Regjeringen har i Prop. 1 LS (2015–2016) foreslått
oppheving av Lov om Tilvirkning af Æthylæther, og endringer i lov
om avgift av kull mv. fra Svalbard, vegtrafikkloven, eigedomsskattelova,
fjellova, dokumentavgiftsloven, ligningsloven, rettsgebyrloven, svalbardskatteloven,
folketrygdloven, skatteloven, brann- og eksplosjonsvernloven, skattebetalingsloven,
tolloven, merverdiavgiftsloven, vass- og avløpsanleggslova, lov
22. juni 2012 nr. 37 om endringer i tolloven, lov 22. juni 2012
nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold
m.m. (a-opplysningsloven), og lov 19. juni 2015 nr. 49 om endringar i
ligningsloven.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, fung. leder Marianne
Marthinsen, Prableen Kaur og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Solveig
Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde
og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen
og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, AnnKathrine Skjørshammer, fra
Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Terje Breivik,
og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser
til at lovgivningssaker fremmet i Prop. 1 LS (2015–2016) blir behandlet
i denne innstillingen hvor sammendragene er begrenset til kortere
oppsummeringer og henvisninger til proposisjonene. For fullstendige
sammendrag og utfyllende saksomtaler, se Prop. 1 LS (2015–2016)
og for kapittel 8 nedenfor også Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Komiteen viser videre til brev
fra finansministeren av 27. oktober 2015 om korrigering av feil/unøyaktigheter
i Prop. 1 LS (2015–2016). Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen henviser i tillegg til
merknader nedenfor i denne innstillingen, også til merknader inntatt
i Innst. 3 S (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016).
Regjeringen foreslår blant annet å redusere
skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap fra dagens
sats på 27 pst. til 25 pst. Se Innst. 3 S (2015–2016) punkt 4.1.
Regjeringen foreslår at den samlede marginalskatten
på utbytte (inklusive selskapsskatt) opprettholdes om lag på 2015-nivå
i 2016. Dette foreslås gjennomført ved at utbytte mv. økes med faktoren
1,15 i alminnelig inntekt.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 10-11
første ledd annet punktum, § 10-13 første ledd annet punktum, § 10-31
første ledd fjerde punktum og annet ledd annet punktum, § 10-33
tredje ledd første og annet punktum, § 10-42 tredje ledd, § 10-44
første ledd tredje og fjerde punktum, § 10-65 annet ledd tredje
punktum, § 10-67 annet ledd, § 16-21 første ledd siste punktum,
§ 17-1 sjette ledd, ligningsloven § 8-8 nr. 2 tredje ledd, svalbardskatteloven
§ 3-1 annet ledd og skattebetalingsloven § 11-5.
Lovendringene foreslås å tre i kraft med virkning fra
1. januar 2016.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Flertallet viser til brev av
27. oktober 2015 fra finansministeren om feil/unøyaktigheter i Prop. 1 LS (2015–2016).
Fra side 2 og 3 om presiseringsbehov i forslag til endringer i skatteloven hitsettes:
«I forslag til bestemmelser om oppjustering av utbytte
mv. i skatteloven under romertall IV, kan det være ønskelig å klargjøre
lovteksten. Oppjustering av utbytte mv. skal kun gjøres for personlige
skattytere, ikke for selskaper. En slik fortolkning kan utledes
av regelverkets systematikk, men dette bør fremgå mer direkte av
lovteksten. Dersom Stortinget ønsker å presisere dette, kan det
gjøres på følgende måte:
Forslaget
til § 10-11 første ledd nytt annet punktum endres slik at det får
følgende ordlyd:
For personlig
aksjonær skal skattepliktig utbytte etter fradrag for skjerming
etter § 10-12, oppjusteres med 1,15.
Forslaget
til § 10-31 første ledd nytt fjerde punktum endres slik at det får
følgende ordlyd:
For personlig
aksjonær skal skattepliktig gevinst etter fradrag for ubenyttet
skjerming, oppjusteres med 1,15.
Forslaget
til § 10-31 annet ledd nytt annet punktum endres slik at det får
følgende ordlyd:
For personlig
aksjonær skal tapet oppjusteres med 1,15.
Forslaget
til § 10-44 første ledd tredje punktum endres slik at det får følgende
ordlyd:
For personlig deltaker skal gevinst og tap
etter fradrag for ubenyttet skjerming oppjusteres med 1,15. Tilsvarende
gjelder for personlig deltakers konkursbo eller dødsbo.»
Flertallet fremmer forslag med
ovennevnte endringer i tilrådingen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår å redusere
skattesatsen på alminnelig inntekt for personer fra dagens sats
på 27 pst. til 26 pst., samtidig som skattesatsen for selskap reduseres
fra dagens sats på 27 pst. til 25 pst. Dette medlem vil
videre vise til at Senterpartiets budsjettalternativ inneholder
endringer i trinnskatt og ulike fradrag, som i sum gir en vesentlig
bedre fordelingsprofil enn flertallets forslag.
Dette medlem mener at utbytte
fra selskapene bør beskattes høyere enn det regjeringen legger opp
til. Differansen mellom høyeste effektive marginale skattesats på
lønnsinntekt (inklusiv arbeidsgiveravgift) og summen av selskapsskatt og
utbytteskatt bør reduseres (i regjeringens budsjettforslag er denne
differansen 6,9 prosentpoeng). Gjennom senket selskapsskatt i kombinasjon
med økt utbytteskatt gjør man det mer lønnsomt å reinvestere overskuddet
i bedriftene, i stedet for å ta det ut som utbytte.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet beholder selskapsskatteprosenten som foreslått av regjeringen
(som innebærer en skattelettelse for bedriftene på ca. 5,4 mrd.
kroner påløpt), samtidig som utbytteskatten økes (slik bl.a. Scheel-utvalgets
har tatt til orde for).
Dette medlem vil vise til at
differansen mellom høyeste effektive marginalskatt på lønnsinntekt
og sum selskapsskatt og utbytteskatt reduseres fra 6,9 pst. til
1,5 pst. og at effektiv utbytteskatt økes til 36,9 pst. med Senterpartiets
budsjettalternativ. Dette foreslås gjennomført ved at utbytte mv.
økes med faktoren 1,42 i alminnelig inntekt.
Dette medlem viser for øvrig
til egne merknader i Innst. 2 S (2015–2016) og Innst. 3 S (2015–2016).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og slutter seg
til forslaget om å senke skattesatsen til 25 pst. Dette medlem viser
videre at det foreslås endringer i trinnskatten for å oppnå bedre
progresjon i skattesystemet. For å følge opp dette foreslås det
å øke faktoren som benyttes som grunnlag for utbytteskatt fra 1,15
til 1,40.
Regjeringens forslag om å redusere skattesatsen på
alminnelig inntekt fra 27 pst. til 25 pst. vil isolert sett gi et
stort provenytap i personbeskatningen. Skatteutvalget foreslår å
dekke inn hoveddelen av provenytapet gjennom en ny progressiv bruttoskatt
på personinntekt, trinnskatt, som også erstatter dagens toppskatt.
Trinn, satser og innslagspunkt inngår i Stortingets
skattevedtak § 3-1, som behandles i Innst. 3 S (2015–2016) med omtale
i innstillingens punkt 4.3.
Departementet viser til forslag til endringer
i skatteloven § 12-1 annet punktum, § 14-80 annet punktum og § 15-5
annet ledd.
Lovendringen skal tre i kraft med virkning fra 1. januar
2016.
Komiteen slutter seg
til regjeringens lovendringsforslag i skatteloven for å erstatte
dagens toppskatt med en ny trinnskatt, og viser til at trinn, satser
og innslagspunkt behandles i Innst. 3 S (2015–2016) punkt 4.3.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås at satsen
på trinn 1 reduseres til 0,5 pst., hvor satsen på trinn 2 økes til 1,8
pst., og hvor innslagspunktene på trinn 3 og 4 holdes nominelt uendret
med sats på hhv. 10,8 pst. og 13,8 pst.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår at satsene
i trinnskatten settes til 0,5 pst. for personinntekt utover 158 800
kroner, 0,9 pst. for personinntekt utover 224 900 kroner, 10,6 pst.
for personinntekt utover 550 500 kroner (8,6 pst. i Finnmark og
Nord-Troms) og 13,3 pst. for personinntekt utover 885 600 kroner. Dette medlem viser
for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2015–2016) og Innst.
3 S (2015–2016).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å øke innslagspunkt for trinn 1 på 200 000 kroner og trinn 2 på
300 000 kroner. Videre foreslås det å holde innslagspunktene for
trinn 3 og 4 på nominelt samme nivå som i 2015 og øke satsene med 3
prosentpoeng. Videre foreslås det å innføre et nytt trinn 5 med
marginalsats på 27 pst. og innslagspunkt på 1,5 mill. kroner.
Regjeringen foreslår å øke ligningsverdiene
av sekundærbolig og næringseiendom fra 70 pst. til 80 pst. av beregnet
markedsverdi.
Endringene i formuesverdsettelse gjør det nødvendig
å tilpasse reglene i eigedomsskattelova om verdsettelse av boliger
ved bruk av formuesgrunnlag.
Departementet viser til forslag til endringer
i skatteloven § 4-10 og eigedomsskattelova § 8 C-1. Det foreslås
at endringene i skatteloven trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2016. Den tilhørende endringen i eigedomsskattelova
foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med skatteåret
2018.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å redusere
ligningsverdien av aksjer til 80 pst., for å harmonisere verdifastsettelsen
av aksjer, sekundærbolig og næringseiendom.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ støtter økning av
ligningsverdien for sekundærbolig i tråd med regjeringens forslag,
men går imot forslaget om økt ligningsverdi på næringseiendom. Dette
medlem viser for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2015–2016)
og Innst. 3 S (2015–2016).
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo
å reversere den foreslåtte økningen av ligningsverdien på næringseiendom
fra 70 til 80 pst., men samtidig øke ligningsverdien av sekundærbolig
fra 70 til 100 pst. av beregnet markedsverdi.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder satser knyttet til eiendomsverdsettelse i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å øke likningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom til 90
pst. ved beregning av likningsformue.
Departementet foreslår at det gis særskilte
regler om at lån fra selskap til personlig aksjonær skal anses som
utbytte hos mottakeren og følgelig skattlegges etter aksjonærmodellen.
Det innebærer at den delen av lånet eventuelt sammen med ordinært
utbytte som overstiger skjermingsfradraget, skattlegges som alminnelig
inntekt på aksjonærens hånd.
Det foreslås at nedbetaling av lån som tidligere er
utbyttebeskattet, behandles som innskudd av ny kapital på aksjonærens
hånd. Det innebærer at tilbakebetalingsbeløpet fordeles og legges
til inngangsverdien på aksjonærens aksjer.
Det vil være behov for enkelte unntak fra regelen om
beskatning av lån til personlige aksjonærer. For eksempel kan kunder
i banker i mange tilfeller eie en mindre aksjepost i banken. Departementet
foreslår at slike unntak reguleres i forskrift.
Departementet foreslår at reglene om beskatning av
lån fra selskap til personlig aksjonær skal tre i kraft med virkning
for lån som tas opp etter fremleggelsen av proposisjonen. Det vil
si at lån som tas opp 7. oktober 2015 eller senere, omfattes av
reglene om utbyttebeskatning.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 10-11
fjerde til sjette ledd.
Departementet legger til grunn at økning av
saldo på lån som opprinnelig er tatt opp før innføringen av regelen,
skal behandles på samme måte som opptak av et nytt lån. Det vil
si at økningen av saldoen på det eksisterende lånet skattlegges
som utbytte. Etter departementets syn må det samme gjelde videreføring
eller forlengelse av lån som er forfalt.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Etter skatteloven § 5-22 ekstrabeskattes renter på
lån fra personlig skattyter til selskap. Ekstrabeskatningen kommer
i tillegg til den ordinære beskatningen av renter.
Det er gjort unntak fra ekstrabeskatningen for renter
på lån som knytter seg til mengdegjeldsbrev. Ved innføringen av
regelen ble det lagt til grunn at mengdegjeldsbrev er norske og
utenlandske obligasjoner som er gjenstand for omsetning i organiserte
markeder, hvorav det utstedes mange i sammenheng og med lik tekst.
I en dom inntatt i Rt. 2011 s. 1620 som gjaldt beskatning
av gevinst ved realisasjon av obligasjoner, kom Høyesterett til
at det ikke er noe krav om at obligasjoner er egnet for omsetning
i et organisert marked for at de skal kunne anses som mengdegjeldsbrev.
Denne dommen må trolig også legges til grunn ved tolkningen av reglene om
ekstrabeskatning av renter. Det betyr at det neppe kan oppstilles
et krav om at gjeldsbrev må være gjenstand for omsetning i et organisert marked
for å bli omfattet av unntaket fra ekstrabeskatning.
For å reflektere forutsetningene i forarbeidene da
regelen ble innført, foreslås det at bestemmelsens ordlyd presiseres
slik at unntaket skal gjelde «mengdegjeldsbrev som er gjenstand
for omsetning i organiserte marked innen seks måneder etter utstedelsen».
Provenyvirkningen av forslaget antas å være beskjeden.
Det vises til forslag til endring i skatteloven
§ 5-22 første ledd. Departementet foreslår at forslaget trer i kraft
straks med virkning fra og med inntektsåret 2016.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Gjeldende regler for den skattemessige behandlingen
av fordel ved privat bruk av yrkesbiler er til dels skjønnsmessig,
og hvordan skjønnet utøves kan ha økonomiske konsekvenser for den ansatte
og arbeidsgiveren. Reglene kan oppleves som uforutsigbare, vanskelige
å etterleve og til dels urimelige.
Skattedirektoratet sendte forslag til forbedringer av
regelverket på høring i mai 2015. Regjeringen vil følge opp med
forskriftsendringer som i hovedtrekk samsvarer med forslagene som
ble sendt på høring, men det foretas visse justeringer i lys av
høringsuttalelsene.
Hovedelementene i endringene er at det åpnes for
å beskatte den private fordelen ved bruk av yrkesbiler etter sjablongmetoden
for ordinære firmabiler, men med et særskilt bunnfradrag for å ta
hensyn til at yrkesbiler i mindre grad enn ordinære firmabiler er
egnet til privat bruk. Videre utvides virkeområdet for de særskilte
skattereglene for yrkesbiler til biler som også brukes til annen
privatkjøring enn reiser til og fra jobb. Reglene for hvilke biler
som skal omfattes, klargjøres. I utgangspunktet omfattes varebiler
i klasse 2 og lette lastebiler, slik disse er definert i forskrift
om engangsavgift.
Ved individuell verdsetting basert på faktisk privat
bruk legges det opp til at det kun skal benyttes én fast kilometersats
for all privatkjøring, mot to satser i dag. Dette er en forenkling.
Det vil bli stilt krav til dokumentasjon av yrkeskjøringen ved at
det må brukes elektronisk kjørebok.
Reglene om skattefri, sporadisk bruk av arbeidsgivers
bil gjøres klarere. Reglene vil angi maksimalt antall dager og antall
kilometer bilen kan brukes privat i løpet av et år uten at fordelen
av det blir skattlagt.
Reduksjonen i den ordinære firmabilbeskatningen
for biler som kjøres mer enn 40 000 kilometer i året, gjøres betinget
av at yrkeskjøringen dokumenteres ved bruk av elektronisk kjørebok.
Endringene gjennomføres ved forskriftsendringer
som vedtas av Finansdepartementet og Skattedirektoratet. Endringene
gis virkning fra og med inntektsåret 2016.
Komiteen tar omtalen
til etterretning.
Etter Særavtale for reiser innenlands for statens regning
har det til og med 2014 vært gitt godtgjørelse for ulegitimerte
småutgifter når reise og opphold dekkes av staten.
Småutgiftene som godtgjørelsen opprinnelig var ment
å dekke, omfattet merutgifter til avis, telefon og drikke mv. Godtgjørelsen
var i 2014 100 kroner per døgn ved reiser innenlands og 90 kroner
utenlands.
I den nye særavtalen om dekning av utgifter
til reise og kost innenlands som gjelder fra 1. januar 2015, er
godtgjørelsen fjernet. Den nye avtalen innebærer flere forenklinger,
med færre satser og større grad av ulegitimerte godtgjørelser. Fjerning
av godtgjørelsen for ulegitimerte småutgifter kan også sees i sammenheng
med at den nå har mindre praktisk betydning. Arbeidstaker har i mindre
grad enn tidligere ekstrautgifter til telefon og avis mv. på reise.
Etter skattereglene kan skattytere med opphold utenfor
hjemmet på grunn av arbeidet kreve fradrag for ulegitimerte småutgifter
etter en sats på 100 kroner per døgn. Videre er det fastsatt at godtgjørelse
inntil 100 kroner for slike småutgifter ikke anses å gi overskudd,
og derved kan utbetales skattefritt. Retten til skattefri godtgjørelse
eller fradrag gjelder bare for skattytere som er på overnatting,
og som enten får fri kost som naturalytelse eller krever fradrag
for faktiske kostnader til kost. Mange som er på yrkesreise eller
pendleropphold, får imidlertid kostgodtgjørelse etter sats, og da
er småutgifter innbakt i satsene og kan ikke kreves ekstra.
Hjemmelen for fradragsretten er skatteloven
§ 6-13. Godtgjørelser til utgifter i forbindelse med arbeid som
er fradragsberettigede, er skattefrie så langt de ikke gir overskudd,
jf. skatteloven § 5-11. Satser for fradrag og skattefri godtgjørelse
framgår av Skattedirektoratets årlige takseringsregler §§ 1-2-2
femte ledd, 1-2-3 femte ledd og 1-3-7.
Skatteetatens kontroller viser at det har vært framsatt
et betydelig antall uberettigede krav om fradrag for småutgifter.
Dette er avdekket blant annet i tilfeller der skattyter i all hovedsak
får dekket utgiftene av arbeidsgiver og ikke har krav på fradraget,
eller der skattyter ikke har praktisk anledning i arbeidssituasjonen
til å pådra seg de utgifter fradraget er ment å dekke.
Fjerning av fradraget for småutgifter og retten
til skattefri utgiftsgodtgjørelse, vil redusere de administrative
kostnadene ved fradragsføring og utgiftsgodtgjørelse for småbeløp
for skattemyndighetene og arbeidsgiverne. Det vil motvirke økt bruk
av fradragsretten og økt behov for kontroll siden det ikke lenger
utbetales godtgjørelse etter særavtalen for innenlandsreiser. Dette
vil være en forenkling og harmonisere skattereglene med endringen
i særavtalen. Videre har Norsk Regnskapsstiftelse i sin rapport
om forenklinger i bokføringsregelverket foreslått å fjerne skattefriheten
for småutgifter. Regjeringen vil derfor oppheve fradraget og skattefriheten
for ulegitimerte småutgifter.
Endringene vil bli gjennomført ved forskrifter fastsatt
av Skattedirektoratet, med virkning fra og med inntektsåret 2016.
