1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, fung. leder Marianne Marthinsen, Prableen Kaur og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Ann Kathrine Skjørshammer, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fremmer i denne innstillingen tilråding om skatte-, avgifts- og tollvedtak for 2016 i tråd med Stortingets vedtak 13. oktober 2015 som fordelte rammeområde 21 (skatter, avgifter og toll) til finanskomiteen.

Komiteen viser til at denne innstillingens sammendrag er begrenset til kortere oppsummeringer. Se Prop. 1 LS (2015–2016), Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) for fullstendige sammendrag og nærmere utfyllende saksomtaler.

Komiteen viser videre til brev av 27. oktober 2015 fra finansministeren om korrigering av feil/unøyaktigheter i Prop. 1 LS (2015–2016). Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen henviser til Innst. 4 L (2015–2016) for behandlingen av lovgivningssaker.

2. Utgangspunkt

2.1 Regjeringens forslag

Tabellen viser regjeringens forslag fordelt på budsjettkapitler og poster under rammeområde 21:

2.2 Stortingets rammevedtak

Stortingets vedtak 3. desember 2015 fastsatte sum inntekter for rammeområde 21 til 1 029 949 321 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2015–2016).

3. Hovedtrekkene

3.1 Sammendrag

Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken er omtalt i Prop. 1 LS (2015–2016) del I.

3.2 Komiteens merknader

3.2.1 Innledning

Komiteen viser til fraksjonenes respektive merknader i Innst. 2 S (2015–2016), nedenfor i denne innstillingen og i Innst. 4 L (2015–2016).

3.2.2 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket av 23. november 2015 mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre omtales i sin helhet i Innst. 2 S (2015–2016).

Flertallet viser til at forhold i avtalen som berører skatter og avgifter innenfor det grønne skatteskiftet er:

• Reduksjon i skattefri sats for kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil på tjenestereiser

• Økt CO2-komponent i engangsavgiften

• Økt NOX-komponent i engangsavgiften

• Økt elavgift

• Økt smøreoljeavgift

• Økt svovelavgift

• Økt avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PKF)

• Økt NOX-avgift

• Flypassasjeravgift

Innenfor det grønne skatteskiftet er det skatte- og avgiftsreduksjoner gjennom:

• Redusert effektkomponent i engangsavgiften

• Bunnfradrag vektkomponent i engangsavgiften

• Redusert trinnskatt i trinn 1

Flertallet viser til at skatte- og avgiftsendringer innenfor den sosiale profilen er:

• Økt særfradrag for enslige forsørgere

• Hevet grense for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner

• Skattelette ved salg av landbrukseiendom innad i familien

• Økt grense for fradrag ved gaver til frivillige organisasjoner

• Økt grense for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift

Flertallet viser til at endringer innenfor andre skatter er:

• Fjerne skattefritak for sluttvederlag

Lovendringer som følger av disse endringene behandles i Innst. 4 L (2015–2016).

3.2.3 Hovedmerknad fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet legger til grunn for sin skattepolitikk at verdier må skapes før de kan fordeles, jf. samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Disse medlemmer viser til at skatte- og avgiftspolitikkens mål er å finansiere velferdsgoder mest mulig effektivt, sikre sosial mobilitet, oppnå en mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre vilkår for norsk næringsliv. Disse medlemmer vil understreke betydningen av et mer vekstfremmende og enklere skattesystem. Det private eierskapet skal styrkes, og det skal lønne seg å jobbe, spare og investere. Videre er det viktig å stimulere til en mer miljøvennlig atferd. Disse medlemmer viser til regjeringens arbeid med fortsatt å redusere skatte- og avgiftsnivået og forbedre skatte- og avgiftssystemet. Disse medlemmer er tilfreds med at det prioriteres lettelser som vil gjøre norsk økonomi mer vekstkraftig og trygge grunnlaget for arbeidsplasser og velferd også i fremtiden.

