Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at en sterk infrastruktur- og transportpolitikk er en nødvendig forutsetning for visjonen om å ta hele Norge i bruk. Dette medlem vil utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og tryggere. Dette vil styrke konkurransekraften til næringslivet i hele landet, gi et bedre bymiljø og en sterkere nasjonal klimainnsats, og styrke regional og lokal utvikling. Det viktigste samferdselspolitiske grepet i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2016 er å følge opp Nasjonal transportplan for 2014–2023. Dette medlem vil understreke at det er denne transportplanen, som ble lagt fram av en samferdselsminister fra Senterpartiet, som regjeringen nå er i ferd med å iverksette. Dette medlem er glad for dette, men mener at regjeringen på egen kjøl har introdusert noen uheldige feilprioriteringer som burde vært korrigert.

Dette medlem vil særlig peke på nedprioriteringen av samferdselstiltak i distriktene og nevner også regjeringens kraftige forverring av pendlernes skattevilkår. Dette medlem mener det må satses kraftig på rassikring, fjerning av flaskehalser på veinettet, krysningsspor på jernbanen, sterk satsing på havner og farleder, og utbygging av bredbåndsdekningen i distriktene og mobilnettet langs transportårene.

Løft for fylkeskommuner og kommuner

Dette medlem legger vekt på at regjeringen på flere måter har forverret den økonomiske situasjonen i fylker med et krevende ansvarsområde på transportfeltet. Dette medlem vil understreke at romsligere statlige overføringer til kommunesektoren som Senterpartiet foreslår, på en kraftfull måte vil styrke fylkeskommuners og primærkommuners muligheter til å prioritere infrastruktur på egne budsjetter.

Dette medlem er svært opptatt av å unngå et klasseskille på vegene, hvor fylkesvegene forfaller mens riksvegene settes i stand. Dette medlem viser i den forbindelse til et forslag om kraftig økning av de statlige midlene til fylkeskommunene i Senterpartiets alternative budsjett, øremerket til vedlikehold av fylkesveger. Dette medlem vil understreke at det viktigste for trafikantene er et sammenhengende, godt vegnett, uavhengig av hvilket forvaltningsnivå som eier vegen de kjører på, og dette medlem vil gi honnør til fylkeskommunenes innsats for å ivareta sine forpliktelser på samferdselsområdet innenfor utilstrekkelige rammer.

Dette medlem viser til at omleggingen av inntektssystemet for fylkeskommunene, de såkalte fylkesnøklene, var ett av de store spørsmål i debatten om statsbudsjett høsten 2014. Senterpartiet støttet ikke regjeringens forslag til ny inntektsmodell fordi kriteriene var dårlig utredet og ga store utslag. Dette medlem minner om at noen fylker kom særlig dårlig ut, først og fremst de som hadde en stor andel båt- og ferjedrift og spredt bosetting: Nordland, Troms, Finnmark og Sogn og Fjordane.

Dette medlem viser også til at et samlet storting har erkjent disse problemene og innført en tapskompensasjonsordning for fylkene som kommer dårligst ut. Men denne gir ikke tilstrekkelig kompensasjon for de berørte fylkene, og dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 fremmer forslag om å styrke fylkeskommunenes rammer for å øke bevilgningene til båt- og ferjedrift og styrke tapskompensasjonsordning.

Næringsrettet transportpolitikk

Dette medlem vil bemerke at mange bedrifter sliter med å opprettholde lønnsomheten i forlengelse av den svake utviklingen i norsk oljenæring, særlig på Sør- og Vestlandet. Dette medlem mener det er helt nødvendig å stimulere norsk næringsliv i en periode med svak utvikling, og minner derfor om at Senterpartiet har fremmet forslag i sitt alternative statsbudsjett om halvering av bompengesatsene for tunge kjøretøy fra 1. februar 2016. Dette medlem understreker at forslaget ikke er ment å føre til høyere bompengetakster for andre kjøretøy, og at Senterpartiet foreslår at staten skal dekke inntektstapet for bompengeselskapene.

Dette medlem minner videre om at den omfattende godstrafikken på veinettet innebærer en betydelig utfordring som sikkerhetsproblem, slitasjeproblem for vegene og klimaproblem. Dette medlem mener derfor at det bør satses kraftig for å vri godstrafikken over fra veg til jernbane og sjø. Hvis man stimulerer til dette, vil antall ulykker gå ned og Norge vil være bedre i stand til å nå sine mål for utslippsreduksjoner fra godstransportsektoren. Dette er en strategisk viktig satsing i en fase hvor godstransporten forventes å øke betydelig.