Komiteen tar omtalen
til etterretning.
Reisefradraget gis for arbeidsreiser mellom
hjem og arbeidssted og ved besøksreiser til hjemmet. Utgifter til
arbeidsreiser er i utgangspunktet en privat utgift. Reisefradraget
kommer i tillegg til minstefradraget
Bunnbeløpet i reisefradraget ble økt fra 13 950 kroner
til 15 000 kroner i 2014 og til 16 000 kroner i 2015.
Regjeringen foreslår å øke bunnbeløpet i reisefradraget
til 22 000 kroner. I gjennomsnitt vil skatten øke med 1 350 kroner
i året for de som i dag krever fradraget. Fradraget vil med forslaget normalt
bli gitt for arbeidsreiser på drøyt 64 km tur/retur, mot 46 km med
dagens regler. Det anslås at om lag 125 000 færre skattytere vil kunne
kreve fradraget sammenlignet med dagens regler.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 6-44
første ledd annet punktum og annet ledd tredje punktum. Det foreslås
at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2016.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår å bedre
vilkårene for pendlerne. Innstrammingen i pendlerfradraget i regjeringens
budsjettforslag, samt innstrammingen som Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti foretok i fjorårets statsbudsjett,
reverseres. Bunnfradraget settes med dette tilbake til 15 000 kroner.
Samtidig økes kilometersatsen fra 1,50 kr/km til 1,60 kr/km for
reiselengde opp til 50 000 km/år og fra 0,70 kr/km til 1,60 kr/km for
reiselengde mellom 50 000 og 75 000 km/år. Dette medlem viser
til at dette i sum gir en skattelette for pendlerne på 790 mill.
kroner påløpt sammenlignet med regjeringens budsjettforslag. Dette
medlem viser for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2015–2016)
og Innst. 3 S (2015–2016).
Det maksimale årlige sparebeløpet i BSU ble
i 2014 økt fra 20 000 kroner til 25 000 kroner, og det samlede sparebeløpet
ble økt fra 150 000 kroner til 200 000 kroner. Regjeringen foreslår
å øke det samlede sparebeløpet ytterligere til 300 000 kroner, og
beholde maksimalt årlig sparebeløp nominelt uendret.
Departementet viser til forslag til endring
i skatteloven § 16-10. Departementet foreslår at endringen trer
i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2016.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og går imot
forslaget om å heve maksimalt sparebeløp.
Denne lovgivningsinnstillingen behandler ikke ulike
lovbestemte fradrag og grenser mv. som holdes nominelt uendret,
kun forslag til endringer i lovgivningen.
For fradrag, satser og grenser i personbeskatningen
som inngår i Stortingets årlige skattevedtak, vises det til Innst.
3 S (2015–2016) kapittel 3 og 4.
Normrenten er den laveste renten en arbeidsgiver
kan tilby på lån til arbeidstaker uten at det må betales skatt på
fordel av lav rente. Dersom arbeidsgivere tilbyr lån til en lavere
rente enn normrenten, skal det betales skatt av denne fordelen. Den
skattepliktige rentefordelen settes til differansen mellom normrenten
og renten som skattyter betaler.
Finansdepartementet innfører en ny modell for
å fastsette normrenten. Formålet er å etablere en metode som bedre
speiler nivået for renter i det alminnelige rentemarkedet enn gjeldende
modell, som tar utgangspunkt i korte renter på statskasseveksler.
Den nye modellen for å fastsette normrenten
tar utgangspunkt i data som rapporteres til Finansportalen. Uttrekket
av data fra Finansportalen tar utgangspunkt i boliglån på 1,5 mill.
kroner innenfor 50 pst. sikkerhet. Det beregnes et gjennomsnitt
av de fem beste tilbudene med landsdekkende markedsområde og uten
spesielle krav til yrkestilknytning eller medlemskap. Det gjøres
et fradrag i den beregnede gjennomsnittsrenten for at normrenten
ikke skal ligge nevneverdig over de beste lånetilbudene i markedet.
Tidspunkt for offentliggjøring av normrenten og hvilken periode
normrenten skal gjelde for (beregningsperioden) videreføres som i
dag. Også dagens regel for avrunding til nærmeste 0,10 prosentenheter
ved fastsettelse av normrenten, beholdes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
tar omtalen til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til innspillene
fra Norske Boligbyggelag (NBBL) om at forslag til ny rentemodell
bør utredes nærmere før den trår i kraft. NBBL melder i sine innspill
om bekymring rundt konsekvensene av forslaget om å endre beregningsmåten
for Husbankrenten. De skriver blant annet:
«I flg. Prop. 1 S er formålet å etablere en metode som
bedre speiler nivået for renter i det alminnelige rentemarkedet.
Etter NBBLs oppfatning bør dette hensynet balanseres mot andre mål
for Husbanken».
Disse medlemmer slutter
seg til innspillet om at det er behov for en bedre utredning av
konsekvensene av disse endringene.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunnen følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en
egen sak om ny modell for fastsettelse av normrenten og rentenivået
i Statens lånekasse for utdanning og Husbanken.»
Skattører og fellesskatt behandles i Innst.
3 S (2015–2016) punkt 4.6.
Enovas støtteordning til enøk-investeringer
i private boliger ble utvidet med virkning fra og med 2015. Endringene
innebar at ordningen ble rettighetsbasert for huseier, og at flere
tiltak ble omfattet. Enova stiller i 2015 minimum 250 mill. kroner
til disposisjon til denne ordningen, en økning på om lag 150 mill.
kroner i forhold til tidligere år.
Regjeringen foreslår at ordningen med tilskudd til
enøk-investeringer i private boliger knyttes til skattesystemet
gjennom et skattefradrag. Ordningen skal være basert på Enovas eksisterende støtteordning
til slike tiltak, men huseier skal kunne velge å få stønaden som
et skattefradrag ved skatteoppgjøret som alternativ til direkte støtte
fra Enova.
Det vises til forslag til ny § 6-11 i ligningsloven og
forslag til endringer i skattebetalingsloven § 7-1 fjerde ledd.
Endringene foreslås å tre i kraft 1. januar 2016.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ, i tråd med innspill
fra bl.a. NBBL, Virke, BNL og en rekke miljøorganisasjoner, foreslår
en utvidelse av rammen for regjeringens foreslåtte ordning for skattefradrag
for enøk-tiltak i private hjem fra 250 mill. kroner til 500 mill.
kroner. Dette gjøres gjennom utvidelse av tilsagnsfullmakten til
Energifondet med 250 mill. kroner. Tiltak på bygningsskallet og
andre tiltak som reduserer behovet for kjøpt energi og/eller som
reduserer klimagassutslipp inkluderes, og boligselskaper omfattes
av ordningen. Dette medlem viser for øvrig til egne
merknader i Innst. 2 S (2015–2016) og Innst. 3 S (2015–2016).
Komiteens medlem fra Venstre er
ikke spesielt imponert over regjeringens svært kreative måte å omgå
løftet om å innføre en fradragsordning for enøk-investeringer i
private boliger på, gjennom å innføre en såkalt valgfrihet om at
utbetalt støtte fra Enova skal skje i form av direkte utbetalt støtte
eller som et skattefradrag. Det eneste regjeringen oppnår med dette
forslaget, er økt byråkrati hos Skatteetaten og Enova.
Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo å innføre
en reell fradragsordning for enøk-investeringer innenfor en kostnadsramme
på inntil 50 000 kroner per bolig.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder skattefradrag for enøk-investeringer i denne innstilling,
men forventer at regjeringen kommer tilbake med en reell fradragsordning
i tråd med samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig
Folkeparti og Venstre i forbindelse med statsbudsjettet for 2017.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å innføre et skattefradrag for energieffektiviseringstiltak i private
bygg med et beløpstak på 50 000 kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag
om et skattefradrag (fradrag i inntekt) for energieffektiviseringstiltak
i private bygg (materiellkostnader og arbeidskostnader) på inntil 50 000
kroner.»
I revidert nasjonalbudsjett 2014 varslet regjeringen
en gjennomgang og vurdering av skattereglene for landbruket.
Som et resultat av gjennomgangen av eksisterende
ordninger foreslår regjeringen endringer i dagens særregler for
gevinstbeskatning ved realisasjon av landbrukseiendom med virkning
fra 2016. Regjeringen foreslår også en lettelse for gevinstbeskatning,
som i hovedsak har virkning i forbindelse med salg av landbrukseiendom
ut av familien, med virkning fra 2016.
Regjeringen foreslår at gevinst ved realisasjon av
alminnelig gårdsbruk og skogbruk ikke skal inngå i personinntektsgrunnlaget
for enkeltpersonforetak fra 2016. Forslaget innebærer at gevinst
knyttet til landbrukseiendom i enkeltpersonforetak kun blir beskattet
med satsen for alminnelig inntekt (25 pst. med regjeringens forslag).
Samtidig foreslår regjeringen at det særskilte skattefritaket
for gevinster ved salg av landbrukseiendommer internt i familien
avvikles. Endringen vil bidra til at landbrukseiendommer i større grad
kan komme for salg i det åpne markedet. For aktive gårdsbruk vil
den generelle regelen for generasjonsskifte (gavesalg) i næring
gi selger mulighet til å velge ikke å bli gevinstbeskattet mot at
kjøper overtar selgers skattemessige verdier.
Fast eiendom kan anses realisert på flere måter: salg,
ekspropriasjon, brann eller annen ulykke. Det er en generell regel
at gevinst ved ufrivillig realisasjon kan bli fritatt for skatt
dersom vederlaget innen tre år brukes til å erverve nytt objekt av
«samme art». I landbruk er det en særregel om at nytt objekt ikke
trenger å være av samme art når eiendommen er blitt ekspropriert.
Det foreslås at denne regelen utvides til også å gjelde når eiendommene
er realisert ved brann og annen ulykke. Endringen antas ikke å medføre
nevneverdig provenytap.
Gevinster ved tomtesalg i landbruket som ikke overskrider
150 000 kroner i ett inntektsår, er unntatt fra personinntektsberegning
i enkeltpersonforetak. Regjeringen foreslår at denne ordningen oppheves.
Det innebærer at særbehandlingen av en enkelt skattytergruppe fjernes,
og det vil likestille enkeltpersonforetak og aksjeselskap.
Om en aktivitet vurderes som virksomhet (næring),
har skattemessig betydning i flere sammenhenger. Skog med tilvekst
over såkalt husbehovsskog (3–5 m3 årlig
tilvekst) har tradisjonelt vært ansett som virksomhet og lignet særskilt.
Det er på det rene at skog med så lav tilvekst som dette ikke vil
bli ansett som virksomhet dersom en legger de alminnelige prinsipper
for skattemessig virksomhetsklassifisering til grunn. Departementet
legger til grunn at ligningsmyndighetenes virksomhetsvurdering for skog,
som for annen virksomhet, skal skje skjønnsmessig på bredt grunnlag,
og ikke lenger knyttes opp mot grensen for hva som anses som husbehovsskog.
Skog som drives i kombinasjon med jordbruk, og
som etter forslaget ikke lenger skal anses som egen virksomhet,
bør betraktes som en samlet enhet ved spørsmålet om det drives virksomhet eller
ikke. Avkastning av skog som ikke alene eller sammen med annen aktivitet
oppfyller vilkårene til virksomhet, beskattes som kapitalinntekt,
dvs. med en skattesats på 25 pst. med regjeringens forslag.
Departementet viser til forslag til endring
av skatteloven § 9-3 sjette og åttende ledd, § 9-7 femte ledd, § 12-11
fjerde ledd, § 14-73 første ledd og § 14-81 sjette ledd, samt opphevelse
av § 9-13.
Departementet foreslår at endringene knyttet
til gevinstbeskatning i landbruk og til endret virksomhetsavgrensning
i skog trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2016.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene og slutter seg til regjeringens
forslag om endringer i landbruksbeskatningen med unntak for det
som gjelder landbrukseiendommer og salg i familien, og går derfor
imot regjeringens forslag om å oppheve skatteloven § 9-13, samt
systemmessig tilhørende forslag til endringer i skatteloven § 9-3
og § 9-7.
Flertallet går på denne bakgrunn
imot regjeringens forslag i Prop. 1 LS (2015–2016) om endringer
i skatteloven romertall IV § 9-3 sjette ledd, § 9-3 åttende ledd
første punktum, § 9-7 femte ledd første punktum, og forslag om at
§ 9-7 femte ledd fjerde punktum og § 9-13 oppheves.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ gikk imot regjeringens
kraftige skatteskjerpelse for familiejordbruket. Dette medlem vil
vise til at et klart flertall på Stortinget har markert motstand
mot regjeringens forslag om å fjerne skattefritaket for gevinster
ved salg av landbrukseiendommer internt i familien, og er glad for
at budsjettavtalen følger opp stortingsflertallets syn på dette
området.
Dette medlem vil vise til at
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre sørger
for økt skatt ved tomtesalg i landbruket, gjennom tilslutning til
regjeringens forslag om å fjerne ordningen som frem til nå har sikret
at gevinster ved tomtesalg i landbruket som ikke overskrider 150 000
kroner i ett inntektsår, har blitt unntatt fra personinntektsberegning
i enkeltpersonforetak. Dette medlem vil videre vise
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett går imot denne
skatteskjerpelsen.
Dette medlem vil understreke
viktigheten av at denne endring av virksomhetsgrensene i skattemessig
forstand ikke skal få innvirkning på annet regelverk som omfatter skogbruksvirksomhet
slik at skogeiendommene kan drives på samme måte som i dag også
etter denne forenklingen.
Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår at ordningen skal settes i verk fra 2016. Dette medlem ber
om at det innføres en overgangsordning på fem år, slik at skogeiere
som er i en gjennomsnittsligning, kan fullføre denne. Dette medlem viser
til at en tilsvarende overgangsordning ble innført da gjennomsnittsligningen
ble fjernet for deltakerlignede selskaper i 2015.
Dette medlem viser for øvrig
til egne merknader i Innst. 2 S (2015–2016) og Innst. 3 S (2015–2016).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og går imot
forslaget om å avvikle skattefritaket for gevinster ved salg av landbrukseiendommer
internt i familien. Forslaget vil innebære en stor ekstrakostnad
for unge som skal ta over gårdsdriften og vil ha negative konsekvenser
for landbruksstrukturen i Norge med familieeide gårder og spredt
bosetning.
Norge innførte med virkning fra 2014 en regel om
sjablongmessig begrensning av fradraget for rentekostnader, jf.
skatteloven § 6-41. Hovedformålet var å gjøre det norske skattegrunnlaget mer
robust overfor overskuddsflytting gjennom rentefradraget, og samtidig
styrke rammebetingelsene for nasjonale bedrifter som konkurrerer
med flernasjonale selskap.
Regelen avskjærer fradrag for rentekostnader som
overstiger 30 pst. av en særskilt resultatstørrelse (skattemessig
«EBITDA» – resultat før renter, skatt og avskrivninger). Det er
bare fradrag for renter betalt til nærstående part (interne renter)
som eventuelt skal begrenses.
Regelen er ment å beskytte det norske skattegrunnlaget
mot overskuddsflytting gjennom kunstig høye rentefradrag. Det er
imidlertid fortsatt vide muligheter til overskuddsflytting innenfor gjeldende
regel. Skatteutvalget foreslo en rekke tiltak for å motvirke at
flernasjonale selskap flytter ut skattbare inntekter opptjent i
Norge (overskuddsflytting), herunder en kraftig innstramming i rentefradraget
for selskap. OECD la som et ledd i sitt arbeid mot overskuddsflytting
og uthuling av skattegrunnlaget (BEPS) i desember 2014 fram et diskusjonsnotat der
en skisserte løsninger for nasjonale rentebegrensningsregler som
er til dels strengere enn den norske regelen. Både Skatteutvalget
og OECD har lagt til grunn at det er nødvendig å inkludere renter
på lån til uavhengige långivere for at rentebegrensningsregler skal
være tilstrekkelig effektive mot overskuddsflytting. Departementet
er enig i at renter til uavhengige långivere i utgangspunktet bør
inkluderes i rentebegrensningen. Samtidig er departementet opptatt
av at en slik utforming av regelen ikke i for stor grad får virkning
for ordinære låneforhold. En slik utvidelse av regelen bør derfor
utredes nærmere, og vurderes i lys av OECDs anbefalinger.
Regjeringen mener likevel at en allerede i 2016 bør
stramme inn regelen som begrenser rentefradraget mellom nærstående
selskap (rentebegrensningsregelen). Departementet foreslår derfor
å stramme inn regelen for å begrense en større del av fradragene
som stammer fra overskuddsflytting, ved å redusere rammen fra 30
til 25 pst. av grunnlaget. Ytterligere endringer i rentebegrensningsregelen,
samt utvalgets øvrige forslag mot overskuddsflytting, er omtalt
i skattemeldingen.
Det vises til forslag til endring i skatteloven
§ 6-41 tredje ledd første punktum. Departementet foreslår at endringen
trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2016.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å inkludere
eksterne renter i rentebegrensningsreglen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke
at det er svært viktig å redusere muligheten for å flytte overskudd
mellom land i flernasjonale konsern. Her har både den rød-grønne
og nåværende regjering foretatt innstramminger, men det er fortsatt
rom for å gå lenger – noe dette medlem vil komme nærmere
tilbake til i forbindelse med behandlingen av skattemeldingen i
Stortinget. Dette medlem vil vise til at Senterpartiet
i sitt budsjettalternativ i denne omgang foreslår å stramme inn
rentebegrensningsregelen ytterligere utover regjeringens forslag,
gjennom å sette grensen for fradrag for rentekostnader til nærstående
som overstiger 20 pst. av resultat før skatt, renter og avskrivninger. Dette
medlem viser for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2015–2016)
og Innst. 3 S (2015–2016).
Regjeringen foreslår å heve det maksimale fradragsgrunnlaget
(beløpsgrensen) i Skattefunn for kostnader for egenutført FoU fra
15 til 20 mill. kroner. Samtidig foreslås det å heve den øvre grensen
for innkjøpt FoU fra godkjente forskningsinstitusjoner fra 33 til
40 mill. kroner. Det foreslås at summen av kostnader til egenutført
og innkjøpt FoU ikke kan overstige 40 mill. kroner.
Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 16-40
annet ledd. Det foreslås at endringen trer i kraft fra og med inntektsåret
2016.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre støtter regjeringens
forslag om å heve det maksimale fradragsgrunnlaget i Skattefunn
for egenutført FoU. Dette medlem viser videre til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo
å innføre et ekstra kriterium i Skattefunn-ordningen knyttet til
klima, miljø og energieffektivisering på hhv. 2 mill. kroner for
egenutført FoU og 4 mill. kroner for ekstern FoU.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder satser knyttet til Skattefunn-ordningen i denne innstilling.
Regjeringen foreslår å avskjære bruken av fritaksmetoden
i de tilfeller hvor det utdelende selskapet gis fradrag for utdelingen.