Disse medlemmer viser til at økt grad av globalisering har medført at skattegrunnlagene har blitt mer mobile. Det er derfor viktig at skattesystemet tilpasses nye utviklingstrekk ved norsk og internasjonal økonomi på en måte som gjør det mindre attraktivt å bruke store ressurser på internasjonal skattetilpasning som undergraver norske skattegrunnlag. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at regjeringen parallelt med statsbudsjettet for 2016 la frem Meld. St. 4 (2015–2016) Bedre skatt – en skattereform for omstilling og vekst, og at man i tråd med denne foreslår skatte- og avgiftsmessige endringer som støtter opp under regjeringens mål for arbeid, aktivitet og omstilling.

3.2.4 Hovedmerknad fra Arbeiderpartiet

Skattereform

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at to sentrale kjennetegn ved den norske modellen er høy deltakelse i arbeidslivet og et forholdsvis høyt skattenivå som gir oss inntekter til å finansiere det som har blitt et av verdens beste velferdssamfunn. Skal vi lykkes i å bevare og videreutvikle det samfunnet vi har skapt, er vi avhengige av å opprettholde fellesskapets inntekter. Når arbeid til alle er et selvstendig mål, er det for å gi den enkelte frihet, men det er også det viktigste middelet for finansieringen av fremtidens velferd. Vi bruker skatteinntektene til å betale for utdanning og kompetanse som bedriftene etterspør, infrastruktur som gjør det mulig å transportere produktene effektivt, permisjonsrettigheter og barnehageplasser som gjør det lettere å kombinere jobb og barn. Stabile rammevilkår og tilgang til høyt kvalifisert arbeidskraft er sentrale faktorer for hvor attraktivt det er å investere og skape arbeidsplasser i Norge.

Skattesystemet spiller også en viktig rolle i denne sammenhengen. Skal vi opprettholde et finansielt handlingsrom til å møte framtidens utfordringer uten store økninger i skattesatsene, må skattesystemet innrettes slik at det skaper mindre effektivitetstap. Siden skattereformen i 1992 har skattesystemet bygget på prinsippene om brede skattegrunnlag, lave satser og symmetrisk behandling av utgifter og inntekter. Vi har langt på vei likebehandling av ulike næringer, eierformer, investeringer og kapitalinntekter, noe som sikrer at kapitalen investeres der hvor den kaster mest av seg.

De siste tiårs internasjonalisering har økt viktigheten av en omlegging av skattesystemet, slik at skatteinntektene i mindre grad innhentes der skattlegging gir uønskede atferdsendringer i form av lavere investeringer og arbeidstilbud. Et skattesystem som gir mindre rom for å organisere seg bort fra å betale skatt vil samtidig gi et mer effektivt og rettferdig skattesystem.

Våren 2013 satte regjeringen Stoltenberg II ned Scheel-utvalget som skulle vurdere selskapsbeskatningen i lys av den internasjonale utviklingen. Målet var å sikre at Norge i årene som kommer har et robust skattesystem som er tilpasset stor internasjonal mobilitet av skattegrunnlag.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i oktober presenterte forslag til en helhetlig skattereform, med endringer som gjør det mer attraktivt å investere og skape arbeidsplasser i Norge, som sikrer fellesskapet nødvendige inntekter, som begrenser tilpasningsmuligheter, og som bidrar til å gjøre skattesystemet mer effektivt. Forslaget til ny skattereform skal behandles våren 2016, og endringene skal implementeres over tid. Disse medlemmer vil derfor understreke at Arbeiderpartiets forslag til skatteopplegg for 2016 bare delvis gjenspeiler reformforslagene.

Regjeringens skatteprofil

Disse medlemmers målsetting i skattepolitikken er ikke store, generelle skattekutt. Disse medlemmer er uenige i regjeringens prioritering av skattekutt generelt, og innretningen spesielt – at de store lettelsene går til dem som har aller mest i landet. Så langt har regjeringen foreslått om lag 5 mrd. kroner i formuesskattekutt – skattekutt som nesten utelukkende kommer den rikeste tidelen av befolkningen til gode. I budsjettet for 2015 foreslo regjeringen mer i skattekutt til den rikeste ene prosenten enn de foreslo til styrking av sykehusbudsjettene.

