Komiteen har ingen merknader til dei kapitla eller postane som ikkje er omtala nedanfor, og viser til Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), Innst. 2 S (2015–2016) og dei generelle merknadane frå dei respektive partia.

Kapittel under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

2.3.1 Kap. 502 Lønnsoppgjøret i staten – tariffavtalte avsetninger

Forslag 2016: kr 174 400 000 Saldert budsjett 2015 (sum av tidligere kap. 502 og 503): kr 183 700 000

Det er i proposisjonen foreslått å slå sammen tidligere kap. 502 og kap. 503, og endre navnet på kap. 502 fra Tilskudd til kompetanseutvikling til Lønnsutvikling i staten – tariffavtalte avsetninger.

Komiteen merker seg at regjeringen har slått sammen kap. 502 og 503, og endrer navn på kapitlet til «Lønnsoppgjøret i staten – tariffavtalte avsetninger». Videre merker komiteen seg at det foreslås en bevilgning på 174,4 mill. kroner i 2016, og har ingen innvendinger mot dette. Komiteen merker seg at staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet og hovedsammenslutningene i Hovedtariffavtalen i staten 2014–2016 har videreført avtale om avsetning av midler til organisasjonenes opplærings- og utviklingstiltak. Komiteen viser til Prop. 1 S (2015–2016) og slutter seg til forslaget.

2.3.2 Kap. 520 Tilskudd til de politiske partier

Forslag 2016: kr 424 111 000 Saldert budsjett 2015: kr 423 340 000

Komiteen viser til at tilskudd til de politiske partier skal bidra til å nå målet om at de politiske partiene har økonomiske midler til å løse sine kjerneoppgaver. Komiteen viser til Prop. 1 S (2015–2016) der regjeringen foreslår å bevilge 424,1 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,viser til budsjettforliket med regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor støtten til de politiske partiorganisasjonene er foreslått økt med 10 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) slik at kap. 520 post 70 foreslås økt fra 282 000 000 kroner til 292 000 000 kroner. Flertallet mener rekruttering til og deltakelse i politiske partiorganisasjoner er en viktig del av demokratiet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener de politiske partiene er en viktig del av demokratiet og styringssystemet i Norge. Disse medlemmer øker partistøtten med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er uheldig at tilskuddet til de politiske partiene ikke pris- og kostnadsjusteres på linje med andre bevilgninger i budsjettet. For at partiene skal løse sine oppgaver som arenaer for politisk deltakelse må basisfinansieringen gjennom statstilskuddet opprettholdes.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er lagt inn en bevilgningsvekst på 5 pst. for å komme på linje med bevilgningene i 2014.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at alle tilskuddsposter ble prisjustert i statsbudsjettet for 2015.

2.3.3 Kap. 525 Fylkesmannsembetene

Forslag 2016: kr 1 698 215 000 Saldert budsjett 2015: kr 1 670 633 000

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at fylkesmennene har fått en sentral rolle i arbeidet med kommunereformen og at det er tilført ekstra ressurser for at fylkesmennene skal ivareta denne rollen.

2.3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det i forbindelse med kommunereformen er ansatt prosessveileder i hvert fylkesmannsembete. For 2016 foreslår regjeringen å øke bevilgningen med 7 mill. kroner. I budsjettet for 2015 ble det bevilget 16 mill. kroner til dette formålet, totalt 23 mill. kroner. Disse medlemmer mener fylkesmannsembetene innenfor egne budsjett bør kunne dekke denne kostnaden.

Disse medlemmer viser også til at nåværende regjeringsparti Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2013, da partiet var i opposisjon, kuttet 300 mill. kroner i fylkesmannsembetene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at fylkesmennene har viktige oppgaver med tilsyn med mindreårige flyktninger, barnevern, bosetting av flyktninger o.l.

Disse medlemmer vil be regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2016 dersom budsjettrammene viser seg for knappe til å sikre dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er nødvendig å styrke fylkesmannsembetene for å håndtere rettssikkerhet og faglig standard i dette arbeidet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det settes av 50 mill. kroner mer til fylkesmannsembetene for å kunne drive økt tilsyn og arbeid med bosetting av flyktninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre til den kritiske situasjonen rundt å skaffe nok og kompetente verger og at det er helt avgjørende for en rettssikker behandling av sakene til barn som søker asyl alene. Disse medlemmer viser til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) fremmes forslag om økte bevilgninger til dette på Justisdepartementets budsjett, ramme 5. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen raskt kommer tilbake til Stortinget dersom det er behov for ytterligere bevilgninger i vergeordningen.