Et selskap som foretar en utdeling, vil blant annet kunne få fradrag
hvis hjemstaten behandler utdelingen som en rentebetaling. Hvis
mottakers hjemstat samtidig ser på utdelingen som et skattefritt
utbytte, gir det en asymmetrisk skattemessig behandling. Dette kan
typisk skje i tilfeller der et finansielt instrument har trekk av
både egenkapital og gjeld. Slike instrumenter blir ofte betegnet som
hybride lånearrangement eller hybride instrumenter.
Når land behandler slike instrumenter ulikt
for skatteformål (egenkapital/gjeld), kan det medføre at avkastningen
verken blir skattlagt i det utdelende selskapet eller i mottakerselskapet.
Det leder til såkalt dobbelt ikke-beskatning og er med på å redusere
nasjonale skattegrunnlag. Internasjonalt har det de siste årene
vært stor oppmerksomhet om utnyttelsen av hybride instrumenter og
hybride enheter til skatteplanlegging. Både EU og OECD har iverksatt
mottiltak. Hensikten med disse tiltakene er å nøytralisere uheldige
virkninger av at land kan behandle samme type finansielle instrument
mv. forskjellig for skatteformål.
I det norske skattesystemet skal fritaksmetoden hindre
at samme inntekt beskattes flere ganger innenfor en eierkjede av
selskap. Fritaksmetoden bygger derfor på en forutsetning om at overskuddet
har vært skattlagt tidligere i eierkjeden. Når et selskap som foretar
en utdeling får fradrag for det utdelte beløpet, slår ikke denne
forutsetningen til. Hvis fritaksmetoden gis anvendelse i disse tilfellene,
vil det bryte med grunnleggende nøytralitetsbetraktninger og det kan
gi uønskede tilpasningsmuligheter.
Departementet foreslår derfor en ny bestemmelse
i skatteloven § 2-38 tredje ledd, bokstav h. Den nye bestemmelsen
vil avskjære bruken av fritaksmetoden i den utstrekning et utdelende selskap
gis fradrag for utdelingen.
Virkningen av forslaget vil være at slike inntekter
i stedet skattlegges etter de alminnelige regler. For å kunne avskjære
bruken av fritaksmetoden etter den nye bestemmelsen må skattemyndighetene
se hen til den skattemessige behandlingen i landet utdelingen skjer
fra. Forslaget vil bringe norske regler mer i samsvar med den internasjonale
utviklingen på området. Departementet foreslår at endringen gis
virkning fra og med inntektsåret 2016.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I dag er skattereglene for verdipapirfond basert på
en sondring mellom aksjefond og obligasjonsfond. Fond som eier én
eller flere aksjer, anses som aksjefond. Beskatningen av aksjefond er
tilpasset skattereglene som gjelder for aksjer, mens beskatningen
av obligasjonsfond er basert på andre prinsipper og tilpasset skattleggingen av
rentepapirer.
Departementet foreslår å endre reglene slik
at de i større grad tar hensyn til at det kan være ulike typer verdipapir
i samme fond. De nye reglene vil løse flere av problemene som er
knyttet til dagens regelverk.
Dagens skatteregler innebærer for det første
en viss dobbeltbeskatning av renter i fond med både aksjer og rentepapirer,
sammenliknet med direkteeide rentepapirer. For det andre legger
reglene til rette for skattemessige tilpasninger. Det skyldes blant
annet at en liten aksjeandel i et fond gjør at hele fondet skattlegges
som aksjefond.
Det foreslås en ny bestemmelse om skattlegging av
verdipapirfond i skatteloven § 10-20.
Departementet foreslår at selve fondet skal
skattlegges på følgende måte:
Verdipapirfond skal fortsatt være egne skattesubjekter,
og skal som i dag følge skattereglene som gjelder for selskap. Særregelen
om at verdipapirfond er fritatt for skatteplikt på gevinst og ikke
har fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer i selskap hjemmehørende
i land utenfor EØS, foreslås videreført.
Ved utdeling til andelseierne skal fondet ha fradragsrett
for utdeling av renteinntekter. Hvor stor andel av utdelingen som
skal anses som rente, beregnes sjablongmessig ut ifra andelen rentepapirer
i fondet.
I dag er bare aksjefond subjekt etter fritaksmetoden.
Dette foreslås endret slik at alle verdipapirfond blir subjekt etter
fritaksmetoden, siden betegnelsen aksjefond bortfaller for skatteformål.
Andelseierne skal etter forslaget skattlegges
på følgende måte:
Utdeling fra verdipapirfond
med mer enn 80 pst. aksjeandel skattlegges som aksjeutbytte.
Utdeling fra verdipapirfond med mindre
enn 20 pst. aksjeandel skattlegges som renteinntekt.
Utdeling fra verdipapirfond med mellom
20 og 80 pst. aksjeandel splittes i én del som skattlegges som aksjeutbytte
og én del som skattlegges som rente, beregnet forholdsmessig ut
ifra aksjeandelen.
Aksjeandelen beregnes ut ifra forholdet mellom verdien
av aksjer og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse. Aksjer
i underliggende fond skal som hovedregel inngå i beregningen med
en tilsvarende forholdsmessig del.
Bare den delen av andelens inngangsverdi som tilsvarer
aksjeandelen i ervervsåret, gir grunnlag for å beregne skjerming
etter aksjonærmodellen. Utdeling som skattlegges som renteinntekt,
gir ikke rett til fradrag for skjerming eller skattefritak etter
fritaksmetoden.
Ved innløsning av andel og andre former for
realisasjon, beregnes gevinst og tap på andelen etter vanlige regler.
For andelseiere i fond med andre verdipapirer enn aksjer, begrenses
skattefritak etter fritaksmetoden forholdsmessig, beregnet ut ifra
aksjeandelen i salgsåret og i ervervsåret.
Dersom fondet ikke har innrapportert opplysninger
som er nødvendige for å fastsette aksjeandelen ved årsskiftet, må
andelseier dokumentere dette. Dersom tilfredsstillende dokumentasjon
ikke foreligger, skattlegges utdelingen som rente. Når fondet ikke
selv innrapporterer opplysninger, foreslås en forenklet modell for
å hensynta andeler i underliggende fond. Andeler i underliggende
fond inngår da bare i beregningen dersom de utgjør mer enn 25 pst.
av samlet verdi ved inntektsårets begynnelse. Det tas heller ikke
hensyn til aksjer som eies av underliggende fond lenger ned i eierkjeden
enn ett ledd. Dersom dokumentasjon kun mangler for andel i underliggende
fond, anses andelen i fondet som andre verdipapirer enn aksjer.
De foreslåtte reglene vil gi mer likeartede
rammebetingelser for ulike typer norske og utenlandske fond, og
bidra til en mer rettferdig konkurransesituasjon i markedet. Reglene
vil kunne gi økt skatt for enkelte og redusert skatt for andre,
avhengig av sammensetningen av porteføljen i fondet. Departementet
har ikke tilstrekkelig grunnlag til å beregne provenyvirkningene av
dette.
Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 2-38
første ledd b og § 10-13 første ledd siste punktum. Bestemmelsene
i skatteloven § 10-1 tredje ledd, § 10-5, § 10-12 første ledd siste punktum,
§ 10-30 tredje ledd og § 10-31 tredje ledd foreslås opphevet. I
tillegg foreslås en ny bestemmelse i skatteloven § 10-20.
Reglene foreslås gjort gjeldende fra og med inntektsåret
2016.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Forsikringsselskap får fradrag for sine avsetninger
til å dekke eller sikre forpliktelser overfor de forsikrede. Fradragsretten
følger av en spesialbestemmelse i skatteloven § 8-5.
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/138/EF (Solvens
II), som samler alle EUs forsikringsdirektiver i ett direktiv, skal
gjennomføres i norsk rett innen 1. januar 2016. Solvens II-regelverket
innebærer nye krav til forsikringsselskapenes kapital og avsetninger
mv. Formålet med reglene er å underlegge forsikringsselskapene krav
til egenkapital og avsetninger som bedre reflekterer risikoen i
selskapene enn det som følger av dagens regler.
Finansdepartementet sendte den 21. mai 2015
på høring et forslag om endring av skatteloven § 8-5. Forslaget
gikk ut på at fradragsretten skulle baseres på forsikringstekniske
avsetninger etter det nye Solvens II-regelverket. Endringene skulle
tre i kraft fra og med inntektsåret 2016.
Departementet har vurdert høringsinnspillene
og kommet til at det er behov for mer tid til å utrede endringsforslaget.
Departementet fremmer derfor ikke i denne proposisjonen forslaget
til endringer som ble beskrevet i høringsnotatet. I stedet foreslår
departementet at skatteloven § 8-5 endres slik at det framgår at
fradraget inntil videre skal beregnes på samme måte som etter dagens
regler.
Departementet vil arbeide videre med å utrede
et forslag til nye avsetningsregler som kan tre i kraft tidligst
i 2017.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I forbindelse med budsjettet for 2015 ble det
vedtatt å heve nedre grense i grunnrenteskatten, slik at vannkraftverk
med effekt fra 5,5 MVA til 10 MVA ikke lenger skal betale grunnrenteskatt, jf.
endringslov 19. desember 2014 nr. 80. Ettersom fritaket reiser statsstøtterettslige
problemstillinger, ble ikrafttredelsen utsatt i påvente av et positivt
vedtak fra ESA. ESA har i brev av 23. juni 2015 gitt uttrykk for
at økt nedre grense i grunnrenteskatten ikke utgjør statsstøtte
i EØS-rettslig forstand. I statsråd 18. september 2015 ble det besluttet
at økningen av nedre grense skal gjelde med virkning fra og med
inntektsåret 2015.
I Prop. 1 LS (2014–2015) ble det argumentert
for at nedre grense i naturressursskatten bør heves samtidig som
nedre grense i grunnrenteskatten heves. Eier av kraftverk med generatorer
som har effekt over 5,5 MVA, betaler etter dagens regler naturressursskatt
for det enkelte kraftverk på 1,3 øre per kWh av gjennomsnittlig
samlet produksjon de siste syv inntektsår, jf. skatteloven § 18-2.
Naturressursskatten fordeles med 1,1 øre til kommunen og 0,2 øre
til fylkeskommunen kraftverket ligger i. Naturressursskatten er
fradragsberettiget krone for krone mot utliknet fellesskatt til
staten, og eventuelt ubenyttet fradrag kan framføres med rente.
Naturressursskatten er derfor ikke en effektiv skatt på selskapene,
men omfordeler skatt fra staten til kommuner og fylkeskommuner med
kraftverk.
Naturressursskatten ble innført i forbindelse
med kraftskattereformen 1997. Som omtalt i Prop. 1 LS (2014–2015)
punkt 5.4 var intensjonen å omfordele grunnrenteskatt fra staten
til kommuner og fylkeskommuner. Når nedre grense heves, vil ikke
staten lenger kreve inn grunnrenteskatt fra kraftverk under 10 MVA.
Grunnlaget for omfordeling av grunnrente fra staten til kommuner og
fylkeskommuner via naturressursskatten er derfor ikke lenger til
stede. Like grenser i naturressursskatten og grunnrenteskatten vil
også gjøre regelverket enklere for både skattytere og Skatteetaten.
I tråd med det som ble signalisert i budsjettet for 2015 foreslår
regjeringen derfor at grensen for naturressursskatt heves til 10
MVA når nedre grense i grunnrenteskatten heves, det vil si fra og
med inntektsåret 2015. Det vises til forslag til endring i skatteloven
§ 18-2 annet ledd annet punktum.
Kommunenes proveny fra naturressursskatten for
kraftverk med effekt mellom 5,5 MVA og 10 MVA anslås til om lag
20 mill. kroner påløpt i 2015 og bokført i 2016. Når rammene for
kommunenes inntekter blir fastlagt for 2016, vil kommunens samlede
reduksjon i naturressursskatt kompenseres med en tilsvarende økning
fra andre skatteinntekter. Samlet vil derfor både kommunesektoren
og staten komme uendret ut. For den enkelte kommune som får lavere naturressursskatt,
kan imidlertid de samlede inntektene bli noe redusert. De direkte
utslagene vil i stor grad bli motvirket gjennom skatteutjevningen
i kommunenes inntektssystem.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ går imot regjeringens
foreslåtte endringer i beskatningen av vannkraftverk, herunder forslaget
om å heve innslagspunktet for naturressursskatten som vil medføre
lavere naturressursskatt til vannkraftkommunene. Dette medlem viser
for øvrig til egne merknader og forslag i Innst. 2 S (2015–2016)
og Innst. 3 S (2015–2016).
Merverdiavgiften er en generell forbruksavgift som
i utgangspunktet ilegges alle varer og tjenester. Enkelte varer
og tjenester er fritatt for merverdiavgift, blant annet trykt skrift
(aviser, tidsskrift, bøker).
Merverdiavgiftsfritaket for aviser omfatter
kun aviser som er trykt på papir. Aviser i elektronisk form ilegges
merverdiavgift med 25 pst. For å gi avgiftsmessig likebehandling
av nyheter på papir og i elektronisk form, foreslår regjeringen
å utvide fritaket til å omfatte elektroniske tjenester som hovedsakelig
inneholder nyheter og aktualiteter. Det foreslås at fritaket fastsettes
i merverdiavgiftsloven § 6-2, samt at departementet gis fullmakt
til å fastsette nærmere regler i forskrift.
Departementet er i dialog med EFTAs overvåkingsorgan
(ESA) om fritaket og avgrensningen av det og vil sende formell notifikasjon
så snart som mulig. Forslag til endringer i merverdiavgiftsforskriften
vil bli sendt på høring. Det foreslås at Kongen gis fullmakt til
å iverksette lovendringen. Fritaket vil bli iverksatt så snart ESAs
godkjenning foreligger og forskrift er fastsatt.
Departementet viser til forslag til endringer
i merverdiavgiftsloven §§ 6-2, 7-1 og 9-1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Finansdepartementet i samråd med berørte departementer
er nå i sluttfasen med å utarbeide notifikasjon til ESA. Endelig
notifikasjon er foreløpig ikke sendt, men det har vært omfattende
dialog med ESA. Før fritaket kan iverksettes må utkast til forskrift
med nærmere avgrensninger av fritaket mv. på høring med minst seks
ukers høringsfrist.
Forslaget i høringsnotatet vil avhenge av ESAs tilbakemelding.
Arbeidet med disse prosessene innebærer at fritaket trolig ikke
kan innføres fra 1. januar 2016 og at et mer realistisk iverksettingstidspunkt
er 1. mars 2016.
På denne bakgrunn legges det til grunn at innføring
av merverdiavgiftsfritak for elektroniske nyhetstjenester tidligst
kan skje 1. mars 2016. Fritaket er foreslått å tre i kraft fra den
tid Kongen bestemmer, og det er derfor ikke behov for ytterligere
lovendringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, tar omtalen
til etterretning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og går imot
forslaget om å utsette innføring av merverdiavgiftsfritaket for elektroniske
nyheter til 1. mars 2016.
Etter skatteloven § 6-1 gis det fradrag for
«kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre
skattepliktig inntekt». I skatteloven § 6-24 er det gitt en særregel
som gir fradragsrett for kostnader knyttet til inntekter som omfattes av
fritaksmetoden. I bestemmelsens annet ledd er det presisert at det
ikke gis fradrag for ervervskostnader.
I enkelte tilfeller pådrar selskaper seg kostnader i
forbindelse med planlagte oppkjøp som ikke blir gjennomført. Det
er omtvistet om slike kostnader omfattes av fradragsretten etter
skatteloven § 6-24. Departementet er kjent med at ulike klagenemnder
i Skatteetaten har kommet til forskjellig resultat når det gjelder
dette spørsmålet. I en dom fra Asker og Bærum tingrett avsagt 20. mars
2015, fikk skattyter medhold i at kostnader knyttet til forberedelse
av et oppkjøp som ikke ble gjennomført, var fradragsberettiget.
Denne dommen er anket.
Både begrunnelsen for å innføre regelen som
ble angitt i Ot.prp. nr. 1 (2005–2006), og sammenhengen i regelverket,
tilsier etter departementets syn at bestemmelsen i skatteloven § 6-24
annet ledd må leses slik at den omfatter kostnader av en slik art
at de skal aktiveres på kostprisen hvis kjøpet gjennomføres.
Den uklare rettstilstanden som foreligger er
etter departementets oppfatning uheldig. Det kan ta tid før spørsmålet
er endelig avgjort i rettsapparatet. Departementet foreslår derfor
at det inntas en presisering i skatteloven § 6-24 annet ledd, slik
at kostnader knyttet til aksjeerverv som ikke gjennomføres, på samme
måter som ervervskostnader for aksjer der ervervet gjennomføres, ikke
er fradragsberettiget. Den foreslåtte endringen er etter departementets
syn en presisering av gjeldende rett. Forslaget har derfor ikke
særskilte administrative kostnader eller provenymessige konsekvenser.
Det vises til forslag til endring i skatteloven
§ 6-24 annet ledd. Departementet foreslår at endringen trer i kraft
straks med virkning fra og med inntektsåret 2016.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Departementet foreslår å oppheve skatteloven § 16-50
om refusjon av toppskatt og trygdeavgift for aktiv deltaker i selskap.
Reglene om refusjon ble vedtatt i 1992 og må ses i sammenheng med den
såkalte delingsmodellen som ble opphevet fra og med 1. januar 2006.
Reglene om refusjon har nå mistet sin praktiske betydning.
Refusjonsbestemmelsen i skatteloven § 16-50 gir
aktive selskapsdeltakere rett til refusjon av toppskatt og trygdeavgift
på personinntekt som er beregnet etter delingsmodellen. Refusjonen kan
etter bestemmelsen kreves fra selskapet hvor det er utøvet aktivitet.
Personinntekt etter delingsmodellen ble sist beregnet for inntektsåret 2005.
Fordi refusjon ikke kan kreves før skatten og trygdeavgiften er
utlignet og betalt, og dette kan trekke ut i tid i endringssaker
mv., er bestemmelsen ikke opphevet tidligere. Etter hvert som skatt
etter delingsmodellen er ilignet og betalt, har bestemmelsen mistet
sin praktiske betydning. Etter departementets vurdering bør bestemmelsen
oppheves, som ledd i opprydding i regelverket.
Skatteloven § 10-11 annet ledd tredje punktum inneholder
en henvisning til § 16-50. Også denne bestemmelsen foreslås opphevet.
Det vises til forslag om opphevelse av skatteloven
§ 10-11 annet ledd tredje punktum og § 16-50. Det foreslås at opphevelsene
får virkning fra og med inntektsåret 2016.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Etter folketrygdloven § 23-4 har Stortinget
kompetanse til å gi særlige bestemmelser om avgifter og tilskott
for visse grupper, herunder frivillige medlemmer i utlandet og utenlandske
sjømenn som er ansatt på norske skip i utenriksfart. Denne kompetansen
kan delegeres til Kongen.
