Programkategori 7.50 Voksenopplæring m.m. omfatter
tilskudd til å delta i Erasmus+, som er EUs program for utdanning,
opplæring, ungdom og idrett i 2014–2020, tilskuddsordninger for
folkehøyskoler, studieforbund, nettskoler, studiesentre og voksenopplæringsorganisasjoner,
samt drift av Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk og
tilskudd til ulike freds- og menneskerettssentre. Videre gis overførbare
tilskudd til Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA), som
skal bidra til å styrke grunnleggende ferdigheter blant voksne arbeidstakere
og arbeidssøkere.
Det foreslås en bevilgning på kr 513 780 000, vesentlig
kontingent til deltakelse i utdanningsprogrammet Erasmus+ 2014–2020
gjennom EØS-avtalen.
Komiteen viser til
at Norge gjennom EØS-avtalen deltar i EUs program for utdanning,
ungdom og idrett, Erasmus+. Programperioden er 2014–2020. Norge
dekker også sine forpliktelser i prosjekter under livslang læring
(LLP) som ikke er avsluttet fra programperioden 2007–2013.
Komiteen viser til at samarbeidet
med land utenfor EU, EFTA/EØS-landene og EUs kandidatland i større
grad vil bli integrert i Erasmus+ enn i tidligere program, og at
norsk deltakelse dermed vil gi norske skoler, universiteter, høyskoler
og andre aktører tilgang til et omfattende nettverk av samarbeidspartnere
av høy kvalitet. Programmet omfatter både mobilitet, institusjonssamarbeid,
samarbeid med arbeids- og næringsliv og politikkutforming.
Komiteen vil fremheve at det
er av stor betydning for Norge at institusjoner, elever, lærlinger,
studenter og ansatte tilegner seg internasjonal språkkompetanse
og kulturforståelse. Dette er kunnskap som arbeidslivet har stort
behov for i et globalisert marked. Internasjonalt samarbeid om utdanning
og opplæring er viktig for ytterligere å styrke kvaliteten, relevansen
og attraktiviteten til det norske utdanningssystemet og arbeidsmarkedet.
Komiteen vil i denne sammenheng
vise til rapporteringen for 2014 som presenterer en reduksjon i
antallet institusjoner, elever, lærlinger, studenter og ansatte
som har deltatt på programmer under Erasmus+. Selv om en del av
reduksjonen kan tilskrives økte kvalitetskrav og overgang fra gammel
planperiode, er det svært viktig med systematisk arbeid for å gjøre
ordningen godt kjent for aktuelle brukere og dermed sikre at tiltakene
når ut til flest mulig.
Det foreslås en bevilgning på kr 787 064 000
under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Komiteen vil fremheve
betydningen folkehøyskolene har i utdanningssystemet. Komiteen mener
folkehøyskolene har vært og fortsatt skal være viktige arenaer for
kunnskap, kultur, folkeopplysning, egenutvikling og dannelse. Komiteen mener at
folkehøyskolene bidrar til livslang læring med grunnlag i at mange
lærer best når de er sammen med andre, og at folkehøyskolene gir
et variert og verdifullt tilbud til ungdom. Komiteen er
opptatt av å bevare skoleslagets egenart.
Komiteen mener det er viktig
å legge til rette for at det kan utvikles nye og nyskapende tilbud
på folkehøyskolene. Komiteen merker seg i den forbindelse
at det foreslås å øke bevilgningen for tilskudd til folkehøyskolene
med bakgrunn i at SKAP – kreativ folkehøyskole i Mandal kan godkjennes
for oppstart høsten 2016, og mener at dette gir et positivt tilskudd
til opplæringstilbudet i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at folkehøyskolene,
gjennom fellessammenslutningen Folkehøgskolerådet, var svært raskt
ute med å tilby sine ressurser og er positive til å være med i en
nasjonal dugnad for å ta imot flyktninger som kommer til Norge. Flertallet viser
til at folkehøyskolene selv har foreslått å stille elevplasser til
disposisjon for unge asylsøkere, at de kan delta aktivt som møteplass
for flyktninger på mottak, arrangere aktuelle kortkurs og stille
ledige boliger til disposisjon for flyktninger i samarbeid med kommunene. Flertallet ser
det som svært positivt at folkehøyskolene har stilt seg til disposisjon på
denne måten i den situasjonen vi nå er i, og mener bidragene herfra
vil være et godt og viktig supplement både i en akuttsituasjon og
på lengre sikt.
