Komiteen merker seg at kommunenes egenandel for å dekke utgifter til barnevernstiltak til enslige mindreårige asylsøkere øker til 17 100 kroner i tråd med prisjustering. Kommunenes utgifter som blir refundert fra staten holdes på 80 pst., mens det særskilte tilskuddet for bosetting av enslige mindreårige flyktninger økes. Komiteen er kjent med at det nå er større tilstrømming av asylsøkere enn prognosene viste, og at regjeringen varsler at den kommer tilbake til Stortinget med forslag om endringer. Komiteen er opptatt av at kommunene må settes i stand til å ta imot enslige mindreårige asylsøkere på en god måte, og kunne gi dem et godt tilbud. Det vil være mange utfordringer det kommunale barnevernet får ansvar for, og komiteen ser derfor fram til at regjeringen kommer med tiltak som ivaretar dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det allerede i fjorårets budsjettdebatt ble uttrykt bekymring for at kommunenes muligheter til å bosette enslige mindreårige flyktninger ble redusert. Signalene da var at mange kommuner la ned sine tilbud pga. økonomi fordi refusjonsordningen var satt til 80 pst. Disse medlemmer viser til at det tar tid å bygge opp igjen gode og stabile tilbud i den situasjonen som er nå. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet endrer refusjonssatsen til 90 pst. for å bidra til at kommunene får mulighet til å bosette. Disse medlemmer viser til at posten nå reduseres med 118 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) fordi refusjonssats for 2016 var satt for høyt.

Disse medlemmer mener det er viktig at kommunene settes i stand til å motta flere enslige mindreårige asylsøkere (EMA). Det er viktig at kommunenes generelle økonomi settes i stand til dette, fordi dette er de mest sårbare barna, som har traumer, og mange trenger ekstra oppfølging og tilsyn fra flere instanser. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet øker kommunenes frie inntekter med 3 mrd. kroner. Det er, slik disse medlemmer ser det, positivt at det satses på flere fosterhjem til denne gruppen, og er enig i at det er behov for å se om det også er andre muligheter for å bosette enslige mindreårige asylsøkere (EMA), som kommunene kan benytte seg av, som å etablere barnebyer og sørge for flere fosterhjem. Disse medlemmer merker seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) vil regjeringen utrede en modell der kommunene skal kunne velge mellom 80 pst. refusjon eller stykkpris, noe disse medlemmer er skeptiske til. Disse medlemmer mener at dette vil kunne føre til et mer kommersielt marked enn i dag, fordi mange kommuner er avhengig av å kjøpe disse tjenestene. Det er nødvendig med mangfold, men det er viktig, slik disse medlemmer ser det, at gode offentlige og ideelle aktører brukes først. Disse medlemmer viser også til at det varsles en gjennomgang av bemanningsnorm og krav til utforming av bolig, og disse medlemmer påpeker at dette ikke må bidra til at tilbudet svekkes, men at barn og unge ivaretas best mulig. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår å øke denne posten med 200 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er opptatt av enslige mindreårige asylsøkere (EMA). Flertallet viser til Prop 1 S Tillegg 1 (2015–2016) der regjeringen ser på utfordringen med denne gruppen asylsøkere. Disse er ofte alene uten sine nærmeste. Flertallet er tilfreds med den bevissthet som regjeringen legger til grunn for å hjelpe disse barna på en best mulig egnet måte. Flertallet viser til at det er Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) som har det lovfestede ansvar for å gi barn under 15 år tilbud om opphold på omsorgssenter. Derfor er det godt å se at regjeringen øker bevilgningen til omsorgssentrene og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdir) sine oppgaver knyttet til omsorgssentrene, med totalt 174 mill. kroner. Dette medfører raskere gjennomføring av kapasitetsøkningen. Flertallet påpeker viktigheten av mangfold i tilbudet, noe private og offentlige tilbydere sammen bidrar til.