2.3.4 Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Forslag 2016: kr 2 054 925 000 Saldert budsjett 2015: kr 1 266 600 000

Komiteens medlem fra Venstre viser til at noen av byggeprosjektene utenfor husleieordningen er i en tidlig fase, og at en mindre forskyvning av disse prosjektene vil ha begrenset betydning for den totale fremdriften. I henhold til svar som dette medlem har fått fra Finansdepartementet i forbindelse med forarbeidet til Stortingets behandling av forslaget til statsbudsjett for 2016, vil det være mulig med noe forsinket framdrift på byggeprosjekter som er i prosjekterings- eller igangsettingsfasen. Dette medlem viser derfor til at det i Venstres alternative budsjett for byggeprosjekter utenfor husleieordningen er foreslått bevilget 80 mill. kroner mindre enn det regjeringen legger opp til.

2.3.4.1 Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningene skal sikre optimal fremdrift i de prosjektene som Stortinget har vedtatt å starte opp. For å møte behovet i 2016 foreslås bevilgningene økt med 708,3 mill. kroner til 1 772,9 mill. kroner.

2.3.5 Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål

Forslag 2016: kr 57 336 000 Saldert budsjett 2015: kr 36 675 000

Komiteen merker seg at det totalt er foreslått en bevilgning på 57,336 mill. kroner.

2.3.5.1 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen foreslår 10 mill. kroner til utbedring av stallbygningen ved Det kongelige slott. Disse medlemmer mener denne rehabiliteringen kan utsettes.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er foreslått en betydelig økning av bevilgning til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold av eiendommer til kongelig formål. I forslaget vises det blant annet til at stallbygningen ved Det kongelige slott har et omfattende rehabiliteringsbehov.

Komiteens medlem fra Venstre mener tidspunkt for oppstart av rehabiliteringsprosjektet ved Stallbygningen kan utsettes til 2017, og foreslår derfor i Venstres alternative statsbudsjett for 2016 at det bevilges 10 mill. kroner mindre under eiendommer til kongelig formål enn det regjeringen legger opp til.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016 der bevilgningen til eiendommer til kongelige formål er redusert med 20 mill. kroner.

2.3.6 Kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet

Forslag 2016: kr 10 698 000 Saldert budsjett 2015: kr 11 200 000

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartivil påpeke at det gjenstår store oppgaver i utviklingen av Fornebu-området, særlig når det gjelder bolig- og kollektivutbyggingen. I det videre arbeidet er det viktig at regjeringen følger opp de nye Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging, som ble sendt på høring av regjeringen Stoltenberg II og vedtatt av regjeringen Solberg i september 2014. Det heter her at «Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder» og at «I by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon.»

Disse medlemmer mener at man ikke følger opp disse statlige planretningslinjene når Bærum kommune har vedtatt kun å bygge 6 400 boliger på hele Fornebulandet. Utbyggere har presentert planer som gir fra 18 000 til minimum 10 000 boliger i tilknytning til de tre T-banestasjonene som planlegges der, og dette er også mer i tråd med Stortingets intensjon i forbindelse med statens salg av Fornebulandet til Bærum kommune først på 1990-tallet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,vil understreke at det er stort behov for å øke boligbyggingen i hovedstadsområdet i årene framover, og at det må skje på en miljøvennlig måte knyttet til kollektivknutepunkter. Når regjeringen forhandler med Bærum kommune om ny Bymiljøavtale og om statens bidrag til finansiering av Fornebubanen, er det derfor avgjørende at det stilles krav om en betydelig økning i boligtallet på Fornebulandet – og om at Bærum prioriterer dette framfor boligprosjekter i områder uten kollektivforbindelse.

2.3.7 Kap 533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Forslag 2016: kr 62 583 000 Saldert budsjett 2015: kr 50 180 000

Komiteen viser til at budsjettkapitlet omfatter eiendommer som forvaltes av Statsbygg, men som ikke gir leieinntekter av betydning, såkalte ikke-inntektsgivende eiendommer. Komiteen vil understreke at dette kapitlet omfatter kulturhistorisk verdifulle eiendommer, med samlet bygningsareal på ca. 31 000 m2.

Komiteen registrerer et betydelig vedlikeholdsetterslep på mange av bygningene. Særlig gjelder dette bygningsmassen på Bygdø kongsgård. Komiteen viser til at det fra og med 2015 er blitt avsatt midler til ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen og at Bygdø kongsgård og Bergenhus vil bli prioritert i 2016.

Komiteen viser til regjeringens forslag, jf. Prop. 1 S (2015–2016), og støtter dette.