Disse medlemmer mener begrunnelsen for å prioritere kutt i formuesskatt så høyt er tynn. I august leverte Menon en rapport om kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv på bestilling fra regjeringen. Rapporten konkluderer med at kutt i formuesskatten er nesten uten virkning på bedriftenes investeringer. Finansdepartementet skriver i skatteproposisjonen 2015 at:

«Det er ikke grunnlag for å budsjettere med dynamiske effekter i 2015 av forslagene til skatteendringer.»

I nasjonalbudsjettet 2015 skriver regjeringen at:

«Siden kapitalmarkedene i Norge i det store og hele fungerer godt, vil formuesskatten antagelig først og fremst påvirke sparingen.»

Fagfolkene uttaler blant annet at:

«De fleste økonomer har ikke tro på at lettelser i formuesskatten gir noen særlig vekst. Det er svært vanskelig å tallfeste effektene av å kutte i formuesskatten, og da sitter man igjen med noen teoretiske resonnementer» (professor Jarle Møen, NHH) og «Det er faktisk vanskelig å komme på skattekutt som er mindre vekstfremmende og mer ulikhetsskapende enn disse.» (professor Knut Røed, UiO)

Mens det tok tre budsjetter før regjeringen foreslo å redusere selskapsskatten, den skatteformen som ifølge OECD er den mest veksthemmende av alle skatter, har regjeringen valgt å kutte i formuesskatten i samtlige tre budsjetter. De vedtatte skattekuttene for 2014 og 2015 fordeler seg slik:

Disse medlemmer ønsker et bredt forlik om skattesystem på Stortinget, for å skape trygghet og forutsigbarhet for folk og bedrifter. Ingen er tjent med at skattesystemet snus opp ned med hvert regjeringsskifte, og de ansvarlige partiene på Stortinget har tradisjonelt gått sammen om å finne brede løsninger. Enighet om skattesystem betyr imidlertid ikke enighet om skattenivå. Disse medlemmer har større ambisjoner for fellesskapet enn høyresiden, og en ganske annen tilnærming til bekjempelse av økonomiske forskjeller. For disse medlemmer er det et ufravikelig prinsipp at skattesystemet skal være omfordelende. Det sikrer vi gjennom at de med de høyeste inntektene og formuene betaler noe mer. Enda viktigere enn et omfordelende skattesystem er omfordelingen som skjer gjennom velferdstjenestene. Der regjeringen prioriterer de store pengene til skattekutt – i hovedsak til landets rikeste – velger disse medlemmer å satse på skole, arbeid og helse. Disse medlemmer ønsker å styrke kommuneøkonomien for å sette kommunene bedre i stand til å løse velferdsoppgavene for folk flest.

Disse medlemmer viser til at regjeringen siden 2013 har vist at de vil ta Norge i en retning med økte forskjeller. De store skattekuttene kommer i svært liten grad folk flest til gode. Siden regjeringen tiltrådte har alminnelige lønnstakere knapt merket noe som helst til skattekuttene – til tross for krystallklare lovnader om «skattelette for folk flest». I samme periode har landets 20 rikeste i snitt fått 10 mill. kroner hver i skattekutt ifølge Dagens Næringsliv. Skattekuttet for vanlige folk blir mer enn spist opp av prisveksten for varer og tjenester. Småbarnsforeldre opplever at regjeringen har økt foreldrebetalingen i barnehagen, syke opplever at egenandelene øker og pendlere opplever at det blir dyrere å reise på jobb.

På spørsmål fra Arbeiderpartiet har Finansdepartementet beregnet fordelingsvirkningene av skattekuttene som regjeringen har fått flertall for i Stortinget, altså i vedtatte budsjett for 2014 og 2015, sammen med sine samarbeidspartnere Kristelig Folkeparti og Venstre. Tallene er entydige: Skattekuttene øker med økt inntekt og økt formue, ikke bare i kroner og øre, men også i prosent av inntekten. Riktignok kan regjeringen vise til at skattene er redusert for alle inntektsintervaller, men for folk flest er endringene kosmetiske. De 75 prosentene med lavest inntekt har til sammen fått like mye i skattekutt som de rikeste 5 prosentene.

