3.2.1 Generelle merknader frå Høgre og Framstegspartiet

Norge er et land med store variasjoner og rikt mangfold, og komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er avgjørende å styrke vekstkraften i hele landet. Disse medlemmer merker seg at regjeringen fører en offensiv regional- og distriktspolitikk som styrker lokalt entreprenørskap, næringsliv og eierskap, gjennom å rette den regionale utviklingspolitikken inn mot verdiskaping, innovasjon og bedre infrastruktur i distriktene. Disse medlemmer mener en slik politikk er viktig for å realisere målet om arbeidsplasser og verdiskaping i hele landet. Gjennom vekstfremmende skatteletter bedres mulighetene for å skape og beholde verdier lokalt.

Lave oljepriser og økende ledighet krever etter disse medlemmers mening en næringsvennlig politikk som kan bidra til omstilling og grunnlag for fremtidig vekst i alle deler av landet. Disse medlemmer viser til at en stor del av den norske konkurranseutsatte industrien drives utenfor de store byene. Det er derfor viktig å redusere avstandsulempene og transportkostnadene, noe regjeringen følger opp gjennom en storstilt satsing på infrastruktur. Disse medlemmer vil i denne sammenheng fremheve satsingen på fylkesveinettet, hvor fjorårets satsing på fylkesveier trappes opp med ytterligere 200 mill. kroner. Bevilgningene er dermed økt med ca. 1,2 mrd. kroner siden regjeringsskiftet i 2013.

Disse medlemmer mener innvandring er en kilde til mangfold, nye impulser og kulturell utveksling, og et bidrag til økonomisk vekst i Norge. Selv om innvandringen har gjort oss til en mer mangfoldig nasjon, ser disse medlemmer utfordringer knyttet til innvandring og integrering. Som følge av den største flyktningkrisen verden har sett siden 2. verdenskrig opplever nå også Europa en betydelig økt tilstrømning av flyktninger fra Syria og nærområdene. Disse medlemmer legger til grunn at Norges humanitære tradisjon tilsier at vi skal hjelpe mennesker i nød. Disse medlemmer legger samtidig ikke skjul på at utfordringene nå vil bli betydelig større, og vil kreve at alle deler av samfunnet stiller opp.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) fremmer en lang rekke tiltak for å håndtere den økte tilstrømningen av flyktninger.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i budsjettforslaget følger opp viktige punkter i samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre på asyl- og innvandringsområdet.

Disse medlemmer er enig med regjeringen i at det er nødvendig å regulere innvandringen og antall asylsøkere, og støtter regjeringens arbeid innenfor asylkjeden for å redusere ankomsten av antall asylsøkere uten beskyttelsesbehov, rask bosetting av personer som får opphold og raskere retur av personer uten lovlig opphold i Norge. Det er en sammenheng mellom ankomst, saksbehandling, bosetting og retur, noe som krever effektiv behandling i alle ledd, fra rask avklaring av identitet, til å legge til rette for rask bosetting eller retur avhengig av utfallet av asylsøknaden.

Disse medlemmer mener også det er nødvendig med visse tilstrammende grep slik regjeringen tar til orde for i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), eksempelvis når det varsles innstramminger i retten til familiegjenforening og familieetablering for flyktninger. Det er også nødvendig med klarere prioritering av ressursene. Disse medlemmer viser i den sammenheng til at økte asylankomster gir et økt press på tjenesteytingen fra kommunene, herunder tilgangen på kvalifiserte lærere til norskopplæring. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å redusere antall norsktimer som tilbys fra 250 timer til 175 timer for asylsøkere i mottak, for å kunne tilby norskopplæring til alle, og på den måten prioritere opplæring til dem med lovlig opphold.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vurderer flere regelverksendringer for å forhindre at asylordningen misbrukes. I lys av økningen i antallet asylsøkere siden sommeren 2015 er det særlig viktig å forhindre at personer med grunnløse søknader bidrar til å øke presset på utlendingsforvaltningen og undergrave asylinstituttet. Videre viser disse medlemmer til at arbeidet med aldersvurderinger av enslige mindreårige asylsøkere styrkes, og at det foreslås omdisponeringer for å sikre retur særlig av enkeltgrupper og personer utenfor mottak samt at regjeringen også styrker det internasjonale arbeidet med retur.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å ta ut 3 120 overføringsflyktninger i 2016, hvorav 3 000 plasser er forbeholdt syrere. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å styrke den internasjonale innsatsen på migrasjonsfeltet, blant annet ved at Norge deltar i EUs relokaliseringsordning med 1 500 plasser over to år, bistår EU i arbeidet med relokalisering, øker bidraget til EUs støttekontor for asyl (EASO) og øker bevilgningen til retur og styring av migrasjonsstrømmene.

Disse medlemmer viser til at det også er betydelig økning i antall enslige mindreårige flyktninger. Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen prioriterer å styrke kommunenes og barnevernets mulighet til å ivareta disse på en god måte. Det vises i denne sammenheng til at det særskilte tilskuddet til kommunene ved bosetting av enslige mindreårige flykninger økes til 207 000 kroner. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslås det å øke tilskuddet ytterligere med et engangsbeløp på 100 000 kroner per enslige mindreårige som blir bosatt i 2016. Videre foreslås i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) å øke bevilgningen til barnevernets omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere.

Disse medlemmer viser til at økt tilstrømming av flyktninger også gir behov for økt bosetting og styrket innsats for integrering, og at regjeringen som følge av dette foreslår 50 mill. kroner til et ekstra tilskudd til kommunene for å bosette flere, samt midler til utvikling av et system for bedre kartlegging av flyktningenes kompetanse. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å styrke tilskuddet til kommuner med asylmottak, for å sikre at kommunene har kapasitet og ressurser til å yte lovpålagte tjenester til beboere i mottak.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har som mål at urfolk og nasjonale minoriteter skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Disse medlemmer støtter dette målet, og mener det er positivt å gi mennesker større frihet til selvstendig utfoldelse på blant annet det kulturelle plan.

Desse medlemene viser til at det i utviklinga av ein heilskapleg samepolitikk er viktig å sjå samiske spørsmål i eit felles nordisk perspektiv. Forhandlingar mellom delegasjonar frå Finland, Noreg og Sverige om ein nordisk samekonvensjon starta opp i mars 2011. Desse medlemene har merka seg at Sametinget og departementa våren 2014 kom til semje om mandatet for dei vidare forhandlingane, og at Sverige overtok formannskapet for forhandlingane i 2015.

Desse medlemene legg til grunn at det er statens ansvar å sikre at hensynet til nasjonale minoritetar blir ivareteke, samstundes som kommunar og fylkeskommunar, på eiga initiativ, og som ein del av lokaldemokratiet, òg følgjer opp aktuelle forpliktingar overfor dei nasjonale minoritetane.

Disse medlemmer viser til at Norge har en sterk tradisjon for at folk eier sine egne boliger. Regjeringen har som mål at folk flest har mulighet til å eie sin egen bolig, noe disse medlemmer støtter.

Disse medlemmer viser til at befolkningen i Norge øker raskt, særlig i og rundt de største byene. Det er derfor et stort behov for flere boliger i årene fremover, og disse medlemmer merker seg at regjeringen vil legge best mulig til rette for økt utbygging. Offentlige reguleringer skal ikke unødvendig forsinke eller fordyre boligbygging, og disse medlemmer mener regjeringen allerede har tatt viktige initiativ i boligpolitikken. Disse medlemmer støtter regjeringen i målet om å sikre raskere saksbehandling av byggesaker og forenkle plan- og bygningsloven.

Disse medlemmer er opptatt av at politikere lokalt skal ha frihet til å foreta prioriteringer som er i tråd med de behovene som eksisterer lokalt, og mener derfor det er positivt at regjeringen både gjør det lettere for kommunene å åpne opp for økt boligbygging og for utbyggerne å bygge i takt med behovet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å etablere en sammenhengende og detaljert digital høyde- og terrengmodell, som vil bedre grunnlaget for planlegging og prosjektering av infrastruktur og boliger, beredskap og klimatilpasning. Videre viser disse medlemmer til at arbeidet med å digitalisere, forenkle og automatisere plan- og byggesaksbehandlingen i kommunene skal videreføres, og at det derfor foreslås 25 mill. kroner til dette arbeidet i 2016.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil styrke det sosiale sikkerhetsnettet bl.a. ved å legge til rette for at vanskeligstilte skal få hjelp til å skaffe seg og bli boende i en egnet bolig, og viser i den sammenheng til regjeringens forslag om en tilsagnsramme for tilskudd til om lag 1 400 utleieboliger, som i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) er økt ytterligere til 1 750 for å håndtere bosetting av flere flyktninger. Dette tilsvarer hhv. ca. 400 og 750 flere boliger per år etter regjeringsskiftet i 2013. Videre foreslås bevilgningen til bostøtte økt med 60 mill. kroner, særlig innrettet for barnefamilier med lave inntekter, samt at regjeringen foreslår å videreføre en kompensasjon for uførereformen i bostøtten ut 2016, samtidig som det arbeides videre med en permanent løsning.