2.3.8 Kap. 534 Erstatningslokaler for departementene

Forslag 2016: kr 387 019 000 Saldert budsjett 2015: kr 618 116 000

Komiteen viser til at det fortsatt vil være behov for erstatningslokaler for flere av departementene etter angrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011. Komiteen viser til at bevilgningen dekker leieforpliktelsene, og at det ikke er behov for ytterligere bevilgninger til sikringstiltak i erstatningslokalene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at en velfungerende sentraladministrasjon med høyt kvalifiserte og motiverte medarbeidere er en viktig brikke i en god statsforvaltning. Disse medlemmer mener derfor at det ved utformingen av et nytt regjeringskvartal er viktig at de ansatte får være med og bidra til løsninger som sikrer en hensiktsmessig oppgaveløsning og gode arbeidsprosesser.

Disse medlemmer ser med bekymring på at det legges opp til et arbeidsplassrelatert areal som er betraktelig mindre enn det som er tilfellet i dag, samt signaler fra tillitsvalgte om at bekymringer rundt arbeidsforholdene i fremtidens regjeringskvartal i liten grad blir tatt hensyn til. Krav til areal- og energieffektivitet må ikke gå utover muligheten de ansatte i regjeringskvartalet har til å utføre oppgavene sine på en hensiktsmessig måte i et godt og fremtidsrettet arbeidsmiljø. De to høyest rangerte behovene i behovsanalysen for nytt regjeringskvartal, «Tilstrekkelig med departementslokaler» og «Sikre og effektive lokaler», må fortsatt gjelde.

2.3.9 Kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT

Forslag 2016: kr 438 507 000 Saldert budsjett 2015: kr 343 541 000

Komiteen viser til at det er økte satsinger på IKT i Prop. 1 S (2015–2016) og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti påpeker viktigheten av å forsterke styring og samordning på IKT-feltet ut over det regjeringen legger opp til på tvers av etater og forvaltningsnivåer. Kommunen gir i dag for lite digitale tjenester til befolkningen. Dette må økes kraftig, samhandlingen mellom stat og kommune må forsterkes og dette må skje etter en helhetlig plan. Det er i denne forbindelse nødvendig med tettere forpliktende samarbeid og styring av digitaliseringsarbeidet.

Disse medlemmer vil påpeke at for mange aktører og virksomheter i det offentlige Norge nå i altfor stor grad utvikler egne krav, noe som står i kontrast til regjeringens målsetting om forenkling av offentlig sektor.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en helhetlig plan for bruk av felles IKT-løsninger i hele offentlig sektor, på tvers av etater og forvaltningsnivåer.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at en så viktig modernisering i offentlig sektor som digitalisering er, må følges opp slik at det kan tas i bruk i hele landet. Hvis det ikke skjer, vil digitaliseringen virke sentraliserende. Derfor mener flertallet at kuttene i bredbåndsatsingen regjeringen foreslår må reverseres.

Komiteen mener det er avgjørende at det offentlige oppleves som imøtekommende og tilretteleggende i møte med innbyggerne, blant annet gjennom klart språk og god informasjon. Det offentlige, og særlig kommunene, opererer med en mengde ulike IT-systemer og har svært ulike servicenivåer. Digitale løsninger skal alltid være tilgjengelige der det er mulig i kontakten mellom kommunen og dens innbyggere og næringsliv.

Komiteen påpeker at det offentlige er en stor innkjøper og må derfor også være en sterk pådriver for innovasjon i næringslivet. Eksempler på dette er klima og miljø, tilgjengelighet og universell utforming, og velferdsteknologi. Det er derfor behov for sterke virkemidler for, og å stimulere til, innovasjon i offentlige anskaffelser.

Komiteen påpeker at det er viktig at det finnes innkjøps- og bestiller-kompetanse i offentlige etater på miljøvennlige innkjøp. Det er også viktig å etablere kompetanse på utvikling og innovative kontrakter.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ber regjeringen etablere tilskuddsordninger for å sikre innovative innkjøp.

Komiteen påpeker viktigheten av universell utforming av IKT-feltet.

Komiteen mener det offentlige har et særskilt ansvar for å tilrettelegge for at personer med nedsatt funksjonsevne og/eller arbeidsevne kan delta i arbeidslivet og ha samme tilgang på digitale tjenester som andre. Komiteen mener det er viktig å legge til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i statsforvaltningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen vil legge frem en melding til Stortinget om Digital agenda for Norge, i vårsesjonen 2016. Flertallet er kjent med at Kommunal- og moderniseringsdepartementet også er i god dialog med IKT-bransjen i dette arbeidet. En nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon (eKom-plan) vil inngå som egen selvstendig del av meldingen til Stortinget om Digital agenda. Flertallet imøteser denne anledningen til en helhetlig drøfting av IKT-politikken.

