Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, fung. leder
Marianne Marthinsen, Prableen Kaur og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre,
Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby
Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi,
Roy Steffensen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Ann Kathrine
Skjørshammer, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre
Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad
Valen, fremmer i denne innstillingen tilråding om skatte-, avgifts-
og tollvedtak for 2016 i tråd med Stortingets vedtak 13. oktober
2015 som fordelte rammeområde 21 (skatter, avgifter og toll) til
finanskomiteen.
Komiteen viser til at denne innstillingens sammendrag
er begrenset til kortere oppsummeringer. Se Prop. 1 LS (2015–2016),
Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) for fullstendige
sammendrag og nærmere utfyllende saksomtaler.
Komiteen viser videre til brev
av 27. oktober 2015 fra finansministeren om korrigering av feil/unøyaktigheter
i Prop. 1 LS (2015–2016). Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen henviser til Innst.
4 L (2015–2016) for behandlingen av lovgivningssaker.
Tabellen viser regjeringens forslag fordelt
på budsjettkapitler og poster under rammeområde 21:
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1 (2015–2016) |
| | | |
Inntekter |
Skatter og avgifter |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | |
| 70 | Trinnskatt, formuesskatt mv. | 47 250 000 000 |
| 72 | Fellesskatt | 204 600 000 000 |
5507 | | Skatt og avgift på
utvinning av petroleum | |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt | 34 600 000 000 |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | 56 100 000 000 |
| 74 | Arealavgift mv. | 1 600 000 000 |
5508 | | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet
på kontinentalsokkelen | |
| 70 | CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | 5 500 000 000 |
5509 | | Avgift på utslipp
av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | |
| 70 | Avgift | 5 000 000 |
5511 | | Tollinntekter | |
| 70 | Toll | 3 100 000 000 |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 260 000 000 |
5521 | | Merverdiavgift | |
| 70 | Merverdiavgift | 263 560 000 000 |
5526 | | Avgift på alkohol | |
| 70 | Avgift på alkohol | 13 000 000 000 |
5531 | | Avgift på tobakkvarer
mv. | |
| 70 | Avgift på tobakkvarer mv. | 7 200 000 000 |
5536 | | Avgift på motorvogner
mv. | |
| 71 | Engangsavgift | 17 700 000 000 |
| 72 | Årsavgift | 10 660 000 000 |
| 73 | Vektårsavgift | 368 000 000 |
| 75 | Omregistreringsavgift | 1 440 000 000 |
5538 | | Veibruksavgift på
drivstoff | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin | 5 500 000 000 |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel | 10 800 000 000 |
| 72 | Veibruksavgift på naturgass og LPG | 100 000 000 |
5541 | | Avgift på elektrisk
kraft | |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft | 9 000 000 000 |
5542 | | Avgift på mineralolje
mv. | |
| 70 | Grunnavgift på mineralolje mv. | 1 850 000 000 |
| 71 | Avgift på smøreolje mv. | 109 000 000 |
5543 | | Miljøavgift på mineralske
produkter mv. | |
| 70 | CO2-avgift
| 6 800 000 000 |
| 71 | Svovelavgift | 30 000 000 |
5547 | | Avgift på helse- og
miljøskadelige kjemikalier | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | 1 000 000 |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | 1 000 000 |
5548 | | Miljøavgift på visse
klimagasser | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og
perfluorkarboner (PFK) | 429 000 000 |
5549 | | Avgift på utslipp
av NOx | |
| 70 | Avgift på utslipp av NOX | 54 000 000 |
5550 | | Miljøavgift på plantevernmidler | |
| 70 | Miljøavgift på plantevernmidler | 50 000 000 |
5551 | | Avgifter knyttet til
mineralvirksomhet | |
| 70 | Avgift knyttet til andre undersjøiske
naturforekomster enn petroleum | 1 000 000 |
| 71 | Årsavgift knyttet til mineraler | 3 000 000 |
5555 | | Avgift på sjokolade-
og sukkervarer mv. | |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. | 1 400 000 000 |
5556 | | Avgift på alkoholfrie
drikkevarer mv. | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
| 2 040 000 000 |
5557 | | Avgift på sukker mv. | |
| 70 | Avgift på sukker mv. | 230 000 000 |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 1 650 000 000 |
| 71 | Miljøavgift på kartong | 50 000 000 |
| 72 | Miljøavgift på plast | 35 000 000 |
| 73 | Miljøavgift på metall | 3 000 000 |
| 74 | Miljøavgift på glass | 90 000 000 |
5565 | | Dokumentavgift | |
| 70 | Dokumentavgift | 8 800 000 000 |
5568 | | Sektoravgifter under
Kulturdepartementet | |
| 71 | Årsavgift – stiftelser | 24 164 000 |
| 72 | Vederlag TV2 | 11 009 000 |
| 73 | Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping
