Det foreslås bevilget kr 532 710 000 på kap. 904 og kr 565 408 000 på kap. 3904.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene skal bidra til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi og gi norske bedrifter et konkurransefortrinn. Ved å tilrettelegge for effektiv ressursbruk, økonomisk trygghet og riktige registeropplysninger bidrar Brønnøysundregistrene til regjeringens arbeid med å fornye, forbedre og forenkle. Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene skal sørge for at næringslivet har tilgang til nødvendig informasjon for å drive sin virksomhet, og at nødvendige oppgaveplikter kan utføres enklest mulig.

Komiteen støtter hovedmålene for Brønnøysundregistrene:

• tillitskapende myndighetsutøver og datakilde

• bidra til å gjøre næringslivets samhandling med norsk forvaltning enklere

• bidra til å gjøre norsk forvaltning enklere

• utvikle og forvalte Altinn for norsk næringsliv, innbyggere og offentlig forvaltning.

Komiteen mener Altinn er en suksess og har vært et svært viktig virkemiddel i regjeringens arbeid med forenkling og effektivisering. Løsningen består av infrastruktur for utvikling og drift av sikre og brukervennlige digitale tjenester med tilknytning til de nasjonale felleskomponentene ID-porten, Folkeregisteret og Enhetsregisteret. Komiteen har registrert at innsparingen for det offentlige er betydelige som følge av at bruken av Altinn er omfattende.

Komiteen har registrert at brukerundersøkelsen gjennomført i 2015 viser at Brønnøysundregistrene har et godt omdømme.

Komiteen viser for øvrig til Prop. 1 S (2015–2016) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016) og støtter forslag til bevilgning.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 277 207 000 på post 1.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2015–2016) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016) og støtter forslag til bevilgning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og Innst. 2 S (2015–2016) og foreslår 40 mill. kroner til å starte opp prosjektet med nytt registersystem. En utsettelse eller stans av prosjektet nytt registersystem for Brønnøysundregistrene innebærer betydelig risiko. Brønnøysundregistrene leverer gjennom sine registersystemer kontinuerlig og samfunnskritisk informasjon for et velfungerende og effektivt samfunn. Registersystemene er basert på en teknologi som er foreldet (Gartners analyse 2015). Det anslås at «end of life» for registersystemene vil være tidlig 2020 (KS1 og KS2). Ustabilitet, nedetid eller stans i Enhetsregisteret, Regnskapsregisteret eller løsøreregisteret vil raskt føre til betydelige problemer for norsk næringsliv. Næringslivet baserer sin virksomhet på sanntids registeropplysninger, og forstyrrelser i registerdriften vil føre til at finanstransaksjoner stopper, med de konsekvensene det vil ha (NHO 2015). En utsettelse av prosjektet vil kunne føre til betydelig økte kostnader. En stans i utviklingen av nye registersystemer til Brønnøysundregistrene vil være samfunnskritisk. Dette medlem registrerer at prosjektet ble presentert som budsjettlekkasje i valgkampen. I tilleggsproposisjonen etter valget ble forslaget trukket.

Post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 235 503 000 på post 22.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2015–2016) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016) og støtter forslag til bevilgning.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Det er ikke foreslått bevilgninger på post 45.

Komiteen har registrert at det i tilleggsproposisjonen foreslås å utsette oppstarten av prosjektet for å anskaffe nytt saksbehandlingssystem til en samlet kostnadsramme på 1 181 mill. kroner. Komiteen støtter at den foreslåtte bevilgningen på 205 mill. kroner i Gul bok for 2016 settes til 0.

Kap. 3904 Brønnøysundregistrene, post 1 Gebyrinntekter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2015–2016) og gir tilslutning til å øke Brønnøysundregistrenes gebyrinntekter med 10 mill. kroner, til 463 075 000 kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett legger opp til 10 mill. kroner mindre i gebyrinntekter enn det er lagt til grunn i flertallspartienes forslag, og mener dette skal komme næringslivet til gode.