Flertallet er opptatt av at offentlige anskaffelser ivaretar nødvendige krav til kvalitet, miljø og samfunnsansvar, og viser til at EU har vedtatt nye direktiver på anskaffelsesområdet. Direktivene åpner for økt grønt handlingsrom og innovasjon gjennom offentlige anskaffelsesprosesser.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at ett av formålene med EUs arbeid med å revidere anskaffelsesdirektivene har vært å bedre muligheten for å ivareta andre samfunnshensyn i offentlige anskaffelser, som for eksempel klima og miljø. Mulighetene til å stille krav til miljø i alle faser av en anskaffelsesprosess er tydeliggjort og utvidet. Direktivet tydeliggjør og utvider også muligheten til å trekke inn livssykluskostnader i tildelingsfasen. Dette flertallet viser i denne sammenheng til at Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med gjennomføringen av de nye direktivene og at nytt regelverk skal vedtas i 2016. Det ligger innenfor Difis generelle oppdrag på anskaffelsesområdet å veilede om hvordan mulighetene i det nye regelverket kan utnyttes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at Norge ikke er avhengig av direktivet for å styrke kravene til kvalitet, miljø og samfunnsansvar.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ser behovet for at innovative offentlige anskaffelser blir tatt i bruk i større grad enn i dag. Nye bestemmelser om markedsdialog, økt adgang til forhandlinger og det nye verktøyet innovasjonspartnerskap vil legge til rette for innovasjon. Disse medlemmer understreker derfor behovet for, og nytten av, økt satsing på tiltak som Nasjonalt program for leverandørutvikling som bidrar til at innovative anskaffelser i økende grad blir tatt i bruk i offentlig sektor. Difi samarbeider med Nasjonalt program for leverandørutvikling for å heve kompetansen i hvordan innovasjonsfremmende anskaffelser kan gjennomføres. Disse medlemmer viser til at det på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett er foreslått å bevilge 10 mill. kroner til programmet i 2016. Det er også foreslått bevilgning til programmet på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett med 0,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, påpeker at digitale e-handelsløsninger er et viktig bidrag til både effektive og mer miljøvennlige innkjøpsprosesser. Det sentrale innkjøpssenteret som er foreslått etablert fra 2016 i regi av Difi, vil legge stor vekt på at statens anskaffelser skal gjennomføres ved bruk av digitale løsninger. Flertallet viser også til at Difi etablerer en felles løsning for elektronisk innlevering av tilbud ved offentlige anbudskonkurranser, noe som vil bidra til å spare tid og kostnader for næringsliv og offentlige virksomheter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker at bredbånd er nøkkelen til at digitale tjenester kan tas i bruk av alle over hele landet. Skal digitaliseringen tas i bruk, må derfor bredbånd bygges ut. Regjeringen sikrer ikke dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett for 2016 hvor tilskuddet til bredbåndsutbygging i områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging er økt med 85 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett hvor tilskuddet til bredbåndsutbygging i områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging, er økt med 210 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor bevilgningene til bredbånd er økt med 140 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i sitt alternative budsjett om økte midler til utbygging av bredbånd i distriktene med 60 mill. kroner.

2.3.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Venstre mener at det er en stor utfordring at offentlig sektor stadig blir større og mer omfattende og at den statlige kontroll og statlige oppgaver blir flere. Dette medlem ønsker å effektivisere offentlig sektor, og flytte flere statlige oppgaver ned til kommunene. Dette medlem viser til at offentlig forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra til konkurranse som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører. Det offentlige bør føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling av tilbydere. Det bør også stilles krav til at alle produkter som det offentlige kjøper er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.

Dette medlem mener at det er behov for kompetanseheving i arbeidet med å sikre miljøbevisste offentlige anskaffelser. Ulike offentlige organer trenger verktøy og veiledere for ivaretakelse av miljøhensyn og vurdering av livsløpskostnader i offentlige anskaffelser. Bevilgninger som Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) tidligere fikk for å sikre miljøbevisste offentlige anskaffelser, ble kuttet i regjeringens tilleggsproposisjon for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2016 hvor det er foreslått å gjeninnføre ordningen med 15 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem vil legge til rette for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige. I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre tjenester i stat, fylker og kommuner. I rapporten «Kunnskap som virkemiddel i offentlige innkjøpsprosesser» fra 2013, konkluderes det med et årlig innsparingspotensial på mellom 30 og 45 mrd. kroner ved mer profesjonaliserte innkjøp. Nøkkelord er ifølge rapporten innovasjon, kompetanse og kultur i offentlig sektor.

Dette medlem mener at det offentlige har et særlig ansvar for å tilrettelegge for at personer med nedsatt funksjons- og/eller arbeidsevne kan delta i yrkeslivet. Dette medlem viser i så måte til en rekke tiltak for å få flere i arbeid i Venstres alternative statsbudsjett for 2016. I tillegg viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å legge til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i statsforvaltningen ved å bevilge 10 mill. kroner til 200 ekstra traineeplasser for funksjonshemmede i statsforvaltningen.

