Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Komiteen viser til at det er viktig å prioritere tiltak for å forebygge vold og overgrep og tiltak for å gi gode og tilgjengelige tilbud til de som blir utsatt for dette. Det er utarbeidet handlingsplaner på dette området. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner og en god barndom varer livet ut – tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom har tiltak som skal følges opp på tvers av budsjettkapitler og departementer.
Komiteen viser til at regjeringen ifølge proposisjonen skal arbeide med å følge opp Stortingets enstemmige vedtak om å fremme en opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner og styrke omsorgen for barn som er utsatt for vold og overgrep.
Komiteen viser til Innst. 315 S (2014–2015) der en samlet justiskomité ber regjeringen fremme en opptrappingsplan:
«med konkrete tiltak og som innebærer langsiktige planer med økonomiske forpliktelser over flere år, herunder øremerkede midler for å styrke tilbudet til barn som lever med vold. Opptrappingsplanen bør ha som siktemål å legge grunnlaget for en utbedring av bristene som forekommer i alle ledd. Opptrappingsplanen må legge opp til en styrking av alle ledd i tiltakskjeden. Målet er å skape et helhetlig og sammenhengende nettverk, der brukerperspektivet hele tiden skal stå i fokus. Et viktig siktemål med planen, er å legge til rette for en planmessig utbygging av tilbudet til barn som lever med vold. Skal dette lykkes må de økonomiske rammebetingelsene for alle involverte instanser, være forutsigbare.»
Komiteen vil videre peke på justiskomiteens understreking av at det er helt avgjørende at tiltakene som iverksettes og utvides blir gitt en langsiktig forpliktelse til økt finansiering og målretting av midler:
«For å sikre faktisk gjennomføring og langsiktige tiltak, er det avgjørende at tiltakene blir fulgt opp med friske og målrettede midler.
Komiteen mener opptrappingsplanen bør gjennomføres etter modell av opptrappingsplan for psykisk helse som gikk over ti år og ble avsluttet i 2008, jf. St.prp. nr. 63 (1997–1998). (…)
Komiteen vil videre understreke at opptrappingsplanen som Stortinget i denne innstillingen ber regjeringen om å fremme, må innebære at det skal investeres for et tallfestet beløp i løpet av planperioden og at driftsutgiftene skal økes til et bestemt nivå i løpet av perioden, slik at det synliggjøres hvor mye mer midler opptrappingen av driftsutgiftene sammen med utgiftene til investeringer totalt sett vil innebære av økte midler til kampen mot vold mot barn i løpet av planperioden.
Komiteen ber om at forslag til opptrappingsplan fremmes senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, bemerker at regjeringen 15. oktober 2015 fattet vedtak om at opptrappingsplanen legges fram høsten 2016.
Komiteen viser til at kapittelet har skiftet navn og fått overført midler fra andre kapitler. Endringene er gjort for å samle midlene Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har til tiltak mot vold og overgrep.
Komiteen vil fremheve viktigheten av å ha et godt krisesentertilbud tilgjengelig for alle som trenger det. Den nylig gjennomførte evalueringen av tilbudet viste at voldsutsatte som også har problemer knyttet til rus, psykisk helse, voldsutsatte med funksjonsnedsettinger og voldsutsatte menn og barna deres, ikke får et godt nok tilbud i mange kommuner. Komiteen viser til at i oppfølgingen av dette funnet i evalueringen settes det av 3 mill. kroner til utviklingsprosjekter, som kan styrke dette tilbudet.
Det har i senere tid vært rettet søkelys mot saker hvor spesielt volds- og misbruksutsatte barn ikke har fått hjelp tidsnok. Ofte har flere etater vært inne, men ikke klart å koordinere seg godt nok til å gi hjelp til barna. Komiteen mener det er uholdbart at barn skal måtte gjennomgå dette, og det er viktig at vi alle tar lærdom av disse sakene. Komiteen vil fremheve viktigheten av at det settes av midler til en ekspertgruppe som skal analysere alvorlige voldssaker. Komiteen vil vise til at konklusjonen må brukes til å få et enda bedre vern for voldsutsatte.
Komiteen merker seg at det er avsatt 2 mill. kroner til innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme, noe som er et nødvendig og viktig arbeid. Det er også nødvendig å arbeide med det holdningsskapende arbeidet, der synlige samfunnsaktører er retningsgivende og danner folkemeninger. Komiteen mener at vi som politikere har et spesielt ansvar for hvordan våre holdninger formidles og oppfattes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til representantforslaget om en bedre kvalitet i krisesentertilbudet, Innst. 367 S (2014–2015), der det ble foreslått tiltak som skulle gi et bedre tilbud for de som har behov. Disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp de tiltak den selv varslet i saken.