Tilgangen på kreditt i det private kredittmarkedet er god og etterspørselen etter lån fra Husbanken har gått ned. Disse medlemmer viser til at regjeringen derfor foreslår å redusere lånerammen til Husbanken fra 20 til 18 mrd. kroner i 2016. Lånerammen legger til rette for at vanskeligstilte på boligmarkedet kan få bistand til å etablere seg i egen bolig samtidig som det legges til rette for at flere boliger og bygg møter fremtidens behov.

3.2.2 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet

Innvandring og integrering

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at krigen i Syria har ført til den verste humanitære situasjonen siden andre verdenskrig. Øvrig krig og konflikt, klimaendringer og mangel på framtidshåp i hjemlandet har ført til det største antall flyktninger verden har sett. Situasjonen stiller store krav til verdenssamfunnets evne til å skape fred og utjevne økonomiske forskjeller, og til å avhjelpe flyktningenes prekære situasjon. De fleste flyktninger må få hjelp i sine nærområder.

Disse medlemmer viser til at det høye antallet flyktninger og asylsøkere stiller Europa og Norge på prøve. Norge har gode forutsetninger for å håndtere denne oppgaven, og skal ta sin del av ansvaret. Det krever at vi gjør kloke valg nå, og at Norge bidrar aktivt til å finne internasjonale løsninger for å håndtere situasjonen på en forsvarlig måte.

Disse medlemmer vil understreke at Arbeiderpartiet vil bidra konstruktivt for å få til bredest mulig politisk enighet om videreutvikling av en streng, rettferdig og human asylpolitikk.

Storskog grensestasjon

Situasjonen ved Storskog grensestasjon er utfordrende og i stadig endring. Disse medlemmer mener at regjeringens forslag til ekstrabevilgning ikke er tilstrekkelig, og foreslår en oppstartsbevilgning til bygging av ny grensestasjon.

Mottak

Disse medlemmer vil peke på at det er avgjørende å sikre rammer for mottak, saksbehandling, bosetting og integrering tilpasset det store antallet som kommer. Det er nødvendig å se på mulige forenklinger i registrering og mottak av flyktninger, mulige tiltak for å få ned saksbehandlingstid og andre forbedringer som kan korte ned tiden fra ankomst til bosetting.

Disse medlemmer mener norsk regelverk skal være avstemt med våre naboland slik at ikke norske ordninger skiller seg ut.

Disse medlemmer vil understreke at UDI må ha tilstrekkelig med ressurser for å kunne ha en god dialog med vertskommunene når nye asylmottak skal etableres. Det må ses på kostnadsreduserende tiltak i driften av mottakene. De store asylankomstene krever flere ansatte, men der konkrete arbeidsoppgaver kan utføres av asylsøkerne selv, må det legges til rette for det. Asylmottak og nye brakkebyer bør drives i regi av det offentlige eller av ideelle aktører. Ved behov for å inngå avtaler med flere driftsoperatører utover dette vil disse medlemmer vurdere om det er riktig å legge inn klausuler om begrensninger mot utbytte.

Disse medlemmer viser til at prognosene i budsjettet for neste år er 33 000 nye asylsøkere til Norge. Vi forutsetter at det utarbeides beredskap også for høyere ankomster. Dette krever en kartlegging av tilgjengelige ressurser i det enkelte fylke, for å kunne finne gode og effektive løsninger for innkvartering, språkopplæring, traumebehandling, skole- og studieplasser og mulige sysselsettingstiltak. Det bør vurderes om Fylkesmannen skal ha en sterkere samordningsrolle i det enkelte fylke.

Disse medlemmer viser til oppslag i Aftenposten 20. november 2015 der UDI viser til at de har bedt om bistand fra regjeringen til å inkludere Forsvarsbygg og Statsbygg i arbeidet med etablering av mottak. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen raskt følger opp UDIs anmodning.

Disse medlemmer mener anbudsregelverket må endres slik at innkjøp til mottak og nyankomne i størst mulig grad kan skje lokalt. Det må i den varslede handlingsplanen mot menneskehandel vurderes tiltak som forebygger at barn forsvinner fra mottak.

Situasjonen krever en stor innsats fra mange ulike deler av samfunnet og mange ulike yrkesgrupper. Disse medlemmer mener de tillitsvalgte i mottaksapparatet og kommunene bør involveres i planer og nye oppgaver så tidlig som mulig.

God kommuneøkonomi

Disse medlemmer viser til at en stor andel av de som har kommet som asylsøkere til Norge skal i løpet av 2016 bosettes i kommunene. Kommunene bosetter stadig flere, noe som er svært positivt. Denne oppgaven vil imidlertid øke kraftig i omfang de neste årene. Kommunene må settes i stand til å løse denne oppgaven uten å måtte kutte i skole, helse og omsorg. Det er viktig at kommunene og fylkeskommunene sikres tilstrekkelig med ressurser til å følge opp nyankomne, eventuelt opprette ekstra mottaksklasser, tilstrekkelig kapasitet i videregående opplæring og ekstra kapasitet i norskopplæringen. Det må også sikres kapasitet og kvalitet i helsetilbudet. Derfor er det behov for en styrking av de økonomiske virkemidlene.

Disse medlemmer viser til følgende forslag i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett:

• Styrke kommunesektorens inntekter med 3 mrd. kroner.

• Øke integreringstilskuddet.

• 90 pst. kompensasjon for kommunale barnevernstiltak EMA.

• Utrede en ordning for «særskilt ressurskrevende flyktninger».

• Innføre et basistilskudd på 100 000 kroner til kommunene ved opprettelse av nye mottak.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med nye grep for å få bosatt flyktningene. I begynnelsen av 2016 skal det utarbeides en ny avtale mellom regjeringen og KS om bosetting. Denne avtalen må slå fast nye og klare forpliktelser både fra regjeringen og kommunene som sikrer at man bosetter i tråd med behovet, og innenfor gjeldende tidsfrister. Avtalen må sikre en rettferdig fordeling mellom kommunene.

Krafttak for boligbyggingen

Disse medlemmer mener det er behov for en kraftig styrking av boligpolitikken for å sikre nok boliger til alle som framover skal bosettes. Boligbygging er et politisk ansvar.

Disse medlemmer mener det må gjennomføres en kraftig satsing på flere utleieboliger. Vi ønsker at det skal gis tilskudd til 2 490 utleieboliger i 2016. Samtidig må takten i boligbyggingen øke, slik at det blir flere boliger totalt sett. Boligbyggingen skal komme hele befolkningen til gode.

Disse medlemmer vil øke bostøtten, og foreslår en rekke endringer i Husbanken for å øke boligbygging og rehabilitering av boliger.

Språk, kompetanse og arbeid

Disse medlemmer mener integreringen må starte fra dag én. De som kommer til Norge skal bli møtt med en forventning om å bidra til det norske samfunnet. Det skjer ved at man lærer seg norsk, kommer seg i arbeid og deltar på dugnad, foreldremøter og i frivillig arbeid. Tiden i asylmottaket må derfor være en periode for aktivisering, ikke passivisering.

Disse medlemmer er svært kritisk til at regjeringen kutter i norskopplæring på mottak. Disse medlemmer vil videreføre 250 timer norskopplæring for asylsøkere i mottak og innføre plikt til å delta i norskopplæringen. Disse medlemmer vil videreføre dagens satser for dagpenger, men redusere utbetalingene for dem som ikke deltar i norskopplæringen. Ventetiden fra ankomst på ordinært mottak til norskopplæringen starter må kuttes. Et minimumskrav må være opptak kvartalsvis eller et system med rullerende opptak. Kommuner bør oppfordres til å øke intensiteten på norskopplæringen. Disse medlemmer vil at asylsøkere som har fått opphold, men som bor på mottak, skal ha mulighet til å begynne på de 600 timene de har rett og plikt til.

Disse medlemmer mener barnehageplass er bra for barns språklige utvikling, og for å gjøre det mulig for foreldrene å lære seg norsk eller delta i andre aktiviteter. Derfor vil disse medlemmer at alle barn i asylmottak skal ha barnehageplass. I dag er dette tilbudet forbeholdt fire- og femåringene. Arbeiderpartiet foreslår i sitt alternative budsjett at det bevilges 75 mill. kroner i 2016 for å gi et tilbud også til treåringene. Med den tilstrømningen som vi ser nå, vil det være store forskjeller på kommunenes evne til raskt å skalere opp barnehagetilbudet. Det foreslås derfor at tildeling av midler baseres på søknad fra kommunene.

Å sikre gode muligheter for utdanning, norskopplæring og godkjenning av utdanning har, etter disse medlemmers mening, stor betydning for integrering, at folk raskt kommer i arbeid og at de får brukt sin kunnskap og evner i både arbeids- og samfunnsliv. Kommuner, fylkeskommuner og utdanningsinstitusjoner må derfor settes i stand til å gi tilbud som har god kvalitet.

