I revidert nasjonalbudsjett 2014 varslet regjeringen
en gjennomgang og vurdering av skattereglene for landbruket.
Som et resultat av gjennomgangen av eksisterende
ordninger foreslår regjeringen endringer i dagens særregler for
gevinstbeskatning ved realisasjon av landbrukseiendom med virkning
fra 2016. Regjeringen foreslår også en lettelse for gevinstbeskatning,
som i hovedsak har virkning i forbindelse med salg av landbrukseiendom
ut av familien, med virkning fra 2016.
Regjeringen foreslår at gevinst ved realisasjon av
alminnelig gårdsbruk og skogbruk ikke skal inngå i personinntektsgrunnlaget
for enkeltpersonforetak fra 2016. Forslaget innebærer at gevinst
knyttet til landbrukseiendom i enkeltpersonforetak kun blir beskattet
med satsen for alminnelig inntekt (25 pst. med regjeringens forslag).
Samtidig foreslår regjeringen at det særskilte skattefritaket
for gevinster ved salg av landbrukseiendommer internt i familien
avvikles. Endringen vil bidra til at landbrukseiendommer i større grad
kan komme for salg i det åpne markedet. For aktive gårdsbruk vil
den generelle regelen for generasjonsskifte (gavesalg) i næring
gi selger mulighet til å velge ikke å bli gevinstbeskattet mot at
kjøper overtar selgers skattemessige verdier.
Fast eiendom kan anses realisert på flere måter: salg,
ekspropriasjon, brann eller annen ulykke. Det er en generell regel
at gevinst ved ufrivillig realisasjon kan bli fritatt for skatt
dersom vederlaget innen tre år brukes til å erverve nytt objekt av
«samme art». I landbruk er det en særregel om at nytt objekt ikke
trenger å være av samme art når eiendommen er blitt ekspropriert.
Det foreslås at denne regelen utvides til også å gjelde når eiendommene
er realisert ved brann og annen ulykke. Endringen antas ikke å medføre
nevneverdig provenytap.
Gevinster ved tomtesalg i landbruket som ikke overskrider
150 000 kroner i ett inntektsår, er unntatt fra personinntektsberegning
i enkeltpersonforetak. Regjeringen foreslår at denne ordningen oppheves.
Det innebærer at særbehandlingen av en enkelt skattytergruppe fjernes,
og det vil likestille enkeltpersonforetak og aksjeselskap.
Om en aktivitet vurderes som virksomhet (næring),
har skattemessig betydning i flere sammenhenger. Skog med tilvekst
over såkalt husbehovsskog (3–5 m3 årlig
tilvekst) har tradisjonelt vært ansett som virksomhet og lignet særskilt.
Det er på det rene at skog med så lav tilvekst som dette ikke vil
bli ansett som virksomhet dersom en legger de alminnelige prinsipper
for skattemessig virksomhetsklassifisering til grunn. Departementet
legger til grunn at ligningsmyndighetenes virksomhetsvurdering for skog,
som for annen virksomhet, skal skje skjønnsmessig på bredt grunnlag,
og ikke lenger knyttes opp mot grensen for hva som anses som husbehovsskog.
Skog som drives i kombinasjon med jordbruk, og
som etter forslaget ikke lenger skal anses som egen virksomhet,
bør betraktes som en samlet enhet ved spørsmålet om det drives virksomhet eller
ikke. Avkastning av skog som ikke alene eller sammen med annen aktivitet
oppfyller vilkårene til virksomhet, beskattes som kapitalinntekt,
dvs. med en skattesats på 25 pst. med regjeringens forslag.
Departementet viser til forslag til endring
av skatteloven § 9-3 sjette og åttende ledd, § 9-7 femte ledd, § 12-11
fjerde ledd, § 14-73 første ledd og § 14-81 sjette ledd, samt opphevelse
av § 9-13.
Departementet foreslår at endringene knyttet
til gevinstbeskatning i landbruk og til endret virksomhetsavgrensning
i skog trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2016.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene og slutter seg til regjeringens
forslag om endringer i landbruksbeskatningen med unntak for det
som gjelder landbrukseiendommer og salg i familien, og går derfor
imot regjeringens forslag om å oppheve skatteloven § 9-13, samt
systemmessig tilhørende forslag til endringer i skatteloven § 9-3
og § 9-7.
Flertallet går på denne bakgrunn
imot regjeringens forslag i Prop. 1 LS (2015–2016) om endringer
i skatteloven romertall IV § 9-3 sjette ledd, § 9-3 åttende ledd
første punktum, § 9-7 femte ledd første punktum, og forslag om at
§ 9-7 femte ledd fjerde punktum og § 9-13 oppheves.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ gikk imot regjeringens
kraftige skatteskjerpelse for familiejordbruket. Dette medlem vil
vise til at et klart flertall på Stortinget har markert motstand
mot regjeringens forslag om å fjerne skattefritaket for gevinster
ved salg av landbrukseiendommer internt i familien, og er glad for
at budsjettavtalen følger opp stortingsflertallets syn på dette
området.
Dette medlem vil vise til at
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre sørger
for økt skatt ved tomtesalg i landbruket, gjennom tilslutning til
regjeringens forslag om å fjerne ordningen som frem til nå har sikret
at gevinster ved tomtesalg i landbruket som ikke overskrider 150 000
kroner i ett inntektsår, har blitt unntatt fra personinntektsberegning
i enkeltpersonforetak. Dette medlem vil videre vise
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett går imot denne
skatteskjerpelsen.
Dette medlem vil understreke
viktigheten av at denne endring av virksomhetsgrensene i skattemessig
forstand ikke skal få innvirkning på annet regelverk som omfatter skogbruksvirksomhet
slik at skogeiendommene kan drives på samme måte som i dag også
etter denne forenklingen.
Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår at ordningen skal settes i verk fra 2016. Dette medlem ber
om at det innføres en overgangsordning på fem år, slik at skogeiere
som er i en gjennomsnittsligning, kan fullføre denne. Dette medlem viser
til at en tilsvarende overgangsordning ble innført da gjennomsnittsligningen
ble fjernet for deltakerlignede selskaper i 2015.
Dette medlem viser for øvrig
til egne merknader i Innst. 2 S (2015–2016) og Innst. 3 S (2015–2016).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og går imot
forslaget om å avvikle skattefritaket for gevinster ved salg av landbrukseiendommer
internt i familien. Forslaget vil innebære en stor ekstrakostnad
for unge som skal ta over gårdsdriften og vil ha negative konsekvenser
for landbruksstrukturen i Norge med familieeide gårder og spredt
bosetning.