Dette medlem vil videre peke på det er helt nødvendig å styrke regulariteten for godstransport på jernbane – særlig på de lange transportstrekningene mellom landsdelene. Dette medlem mener derfor det er strategisk viktig at det legges opp til en stor satsing på bygging av krysningsspor på jernbanen, og viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 har foreslått å øke jernbaneinvesteringene med 235 mill. kroner for å takle utfordringene på dette feltet.

Dette medlem viser også til at det er nødvendig å styrke utbyggingen av havner og farleder for å kunne få mer gods på sjøgående transport. Dette medlem viser i den sammenheng til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 følger opp nærskipsfartsstrategien med å etablere en egen insitamentsordning for godstransport på båt, kostnadsberegnet til 50 mill. kroner. Det er dette medlems oppfatning at ordningen må videreføres i et langsiktig perspektiv, trolig i hele inneværende NTP-periode (fram til 2023). Dette medlem presiserer at ordningen innrettes slik at man gir en «økobonus» til transportkjøpere som bruker sjøtransport i gitte transportkorridorer. Videre bør ordningen gjelde både for innen- og utenlands gods, og transportkjøper kan fritt velge sjøtransportleverandør.

Videre mener dette medlem at Norge trenger en plan for bedre «intermodalitet». Det er stort behov for å koble sjøsiden bedre sammen med landsiden, spesielt når det gjelder ankomst til havn for godstransport som kommer per veg eller jernbane. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 foreslår en bevilgning på 50 mill. kroner til en slik plan. Dette medlem viser videre til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 foreslår å bevilge 50 mill. kroner til Borg havn i Østfold, som må mudres og utbedres. Tiltakene er viktige, både for å ivareta næringslivet og arbeidsplassene i regionen rundt nedre Glomma – og det er dette medlems klare oppfatning at denne havnen må fungere, hvis målsettingen om nasjonal satsing på godstrafikk på skip skal nås.

Dette medlem viser også til at regjeringen går inn for å endre politikk når det gjelder fiskerihavnene, og at det fra og med 2016 blir foreslått å avvikle tilskuddsordningen rettet mot kommunale fiskerihavner. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil gå motsatt vei, og foreslår å styrke den statlige tilskuddsordningen til fiskerihavnanlegg med 70 mill. kroner. Dette medlem understreker at dette er ett av mange forslag i Senterpartiets alternative budsjett som vil bidra til å styrke bosettingen og fiskerinæringen langs kysten, noe som vil gi nasjonale så vel som lokale og regionale gevinster.

Dette medlem minner også om at det nåværende, offentlige vegnettet gir store konkurranseulemper for norsk skogindustri. Det er viktig for effektiviseringen av tømmertransporten at man fjerner «flaskehalser» som hindrer innføring av 60 tonn totalvekt og 24 meter lange vogntog på vegnettet. Senterpartiet har i sitt alternative statsbudsjett for 2016 prioritert en egen satsing på å fjerne «flaskehalser» på riksveier, fylkesveier og kommuneveier, og har satt av 390 mill. kroner til slike tiltak i løpet av året.

Pendlernes situasjon

Dette medlem har med uro merket seg at forslaget til 2016-budsjett forverrer pendlernes kår, tredje året på rad. Regjeringen kutter igjen i pendlernes skattefradrag, og denne gangen kraftig. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2016, hvor det foreslås skattelette for pendlere. Dette medlem understreker videre at mange pendlere sliter i dag med overbelastet infrastruktur i de største byregionene. Det er mangel på gode overganger mellom bil og kollektivtransport. Dette medlem viser derfor til Senterpartiet alternative statsbudsjett for 2016, hvor det foreslås en nasjonal plan for å styrke kapasiteten for parkering ved «strategisk viktige» kollektivknutepunkt i storbyregionene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Det er dette medlems oppfatning at en slik plan bør ha som målsetting å tilføre de sentrale stoppestedene rundt de største byene 8 000 nye parkeringsplasser.

Kortbanenettet

Flytransport står for en viktig del av persontransporten i store deler av landet. Dette medlem minner om at fly er det eneste reelle alternativ for lange reiser i flere regioner. Dette medlem minner videre om Senterpartiets prinsipielle holdning til disse, nemlig at ingen flyplasser på kortbanenettet skal legges ned med mindre det ikke er lokal tilslutning til dette. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2016 foreslår å styrke kortbanenettets stilling gjennom forbedret rammevilkår.

Dette medlem minner videre om at Avinor i dag driver 46 flyplasser, og videre at kun et fåtall av disse går med overskudd. Kryssubsidiering mellom «lønnsomme» og «ulønnsomme» flyplasser fører til at alle kan opprettholdes. Dette medlem viser til at regjeringen har varslet at Avinor skal kutte 1,5 mrd. kroner på tre år (2015–2018), noe som særlig kan true flyplasser på Helgeland og i Lofoten.

