 1 Plikten til å svare toll
Fra 1. januar 2016 skal det svares toll ved
innførsel av varer etter bestemmelsene i lov 21. desember 2007 nr.
119 om toll og vareførsel (tolloven) og etter de satser som følger
av annet ledd.
De ordinære tollsatsene for 2015 skal fortsatt gjelde
fra 1. januar 2016.
§ 2 Preferansetoll
Vareførsel som er omfattet av handelsavtale
inngått med fremmed stat eller gruppe av stater, skal innenfor rammen
av slike avtaler innrømmes preferansetoll. Tilsvarende gjelder for
vareførsel som er omfattet av bilateral eller unilateral erklæring
i tilknytning til slik avtale og vareførsel som er omfattet av det
generelle system for preferansetoll for utviklingsland (GSP). Preferansetollbehandling
er betinget av at krav til opprinnelse mv., slik som fastsatt i opprinnelsesreglene
til vedkommende handelsavtale eller preferansesystem, samt vilkår
fastsatt i tolloven, er oppfylt.
Departementet gis fullmakt til å iverksette
de tollreduksjoner og andre tollmessige forhold som følger av handelsavtale
framforhandlet med annen stat.
Departementet gis fullmakt til å videreføre
gitte kvoter og satser omfattet av det generelle system for preferansetoll
for utviklingsland (GSP).
§ 3 Nedsettelse av ordinære tollsatser
Departementet kan sette ned den fastsatte tollsats på
enkelte vareslag, slik som bestemt i tolloven §§ 9-1 til 9-5.
§ 4 Tollmessige handels- eller beskyttelsestiltak
Kongen kan, innenfor de rammer som følger av avtale
med fremmed stat eller organisasjon, iverksette tollmessige handels-
eller beskyttelsestiltak i form av økning av den ordinære tollsatsen
på enkelte vareslag, dersom det foreligger slike omstendigheter
som framgår av tolloven §§ 10-1 til 10-7.
§ 5 Nye eller endrede tariffoppdelinger
Departementet gis fullmakt til å innarbeide
nye tariffoppdelinger eller endre gjeldende oppdelinger, dersom
endringene verken har nevneverdig betydning for statens inntekter
eller har næringsmessige eller handelspolitiske konsekvenser.
Prop. 1 LS (2015-2016) inneholder dessverre noen
feil/unøyaktigheter som det bes tatt hensyn til i arbeidet med finanskomiteens
innstilling.
I punkt 8.3.5 første avsnitt femte setning foreslås at
merverdiavgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester trer i
kraft fra den tid «departementet» bestemmer. «Departementet» skal
erstattes av «Kongen».
Punkt 9.6. omhandler bl.a. forslag om redusert avgift
på elektrisk kraft til store datasentre, tilsvarende som i Finland.
Det fremgår at nærmere bestemmelser om avgrensninger og gjennomføring
av redusert sats skal sendes på høring ved Toll- og avgiftsdirektoratet.
På side 141, venstre spalte, annet avsnitt,
tredje setning angis et feil premiss for reglene som skal sendes
på høring. Setningen lyder:
I den grad datalagring
er hovedaktiviteten framstår virksomheten som et datasenter, mens
virksomheter som i større grad leverer prosesseringstjenester ikke
kan regnes som datasentre.
Denne setningen skal slettes.
I forlengelsen av ovennevnte må også setningen i
tredje avsnitt rettes. Setningen lyder som følger:
Regjeringen foreslår at
bedrifter med datalagring som hovedaktivitet og uttak over 5 MW
ilegges avgift på elektrisk kraft med redusert sats 0,48 øre per
kWh.
Setningen skal lyde:
Regjeringen foreslår at
datasentre med uttak over 5 MW ilegges avgift på elektrisk kraft
med redusert sats 0,48 øre per kWh.
I forslag til endringer i skatteloven under
romertall III foreslås endring i skattelovven § 10-11 fjerde ledd.
I siste punktum er det en skrivefeil. I stedet for "ikkje" skal
det stå "ikke".
I forslag til bestemmelser om oppjustering av
utbytte mv. i skatteloven under romertall IV, kan det være ønskelig
å klargjøre lovteksten. Oppjustering av utbytte mv. skal kun gjøres
for personlige skattytere, ikke for selskaper. En slik fortolkning
kan utledes av regelverkets systematikk, men dette bør fremgå mer direkte
av lovteksten. Dersom Stortinget ønsker å presisere dette, kan det
gjøres på følgende måte:
Forslaget til § 10-11 første ledd nytt annet
punktum endres slik at det får følgende ordlyd:
For personlig aksjonær
skal skattepliktig utbytte etter fradrag for skjerming etter § 10-12,
oppjusteres med 1,15.
Forslaget til § 10-31 første ledd nytt fjerde
punktum endres slik at det får følgende ordlyd:
For personlig aksjonær
skal skattepliktig gevinst etter fradrag for ubenyttet skjerming,
oppjusteres med 1,15.
Forslaget til § 10-31 annet ledd nytt annet
punktum endres slik at det får følgende ordlyd:
For personlig aksjonær
skal tapet oppjusteres med 1,15.
Forslaget til § 10-44 første ledd tredje punktum endres
slik at det får følgende ordlyd:
For personlig deltaker
skal gevinst og tap etter fradrag for ubenyttet skjerming oppjusteres
med 1,15. Tilsvarende gjelder for personlig deltakers konkursbo
eller dødsbo.
Oslo, i finanskomiteen, den 7. desember
2015
Marianne Marthinsen | Siri A. Meling |
fung. leder | ordfører |