Kap. 340 Den norske kirke

Det foreslås en bevilgning på kr 1 878 369 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteen ser positivt på at regjeringen gjennomfører en politikk i tråd med det inngåtte kirkeforliket. Historisk og kulturelt står Den norske kirke i en særstilling, og kristen tro og tradisjoner har gjennom tusen år vært med på å prege norsk kultur og samfunnsliv. Tro, religion og livssyn spiller en viktig rolle i det norske samfunnet, både for fellesskapet og for enkeltmennesker. Tros- og livssynsfrihet er en ukrenkelig menneskerett og en grunnleggende demokratisk verdi. Komiteen viser til at Den norske kirke skal opprettholdes som en åpen, landsdekkende folkekirke.

Komiteen viser til at å knytte kirkens organisasjonsenheter sammen i felles IKT-systemer er viktig for kirkelig organisasjonsutvikling, moderniseringen av kirkens kommunikasjonsformer og effektivisering av oppgaveløsningen. Målet med IKT-satsingen er at alle kirkens organisasjonsenheter får tilgang til felles IKT-løsninger, selv om enhetene er organisert og finansiert ulikt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til den pågående prosessen med å etablere Den norske kirke som et eget rettssubjekt og til budsjettforliket av 23. november 2015 om å bevilge 6 mill. kroner til omstillingsmidler til Kirken. Flertallet viser også til at Den norske kirke fikk 16 mill. kroner i omstillingsmidler gjennom budsjettforliket i 2015 og at disse midlene blir videreført av regjeringen i 2016 slik at den totale økningen blir 22 mill. kroner. Flertallet forventer at disse omstillingsmidlene sammen med resten av overføringene til Den norske kirke vil bistå i omstillingsprosessen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Kulturdepartementet i Dokument nr. 15:1274 (2014–2015) opplyser at departementet allerede har tildelt Kirkerådet ekstra midler for å utvikle og implementere tekniske løsninger som skal sikre at det enkelte menighets- og fellesrådskontor oppdaterer medlemsregisteret på korrekt måte. Kulturdepartementet opplyser samtidig at det i den årlige tildelingen fra Kulturdepartementet til Kirkerådet inngår midler til drift, vedlikehold og utvikling av Den norske kirkes medlemsregister. Disse medlemmer har merket seg at kulturministeren har fulgt opp spørsmålet om feil i medlemsregisteret med Kirkerådet.

Disse medlemmer mener på bakgrunn av dette at det ikke er behov for en ytterligere økning av midlene til Den norske kirke utover omstillingsmidler på til sammen 22 mill. kroner inkludert den økningen som ligger i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at kirken har behov for et godt system for gode elektroniske selvbetjeningsløsninger knyttet til håndtering av medlemskap, og viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å øke bevilgningen til nødvendig investering med 3 mill. kroner utover regjeringens forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til skriftlig innspill fra Kirkerådet til komiteens budsjetthøring.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke bevilgningen til nødvendige omstillingstiltak og IKT-tiltak med 12 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016).

Kirkevalg

Komiteen konstaterer at det etter endringene i kirkeloven i 2013 er bestemt at det skal gjennomføres direkte valg til bispedømmerådene og Kirkemøtet samtidig med kommune- og fylkestingsvalgene. Valgene forberedes av Kirkerådet, med bakgrunn i valgreglene som Kirkemøtet fastsetter for å ivareta demokratiske verdier og prinsipper. Ved kirkevalget i 2015 var det første gang at et flertall av Kirkemøtets delegater ble valgt direkte av medlemmene i Den norske kirke. I ni av elleve bispedømmer var det mer enn én valgliste til bispedømmerådet.

Prestetjenesten

Komiteen merker seg at Den norske kirke er og skal være en landsdekkende og lokalt forankret kirke. Derfor er kirken også i fremtiden avhengig av en prestetjeneste som er nærværende i lokalsamfunnene. Komiteen viser i den sammenheng til at det er betydelige rekrutteringsutfordringer mange steder.