Flertallet mener folkehøyskolene
er et verdifullt supplement til resten av utdanningssystemet. Et år
på folkehøyskole er et modningsår som har gitt mange unge mennesker
ny kunnskap, ny mestring og nye perspektiver. Ikke minst har et
år på folkehøyskole gitt mange tilbake motivasjonen for videre utdanning.
Folkehøyskolene bidrar dessuten til å fremme viktige samfunnsverdier
som internasjonal solidaritet, økologisk bærekraft og inkludering. Flertallet mener
folkehøyskolene må sikres stabile og forutsigbare rammebetingelser,
slik at de kan gi elevene et best mulig tilbud.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket, der det er enighet om å sette av 10
mill. kroner i økt bevilgning sammenlignet med regjeringens tilleggsnummer
til statsbudsjettet. Dette betyr at kutt i bevilgningene til kortkurs
ved folkehøyskoler ikke foreslås vedtatt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kritisk til
at støtten til kortkurs i regjeringens forslag ble redusert med
hele 10 mill. kroner. Kortkursene er viktige for den totale driften
av folkehøyskolene, og reduksjonen representerer derfor en vesentlig
svekkelse av tilbudet. Videre er det bekymringsfullt at regjeringen,
i en tid hvor det kommer svært mange unge mennesker på flukt til
Norge, ikke ser at folkehøyskolene kan spille en viktig rolle som
arena for inkludering og integrering.
Disse medlemmer konstaterer at
regjeringen tilsynelatende ikke ser ut til å ville benytte folkehøyskolene
som ressurser i integreringsarbeidet, og stiller seg spørrende til
dette.
Disse medlemmer viser til at
disse partier i sine alternative budsjettforslag foreslo å øke bevilgningen
med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag i tilleggsproposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener
at det er viktig å legge til rette for at det kan utvikles nye og nyskapende
tilbud blant folkehøyskolene i samarbeid med Folkehøgskolerådet. Disse
medlemmer er blant annet kjent med forslagene om å etablere
freds- og menneskerettighetsskolen Eresfjord folkehøgskole i Nesset
kommune, om å etablere Sjunkhatten folkehøgskole i Fauske kommune,
rettet mot ungdom med funksjonsnedsettelser og andre utfordringer,
og om å etablere Tustna folkehøgskole i Aure kommune med særlig
vekt på havet og kysten som profil. Disse medlemmer mener
disse tilbudene kan være positive tilskudd til opplæringstilbudet
i Norge.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre påpeker at bevilgningen til SKAP kreativ folkehøyskole
ikke reflekterer sedvanen med at nye skoler blir tildelt for fullt
elevtall de tre første år, og ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for å rette opp dette, i
samsvar med tradisjonen for nye skoler.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det i tillegg
til økningen på 10 mill. kroner til folkehøyskoler ble foreslått
1,1 mill. kroner til folkehøyskolen SKAP i Mandal.
Dette medlem viser til Fauske
kommunes søknad om opprettelse av Sjunkhatten folkehøgskole. Skoleprosjektet
skiller seg ut fra alle andre folkehøyskoler fordi tilbudet retter
seg særskilt mot ungdom med funksjonsnedsettelser og andre utfordringer.