Stortinget har i alle senere år delegert kompetansen
etter folketrygdloven § 23-4 til å gi særlige bestemmelser til Kongen.
I stortingsvedtaket om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden
for 2015 er delegasjonsvedtaket inntatt i § 9.
Grunnlag og satser mv. for ovennevnte grupper fastsettes
på samme måte hvert år, med mindre justeringer blant annet som følge
av justeringer i statsbudsjettet for øvrige medlemmer av folketrygden.
Forberedelsene av disse forskriftene skjer i Arbeids- og sosialdepartementet,
i samråd med Finansdepartementet.
Departementet kan ikke se at fastsettingen av disse
forskriftene reiser spørsmål som det er behov for å behandle i statsråd
og vedtas av Kongen. Videre medfører behandling i statsråd og vedtakelse
av Kongen at det er vanskelig å fastsette forskriftene før årsskiftet,
ettersom delegasjonsvedtaket normalt vedtas av Stortinget medio
desember.
Avgiftssatser mv. i disse forskriftene gjelder
fra 1. januar i det inntektsåret budsjettet gjelder. I noen tilfeller
er disse forskriftene nødvendige for at arbeidsgivere kan gjennomføre
korrekt forskuddstrekk og innrapportering til skattemyndighetene.
Slikt trekk og innrapportering skal skje senest den 5. i påfølgende
måned, dvs. senest den 5. februar for ytelser gitt i januar. For
at dette skal kunne skje så enkelt som a-opplysningsordningen er
ment å legge til rette for, må forskriftene fastsettes senest innen
utgangen av desember året før.
Ovennevnte forhold tilsier etter departementets vurdering
at Stortinget bør kunne delegere forskriftskompetansen til fagdepartementet
(Arbeids- og sosialdepartementet). Departementet foreslår derfor
en endring i folketrygdloven § 23-4, slik at Stortinget gis hjemmel
til å delegere sin forskriftskompetanse til departementet.
Dersom forslaget blir vedtatt, vil det først
få betydning for senere stortingsvedtak om avgifter til folketrygden.
Dette skyldes at Stortinget vedtar stortingsvedtaket for 2016 før
forslaget til lovendring i denne proposisjonen er ferdig behandlet
i Stortinget og ev. sanksjonert av Kongen. For inntektsåret 2016
vil Arbeids- og sosialdepartementet legge til rette for at Kongen
så raskt som mulig etter Stortingets behandling av stortingsvedtaket
kan fastsette de nødvendige forskrifter.
Forslaget innebærer at det vil bli enklere å
fastsette forskriftene i rimelig tid før årsskiftet. Tidligere fastsetting
av forskriftene gjør det enklere for arbeidsgiver å gjennomføre
korrekt forskuddstrekk og innrapportering under a-opplysningsordningen,
og vil redusere behovet for korrigeringer i ettertid. Forslaget
har ingen økonomiske konsekvenser.
Det vises til forslag til endring i folketrygdloven § 23-4.
Endringen foreslås å tre i kraft straks.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I grenseoverskridende tilfeller må folketrygdlovens
bestemmelser om finansiering (avgiftsplikt) sees i sammenheng med
avtaler mellom Norge og ett eller flere andre land om rettigheter og
plikter på trygdeområdet, såkalte trygdeforordninger eller trygdeavtaler.
Dette gjør at det i visse tilfeller kan være
vanskelig å lese ut av loven om man har plikt til å svare trygdeavgifter.
I 2011 ble avgiftsplikten etter loven gjort klarere for personer
som ikke er medlemmer av norsk folketrygd etter folketrygdlovens
ordlyd, men «som er omfattet av norsk trygdelovgivning etter trygdeavtale».
Det gjenstår imidlertid en gruppe avgiftspliktige der
avgiftsplikten ikke framgår direkte av ordlyden. Dette gjelder personer
som er bosatt i et annet EØS-land, og som mottar pensjon eller uføretrygd
fra Norge, samtidig som Norge etter trygdeforordningen i EØS anses
som kompetent stat for helsetjenester. Norge vil som kompetent stat
være ansvarlig for å dekke utgiftene til nødvendige helsetjenester
som pensjonisten/den trygdede mottar i bostedslandet, men vil også
ha rett til å kreve trygdeavgifter av ytelser til personen.
Etter gjeldende tolkning og praksis svares det trygdeavgifter
for denne gruppen i dag. Pensjonister svarer trygdeavgift etter
lav sats og uføretrygdede etter mellomsats. Det foreslås ingen endringer
av avgiftspliktens grunnlag eller omfang.
Departementet foreslår å endre ordlyden i folketrygdloven
§ 23-4 a slik at hjemmelen for avgiftsplikt i disse situasjonene
kommer klarere fram. Det samme gjelder hjemmelen for arbeidsgiveravgift,
i de få tilfellene dette er aktuelt, eksempelvis når pensjonen betales
direkte fra arbeidsgiver (over drift).
Videre foreslås det en endring av kompetansebestemmelsen
i folketrygdloven § 24-1, som regulerer oppgavefordelingen mellom
Nav og Skatteetaten i avgiftssaker. Endringen innebærer at ordlyden
også omfatter personer som ikke er medlemmer i folketrygden, men
som skal betale avgift fordi Norge er kompetent stat for helsetjenester.
Det betales trygdeavgifter for denne gruppen pensjonister/trygdede
etter gjeldende regler, jf. over. Forslaget antas derfor ikke å
ha økonomiske eller administrative konsekvenser, men gjør regelverket
enklere tilgjengelig. Det vises til forslag til endring av folketrygdloven
§§ 23-4 a og 24-1. Endringene foreslås å tre i kraft straks.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I desember 2013 vedtok WTOs ministerkonferanse
teksten til en ny global avtale om handelsfasilitering. Protokollen
om endring av WTO-avtalen ble vedtatt i november 2014. Avtalen om handelsfasilitering
vil tre i kraft når to tredjedeler av WTOs medlemmer har godkjent
protokollen. Avtalen forutsettes gjennomført av alle industriland
ved ikrafttredelse.
UD fremmet en proposisjon for Stortinget i høst om
samtykke til godkjennelse av protokoll av 27. november 2014 om endring
av Marrakesh-avtalen om opprettelse av Verdens handelsorganisasjon
(innsetting av avtalen om handelsfasilitering), slik at Norge kan
slutte seg til avtalen innen WTOs ministermøte i desember 2015 (Prop. 155 S
(2014–2015)).
Gjennomføring av avtalen om handelsfasilitering
nødvendiggjør enkelte endringer i tolloven og i tollforskriften.
Departementet foreslår at det i tolloven kapittel 12 tas inn en
ny bestemmelse som gir departementet fullmakt til å gi forskrift om
regelmessige konsultasjoner mellom de ulike myndigheter som har
ansvar og oppgaver i tilknytning til vareførsel over landegrensen
og næringslivet. Forslaget har ikke vært på høring. Departementet
vil komme tilbake med ev. forslag om øvrige nødvendige endringer
i tolloven som følge av avtalen. Forslaget antas ikke å ha større
administrative eller økonomiske konsekvenser for næringslivet eller
de berørte myndighetene.
Det vises til forslag til ny § 12-16 i tolloven.
Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2016.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet forutsetter
at lovendringene som blir fremmet, ikke vil avgrense norske styresmakters
handlingsrom for formålstjenlig håndtering av ulike grense- og tollspørsmål.
For øvrig støtter dette medlem regjeringens forslag.
Etter tolloven § 12-13 kan tollmyndighetene avgi
bindende forhåndsuttalelse om varers klassifisering. Ved lov 22. juni
2012 nr. 37 ble det vedtatt en endring av tolloven § 12-13 som utvider
omfanget av tilfeller det kan gis forhåndsuttalelser om. Dette gjelder
uttalelser om opprinnelse, og toll og gebyrer som vil påløpe ved
innførsel eller utførsel av en vare, eller beregningsmåten for disse.
Endringen omfatter også plikt til å svare gebyr for forhåndsuttalelse
og regulerer klageadgang og adgang til domstolsprøving.
Endringsloven har ikke blitt satt i kraft. Etter
at den ble vedtatt har det vist seg at dens bestemmelser om at en
forhåndsuttalelse ikke kan påklages i egen sak, men bare påklages
sammen med det vedtak hvor uttalelsen legges til grunn, har reist
enkelte spørsmål knyttet til våre folkerettslige forpliktelser.
Samtidig har departementet hatt på høring et utkast til ny skatteforvaltningslov
som vil ha regler om bindende forhåndsuttalelser på skatte- og avgiftsområdet
for øvrig. I høringen er det foreslått at bindende forhåndsuttalelser
skal kunne påklages administrativt.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at
endringsloven endres slik at det framgår av tolloven § 12-13 at
også forhåndsuttalelser etter denne bestemmelsen kan påklages administrativt.
Det foreslås også at plikten til å svare gebyr endres fra en ubetinget
plikt til en adgang til å fastsette gebyr.
Forslagene antas ikke å ha vesentlige økonomiske
eller administrative konsekvenser for næringslivet eller for tollmyndighetene. Forslagene
innebærer en styrking av rettssikkerheten for de som ber om forhåndsuttalelser
sammenlignet med ordningen etter den vedtatte endringsloven. Forslagene
antas heller ikke å ha provenyvirkninger.
Forslagene har ikke vært på høring. Begge forslagene
vil være til gunst for de som anmoder om forhåndsuttalelse. Det
foreslås at endringene trer i kraft straks.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Departementet foreslår endringer i ligningslovens
regler om opplysningsplikt om finansiell informasjon. Forslaget
innebærer at bestemmelsene om opplysningsplikt om finansiell informasjon
samles i én bestemmelse i ligningsloven kapittel 5 om opplysningsplikt
for tredjepart. I tillegg foreslås enkelte endringer som følge av
at Norge har forpliktet seg til å implementere OECDs nye internasjonale
standard for automatisk utveksling av finansielle kontoopplysninger
på skatteområdet, kjent som «the Common Reporting Standard» (CRS).
Endringene går ut på tilpasninger i forskriftshjemler i ligningsloven
kapittel 5, innføring av en særskilt bestemmelse om omgåelse, samt
at virkeområdet for pålegg om bokføring utvides.
Det vises til forslag til endringer i ligningsloven §§ 5-3
til 5-5, 5-9, 5-12 og 6-6.
Departementet foreslår at lovendringene skal
tre i kraft straks. Pliktene etter ligningsloven § 5-3 vil imidlertid
være begrenset av gjeldende forskrifter inntil nye rapporteringsløsninger
er på plass og nye forskrifter er vedtatt.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Departementet foreslår endringer i lov 13. juni 1980
nr. 24 (ligningsloven) § 6-3 nr. 2 bokstav a slik at forvaltningsorganer
får plikt til å gi opplysninger til Skatteetaten om skattyteres
gjeld, renter og beløp til gode. Det foreslås at endringen får virkning
fra og med inntektsåret 2015.
Ulike forvaltningsorganer utbetaler store beløp til
privatpersoner og næringsdrivende som ledd i sin virksomhet. Eksempelvis
utbetaler Nav og Statens pensjonskasse trygdeytelser og pensjoner,
fylkesmenn og kommuner utbetaler erstatninger og offentlige tilskudd,
HELFO utbetaler refusjoner og driftstilskudd og Husbanken utbetaler
statlig bostøtte.
I forbindelse med utbetalte ytelser fra et forvaltningsorgan
kan etteroppgjør og feilutbetaling føre til at organet gjør vedtak
om tilbakebetaling av stønad eller tilskudd. Renter som er påløpt
og ubetalt restkrav per 31. desember samme år utgjør kostnader og
gjeld som skattyter har rett til fradrag for, jf. skatteloven § 6-40
og § 4-1. Ligningsloven § 5-3 regulerer plikt til å gi opplysninger
om fordringer og gjeld, men er begrenset til å gjelde finansinstitusjoner,
verdipapirforetak, pensjonskasser mv. og offentlige organer som
driver utlånsvirksomhet som næring. Offentlige organer som ikke
driver ordinær utlånsvirksomhet har dermed ikke plikt til å rapportere
skattyterens gjeld og renter som oppstår som følge av feilutbetalinger
og etteroppgjør, og skattyteren kan miste rettmessige fradrag om
han ikke selv fører beløpene i selvangivelsen.
I noen tilfeller betaler stønadsmottakeren tilbake et
høyere beløp enn tilbakebetalingskravet. Om det overskytende beløpet
ikke er utbetalt innen 31. desember, oppstår det et beløp til gode
som er skattepliktig som formue. Også dette beløpet må skattyter
selv føre opp i selvangivelsen.
Ved innføring av ny uføretrygd fra 1. januar 2015
skal Nav hvert år gjennomføre et etteroppgjør med kontroll av utbetalt
uføretrygd mot mottakerens eventuelle arbeidsinntekt. Etteroppgjør
og omregning av uføretrygd skjer etter ordinær ligning i året etter
utbetalingsåret. Første etteroppgjør blir høsten 2016 for inntektsåret 2015.
Nav forventer mellom 80 000–100 000 etteroppgjør for mottakere av
uføretrygd som Nav antar vil ha en inntekt som er høyere enn sin inntektsgrense.
I tillegg oppstår feilutbetalinger når vilkårene for rett til en
ytelse fra Nav ikke var oppfylt, for eksempel når mottakeren har
gitt feil opplysninger i søknad om sykepenger, dagpenger eller stønad
til enslig forsørger.
Når etteroppgjør og feilutbetaling resulterer
i krav om tilbakebetaling, får skattyter en nedbetalingsplan med
trekk i trygdeutbetaling eller lønn eller med krav om innbetaling.
Navs egne prognoser tilsier at ca. 40 000 saker per år kan føre
til vedtak om tilbakebetaling av uføretrygd i etteroppgjøret. Nav
antar at 40 pst. av stønadsmottakerne vil ha nedbetalt gjelden i
løpet av samme år. Omtrent 60 pst. av stønadsmottakerne vil dermed
ha gjeld fra tilbakebetalingskravet per 31. desember. Av disse vil
ca. 10 pst. fortsatt ha en restgjeld per 31. desember året etter.
Nav hadde 35 430 nye feilutbetalingssaker i 2014.
Tilbakebetalingskravene utgjorde til sammen 1,24 mrd. kroner. Tallet
på feilutbetalingssaker med restgjeld per 31. desember 2014 var 41 102
og samlet gjeld var på ca. 2,4 mrd. kroner.
Departementet foreslår at endringen i ligningsloven
§ 6-3 nr. 2 bokstav a får virkning fra og med inntektsåret 2015,
slik at den skal gjelde for rapportering i 2016.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
De aller fleste næringsdrivende leverer selvangivelse
og merverdiavgiftsoppgave elektronisk. Et mindretall leverer imidlertid
fortsatt selvangivelsen og merverdiavgiftsoppgaven på papir. Dette
medfører lavere datakvalitet enn det som oppnås ved elektronisk
levering, til ulempe både for den oppgavepliktige og Skatteetaten.
I tillegg påfører det Skatteetaten kostnader. Skattedirektoratet
har i rapport om elektronisk rapportering 19. mars 2015, som har
vært på høring, vurdert plikt til å levere selvangivelsen for næringsdrivende
elektronisk og opphevelse av adgangen til å levere merverdiavgiftsoppgaven
på papir. I rapporten anbefalte direktoratet å innføre krav om elektronisk
levering av selvangivelsen for næringsdrivende og at muligheten
til å søke dispensasjon fra plikten til å levere merverdiavgiftsoppgaven
elektronisk blir opphevet. Departementet foreslår å endre reglene
i ligningsloven for levering av selvangivelse og reglene i merverdiavgiftsloven
om merverdiavgiftsoppgave slik at elektronisk levering blir obligatorisk.
Det vises til endringer i ligningsloven § 4-2
nr. 6 og merverdiavgiftsloven § 15-7 tredje ledd tredje punktum
og § 15-7 fjerde ledd annet punktum og § 21-2 annet ledd.
Det foreslås at endringene i ligningsloven gjøres gjeldende
fra og med 1. januar 2016, det vil si for selvangivelsen for inntektsåret
2015. Endringene i merverdiavgiftsloven foreslås gjort gjeldende
fra og med 1. januar 2016.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Som et ledd i uførereformen, som ble iverksatt 1. januar
2015, ble skattereglene endret slik at uføreytelser fra folketrygden
og uføreytelser fra andre ordninger nå blir skattlagt som lønn.
Når uføreytelser blir skattlagt som lønn, er det naturlig at de
også blir behandlet som lønn i forbindelse med forskuddstrekket.
Finansdepartementet foreslår derfor endringer i skattebetalingsloven
§§ 5-5 og 5-7 slik at det klargjøres at forskuddstrekkordningen
for uføreytelser skal være som for lønn. Provenykonsekvensen av forslaget
er ubetydelig. Departementet foreslår at endringene trer i kraft
1. januar 2016.
Det vises til forslag om endringer i skattebetalingsloven
§§ 5-5 og 5-7.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I tilfeller hvor skattyter har mottatt en ytelse
fra en forskuddstrekkpliktig (arbeidsgiver) som er feilutbetalt
eller som skattyter av andre grunner ikke har krav på, forekommer
det at det blir fremmet krav om tilbakebetaling av utbetalt beløp
med tillegg av trukket skatt, dvs. brutto ytelse. Departementet
antar at dette blant annet skyldes at skattebetalingsloven ikke
gir regler for hvilken adgang innkrevingsmyndigheten har til å tilbakebetale
trukket skatt til arbeidsgiver, og at gjennomført forskuddstrekk
som er innbetalt til skattemyndighetene i hovedsak er et anliggende
mellom skattemyndighetene og den enkelte skattyter.
Departementet vil tilrettelegge for at korreksjon av
trukket skatt i tilknytning til feilutbetalinger mv. kan håndteres
i samarbeid mellom skattemyndighetene og arbeidsgiver, slik at skattyter
i mindre utstrekning blir møtt med krav om tilbakebetaling av brutto
ytelse. Departementet vil videre tilrettelegge for at en skattyter
som likevel har tilbakebetalt en brutto ytelse, skal kunne få refundert
den delen av tilbakebetalingen som utgjør trukket skatt.
Departementet foreslår derfor at det i skattebetalingsloven
§ 5-3 tredje ledd inntas en bestemmelse om at forskuddstrekk og
fastsatt skatt i særlige tilfeller, for eksempel ved feilutbetalinger,
kan tilbakebetales til skattyter eller til arbeidsgiver. Departementet
vil vurdere om det til bestemmelsen skal gis utfyllende bestemmelser
i forskrift.
Forslaget vil ikke gi økonomiske eller administrative
konsekvenser av betydning.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. januar
2016.
Det vises til forslag om endring i skattebetalingsloven
§ 5-3.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Finansdepartementet foreslår å overføre skatteoppkreverfunksjonen
fra kommunene til Skatteetaten fra 1. juni 2016. Formålet med tiltaket
er å styrke kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi,
styrke rettssikkerheten og likebehandlingen, forenkling for skattytere
og mer effektiv ressursbruk.