Disse medlemmer vil peke på at skolen er en viktig arena for integrering for både barn og foreldre. Barn og ungdom som lærer sammen med norske medelever vil raskt lære språket, få seg nettverk og venner. For foreldre er skolen en viktig inngangsport til deltakelse i det norske samfunnet og i lokalsamfunnet. Men skal skolen være en god integreringsarena må disse elevene få godt tilpassede tilbud, som gjør at de kan lære godt og mestre skolehverdagen. Dette er en av grunnene til at Arbeiderpartiet vil styrke kommunenes og fylkeskommunenes økonomi.

Disse medlemmer viser til at en del av flyktningene som kommer til Norge helt eller delvis mangler dokumentasjon for sin utdanning. Det kan være personer som kommer fra land der det ikke er mulig å få pålitelig verifikasjon av dokumentasjonen, eller som måtte flykte uten mulighet til å ta med nødvendig dokumentasjon på utdanningsnivå og ferdigheter. Rask godkjenning av utenlandsk utdanning er et viktig tiltak for å få flyktninger raskt i arbeid og kunne ta i bruk den kompetansen de besitter.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke bevilgningen til NOKUT for å styrke deres saksbehandlingskapasitet for godkjenning av utenlandsk utdanning og arbeid med veiledning til nyankomne flyktninger.

Disse medlemmer mener asylsøkernes kompetanse skal kartlegges innen en måned etter ankomst, og hele utdanningssystemet må settes i arbeid for å gi de nyankomne nødvendig påfyll av kompetanse for å kunne utøve faget sitt i Norge. For å bygge opp under arbeidslinja ønsker disse medlemmer nye kriterier for å få midlertidig arbeidstillatelse mens asylsøknaden er til behandling, jf. Romertallsvedtak VI i forbindelse med behandlingen av Innst. 20 S (2014–2015).

God opplæring i norsk språk og arbeidskultur er, etter disse medlemmers mening, en viktig del av kompetansehevingen, og viktigheten av dette arbeidet øker i takt med innvandringen. Arbeiderpartiet mener at programmet for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) bør styrkes, for å bedre lese- og skriveferdigheter både blant unge og innvandrere.

Det må samtidig legges til rette for at folkehøyskolene og studentsamskipnadene bidrar aktivt i integreringsarbeidet.

Gjør din plikt, krev din rett

Disse medlemmer mener det er både muligheter og utfordringer knyttet til innvandring. Innvandring gir oss nye impulser, arbeidskraft og innbyggere til lokalsamfunn som trenger det. Samtidig kan innvandring utfordre den norske modellen hvis vi ikke lykkes med å inkludere innvandrerne i arbeidslivet, dersom organisasjonsgraden går ned, det oppstår press på lønninger og opparbeidede standarder i arbeidslivet, eller hvis innvandrere ikke oppnår samme grad av yrkesdeltakelse og likestilling som majoriteten. I en tid der arbeidsløsheten stiger er det etter disse medlemmers mening særlig viktig at vi allerede fra ankomst i Norge er tydelige på alles plikt til å bidra, blant annet gjennom et tydelig og enhetlig praktisert regelverk for tilstedeværelse i introduksjonsprogram og norskopplæring.

Vårt hovedfokus må være å inkludere flyktningene i det ordinære arbeidslivet så fort som mulig. Disse medlemmer mener Nav må anvende regelverket fleksibelt for å få folk i aktivitet. Nav må samtidig være tydelige på at fellesskapet ikke betaler livsoppholdet til personer som ikke vil delta i aktivitet eller arbeid på grunn av religion eller fordi man ikke forholder seg til grunnleggende verdier i det norske samfunnet.

Disse medlemmer mener kontantytelser i størst mulig grad bør erstattes av tilbud om aktivitet, der det er mulig. Det skal som hovedregel knyttes aktivitetsplikt til sosialhjelp. Det ble i 2013/14 gjennomført omfattende tilsyn med Kvalifiseringsprogrammet (tiltak for å få blant annet de på sosialhjelp over i arbeid via kvalifiseringsstønad) som viste at en stor andel av kommunene ikke jobber godt nok med dette programmet. Dette må rettes opp.

Disse medlemmer mener kontantstøtte motvirker integrering. Den bør derfor avvikles, og erstattes av en ventestøtte for de som ikke får barnehageplass etter fødselspermisjonen. Arbeiderpartiet vil satse videre på Jobbsjansen, spesielt rettet mot innvandrerkvinner.

For å motvirke sosial dumping er det nødvendig å styrke Arbeidstilsynet, regionale verneombud og treparts bransjeprogrammer. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett med forslag om dette.

Disse medlemmer vil videreføre områdesatsingene i Groruddalen, Fjell og Bergen, med vekt på gratis kjernetid i barnehage og SFO. Det er viktig at mottaksklasser spres, slik at de ikke systematisk legges til skoler som allerede har høy innvandrerandel.

Spille på lag med frivilligheten

Disse medlemmer vil understreke at frivillige lag og organisasjoner, frivilligsentraler og idretten gjør en formidabel innsats for integreringen. Derfor må vi støtte frivilligheten som et supplement og en merverdi til de offentlige tjenestene.

Disse medlemmer vil at det skal stilles krav om at mottakene skal samarbeide med frivillige organisasjoner og at det settes av ressurser til dette i mottakene. Hensikten må både være at asylsøkere får hjelp til norsktrening og sosialt samvær, samtidig som de oppfordres til å delta i frivillig arbeid. Frivillig arbeid er god arbeidstrening. Mange kommuner inviterer frivilligheten med i integreringsarbeidet – det kan enda flere kommuner gjøre.

Disse medlemmer vil styrke aktivitetstilbudet i mottakene, gjøre dette tilgjengelig også for voksne og øke tilskuddet til frivillige organisasjoner som jobber med integrering av flyktninger med oppholdstillatelse. Ordningene bør favne bredt, og også omfatte idrett, friluftsliv og frivillighetssentralene. Midlene må også bidra til å spre VOX sin opplæring av frivillige språkmedarbeidere fra Oslo til hele landet.

Distrikts- og regionalpolitikken

Muligheter i hele landet

Disse medlemmer mener det må være et overordnet mål for all nasjonal politikk å bevare mangfoldet, og å utnytte ressursene og mulighetene i alle deler av landet. Disse medlemmer vil at alle skal kunne bosette seg der de ønsker, og at vi skal ha likeverdige levekår i alle deler av landet. Også for å ivareta våre nasjonale interesser er det viktig å sikre hovedtrekkene i bosettingen.

Tilgang på kompetansearbeidsplasser er avgjørende for å lykkes med dette. Som et lite land med åpen økonomi, kan vi ikke bli best i alt, men satser vi, kan vi bli best på noen områder. Norge må satse strategisk på de områdene hvor vi har særskilt kompetanse og hvor vi har sterke næringsklynger å bygge videre på – blant annet for å være ledende på sjømat, maritim virksomhet, energi, miljøteknologi og reiseliv.

Disse medlemmer vil føre en aktiv næringspolitikk for å hindre sterk ubalanse i vekstkraften i norsk næringsliv og hindre at noen regioner blir hengende etter i den økonomiske utviklingen. Et framtidsrettet næringsliv legger grunnlaget for morgendagens arbeidsplasser. Da er det sentralt å bygge opp under og videreutvikle de sterke nærings- og kompetansemiljøene vi har rundt om i landet. Det er et mål å videreutvikle arenaer som næringsklynger, næringshager og inkubatorer for å legge til rette for både nasjonalt og internasjonalt samarbeid i næringslivet.

Disse medlemmer mener at videre utvikling i de enkelte distriktene må skje ut fra en målrettet satsing på å utvikle mulighetene som finnes i de enkelte regionene. Dette må gjøres både gjennom generelle tiltak og en politikk tilpasset den enkelte regions særtrekk. Regionale fortrinn er i all hovedsak også nasjonale fortrinn. Utbyggingen av kompetanse må bygge opp under utviklingsmulighetene som finnes i de enkelte regionene, blant annet ved at utdannings- og forskningsinnsats rettes inn mot de regionale fortrinnene.

I dag spiller fylkeskommunene en vesentlig rolle i dette arbeidet, og bevilgninger til regional utvikling må sikre at dette ansvaret fortsatt kan ivaretas. I forbindelse med kommunereformen må det legges til grunn at det fortsatt skal være et regionalt folkevalgt nivå.

Regionale utviklingsmidler bidrar til å realisere nasjonale satsinger. Økt konkurransedyktighet, sysselsetting og forbedrede rammebetingelser for næringslivet er blant målsettingene. Fordi midlene fordeles til fylkene, som har god kjennskap til utfordringene i de ulike regionene, kan de også tilpasses områdenes særskilte forutsetninger og utfordringer. Det er stor spennvidde i tiltakene som iverksettes.

For fylkeskommunene er Innovasjon Norge et viktig verktøy, og mye av midlene delegeres dit. Analyser viser at de distriktsrettede lavrisikolånene er samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Regjeringens gjentatte kutt i regionale utviklingsmidler hindrer fylkeskommunene i å drive viktig utviklingsarbeid. Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 200 mill. kroner mer enn regjeringens budsjettforslag til regionale utviklingsmidler.