På grunn av denne særskilt tilrettelagte innretningen på tilbudet
har prosjektet falt mellom flere stoler, og det har vært vanskelig
å sikre finansiering gjennom eksisterende ordninger for folkehøyskolene. Dette
medlem mener prosjektet er et meget godt bidrag til det
norske utdanningstilbudet og møter et viktig behov blant ungdom
med funksjonsnedsettelser.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for etablering av folkehøyskolen Sjunkhatten i Fauske kommune.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
påpeke at Genèveskolen har hatt sin plass på statsbudsjettet i en
årrekke og fikk også offentlige tilskudd før det. Skolen er et nordisk
samarbeidsprosjekt som har eksistert siden 1931, hvor tusenvis av
tillitsvalgte fra hele fagbevegelsen i de fem nordiske land har
hatt muligheten til å lære om internasjonale faglige og politiske
spørsmål. Disse medlemmer viser til at tilskuddet
ble fjernet fra statsbudsjettet i 2014, og regjeringens eneste grunn for
å fjerne tilskuddet var at skolen ikke er en godkjent folkehøyskole
etter folkehøyskoleloven. Folkehøyskolebegrepet ble knyttet til
Genèveskolen lenge før folkehøyskoleloven ble vedtatt, og viser
til skolens pedagogiske tilnærming og internattilværelse i Genève. Disse
medlemmer var og er uenige i at dette er en begrunnelse
for å fjerne det offentlige tilskuddet til skolen.
Det foreslås en bevilgning på kr 221 136 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at studieforbundene har som hovedoppgave å tilby opplæring ubundet
av pensum og eksamener, men også å gi formell kompetansegivende
utdanning som supplement og alternativ til det offentlige utdanningssystemet.
Deres viktigste fortrinn er å være en åpen og tilgjengelig læringsarena
for alle. Komiteen viser til at frivillige organisasjoner
gjennom studieforbundene bidrar med samfunnsnyttig innsats og kompetanseheving rettet
mot voksne, mot målgrupper med spesielle behov, som for eksempel
funksjonshemmede, og for å hindre utenforskap, for eksempel blant
asylsøkere og nyankomne til Norge. Komiteen mener
studieforbundene blant annet driver et uvurderlig arbeid når det
gjelder demokratiopplæring, å skape møtesteder, inkludere og ta
vare på kultur, tradisjoner og mangfold. Komiteen vil
fremheve at studieforbundene på en ubyråkratisk måte støtter opp
om det opplæringsarbeidet som foregår i frivillig sektor, og at
denne egenarten må ivaretas.
Komiteen viser til at det har
utviklet seg nye muligheter for voksne som vil ta utdanning, og
at utvikling av nettbaserte utdanningstilbud innebærer både muligheter
og utfordringer for livslang læring. Komiteen mener
det er viktig å bidra til at det fins et godt utbygd norskspråklig
undervisningstilbud på Internett.
Komiteen mener studieforbundene
tradisjonelt har vært gode på å inkludere grupper i utenforskap,
og det at de mange medlemsorganisasjonene er til stede i hele landet
gir dem et potensial for å nå ut til folk som offentlige myndigheter
ikke når.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, registrerer imidlertid at
gjennomsnittsdeltakerne på kurs i regi av studieforbundene har høyere
utdanning enn befolkningen ellers, og oppfordrer studieforbundenes
medlemsorganisasjoner til å benytte den kompetansen og kapasiteten
de har i en felles dugnad for å nå bredere grupper.
Komiteen mener det
er viktig å prioritere læring for voksne gjennom livslang læring. Komiteen viser
til voksenopplæringsloven og de overordnede målene for studieforbundenes
aktivitet, som er å bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet
og legge grunnlag for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle
aktive medborgere. Komiteen registrerer at departementet
i samarbeid med Vox og Voksenopplæringsforbundet har arbeidet med
hvordan ordningen kan utvikles til å bedre ivareta målene i loven
for å stimulere til inkludering og forhindre utenforskap. Komiteen er
positiv til at det legges til rette for dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at
studieforbundene kan være en stor og viktig ressurs i arbeidet med integrering
av flyktninger. Studieforbundene har 475 medlemsorganisasjoner og
opplæringstiltak i så godt som alle norske kommuner, det gir dem
en unik tilstedeværelse i hele landet. Disse medlemmer vil
understreke at studieforbundenes primære aktivitet ikke er særlig
rettet mot arbeid med integrering og norskopplæring, og at slike
aktiviteter forutsetter at studieforbundene tilføres ressurser til
dette arbeidet. Disse medlemmer viser til at mange
studieforbund har relevant erfaring med for eksempel språktrening
og kulturutveksling, og at Voksenopplæringsforbundet melder at deres
medlemmer er rede til å gjøre en innsats for å styrke integreringsarbeidet.