Komiteenhar merket seg at et nytt traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning skal starte opp i 2016. Økt frekvens på gjennomføring av dette programmet er viktig for å styrke rekrutteringen av personer med nedsatt funksjonsevne i forvaltningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det offentlige kjøper inn for over 400 mrd. kroner i året. I klimaforliket slås det fast at klima- og miljøvennlige offentlige innkjøp må brukes som et virkemiddel for å nå mål i klimapolitikken. Det er Difi som har dette ansvaret. Det er viktig å få satt krav i budsjettene om at offentlige anskaffelser skal brukes for å nå målsettingen og som et virkemiddel for å oppnå det grønne skiftet i næringslivet. Det er viktig at slike krav er styrende for alle typer avtaler der det er relevant og at det sikres god kompetanse i anskaffelsesorganer i offentlig forvaltning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der dette formålet er foreslått styrket med 9 mill. kroner i 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at offentlige anskaffelser brukes som strategisk virkemiddel for forvaltningsutvikling, for økt innovasjon, for å nå miljømål og som virkemiddel i mer klimavennlig næringsliv.»

2.3.9.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår midler for «å øke statlige virksomheters innovasjonsevne». Ved Høgskolen i Lillehammer er det et Senter for innovasjon i tjenesteyting, som burde involveres før det bevilges ekstra midler til dette.

2.3.9.3 Post 25 Medfinansieringsordning for lønnsomme IKT-prosjekter, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at statlige etater med dette skal søke DIFI om penger til digitalisering. Disse medlemmer mener regjeringen må komme tilbake i revidert budsjett 2016 dersom det er konkrete bevilgningsbehov.

2.3.10 Kap. 545 Datatilsynet

Forslag 2016: kr 45 661 000 Saldert budsjett 2015: kr 37 262 000

Komiteen har merket seg de prinsipper som står sentralt i oppbyggingen og etterlevelse av personvernlovgivningen.

Komiteen har videre merket seg og understreker at oppmerksomheten om personvern er stor og at stadig flere understreker at personvern er en selvstendig verdi.

Det er fra komiteens side sett med interesse på at nettopp helse, skole og utdanning samt justissektoren har vært områder det særlig har vært arbeidet med i 2015.

Videre understreker komiteen at ulike former for kommunikasjon er nødvendig nettopp for å øke kunnskap om og oppmerksomhet rundt personvern.

Komiteen er innforstått med at oppmerksomhet og kunnskap om personvern er både kostnadseffektivt og gir personvern fra start.

Ett av de områder komiteen særlig er oppmerksom på er Datatilsynets arbeid rundt innebygd personvern – da særlig knyttet til elektroniske løsninger og da særlig til regelverket for slike etableringer. Ny teknologi gir muligheter for å ivareta personvernhensyn på nye måter.

Komiteen understreker at Personvernnemnda er klageorgan for vedtak fattet av Datatilsynet etter personopplysningsloven, helseregisterloven, helseforskningsloven, politiregisterloven og SIS-loven.

Komiteen merker seg videre at tilsyn, etterkontroll og oppfølging av registrerte avvik hos enkeltaktører gir oppmerksomhet og legger retning for praksis.

Det er videre betryggende, sett fra komiteens side, at tilsynet bruker kompetanse og tid i digitaliseringen av og i offentlig sektor.

Komiteen imøteser arbeidet med å etablere et nytt personvernregelverk og er kjent med at budsjettet for 2016 foreslås økt av den grunn.

Komiteen er kjent med at internasjonal informasjonsutveksling øker kraftig. Grenseoverskridende personvernutfordringer må løses i samarbeid mellom landene og komiteen påpeker viktigheten av at Datatilsynet nettopp deltar i slikt arbeid. Internasjonalt personvernregelverk er i endring (regelmodernisering).

2.3.11 Kap. 546 Personvernnemnda

Forslag 2016: kr 1 891 000 Saldert budsjett 2015: kr 1 898 000

Komiteen understreker at tillit og sikkerhet er overordnede verdier i arbeidet med personvern. En enkel og rimelig tilgang til store mengder data kan utfordre personvernet og innbyggernes tillit til at personvernet er sikret og hensyntatt.

Komiteen understreker og gir støtte til departementets påpekning om å drøfte personvernspørsmål tidlig i utrednings- og planprosesser.

Komiteen påpeker at ny teknologi og utvikling av nye teknologiske løsninger kan utfordre personvernet, men også gi mulighet for å sikre personvernet i nye former.

Komiteen understreker viktigheten av at elektroniske system er stabile, pålitelige og personvernvennlige, slik at innbyggerne har tillit til disse.