Komiteen viser til regjeringens vedtak om oppheving av boplikt for prester fra 1. september 2015 og den tilhørende avtale om lønnskompensasjon for prester. Den budsjettmessige virkningen av dette er innlemmet i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Komiteen merker seg at tjenestebosted med boplikt tidligere har vært viktig for å sikre landsdekkende prestetjeneste. De siste 15–20 årene har likevel stadig flere søkt om fritak, og det er i økende grad stilt spørsmål ved ordningen. Boplikten griper sterkt inn i prestenes og prestefamilienes privatliv og den privatøkonomiske situasjonen deres. Komiteen støtter derfor vedtaket om å oppheve boplikten for prester fordi den ikke lenger er et egnet virkemiddel for å sikre at det er prester alle steder i landet. Komiteen mener det bør være tilbud om bosted der dette er nødvendig for rekrutteringen. Ellers bør prestene bli stilt fritt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i september 2015 ble inngått en ny avtale mellom Kulturdepartementet og tjenestemannsorganisasjonene om regulering av prestenes arbeidstid. Avtalen skal gjelde fra 1. januar 2016 og ble inngått etter at forslaget til statsbudsjett var ferdig utarbeidet fra regjeringens side. Det er derfor ikke tatt høyde for budsjettmessige konsekvenser og eventuelt behov for flere prestestillinger som følge av den inngåtte avtalen. Flertallet ber departementet komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av de kapasitetsmessige konsekvensene av avtalen og at et eventuelt behov for flere prestestillinger følges opp i revideringen av budsjettet for 2016.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil påpeke at prestenes nye arbeidstidsavtale innebærer at prestene skal arbeide 37,5 timer i uken, eller 35,5 timer i uken om de arbeider minst hver tredje søndag, noe som for de fleste prester innebærer en arbeidsuke på 35,5 timer. Disse medlemmer har merket seg at prestene tidligere ikke har hatt noen arbeidstidsavtale, men at det følger av tjenesteordningen for menighetsprester at prestene ikke kan pålegges oppgaver som ikke kan utføres på en tilfredsstillende måte innenfor normal arbeidsuke eller normalarbeidstid. En normal arbeidsuke har vært definert som 5 dager, inklusive søndag, mens begrepet normalarbeidstid ikke er definert nærmere. Disse medlemmer vil påpeke at prestene, utover det som fremgår over, tidligere ikke har hatt normert arbeidstid, og at det følgelig ikke er grunnlag for å hevde at prestene fra nyttår får redusert arbeidstid.

Disse medlemmer bemerker at det likevel ikke er grunn til å betvile at prester kan ha utført arbeid utover det som arbeidsgiver har pålagt dem gjennom tjenesteordningen, men vil påpeke at mye av dette er oppgaver som ligger tett opp til frivillig arbeid, og som prestene selv har ønsket å utføre.

Disse medlemmer viser til at prestenes beredskapsavtale blir opphevet samtidig med at de nye arbeidsavtalene for prestene iverksettes 1. januar 2016, og vil påpeke at dette gir en budsjettmessig innsparing på 26,6 mill. kroner som skal nyttes til å dekke utgifter ved de nye avtalene. Disse medlemmer vil videre påpeke at det under forhandlingene ble understreket at avtalene ikke ville få noen budsjettmessig konsekvens utover nevnte omfordeling. Disse medlemmer har merket seg at prestenes organisasjoner på eget initiativ valgte å si opp den eksisterende fridagsavtalen, og finner ikke at det er behov for å foreta ekstraordinære vurderinger av behovet for prestestillinger utover de vurderingene som hvert år foretas i forbindelse med budsjettarbeidet.

Sjømannskirken (post 71)

Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet ivaretar på vegne av Den norske kirke den kirkelige betjeningen av nordmenn i utlandet. Sjømannskirken er til stede på alle kontinenter og i mer enn 80 land. Komiteen har merket seg at det diakonale arbeidet ved mange stasjoner er økende og i endring med mange nye grupper nordmenn i utlandet. Dette krever både kompetanse og kapasitet. Komiteen merker seg at økningen i tilskuddet til Sjømannskirken i revidert nasjonalbudsjett 2015 videreføres i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016.

Komiteen vil understreke Sjømannskirkens betydning som et kirkelig, kulturelt og sosialt møtested for mange nordmenn som bor i utlandet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket av 23. november 2015, der bevilgningene til Sjømannskirken foreslås ytterligere styrket med 2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke bevilgningen til Sjømannskirken med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016).

Trosopplæring (post 75)

Komiteen viser til at reformen av trosopplæringen i Den norske kirke ble igangsatt i 2004, jf. St. meld. nr. 7 (2002–2003) Trusopplæring i ei ny tid. Målet er at menighetene skal kunne tilby et systematisk og sammenhengende trosopplæringstilbud for alle barn og unge som er døpt i Den norske kirke. Trosopplæringstilbudet er forankret lokalt, og Kirkemøtet vedtok i 2009 en nasjonal plan for trosopplæringen som er retningsgivende for det lokale opplæringstilbudet.

Komiteen legger vekt på at kjennskap og trygghet til eget livssyn er en viktig forutsetning for toleranse og respekt for andres tro og livssyn. I et flerkulturelt samfunn er dette grunnleggende for å sikre en god sameksistens og tillitsfull dialog.

Videre mener komiteen at trosopplæringstilbudet er grunnleggende viktig for å opprettholde en bred og levende landsdekkende folkekirke.

Komiteen merker seg at i 2014 ble alle landets menigheter omfattet av reformen. Kirkens mål er at alle døpte barn skal få et tilbud på 315 timers opplæring før fylte 18 år. De faktiske tallene på antall opplæringstimer varierer mellom bispedømmene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke bevilgningen til trosopplæringsreformen med 26,5 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016).

Kap. 341 Tilskudd til trossamfunn m.m.

Det foreslås en bevilgning på kr 332 456 000 under dette kapitlet (tidligere kap. 310), jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Tilskuddet til trossamfunn og livssynssamfunn er en lovhjemlet overslagsbevilgning, beregnet ut fra medlemstall.