Dette er ett av regjeringens tiltak for å gjøre skatte-
og avgiftsforvaltningen bedre, mer effektiv og mer samordnet, jf.
omtale i Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 120 LS (2014–2015). Skatteetaten
vil med tiltakene få et helhetlig ansvar for fastsetting, innkreving
og kontroll av skatter og avgifter.
Ansvaret for skatteoppkreverfunksjonen er i
dag delt mellom Skatteetaten, som har det faglige ansvaret, og kommunene,
som har det administrative ansvaret. En god del kommuner har etablert
interkommunale enheter, og det er i dag 275 kommunale skatteoppkreverkontor
som bruker om lag 1 400 årsverk på skatteoppkreverfunksjonen. Det
er kritisk mange små miljøer; over 60 pst. av kontorene bruker to
eller færre årsverk. Kontorene er forutsatt å utføre tre oppgaver:
skatteinnkreving, arbeidsgiverkontroll og føre skatteregnskapet.
Skatteoppkreving blir brukt som en felles betegnelse om de samlede oppgavene
som ligger til skatteoppkreverfunksjonen. Skatteetaten på sin side
bruker om lag 70 årsverk til å følge opp skatteoppkreverne.
Dagens organisering av skatteoppkreverfunksjonen
er lite hensiktsmessig, både faglig, styrings- og ressursmessig. Skatteoppkreverfunksjonen
er i dag ved lov lagt til kommunene. Denne organiseringen er historisk
betinget og kan ikke lenger sies å være faglig begrunnet. Etter
utviklingen av det landsdekkende skatteregnskapet, samt tilgang
til eierregistre, utleggsregistre og annen elektronisk informasjon
om skyldnerne, har skatteoppkrevingen i all hovedsak utviklet seg
til å være en oppgave som i liten grad er stedsavhengig. Skatteoppkreving
er ikke en naturlig kommunal oppgave der lokalpolitiske forhold
har betydning, men en regelstyrt oppgave som utføres på vegne av
skattekreditorene staten, fylkeskommunen og kommunene.
Selv om innkrevingsresultatene til skatteoppkreverne
i dag tilsynelatende er gode, blir resultatene i all hovedsak oppnådd
på grunn av ordningen med forskuddstrekk fra arbeidsgivere. Totalt
innbetales 99,9 pst. av forskuddstrekket, og av dette innbetales
99,7 pst. frivillig (dvs. uten tvangsinnkreving av skatteoppkreveren). Skatteetaten
har langt bedre resultater enn skatteoppkreverne i tvangsinnkrevingen.
Ser en på skatteoppkrevernes resultat for tvangsinnkreving av restskatt
for personlige skattytere, er resultatet vesentlig lavere enn Skatteetatens tvangsinnkreving
av merverdiavgift. I 2014 var resultatet 64,6 pst. for tvangsinnkreving
av restskatt for personlige skattytere. Til sammenligning oppnådde
Skatteetaten et resultat på 75,3 pst. for tvangsinnkreving av merverdiavgift.
Forskjellen mellom de kommunale skatteoppkreverne og Skatteetaten
har økt fra 4,7 prosentenheter i 2012 til 10,7 i 2014. Dette er
en urovekkende utvikling. Halvårsresultatene for 2015 viser at denne
utviklingen fortsetter.
Enda mer alvorlig er det at arbeidsgiverkontrollen,
som er svært viktig for arbeidet mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet,
ikke blir godt nok håndtert i dag. Dette skyldes både delt kommunalt
og statlig ansvar, som gir et fragmentert kontrollansvar, men også
at altfor mange kommuner prioriterer dette arbeidet for lavt. 81,5
pst. av kommunene bruker mindre enn ett årsverk på oppgaven. 82
kommuner gjennomførte i 2014 færre enn fem kontroller, mens 11 kommuner
ikke gjennomførte en eneste kontroll. Mange kommuner har etablert
interkommunale ordninger, men dette fører ikke til en samordning
med Skatteetatens kontrollvirksomhet. En slik samordning er avgjørende
for bedre å kunne bekjempe arbeidslivskriminalitet og svart økonomi.
Arbeidsgiverkontrollen kan ikke vurderes isolert innenfor egne kommunegrenser,
men må sees i nær sammenheng med Skatteetatens kontroller og på
tvers av kommunegrensene. Ved behandling av Dokument 8:7 S (2014–2015)
Om tiltak for å styrke kampen mot svart arbeid viste flertallet
i finanskomiteen til «at en solid arbeidsgiverkontroll er et viktig
ledd i bekjempelsen av svart økonomi, og at man derfor må legge
til rette for tilstrekkelig gode kontrollmiljøer som kan jobbe systematisk
og profesjonelt sammen med Skatteetatens øvrige kontrollvirksomhet».
Departementet vurderer at overføring av skatteoppkreverfunksjonen
med arbeidsgiverkontrollen til Skatteetaten i praksis er den eneste
måten å følge opp denne føringen på.
I Prop. 120 LS (2014–2015) ble det fremmet forslag
om å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten
fra 1. januar 2016. Ved Stortingets behandling av forslagene ble
regjeringen bedt om å belyse noen problemstillinger nærmere, jf.
Innst. 355 L (2014–2015):
«Komiteenes flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen har foreslått
å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til staten med
virkning fra 1. januar 2016.
Flertallet viser til
at det er flere uavklarte spørsmål knyttet til bl.a. virksomhetsoverdragelse
og ansattes rettigheter og konsekvenser for kommunene som følge
av regjeringens forslag. Flertallet mener det ville være naturlig
at en slik omfattende endring ble satt i en større sammenheng med
bl.a. øvrige pågående reformer og strukturering av Skatteetaten,
samt oppgavefordeling mellom stat og kommuner. Disse spørsmålene
må eventuelt utredes nærmere.
Flertallet støtter
på denne bakgrunn ikke regjeringens forslag til endringer i skattebetalingsloven
knyttet til å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til
staten fra 1. januar 2016.
Flertallet ber på denne
bakgrunn om at regjeringen belyser disse spørsmålene ytterligere.»
Departementet har arbeidet med å belyse disse spørsmålene
ytterligere. Når det gjelder spørsmålet om virksomhetsoverdragelse
og ansattes rettigheter, blir dette omtalt i punkt 23.6. Departementet
har etter en konkret vurdering kommet til at det vil være riktig
å foreslå at oppgaveoverføringen håndteres som en virksomhetsoverdragelse
for alle kommuner, slik KS og mange kommuner har ønsket. Når det
gjelder øvrige pågående reformer og strukturering av Skatteetaten,
blir dette omtalt i punkt 23.5. Overføringen vil være en av flere
premisser ved vurderingene av hvordan kontorstrukturen til Skatteetaten
bør være i framtiden. Ved Stortingets behandling av saken viste
Stortingets mindretall i sin merknad til at sentraliseringseffekten
forsterkes når det både foreslås endret kontorstruktur og overføring
av skatteoppkreverfunksjonen. Regjeringen vil ikke gjøre større
endringer i Skatteetatens kontorstruktur parallelt med at skatteoppkreverfunksjonen overføres.
Finansdepartementet sendte 1. desember 2014 på
høring en rapport fra Skattedirektoratet om å flytte skatteoppkreverfunksjonen
fra kommunene til Skatteetaten, med høringsfrist 2. mars 2014. Skattedirektoratets
forslag innebærer at skatteoppkrevingen kan gjennomføres av Skatteetaten
med vesentlig færre årsverk enn ved dagens organisering, og at oppgaven
bør utføres på 27 steder mot dagens 275. Direktoratet foreslår samtidig
at kommunene skal beholde særnamskompetansen for kommunale krav
og avgifter, og at dagens skatteutvalgsordning blir avviklet. Oppgavene
som skatteoppkreverkontorene gjør for kommunene, inkludert innkreving
og regnskapsføring av kommunale krav og kommunal inkasso, skal ikke
overføres.
Høringsinstansene som har oppgaven i dag er
i hovedsak negative til forslaget om å overføre oppgaven til Skatteetaten.
Dette gjelder kommunene, organisasjoner som representerer kommunene
og fagforeninger til ansatte i kommunal sektor. 25 kommuner er positive
til forslaget. Alle andre høringsinstanser er positive til hovedretningen
i forslaget. Dette inkluderer skattytere (næringslivs- og skattyterorganisasjoner
som NHO, Bedriftsforbundet, Byggenæringens Landsforening og Skattebetalerforeningen),
andre faginstanser (som Advokatforeningen, Revisorforeningen, Norges Autoriserte
Regnskapsføreres Forening og Nav), organisasjoner som jobber mot
økonomisk kriminalitet (som Økokrim og Norsk Økoforum), alle fire
fagforeninger i Skatteetaten og hovedsammenslutningen Unio.
De positive høringsinstansene trekker blant
annet fram at forslaget vil føre til langt bedre tiltak mot svart
økonomi, mer effektiv ressursbruk og oppgaveløsning, bedre rettssikkerhet
og forenkling for skattyterne. Høringsinstansene som går imot forslaget
frykter at endringen vil føre til lavere proveny, dårligere service
og tap av kompetansearbeidsplasser, og gir uttrykk for at forslaget
må vurderes i sammenheng med kommunereformen. De viktigste merknadene
fra høringsinstansene er referert og kommentert i punkt 23.3 i proposisjonen.
Finanskomiteen arrangerte åpen høring om Prop.
120 LS (2014–2015) 20. mai 2015. Norges kemner- og kommuneøkonomers
forbund (NKK) ga i høringen inntrykk av at det er stor IT-usikkerhet
i overføringen av skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten.
NKK uttalte blant annet at det nå foreslås å
lage et felles system mellom merverdiavgift og skatt, og at kostnadsrammen
for dette virker veldig urealistisk. Dette er feil. Overføring av
skatteoppkreverfunksjonen medfører ikke behov for et nytt IT-system.
Skatteregnskapssystemet Sofie og kontrollstøttesystemet KOSS skal
fortsatt brukes, og det skal ikke utvikles noen nye IT-systemer
i forbindelse med overføringen. Skattedirektoratet har som systemeier
allerede i dag ansvaret for drift, opplæring, forvaltning og videreutvikling
av skatteregnskapssystemet.
Finansdepartementet foreslår å flytte skatteoppkreverfunksjonen
fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. juni 2016. Formålet
med tiltaket er å styrke kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart
økonomi, styrket rettssikkerhet og likere behandling, forenkling
for skattyterne og mer effektiv ressursbruk. Finansdepartementet
mener at forslaget om å samordne skatteoppkreveroppgavene med tilsvarende
oppgaver i Skatteetaten er svært godt begrunnet. Skattedirektoratets
forslag til organisering av skatteoppkrevingen viser at oppgaven
kan løses med vesentlig færre årsverk enn i dag, samtidig som en
styrker kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi, øker
rettssikkerheten og gir forenkling for skattyterne. Skatte- og avgiftsforvaltningen
vil få en naturlig og helhetlig samling i én etat. Departementet
ønsker en sterkere satsing på arbeidsgiverkontrollen, og foreslår derfor
seks flere kontor og 21 flere årsverk enn i Skattedirektoratets
forslag. Departementet foreslår at skatteoppkrevingen skal løses
i Skatteetaten med til sammen 1 015 årsverk på til sammen 33 steder.
Departementet støtter også forslagene om at kommunene beholder særnamskompetansen
for kommunale krav, og at skatteutvalgene ikke lenger skal behandle
saker om betalingsutsettelse og nedsettelse av skatt etter skattebetalingsloven.
Lovendringer som følge av at skatteoppkrevingen blir flyttet fra
den kommunale skatteoppkreveren til Skatteetaten, at kommunene skal
beholde særnamskompetansen for kommunale krav og avviklingen av
nevnte skatteutvalgsordning, er omtalt under punkt 23.7 i proposisjonen.
Samlet er det anslått at en overføring av oppgaven
til Skatteetaten vil føre til en årlig nettoinnsparing på 356 mill.
kroner.
Sammen med de andre tiltakene i reformen for bedre
skatte- og avgiftsforvaltning vil en overføring av skatteoppkreveroppgavene
føre til at all forvaltning av skatt og avgift får sin naturlige samling
i Skatteetaten. PwC har gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse
som viser at netto nåverdi av hele reformen er 7,4 mrd. kroner.
Av disse utgjør flytting av skatteoppkreverfunksjonen 4,5 mrd. kroner.
Gevinsten vil komme fordi dagens organisering med delt kommunalt og
statlig ansvar fører til en rekke unødvendig tunge rutiner og dobbeltarbeid
som man kan unngå.
Gjennomgangen av saken er basert på framstillingen
i Prop. 120 LS (2014–2015). For å gi en samlet oversikt av saken
blir store deler av innholdet derfra gjentatt, men er oppdatert
og utdypet der det foreligger nye opplysninger i saken eller hvor
Stortinget har bedt regjeringen om å belyse saken nærmere.
Det vises til forslag til endringer i skattebetalingsloven
kapittel 2, §§ 3-3, 4-1, 5-5, 5-12, 5-13, 5-14, 7-1, 8-2, 8-4, 9-2,
10-20, 14-3, 14-4, 14-5, 14-6, 15-1, 16-20 og 17-2. Det vises også
til forslag til endringer i veitrafikkloven § 38, eigedomsskattelova
§§ 24, 25 og 27, brann- og eksplosjonsvernloven § 28, vass- og avløpsanleggslova
§ 6, ligningsloven §§ 2-5 og 10-8, folketrygdloven §§ 24-2, 24-4
og 25-1, rettsgebyrloven § 14, fjellova § 7, lov om avgift av kull
mv. fra Svalbard § 6 og a-opplysningsloven § 8.
Finansdepartementet foreslår å overføre skatteoppkreverfunksjonen
fra kommunene til Skatteetaten fra 1. juni 2016, og foreslår at lovendringene
trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Komiteen går imot
regjeringens forslag til lovendringer i Prop. 1 LS (2015–2016) knyttet til
overføring av skatteoppkreverfunksjonen; i lov om avgift av kull
mv. fra Svalbard, vegtrafikkloven, eigedomsskattelova romertall
III, fjellova, ligningsloven romertall IV, rettsgebyrloven, folketrygdloven
romertall II, brann- og eksplosjonsvernloven, skattebetalingsloven
romertall II, vass- og avløpsanleggslova, og a-opplysningsloven.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene og går imot regjeringens
forslag om overføring av skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene
til Skatteetaten fra 1. juni 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til disse partiers alternative
budsjetter og går imot regjeringens forslag om å overføre skatteoppkreverfunksjonen
fra kommunene til Skatteetaten.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ går imot regjeringens
forslag om å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til
Skatteetaten. Dette medlem viser for øvrig til egne merknader
i Innst. 2 S (2015–2016) og Innst. 3 S (2015–2016).
Forvaltningen av innførselsmerverdiavgift og særavgifter
skal overføres fra Tolletaten til Skatteetaten. Merverdiavgift ved
innenlands omsetning forvaltes allerede av Skatteetaten, og dette innebærer
at et samlet forvaltningsansvar også for indirekte skatter (særavgifter
og merverdiavgift) vil ligge til Skatteetaten. Særavgifter for registrerte
særavgiftspliktige overføres fra 1. januar 2016, og lovendringer
som følge av dette ble fremmet og vedtatt av Stortinget i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2015. Departementet fremmer nå
forslag om regelendringer for overføring av forvaltningen av innførselsmerverdiavgift
og særavgifter for uregistrerte særavgiftspliktige fra Tolletaten
til Skatteetaten.
Forslaget bygger på at forvaltningen av innførselsmerverdiavgift
og avgifter ved innførsel for ikke registrerte særavgiftspliktige
skal reguleres av ny skatteforvaltningslov som har vært på høring.
Departementet legger opp til å fremme en lovproposisjon om ny skatteforvaltningslov
i løpet av året eller innen utgangen av første kvartal 2016, med
sikte på ikraftsetting 1. januar 2017. Avgiftsmyndighet vil være
skattekontoret og Skattedirektoratet, og for innførselsmerverdiavgift
også Skatteklagenemnda. Departementet foreslår at Tolletaten i forskrift
skal få tildelt enkelte oppgaver som avgiftsmyndighet i første instans
når særavgifter og innførselsmerverdiavgift skal fastsettes ved
innførselen.
Departementet foreslår at virksomheter som er eller
skal være registrert i Merverdiavgiftsregisteret, jf. merverdiavgiftsloven
§ 1-3 bokstav d, skal oppgi, beregne og betale merverdiavgift ved innførsel
av varer etter de samme regler som gjelder for merverdiavgift av
innenlandsk omsetning og uttak. Forslaget innebærer at denne gruppen
avgiftspliktige ikke lenger skal forholde seg til Tolletaten for
beregning og betaling av innførselsmerverdiavgift. Registrerte avgiftspliktige
får én etat å forholde seg til for så vidt gjelder merverdiavgift.
I tillegg til at forslaget fører til en mer helhetlig avgiftsforvaltning,
vil forslaget innebære en likviditetsfordel for næringslivet, samt
reduserte administrative kostnader for denne gruppen. En følge av
forslaget vil være at næringsdrivende som omfattes av ordningen,
ikke lenger vil ha behov for å benytte seg av tollkredittordningen
for å betale innførselsmerverdiavgift. Regelverket for næringsdrivendes
import av varer vil med dette i stor grad bli harmonisert med det
regelverket som praktiseres hos våre største handelspartnere innen
EØS-området.
Merverdiavgiftssystemet med egendeklarering og
samtidig betaling er innrettet på en måte som gjør at det kan være
utsatt for illojale avgiftspliktige som ønsker å unndra avgift.
Departementet antar at endringer i systemet for å innberette/beregne
og betale merverdiavgift ved innførsel vil kunne endre fremgangsmåtene
for svindel. Fordi tiden fra avgiftsplikten oppstår fram til betaling skal
skje øker i den nye ordningen, er det en risiko for oppbygging av
restanser i merverdiavgiftssystemet. Departementet foreslår på denne bakgrunn
enkelte tiltak for å redusere svindelpotensialet og faren for restanseoppbygging
i merverdiavgiftssystemet. I tillegg til utvidet utveksling av informasjon
mellom Tolletaten og Skatteetaten, samt nødvendige utvidelser av hvilke
opplysninger som skal gis i omsetningsoppgaven for merverdiavgift,
foreslår departementet adgang for skattemyndighetene til å fastsette
kortere terminer ved oppgavesvikt, kvalifikasjonsperiode for rett
til bruk av årstermin og en styrking av Skatteetatens etterkontroll på
merverdiavgiftsområdet. Departementet vil understreke at varene
det her gjelder, fortsatt skal gjennom ordinære tollprosedyrer knyttet
til vareførselen, herunder grensekontrollen. Regjeringen foreslår
i budsjettet en betydelig styrking av ressursene til grensekontroll.