Disse medlemmer viser til at formue skattes lavt i Norge sammenlignet med land som USA, Storbritannia og gjennomsnittet i OECD. Siden regjeringen tiltrådte er arveavgiften fjernet og formuesskatten redusert med om lag 5 mrd. kroner.

Disse medlemmer legger ikke opp til å gjeninnføre arveavgiften etter den modellen som var gjeldende i 2013. Avgiften traff i liten grad de med de største formuene og ga en beskjeden inntekt til fellesskapet. Det ser heller ikke ut til å være et flertall i Stortinget for å innføre en ny arveavgift. Det er likevel et åpenbart behov for en bredere debatt om arv som en stadig viktigere driver for økte forskjeller. Økonomen og forfatteren Thomas Pikettys forskning viser blant annet at når man lar den aller rikeste delen av samfunnet få en stadig større andel av rikdommen, så undergraver det verdien av egen innsats fordi arv blir viktigere enn verdien av det du skaper selv. OECD anbefaler Norge å gjeninnføre arveavgiften. Det samme gjør 18 av landets 20 fremste økonomer. Partileder Siv Jensen har uttalt til VG at «kuttene i formuesskatten og arveavgiften er viktige endringer som gir solide effekter for norsk næringsliv og arbeidsplasser». På budsjettspørsmål svarer imidlertid finansminister Siv Jensen at Finansdepartementet antar at «fjerning av arveavgiften i liten grad har dynamiske virkninger».

En mer omfordelende skatteprofil

Disse medlemmer støtter den foreslåtte satsreduksjonen fra 27 til 25 pst. på alminnelig inntekt for personer og selskap. Videre støtter disse medlemmer regjeringens forslag om å stramme inn i rentebegrensningsregelen, men foreslår å inkludere også eksterne renter når samlet beløp overstiger regjeringens foreslåtte ramme på 25 pst. Disse medlemmer foreslår å innføre den varslede merverdiavgiften på finansielle tjenester, men med virkning fra 1. juli 2016. Disse medlemmer viser til at det er betydelig usikkerhet beheftet med slike skatteendringer, og har derfor lagt forsiktige inntektsanslag til grunn.

På personskattesiden støtter disse medlemmer regjeringens forslag om en ny trinnskatt som skal erstatte dagens toppskatt, men med endringer som gjør personskatten mer omfordelende. Disse medlemmer foreslår en omlegging av formuesskatten som likebehandler sekundærbolig og næringseiendom med aksjer. Med dette grepet følger Arbeiderpartiet opp tidligere grep for å redusere forskjellen i skattlegging av ulike formuesobjekter. Dette er i tråd med anbefalinger fra et samlet økonomisk fagmiljø og bidrar til å redusere de negative effektene av skatten. Grepet vil isolert sett gjøre det mindre lukrativt enn tidligere å investere i sekundærbolig og næringseiendom fremfor å investere i eksempelvis en maskinpark, og vil bidra til et mer effektivt skattesystem. Redusert skattefordel for sekundærbolig som investeringsobjekt kan bidra til mindre spekulasjon og på sikt være med på å dempe boligprisveksten og dermed lette inngangsbarrieren til boligmarkedet for unge. Bunnfradrag og sats reverseres til 2013-nivå.

Disse medlemmer foreslår å øke fagforeningsfradraget med 250 kroner til 4 100 kroner. Hensikten med ordningen med skattefradrag for fagforeningsmedlemskap er å underbygge de viktige makroøkonomiske og samfunnsmessige konsekvensene som følger av høy grad av koordinering og samordning i arbeidslivet, herunder bidraget til små inntektsforskjeller. Dessverre ser vi en regjering som har redusert verdien av fradraget hvert eneste år siden de tiltrådte. Det vitner om manglende forståelse for verdien av høy organisasjonsgrad i arbeidsmarkedet som et bærende element i den norske modellen.