AS | 38 403 000 |
| 74 | Avgift – forhåndskontroll av kinofilm
| 5 500 000 |
| 75 | Kino- og videogramavgift | 34 000 000 |
5571 | | Sektoravgifter under
Arbeids- og sosialdepartementet | |
| 70 | Petroleumstilsynet – sektoravgift | 96 620 000 |
5572 | | Sektoravgifter under
Helse- og omsorgsdepartementet | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | 82 000 000 |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom apotek | 4 900 000 |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | 97 210 000 |
5574 | | Sektoravgifter under
Nærings- og fiskeridepartementet | |
| 71 | Avgifter immaterielle rettigheter | 151 000 000 |
| 72 | Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur
| 30 655 000 |
| 73 | Årsavgift Merkeregisteret | 9 550 000 |
| 74 | Fiskeriforskningsavgift | 198 500 000 |
| 75 | Tilsynsavgift Justervesenet | 46 600 000 |
5576 | | Sektoravgifter under
Landbruks- og matdepartementet | |
| 71 | Totalisatoravgift | 125 000 000 |
5577 | | Sektoravgifter under
Samferdselsdepartementet | |
| 74 | Sektoravgifter Kystverket | 749 000 000 |
5578 | | Sektoravgifter under
Klima- og miljødepartementet | |
| 70 | Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond
| 14 650 000 |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | 79 093 000 |
| 72 | Fiskeravgifter | 14 557 000 |
5580 | | Sektoravgifter under
Finansdepartementet | |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene
| 341 000 000 |
5582 | | Sektoravgifter under
Olje- og energidepartementet | |
| 70 | Bidrag til kulturminnevern | 300 000 |
| 71 | Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging
| 154 000 000 |
5583 | | Særskilte avgifter
mv. i bruk av frekvenser | |
| 70 | Avgift på frekvenser mv. | 289 700 000 |
Folketrygden |
5700 | | Folketrygdens inntekter | |
| 71 | Trygdeavgift | 134 600 000 000 |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 175 650 000 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
21 | 1 028 816 411 000 |
| | Netto rammeområde
21 | -1 028 816 411 000 |
Stortingets vedtak 3. desember 2015 fastsatte sum
inntekter for rammeområde 21 til 1 029 949 321 000 kroner, jf. Innst.
2 S (2015–2016).
Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken er
omtalt i Prop. 1 LS (2015–2016) del I.
Komiteen viser til
fraksjonenes respektive merknader i Innst. 2 S (2015–2016), nedenfor
i denne innstillingen og i Innst. 4 L (2015–2016).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket av 23. november 2015 mellom regjeringspartiene
og Kristelig Folkeparti og Venstre omtales i sin helhet i Innst.
2 S (2015–2016).
Flertallet viser til at forhold
i avtalen som berører skatter og avgifter innenfor det grønne skatteskiftet
er:
Reduksjon i skattefri
sats for kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil på tjenestereiser
Økt CO2-komponent
i engangsavgiften
Økt NOX-komponent
i engangsavgiften
Økt elavgift
Økt smøreoljeavgift
Økt svovelavgift
Økt avgift på hydrofluorkarboner (HFK)
og perfluorkarboner (PKF)
Økt NOX-avgift
Flypassasjeravgift
Innenfor det grønne skatteskiftet er det skatte-
og avgiftsreduksjoner gjennom:
Redusert effektkomponent
i engangsavgiften
Bunnfradrag vektkomponent i engangsavgiften
Redusert trinnskatt i trinn 1
Flertallet viser til at skatte-
og avgiftsendringer innenfor den sosiale profilen er:
Økt særfradrag for
enslige forsørgere
Hevet grense for lønnsoppgaveplikt for
frivillige organisasjoner
Skattelette ved salg av landbrukseiendom
innad i familien
Økt grense for fradrag ved gaver til frivillige
organisasjoner
Økt grense for når frivillige organisasjoner
må betale arbeidsgiveravgift
Flertallet viser til at endringer
innenfor andre skatter er:
Lovendringer som følger av disse endringene
behandles i Innst. 4 L (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet legger til grunn for sin skattepolitikk
at verdier må skapes før de kan fordeles, jf. samarbeidsavtalen
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Disse
medlemmer viser til at skatte- og avgiftspolitikkens mål
er å finansiere velferdsgoder mest mulig effektivt, sikre sosial
mobilitet, oppnå en mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre vilkår
for norsk næringsliv. Disse medlemmer vil understreke
betydningen av et mer vekstfremmende og enklere skattesystem. Det private
eierskapet skal styrkes, og det skal lønne seg å jobbe, spare og
investere. Videre er det viktig å stimulere til en mer miljøvennlig
atferd. Disse medlemmer viser til regjeringens arbeid
med fortsatt å redusere skatte- og avgiftsnivået og forbedre skatte- og
avgiftssystemet. Disse medlemmer er tilfreds med
at det prioriteres lettelser som vil gjøre norsk økonomi mer vekstkraftig
og trygge grunnlaget for arbeidsplasser og velferd også i fremtiden.