Komiteen viser til viktigheten av at personer som blir utsatt for incest, seksuelle overgrep og voldtekt får et tilbud om hjelp og støtte av høy kvalitet. Å få hjelp til å bygge opp livet sitt igjen etter å ha blitt utsatt for overgrep er viktig for det enkelte menneske, men også i et videre perspektiv for samfunnet som helhet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor kap. 840 post 61 økes med 2 mill. kroner til tiltak mot vold og overgrep: incest- og voldtektssentre.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, og foreslår at tilskuddet til incest- og voldtektssentre økes med 2 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2016 foreslår at tilskuddet til incest- og voldtektssentrene økes med ytterligere 5 mill. kroner for å kunne ivareta målene med tilskuddsordningen og forventningen som finnes til sentrene. Dette medlem viser til at finansieringen av sentrene er delt mellom stat og kommune, og at kommunale tilskudd skal utløse statlig tilskudd. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener tilskuddet på posten bør økes slik at midler som skal utløses gjennom økt tilskudd fra kommunene og eventuelle nye bidragskommuner, skal kunne innfris.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener det er avgjørende at alle som utsettes for voldtekt og overgrep søker og får hjelp, og at det finnes tilgjengelige lavterskeltilbud med hjelp og støtte. Disse medlemmer mener det er viktig at incest- og voldtektssentrene opprettholder og videreutvikler dagens tilbud.
Komiteen viser til at denne tilskuddsordningen skal dekke tilskudd til ulike voldsforebyggende tiltak og tiltak til å øke kunnskapen om dette feltet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap. 840 post 70 gjennom budsjettforliket økes med 3,75 mill. kroner for å gi økt tilskudd til voldsforebyggende tiltak: Alternativ til vold (ATV) i tillegg til videreføring av 2015-nivå, til økt drift.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, og foreslår at tilskuddet til voldsforebyggende tiltak økes med 3,75 mill. kroner for å gi rom for økt tilskudd til Alternativ til vold (ATV).
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2016 foreslår at tilskuddet til voldsforebyggende tiltak økes med 25 mill. kroner, slik at stiftelsen Alternativ til vold (ATV) kan opprette flere kontorer og dermed oppnå bedre geografisk spredning på sitt tilbud.
Komiteen vil fremheve viktigheten av at barn som har blitt utsatt for vold får god hjelp i ettertid, slik at de kan leve gode barne- og voksenliv. Komiteen viser i denne sammenheng til at målet med denne tilskuddsordningen er å støtte tiltak som kan øke livskvaliteten for barn som har blitt utsatt for vold.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteen viser til at kap. 840 post 72 gjennom budsjettforliket er foreslått økt med 9,05 mill. kroner for å gi Alternativ til vold (ATV) 1,25 mill. kroner i tillegg til videreføring av 2015-nivå, til utvidet mandat. Komiteen vil også øremerke 15 mill. kroner til tilskudd til drift av senter for voldsutsatte barn i tråd med budsjettforliket. Komiteen ser det som hensiktsmessig at tilskuddet til et slikt tiltak skilles fra øvrige tiltak for voldsutsatte barn. Komiteen foreslår derfor at det opprettes en ny budsjettpost, kap. 840 post 73 Tilskudd til senter for voldutsatte barn og at denne posten gis stikkordet kan overføres. Budsjettrammen for den nye posten settes til 15 mill. kroner i 2016, mot tilsvarende fratrekk i kap. 840 post 72.
Komiteen mener det er viktig med ulike tiltak når det gjelder å øke livskvaliteten hos barn som har vært utsatt for vold. Barn som har vært utsatt for vold har større sjanse til å få problemer seinere i livet dersom de ikke får hjelp. Det er viktig at de som arbeider med barn har kompetanse for å avdekke, og komiteen viser til den viktige jobben som gjøres i barnehusene når det gjelder å ivareta barnets beste i vanskelige situasjoner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2016 foreslår at tilskuddet til tiltak for voldsutsatte barn økes med 20 mill. kroner, slik at stiftelsen Alternativ til vold (ATV) kan få utvidet mandat og også arbeide med familiene til voldsutøver og barn som er utsatt for vold.
Komiteen er tilfreds med at Stine Sofie-stiftelsens kompetansesenter for voldsutsatte barn utvikles nå. Komiteen registrerer at det er stor interesse for utviklingen av kompetansesenteret og ser at de vil tilknytte seg andre bidragsytere i lokalsamfunnet. Komiteen ser på arbeidet med stor forventning.
Se merknad under post 72.