Disse medlemmer foreslår å fjerne skatteklasse II. Skatteklasse II medfører i praksis at ektefellen som har inntekt, får lavere skatt enn andre skattytere fordi den andre ektefellen ikke har inntekt. Ordningen svekker dermed arbeidsinsentivene til mange hjemmeværende fordi skattefordelen forsvinner dersom den hjemmeværende begynner i lønnet arbeid. Blant de aller fleste ekteparene som lignes i klasse II, er det kvinnen som er hjemmeværende. Analyser av effekten av å fjerne skatteklasse II tyder på at yrkesdeltakelsen vil øke.

Disse medlemmer går imot regjeringens forslag om redusert pendlerfradrag og utvidelse av BSU, samt Høyres, Fremskrittspartiets, Kristelig Folkepartis og Venstres forslag om økt skatt for dem som mister jobben, gjennom en fjerning av skattefradraget for sluttvederlag. Disse medlemmer går videre imot Høyres, Fremskrittspartiets, Kristelig Folkepartis og Venstres forslag om økt avgift på ren elektrisk kraft og fiskal flypassasjeravgift. Disse medlemmer foreslår i stedet å øke avgiften på klimaskadelige utslipp.

Med Arbeiderpartiets forslag til skatteopplegg vil om lag to av tre få lavere eller uendret skatt sammenlignet med regjeringens opplegg. Fordelingseffekter av Arbeiderpartiets forslag til skatteopplegg for 2016 i forhold til regjeringens budsjettforslag:

En grønnere og sunnere avgiftsprofil

Disse medlemmer legger opp til en avgiftsprofil som underbygger viktige satsinger på budsjettets utgiftsside, på klima/miljø og folkehelse.

Disse medlemmer foreslår en omlegging av bilavgiftene som gjør det billigere å velge biler med lave utslipp, på bekostning av biler med høyere utslipp, gjennom en provenynøytral vridning i engangsavgiften fra effekt til CO2. I tillegg foreslår disse medlemmer en innstramming i NOX-komponenten. Med disse endringene følges regjeringen Stoltenberg IIs grønne omlegging av engangsavgiften opp. CO2-utslippene fra nye biler ble redusert med om lag 30 pst. i perioden 2006–2013. Disse medlemmer er i motsetning til regjeringen villig til å bruke avgiftssystemet for å nå målsettingen fra klimaforliket.

3.2.5 Hovedmerknad fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil ha et skatte- og avgiftssystem som i minst mulig grad hemmer verdiskaping, sysselsetting, frivillighet og sparing, samtidig som det bidrar til å nå viktige mål om fordeling, miljø og folkehelse. Disse hensynene ligger til grunn for Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett 2016.

Dette medlem viser til at norsk økonomi går inn i en krevende periode med lavere verdiskaping og økende ledighet, som følge av lavere oljepris og gradvis aldring av befolkningen. Samtidig vokser ulikhetene på grunn av globaliseringen og ny teknologi. Klimautfordringen må løses. Derfor er det viktigere enn noen gang at vi prioriterer de skatteendringene som gir de største bidragene til økt verdiskaping og investeringer, som sikrer en god fordelingsprofil og som bidrar til et bedre klima og miljø.

Derfor slutter dette medlem opp om regjeringens forslag til reduksjon i selskapsskatt fra 27 til 25 pst., slik også Scheel-utvalget anbefalte. Kapitalen er mobil og kan lett gå til land med lavere skatt hvis forskjellen i beskatningen blir for stor. Den gjennomsnittlige selskapsskattesatsen i OECD har gått ned fra nesten 50 pst. på begynnelsen av 1980-tallet til om lag 25 pst. i dag. Skattetilpasning er blitt mer utbredt, blant annet ved at overskudd flyttes til lavskatteland. Det er bred, faglig enighet, blant annet i OECD og IMF, om at reduksjoner i selskapsskatten og inntektsskatten for personer gir et større bidrag til verdiskaping og investeringer enn mange andre skatteletter. Derfor prioriterer Kristelig Folkeparti reduksjoner i selskapsskatten fremfor generelle kutt i formuesskatten. Vi ønsker lettelser i formuesskatten på arbeidende kapital investert i bedriftene, ikke private formuer. Dette medlem avventer regjeringens arbeid med å se på reduksjoner i formuesskatten på arbeidende kapital.