Komiteen medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
studieforbundene bør tilføres ressurser slik at deres medlemmer
kan få midler til for eksempel språktrening og integreringsformål,
og viser til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge
10 mill. kroner til dette arbeidet, i tillegg til 5 mill. kroner
til å styrke Basiskompetanse i arbeidslivet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, mener at det er viktig at
studieforbundene, i likhet med andre deler av frivillig sektor, får
beholde sin egenart og får utvikle seg på egne premisser, innenfor
gjeldende lovverk for studieforbund. Flertallet vil
understreke betydningen av å beholde tilskudd til studieforbund
som en forutsigbar, fri og fleksibel tilskuddsordning tilpasset
et mangfold av ulike forbund som hver oppfyller ulike deler av lovens
formål for studieforbundene. Det er viktig å opprettholde prinsippet
om brukerstyring og at behov og ønsker for hvilke kurs som skal
tilbys, defineres lokalt, fritt for statlig overstyring.
Flertallet støtter arbeidet for
hvordan ordningen kan utvikles til å bedre ivareta målene i loven
for å stimulere til inkludering og forhindre utenforskap, men mener
at regjeringens forslag om å øremerke 10 pst. av tilskuddet til
slike tiltak først og fremst vil skape mer byråkrati og administrasjon,
sette større krav til dokumentasjon og rapportering og skape vesentlige
utfordringer for personvernet. Flertallet frykter
at resultatet blir større barrierer for både arrangører og deltakere,
og mindre ressurser til aktivitet og mangfold. Flertallet mener
derfor at en slik øremerking er lite hensiktsmessig, og ønsker ikke dette
innført.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
ber regjeringen gå i dialog med studieforbundene og komme tilbake
til Stortinget med en modell for hvordan tilskuddene til studieforbund
kan utformes, slik at de når nye grupper og ivaretar målene om flere
tilbud rettet mot inkludering og integrering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til
regjeringens forslag om å øremerke 10 pst. av opplæringstilskuddet
og knytte det til mål om inkludering og utenforskap. I dag er tilskuddsordningen
til opplæringsaktiviteter og kurs i regi av studieforbundene fleksibel
og ubyråkratisk. Disse medlemmer frykter at en regel
om øremerking vil skape økt byråkrati og administrasjon og binde
opp ressurser som ellers ville vært brukt direkte til voksenopplæring
– også av de gruppene regelendringen er ment å tilgodese.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fortsatt gi opplæringstilskuddet
til voksenopplæring som frie midler, som beskrevet i dagens finansieringsordning.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at partiet i sitt alternative budsjett foreslo å øke tilskuddet
til studieforbundene med 15 mill. kroner for å styrke sektorens
arbeid med å fremme inkludering og motarbeide utenforskap.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til at tilskudd til utviklingsprosjekt
ved nettskoler ble avviklet fra og med 2015 med henvisning til at
slike kostnader bør gå over ordinær drift. Slike utviklingsprosjekter
kan for eksempel innbefatte videreutvikling av studietilbud med
stadig mer utviklet teknologi, evalueringssystemer og metodikk for elektronisk
møtekommunikasjon. Flertallet påpeker at slik utvikling
vil ha positive ringvirkninger langt utover nettskolene. Digital
læring brukes både i videregående skole, i høyere utdanningsinstitusjoner,
ved fagskoler – for eksempel helsespesialisering – og ved etter-
og videreutdanning på mange nivå.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at ordningen ikke traff godt nok slik den var innrettet til
2015, og ber regjeringen vurdere en generell utviklingsordning for
digitale læringsformer som også andre læringsinstitusjoner kan ha
nytte av.
