Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at effektive kommunikasjoner er en forutsetning for å kunne ta hele landet i bruk til næringsvirksomhet og skape gode boområder også utenfor de store byområdene. Siden regjeringsskiftet har utbygging og vedlikehold av infrastruktur vært blant regjeringens hovedsatsingsområder. Det har vært en formidabel aktivitetsøkning for utbygging av både vei og jernbane, og når det gjelder vedlikehold er det et taktskifte. Disse medlemmer vil fremholde at dette fortsetter med budsjettforslaget for 2016. Disse medlemmer mener at hovedutfordringen med norsk infrastruktur i dag er svakt utbygde hovedferdselsårer. Disse medlemmer mener at dette kan løses gjennom økte bevilgninger samt strukturelle endringer av plan- og utbyggingsarbeidet.
Disse medlemmer viser til at regjeringens satsing på infrastruktur er særlig viktig i en tid med økende ledighet, både gjennom at flere kommer direkte i jobb på prosjektene, og gjennom at arbeidsplassene i hele landet blir tryggere når bedriftenes transportkostnader reduseres. Videre viser disse medlemmer til at økt satsing på vedlikehold er et av de mest målrettede tilt72
akene mot økende ledighet, da det er arbeid som krever relativt lite planlegging, og kan iverksettes raskt.
Disse medlemmer registrerer at statens vegvesen (SVV) arbeider med fjordkrysningsalternativer som er teknologisk grensesprengende. Disse medlemmer er opptatt av at regjeringen sikrer en god tilnærming til raskest mulig realisering av tiltrengte vegprosjekter der det etterstrebes å unngå unødvendig kompliserte teknologiske løsninger med uoversiktlige kostnader. Samtidig ser disse medlemmer stor verdi i at ulike teknologiske miljøer og aktører blir involvert i tidlig fase for å bidra til et best mulig resultat.
Disse medlemmer vil vise til at arbeidet for å nå nullvisjonen for hardt skadde og drepte i trafikken står sentralt i regjeringens arbeid, og at man arbeider for å nå målet i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet om maksimalt 680 hardt skadde og drepte innen 2018. Disse medlemmer er glade for å se at ulykkestallene for 2014 og hittil i 2015 er blant de laveste vi har siden 1950-tallet, og vil vise til at regjeringens strategi for tryggere veier, økte kontroller av tunge kjøretøy, sammen med det langsiktige holdningsskapende arbeidet, er viktige bidrag for at denne utviklingen skal fortsette også i årene fremover.
Disse medlemmer vil vise til at målet skal nås gjennom en kombinasjon av trafikant-, kjøretøy- og veitiltak. Disse medlemmer mener at å bygge ut veinettet med mer møtefri vei, sørge for vedlikehold av veinettet samt legge til rette for en modernisering av bilparken, er viktige trafikksikkerhetstiltak som gir betydelig effekt. Regjeringens budsjettforslag gir solide bidrag i en slik retning.
Disse medlemmer vil bemerke at regjeringens strategi for bedre trafikksikkerhet handler om bedre veistandard og midtdelere, godt vedlikehold og økt bruk av forsterket midtoppmerking, sammen med tiltak rettet mot trafikanter og kjøretøy. Innen trafikant- og kjøretøyområdet prioriteres kontroll av tunge kjøretøy, særlig vinterutrustning og bremser. Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere trafikksikkerhetsmidler på målrettede tiltak med dokumentert effekt.
Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere infrastruktur som bedrer sikkerheten for barn og unge i trafikken, og vil i den sammenheng peke på at utbygging av gang- og sykkelveier er et svært viktig tiltak.
Disse medlemmer mener at like viktig som gode økonomiske rammer, er måten vi organiserer utbyggingsarbeidet på. Utbygging av både vei og bane har i flere tiår vært preget av en stykkevis og delt tilnærming. På tross av noe økte rammer under forrige regjering, ble få grep tatt for å løse dette grunnleggende problemet, samtidig som store deler av de økte rammene kom fra en ukritisk bruk av bompenger. Disse medlemmer vil vise til at veireformen «På rett vei» ble vedtatt av Stortinget i juni 2015, og at denne vil erstatte stykkevis og delt utbygging med sammenhengende utbygging og finansiering. Disse medlemmer vil vise til at veiselskapet Nye Veier AS nå er etablert og vil starte sitt arbeid med utvalgte strekninger på E6, E18 og E39. Disse medlemmer er tilfreds med at selskapet tilføres nødvendige midler i 2016 for raskt å kunne starte sitt viktige utbyggingsarbeid.