Disse medlemmer viser til at
økt grad av globalisering har medført at skattegrunnlagene har blitt
mer mobile. Det er derfor viktig at skattesystemet tilpasses nye
utviklingstrekk ved norsk og internasjonal økonomi på en måte som
gjør det mindre attraktivt å bruke store ressurser på internasjonal skattetilpasning
som undergraver norske skattegrunnlag. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av at regjeringen parallelt med statsbudsjettet
for 2016 la frem Meld. St. 4 (2015–2016) Bedre skatt – en skattereform
for omstilling og vekst, og at man i tråd med denne foreslår skatte-
og avgiftsmessige endringer som støtter opp under regjeringens mål
for arbeid, aktivitet og omstilling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at to sentrale kjennetegn ved den norske modellen er høy deltakelse
i arbeidslivet og et forholdsvis høyt skattenivå som gir oss inntekter
til å finansiere det som har blitt et av verdens beste velferdssamfunn.
Skal vi lykkes i å bevare og videreutvikle det samfunnet vi har
skapt, er vi avhengige av å opprettholde fellesskapets inntekter.
Når arbeid til alle er et selvstendig mål, er det for å gi den enkelte frihet,
men det er også det viktigste middelet for finansieringen av fremtidens
velferd. Vi bruker skatteinntektene til å betale for utdanning og
kompetanse som bedriftene etterspør, infrastruktur som gjør det mulig
å transportere produktene effektivt, permisjonsrettigheter og barnehageplasser
som gjør det lettere å kombinere jobb og barn. Stabile rammevilkår og
tilgang til høyt kvalifisert arbeidskraft er sentrale faktorer for
hvor attraktivt det er å investere og skape arbeidsplasser i Norge.
Skattesystemet spiller også en viktig rolle
i denne sammenhengen. Skal vi opprettholde et finansielt handlingsrom
til å møte framtidens utfordringer uten store økninger i skattesatsene,
må skattesystemet innrettes slik at det skaper mindre effektivitetstap.
Siden skattereformen i 1992 har skattesystemet bygget på prinsippene
om brede skattegrunnlag, lave satser og symmetrisk behandling av
utgifter og inntekter. Vi har langt på vei likebehandling av ulike
næringer, eierformer, investeringer og kapitalinntekter, noe som
sikrer at kapitalen investeres der hvor den kaster mest av seg.
De siste tiårs internasjonalisering har økt
viktigheten av en omlegging av skattesystemet, slik at skatteinntektene
i mindre grad innhentes der skattlegging gir uønskede atferdsendringer
i form av lavere investeringer og arbeidstilbud. Et skattesystem
som gir mindre rom for å organisere seg bort fra å betale skatt vil
samtidig gi et mer effektivt og rettferdig skattesystem.
Våren 2013 satte regjeringen Stoltenberg II
ned Scheel-utvalget som skulle vurdere selskapsbeskatningen i lys
av den internasjonale utviklingen. Målet var å sikre at Norge i
årene som kommer har et robust skattesystem som er tilpasset stor
internasjonal mobilitet av skattegrunnlag.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i oktober presenterte forslag til en helhetlig skattereform,
med endringer som gjør det mer attraktivt å investere og skape arbeidsplasser
i Norge, som sikrer fellesskapet nødvendige inntekter, som begrenser
tilpasningsmuligheter, og som bidrar til å gjøre skattesystemet
mer effektivt. Forslaget til ny skattereform skal behandles våren
2016, og endringene skal implementeres over tid. Disse medlemmer vil
derfor understreke at Arbeiderpartiets forslag til skatteopplegg
for 2016 bare delvis gjenspeiler reformforslagene.