Dette vil også kunne virke forebyggende og redusere omfanget av
svindel og faren for restanseoppbygging. Videre vil en helhetlig
avgiftsforvaltning i seg selv gi positive effekter, både for så vidt
gjelder materielle problemstillinger knyttet til avgiftsfastsettingen,
og for gjennomføringen av fastsettingen og kontrollen av om denne
er riktig, og innkrevingen.
For innførselsmerverdiavgift for avgiftspliktige som
ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og særavgifter for
ikke registrerte avgiftspliktige, foreslås at avgiftsgrunnlaget
skal innberettes i tolldeklarasjonen og betales som i dag. Tollmyndighetene
tildeles derfor en begrenset kompetanse som avgiftsmyndighet.
For øvrig legger departementet opp til at skatteforvaltningslovens
generelle forvaltningsregler skal gjelde for innførselsmerverdiavgift
for de som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og særavgifter
for ikke registrerte avgiftspliktige. Det kan imidlertid bli behov
for enkelte særlige bestemmelser i tilfeller hvor tollmyndighetene
gis myndighet til å treffe vedtak om avgiftsgrunnlaget, herunder
regler om hvordan klager på slike vedtak skal behandles. Skattedirektoratet
foreslås som klageinstans for slike vedtak. Den rettslige reguleringen
vil bli omtalt i proposisjonen til skatteforvaltningsloven, og utkast
til forskrifter vil bli sendt på høring.
Overføring av forvaltningen av særavgifter for ikke
registrerte særavgiftspliktige og forvaltningen av innførselsmerverdiavgift
innebærer behov for utvidet samarbeid mellom Tolletaten og Skatteetaten.
Som en følge av dette foreslår departementet at adgangen for de
to etatene til å bruke informasjon innsamlet av den annen etat utvides
til også å omfatte vareførselsområdet.
Departementet viser til forslag til endringer
i merverdiavgiftsloven §§ 7-2 annet ledd, 10-7 annet ledd, 11-1
overskriften og første ledd og tolloven § 12-2 annet ledd og nytt
tredje ledd. Videre viser departementet til forslag om opphevelse
av merverdiavgiftsloven §§ 10-9, 11-2 og 13-3.
Departementet foreslår at endringene i merverdiavgiftsloven
trer i kraft 1. januar 2017, mens endringene i tolloven foreslås
satt i kraft 1. januar 2016.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ går imot regjeringens
forslag om å overføre forvaltningsansvaret for innførselsmerverdiavgift og
særavgifter fra Tolletaten til Skatteetaten. Dette medlem viser
for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2015–2016) og Innst.
3 S (2015–2016).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det har vært usikkerhet knyttet til konsekvensene av den
varslede overføringen av oppgaven. Regjeringen har lagt opp til
en prosess som har blitt møtt med kritikk av blant annet Norsk Tollerforbund
og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). YS skriver i sitt
høringssvar av 12. august 2015 blant annet at de er bekymret for
manglende åpenhet og «regjeringens manglende etterlevelse av gjeldende
spilleregler i arbeidslivet som Hovedavtalen i staten, retningslinjer
for omstillingsprosess, men også regjeringens egen utredningsinstruks». Dette
medlem viser videre til at Menon har utarbeidet en rapport
på oppdrag for Norsk Tollerforbund hvor det hevdes at det er gjort
en rekke feil i den analysen regjeringen har lagt til grunn. Dette
medlem merker seg at regjeringen nå legger opp til at tollmyndighetene
tildeles en begrenset kompetanse som avgiftsmyndighet. Det er likevel høyst
uklart om dette er tilstrekkelig for å møte den kritikken som har
fremkommet. Dette medlem går på denne bakgrunn imot
regjeringens forslag.
Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og går imot
regjeringens forslag om å overføre forvaltningsansvaret for innførselsmerverdiavgift
og særavgifter fra Tolletaten til Skatteetaten.
Lov 19. desember 1898 nr. 3 om Tilvirkning af Æthylæther
har bestemmelser om kontroll med tilvirkning av etylleter og betaling
av avgift.
Loven hører inn under Finansdepartementets ansvarsområde.
Lovens bestemmelser dekkes av alkohol- og særavgiftsregelverket
og har ikke lenger noen praktisk betydning. Loven foreslås derfor
opphevet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til proposisjonens kapittel 26 for
opprettinger om presiseringer; om ny forskrift om tilskudd til investering
og bedriftsutvikling i landbruket – oppdatering av skattelovens
henvisninger (26.1), endringer i skattebetalingsloven § 1-1 tredje
ledd bokstav a (26.2.1), § 5-9 første ledd bokstav a (26.2.2), § 5-14
første ledd (26.2.3) og § 10-40 første ledd bokstav b (26.2.4),
eigedomsskattelova § 8 C-1 (26.3), endring i lov 19. juni 2015 nr.
49 om endringar i ligningsloven (26.4), skatteloven § 5-15 første ledd
bokstav b (26.5), og dokumentavgiftsloven § 8 annet ledd (26.6).
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det vises til proposisjonens kapitler 27-31
for omtalesaker; evaluering av Skattefunn-ordningen (kap. 27), evaluering
av differensiert arbeidsgiveravgift (kap. 28), saker om skattefritak
på nærmere vilkår etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22 (kap. 29),
oppfølging av anmodningsvedtak (kap. 30), nøytral merverdiavgift
i helseforetakene 31.1), forhandlinger med EU om en administrativ
avtale på merverdiavgiftsområdet (31.2), endringer i representantordningen
for merverdiavgift (31.3), og uttaksmerverdiavgift på næringsmidler
(31.4).
Komiteen tar omtalene
til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene og enighet om å øke
grensen for fradrag ved gaver til frivillige organisasjoner fra
20 000 kroner til 25 000 kroner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 femte ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf
med til sammen 25 000 kroner årlig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2016.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,viser til budsjettavtalen mellom disse
partiene og enighet om å oppheve skattefritak for sluttvederlag.
Flertallet viser til at etter
gjeldende regler er sluttvederlag i utgangspunktet skattepliktig
som lønn, men skatteloven § 5-15 første ledd bokstav a gir særskilt
skattefritak for sluttvederlag som utbetales etter overenskomst
mellom hovedsammenslutninger for arbeidsgivere og arbeidstakere
ved ufrivillig oppsigelse. I tillegg til skattefritaket for utbetalinger
under overenskomster mellom hovedsammenslutninger, gis det i dag
i praksis også skattefritak for sluttvederlag som utbetales under
tilsvarende rammer som etter Sluttvederlagsordningen til LO/NHO, da
etter søknad som en skattelempning med hjemmel i ligningsloven § 9-12.
Videre kan etter gjeldende regler også tilleggssluttvederlag, utbetalt
i henhold til avtale mellom den enkelte arbeidsgiver og arbeidstakerne,
utbetales skattefritt på inntil 50 pst. av det beløp den enkelte
arbeidstaker har krav på å motta i alminnelig sluttvederlag.
Flertallet legger til grunn at
enigheten om å fjerne skattefritaket for sluttvederlag innebærer både
en opphevelse av dagens lovfestede skattefritak, samt opphør av
den etablerte lempingspraksis som i dag foreligger for sluttvederlag som
ytes uten at det følger av en overenskomst mellom hovedsammenslutninger.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 5-10 første ledd bokstav d skal lyde:
§ 5-15 første ledd bokstav a oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2016.
Følgende overgangsregel gjelder:
Arbeidstakere som før 1. januar
2016 oppfyller vilkårene for å motta sluttvederlag i henhold til overenskomst
mellom hovedorganisasjoner for arbeidstakere og arbeidsgivere,har rett til å få sluttvederlaget utbetalt skattefritt
etter § 5-15 første ledd bokstav a nr. 1 slik denne lød før lovendringen,
uavhengig av om utbetaling skjer etter 1. januar 2016.
Tilsvarende har arbeidstakere som før 1. januar 2016
har inngått avtale med sin arbeidsgiver om utbetaling av tilleggssluttvederlag,
rett til å få tilleggssluttvederlaget utbetalt (delvis) skattefritt etter
§ 5-15 første ledd bokstav a nr. 2 slik denne lød før lovendringen,
uavhengig av om utbetaling skjer etter 1. januar 2016.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot
å skattlegge sluttvederlag. Ordningen med sluttvederlag er innført
for å avhjelpe eldre arbeidstakere som blir ufrivillig arbeidsledige
i en vanskelig økonomisk periode. Ordningen er et godt eksempel
på hvordan trepartssamarbeidet har fungert i norsk arbeidsliv: Bedriftene
som er tilsluttet ordningen har betalt inn en premie per arbeidstager
til et fond, mens staten har bidratt med skattefrihet for beløpet
som blir utbetalt dersom arbeidstager mister jobben. Dette medlem mener
at tidspunktet for innføring av skattlegging er uheldig ettersom
arbeidsledigheten nå er økende og at norsk økonomi er i ferd med
å kjøles ned.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene og enighet om å øke
grensen for å betale arbeidsgiveravgift i frivillige organisasjoner
til 55 000 kroner per person og 550 000 kroner per organisasjon
per år fra 1. januar 2016.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom
institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp
til 550 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger
opp til 55 000 kroner per ansatt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2016.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Stortinget i 2001 endret merverdiavgiftsloven slik at virksomheter
med omsetning som ikke overstiger 1 mill. kroner i løpet av et kalenderår, kunne
sende inn omsetningsoppgaver årlig i stedet for annenhver måned.
Det ble den gang lagt vekt på at det var et forenklingstiltak. Det
er bred enighet om at en i Norge trenger ytterligere forenklingstiltak,
og en økning av denne grensen er etter dette medlems syn
et viktig og bra tiltak. Dette medlem foreslår derfor
at dagens omsetningsgrense økes til 3 mill. kroner.
Dette medlem viser til at forslaget
har en svært begrenset provenyeffekt, all den tid det kun dreier
seg om noen måneders forsinkelse for når merverdiavgiftsoppgjør
finner sted, og at det i beste fall dreier seg om et lite rentetap
for staten.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 15-3 første ledd skal lyde:
(1) Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning
og uttak i løpet av et kalenderår ikke overstiger tre mill. kroner,
merverdiavgift ikke medregnet, kan skattekontoret samtykke i at
omsetningsoppgave skal leveres en gang i året. Oppgaveterminen er kalenderåret.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar 2016.»
Komiteens medlem fra Venstre er
spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere
og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker
et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter
egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av
hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende
og flere små bedrifter.
Dette medlem viser til at det
i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 derfor er foreslått
en rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse
bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter
og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside.
Dette medlem viser videre til
at svært mange selvstendig næringsdrivende opplever dagens regelverk
knyttet til forskuddsskatt som et stort problem. Ved dagens regelverk
må skatt innbetales før pengene fysisk er tjent, basert på antatt/historisk
inntektsnivå. Overholdes ikke denne innbetalingen, kan skatteoppkrever
utstede såkalt framskyndet forfall av etterfølgende terminer av
forskuddsskatt, dvs. at det kreves inn skatt for hele inntektsåret
selv om det «bare» er forfall for første termin som misligholdes.
Dette er en praksis dette medlem er
sterkt skeptisk til. Dette medlem mener at selvstendig
næringsdrivende må likebehandles med ordinære arbeidstakere også
på dette området, slik at skatt innbetales etter hvert som inntekt opptjenes,
og at ordningen med såkalt framskyndet forfall avvikles.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd nytt
annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke forskuddsskatt for personlige skattytere.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2016.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Innst. 4 L (2012–2013) skatter, avgifter og toll 2013 – lovsaker,
hvor Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
stod sammen om et forslag om at det innføres et generelt unntak for
skatteplikt for forskningsinstitutt som utfører allmenn tilgjengelig
forskning. Bakgrunnen for forslaget var at verken universiteter,
høyskoler, statlige forskningsinstitutter eller utenlandsk forskning
har skatteplikt. Det er derfor svært urimelig og konkurransevridende
dersom de private forskningsinstituttene fortsatt skal pålegges skatt.
Disse forskningsinstitutt har tidligere hatt unntak for skatteplikt,
men rettstilstanden på området er nå uklar.
Dette medlem viser til at et
forslag om å innføre skattefritak for forskningsinstitutt ikke vil ha
provenyeffekt i 2016, men vil på usikkert grunnlag innebære en samlet
skattelettelse på 20 mill. kroner i 2017.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 2-30 tredje ledd skal lyde:
(3) Forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning
fra staten, jf. retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter,
er fritatt for skatteplikt for formue i og inntekt fra instituttets forskningsaktiviteter.
Fritaket for formuesskatt omfatter eiendeler som hovedsakelig benyttes
i instituttets forskningsaktiviteter. Et beløp som svarer til det
samlede fritatte skattebeløpet etter foregående punktum, skal overføres
fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til instituttets
ikke-økonomiske aktiviteter.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2016.»
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en
egen sak om ny modell for fastsettelse av normrenten og rentenivået
i Statens lånekasse for utdanning og Husbanken.
Forslag fra Venstre:
Forslag 2
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 15-3 første ledd skal lyde:
(1) Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning
og uttak i løpet av et kalenderår ikke overstiger tre mill. kroner,
merverdiavgift ikke medregnet, kan skattekontoret samtykke i at
omsetningsoppgave skal leveres en gang i året. Oppgaveterminen er kalenderåret.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar
2016.
Forslag 3
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd nytt annet punktum skal
lyde:
Dette gjelder ikke forskuddsskatt for personlige skattytere.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2016.
Forslag 4
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 2-30 tredje ledd skal lyde:
(3) Forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning
fra staten, jf. retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter,
er fritatt for skatteplikt for formue i og inntekt fra instituttets forskningsaktiviteter.
Fritaket for formuesskatt omfatter eiendeler som hovedsakelig benyttes
i instituttets forskningsaktiviteter. Et beløp som svarer til det
samlede fritatte skattebeløpet etter foregående punktum, skal overføres
fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til instituttets
ikke-økonomiske aktiviteter.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2016.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag
om et skattefradrag (fradrag i inntekt) for energieffektiviseringstiltak
i private bygg (materiellkostnader og arbeidskostnader) på inntil 50 000
kroner.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak til lover:
A.
Vedtak til lov
om oppheving av Lov 19. desember 1898 nr. 3 om Tilvirkning
af Æthylæther
I
Lov 19. desember 1898 nr. 3 om Tilvirkning af Æthylæther
oppheves.
II
Loven trer i kraft 1. januar 2016.
B.
Vedtak til lov
om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om
eigedomsskatt til kommunane
I
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
gjøres følgende endring:
§ 8 C-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Er verdet (taksten) for bustader sett ned ved likninga
etter skatteloven § 4-10 første ledd andre eller tredje punktum,
utgjer skattegrunnlaget det justerte verdet multiplisert med 2,67 for
primærbustad og 0,95 for sekundærbustad.
II
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
gjøres følgende endring:
§ 8 C-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Er verdet (taksten) for bustader sett ned ved likninga
etter skatteloven § 4-10 første ledd andre eller tredje punktum,
utgjer skattegrunnlaget det justerte verdet multiplisert med 2,67
for primærbustad og 0,83 for sekundærbustad.
III
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med skatteåret 2017.
Endringen under II trer i kraft straks med virkning
fra og med skatteåret 2018.
C.
Vedtak til lov
om endring i lov 12. desember 1975 nr. 59 om
dokumentavgift (dokumentavgiftsloven)
I
I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift
gjøres følgende endring:
§ 8 annet ledd annet punktum skal
lyde:
Med samboere menes i denne lov to personer som har levd
sammen i et ekteskapslignende forhold, og hatt
felles folkeregistrert adresse i minst to år forut for samlivsbruddet,
eller venter, har eller har hatt felles barn.
II
Loven trer i kraft straks.
D.
Vedtak til lov
om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om
ligningsforvaltning (ligningsloven)
I
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 5-3 skal lyde:
§ 5-3 Om finansielle forhold
og forsikringer
1. Plikt til å gi opplysninger om finansielle
forhold og forsikringer har
a) finansinstitusjoner, jf. finansieringsvirksomhetsloven
§ 1-3,
b) e-pengeforetak, jf. finansieringsvirksomhetsloven
kapittel 4c,
c) verdipapirforetak, jf. verdipapirhandelloven
§ 2-3 første ledd,
d) verdipapirregistre, jf. verdipapirregisterloven § 1-3,
e) pensjonskasser, jf. forsikringsvirksomhetsloven kapittel
7,
f) forsikringsselskaper, jf. forsikringsvirksomhetsloven
kapittel 1, og forsikringsselskaps eierselskap,
g) verdipapirfond og forvaltningsselskaper, jf.
verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 1 og 2,
h) alternative investeringsfond og forvalter, jf.
AIF-loven § 1-2 bokstav a og b,
i) innretning som primært, og som ledd i sin forretningsvirksomhet,
investerer, administrerer eller forvalter finansielle aktiva eller
penger for andres regning,
j) innretning hvis bruttoinntekt primært kan henføres
til investering, reinvestering eller handel med finansielle aktiva,
når innretningen styres, forvaltes eller på annen måte ledes av
en annen innretning som omfattes av dette nr.,
k) andre som har penger til forvaltning eller driver utlånsvirksomhet
eller låneformidling som næring, samt andre som tar del i forvaltningen
eller omsetningen av finansielle instrumenter eller andre finansielle
produkter for andres regning som ledd i sin forretningsvirksomhet.
Departementet kan gi forskrifter om opplysningspliktiges
registreringsplikt hos utenlandske skattemyndigheter.
2. Det skal blant annet gis opplysninger
om
a) innskuddskonti og lånekonti,
b) innskudd i verdipapirfond og alternative investeringsfond,
c) innskudd og andre interesser i innretninger
som nevnt i nr. 1 bokstav i og j,
d) finansielle instrumenter og andre finansielle
produkter,
e) forsikringer,
f) individuelle pensjonsavtaler,
g) innskuddspensjonsordninger.
Opplysningene skal blant annet vise saldo eller verdi,
avkastning, utbetalinger, erverv og realisasjon. Utbetalinger knyttet
til individuelle pensjonsavtaler og innskuddspensjonsordninger følger
reglene i § 5-2. Departementet kan gi forskrifter om opplysningsplikt
ved formidling av bestemte betalinger, og om at opplysningspliktige
som nevnt i nr. 1 bokstav a skal gi opplysninger om kontonummer
som er aktuelle for overføring av eventuelle tilgodebeløp etter skatteavregning.
3. Det skal gis opplysninger som nevnt i
nr. 2 for blant annet den enkelte kontohaver, disponent, investor,
forsikringstaker, forsikrede, mottaker av utbetalinger og reelle
rettighetshaver. Opplysningspliktige skal identifisere kontohavere
mv. som nevnt i første punktum. Departementet kan gi forskrifter
om fremgangsmåten ved slik identifisering, herunder om innhenting
av egenerklæring om skattemessig bosted mv. Det kan gis forskrifter
om konsekvensene av at pliktig egenerklæring ikke er innhentet ved
opprettelse av ny kontoavtale, herunder at slik kontoavtale ikke kan
inngås. Det kan også gis forskrifter om at opplysningspliktige skal
oppbevare opplysninger og dokumentasjon benyttet i forbindelse med identifisering.