Disse medlemmer mener bompengeandelen i nye veiprosjekter skal reduseres. Regjeringens bompengereform gjør at antallet bomselskaper reduseres fra et femtitalls til 5. Lavere administrasjons- og finansieringskostnader vil gi effekter som skal komme alle landets bilister til gode gjennom lavere bomtakster eller kortere nedbetalingstid.
Disse medlemmer viser til at jernbanereformen «På rett spor» ble vedtatt av Stortinget i juni 2015, og at denne vil styrke jernbanens konkurransekraft gjennom klarere ansvarsforhold, en sterkere kundeorientering og en mer hensiktsmessig organisering. Videre vil en mer langsiktig finansiering bidra til at jernbane bygges ut mer effektivt og vedlikeholdes mer forutsigbart.
Disse medlemmer vil bemerke at det har bygd seg opp et betydelig vedlikeholdsetterslep på den norske infrastrukturen; forfallet har pågått over tiår. Disse medlemmer mener det er like viktig å ta godt vare på den infrastrukturen vi har som å bygge nytt. Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2014 stanset veksten i forfall på vei og bane, og at i 2015 og i forslaget for 2016 reduseres forfallet på vei og bane med flere milliarder kroner.
Disse medlemmer vil fremheve at redusert forfall og høyere standard på jernbanens infrastruktur gir bedre driftsstabilitet og punktligere tog, mens bedre veivedlikehold og nytt veidekke er av sentral betydning for trafikksikkerhet og fremkommelighet.
Disse medlemmer vil vise til at Norge har forpliktet seg til å kutte klimautslippene med minst 40 pst. innen 2030, sammenlignet med 1990, og at transportsektoren er ett av fem særlige innsatsområder for dette, jf. Meld. St. 13 (2014–2015).
Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at budsjettet til Jernbaneverket har økt med over 50 pst. siden regjeringsskiftet, og at regjeringens forslag til kollektiv i storbyområdene for 2016 innebærer at bevilgningene til dette formålet overoppfylles for tredje år på rad, i forhold til Nasjonal transportplan 2014–2023. Disse medlemmer viser til at en stor satsing på kollektiv er nødvendig for å løse transportutfordringene i storbyene, og klimautfordringene globalt. Disse medlemmer vil prioritere hverdagsreisene som gjøres 200 ganger i året, foran de reisene som gjøres 2–3 ganger i året.
Disse medlemmer vil vise til at et hyppigere persontogtilbud rundt byområdene gjør at flere kan velge toget som transportmiddel, og i den sammenheng peke på at det nå går rundt 100 flere tog gjennom Oslo enn det gjorde før og at jernbanen har hatt en kraftig passasjervekst de senere årene. Videre vises det til at Enova i september (2015) la frem offensive program for å bidra til en mer miljøvennlig transportsektor, og at Enova, gjennom klimateknologifondet, er styrket med mange milliarder siden regjeringsskiftet.
Disse medlemmer vil legge til rette for at mer av veksten i godstransporten kan tas av jernbanen eller sjøveien. Bygging av ny infrastruktur og redusert vedlikeholdsetterslep styrker konkurranseevnen til jernbanen. Disse medlemmer viser til at vi nå kan se positive tegn ved at godstrafikken på jernbanen øker.
For å bedre særlig nærskipsfartens rammebetingelser mener disse medlemmer at avgiftsbelastningen må reduseres, og vil trekke frem at losberedskapsavgiften reduseres, mens konkurranseutsetting av tilbringertjenesten, dvs. transport av los til og fra lospliktige skip, gir ytterligere reduksjoner i kostnadene for nærskipsfarten.
Disse medlemmer viser til at luftfarten er en sentral del av landets infrastruktur og mener det er viktig å legge til rette for en mer effektiv luftfart og prioritere forenklingsarbeid. Det må utvikles effektive lufthavner med tilstrekkelig kapasitet, og disse medlemmer vil fremheve at det gjennomføres store byggeprosjekt på flere av lufthavnene for tiden. Disse medlemmer merker seg at regjeringens utbyttepolitikk for Avinor AS har gitt selskapet forutsigbare rammer for å gjennomføre disse. Disse medlemmer vil også fremheve innføringen av ordningen Connecting Norway som forenkler overgangen for utenrikspassasjerer som mellomlander på Oslo lufthavn på vei til andre destinasjoner, ved at de kan sende bagasjen direkte til sluttdestinasjonen.
Disse medlemmer viser til at arbeidet med å styrke ekomnettene fortsetter. Både folk og næringsliv er avhengig av stabile ekomnett, og staten bidrar ekstra i tillegg til alt arbeidet som tilbyderne gjør i sektoren. Disse medlemmer viser til at den gode veksten i bredbåndsdekningen fortsetter og at det videre skal tilrettelegges for mest mulig kostnadseffektiv kommersiell utbygging av høyhastighetsbredbånd.