Komiteen viser til at Nasjonal kommunikasjonsmyndighets hovedoppgaver er å føre tilsyn med markedene for post og elektronisk kommunikasjon og føre kontroll med at regelverket på området etterleves, samt utøve markedskontroll av radio- og terminalutstyr og utføre løpende oppgaver i forbindelse med sikkerhet og beredskap på ekommarkedet.

Komiteen viser til at driften av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er selvfinansierende, med unntak av utgifter til drift av Radiostøykontrollen og utgifter til tilskuddsordningene. Komiteen vil understreke betydningen av at selvfinansierende tilsynsoppgaver må utføres så effektivt som mulig innenfor det lovverket tilsynet er satt til å håndheve.

Post 70 Tilskudd til telesikkerhet og beredskap

Komiteen slutter seg til den foreslåtte bevilgningen på 78 mill. kroner for 2016. Komiteen vil understreke behovet for å styrke beredskapsevnen og øke robustheten i ekomnettene i en tid med mer ekstremvær og økt avhengighet av elektronisk kommunikasjon. Komiteen vil påpeke verdien av tilrettelegging for samhandling, slik at alle gode krefter kan bidra til en styrket sikkerhet og beredskap.

Komiteen vil fremheve det nye nasjonale senteret CCIS på HiG, for forskning, utdanning og trening i å håndtere kritiske situasjoner knyttet til informasjonssikkerhet hvor sentrale aktører innen politiet, forsvaret, næringsliv og akademia har gått sammen i et tett samarbeid for å møte framtidens trusler i cyberspace.

Post 71 Tilskudd til bredbåndsutbygging

Komiteen er opptatt av å bidra til utbygging av bredbånd i geografiske områder der det ennå ikke er kommersielt grunnlag for investeringer. Komiteen viser til at dette kan gjøres på flere måter, både ved at det blir lagt til rette for en så kostnadseffektiv utbygging som mulig og ved å gi tilskudd til utbyggingsprosjekter i områder der det er begrenset kommersiell interesse. Komiteen viser til at det er satt av 51,5 mill. kroner til tilskuddsordningen for 2016.

Komiteen viser til at tilskuddsordning for bredbåndsutbygging skal sikre alle husstander og virksomheter i Norge et bredbåndstilbud av grunnleggende god kvalitet. Komiteen mener at målet skal være å sikre tilgang til høyhastighetsbredbånd i hele landet, med mål om hastighet på 100 mbps, og viser i den sammenheng til Nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon, som Stortinget har bestilt, jf. Innst. 164 S (2013–2014).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ønsker at tilskuddsordningen skal brukes til å øke bredbåndskapasiteten og mobildekningen i områder der markedet ikke fungerer godt nok, i tråd med tildelingskriteriene fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Flertallet viser til budsjettavtalen der det bevilges 75 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Flertallet vil påpeke at det er over 20 år siden Internett slo igjennom, og samfunnsutviklingen knyttes i stadig økende grad opp mot tilgang på elektronisk kommunikasjon. I 2013 pekte den rød-grønne regjeringen, gjennom Digital Agenda, på at man sto foran store utfordringer og at svært mange av tiltakene i meldingen dreide seg om å vurdere behovet for og utformingen av eventuelle politikkendringer. Flertallet stiller seg undrende til om det den gang i tilstrekkelig grad ble lagt til rette for den utbyggingstakten av bredbånd Norge faktisk har hatt behov for.

Flertallet ser positivt på at dagens regjering arbeider aktivt for å ta alle virkemidler i bruk også ut over tilskuddsordningen. Flertallet ønsker å trekke frem behovet for å se på innretningen av tilskuddet, om den kan spisses mer og gjerne også vurdere om det finnes bedre insentiv for at alle ulike aktører kan bidra til utbygging i de mest utfordrende dekningsområdene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at regjeringen også for 2016 har kuttet i bredbåndsbevilgningen over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, for 2016 kuttes det med om lag 60 mill. kroner. Disse medlemmer er svært kritisk til dette kuttet, og vil understreke at tilgangen til digital infrastruktur for alle er en grunnleggende infrastruktur som alle skal ha, og at dette er et viktig bidrag til vekst og sysselsetting i hele landet.

Videre viser disse medlemmer til søknadssummen for 2015 på hele 654 mill. kroner, som tilsvarer seks ganger summen som var bevilget i 2015. Dette viser tydelig behovet for å øke rammen i årene fremover for å unngå det «digitale klasseskillet» som i dag finnes mellom dem som har gode bredbåndsløsninger og dem som ikke har det.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og foreslår en økning på 100 mill. kroner til post 71 Tilskudd til bredbåndsutbygging, slik at total bevilgning er på 151,5 mill. kroner i 2016.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2016 hvor det foreslås å styrke bevilgningen med 210 mill. kroner.

Dette medlem minner om at det er store utfordringer knyttet til mobildekningen langs hovedferdselsårene, blant annet langs toglinjene. Mobildekning langs toglinjene, i tunneler og på viktige ferjeruter er viktig for å gjøre arbeid under reise mulig, samtidig som det vil gjøre det mer attraktivt å velge toget som reisemiddel over lengre strekk. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 foreslår å sette av 150 mill. kroner til å bedre mobildekningen langs hovedferdselsårene.

Dette medlem ber også om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et forslag om å etablere en støtteordning til investeringer for å legge fiberkabler til utlandet når kraftkabler likevel skal bygges. Det må være i norsk interesse å få lagt fiberkabler på denne måten fra Norge til Tyskland (Tonstad, Vest-Agder, til Wilster) og fra Norge til Storbritannia (Kvilldal, Rogaland, til Blyth). Siktetpunktet med ordningen må etter dette medlems mening være å finansiere gapet mellom det som er kommersielt lønnsomt og totalkostnad – og å utnytte de muligheter for synergieffekter som åpner seg i samband med Statnetts legging av strømkabler til utlandet. Dette medlem minner om at slike fiberkabler kan bety mye for datasenterindustrien i Norge fordi man blir bedre rustet til å møte internasjonal konkurranse, samtidig som investeringene vil ha gunstige konsekvenser for norsk beredskap.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram sak for Stortinget om en særlig tilskuddsordning som kan stimulere til at fiberkabler blir lagt når det skal bygges nye kraftkabler til utlandet.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at tilskuddsordning for bredbåndsutbygging skal sikre alle husstander i Norge et bredbåndstilbud av grunnleggende god kvalitet. Dette medlem mener at målet må være at 100 pst. av landets husstander de nærmeste årene skal få et godt bredbåndstilbud. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det fremmes forslag om at tilskuddsordningen skal brukes til å øke bredbåndskapasiteten og mobildekningen i områder der markedet ikke fungerer godt nok. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å øke denne satsingen med 140 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å bevilge ytterligere 62 mill. kroner i tilskudd til bredbåndsutbygging, ut over regjeringens forslag.