3.2.3 Generelle merknader frå Kristeleg Folkeparti

Innvandring

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2016 som ble lagt fram med utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016. Dette medlem viser videre til at regjeringen deretter la fram et tillegg til statsbudsjettet, Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), med nye og oppdaterte estimat etter at Kristelig Folkeparti la fram sitt alternative budsjett.

Dette medlem viser til at verden står midt oppe i den verste flyktningkatastrofen siden andre verdenskrig. Ifølge UNHCR har krigen i Syria tvunget over 4 millioner mennesker på flukt, og fortsatt befinner 12 millioner syrere seg i hjemlandet og har behov for nødhjelp. Dette medlem mener at Norge, som en del av det internasjonale samfunnet, har plikt til å hjelpe mennesker som er på flukt, og gi beskyttelse til dem som har behov for beskyttelse.

Dette medlem mener at ingen som flykter fra forfølgelse og krig i sine hjemland skal sendes hjem. For å beskytte asylinstituttet er det viktig at kun de som har gyldig grunn til å søke om asyl får innvilget sine søknader.

Dette medlem mener at Norge skal gi beskyttelse og opphold til dem som har behov for dette, men at det samtidig er viktig at mennesker som ikke har behov for beskyttelse raskt får avklart sin asylsøknad og raskt returneres. Dette medlem mener det er viktig at fokus på raskere retur av åpenbart grunnløse søkere ikke fører til lengre ventetid for personer som vil få innvilget opphold. Dette medlem mener det er viktig å starte integreringsprosessen raskt slik at personene som nå kommer raskt kan bli en del av det norske samfunn og dermed kunne bidra. Dette medlem mener det trengs økt saksbehandlingskapasitet i UDI og PU slik at ventetiden ikke blir lang.

Dette medlem viser til forlik inngått mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre den 19. november 2015 hvor flertallet på Stortinget er enige om innstrammingstiltak som vil sikre at de som ikke har rett på beskyttelse raskere kan returneres, slik at vi raskere kan starte integreringen av mennesker som har rett på beskyttelse.

Dette medlem mener mangfoldet innvandrere bringer med seg er en berikelse for Norge. Kristelig Folkeparti mener et overordnet mål for integreringspolitikken må være at innvandrere som kommer til Norge for å bli her, opplever seg respektert og som en del av fellesskapet med de plikter og rettigheter som andre innbyggere i Norge har.

Dette medlem viser til at Europa og Norge er i en ekstraordinær situasjon som gir utfordringer på flere områder. Dette medlem mener at det er viktig å sikre at kommuner og viktige tjenester er i stand til å håndtere oppgavene de nå får og at dette er noe som kontinuerlig må overvåkes.

Dette medlem viser til at omkring 75 pst. av asylsøkerne som kommer til Norge vil få opphold og skal bosettes i en kommune. Dette medlem mener det trengs ytterligere tiltak for å stimulere kommunene til raskere bosetting og en styrket introduksjonsordning. Kommunene har svart positivt på regjeringens invitasjon til dugnad og da er det viktig at de settes i stand til å møte endringene dette innebærer for kommunen. Dette medlem viser til forliket av 19. november 2015 hvor partene forplikter seg til å arbeide videre med dette.

Dette medlem viser til at mange av menneskene som nå kommer til Norge er ressurssterke personer med arbeidserfaring og/eller utdannelse. Det er viktig at disse raskt kan få godkjent sin kompetanse og dermed raskt kan bidra tilbake til samfunnet. Dette medlem mener dette er til det beste for både enkeltpersoner og samfunnet.

Dette medlem mener det er nødvendig med gode tiltak som kan sikre en rask og god integrering. Dette medlem viser til at også frivilligheten, organisasjoner og enkeltpersoner har takket ja til invitasjonen om å delta i integreringsdugnad. Dette medlem mener derfor det er underlig at regjeringen ikke har fulgt opp dette med ytterligere midler til frivilligheten slik at de raskt kan starte integreringsarbeid i mottak og kommunene. Dette medlem mener det er viktig å ta i bruk alle ressurser i integreringsarbeidet og at frivilligheten kan spille en særlig viktig rolle for å skape kontakt mellom lokalsamfunn og mennesker som er på asylmottak.

Dette medlem mener språk er en av de viktigste nøklene til god integrering og mener derfor at det er viktig å starte språkopplæring raskest mulig for dem som nå får opphold i Norge. Dette medlem mener det i dagens situasjon dermed blir et steg i feil retning å kutte i antall norsktimer slik regjeringen foreslår i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Dette medlem mener norskopplæringen til den store gruppen som får opphold bør styrkes og ikke svekkes. Dette medlem viser til budsjettavtalen og merknad i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2015–2016) hvor samarbeidspartiene ber regjeringen gi en nærmere vurdering av differensiering av norskopplæring mellom personer som åpenbart vil få opphold og personer som åpenbart vil få avslag.

Dette medlem viser til at barn som flykter alene er en voksende gruppe, og UDI forventer 4 500–5 000 enslige mindreårige asylsøkere i 2015 og 5 500 i 2016. Disse barna er en spesielt sårbar gruppe som må sikres trygg og god omsorg.

Dette medlem mener også det er viktig at disse barna får helsehjelpen de trenger og at det legges til rette for en meningsfylt hverdag mens de oppholder seg på mottakene. Samtidig er det viktig å sikre at disse barna får kompetente verger som har tid til å følge dem opp raskt.

Dette medlem viser til at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2016 kutter i opplæringstilskuddet til enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssenter. Dette medlem stiller seg kritisk til et slikt kutt som vil kunne føre til at disse barna ikke får tilretteleggingen de har behov for slik at de raskt kan komme i gang med skolegang og integrering. Dette medlem viser til budsjettforlik inngått mellom samarbeidspartiene hvor regjeringens forslag til kutt på 35,5 mill. kroner i opplæringstilskudd reverseres.

Dette medlem mener det er positivt at regjeringen øker det særskilte tilskuddet til kommuner som bosetter enslige mindreårige med 100 000 kroner per barn som bosettes i 2016. Dette medlem mener det er viktig å sikre at denne gruppen raskt bosettes og mener regjeringens forslag vil bidra til dette. Det er samtidig viktig å se på andre ordninger som kan sikre at kommunene vil bosette flere, som for eksempel refusjonsordningen for barnevernsutgifter.

Regionalt demokrati og regional utvikling

Dette medlem minner om at en av hovedanbefalingene fra «distriktskommisjonen» (NOU 2004:19) var å styrke det regionale nivået og gi dette mer ansvar og oppgaver for egen næringsutvikling basert på regionale fortrinn. Kommisjonen sa blant annet:

«Desentralisering av makt til underliggende forvaltningsnivåer bør være en hovedstrategi. Dette anses nødvendig for å utløse mer av det samlede verdiskapingspotensialet her i landet, og sette lokalsamfunn og regioner i stand til å ta større ansvar for egen utvikling.» De sa videre: «Det folkevalgte regionale nivået bør i særlig grad overta myndighet fra staten på områder som er av stor betydning for regional utvikling. Dette gjelder områdene infrastruktur, samferdsel, utdanning, forskning, næringsutvikling, kultur, kommuneoverskridende areal- og ressursforvaltning og helse…»

Dette medlem påpeker at disse anbefalingene fra 11 år tilbake fremdeles står seg godt. En planlagt regionreform «kokte bort i kålen» under den regjeringen bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, men vi står nå overfor en ny mulighet med den forestående region- og kommunereformen. Dette medlem vil understreke den distriktspolitiske viktigheten med at vi lykkes med dette, og at man lykkes i å etablere regioner som kan ta enda viktigere og mer effektive grep i regional utvikling. Dette medlem er tilfreds med at det ble tilført midler til regionale utviklingsmidler.

3.2.4 Generelle merknader frå Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at forslag til statsbudsjettet for 2016, som tidligere budsjettforslag fra denne regjeringen, går i feil retning når det gjelder deling av samfunnsgoder. Senterpartiet ønsker rettferdig fordeling mellom sosiale grupper, mellom regioner og mellom fattige og rike land. Rettferdig fordeling er en av grunnpilarene i den norske velferdsstaten, og blir etterprøvd i våre prioriteringer innenfor budsjettområdene under dette rammeområde: innvandring, regional utvikling og bolig.

Innvandring og integrering

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil føre en innvandringspolitikk som setter menneskeverd i fokus. Mennesker som søker asyl og opphold i Norge, skal ha trygghet for at rettssikkerheten ivaretas og at den enkelte får oppfylt sine rettigheter. Personer uten beskyttelsesbehov i henhold til norsk lov, vil måtte returnere.