Komiteen vektlegger at tillit er den grunnleggende verdi for at innbyggere skal benytte elektronisk kommunikasjon i møte med den offentlige forvaltning og næringslivet i sin alminnelighet.

Komiteen understreker at et oppdatert regelverk, Datatilsynets virksomhet og Personvernnemnda som uavhengig overprøvingsinstans for Datatilsynets vedtak, skal sikre en forsvarlig ivaretagelse av personvernet.

Komiteen påpeker at alle virksomheter har ansvar for å handle i samsvar med gjeldende personvernlovgivning.

Komiteen legger til grunn at Personvernnemnda kan utøve sin virksomhet også ved noe økt pågang innenfor rammen av den foreslåtte økte bevilgning.

Komiteen merker seg at en del av klagesakene omhandler Datatilsynets prioritering av saker, klage på plassering av behandlingsansvar og kameraovervåkning i ulike former.

2.3.12 Kap. 2445 Statsbygg

Forslag 2016: kr 3 323 986 000 Saldert budsjett 2015: kr 1 817 007 000

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at situasjonen ved Storskog grensestasjon er utfordrende og i stadig endring. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås en oppstartsbevilgning på 52,4 mill. kroner til bygging av ny grensestasjon.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er avsatt midler til følgende prosjekter i 2016:

Komiteens medlem fra Venstreviser til at det bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter og investeringer under Statsbyggs portefølje. Det er derfor grunn til å tro at en mindre bevilgning i 2016 bare vil medføre enkelte mindre forsinkelser på ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse med bevilgninger over ulike budsjett. Dette framgår også av svarene fra Finansdepartementet til dette medlemi forbindelse med forarbeidet til Stortingets behandling av forslaget til statsbudsjett for 2016. Dette medlemviser derfor til Venstres alternative statsbudsjett for 2016 hvor det er foreslått å bevilge 135 mill. kroner mindre samlet under ulike byggeprosjekter enn det regjeringen legger opp til.

2.3.12.1 Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det ikke er faglige eller økonomiske grunner til å splitte opp den planlagte arkivsatsingen som skulle lokaliseres til Tynset og som ble lagt fram til vedtak med oppstartfinansiering i budsjettet for 2014 fra forrige regjering, og som sittende regjering tok ut av sitt første budsjett.

Disse medlemmer påpeker at arbeidet med denne arkivsatsingen har pågått siden 2006 og har omfattet helsearkivet, og senere sentraldepot for Arkivverket på Tynset. Dette har vært støttet av brede allianser av politikere og næringsliv, er kvalitetssikret i flere runder og har til nå fått tverrpolitisk støtte fra alle partier, også i Stortinget. Disse medlemmer viser til at Tynset kommune har lagt ned mye arbeid med reguleringsplaner, eiendomsovertakelser og vegsystemer knyttet til etableringen, totalt ca 40 mill. kroner.

Disse medlemmer finner det nødvendig å vise til sakens lange historie.

Historikk:

• Sykehusreformen 2002: Staten overtok eierskapet til sykehusene. Arkivloven kommer dermed til anvendelse på sykehusenes arkiver, herunder pasientjournalarkiver. Store mengder.

• NOU 2006:5 Norsk helsearkiv – siste stopp for pasientjournalene, foreslår et landsdekkende spesialarkiv for morsjournaler fra spesialisthelsetjenesten. I høringsrunden får forslaget bred tilslutning.

• Juni 2009: Regjeringen beslutter å opprette Norsk helsearkiv, og at dette skal lokaliseres på Tynset.

• Statsbudsjett 2010: Norsk helsearkiv er tatt med i budsjettet. I Prop. 99 L (2011–2012) s. 5 «1. Hovudinnhaldet i proposisjonen» er det omtalt slik: «Gjennom behandlinga av statsbudsjettet for 2010 vart det avgjort at det skal etablerast eit nasjonalt helsearkiv (…) Den nye verksemda, kalla Norsk helsearkiv, vil bli organisert som ei eiga eining innanfor det statlege Arkivverket».

• 2010: Riksarkivaren får oppdraget med å etablere Norsk helsearkiv, og danner i august samme år en egen interimsorganisasjon som skal forberede etableringen av Norsk helsearkiv. Interimsorganisasjonen er fullt bemannet i juni 2011. Arbeidet med forberedelsene til etableringen av Norsk helsearkiv er hvert år omtalt i statsbudsjettet under Helse- og omsorgsdepartementet.

• Fra høsten 2011 har planlegging av nytt arkivbygg på Tynset inkludert sentraldepot for Arkivverket. Det var gjennomført en rapport; Arkivverkets håndtering av arkivtilvekst og digitaliseringsutfordringer, med påfølgende kvalitetssikring av konseptvalg (KS1), som klart bekreftet at sentral utbygging var det mest rasjonelle i forhold til kost/nytte-hensyn.