Disse medlemmers målsetting i
skattepolitikken er ikke store, generelle skattekutt. Disse medlemmer er
uenige i regjeringens prioritering av skattekutt generelt, og innretningen
spesielt – at de store lettelsene går til dem som har aller mest
i landet. Så langt har regjeringen foreslått om lag 5 mrd. kroner
i formuesskattekutt – skattekutt som nesten utelukkende kommer den
rikeste tidelen av befolkningen til gode. I budsjettet for 2015
foreslo regjeringen mer i skattekutt til den rikeste ene prosenten
enn de foreslo til styrking av sykehusbudsjettene.
Disse medlemmer mener
begrunnelsen for å prioritere kutt i formuesskatt så høyt er tynn.
I august leverte Menon en rapport om kapitalbeskatning og investeringer
i norsk næringsliv på bestilling fra regjeringen. Rapporten konkluderer
med at kutt i formuesskatten er nesten uten virkning på bedriftenes investeringer.
Finansdepartementet skriver i skatteproposisjonen 2015 at:
«Det er ikke grunnlag for å budsjettere med dynamiske
effekter i 2015 av forslagene til skatteendringer.»
I nasjonalbudsjettet 2015 skriver regjeringen
at:
«Siden kapitalmarkedene i Norge i det store og hele
fungerer godt, vil formuesskatten antagelig først og fremst påvirke
sparingen.»
Fagfolkene uttaler blant annet at:
«De fleste økonomer har ikke tro på at lettelser
i formuesskatten gir noen særlig vekst. Det er svært vanskelig å
tallfeste effektene av å kutte i formuesskatten, og da sitter man
igjen med noen teoretiske resonnementer» (professor Jarle Møen,
NHH) og «Det er faktisk vanskelig å komme på skattekutt som er mindre
vekstfremmende og mer ulikhetsskapende enn disse.» (professor Knut
Røed, UiO)
Mens det tok tre budsjetter før regjeringen
foreslo å redusere selskapsskatten, den skatteformen som ifølge
OECD er den mest veksthemmende av alle skatter, har regjeringen
valgt å kutte i formuesskatten i samtlige tre budsjetter. De vedtatte
skattekuttene for 2014 og 2015 fordeler seg slik:
Gruppering etter
beregnet nettoformue | Antall personer
2015 | Gjennomsnittlig endring
i formuesskatt per person. Kroner | Andel av samlet lettelse
i formuesskatt |
| | | |
Topp 0,1 pst. | 4 200 | -264 300 | 27 pst. |
Topp 1 pst. | 41 700 | -46 500 | 46 pst. |
Topp 2 pst. | 83 500 | -27 500 | 55 pst. |
Topp 5 pst. | 208 700 | -13 900 | 70 pst. |
Topp 10 pst. | 417 300 | -8 300 | 83 pst. |
Disse medlemmer ønsker et bredt
forlik om skattesystem på Stortinget, for å skape trygghet og forutsigbarhet
for folk og bedrifter. Ingen er tjent med at skattesystemet snus
opp ned med hvert regjeringsskifte, og de ansvarlige partiene på
Stortinget har tradisjonelt gått sammen om å finne brede løsninger.
Enighet om skattesystem betyr imidlertid ikke enighet om skattenivå. Disse
medlemmer har større ambisjoner for fellesskapet enn høyresiden,
og en ganske annen tilnærming til bekjempelse av økonomiske forskjeller.
For disse medlemmer er det et ufravikelig prinsipp
at skattesystemet skal være omfordelende. Det sikrer vi gjennom
at de med de høyeste inntektene og formuene betaler noe mer. Enda
viktigere enn et omfordelende skattesystem er omfordelingen som
skjer gjennom velferdstjenestene. Der regjeringen prioriterer de
store pengene til skattekutt – i hovedsak til landets rikeste –
velger disse medlemmer å satse på skole, arbeid og helse. Disse
medlemmer ønsker å styrke kommuneøkonomien for å sette kommunene
bedre i stand til å løse velferdsoppgavene for folk flest.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen siden 2013 har vist at de vil ta Norge i en retning
med økte forskjeller. De store skattekuttene kommer i svært liten
grad folk flest til gode. Siden regjeringen tiltrådte har alminnelige
lønnstakere knapt merket noe som helst til skattekuttene – til tross
for krystallklare lovnader om «skattelette for folk flest». I samme
periode har landets 20 rikeste i snitt fått 10 mill. kroner hver
i skattekutt ifølge Dagens Næringsliv. Skattekuttet for vanlige
folk blir mer enn spist opp av prisveksten for varer og tjenester.