Dette medlem mener regjeringen ikke i tilstrekkelig grad har erkjent kommunenes rolle i integreringspolitikken. Dette kom tydelig fram i tiltakspakken som Stortinget fikk til behandling for å styrke budsjettet på området for 2015.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har økt satsene i integreringstilskuddet slik at kommunene får kostnadsdekning for bosetting av flyktninger. Dette er avgjørende for at kommunene skal kunne løse sin del av utfordringen med mottak og bosetting av et sterkt økende antall flyktninger. Tilgang til egnede boliger er en hovedutfordring i bosettingsarbeidet.

Tilskuddet til utleieboliger i regjeringens budsjettforslag vil kunne gi 1 750 nye boliger. KS mener tilskuddet må dekke 2 000 utleieboliger. Dette medlem mener KS sine vurderinger er viktige å merke seg i en situasjon hvor det er stort behov for å skaffe boliger ved bosetting av flyktninger.

Dette medlem mener regjeringen ikke i tilstrekkelig grad har bidratt til å møte de store utfordringene som økningene i asylsøkere har ført med seg. Spesielt har situasjonen vært kritisk i Sør-Varanger og på grensestasjonen ved Storskog. Det vises til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er satt av 50 mill. kroner i en oppstartsbevilgning til bygging av ny grensestasjon.

Regional utvikling

Dette medlem mener de manglende distriktspolitiske ambisjonene i regjeringens budsjett er beklagelig. De regionalpolitiske virkemidlene gjennom Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett er kuttet med 825 mill. kroner siden regjeringen tiltrådte i 2013. Dette har spesielt gått ut over fylkeskommunenes regionale utviklingsarbeid i samarbeid med Innovasjon Norge og andre regionale aktører.

Dette medlem viser til at et samlet storting har uttrykt målsettinger om å opprettholde bosetting over hele landet, men at flertallet samtidig har svekket virkemidlene for å lykkes med dette. For Senterpartiet er det en viktig målsetting for regionalpolitikken at folk skal ha reell frihet til å bosette seg der de ønsker. En aktiv distrikts- og regionalpolitikk er en forutsetning for å nå dette målet. Utviklingen av arbeidsplasser som gir mulighet til å bruke kompetanse og utdanning, er bestemmende for valg av bosted. Regjeringen svekker disse avgjørende forutsetningene for å ta hele landet i bruk.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett vil styrke bevilgningene til regional utvikling. I tillegg vil Senterpartiet øke bevilgningene til fylkesveier og andre infrastrukturtiltak utover regjeringens opplegg.

Bolig

Dette medlem mener regjeringens manglende vilje til å bruke boligsosiale tiltak i bekjempelse av fattigdom og til å styrke svake gruppers adgang til boligmarkedet er beklagelig.

Dette medlem viser til at etter at bostøtteordningen ble endret etter forslag fra tidligere statsråd fra Senterpartiet i Kommunal- og regionaldepartementet, og med støtte fra et samlet storting, skjedde det en tilsiktet økning i mottakere av bostøtte. Utviklingen går nå den andre veien. Antall mottakere av bostøtte reduseres som følge av at inntektsgrensene og egenandelen ikke er endret i takt med inntekts- og kostnadsutviklingen i samfunnet.

Dette medlem ser positivt på å få samme nivå på bostøtten for personer i kommunale og private boliger, men mener dette må skje ved en opptrapping av nivået for bostøtte til beboere i private boliger.

Dette medlem viser til at regjeringen i det framlagte tillegget (Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) til Prop. 1 S (2015–2016), har foreslått å øke bevilgningene til kap. 581, post 76 Tilskudd til utleieboliger, slik at det gis tilskudd til 1 750 boliger.

Tilgangen på boliger er avgjørende for kommunenes bosetting av flyktninger. Det vises til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er satt av 50 mill. kroner på ny post 70: Innvandrerboliger.

Dette medlem understreker Husbankens sentrale rolle i gjennomføringen av bolig- og bygningspolitikken. Muligheten for tilskudd og lån gjennom Husbanken virker sterkt inn på nivået på bygging av nye boliger. Det er derfor ikke forsvarlig når regjeringen også i budsjettet for 2016 fremmer forslag om å redusere Husbankens utlånsrammer. I en situasjon hvor det er økt etterspørsel etter bolig som følge av økt bosetting av flyktninger, er dette svært uheldig. Dette medlem mener det er behov for å gå gjennom virkemidler og utlånsbetingelser i Husbanken for å stimulere til rask vekst i tilbudet av boliger til flyktninger, bl.a. ved å vurdere om krav til standard kan tilpasses.

Dette medlem mener det er beklagelig at Stortinget i budsjettbehandlingen for 2015 sluttet seg til regjeringens forslag om å avslutte bevilgningen til ordningen «Boligetablering i distriktene». Evalueringen av ordningen viste gode resultater og tilsier en videreføring av satsingen.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor bevilgningene til utleieboliger, bostøtte, Husbanken og ordningen «Boligetablering i distriktene» er styrket.

3.2.5 Generelle merknader frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre fremmer et eget alternativt statsbudsjett. Venstres alternative statsbudsjett tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2015–2016), samt tilleggsproposisjoner 1–2.

Innvandring

Dette medlem har et positivt syn på migrasjon. Kulturell og økonomisk stimulans gjennom innvandring gjør samfunnet sterkere, rikere og mer mangfoldig.

Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt i hjemlandet sitt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe og at Norge bør ta et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet. Dette medlem viser til at det ifølge tall fra UNHCR var 59,5 millioner mennesker på flukt i 2014 og at dette er det høyeste tallet siden andre verdenskrig. Ifølge UNHCR er det nå mer enn 4 millioner mennesker som har flyktet ut fra Syria. Inne i Syria har 12 millioner mennesker behov for nødhjelp, og minst 7,6 millioner mennesker er internt fordrevet. Dette medlem er på denne bakgrunn glad for at et flertall på Stortinget har besluttet at Norge skal ta imot til sammen 8 000 kvoteflyktninger fra Syria, hvorav 3 000 i 2016. Dette medlem viser til regjeringens forslag om å ta imot 3 120 kvoteflyktninger i 2016, hvorav 3 000 fra Syria. Forslaget innebærer at det bare er foreslått å ta imot 120 kvoteflyktninger fra andre land enn Syria. Dette medlem mener at Norge også har et ansvar for å bidra i andre urolige områder og at Norge må ha rom for å ta imot flere flyktninger gjennom FN.

Et økende antall mennesker på flukt i verden får også betydning for antall mennesker som søker asyl i Norge. Den siste tiden har det vært en økt tilstrømming av asylsøkere til Europa og til Norge, hvorav flertallet kommer fra Syria.

Dette medlem mener at retten til å søke asyl er grunnleggende, og at det må gis opphold til dem som trenger beskyttelse. Personer som ikke får opphold må returneres, men returarbeidet må ikke gå på bekostning av asylsøkere som med stor sannsynlighet får bli. Dette medlem mener det er viktig med en effektiv saksbehandling for søkere som høyst sannsynlig får opphold, slik at man kan komme i gang med integreringsprosessen. Det vises i den forbindelse til forslag om styrking av saksbehandlingskapasiteten i UDI i Venstres alternative statsbudsjett for 2016. Dette medlem mener videre at det i lys av det økende antallet enslige mindreårige asylsøkere som nå kommer til Norge er behov for å øke den barnefaglige kompetansen i utlendingsforvaltningen. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett for 2016 hvor den barnefaglige kompetansen i UDI, UNE og i PU er foreslått styrket med 10 mill. kroner.

Dette medlemviser til at økt tilstrømming av asylsøkere har skapt utfordringer for mottaksapparatet, og at det er behov for en betydelig styrking på flere områder. Dette medlem støtter derfor de tilleggsbevilgninger som er foreslått av regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), men mener det er et unødvendig og lite treffsikkert tiltak å finansiere noen av disse økningene ved å kutte i stønadene til beboere i mottak.

Dette medlemmener at det selv uten konkrete anslag for nye ankomster kan legges til grunn at det er behov for styrking av mottaksapparatet. Dette medlem er særlig opptatt av at en raskt kommer i gang med integreringen av asylsøkere som høyst sannsynlig får opphold, ved mulighet til å starte språkopplæring og å søke arbeid fra dag én.