Klimamål i transportsektoren – Enova

Dette medlem understreker at Norges klimamål krever store utslippskutt i transportsektoren, og viser til en rekke forslag i Senterpartiets alternative budsjett som har dette siktemålet.

Dette medlem viser til at Transnovas oppgaver 1. januar 2015 ble integrert i Enovas virkefelt, men at sentrale aktører mener Enova har brukt lang tid på å finne innretning på de støtteordningene som skal bidra til omlegginger i transportsektoren. Dette medlem understreker at de tiltak som til nå er lansert, ikke er tilstrekkelige, og det haster med å få på plass nye og forsterkede virkemidler som kan stimulere nullutslippsløsninger i transportsektoren. Dette medlem vil også minne om at det er et presserende behov for å stimulere overgangen til en ny og mer miljøvennlig bilpark hvor ladbare biler, hydrogen og biodrivstoff spiller en sentral rolle. Dette krever store investeringer i lade- og påfyllingsinfrastruktur i hele landet.

Holdningsskapende arbeid/trafikksikkerhet

Dette medlem vil peke på det særlig fortjenestefulle arbeidet Trygg Trafikk utfører til beste for samfunnet. Organisasjonen har bedt staten om støtte til å gjennomføre fire nasjonale tiltak, og dette medlem vil nevne disse: 1) Kampanje for mer refleksbruk, 2) Kampanje for mer bruk av sykkelhjelm, 3) Kursvirksomhet unge bilførere, 4) Godkjenningsordningen «Trafikksikker kommune».

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er foreslått 7 mill. kroner til disse høyst nødvendige tiltakene.

Rassikring

Dette medlem minner om at faren for ras er en uhyggelig realitet for veifarende i mange deler av landet. Etter dette medlems mening er en av de største svakhetene ved regjeringens samferdselspolitikk at den ikke prioriterer innsatsen for å sikre veinettet mot ras høyt nok. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2016, hvor det foreslås å øke bevilgningene til rassikring på riksveger med 200 mill. kroner og på fylkesveger med 200 mill. kroner, noe som til sammen utgjør en satsing på rassikring på 400 mill. kroner. Dette medlem minner om at klimaendringer gjør at det raser oftere og på flere steder enn før, derfor er det behov for en sterkere innsats.

Ekom-satsing – også i distriktene

Dette medlem har med stor undring registrert at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2016 foreslår å kutte bevilgningen som bidrar til bedre bredbåndsdekning i områder hvor det kommersielle potensialet vurderes å være for svakt, fra 110 mill. kroner til 51,5 mill. kroner. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2016 hvor det foreslås å styrke bevilgningen med 210 mill. kroner.

Det er dette medlems klare oppfatning at alle må kunne ta del i den nye, digitale virkeligheten – og Norge er inne i en investeringsfase hvor grunnlaget for dette skal legges. Tilgang til moderne ekom-tjenester som mobil og bredbånd er blitt en nødvendighet, både for privatpersoner og bedrifter. Ekom-tjenestene reduserer avstandsulemper og bidrar til å opprettholde bosetting i distriktene, og blir viktigere og viktigere for reiselivsnæringene. De som rammes av dårlig mobildekning eller ikke har bredbånd, har vanskelig for å gjøre seg nytte av tjenester det private og offentlige tilbyr, og som det i økende grad forutsettes skal skje digitalt.

Dette medlem minner også om at det er store utfordringer knyttet til mobildekningen langs hovedferdselsårene, blant annet langs toglinjene. Mobildekning langs toglinjene, i tunneler og på viktige ferjeruter er viktig for å gjøre arbeid under reise mulig, samtidig som det vil gjøre det mer attraktivt å velge toget som reisemiddel over lengre strekk. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 foreslår å sette av 150 mill. kroner til å bedre mobildekningen langs hovedferdselsårene.

Dette medlem ber også om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et forslag om å etablere en støtteordning til investeringer for å legge fiberkabler til utlandet når kraftkabler likevel skal bygges.

Forbedret TT-tilbud til brukere med særlige behov

Dette medlem minner om at den foreløpige evalueringen av forsøksprosjektet «Forbedret TT-tilbud til brukere med særlige behov» tyder på at forsøkene har vært en suksess i Nord-Trøndelag og i Møre og Romsdal, og at de har bedret livskvaliteten til målgruppa på en skjellsettende måte. Dette medlem mener det er uheldig at regjeringen avvikler forsøkene og viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 har foreslått å opprettholde og utvide forsøksordningen, slik at flere brukere i flere fylker kan nyte godt av den. Senterpartiets bevilgningsforslag i 2016 er et ledd i en foreslått opptrapping over fem år for å gjøre ordningen landsdekkende for brukere med spesielt sterkt behov.