4. Dersom opplysningspliktig etter denne bestemmelsen
innretter seg for å unngå at opplysninger blir utvekslet etter overenskomst
med fremmed stat, skal pliktene etter denne bestemmelsen likevel gjelde.
Opplysningspliktig som har grunn til å tro at kontohaver eller annen
person har innrettet seg for å unngå at opplysninger blir utvekslet
etter overenskomst med fremmet stat, skal foreta undersøkelser for
å avkrefte eller bekrefte mistanken. Dersom mistanken ikke kan avkreftes, skal
den opplysningspliktige gi de opplysningene som foreligger, herunder
om de forholdene som har medført mistanke.
§ 5-4 skal lyde:
§ 5-4 Om fordringer og gjeld
i selskapsforhold
Aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt likestilte selskap
og sammenslutninger som nevnt i skatteloven § 10-1, og deltakerlignet
selskap, jf. skatteloven § 10-40, plikter å gi opplysninger om gjeld
og rentebetalinger til personlig skattyter. Opplysningene spesifiseres
slik at lånesaldo ved inngangen til hver kalendermåned framgår.
Bestemmelsen gjelder ikke for lån knyttet til mengdegjeldsbrev og
innskudd i bank.
§ 5-5 nr. 3 skal lyde:
3. Norsk Pasientskadeerstatning skal
gi opplysninger om utbetalinger i siste år til skadelidte.
Utbetaler av erstatning for personskade og tap av forsørger skal
gi opplysninger om slike utbetalinger siste år, unntatt når fysiske
personer er utbetaler.
§ 5-9 bokstav a til c og bokstav f oppheves. Nåværende
§ 5-9 bokstav d og e blir bokstav a og b. Nåværende bokstav g til
i blir bokstav c til e.
§ 5-12 nr. 4 oppheves.
§ 6-6 nr. 1 skal lyde:
1. Ligningsmyndighetene kan pålegge bokføringspliktig
som omfattes av § 4-2 nr. 1 å oppfylle sin plikt til å innrette
bokføringen, spesifikasjonen, dokumentasjonen og oppbevaringen av
regnskapsopplysninger i samsvar med regler gitt i eller i medhold
av lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring. Det samme
gjelder plikt til å oppbevare dokumentasjon i samsvar med bestemmelser
gitt i eller i medhold av § 5-3 nr. 3. Pålegg om bokføring
rettes til styret i selskap, samvirkeforetak, forening, innretning
eller organisasjon, og sendes hvert medlem. Det skal fastsettes
en frist for oppfyllelse. Fristen skal være minimum fire uker og
ikke lenger enn ett år.
II
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 4-2 nr. 6 skal lyde:
6. Næringsdrivende skal levere
ligningsoppgaver til ligningsmyndighetene elektronisk. Som ligningsoppgaver
etter denne bestemmelse menes opplysninger som skal gis etter § 4-3,
4-4 og 4-9 nr. 1 første punktum. Skattedirektoratet
kan fastsette nærmere regler om slik levering, herunder vilkår
for å avvise mangelfulle oppgaver.
Ny § 6-11 skal lyde:
§ 6-11 Avregningsfradrag for
ENØK-tiltak
Enova plikter å innberette til ligningsmyndighetene
beløp som skal gis som avregningsfradrag for ENØK-tiltak på egen
bolig.
§ 8-8 nr. 2 tredje ledd skal lyde:
Oppjustering av alminnelig inntekt etter skatteloven
§ 10-11, § 10-31, § 10-42 og § 10-44 skal ikke medtas i nettoinntekten
i skattelisten.
Nåværende tredje til femte ledd blir fjerde til nytt sjette
ledd.
III
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
gjøres følgende endring:
§ 6-3 nr. 2 bokstav a skal lyde:
a. myndigheter som fastsetter eller innkrever
skatt, toll eller avgifter eller som utbetaler erstatninger, tilskudd,
bidrag, trygder, stønader mv., etter krav fra ligningsmyndighetene
gi opplysninger om de fastsatte, innkrevde eller utbetalte beløp,
om grunnlaget for dem og om gjeld, beløp til gode og renter,
IV
Endringene under I trer i kraft straks.
Endringene under II trer i kraft 1. januar 2016.
Endringen under III trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2015.
E.
Vedtak til lov
om endringer i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard
(svalbardskatteloven)
I
I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard
(svalbardskatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 3-1 annet ledd annet punktum skal
lyde:
Skattepliktig utdeling fra selskap og gevinst
eller tap ved realisasjon av selskapsandel skal ikke oppjusteres
etter reglene i skatteloven.
Nåværende annet og tredje punktum blir tredje og nytt
fjerde punktum.
II
Endringene under I trer i kraft straks, med
virkning fra og med inntektsåret 2016.
F.
Vedtak til lov
om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (folketrygdloven)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-4 første ledd skal lyde:
Stortinget kan gi, eller overlate til departementet å
gi, særlige bestemmelser om avgifter og tilskott for visse grupper,
herunder frivillige medlemmer i utlandet og utenlandske sjømenn
som er ansatt på norske skip i utenriksfart.
§ 23-4 a skal lyde:
§ 23-4 a. Avgifter for personer som er omfattet av norsk
trygdelovgivning etter trygdeavtale mv.
Det skal svares arbeidsgiveravgift og trygdeavgift for
ytelser til personer som er omfattet av norsk trygdelovgivning i
henhold til EØS-avtalens trygderegler eller annen avtale om trygd
inngått med hjemmel i § 1-3. Tilsvarende gjelder for ytelser
til personer som har rett til helsetjenester i et annet EØS-land når
Norge er kompetent stat etter EØS-avtalens trygderegler. Departementet
kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen
i denne paragrafen.
§ 24-1 annet punktum skal lyde:
Departementet kan i forskrift bestemme at Arbeids- og velferdsetaten
skal fastsette pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift for nærmere
angitte grupper av personer eller deler av deres
inntekt.
II
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-2 åttende ledd annet punktum
skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens
eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 550
000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 55
000 kroner per ansatt.
III
Endringene under I trer i kraft straks.
Endringene under II trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2016.
G.
Vedtak til lov
om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven)
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 5-15 første ledd bokstav b skal
lyde:
b. tiltakspenger mv. under
deltakelse i arbeidsrettede tiltak etter forskrift
gitt med hjemmel i lov om arbeidsmarkedstjenester § 13,
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 5-31 bokstav a skal lyde:
a) tilskudd til investeringer i faste anlegg og
tilhørende produksjonsutstyr innenfor rammen av forskrift
om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket av 19.
desember 2014 nr. 1816, innenfor det geografiske området
som omfattes av § 3 i forskrift 17. juni 2014 nr. 807 og distriktsrettet
investeringsstøtte etter samme forskrift, jf. likevel § 14-44 første
ledd siste punktum.
§ 14-42 annet ledd bokstav a fjerde punktum skal
lyde:
Fradrag skal likevel ikke gjøres for tilskudd til
investering og bedriftsutvikling i landbruket etter forskrift av
19. desember 2014 nr. 1816, innenfor det geografiske området
som omfattes av § 3 i forskrift 17. juni 2014 nr. 807 og distriktsrettet
investeringsstøtte etter samme forskrift,
§ 14-44 første ledd annet punktum skal lyde:
Tilskudd til investering og bedriftsutvikling
i landbruket etter forskrift av 19. desember 2014 nr. 1816 innenfor
det geografiske området som omfattes av § 3 i forskrift 17. juni
2014 nr. 807 og distriktsrettet investeringsstøtte etter samme forskrift,
regnes som en del av vederlaget ved realisasjon av driftsmidlet
innen fem år etter at det ble ervervet.
§ 18-2 annet ledd annet punktum skal lyde:
Av produksjon i kraftverk med generatorer som i inntektsåret
har en samlet påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA,
fastsettes ikke naturressursskatt.
III
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 10-11 fjerde ledd skal lyde:
(4) Kreditt eller sikkerhetsstillelse som ytes
direkte eller indirekte fra selskap som omfattes av § 10-1, samt
tilsvarende utenlandsk selskap, til personlig aksjonær skal regnes
som utbytte for aksjonæren. Det samme gjelder dersom det ytes kreditt
til personlig aksjonær fra annet selskap i samme konsern, jf aksjeloven
§ 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, som selskapet den personlige aksjonæren
er aksjonær i. Som kreditt til vedkommende aksjonær regnes også
kreditt som gis til aksjonærens ektefelle eller til person som aksjonæren
er i slekt eller svogerskap med i opp eller nedstigende linje eller
i sidelinje så nær som onkel eller tante. Departementet kan ved
forskrift bestemme at enkelte typer kreditt ikke skal anses som utbytte.
§ 10-11 femte ledd skal lyde:
(5) Besluttet utbytte som motregnes mot kreditt som
tidligere er regnet som utbytte for aksjonære etter reglene i fjerde
ledd, anses ikke som skattepliktig utbytte for aksjonæren.
§ 10-11 sjette ledd skal lyde:
(6) Tilbakebetaling av kreditt som tidligere er
ansett som utbytte for aksjonær etter reglene i fjerde ledd, skal
anses som innbetalt kapital for aksjonæren. Tilbakebetalingsbeløpet
skal også legges til aksjonærens inngangsverdi på aksjene i selskapet.
Nåværende fjerde til åttende ledd blir syvende til
nytt ellevte ledd.
IV
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 2-38 tredje ledd ny bokstav h skal
lyde:
h. utbytte på eierandel i selskap mv.
i den utstrekning selskapet gis fradrag for utdelingen.
§ 4-10 første ledd tredje punktum skal lyde:
Verdien av annen bolig (sekundærbolig) og næringseiendom
skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 96 prosent
av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.
§ 4-10 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Prosentandelen er 25 for primærbolig og 80 for sekundærbolig.
§ 4-10 fjerde ledd siste punktum skal lyde:
Verdien av næringseiendom settes til 80 prosent av
eiendommens beregnede utleieverdi.
§ 5-22 første ledd annet punktum skal lyde:
Bestemmelsen gjelder ikke for lån knyttet til mengdegjeldsbrev som
er gjenstand for omsetning i organiserte marked innen seks måneder
etter utstedelse, og innskudd i bank.
§ 6-24 annet ledd skal lyde:
(2) Det gis likevel ikke fradrag for ervervs-
og realisasjonskostnader, uavhengig av om erverv eller realisasjon
gjennomføres.
§ 6-41 tredje ledd første punktum skal lyde:
Dersom netto rentekostnader overstiger 5 millioner kroner,
kan de ikke fradras for den delen som overstiger 25 prosent
av alminnelig inntekt eller årets udekkede underskudd før begrensning
av fradrag etter denne paragraf, tillagt rentekostnader og skattemessige
avskrivninger, og redusert med renteinntekter.
§ 6-44 første og annet ledd skal lyde:
(1) For reiser til hjem innenfor EØS-området gis fradrag
for reise mellom hjem og arbeidssted og besøksreiser etter § 6-13
etter forskrift fastsatt av departementet med utgangspunkt i reiseavstand
og reisehyppighet. Fradrag er begrenset til den del av beløpet som
overstiger 22 000 kroner, og gis ikke for den del
av reiselengden som overstiger 75 000 km i året.
(2) For reiser til hjem utenfor EØS-området gis fradrag
for dokumenterte utgifter til transport med andre transportmidler
enn privatbil. Når skattyter kan dokumentere bruk av privatbil til
hjemreisen, gis fradrag for utgiftene ved dette etter satser fastsatt
av departementet i forskrift. Fradrag gis ikke for den del av samlede
reiseutgifter som overstiger 92 500 kroner i året, og er begrenset
til den del av beløpet som overstiger 22 000 kroner.
§ 6-50 femte ledd annet punktum skal lyde.
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf
med til sammen 25 000 kroner årlig.
§ 8-5 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Ved beregning av fradrag etter foregående punktum
skal det ikke tas hensyn til endringer i avsetningskrav etter finansforetaksloven
og forskrift gitt med hjemmel i finansforetaksloven som følge av
implementering av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/138/EF
(Solvens II).
§ 10-11 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
For personlig aksjonær skal skattepliktig utbytte etter
fradrag for skjerming etter § 10-12, oppjusteres med 1,15.
§ 10-11 annet ledd tredje punktum oppheves.
§ 10-13 første ledd annet punktum skal lyde:
Utbyttet skal ikke oppjusteres etter § 10-11 første ledd
annet punktum.
Nåværende annet til sjette punktum blir tredje til
nytt syvende punktum.
§ 10-31 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
For personlig aksjonær skal skattepliktig gevinst etter
fradrag for ubenyttet skjerming, oppjusteres med 1,15.
§ 10-31 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
For personlig aksjonær skal tapet oppjusteres med
1,15.
§ 10-33 tredje ledd første og annet punktum skal
lyde:
Oppjustert gevinst på givers hånd som
følge av gavesalg til mottaker, legges til den inngangsverdi og det
skjermingsgrunnlag mottaker trer inn i etter reglene i første og
annet ledd. Fradragsberettiget oppjustert tap
på givers hånd som følge av gavesalg til mottaker trekkes fra den
inngangsverdi og det skjermingsgrunnlag mottaker trer inn i etter
reglene i første og annet ledd.
§ 10-42 tredje ledd skal lyde:
(3) Tillegget fastsettes slik:
a. I verdien av utdelingen gjøres
det fradrag for
overskuddsandel etter § 10-41 multiplisert med
deltakerens skattesats for alminnelig inntekt,
skjerming etter femte ledd.
b. Nettoverdien etter bokstav a oppjusteres med 1,15.
§ 10-44 første ledd tredje og fjerde punktum skal
lyde:
For personlig aksjonær skal gevinst og tap etter fradrag
for ubenyttet skjerming oppjusteres med 1,15. Tilsvarende gjelder
for personlig deltakers konkursbo eller dødsbo.
Nåværende tredje punktum blir nytt femte punktum.
§ 10-65 annet ledd tredje punktum skal lyde:
For deltaker som omfattes av § 10-67 annet ledd, skal likevel 25 prosent
inntektsføres.
§ 10-67 annet ledd skal lyde:
(2) For deltaker som nevnt i § 10-12 første og tredje ledd
skal 75 prosent av mottatt utbytte, etter at utbyttet
er økt med den andel av aksjonærens fradrag etter § 16-20 annet
ledd som vedrører utbyttet, legges til grunn som utbytte og
oppjusteres etter § 10-11 første ledd annet punktum.
§ 12-1 annet punktum skal lyde:
Personinntekt er grunnlag for utligning av trinnskatt
til staten og trygdeavgift til folketrygden.
§ 12-11 fjerde ledd skal lyde:
(4) For enkeltpersonforetak beregnes ikke personinntekt
av gevinst av realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk,
herunder melkekvoter som realiseres sammen med gårdsbruket.
§ 14-73 ny overskrift skal lyde:
Betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon av landbrukseiendom
§ 14-73 første ledd første punktum skal lyde:
(1) Gevinst ved realisasjon av landbrukseiendom eller
del av slik eiendom som følge avekspropriasjon,
brann eller annen ulykke kan kreves fritatt for beskatning
så langt skattyter bruker vederlaget til erverv av eller påkostning
på areal, bygg eller anlegg som brukes i skattyterens næringsvirksomhet
eller annen inntektsgivende aktivitet.
§ 14-80 annet punktum skal lyde:
Fordelingen av inntekt etter første punktum legges til
grunn for beregning av trinnskatt etter Stortingets
årlige skattevedtak, for beregning av pensjonsgivende inntekt etter
folketrygdloven § 3-15, og for beregning av trygdeavgift etter folketrygdloven
§ 23-3.
§ 14-81 sjette ledd skal lyde:
(6) Aktivitet i skog som ikke utøves som virksomhet
alene eller sammen med jordbruk, anses ikke som skogbruk
etter denne paragraf, men skattlegges sammen med skattyterens øvrige
inntekt. Sammen med skattyters øvrige inntekt skattlegges
også inntekter fra skog som kun er tilstrekkelig til å dekke gårdens
behov for brensel, gjerdematerialer og til mindre reparasjoner.
Når skog etter første punktum ikke skal gjennomsnittslignes og summen
av de inntil fire siste års skogbruksinntekter, slik de er kommet
til beskatning i gjennomsnittsligningen, overstiger summen av de
faktiske skogbruksinntekter i samme periode, skal dette gjennomsnittsoverhenget
komme til fradrag i inntekten for året etter det siste året med gjennomsnittsligning.
Dersom summen av de inntil fire siste års skogbruksinntekter, slik
de er kommet til beskatning i gjennomsnittsligningen, er lavere
enn summen av de faktiske skogbruksinntekter i samme periode, skal
dette gjennomsnittsunderhenget tas til inntekt for året etter det
siste året med gjennomsnittsligning.
§ 15-5 annet ledd skal lyde:
(2) Fradraget gis ved skatteberegningen med 15 500 kroner
i klasse 1 og 2, men får ikke virkning ved beregning av trygdeavgift
og trinnskatt.
§ 16-10 tredje ledd skal lyde
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner
per inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke
overstige 300 000 kroner. For ektefeller som
lignes under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensene
i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under
ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt
på inntekt som lignes særskilt.
§ 16-21 første ledd nytt siste punktum skal lyde:
Ved fastsettelse av samlet skattepliktig inntekt
etter første punktum, medtas ikke oppjustering etter § 10-11, § 10-31,
§ 10-42 og § 10-44.
§ 16-40 annet ledd skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom
de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings-
og utviklingsprosjekt, begrenset til 20 millioner
kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt
utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd,
begrenset til 40 millioner kroner i inntektsåret.
Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag
etter bokstav a og b skal ikke overstige 40 millioner
kroner i inntektsåret.
§ 16-50 med deloverskrift oppheves.
§ 17-1 nytt sjette ledd skal lyde:
(6) Ved bruk av alminnelig inntekt etter denne paragraf
medtas ikke oppjustering etter § 10-11, § 10-31, § 10-42 og § 10-44.
V
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 2-38 første ledd bokstav b skal
lyde:
b. verdipapirfond,
§ 5-10 første ledd bokstav d skal lyde:
d. vederlag til arbeidstaker i forbindelse med
opphør av arbeidsforhold ved avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver,
§ 5-15 første ledd bokstav a oppheves.
§ 10-1 tredje ledd oppheves.
§ 10-5 oppheves.
§ 10-12 første ledd siste punktum oppheves.
§ 10-13 første ledd siste punktum skal lyde:
Reglene i denne paragraf gjelder ikke for den
delen av utdeling fra verdipapirfond som behandles som rente etter
§ 10-20 første ledd annet punktum.