Komiteen understreker
at omstillings- og kompetansehevingsbehovene er store i hele landet, og
at det derfor også er et behov for fleksible utdanningstilbud som
gjør utdanning mer tilgjengelig der folk bor. Her spiller utdanningssentrene
en viktig rolle gjennom sine desentraliserte tilbud om grunnutdanning
og etter- og videreutdanning over hele landet. Likevel er sentrenes
rolle i det norske utdanningslandskapet høyst uklar. Det er stor
variasjon når det kommer til tilknytning, finansiering og hvilke
aktører som er involvert i driften. Komiteen mener derfor
det er behov for et nasjonalt initiativ, både for å klargjøre roller
og for å utløse potensialet som ligger i studiesentrene.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med
en sak om studiesentrenes rolle i det fremtidige utdanningssystemet.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, er opptatt av at det skal
være så lav terskel som mulig for å ta utdanning eller etterutdanning,
og mener Studiesenteret.no er en spennende modell for å øke kompetansenivået
utenfor de store campusbyene, også for voksne som allerede er i
jobb. Studiesenteret.no organiserer 42 studiesentra i 16 fylker
og samarbeider med syv ulike høgskoler og universiteter for å tilby
livslang læring.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til fjorårets avvikling av tilskuddet til både nettskoler og Studiesenteret.no.
I en tid med økt interesse og behov for fleksible utdannings- og
videreutdanningstilbud stiller dette medlem seg undrende
til at regjeringen har redusert innsatsen på dette området. Dette
medlem viser til at Senterpartiet vil styrke satsingen på
fjernundervisning og desentralisert undervisning, både i regi av
nettskoler og studiesentre.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å gjeninnføre
tilskuddene til Studiesenteret.no AS med 6,5 mill. kroner og nettskoler
med 10 mill. kroner ved å øke postene 71 og 72 med til sammen 16,5
mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det ble
bevilget 1 mill. kroner i støtte til Studiesenteret.no.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet ber departementet gi Voksenopplæringsforbundet
et oppdrag som del av tilskuddet i 2016, der forbundet skal komme
med konkrete innspill til hvordan dagens tilskuddsordning for studieforbund
kan endres slik at man bedre når målet om å stimulere til inkludering
og forhindre utenforskap.
Det foreslås en bevilgning på kr 99 595 000
under dette kapitlet.
Komiteen er glad for
at det de siste femten år har vært en tverrpolitisk enighet om å
satse på freds- og menneskerettighetssentre. Sentrene dekker ulike temaer,
men har til felles at de skal minne oss om viktige nasjonale lærdommer
og verdier med utgangspunkt i hendelser fra vår nære historie gjennom forskning,
dokumentasjon og formidling. Spesielt i en tid med økende fremmedfrykt,
antisemittisme og rasisme er det viktig med kunnskap og innsikt
i erfaringene fra annen verdenskrig, kunnskap om norsk krigshistorie,
holocaust og den nasjonalsosialistiske ideologien. Freds- og menneskerettighetssentrene fremstår
som viktige læringsarenaer og utgjør et verdifullt bidrag til dette
arbeidet.
Komiteen viser til at syv sentre
i dag mottar støtte over statsbudsjettet. Komiteen mener
det er viktig at sentrene har stor grad av frihet i valg av innhold,
arbeidsmetoder og arbeidsform, og at de sikres forutsigbare rammebetingelser.
Sentrene er uavhengige stiftelser, men gjennom tilskuddene de mottar fra
staten, er de underlagt visse føringer. I denne sammenheng vil komiteen gjøre
oppmerksom på Stortingets vedtak, jf. Innst. 21 S (2015–2016), hvor
følgende beslutning ble fattet:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for
statens innsats hva gjelder freds-, dokumentasjons- og formidlingsarbeidet,
samt retningslinjer for statens finansielle bidrag til stiftelsene
som arbeider med dette og mottar støtte.»
Komiteen viser til at minnelandskapet
Falstad med bevarte levninger etter det nazistiske leirsystemet
er unikt i nasjonal sammenheng og en del av en felleseuropeisk og
flerkulturell kulturarv. Når vitnene fra andre verdenskrig og holocaust
snart er borte, blir de autentiske stedene enda viktigere som læringsarenaer
for undervisning om andre verdenskrig, holocaust, menneskerettigheter
og demokrati for nye generasjoner. Komiteen påpeker
at temaene også berører dagsaktuelle og framtidige utfordringer
knyttet til flyktningstrømmene i Europa.