Småbarnsforeldre opplever at regjeringen har økt foreldrebetalingen
i barnehagen, syke opplever at egenandelene øker og pendlere opplever
at det blir dyrere å reise på jobb.
På spørsmål fra Arbeiderpartiet har Finansdepartementet
beregnet fordelingsvirkningene av skattekuttene som regjeringen
har fått flertall for i Stortinget, altså i vedtatte budsjett for
2014 og 2015, sammen med sine samarbeidspartnere Kristelig Folkeparti
og Venstre. Tallene er entydige: Skattekuttene øker med økt inntekt
og økt formue, ikke bare i kroner og øre, men også i prosent av
inntekten. Riktignok kan regjeringen vise til at skattene er redusert for
alle inntektsintervaller, men for folk flest er endringene kosmetiske.
De 75 prosentene med lavest inntekt har til sammen fått like mye
i skattekutt som de rikeste 5 prosentene.
Bruttoinntekt 2015 | Antall 2015 | Gjennomsnittlig endring
i skatt. Kroner | Gjennomsnittlig endring i pst. av bruttoinntekten |
| | | |
0 - 149 999 kr | 572 700 | -600 | -0,9 |
150 000 - 250 000 kr | 587 700 | -1 200 | -0,6 |
250 000 - 350 000 kr | 719 800 | -1 000 | -0,3 |
350 000 - 450 000 kr | 709 600 | -1 600 | -0,4 |
450 000 - 550 000 kr | 580 500 | -2 200 | -0,5 |
550 000 - 650 000 kr | 361 000 | -3 800 | -0,6 |
650 000 - 750 000 kr | 204 600 | -4 700 | -0,7 |
750 000 - 850 000 kr | 127 000 | -5 600 | -0,7 |
850 000 - 950 000 kr | 82 400 | -6 700 | -0,8 |
950 000 - 1 mill. kr | 31 000 | -7 400 | -0,8 |
1 mill.kr - 2 mill. kr | 168 200 | -11 200 | -0,9 |
2 mill.kr - 3 mill. kr | 17 800 | -29 600 | -1,2 |
3 mill.kr - 4 mill. kr | 5 200 | -48 200 | -1,4 |
4 mill.kr - 5 mill. kr | 2 100 | -79 100 | -1,8 |
5 mill.kr - 6 mill. kr | 1 200 | -104 200 | -1,9 |
6 mill.kr -7 mill. kr | 700 | -150 500 | -2,3 |
7 mill.kr - 9 mill. kr | 700 | -170 600 | -2,2 |
9 mill. kr og over | 1 000 | -460 200 | -2,7 |
Disse medlemmer viser til at
formue skattes lavt i Norge sammenlignet med land som USA, Storbritannia
og gjennomsnittet i OECD. Siden regjeringen tiltrådte er arveavgiften
fjernet og formuesskatten redusert med om lag 5 mrd. kroner.
Disse medlemmer legger ikke opp
til å gjeninnføre arveavgiften etter den modellen som var gjeldende
i 2013. Avgiften traff i liten grad de med de største formuene og
ga en beskjeden inntekt til fellesskapet. Det ser heller ikke ut
til å være et flertall i Stortinget for å innføre en ny arveavgift.
Det er likevel et åpenbart behov for en bredere debatt om arv som
en stadig viktigere driver for økte forskjeller. Økonomen og forfatteren
Thomas Pikettys forskning viser blant annet at når man lar den aller
rikeste delen av samfunnet få en stadig større andel av rikdommen, så
undergraver det verdien av egen innsats fordi arv blir viktigere
enn verdien av det du skaper selv. OECD anbefaler Norge å gjeninnføre
arveavgiften. Det samme gjør 18 av landets 20 fremste økonomer. Partileder
Siv Jensen har uttalt til VG at «kuttene i formuesskatten og arveavgiften
er viktige endringer som gir solide effekter for norsk næringsliv
og arbeidsplasser». På budsjettspørsmål svarer imidlertid finansminister
Siv Jensen at Finansdepartementet antar at «fjerning av arveavgiften
i liten grad har dynamiske virkninger».
Disse medlemmer støtter den foreslåtte satsreduksjonen
fra 27 til 25 pst. på alminnelig inntekt for personer og selskap.