Ny § 10-20 med deloverskrift skal lyde:
Verdipapirfond
§ 10-20 Skattlegging av verdipapirfond
og andelseiere
(1) Verdipapirfond kan kreve fradrag i inntekten for
beløp som deles ut til andelseierne. Fradrag kan kreves for den
delen av utdelingen som skattlegges som rente hos andelseierne etter
tredje ledd.
(2) Verdipapirfond er fritatt for skatteplikt
på gevinst og har ikke fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer
i selskaper hjemmehørende i land utenfor EØS.
(3) Ved utdeling fra fondet skattlegges andelseierne
på følgende måte:
b) Utdeling fra verdipapirfond med mer
enn 80 prosent aksjeandel skattlegges som aksjeutbytte.
c) Utdeling fra verdipapirfond med mindre enn 20 prosent
aksjeandel skattlegges som renteinntekt.
d) Utdeling fra verdipapirfond med mellom 20 og 80
prosent aksjeandel splittes i en del som skattlegges som aksjeutbytte
og en del som skattlegges som rente, beregnet forholdsmessig etter
fjerde ledd.
(4) Aksjeandelen beregnes ut i fra forholdet mellom
verdien av aksjer og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse.
For fond som er etablert i inntektsåret, beregnes andelen ut i fra
forholdet ved inntektsårets slutt. Aksjer i underliggende fond inngår
i beregningen, med en tilsvarende forholdsmessig del.
(5) Bare den delen av andelens inngangsverdi som
tilsvarer aksjeandelen i ervervsåret, er skjermingsgrunnlag etter
§ 10-12.
(6) Utdeling som skattlegges som renteinntekt
etter tredje ledd, gir ikke rett til fradrag for skjerming eller
skattefritak etter § 2-38.
(7) Gevinst ved realisasjon av andel i verdipapirfond
skattlegges etter § 10-30 flg. For andelseiere i fond med andre
verdipapirer enn aksjer, begrenses skattefritak for gevinst etter
§ 2-38 forholdsmessig til den beregnede aksjeandelen i fondet. Tilsvarende gjelder
for tap. Gjennomsnittet av aksjeandelen i ervervsåret og i salgsåret
legges til grunn. Tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende ved
beregning av aksjeandelen i ervervsåret og i salgsåret.
(8) Syvende ledd får ikke anvendelse på andeler
i verdipapirfond når disse er eid i forbindelse med individuell
pensjonsavtale etter § 6-47 første ledd c når avtalen er inngått
mellom andelseier og forvaltningsselskap. Tilsvarende gjelder for
andel i verdipapirfond som er eid i forbindelse med innskuddspensjon etter
innskuddspensjonsloven.
(9) Dersom fondet ikke har innrapportert opplysninger
som er nødvendige for å fastsette aksjeandel etter fjerde ledd,
må andelseier dokumentere dette. Dersom tilfredsstillende dokumentasjon
ikke foreligger, skattlegges utdelingen som rente. Ved beregning av
aksjeandel i slike fond inngår andeler i andre fond dersom de til
sammen utgjør mer enn 25 prosent av samlet verdi ved inntektsårets
begynnelse. Ved slik beregning medtas bare aksjer som underliggende fond
eier direkte, med en tilsvarende forholdsmessig del. Dersom dokumentasjon
kun mangler for andel i underliggende fond, anses andelen i fondet
som andre verdipapirer enn aksjer.
§ 10-30 tredje ledd oppheves.
§ 10-31 tredje ledd oppheves.
VI
Endringene under I trer i kraft straks
Endringene under II trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2015.
Endringene under III trer i kraft straks med virkning
fra og med 7. oktober 2015.
Endringene under IV trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2016.
VII
Endringene under V trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2016.
Følgende overgangsregler gjelder:
Til § 5-15 første ledd bokstav a:
Arbeidstakere som før 1.
januar 2016 oppfyller vilkårene for å motta sluttvederlag i henhold
til overenskomst mellom hovedorganisasjoner for arbeidstakere og
arbeidsgivere, har rett til å få sluttvederlaget utbetalt skattefritt
etter § 5-15 første ledd bokstav a nr. 1 slik denne lød før lovendringen,
uavhengig av om utbetaling skjer etter 1. januar 2016.
Tilsvarende har arbeidstakere
som før 1. januar 2016 har inngått avtale med sin arbeidsgiver om utbetaling
av tilleggssluttvederlag, rett til å få tilleggssluttvederlaget
utbetalt (delvis) skattefritt etter § 5-15 første ledd bokstav a
nr. 2 slik denne lød før lovendringen, uavhengig av om utbetaling
skjer etter 1. januar 2016.
Til § 10-20:
For andeler ervervet før
7. oktober 2015 i fond som i 2015 hadde en eller flere aksjer, fastsettes aksjeandelen
i ervervsåret til 100 prosent ved bruk av reglene i § 10-20 femte
og syvende ledd. For andeler ervervet senere i 2015, skal aksjeandelen
per. 1 januar 2016 legges til grunn ved bruk av de samme reglene.
H.
Vedtak til lov
om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav
(skattebetalingsloven)
I
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende
endringer:
§ 1-1 tredje ledd bokstav a skal
lyde:
a) renter etter kapittel 11, omkostninger og
gebyrer fastsatt i medhold av denne lov, ligningsloven
og lover som nevnt i annet ledd bokstavene a til i
§ 5-3 tredje ledd skal lyde:
(3) Forskuddstrekk og innbetalt skatt knyttet
til tidligere inntektsår, kan i særlige tilfeller, for eksempel
ved feilutbetalinger, tilbakebetales til skattyter eller til arbeidsgiver.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 5-5 første ledd skal lyde:
(1) Dersom arbeidsgiver ikke har fått de opplysninger som
fremgår av skattekortet, og dette ikke skyldes forsømmelse eller
mangel på tilbørlig aktsomhet fra arbeidsgivers side, skal forskuddstrekket gjennomføres
etter det siste beregnede skattekort. Dersom arbeidsgiver ikke har
tilgang til opplysninger fra det siste beregnede skattekortet, skal
det foretas forskuddstrekk med 50 prosent. Det samme gjelder når
det skal foretas forskuddstrekk i ytelser etter folketrygdloven
kapitlene 4, 8 til 11 og 14 og iuføretrygd
etter folketrygdloven kapittel 12 eller i uføreytelser fra andre
ordninger. Forskuddstrekk i andre trekkpliktige trygdeytelser,
pensjoner, vartpenger, livrenter og lignende stønader og ytelser
foretas med 30 prosent.
§ 5-7 første ledd bokstav a skal lyde:
a) lovbestemt feriegodtgjørelse, vanlig lønn, uføretrygd
etter folketrygdloven kapittel 12 eller i uføreytelser fra andre
ordninger, i ferietiden. Skattytere
med månedsbetaling kan fritas for trekk for en måned i ferietiden
om sommeren og for en halv måned før jul. Skattytere med uke-, dag-
eller timebetaling kan fritas for trekk i 4 uker i ferietiden om
sommeren og 2 uker før jul. Departementet kan i forskrift bestemme
at det for skattytere som har kortvarig tilknytning til riket, skal
foretas forskuddstrekk gjennom hele året uten noen trekkfrie perioder,
§ 5-9 første ledd bokstav a skal lyde:
a) pensjonsinnskudd som arbeidsgiver avkorter
i lønnen, og som skattyter vil ha krav på fradrag for ved ligningen
etter skatteloven § 6-47 første ledd bokstav a og b.
§ 5-14 første ledd skal lyde:
(1) Ved utførelsen av arbeidsgiverkontrollen etter § 5-13,
plikter banker etter krav fra skatteoppkreveren, å gi opplysninger
om navngitt arbeidsgivers skattetrekkskonto, samt eventuell bankgaranti
etter § 5-12. På samme vilkår har
a) finansinstitusjoner (jf. finansforetaksloven
§ 1-3) og andre som driver utlånsvirksomhet eller låneformidling
som næring,
b) verdipapirforetak (jf. verdipapirhandelloven§ 2-3
første ledd) og andre som har penger til forvaltning,
og
c) pensjonskasser
plikt til å gi opplysninger om innskudds- og gjeldskonti
som navngitt person, bo, selskap eller innretning har eller disponerer
i vedkommende institusjon. Ved innhenting av opplysninger etter
første og annet punktum plikter de å gi opplysninger om underbilag
og transaksjoner, herunder om hvem som er parter i transaksjonene.
§ 7-1 fjerde ledd skal lyde:
(4) Departementet kan i forskrift gi regler om at
a) også andre forskuddsbeløp
skal inngå i avregningen, og om godskriving av forskuddstrekk som ikke
er innbetalt av arbeidsgiver.
b) tilskudd fra Enova til energieffektiviseringstiltak på
egen bolig skal inngå i avregningen.
§ 10-40 første ledd bokstav b skal lyde:
b) vektårsavgiften for kjøretøyer som 1. januar
eller 1. juli er registrert i motorvognregisteret,
som forfaller til betaling i to like store terminer henholdsvis
20. februar og 20. august.
§ 11-5 skal lyde:
§ 11-5. Rentetillegg og rentegodtgjørelse
ved skatteavregningen
(1) Restskatt tillegges rentetillegg. Rentetillegget beregnes
med rentesats etter § 11-6 annet ledd annet punktum,
redusert med 25 %. Rentetillegget beregnes fra
1. juli i inntektsåret for personlige skattytere og fra 15. mars
i året etter inntektsåret for upersonlige skattytere, og fram til
forfallsfristen for første termin av restskatten.
(2) Personlige skattytere som får utbetalt overskytende
forskudd på skatt etter kapittel 7, eller som får
utbetalt negativ skatt som følge av at fastsatt fradrag overstiger
utlignet skatt, gis rentegodtgjørelse etter følgende regler:
a) For overskytende forskuddstrekk og overskytende
utskrevet forskuddsskatt innbetalt innen utgangen av inntektsåret,
samt negativ skatt, gis rentegodtgjørelse med rentesats etter § 11-6
annet ledd annet punktum redusert med 25 %, beregnet
fra 1. juli i inntektsåret og fram til skatteoppgjøret blir sendt
skattyter.
b) For overskytende utskrevet forskuddsskatt og tilleggsforskudd
som blir innbetalt senest 31. mai i året etter inntektsåret, gis
rentegodtgjørelse med rentesats etter § 11-6 annet ledd annet punktum redusert
med 25 %, beregnet fra 31. mai og fram til skatteoppgjøret
blir sendt skattyter.
(3) Upersonlige skattytere som får utbetalt overskytende
forskudd på skatt etter kapittel 7, eller
som får utbetalt negativ skatt som følge av at fastsatt fradrag
overstiger utlignet skatt, gis rentegodtgjørelse etter følgende
regler:
a) Når samlet forskuddsskatt innbetalt senest
31. mai i året etter inntektsåret overstiger utlignet skatt, gis
rentegodtgjørelse for det overstigende beløpet med rentesats etter
§ 11-6 annet ledd annet punktum redusert med 25 %,
beregnet fra 15. mars i året etter inntektsåret og fram til skatteoppgjøret
blir sendt skattyter.
b) Ved avregning etter forhåndsligning gis rentegodtgjørelse
etter tredje ledd bokstav a bare når avregning skjer senere enn
31. mai i året etter inntektsåret.
(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
rentetillegg og rentegodtgjørelse ved skatteavregningen.
II
Endringene under I trer i kraft 1. januar 2016.
I.
Vedtak til lov
om endringer i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
(tolloven)
I
I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
(tolloven) gjøres følgende endringer:
§ 12-2 annet ledd skal lyde:
(2) Uten hinder av taushetsplikt skal myndigheter somutbetaler erstatninger
eller tilskudd, eller utsteder lisenser for import eller eksport
av varer etter krav fra tollmyndighetene, gi opplysninger omutbetalte
beløp og om grunnlaget for disse.
§ 12-2 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Uten hinder av taushetsplikt skal skattemyndighetene
gi opplysninger av betydning for tollmyndighetenes arbeid med toll
og vareførsel til og fra landet.
§ 12-2 tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
Ny § 12-16 skal lyde:
§ 12-16. Konsultasjoner
Departementet kan gi forskrift om regelmessige konsultasjoner
mellom myndigheter med ansvar og oppgaver ved inn- og utførsel av
varer og næringslivet mv.
II
Loven trer i kraft 1. januar 2016.
J.
Vedtak til lov
om endringer i lov 19. juni 2009 nr. 58 om
merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 15-7 tredje ledd tredje punktum
og § 15-7 fjerde ledd annet punktum oppheves.
§ 21-2 annet ledd oppheves.
§ 21-2 tredje ledd blir annet ledd.
II
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 7-2 annet ledd skal lyde:
(2) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved midlertidig
innførsel av varer som nevnt i tolloven §§ 6-1 til 6-4. Det kan kreves sikkerhetsstillelse
for merverdiavgift av varer som innføres midlertidig etter tolloven
§§ 6-2 til 6-4.
§ 10-7 annet ledd annet punktum skal lyde:
Fristen kan i særlige tilfeller forlenges.
§ 10-9 oppheves.
§ 11-1 overskriften skal lyde:
§ 11-1 Omsetning, uttak og innførsel
av varer
§ 11-1 første ledd skal lyde:
(1) Avgiftssubjektet skal beregne og betale merverdiavgift
av merverdiavgiftspliktig omsetning, uttak og innførsel
av varer. Når andre enn avgiftssubjektet innfører varer skal den
som etter tolloven er ansvarlig for toll, beregne og betale merverdiavgift.
§§ 11-2 og 13-3 oppheves.
III
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 6-2 skal lyde:
§ 6-2 Elektroniske nyhetstjenester
(1) Omsetning av elektroniske nyhetstjenester er fritatt
for merverdiavgift.
(2) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med
elektroniske nyhetstjenester.
Gjeldende §§ 6-2 til 6-6 blir §§ 6-3 til 6-7.
§ 7-1 første ledd skal lyde:
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av
varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18, § 6-1,
§§ 6-3 og 6-4, § 6-7 første og annet ledd og § 6-15.
§ 9-1 annet ledd bokstav a skal lyde:
a) maskiner, inventar og andre driftsmidler der
inngående merverdiavgift av kostpris utgjør minst 50 000 kroner,
likevel ikke kjøretøyer som er fritatt for merverdiavgift etter § 6-7
tredje ledd
IV
Endringene under I trer i kraft 1. januar 2016.
Endringene under II trer i kraft 1. januar 2017.
Endringene under III trer i kraft fra den tid
Kongen bestemmer.
K.
Vedtak til lov
om endringer i lov 22. juni 2012 nr. 37 om endringer
i tolloven
I
I lov 22. juni 2012 nr. 37 om endringer i tolloven gjøres
følgende endringer:
§ 12-13 tredje ledd skal lyde:
(3) Det kan ilegges et gebyr for bindende
forhåndsuttalelse.
§ 12-13 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
En bindende forhåndsuttalelse kan påklages, men ikke
prøves i egen sak for domstol.
II
Loven trer i kraft straks.
L.
Vedtak til lov
om endringer i lov 19. juni 2015 nr. 49 om endringer i lov
13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning
(ligningsloven)
I
I lov om endringar i lov 19. juni 2015 nr. 49 om endringer
i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
gjøres følgende endringer:
Del IV skal lyde:
Endringane under I tek til å gjelde straks med verknad
frå og med 1. juli 2015.
Endringane under II tek straks til å gjelde
med verknad for ytingar utbetalte i 2015, men likevel slik at ytingar
utbetalte i 2015 kan rapporterast samla ein gong seinast 5. januar 2016.
Endringa under III tek
til å gjelde 1. januar 2019.
II
Endringene under I trer i kraft straks.
Prop. 1 LS (2015-2016) inneholder dessverre noen
feil/unøyaktigheter som det bes tatt hensyn til i arbeidet med finanskomiteens
innstilling.
I punkt 8.3.5 første avsnitt femte setning foreslås at
merverdiavgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester trer i
kraft fra den tid «departementet» bestemmer. «Departementet» skal
erstattes av «Kongen».
Punkt 9.6. omhandler bl.a. forslag om redusert avgift
på elektrisk kraft til store datasentre, tilsvarende som i Finland.
Det fremgår at nærmere bestemmelser om avgrensninger og gjennomføring
av redusert sats skal sendes på høring ved Toll- og avgiftsdirektoratet.
På side 141, venstre spalte, annet avsnitt,
tredje setning angis et feil premiss for reglene som skal sendes
på høring. Setningen lyder:
I den grad datalagring
er hovedaktiviteten framstår virksomheten som et datasenter, mens
virksomheter som i større grad leverer prosesseringstjenester ikke
kan regnes som datasentre.
Denne setningen skal slettes.
I forlengelsen av ovennevnte må også setningen i
tredje avsnitt rettes. Setningen lyder som følger:
Regjeringen foreslår at
bedrifter med datalagring som hovedaktivitet og uttak over 5 MW ilegges
avgift på elektrisk kraft med redusert sats 0,48 øre per kWh.
Setningen skal lyde:
Regjeringen foreslår at
datasentre med uttak over 5 MW ilegges avgift på elektrisk kraft
med redusert sats 0,48 øre per kWh.
I forslag til endringer i skatteloven under
romertall III foreslås endring i skattelovven § 10-11 fjerde ledd.
I siste punktum er det en skrivefeil. I stedet for "ikkje" skal
det stå "ikke".
I forslag til bestemmelser om oppjustering av
utbytte mv. i skatteloven under romertall IV, kan det være ønskelig
å klargjøre lovteksten. Oppjustering av utbytte mv. skal kun gjøres
for personlige skattytere, ikke for selskaper. En slik fortolkning
kan utledes av regelverkets systematikk, men dette bør fremgå mer
direkte av lovteksten. Dersom Stortinget ønsker å presisere dette, kan
det gjøres på følgende måte:
Forslaget til § 10-11 første ledd nytt annet
punktum endres slik at det får følgende ordlyd:
For personlig aksjonær
skal skattepliktig utbytte etter fradrag for skjerming etter § 10-12,
oppjusteres med 1,15.
Forslaget til § 10-31 første ledd nytt fjerde
punktum endres slik at det får følgende ordlyd:
For personlig aksjonær
skal skattepliktig gevinst etter fradrag for ubenyttet skjerming,
oppjusteres med 1,15.
Forslaget til § 10-31 annet ledd nytt annet
punktum endres slik at det får følgende ordlyd:
For personlig aksjonær
skal tapet oppjusteres med 1,15.
Forslaget til § 10-44 første ledd tredje punktum endres
slik at det får følgende ordlyd:
For personlig deltaker
skal gevinst og tap etter fradrag for ubenyttet skjerming oppjusteres
med 1,15. Tilsvarende gjelder for personlig deltakers konkursbo
eller dødsbo.
Oslo, i finanskomiteen, den 7. desember
2015
Marianne Marthinsen | Siri A. Meling |
fung. leder | ordfører |