Komiteen viser til at kapitlet fra 2016 er lagt inn under programkategori 08.40 Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, og omfatter tilskudd til trossamfunn etter lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og tilskudd til livssynssamfunn etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn. I tillegg gis det fra kapitlet tilskudd til tros- og livssynsdialog.

Komiteen vil understreke at tilskudd til tros- og livssynssamfunn er en lovhjemlet rettighetsbasert ordning, der formålet er å sikre stor grad av økonomisk likebehandling av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er positive til regjeringens forslag om å videreføre ekstraordinære omstillingsmidler til Den norske kirke. Flertallet viser til den inngåtte budsjettavtalen, der det ble enighet om å ytterligere styrke omstillingsarbeidet i Den norske kirke med 6 mill. kroner.

Flertallet viser til at tilskudd til andre trossamfunn justeres opp med 1,4 mill. kroner som følge av økt tilskudd til Den norske kirke.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til regjeringens forslag til reduksjon i tilskuddet og til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke bevilgningen til med 0,7 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016) Tillegg 1.

Kap. 342 Kirkebygg og gravplasser

Det foreslås en bevilgning på kr 114 988 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteen vil understreke at kirkebyggene forvaltes med respekt og i samsvar med deres kulturhistoriske betydning. Komiteen er tilfreds med det som har blitt gjort i Stavkirkeprogrammet under Klima- og miljødepartementet. Det har hatt som mål at alle de 28 stavkirkene skal være istandsatt og sikret i perioden 2001–2015. Alle stavkirkene blir utstyrt med sikringsanlegg som reduserer faren for at bygningene skal bli skadet eller ødelagt av brann. Programmet vil bli avsluttet i 2015.

Komiteen vil understreke betydningen av at gravplassene holdes i hevd og forvaltes med den verdighet som deres egenart tilsier, og at gravlegging skal skje med respekt for den avdødes religion og livssyn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til det inngåtte budsjettforliket, der det var enighet om å styrke rentekompensasjonsordningen for kirkebygg, noe som får en budsjetteffekt på 242 000 kroner i 2016. Flertallet er klar over at behovet for vedlikehold av kirkebygg er stort, og mener på bakgrunn av dette at de foreslåtte økte bevilgningene, som tilsvarer en investeringsramme på 750 mill. kroner, vil bidra til dette.

Flertallet vil foreslå følgende tilsagnsfullmakt knyttet til rentekompensasjonsordningen for kirkebygg:

«Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2016 kan gi nye tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 0,75 mrd. kroner over kap. 342 Kirkebygg og gravplasser, post 60 Rentekompensasjon – kirkebygg.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det fortsatt er et stort behov for å ta vare på den kulturarven som ligger i norske kirkebygg. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett ikke foreslo å videreføre ordningen med rentekompensasjon for opprustning av kirkebygg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 0,5 mill. kroner til rentekompensasjonsordningen for kirkebygg, noe som tilsvarer en styrking av rammen med 1 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag der det ble foreslått å videreføre rentekompensasjonen for kirkebygg med en investeringsramme på 1,5 mrd. kroner og øke bevilgningen til dette i 2016 med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at KA, Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, i rapporten «Felles eie – felles ansvar – en tilstandsrapport for norske kirker» (2013/2014) dokumenterer at Norge fortsatt har store utfordringer knyttet til kirkevedlikehold. Flertallet mener det er en utfordring at Norge lar en sentral del av den felles kulturarven som kirkebyggene representerer, forfalle, og at for mange kirker står usikret mot brann og innbrudd. Flertallet mener derfor det er nødvendig å fortsette arbeidet med å forsterke vedlikeholdet av kulturhistorisk viktige kirker – et løft hvor staten må ta et større ansvar enn den gjør nå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har merket seg at KA har omtalt forslagene fra energi- og miljøkomiteen om en forsterket strategi for kirkebygg som «en viktig seier for forvaltningen av norske kirkebygg», men minner også om at alt vil avhenge av at Stortinget i kommende år stiller mer midler til rådighet for tiltak som faktisk bringer mer statlige ressurser inn i arbeidet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser også til at dette partiet særlig har tilgodesett Stavanger og Bergen domkirker i sitt alternative statsbudsjett for 2016, og dessuten at Senterpartiet under finansdebatten 3. desember 2015 fremmet forslag om at engangstilskuddet til vedlikehold og rehabilitering på Sør- og Vestlandet skulle inkludere kirker, jf. satsinger under Riksantikvaren over kap. 1129.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser endelig til Dokument 8:110 S (2014–2015) hvor Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har fremmet flere nødvendige initiativ for å sikre at staten tar medansvar for det alvorlige kirkeforfallet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til behovet for restaurering og sikring av en rekke av våre eldre kirkebygg. Dette medlem viser i denne forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det med dette som bakgrunn ble foreslått å sette av 20 mill. kroner til Stavanger domkirke og 20 mill. kroner til Bergen domkirke.