Komiteen er kjent med at stiftelsen
Falstadsenteret har utarbeidet en helhetlig plan for minnelandskapet
på Falstad, som skal realiseres i flere faser. Målet er å styrke
og utvide det pedagogiske tilbudet og å gi besøkende en sterkere
opplevelse. Det er viktig at det i denne sammenheng drøftes tiltak,
inkludert eventuelle enkle rekonstruksjoner, som kan få fram den
historiske sammenhengen for ettertiden.
Komiteen viser til at Falstadsenteret
er en statlig eiendom med stor kulturhistorisk verdi, og at kulturmiljøet
er del av Landsverneplanen for statlige eiendommer. Komiteen imøteser
videre arbeid med realisering av utviklingsplanene.
Komiteen er orientert
om arbeidet med å etablere et Norsk senter for krigsseilerhistorie
ved Stiftelsen Arkivet. Senteret vil lansere et krigsseilerregister
hvor hver enkelt krigsseiler får sin egen hjemmeside. Registeret
blir et åpent tilgjengelig digitalt monument som hedrer krigsseilernes
betydningsfulle innsats i de alliertes kamp under andre verdenskrig.
Komiteen mener historien om krigsseilerne
er en viktig del av vår nære historie. Et krigsseilersenter som
formidler forskningsbasert kunnskap, dokumentasjon og krigsseilerinformasjon
vil være viktig kunnskap for kommende generasjoner og etterkommere
av krigsseilerne.
Komiteen viser til at den norske
handelsflåten og de mer enn 35 000 krigsseilerne gjorde en uvurderlig
innsats gjennom å frakte store mengder olje og bensin, våpen og
ammunisjon og mat for den allierte krigsmakten. Komiteen viser
til at Stilftelsen Arkivet helt siden oppstarten har formidlet kunnskap om
krigsseilerne, og at nasjonale myndigheter har et vesentlig ansvar
for å gi kommende generasjoner mulighet til å bli kjent med denne
viktige delen av Norges historie. Arbeidet med å utbre kunnskap
og respekt for krigsseilerne styrkes med opprettelsen av det nasjonale
registeret.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket, der det bevilges 1,5 mill. kroner til
Stiftelsen Arkivet for å etablere et nasjonalt register over krigsseilerne. Flertallet er
svært positive til opprettelsen av det digitale registeret. Flertallet fremmer
forslag i tråd med forliket.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 1,5
mill. kroner for å realisere dokumentasjonssenteret for krigsseilere.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det ble
bevilget 1,5 mill. kroner for å realisere dokumentasjonssenteret
for krigsseilere.
Det foreslås en bevilgning på kr 64 706 000
under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Komiteen vil understreke
viktigheten av arbeidet Vox gjør for å øke deltakelsen i samfunns-
og arbeidsliv gjennom å heve kompetansenivået for voksne, og viser
til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått
å redusere post 1 med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag i Prop. 1 S (2015–2016).
Det foreslås en overførbar bevilgning på kr 168 829 000
under dette kapitlet om utvidelse av programmet, jf. Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016).
Komiteen viser til
at svake grunnleggende ferdigheter innen lesing og tallforståelse
gir økt risiko for å falle ut av arbeidsmarkedet. En av fem arbeidstakere
behersker ikke data, og svake leseferdigheter er tredje viktigste
årsak til utstøting fra arbeidslivet, etter alder og helse. Komiteen støtter derfor
en videre utvikling av programmene for basiskompetanse i arbeidslivet
(BKA) og basiskompetanse i frivilligheten (BKF).
Komiteen viser til at BKA- og
BKF-ordningen har som prioritert mål å nå voksne med svake grunnleggende
norsk muntlig-, lese- og skrive-, samt regne- og IKT-ferdigheter.
Spesielt utvidelsen med norsk muntlig fra 2014 har som mål at også
minoritetsspråklige og arbeidsinnvandrere skal sikres grunnleggende
språkferdigheter i tilknytning til opplæring i øvrige grunnleggende
ferdigheter.