• 7. juni 2012 vedtok Stortinget nødvendige endringer i helselovgivningen (bl.a. helseregisterloven) for etablering av Norsk helsearkiv.

• Sommeren 2012 gis Statsbygg i oppdrag å gjennomføre forprosjekt for nytt arkivbygg på Tynset. Det utlyses oppdrag, og høsten 2012 inngår Statsbygg samspillskontrakt med entreprenørselskapet Hent, Trondheim. Det avgis rapport til Kulturdepartementet sen sommer/tidlig høst 2013. Prosjekteringsarbeidet har så langt kostet noen titalls mill. kroner.

• Forslag til statsbudsjett 2014: regjeringen foreslår å gi nødvendige midler til igangsetting av nytt bygg på Tynset, dog slik at byggestart ikke skal skje før etter at det er gjennomført en KS2-gjennomgang av byggesaken. Bygget skal huse bl.a. Norsk helsearkiv. I budsjettforslag fra ny regjering er midler til byggestart og utdanning tatt ut.

• KS2-utredning ferdig 14. mars 2014, hvor det pekes på at det må sees nøyere på arealbehov og størrelse på magasiner, samt vurdere tomtens egnethet grundigere. Statsbygg har gjentatte ganger svart opp KS2-rapportens påpekninger, senest våren 2015. Norsk helsearkiv og Arkivverket har også kommet med innspill for å gjøre prosjektet billigere.

• Statsbudsjettet for 2015: Fortsatt ikke oppstartsbevilgning, men tydeliggjøring av at arkivene skal bygges på Tynset. Oppbygging av arkivutdanningen ved HIST, med ansvar for desentrale studier på Tynset, bevilges 6 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag i budsjett for 2016 ikke følger opp løfter gitt av statsminister Solberg, finansminister Jensen, helseminister Høie og tidligere statssekretær Åmås i Kulturdepartementet om at lokaliseringene og etableringene stod fast. I Helse- og omsorgsdepartementets budsjettforslag står Helsearkivsatsingen på Tynset fast, i Kulturdepartementets budsjettforslag er dette ikke omtalt og det foreslås å avvikle hele arkivprosjektet på Tynset.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at spørsmålene om Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv er omtalt i Prop. 1 S (2015–2016) for hhv. Kulturdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Disse medlemmer gjengir for ordens skyld deler av sin merknad om saken i Innst. 16 S (2013–2014):

«Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det alltid skal gjennomføres ekstern kvalitetssikring (KS2) for store statlige byggeprosjekt før forslag om bindende kostnadsrammer legges frem for Stortinget. Flertallet vil understreke at årsaken til utsettelsen som nå skjer for Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv på Tynset er at regjeringen Stoltenberg II fremmet saken for Stortinget uten en fullført KS2.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen i nevnte budsjettproposisjoner, og etter gjennomført kvalitetssikring i KS2, foreslår å realisere et fremtidsrettet arkivprosjekt på Tynset med digitalisering som den overordnede oppgaven. Disse medlemmer viser til at det har vært en forutsetning for å gå inn for et Helsearkiv på Tynset at «den fullførte kvalitetssikringen tilsier bygging av et eventuelt nybygg», jf. Stortingets behandling av Innst. 16 S (2013–2014). Disse medlemmer registrerer at KS2-rapporten konkluderte med at et betydelig innsparingspotensial burde utnyttes før prosjektet kunne anses tilstrekkelig modent for realisering. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen gjennom kostnadsreduserende tiltak faktisk bidrar til at viktige arkivfunksjoner og arbeidsplasser blir etablert på Tynset.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den alternative, ufinansierte løsningen regjeringen skisserer splitter arkiv og digitalisering på en faglig uhensiktsmessig måte som bryter tvert med helheten i arkivsatsingen.

Disse medlemmer viser til at kvalitetssikringsrunde (KS 2) for en felles løsning for Norsk helsearkiv og Arkivverkets sentraldepot på Tynset er gjennomført. Disse medlemmer er sterkt kritisk til at regjeringen på spørsmål fra Stortinget ikke vil offentliggjøre de underliggende rapportene fra Statsbygg de bygger sin konklusjon på. Derfor er det helt umulig å verifisere regjeringens forutsetning om at det ikke er mulig å realisere bygget innenfor reduserte rammer. Dette er meget kritikkverdig og kan ikke danne grunnlag for beslutning. Disse medlemmer viser til at i avisen Østlendingen 29. oktober 2015 kom det frem at Statsbygg ikke mener det er noen problemer med tomten på Tynset der arkivet er tiltenkt.