Dette medlem stiller seg derfor svært undrende til at regjeringen både har foreslått å nær halvere satsen for opplæring av enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre, nærmere omtalt under rammeområde 16, jf. Innst. 12 S (2015–2016), og kraftig redusere antall timer med norskopplæring i mottak. Dette medlem går imot disse såkalte kostnadsdempende tiltakene og tror snarere at en slik politikk vil medføre økte kostnader i det lange løp. Dette medlem mener det i stedet er behov for styrking av ulike integreringstiltak i mottak, herunder norskundervisning. Dette medlem mener asylmottakene må drives ut fra prinsippet om «integrering fra første dag» hvor beboere på mottak skal få mulighet for å jobbe, lære språk og engasjere seg i samfunnet. Økt antall asylsøkere understreker behovet for integreringstiltak i mottak ettersom det er grunn til å frykte at mange vil måtte vente lenge på å bli bosatt i ordinær bolig. Integrering forutsetter både språkkunnskap og samfunnskunnskap. Flere må få tilbud om tilstrekkelig antall timer med opplæring, og det er behov for større fleksibilitet i tilbudet. Dette medlem mener at det er behov for en styrking av området for at flere skal få tilstrekkelige kunnskaper til å kunne delta fullt ut i samfunnet og i arbeidslivet. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett for 2016, hvor det er satt av 50 mill. kroner til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Dette medlem mener at det med økende antall asylsøkere er nødvendig å se på andre former for innkvartering av asylsøkere og flyktninger enn asylmottak og omsorgssentre. Det er behov for nytenking på området, og dette medlem viser til at Venstre derfor har tatt til orde for at det etableres en tilskuddsordning for ideelle organisasjoner til etablering av alternative bosettingsformer, jf. Venstres alternative statsbudsjett for 2016. Eksempelvis planlegger SOS barnebyer å etablere et alternativ til bosetting av enslige mindreårige asylsøkere under 15 år.

Dette medlem viser til at en økt tilstrømming av asylsøkere medfører behov for å styrke tilbudet i mottakene, og er særlig opptatt av å sikre et godt tilbud til barn. Dette medlem mener at barn i asylmottak har særlig behov for sosialisering med andre barn, samt språkstimulering. Dette medlem vil derfor styrke aktivitetstilbudet for barn i mottak fra 0–3 år. Dette medlem mener videre at alle 4- og 5-åringer i asylmottak bør få tilbud om barnehageplass.

Dette medlem foreslår videre å utvide forsøk med gratis deltidsplass i Skolefritidsordningen/Aktivitetsskolen. Pågående forsøk omfatter en skole i Oslo. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett hvor det er foreslått 100 mill. kroner til å utvide forsøket til å omfatte flere skoler i Drammen, Bergen, Stavanger og Trondheim.

Dette medlem vil understreke betydningen av frivillig arbeid på integreringsområdet. Det er viktig at det både gis tilskudd til tiltak på lokalt nivå og til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet. Regjeringen har foreslått å bevilge 1,8 mill. kroner til Human Rights Service (HRS). HRS er omstridt, og er etter dette medlems syn ikke å anse som et nasjonalt ressursmiljø på integreringsfeltet. Dette medlem foreslår derfor å kutte bevilgningen på 1,8 mill. kroner som er foreslått til HRS.

Dette medlem viser til at regjeringen har foreslått å redusere bevilgningene til organisasjoner som er viktige nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet, som Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk (MiR), Utrop og Samora. Dette medlem mener at disse organisasjonene er særlig viktig i situasjonen vi nå står i, og kuttene er derfor foreslått reversert i Venstres alternative statsbudsjett for 2016.

Regional utvikling

Dette medlem mener det er viktig med en målrettet satsing på tiltak i distriktene for å skape entusiasme og engasjement for lokal utvikling. Dette må i hovedsak skje på grunnlag av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene har ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunn med de riktige tiltakene, og sitter nærmere utfordringene enn departement og staten gjør. Det er derfor fylkene som bør koordinere og prioritere hvilke prosjekter som skal få støtte til lokal mobilisering. At staten skal bidra til å gi støtte til noen få, bidrar mer til å synliggjøre en subjektiv forskjellsbehandling enn å bygge opp under lokal mobilisering flest mulig steder.

Dette medlem mener imidlertid at kutt i overføringer til bredbåndsutbygging er dramatiske for distriktene og mener at kutt i tilskudd til bredbåndsutbygging må reverseres. Dette medlem viser til at tilskuddsordning for bredbåndsutbygging skal sikre alle husstander i Norge et bredbåndstilbud av grunnleggende god kvalitet. Dette medlem mener at målet må være at 100 pst. av landets husstander de nærmeste årene skal få et godt bredbåndstilbud. Dette medlem mener at tilskuddsordningen skal brukes til å øke bredbåndskapasiteten og mobildekningen i områder der markedet ikke fungerer godt nok. Ansvaret for bredbåndsutbyggingen er overført til Samferdselsdepartementet, og bevilgninger knyttet til bredbåndsutbygging hører derfor hjemme under ramme 17, jf. Innst. 13 S (2015–2016). Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett hvor støtten til bredbåndsutbygging styrkes med 140 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at SIVA er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap, nyskaping og næringsutvikling. En styrking av SIVA er en mer målrettet innsats for regional utvikling enn de regionale utviklingsmidlene. SIVA haretablert inkubatormiljøer rundt om i hele landet. Eierskapet til disse deles mellom SIVA, privat næringsliv, kommuner, fylkeskommuner, universiteter og høyskoler. Nøkkelen til suksess ligger i at miljøene kan bruke hverandres sterke sider. I 2014 var over 3 000 bedrifter i SIVA, vel 1 000 av dem nykommere. Over 60 pst. av bedriftene opplevde vekst, flere mer enn doblet omsetningen. Inkubatormiljøene er spredt over hele landet, slik at attraktive arbeidsplasser også utvikles i distriktene. Ettersom konkurransekraften og tilgangen på kapital er mindre i utkantene, er det svært viktig å lykkes med dette. Det er ikke bare god næringspolitikk, det danner også grunnlag for levende distrikter. Inkubasjon gir resultater i form av solide arbeidsplasser og økt verdiskaping, noe Norge trenger mer av. Dette medlem mener derfor at overføringene til SIVA må dobles. Flere evalueringer viser at inkubatorordningen og innovasjonsmiljøene er for svakt finansiert. Ved å øke satsingen på inkubasjon er det mulig å årlig utvikle 300–400 nye bedrifter, i stedet for rundt 150 som i dag. Dette vil også gi resultater i form av avkastning og økte skatteinntekter. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett for 2016 hvor SIVAs programmidler er styrket med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Dette medlem viser videre til at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) har foreslått et ytterligere kutt i regionale utviklingsmidler på 50 mill. kroner. Det er et innsparingstiltak dette medlem ikke støtter.

Bolig

Dette medlem ønsker å prioritere mer til dem som trenger det mest. Det er over 6 000 bostedsløse i Norge og tallet øker mest i gruppen mellom 18 og 24 år. I tillegg sliter mange med å skaffe seg og beholde en bolig. Barnevernsbarn på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe seg bolig, og det samme har rusavhengige. Særlig for dem som har hatt problemer i en tidlig fase av livet vil det være avgjørende å ha en egen bolig under mest mulig stabile forhold. Det er et stort behov for flere boliger til vanskeligstilte både i byer og distrikter i dag, og mange står i kø for å få bolig. Dette medlem mener det er viktig å gi flere muligheter til å etablere seg i egen bolig og at det er behov for å styrke ordningen med tilskudd til vanskeligstilte til etablering i egen bolig.

Dette medlem mener at Husbanken har en sentral rolle i boligpolitikken. Husbanken skal bidra til at flere vanskeligstilte får et godt sted å bo, og til at det blir flere boliger og bygg som møter fremtidens utfordringer med økende krav til miljø- og energivennlige og universelt utformede boliger.

Lånerammen styrer Husbankens prioriteringer, og en økning av rammen gir større rom for å hjelpe flere. I dagens boligmarked er det mange som trenger hjelp til å skaffe egnet bolig, og utfordringene i boligmarkedet må også gjenspeiles i Husbankens låneramme. Videre opplever kommunene at det ved bosetting av flyktninger er utfordrende å skaffe til veie tilstrekkelig mange boliger. Husbanken har gode ordninger for kommuner som vil bygge boliger til bosetting av flyktninger, og en utvidet låneramme vil gi større rom for utbygging i en situasjon hvor kommunene må bosette stadig flere. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett for 2016, hvor det foreslås å utvide Husbankens låneramme fra 18 mrd. kroner til 25 mrd. kroner.

Behovet for flere miljø- og energivennlige og universelt utformede boliger, bygg og uteområder er økende, og dette medlem mener det både er nødvendig å styrke kompetansen på området, og å stimulere til mer miljøvennlig boligbygging.

Befolkningsvekst i byene krever bedre regional planlegging og bedre kollektivtransport på tvers av kommunegrenser, og det er derfor viktig at det legges til rette for samarbeidsprosjekter på området. Fremtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene – og gjøre byene bedre å bo i. Prosjektet har hjulpet bykommunene med å dele sine gode ideer til klimavennlig byutvikling med hverandre – og til å samarbeide med næringsliv, region og stat. Dette medlem mener at prosjektet bør videreføres og foreslår derfor at det bevilges 4 mill. kroner til en videreføring av Fremtidens byer i regi av Norske Arkitekters Landsforbund (NAL).

For å styrke arbeidet med mer bærekraftig byutvikling, mener dette medlem det er behov for å etablere et nasjonalt senter på området, og at det er naturlig at et slikt senter lokaliseres i Bergen. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås at det bevilges 1 mill. kroner til etablering av et Nasjonalt senter for bærekraftig utvikling.