Videre støtter disse medlemmer regjeringens forslag
om å stramme inn i rentebegrensningsregelen, men foreslår å inkludere
også eksterne renter når samlet beløp overstiger regjeringens foreslåtte
ramme på 25 pst. Disse medlemmer foreslår å innføre
den varslede merverdiavgiften på finansielle tjenester, men med
virkning fra 1. juli 2016. Disse medlemmer viser
til at det er betydelig usikkerhet beheftet med slike skatteendringer,
og har derfor lagt forsiktige inntektsanslag til grunn.
På personskattesiden støtter disse medlemmer regjeringens
forslag om en ny trinnskatt som skal erstatte dagens toppskatt,
men med endringer som gjør personskatten mer omfordelende. Disse medlemmer foreslår
en omlegging av formuesskatten som likebehandler sekundærbolig og
næringseiendom med aksjer. Med dette grepet følger Arbeiderpartiet
opp tidligere grep for å redusere forskjellen i skattlegging av
ulike formuesobjekter. Dette er i tråd med anbefalinger fra et samlet
økonomisk fagmiljø og bidrar til å redusere de negative effektene av
skatten. Grepet vil isolert sett gjøre det mindre lukrativt enn
tidligere å investere i sekundærbolig og næringseiendom fremfor
å investere i eksempelvis en maskinpark, og vil bidra til et mer
effektivt skattesystem. Redusert skattefordel for sekundærbolig som
investeringsobjekt kan bidra til mindre spekulasjon og på sikt være
med på å dempe boligprisveksten og dermed lette inngangsbarrieren
til boligmarkedet for unge. Bunnfradrag og sats reverseres til 2013-nivå.
Disse medlemmer foreslår å øke
fagforeningsfradraget med 250 kroner til 4 100 kroner. Hensikten
med ordningen med skattefradrag for fagforeningsmedlemskap er å
underbygge de viktige makroøkonomiske og samfunnsmessige konsekvensene som
følger av høy grad av koordinering og samordning i arbeidslivet,
herunder bidraget til små inntektsforskjeller. Dessverre ser vi
en regjering som har redusert verdien av fradraget hvert eneste
år siden de tiltrådte. Det vitner om manglende forståelse for verdien
av høy organisasjonsgrad i arbeidsmarkedet som et bærende element
i den norske modellen.
Disse medlemmer foreslår å fjerne
skatteklasse II. Skatteklasse II medfører i praksis at ektefellen
som har inntekt, får lavere skatt enn andre skattytere fordi den
andre ektefellen ikke har inntekt. Ordningen svekker dermed arbeidsinsentivene
til mange hjemmeværende fordi skattefordelen forsvinner dersom den
hjemmeværende begynner i lønnet arbeid. Blant de aller fleste ekteparene
som lignes i klasse II, er det kvinnen som er hjemmeværende. Analyser
av effekten av å fjerne skatteklasse II tyder på at yrkesdeltakelsen
vil øke.
Disse medlemmer går imot regjeringens forslag
om redusert pendlerfradrag og utvidelse av BSU, samt Høyres, Fremskrittspartiets,
Kristelig Folkepartis og Venstres forslag om økt skatt for dem som
mister jobben, gjennom en fjerning av skattefradraget for sluttvederlag. Disse
medlemmer går videre imot Høyres, Fremskrittspartiets, Kristelig Folkepartis
og Venstres forslag om økt avgift på ren elektrisk kraft og fiskal
flypassasjeravgift. Disse medlemmer foreslår i stedet
å øke avgiften på klimaskadelige utslipp.
| mill. kroner |
| |
Rentebegrensningsreglen – inkludere
eksterne renter | 3000 |
Formuesskatt – lik verdifastsettelse
av sekundærbolig, næringseiendom og aksjer, bunnfradraget settes
til 1,0 mill. (2,0 mill. for ektepar) kroner, satsen økes til 1,1
pst. | 3240 |
Mer omfordelende trinnskatt | 1160 |
Innføre finansskatt fra 1.7. | 1750 |
Gå imot regjeringens forslag om kutt
i pendlerfradrag | -380 |
Øke fagforeningsfradraget til 4 100
kroner | -50 |
Avskaffe skatteklasse II | 235 |
Beholde BSU på dagens nivå | 110 |
Beholde skattefritak ved salg av landbrukseiendommer
innad i familien | -65 |
Totalt | 9000 |
Med Arbeiderpartiets forslag til skatteopplegg vil
om lag to av tre få lavere eller uendret skatt sammenlignet med
regjeringens opplegg. Fordelingseffekter av Arbeiderpartiets forslag
til skatteopplegg for 2016 i forhold til regjeringens budsjettforslag:
Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser,
referanse | Antall | Gjennomsnittlig endring i skatt, fratrukket
endring
i formuesskatt. Kroner | Gjennomsnittlig endring
i formuesskatt.
