Komiteen mener frivilligheten har en selvstendig stilling og er en del av selve grunnlaget i samfunnet vårt. Verdien frivilligheten representerer, både materielt og immaterielt, kan ikke overvurderes. Gitt frivillighetens natur og begrepets innhold er det naturlig at organisasjoner og deltakere selv definerer virksomhetene og at størst mulig uavhengighet tjener frivilligheten best.

Det er komiteens mening at frivillig sektor tilfører et uvurderlig bidrag til samfunnet i dag og samfunnets utvikling. Engasjement og deltakelse, fellesskap og livskvalitet, integrering og gode oppvekstvillkår, trygge lokalsamfunn og personlig utvikling – kort sagt, ønsket om å delta og gleden ved å bidra, er kjennetegn for frivilligheten i Norge.

Frivilligheten er limet i samfunnet vårt, i storsamfunnet, men spesielt i det nære og lokale hverdagslivet vårt. Komiteen merker seg at målet er at frivillig sektor skal ha rammebetingelser som bidrar til bred aktivitet og deltakelse, samtidig som forenkling og forutsigbarhet skal prege samarbeidet mellom myndigheter og frivilligheten. Komiteen bifaller dette og merker seg også at politikken skal være kunnskapsbasert.

Post 21 Forskning og utredning

Komiteen ser at forskningsprogram på sivilsamfunn og frivillig sektor videreføres. Det er komiteens mening at forskningen på frivillighet kan gi grunnlag for ytterligere avbyråkratisering og forenkling. Frivillig innsats bør i størst mulig grad kunne konsentreres til formålet og i minst mulig grad gå til rapportering og dokumentasjon. Komiteen ønsker å gjenta at arbeidet skal ende med at frivilligheten opplever faktisk forbedring i det byråkratiske møtet med myndighetene.

Post 70 Merverdikompensasjon til frivillige organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at flere organisasjoner i komiteens budsjetthøring påpekte at momskompensasjonsordningen fortsatt er langt fra målet om å dekke de reelle utgiftene til moms som frivilligheten betaler inn. I 2015 er den samlede søknadssummen over 100 mill. kroner høyere enn i 2014. LNU opplyste i høring at man forventer at avkortingen øker fra 17 pst. i 2014 til ca. 20 pst. i 2015, og at regjeringens forslag til bevilgning for 2016 innebærer at avkortingen trolig vil være på 22 pst. i 2016. Dermed vil regjeringen bevege seg bort fra målet om en reell kompensasjon, krone for krone. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen på posten med 100 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til frivilligsentraler

Komiteen viser til at formålet med bevilgningen er å støtte opp under etablering og drift av frivilligsentraler. Frivilligsentralene skal være lokalt forankret og drives ut fra lokale forutsetninger og behov. Aktivitetene skal bygge på frivillig innsats, bidra til å skape sosiale møteplasser og legge til rette for lokal frivillig virksomhet. Komiteen mener det er særlig behov for å styrke dette arbeidet i møtet med økte asylankomster, og mener frivilligheten har særlig gode forutsetninger for å lykkes med integrering i lokalsamfunn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil gjenta sin sterke skepsis mot å flytte bevilgningen fra kulturbudsjettet, og viser for øvrig til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

Komiteen mener den frivillige virksomheten for barn og unge er et viktig element i utviklingen til barn og unge. Den menneskelige utviklingen fra barnsben av til gagns menneske og demokratisk borger består av mange elementer. Barne- og ungdomsorganisasjonene aktiviserer og er en viktig del i denne utviklingen over hele landet. Komiteen viser til at tilskuddet fordeles til støtteordningene Frifond og LNU Kultur.

Komiteen viser til at formålet er å stimulere barn og unges aktivitet og deltagelse lokalt, og at rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers virke på lokalt nivå skal bedres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap. 315 post 72 gjennom budsjettforliket økes med 2,5 mill. kroner for å gi tilskudd for utgifter til politi ved idrettsarrangementer for barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen i sitt forslag har redusert bevilgningen med 34,1 mill. kroner, og at dette skal kompenseres ved å legge inn mer midler over tippenøkkelen. Disse medlemmer ønsker å styrke satsingen på Frifond over statsbudsjettet, og viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer støtter dessuten budsjettavtalen, der det gis tilskudd i forbindelse med idrettsarrangementer for barn og unge med 2,5 mill. kroner.

Post 73 (Ny) Støtte til idrettsanlegg

Komiteen viser til at det er viktig å tilrettelegge for fysisk aktivitet i hele landet. Ordningen med overskuddet fra Norsk Tipping har bidratt til at det bygges ut anlegg til breddeidretten i alle landets kommuner, samtidig som vi har anlegg som kan huse arrangement for toppidretten. I de seinere årene har anlegg som også retter seg mot den uorganiserte idretten blitt delfinansiert av spillemidler, det samme gjelder for eksempel fjell- og sjøhytter i regi av Den Norske Turistforening.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er langt flere søknader som er godkjent for å få utbetalt spillemidler enn tilgjengelige midler, og at det er et betydelig etterslep som varierer mellom fylkene.