Dette medlem viser til at offentlig forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra i det grønne skiftet ved å prioritere mer miljøvennlige innkjøp. Produkter som det offentlige kjøper bør være de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper. Såkalte grønne innkjøp vil kunne medføre en merkostnad for kommuner og fylkeskommuner som staten bør kompensere for. Dette medlem foreslår derfor at det etableres en miljøkompenasjonsordning etter modell fra rentekompensasjonsordningen, og viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2016, hvor det er foreslått å bevilge 100 mill. kroner til dette formålet. Gjennom denne ordningen kan kommuner og fylkeskommuner kompenseres for eventuelle merutgifter ved grønne innkjøp.

3.2.6 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti

En solidarisk asyl- og innvandringspolitikk

Verden står overfor den største flyktningkatastrofen siden 2. verdenskrig. Millioner av mennesker på flukt er avhengig av vår støtte og solidaritet. Dette medlem mener Norge må stå fast på flyktningkonvensjonens forpliktelser og bygge vår politikk både nasjonalt og internasjonalt på solidaritet og medansvar. Norge må ta internasjonale initiativ for å finne løsninger på den akutte situasjonen og langsiktige løsninger som gjør at færre må flykte. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett derfor foreslår at Norge tar imot 5 000 syriske flyktninger og 1 120 flyktninger fra andre konfliktområder i 2016.

Dette medlem understreker at flyktningsituasjonen i verden i dag er i krise. Det mangler finansiering av tiltak i nærområder og i flyktningleirene. Reiserutene de må ta er livsfarlige og nærområdene til konfliktområdene er overfylt. Naboland kneler under trykket av hundretusener av flyktninger. Fattige naboland tar nå, som før, det tyngste ansvaret i krisen. Der flyktningene kommer inn i Europa, har Dublin-samarbeidet brutt sammen og flyktninger bare sluses videre uten registrering, fordi grensestatene etter avtalen blir sittende med hele ansvaret. Disse landene er i tillegg land med egne, store økonomiske problemer. Dette medlem påpeker at Sosialistisk Venstreparti for ett år siden fremmet forslag om at regjeringen måtte ta initiativ for å løse ansvarsdelingen innenfor Dublin-samarbeidet, men regjeringen unnlot å gjøre det.

Dette medlem understreker at krisen først og fremst er flyktningenes krise. Det er krisen til menneskene som har sett sitt hjemland bombet i grus som er så desperate at reisen i en overfylt gummibåt til de greske øyene fremstår som et godt alternativ. Som har flyktet gjennom et Europa som tar dem imot med piggtrådgjerder, overfylte leirer og opprørspoliti.

Det store antall flyktninger fra særlig Syria til Europa har ført til flere asylsøkere også i Norge. I en slik situasjon som vi har nå, er det avgjørende å vise godt lederskap. Dette har blitt mye vanskeligere fordi regjeringen unnlot å etablere beredskap for og mottaksapparat til økningen alle måtte forstå ville komme. Dette medlem advarer mot krisemaksimering slik vi ser tendenser til i den offentlige debatten, hvor «innstramming» er eneste prioritering. Dette medlem påpeker at rask avklaring av søknadene, både for de som ikke har beskyttelsesbehov og skal returneres og for de som med stor sannsynlighet har beskyttelsesbehov og får bli, er det viktigste å få etablert nå.

Det er også grunn til å vise til europaminister Helgesens redegjørelse i Stortinget den 3. november 2016 der han sier:

«Utfordringene som flere europeiske land opplever ved en aldrende befolkning kan dempes av innflytting og migrasjon, forutsatt at de som kommer integreres godt og får ta del i arbeidslivet».

Dette medlem støtter dette syn og mener at dersom en klarer å forsterke integreringen kraftig fra dag én, vil de som må få beskyttelse nå, kunne bidra mye i samfunnet. Det forutsetter, etter dette medlems syn, en helt annen satsing på integreringstiltak enn det regjeringen legger opp til.

Dette medlem mener at asyl- og innvandringspolitikken skal være rettferdig, solidarisk og rettssikker. Alle som søker beskyttelse skal behandles med respekt. Personer uten beskyttelsesbehov skal raskt returneres. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett øker støtten til returarbeid med 20 mill. kroner utover regjeringens forslag. Dette medlem mener det er uheldig at regjeringen nå legger opp til enda lengre saksbehandlingstid i utlendingsforvaltningen. For enkelte grupper var det allerede før økningen i antall asylsøkere, ventetid på inntil 14 måneder for å komme til asylintervju. Dette er helt uholdbart, svært dyrt og integreringshemmende. For å sikre rask og rettssikker avklaring av søknader, viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett vil styrke saksbehandlingen i UDI og UNE med til sammen 100 mill. kroner, og gi flere mulighet til nemndsmøter og rettshjelp.

Dette medlem understreker at Sosialistisk Venstreparti vil sette hensynet til barns rettigheter foran såkalte «innvandringspolitiske hensyn». Dette medlem mener at barnefaglig kompetanse er avgjørende for gode og riktige vurderinger. Det er et stort behov for økt kompetanse om barns rett til å bli hørt, og kunnskap om hvordan barn berøres av krig og væpnede konflikter. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett derfor har foreslått 15 mill. kroner for å bedre rettssikkerheten til barn i UDI og UNE, 5 mill. kroner til bedre barnefaglig kompetanse i Politiets utlendingsenhet, i tillegg til rett til barnehageplass for alle barn i mottak, mer til aktiviteter for barn i mottak og en forsterkning av arbeidet mot at barn forsvinner fra mottak. Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har satt av økte midler til blant annet rettshjelp for lengeværende asylbarn.

Dette medlem påpeker at Barneombudet og flere organisasjoner som arbeider med enslige mindreårige asylsøkere, som Redd Barna, NOAS og Norsk Folkehjelp, har kommet med bekymringsmeldinger om forholdene for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Bekymringsmeldingene går særlig på for lite bemanning og dårlig barnefaglig kompetanse. Dette medlem viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår 450 mill. kroner for å øke bemanningen og sikre bedre barnefaglig kompetanse. Dette medlem viser til at dette er en start på en opptrapping mot å øke bemanningen i tråd med forslag i Bergeutvalget (2011) og Lidén (2013) om en minimumsbemanning på ett årsverk per barn, dvs. ca. én ansatt per tre år til enhver tid på døgnet, hvor minst halvparten har barnefaglig kompetanse etter samme definisjon som i omsorgssentrene.

I situasjonen vi nå står i med mange asylsøkere samlet, er det etter dette medlems syn særlig viktig med bedre kartlegging av sårbare asylsøkere i ankomstfasen. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det er satt av 10 mill. kroner til dette, i tillegg er det satt av 50 mill. kroner ekstra til tilskudd til vertskommuner for asylmottak for å sørge for god oppfølging fra kommunene på blant annet helsetjenester, barnehage og skole, og 400 mill. kroner ekstra i kommunerammen for at kommunene settes i stand til å ta imot flyktningene på en god måte og kan prioritere integrering fra dag én. Videre understreker dette medlem at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett reverserer regjeringens forslag om kutt i stønader til beboere.

Integrering fra dag én

Nøkkelen til vellykket integrering er å sikre alle mennesker som lever i Norge arbeid, utdanning og deltakelse i samfunnet, kombinert med en sterk velferdsstat som sørger for velferd til alle. «Jo raskere en flyktning får bosette seg i en kommune, desto raskere kan vedkommende delta og bidra med sine ressurser i arbeidsliv og samfunn», skriver regjeringen i sitt budsjett. Det er Sosialistisk Venstreparti helt enige i, og dette medlemviser til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet forslag om en ny, rask bosettingsordning for å forhindre lange, kostbare og passiviserende opphold i mottak og sikre at integrering kan starte fra dag én, i samarbeid med det lokalsamfunnet flyktningene skal bo i.

Dette medlem mener at forholdene på mottak må være rettet inn mot integrering og sikre god livskvalitet til beboerne. Dette medlem understreker at norskopplæringen på mottak er viktig, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett reverserer regjeringens integreringshemmende kutt i norskopplæring på 100 mill. kroner og øker satsing på norskopplæring, blant annet gjennom en tilskuddspott til frivillige organisasjoner på 50 mill. kroner. Dette medlem mener at asylsøkere må få mulighet til å få arbeidstillatelse mens de venter på at søknaden blir behandlet, og viser til enstemmig forslag om å utrede slike muligheter i Innst. 20 S (2015–2016) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Justis- og beredskapsdepartementet mv. (tilleggsbevilgning som følge av økning i antallet asylsøkere i Norge).