Kroner |
| | | |
0 - 149 999 kr. | 565 152 | -24 | 175 |
150 000 - 199 999 kr. | 254 361 | -16 | 445 |
200 000 - 249 999 kr. | 323 946 | -171 | 560 |
250 000 - 299 999 kr. | 352 597 | -199 | 660 |
300 000 - 349 999 kr. | 363 782 | -159 | 784 |
350 000 - 399 999 kr. | 353 118 | -136 | 851 |
400 000 - 449 999 kr. | 346 675 | -127 | 803 |
450 000 - 499 999 kr. | 318 269 | -121 | 803 |
500 000 - 599 999 kr. | 491 930 | 255 | 884 |
600 000 - 749 999 kr. | 383 771 | 1 254 | 1 156 |
750 000 - 999 999 kr. | 256 286 | 1 617 | 1 684 |
1 000 000 - 1 999 999 kr. | 180 202 | 2 509 | 3 138 |
2 000 000 - 2 999 999 kr. | 18 876 | 3 317 | 7 599 |
3 000 000 kr. og over | 11 606 | 4 041 | 23 786 |
Disse medlemmer legger opp til
en avgiftsprofil som underbygger viktige satsinger på budsjettets
utgiftsside, på klima/miljø og folkehelse.
Disse medlemmer foreslår en omlegging
av bilavgiftene som gjør det billigere å velge biler med lave utslipp,
på bekostning av biler med høyere utslipp, gjennom en provenynøytral
vridning i engangsavgiften fra effekt til CO2.
I tillegg foreslår disse medlemmer en innstramming
i NOX-komponenten. Med disse endringene
følges regjeringen Stoltenberg IIs grønne omlegging av engangsavgiften
opp. CO2-utslippene fra nye biler ble
redusert med om lag 30 pst. i perioden 2006–2013. Disse medlemmer er
i motsetning til regjeringen villig til å bruke avgiftssystemet
for å nå målsettingen fra klimaforliket.
| mill. kroner |
| |
25 øre økning i veibruksavgift på diesel | 660 |
Vri fra effekt- til CO2-komponenten
i engangsavgiften | 0 |
10 pst. økning i NOX-komponenten
i engangsavgiften | 69 |
Reversere taxfree-endring | 60 |
3 pst. økning i tobakks- og alkoholavgifter,
men reduksjon for øl klasse D for bryggerier
med produksjon på inntil 400 000 liter | 367 |
5 pst. økning i avgift på HFK/PFK | 20 |
5 pst. økning i grunnavgift på mineralolje | 79 |
3 pst. økning i CO2-avgift
på mineralske produkter | 168 |
Gå imot redusert avgift på saft | 20 |
Oppheve avgiftsfritak for diesel til
båtmotor | 28 |
Totalt | 1471 |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
ha et skatte- og avgiftssystem som i minst mulig grad hemmer verdiskaping,
sysselsetting, frivillighet og sparing, samtidig som det bidrar til
å nå viktige mål om fordeling, miljø og folkehelse. Disse hensynene
ligger til grunn for Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
2016.
Dette medlem viser til at norsk
økonomi går inn i en krevende periode med lavere verdiskaping og økende
ledighet, som følge av lavere oljepris og gradvis aldring av befolkningen.
Samtidig vokser ulikhetene på grunn av globaliseringen og ny teknologi.
Klimautfordringen må løses. Derfor er det viktigere enn noen gang
at vi prioriterer de skatteendringene som gir de største bidragene
til økt verdiskaping og investeringer, som sikrer en god fordelingsprofil
og som bidrar til et bedre klima og miljø.
Derfor slutter dette medlem opp
om regjeringens forslag til reduksjon i selskapsskatt fra 27 til
25 pst., slik også Scheel-utvalget anbefalte. Kapitalen er mobil
og kan lett gå til land med lavere skatt hvis forskjellen i beskatningen
blir for stor. Den gjennomsnittlige selskapsskattesatsen i OECD
har gått ned fra nesten 50 pst. på begynnelsen av 1980-tallet til
om lag 25 pst. i dag. Skattetilpasning er blitt mer utbredt, blant
annet ved at overskudd flyttes til lavskatteland. Det er bred, faglig
enighet, blant annet i OECD og IMF, om at reduksjoner i selskapsskatten
og inntektsskatten for personer gir et større bidrag til verdiskaping
og investeringer enn mange andre skatteletter. Derfor prioriterer
Kristelig Folkeparti reduksjoner i selskapsskatten fremfor generelle
kutt i formuesskatten. Vi ønsker lettelser i formuesskatten på arbeidende
kapital investert i bedriftene, ikke private formuer. Dette
medlem avventer regjeringens arbeid med å se på reduksjoner
i formuesskatten på arbeidende kapital.