Disse medlemmer mener det er ytterligere grunn til å se på hva som har hendt i den sammenheng. Den 22. august 2014 fastslo finansministeren overfor Arbeidets Rett at «Det er klinkende klart at det blir arkiv på Tynset». I en kronikk i Adresseavisen 8. desember 2014 argumenterte imidlertid daglig leder ved Dora AS, Geir Halmøy, for at arkivet burde legges til et annet sted enn Tynset der det var:

«(…) muligheter for en utvidelse til langt lavere kostnader enn med et nybygg i et strøk av landet som byr på store klimatiske, kostnadsdrivende utfordringer for et arkivbygg.»

Disse medlemmer viser til at 7. oktober 2015 kunngjorde kulturministeren følgende:

«Permanent lagring av papirdokument skjer enten i DORA i Trondheim eller ved Nasjonalbiblioteket i Rana.»

Disse medlemmer påpeker at på tross av at et enstemmig storting har sagt at en samlet satsing skal skje på Tynset, har ikke regjeringen fulgt dette opp.

Disse medlemmer slår fast at den skissen som presenteres i budsjettet, ikke er den nasjonale og helhetlige løsningen som et samlet storting har gått inn for og som fagetatene har bedt om. Tvert imot er dette en faglig svak og ubegrunnet løsning, med spredd og uhensiktsmessig lokalisering, totalt uavklarte rammer, og det er heller ikke lagt inn midler til å realisere den foreslåtte modellen.

Disse medlemmer mener Stortinget må stå fast ved sine tidligere vedtak i saken og foreslår derfor at regjeringen snarest igangsetter og realiserer den nye og helhetlige arkivsatsingen på Tynset slik det var planlagt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 2 S (2015–2016) der Sosialistisk Venstrepartis medlem foreslår at etableringen av den helhetlige arkivsatsingen på Tynset gjennomføres i henhold til gjennomført forprosjekt fra Statsbygg. Det settes av 5 mill. kroner til oppstart av prosjektet i 2016.

Dette medlem mener det er nødvendig at det nye museumsbygget for Saemien Sijte blir realisert, og derfor settes det av 5 mill. kroner i oppstartsbevilgning i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016. Tiltaket, som kulturinstitusjon, kompetansesenter, formidlingsarena og reiselivsmål, vil være viktig for regional kultur- og næringsutvikling og fremstå som et fyrtårn for den sørsamiske kulturen.

Dette medlem mener satsingen på mer klima- og miljøvennlig bolig- og bygningsmasse må forsterkes, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det settes av 10 mill. kroner til prosjekt med statlig Plusshus.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor posten foreslås redusert med 15 mill. kroner. Dette vil medføre enkelte mindre forsinkelser på ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse med bevilgninger over ulike budsjett.

2.3.12.2 Post 32 Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor posten foreslås redusert med 20 mill. kroner. Dette vil medføre enkelte mindre forsinkelser på ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse med bevilgninger over ulike budsjett.

2.3.12.3 Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor posten foreslås redusert med 80 mill. kroner. Dette vil medføre enkelte mindre forsinkelser på ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse med bevilgninger over ulike budsjett.

2.3.12.4 Post 34 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at staten som skoleeier nå må prioritere bygging av ny samisk videregående skole i Kautokeino. Skolebygget er fra 1957, og det er angrepet av muggsopp. Senest i mai anbefalte bedriftshelsetjenesten å stenge skolen på grunn av helsefare.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ber om at regjeringen kommer tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2016 med en plan for et nytt bygg og eventuell oppstartsbevilgning.

Komiteens medlem fra Venstre viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett for 2016 hvor det er foreslått å bevilge 30 mill. kroner til utbygging av ny videregående skole i Kautokeino.

Dette medlem viser videre til Venstres alternative budsjett hvor posten foreslås redusert med 20 mill. kroner. Dette vil medføre enkelte mindre forsinkelser på ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse med bevilgninger over ulike budsjett.

Samlet sett medfører det en styrking av posten med 10 mill. kroner sammenlignet med forslaget fra regjeringen.

2.3.12.5 Post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres

Komiteens medlem fra Venstre mener at det ikke bør avsettes en eksplisitt bevilgning til kjøp av eiendom under Statsbygg. Dette medlem viser til særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer, hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. Det kan åpenbart settes spørsmålstegn ved hensiktsmessigheten av eierskapet til en rekke av disse eiendommene. I svar på spørsmål fra Venstre i forbindelse med budsjettbehandlingen i 2010 skrev også departementet at:

«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»

Dette medlem viser til at kjøp av eiendommer kan finansieres ved salg og omprioriteringer, og at det således ikke anses nødvendig med en eksplisitt bevilgning på 73,9 mill. kroner som foreslått av regjeringen. Denne bevilgningen er derfor foreslått kuttet i Venstres alternative statsbudsjett for 2016.