Komiteen peker på at det er viktig
å fortsette arbeidet med å få på plass gode modeller for samarbeid
mellom Nav, fylkeskommuner, næringslivets organisasjoner, enkeltbedrifter
og frivillige, et samarbeid som må gjøre tilbudet tilgjengelig for
flere arbeidssøkere og nye grupper ansatte med lav eller manglende
utdanning i lesing, skriving, regning og IKT.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket av 23. november 2015, hvor bevilgningene
til programmet for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) foreslås
redusert med 5 mill. kroner. Flertallet viser til
at bevilgningene til BKA har blitt økt betydelig i statsbudsjettet
for 2014 og 2015. Flertallet vil understreke betydningen
av at voksne som har behov for å styrke sine grunnleggende ferdigheter
og på denne måten få en sterkere tilknytning til arbeidslivet, får
mulighet til å delta på slike kurs.
Flertallet viser til omtalen
under kap. 227 post 77 og foreslår i tillegg å redusere bevilgningen på
kap. 257 post 70 med 0,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning
på kap. 227 post 77.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til
at samarbeidspartiene i avtalen om budsjettforlik foreslår å kutte Basiskompetanse
i arbeidslivet (BKA). Disse medlemmer vil understreke
at BKA har en viktig rolle i det norske utdanningssystemet, særlig
når det gjelder muligheter for voksne flyktninger til å kvalifisere
seg for arbeidslivet, derfor fremstår dette kuttet som underlig
sett i lys av dagens situasjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å styrke bevilgningene
til basiskompetanse i arbeidslivet med 5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
ordningen Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) vil bli enda viktigere
som følge av økt tilstrømming av flyktninger som vil trenge opplæring
for å kunne mestre arbeidslivet. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der bevilgningene
til Basiskompetanse i arbeidslivet ble styrket med 5 mill. kroner.
Det foreslås en bevilgning på kr 128 656 000
under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Komiteen viser til
at den menneskelige kapitalen er Norges viktigste ressurs og utgjør
ca. 80 pst. av nasjonalformuen. Det er godt dokumentert at personer
som ikke har fullført videregående opplæring, har større risiko
for å falle ut av både utdanning og arbeidsliv. I Statistisk sentralbyrås
framskriving av kunnskapsbehovet i arbeidslivet fremkommer det at behovet
for ufaglært arbeidskraft vil bli kraftig redusert i fremtiden.
I tillegg endres innholdet i etablerte yrker, og stadig utvikling
av nye arbeidsmetoder krever at mange må tilegne seg nye ferdigheter.
Verden er i stadig utvikling, og livslang læring og kompetanseutvikling
er derfor en nødvendighet innen alle utdanningsnivåer og de fleste
typer yrker. For å utnytte befolkningens kompetanse best mulig er
det viktig med en koordinert og målrettet innsats for livslang læring.
Komiteen har merket seg at regjeringen
våren 2016 skal legge frem en stortingsmelding om livslang læring
og utenforskap. Komiteen har videre merket seg at
det arbeides med å utvikle et effektivt verktøy for å kartlegge
voksnes grunnleggende ferdigheter, som skal gi bedre muligheter
for videre opplæring og en varig tilknytning til arbeidslivet.
Komiteen har merket seg de utfordringer
og anbefalinger som presenteres i OECD Skills Strategy-rapporten,
«Diagnose av den norske kompetansepolitikken». Komiteen har
videre merket seg at det er satt i gang flere tiltak for å styrke
livslang læring. Komiteen ser også behov for å følge
anbefalingene fra rapporten og slutter seg til forslagene som fremkommer
i saken. Komiteen vil særlig fremheve at Kunnskapsdepartementet
nå er i gang med å utarbeide en nasjonal strategi for kompetansepolitikken.
Målet for strategien skal være å medvirke til god kompetanse i arbeidslivet
gjennom tilgang på kvalifisert arbeidskraft og målrettet læring
i arbeidslivet.
Komiteen har merket seg at departementet følger
opp komiteens merknad i Innst. 12 S (2013–2014) om å utvikle et
helhetlig system for rådgivningstjeneste og karriererettledning.