Dette medlem støtter også regjeringens forslag om redusert inntektsskatt for personer fra 27 til 25 pst. For det første anses reduksjon i skatten på inntekt for personer som en av de mest effektive skattereduksjonene for å stimulere verdiskapingen, sammen med reduksjon i selskapsskatten. Det vil trolig gi økt arbeidstilbud, dvs. at flere vil arbeide mer, noe det norske velferdssamfunnet trenger i møte med en aldrende befolkning. For det andre er det viktig at skattesatsene for alminnelig inntekt for personer og selskap er mest mulig like, for å unngå skattetilpasning i form av inntektsskifting fra personinntekt til selskap. Slik inntektsskifting svekker statens skatteinntekter og er uheldig fordelingsmessig.

Dette medlem viser til at redusert selskapsskatt reduserer den samlede skatten på eierinntekter og gjør det isolert sett mer lønnsomt å omdanne arbeidsinntekt til eierinntekt. De som har mulighet til det vil kunne benytte seg av denne forskjellen og få lavere skatt. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett å følge Scheel-utvalgets anbefaling om å redusere forskjellen mellom marginalskatten på eierinntekter (utbytter, gevinster mv. utover skjermingsfradraget) inklusiv selskapsskatt og marginalskatten på lønnsinntekt inklusiv arbeidsgiveravgift, ved å øke utbytteskatten til 35 pst. Vekslingen i redusert selskapsskatt og økt utbytteskatt gir ikke bare et mer effektivt skattesystem, det gir også en god fordelingseffekt. Økt utbytteskatt er knapt merkbart for personer med bruttoinntekt under 1 mill. kroner. Personer med bruttoinntekt over 1 mill. kroner vil få noen tusenlapper i økt skatt, mens personer med bruttoinntekt over 2 mill. kroner vil få en betydelig skatteskjerpelse. Sammen med at dette medlem går imot kuttet i formuesskatt, gjør dette forslaget at vårt skatteopplegg har en betydelig bedre sosial profil enn regjeringens.

Dette medlem viser til at finanssektoren har i dag unntak for merverdiavgift for de fleste finansielle tjenester, i motsetning til næringslivet for øvrig. Kristelig Folkeparti mener at finansiell sektor i utgangspunktet bør beskattes som andre næringer. Vi foreslo i kjølvannet av finanskrisen å innføre en merverdiavgift for finansielle tjenester. Unntaket for merverdiavgift for finansielle tjenester bidrar til en uheldig vridning av produksjon og forbruk mot disse tjenestene og bort fra andre, relativt sett dyrere, avgiftsbelagte varer og tjenester. Dette bryter med nøytralitetsprinsippet som ligger bak utformingen av merverdiavgiften. Scheel-utvalget understreker at en slik avgift bør innføres så raskt som mulig. Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett å innføre en avgift på margininntekter og merverdiavgift på gebyrbelagte tjenester, etter Scheel-utvalgets modell, fra 1. juli 2016.

Dette medlem foreslår lettelser for forskning i bedriftene gjennom å heve maksimal timesats i Skattefunn-ordningen fra 600 til 800 kroner. Kristelig Folkeparti øker gavefradraget for frivillige organisasjoner. Vi er opptatt av å stimulere verdiskaping i hele landet. Derfor øker vi fiskerfradraget, og vi går imot regjeringens forslag om å øke momsen for reiselivet. Kristelig Folkeparti har heller ikke sans for regjeringens forslag om skatteskjerpelse for de familiene som ønsker å overføre landbrukseiendom til neste generasjon.

Dette medlem viser til at samfunnets kostnad ved bruk av alkohol og tobakk bedre bør gjenspeiles i prisene på produktene. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett å øke avgiftene med 5 pst. på alkohol