Nesten 5 000 flyktninger som har fått opphold venter på å bli bosatt i en kommune, og behovet kommer til å øke i enda større grad ettersom antallet asylsøkere øker. Dette medlem understreker at det å bli boende i årevis på asylmottak kan skade både helsa og evnen til å klare seg sjøl. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet forslag om en ny bosettingsordning. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett øker integreringstilskuddet til kommunene, slik at de får 100 pst. dekning, og at dette innføres samtidig med en ny bosettingsmodell, 1. juni 2016. Kommunene har gitt tilbakemelding om at kuttet som regjeringen har foretatt i refusjonsordningen for kommunale barnevernsutgifter til enslige mindreårige asylsøkere, har ført til at de vegrer seg mot å bosette enslige mindreårige. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett sikrer kommunene 100 pst. refusjon utover egenandelen og setter av 400 mill. kroner ekstra til dette. Videre understreker dette medlem at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett reverserer regjeringens integreringshemmende kutt i opplæring til enslige mindreårige asylsøkere. Dette medlem mener at mottak skal i størst mulig grad drives av kommuner og frivillige organisasjoner. Det er viktig at UDI har gode rutiner for å varsle vertskommuner før etablering av alle mottak.

Områdesatsing

Dette medlem viser til at prosjektene med gratis halvdagsplass i barnehage og gratis deltidsplass i SFO i områder med spesielle levekårsutfordringer, har vært svært vellykket. Å gå i barnehage er viktig for språkopplæring og integrering, og det gjør det lettere for flere kvinner med minoritetsbakgrunn å få tid og mulighet til å kvalifisere seg i arbeidslivet. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett derfor prioriterer 82 mill. kroner ekstra til å utvide prosjektet med gratis halvdagsplass i barnehage, herunder å sikre at prosjektet med gratis kjernetid i barnehagen i Groruddalssatsinga også fortsetter høsten 2016, og 20 mill. kroner ekstra til utvidelse av gratis deltidsplass i SFO. I tillegg øker Sosialistisk Venstreparti satsingene i områder med spesielle levekårsutfordringer med 12 mill. kroner.

Dette medlem understreker at målrettet innsats for at flere kvinner med minoritetsbakgrunn kommer ut i jobb er viktig både for økonomisk selvstendighet, integrering og likestilling. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett derfor vil øke støtten til Jobbsjansen med 10 mill. kroner i 2016 i forhold til regjeringens budsjett.

Samiske formål

Dette medlem viser til at den samiske urbefolkningen i Norge får tilskudd til Sametingets virksomhet og oppgaver over statsbudsjettet. Tilskuddene til samiske formål fra regjeringen følger ikke styrking på andre områder i budsjettet. Dette medlem mener Sametinget trenger styrking av sine budsjetter for å kunne utføre sine oppgaver. Derfor styrker dette medlem Sametinget og samiske formål med 40 mill. kroner, i tillegg til økte bevilgninger til Saemien Sijte (5 mill. kroner), styrking av samisk dagspresse (2 mill. kroner), Beaivvas samisk teater (5 mill. kroner) og opprettholdelse av den samiske skolen i Hattfjelldal (3,3 mill. kroner) på Kunnskapsdepartementets budsjett.

Distrikts- og regionalpolitikk

Distriktene er avgjørende for arbeidsplasser, næringsliv og verdiskapning i Norge. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil bygge videre på en politikk som sikrer god aktivitet og utvikling i hele landet. Skal mennesker ha frihet til å bosette seg der de vil, trenger vi sterk offentlig støtte til næringsutvikling og en rettferdig kommuneøkonomi. Dette medlem viser til at regjeringen igjen kutter kraftig i de regionale utviklingsmidlene. Dette medlem mener slike kutt, i tillegg til blant annet endring i inntektssystemet for fylkeskommunene og svekkelse av landbrukspolitikken, fører til at regjeringen øker sentraliseringen. Dette medlem viser til at dette er vesentlige kutt som vil svekke arbeidet med næringsutvikling og sysselsetting i distriktene.

Dette medlem mener det trengs en styrking og spissing av de regionale midlene. Folkevalgte og nærings- og organisasjonsliv i regionene er avgjørende for å realisere det grønne skiftet. Dette medlem mener derfor at ordningen regional utvikling bør endres til «Bærekraftige fylker» og at midlene avgrenses mot å brukes i olje- og gassrelatert utvikling, slik at midlene går til framtidsrettede næringer og fellessatsinger. Fordelingsnøkkelen mellom fylkene videreføres. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett derfor styrker ordningen med 250 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett styrker kommuneøkonomien kraftig, og går imot endringer i inntektssystemet som vil svekke utjamninga. Videre viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti styrker fylkeskommunenes muligheter til å drive kollektivtrafikk og øker kompensasjonen for omleggingene i inntektene for de fylkeskommunene som har størst distriktsutfordringer, med 140 mill. kroner.

Dette medlem understreker at det må satses på innovasjon i landbruk og skog, og viser til økte satsinger på næringsfond i distriktene, industriell bruk av tre og tre i bygg og anlegg m.m. under rammeområde 9, 10 og 11 i finansinnstillingen. God infrastruktur er avgjørende for næringslivet, ikke minst er sikring av godt bredbånd over hele landet avgjørende for etablering der markedet alene ikke sikrer utbygging. Dette medlem mener en så viktig modernisering i offentlig sektor som digitalisering er, må følges opp slik at det kan tas i bruk i hele landet. Hvis det ikke skjer, vil digitaliseringen virke sentraliserende. Dette medlem viser til at regjeringen halverer bredbåndssatsingen. Dette må reverseres. Dette medlem viser til satsingene i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett på 60 mill. kroner.

Alle må ha et hjem. Bolig

Å skaffe nok boliger til alle er et politisk ansvar. Dette medlem viser til at markedet ikke klarer å sikre en rask nok boligbygging til priser som folk flest har råd til. Dette medlem understreker at boligspekulanter og kommersielle aktørers makt over familienes velferd og økonomi må bremses. Det er behov for å forsterke omfordelingen i boligmarkedet gjennom bruk av skattesystemet og styrke de boligpolitiske virkemidlene. Økning i antall asylsøkere der en stor andel trenger beskyttelse, vil øke boligbehovet. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår en ny bosettingsordning for å få ned kostnader, og minske skadevirkningene av passivitet og bortkastede penger på mottaksdrift.

Dette medlem viser til et stort behov for flere rimelige boliger i forbindelse med bosetting av flyktninger og for å dekke behov for rimelige boliger for vanskeligstilte. Dette medlem påpeker at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke boligtilskudd for vanskeligstilte med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag, og tilskudd til utleieboliger med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at det er behov for å finne raske løsninger nå og viser til ulike initiativ til å bruke moduler for å løse det akutte behovet for boliger til flyktninger. Dette medlem vil understreke viktigheten av å sikre kvalitet på investeringen, slik at modulene kan gjenbrukes til studentboliger og andre vanskeligstiltes boligbehov seinere. Å satse på lav kvalitet er dårlig investering og må unngås.

Dette medlem påpeker at det er viktig å se kommunenes arealplanlegging, behov for mer sosial boligbygging, planlegging for reduserte klimautslipp og områdeutvikling under ett. Boliger til alle må planlegges for å unngå segregering og slik at økning i transportbehov kan dekkes kollektivt, ved sykkel og gange.

Dette medlem mener kommunene skal bygge flere boliger folk har råd til og planlegge bolig- og byutvikling i et langsiktig perspektiv. Dette medlem mener Husbanken skal ha en sentral rolle for å sikre nok miljøvennlige og tilgjengelige boliger. Dette medlem viser til at lån fra Husbanken er viktig for unge som skal etablere seg på boligmarkedet, og dette medlem mener derfor at lånerammen bør utvides til 25 mrd. kroner. Dette medlem foreslår at Husbankens låneramme økes til 25 mrd. kroner slik at flere boliger kan bygges.

Dette medlem er uenig i den varslede nye renteberegningsmodellen som vil kunne gi dyrere lån.

Dette medlem vil bruke tomtepolitikken til å gjøre boligene rimeligere og kunne tilby flere rimelige utleieboliger til vanlige folk som ønsker å leie, og flere «Leie til eie»-boliger. Dette skal skje ved at kommunen stiller tomter til disposisjon for utbyggere og omsetter de ferdige boligene til selvkost.

Dette medlem mener et godt redskap for mer sosial boligbygging er å opprette kommunale tomteselskap for å klargjøre flere tomter for utbygging.

Dette medlem viser til at bostøtten er særlig viktig for folk med lave inntekter og er helt avgjørende for at mange i det hele tatt kan skaffe seg eller beholde et hjem. Dette medlem mener at det er behov for å sikre systematisk oppregulering av inntektsgrensene og at boutgiftstaket blir økt slik at de dekker de faktiske boutgiftene.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i Innst. 2 S (2015–2016) fremmet forslag om at regjeringen må legge fram endringer i bostøtten som sikrer at inntektsgrensene og boutgiftstaket reguleres slik at dekker de faktiske økningene i boutgiftene.

3.2.7 Generelle merknader om avbyråkratiserings- og effektiviseringsreforma

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at bevilgningene på ulike poster ble foreslått redusert som følge av dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egen merknad om effektiviseringskutt under omtalen av rammeområde 1.

Tabell 2a. Samanlikning av regjeringas forslag på rammeområde 6, med budsjettforliket og dei alternative budsjetta frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti. Berre postar med avvik er med. Avvikstall i parentes. I heile tusen kroner.