Disse medlemmer viser til at mange av disse idrettsanleggene er eid av idrettslag og andre frivillige organisasjoner og bygget med en betydelig dugnadsinnsats. Etterslepet for utbetaling av tilskudd gjør at eierne må mellomfinansiere anleggene med banklån. Etterslepet er betydelig, og dissemedlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen, og foreslår bevilget 200 mill. kroner, for å bidra til å tette etterslepet.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen merker seg at tilskuddet til Frivillighet Norge foreslås økt med 2 mill. kroner for å støtte opp om organisasjonens arbeid for å rekruttere flere og nye frivillige, og ser dette i sammenheng med det komiteen tidligere har anført om frivillighetens uvurderlige plass i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslaget om å flytte bevilgningen til Innsamlingsregisteret fra faste tiltak til disposisjonspost 79. I komitéhøring uttrykte Innsamlingskontrollen betydelig bekymring rundt dette. Disse medlemmer støtter regjeringens syn på at bevilgningen skal være knyttet til innsamlingsorganisasjonenes arbeid for å opprettholde og øke givernes tillit, hvilket åpenbart er av stor betydning. Disse medlemmer støtter Innsamlingskontrollens syn, og mener at det statlige bidraget fortsatt bør gis som et fast tiltak, og bevilges under post 78 Ymse faste tiltak.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Komiteen viser til at denne posten «skal kompensere for kostnader som idrettslag og foreninger har til merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg» (Prop. 1 S (2015–2016)).

Komiteen merker seg at det etter revidert nasjonalbudsjett for 2015 er et gap mellom kompensasjonen og den faktiske merverdiavgiften som foreningslivet ble avkrevet til bygging av idrettsanlegg.

Det er fortsatt komiteens mening at regjeringen bør se på måter å gjøre ordningen mer forutsigbar på.

Komiteen viser til at regjeringen i saldert budsjett for 2015 har bevilget de manglende 48,1 mill. kroner slik at alle får 100 pst. refusjon.

Komiteen viser til at ordningen med merverdiavgiftskompensasjon for idrettsanlegg bygd i regi av lag og foreninger har virket etter hensikten siden den ble innført. Komiteen mener ordningen har bidratt til samhold og engasjement, også ut over idrettsaktiviteten i seg selv. Erfaring viser at det gjennom dette i tillegg skapes samhold for å ta vare på anleggene. Dette gir god samfunnsøkonomi. At bygging i slik regi også utløser dugnadsinnsats som reduserer kostnadene, gir et gunstig regnestykke både for staten og for byggherrene. Komiteen viser til at alternativet i mange tilfeller vil være at kommunene bygger anleggene uten samme mulighet til å redusere kostnadene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser videre til at regjeringen de to siste år har sørget for å gi tilleggsbevilgninger til ordningen slik at ingen av de refusjonsberettigede søkerne har måttet oppleve avkorting. Flertallet viser til at rammen for ordningen er foreslått økt med 42,9 mill. kroner for neste års budsjett, og at søknadsfrist er flyttet til 1. mars. Det er vanskelig å forutsi behovet år for år, men flertallets syn er at flytting av søknadsdato og økning i rammen vil danne et godt grunnlag for full kompensasjon også i 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til Stortingets anmodningsvedtak nr. 534 av 5. mai 2015:

«1. Stortinget vil be regjeringen vurdere om ordningen for merverdiavgiftskompensasjon for idrettsanlegg kan gjøres mer forutsigbar, herunder en endring fra rammestyrt til regelstyrt ordning, og melde tilbake til Stortinget på egnet måte, senest i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016.»

I svar på spørsmål nr. 225 til finanskomiteen begrunnes manglende oppfølging med bl.a.:

«I ny saldering av statsbudsjettet høsten 2014 ble det gitt en tilleggsbevilgning på 48,9 mill. kroner, jf. Prop. 36 S (2014-2015) og Innst. 87 S (2014-2015), som sikret full innvilgelse av alle godkjente søknader. Regjeringen har slik vist at den prioriterer å gjøre ordningen mer forutsigbar.»

Disse medlemmer vil peke på at Stortingets vedtak ble gjort i mai 2015 og dermed flere måneder etter regjeringens vedtak om å foreta en bevilgning i samband med ny saldering av budsjettet for 2014. Ingenting tydet på at Stortinget ville slutte seg til en såkalt forutsigbarhet knyttet til ny saldering av årlige statsbudsjett.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen vil beholde en rammestyrt ordning og stiller seg undrende til at man ikke legger fram en vurdering av hvordan kompensasjonsordningen kan gjøres mer forutsigbar, slik Stortinget ba om.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Norges Idrettsforbund i høring i høst ga uttrykk for bekymring over den manglende kompensasjon med tilsvarende avkorting. Den fylkesvise lista som i etterkant ble oversendt finanskomiteen, beskriver med all tydelighet hvilke utfordringer lag og foreninger landet over står overfor som følge av redusert tilbakebetaling.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Arbeiderpartiet foreslår å øke posten med 55 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til pressemelding av 20. november 2015, hvor regjeringen foreslår en tilleggsbevilgning på 48,1 mill. kroner til kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Dette forutsettes å bety full innvilgelse av godkjente søknadsbeløp. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen har valgt å skape uforutsigbarhet blant idrettslag landet rundt i månedsvis, for deretter for annet år på rad å bli presset til å gå bort fra sitt budsjettforslag om avkorting. Disse medlemmer gjentar derfor sitt forslag om en regelstyrt ordning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak der ordningen med merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg gjøres om til en regelstyrt ordning.»

Post 84 Ungdoms-OL

Komiteen viser til at det statlige tilskudd til Ungdoms-OL skal bidra til gjennomføring av lekene i Lillehammer, Hamar, Gjøvik, Øyer og Oslo fra 12.–21. februar 2016. I tillegg til idretten er det vektlagt fokus på kultur og læring, og 2 500 frivillige skal være delaktige i gjennomføringen. Ungdom involveres i alle deler av arrangementet, og tilbudene til deltakerne er mange og varierte. Komiteen ser på Ungdoms-OL som et viktig bidrag også til læring og holdninger, og derigjennom som en god investering for framtida.

Post 86 (Ny) Generell tilskuddspost for internasjonale sykkelritt i Norge

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at kap. 315 post 86 gjennom budsjettforliket gis 5 mill. kroner til internasjonale sykkelritt i Norge.