Dette medlem støtter også regjeringens
forslag om redusert inntektsskatt for personer fra 27 til 25 pst.
For det første anses reduksjon i skatten på inntekt for personer
som en av de mest effektive skattereduksjonene for å stimulere verdiskapingen, sammen
med reduksjon i selskapsskatten. Det vil trolig gi økt arbeidstilbud,
dvs. at flere vil arbeide mer, noe det norske velferdssamfunnet
trenger i møte med en aldrende befolkning. For det andre er det
viktig at skattesatsene for alminnelig inntekt for personer og selskap
er mest mulig like, for å unngå skattetilpasning i form av inntektsskifting
fra personinntekt til selskap. Slik inntektsskifting svekker statens
skatteinntekter og er uheldig fordelingsmessig.
Dette medlem viser til at redusert
selskapsskatt reduserer den samlede skatten på eierinntekter og
gjør det isolert sett mer lønnsomt å omdanne arbeidsinntekt til
eierinntekt. De som har mulighet til det vil kunne benytte seg av
denne forskjellen og få lavere skatt. Derfor foreslår Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett å følge Scheel-utvalgets
anbefaling om å redusere forskjellen mellom marginalskatten på eierinntekter
(utbytter, gevinster mv. utover skjermingsfradraget) inklusiv selskapsskatt
og marginalskatten på lønnsinntekt inklusiv arbeidsgiveravgift,
ved å øke utbytteskatten til 35 pst. Vekslingen i redusert selskapsskatt
og økt utbytteskatt gir ikke bare et mer effektivt skattesystem,
det gir også en god fordelingseffekt. Økt utbytteskatt er knapt
merkbart for personer med bruttoinntekt under 1 mill. kroner. Personer
med bruttoinntekt over 1 mill. kroner vil få noen tusenlapper i
økt skatt, mens personer med bruttoinntekt over 2 mill. kroner vil
få en betydelig skatteskjerpelse. Sammen med at dette medlem går
imot kuttet i formuesskatt, gjør dette forslaget at vårt skatteopplegg
har en betydelig bedre sosial profil enn regjeringens.
Dette medlem viser til at finanssektoren
har i dag unntak for merverdiavgift for de fleste finansielle tjenester,
i motsetning til næringslivet for øvrig. Kristelig Folkeparti mener
at finansiell sektor i utgangspunktet bør beskattes som andre næringer.
Vi foreslo i kjølvannet av finanskrisen å innføre en merverdiavgift
for finansielle tjenester. Unntaket for merverdiavgift for finansielle
tjenester bidrar til en uheldig vridning av produksjon og forbruk
mot disse tjenestene og bort fra andre, relativt sett dyrere, avgiftsbelagte
varer og tjenester. Dette bryter med nøytralitetsprinsippet som
ligger bak utformingen av merverdiavgiften. Scheel-utvalget understreker
at en slik avgift bør innføres så raskt som mulig. Kristelig Folkeparti
foreslår i sitt alternative budsjett å innføre en avgift på margininntekter
og merverdiavgift på gebyrbelagte tjenester, etter Scheel-utvalgets
modell, fra 1. juli 2016.
Dette medlem foreslår lettelser
for forskning i bedriftene gjennom å heve maksimal timesats i Skattefunn-ordningen
fra 600 til 800 kroner. Kristelig Folkeparti øker gavefradraget
for frivillige organisasjoner. Vi er opptatt av å stimulere verdiskaping i
hele landet. Derfor øker vi fiskerfradraget, og vi går imot regjeringens
forslag om å øke momsen for reiselivet. Kristelig Folkeparti har
heller ikke sans for regjeringens forslag om skatteskjerpelse for
de familiene som ønsker å overføre landbrukseiendom til neste generasjon.
Dette medlem viser til at samfunnets
kostnad ved bruk av alkohol og tobakk bedre bør gjenspeiles i prisene
på produktene. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett å øke avgiftene med 5 pst. på alkohol